Forskrift om utskrivning og verneplikt (vernepliktforskriften)

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Formål

§ 1-1 .

Formålet med forskriften er å sikre Forsvaret stabil tilførsel av godt egnet personell, og bidra til Forsvarets operative evne gjennom en allmenn verneplikt.

Virkeområde

§ 1-2 .

Forskriften gjelder norske kvinner og menn som i følge lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (vernepliktsloven) er utskrivningspliktige, vernepliktige eller tjenestepliktige.

Forskriften gir nærmere bestemmelser om utskrivning og verneplikt i Norge, om plikter og vilkår for utskrivningspliktige, vernepliktige og tjenestepliktige, og om ansvar og oppgaver innen felles vernepliktsforvaltning.

Definisjoner

§ 1-3 .

Med verneplikt forstås den plikt som inntrer i samsvar med bestemmelsene i vernepliktsloven kapittel I.

Med tjenesteplikt forstås utøvelsen av verneplikten i samsvar med Stortingets årlige beslutninger, jf. vernepliktsloven kapittel II.

Med styrkeoppbygging forstås de handlinger som gjennomføres ved klargjøring og aktivering av Forsvarets enheter i forbindelse med krise, konflikt eller krig.

Med sesjon forstås kommunikasjon eller møte mellom utskrivningspliktige og Forsvaret med formål å avdekke de utskrivningspliktiges muligheter og egnethet for tjeneste i Forsvaret på bakgrunn av Forsvarets behov.

Kapittel 2. Om verneplikten

Vernepliktsalder

§ 2-1 .

Verneplikten for norske mannlige statsborgere inntrer etter utskrivning, det vil si etter at de er klassifisert som tjenestedyktige, fra 1. januar det år de fyller 19 og varer til 31. desember det år de fyller 44.

Menn som utskrives etter 1. januar det år de fyller 19, blir vernepliktige den dag de er klassifisert som tjenestedyktige.

Vernepliktens opphør

§ 2-2 .

fast bosetting i utlandet, tilsetting i vernepliktsfri stilling, fradømmelse av verneretten, klassifisert som ikke tjenestedyktig, eller overføring til sivil tjenesteplikt.

Dobbelt statsborgerskap

§ 2-3 .

Norsk mannlig statsborger som også er borger av et annet land, er vernepliktig i Norge så lenge han er bosatt her i landet, dersom avtale med den fremmede stat ikke er til hinder for det.

Fremmede statsborgere

§ 2-4 .

De stater som Norge har traktat, konvensjon, avtale eller overenskomst med som fritar for eller begrenser verneplikten, fremgår av Utenriksdepartementets traktatregister.

§ 2-5 .

Med de begrensninger som følger av vernepliktsloven § 3 andre ledd, kan borgere av land som det er inngått avtale med om gjensidig fritak for eller begrensing av verneplikt, i særlige tilfeller etter personlig søknad, pålegges verneplikt når de kan sies å høre hjemme i Norge. Dessuten må det være sannsynlig at vedkommende vil bosette seg her i landet permanent eller for et lengre tidsrom.

Ved pålegg om slik verneplikt skal det dokumenteres at søkeren er klar over eventuelle konsekvenser for søkerens statsborgerforhold og at tjenesten ikke medfører at vedkommende blir statsløs.

§ 2-6 .

På samme betingelser kan også borgere av land som Norge ikke har slik avtale med, etter søknad pålegges verneplikt.

§ 2-7 .

Søknad fra fremmede statsborgere om å bli pålagt verneplikt i Norge, avgjøres av Forsvarssjefen eller den han bemyndiger, i tvilstilfelle av Forsvarsdepartementet.

§ 2-8 .

Fremmede statsborgere som etter avtale tjenestegjør i Forsvaret, er ikke vernepliktige eller tjenestepliktige i Norge så lenge de ikke er bosatt i Norge.

Overføring til sivil verneplikt

§ 2-9 .

Overføring til sivil verneplikt etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (militærnekterloven), skjer i samsvar med bestemmelser i forskrift 4. juni 1999 nr. 570 om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter lov 19. mars 1965 nr. 3.

Gjenerverving av verneretten

§ 2-10 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser om fordeling og disponering av menn i vernepliktig alder som har gjenervervet retten til å tjenestegjøre i rikets krigsmakt etter lov 22. mai 1902 nr. 13 militær straffelov § 35 andre ledd.

Prester og forstandere

§ 2-11 .

Ordinerte prester i Den norske kirke og prester og forstandere i registrerte trossamfunn er fritatt for verneplikt, jf vernepliktsloven § 3, siste ledd.

Såfremt de har utført militærtjeneste før ordinasjon eller tilsetting, er de med de avgrensninger som følger av § 2-13 til § 2-15, pliktige til å gjøre tjeneste som feltprester.

§ 2-12 .

Tjenesteplikten som feltprest gjelder bare dersom vedkommende er skikket til feltpresttjeneste.

Feltprosten, med tilsynshavende biskop for Feltprestkorpset som klageinstans, kan avgjøre at en prest eller forstander ikke skal anses som skikket til feltpresttjeneste.

§ 2-13 .

biskoper og stiftskapellaner ved bispekontor proster og Ledende sokneprester sykehus-, hospitals-, fengsels-, og døveprester i fulltidsstilling prester som gjør tjeneste utenfor riket generalsekretærer, eller tilsvarende, i landsomfattende kristelige organisasjoner, teologiske professorer ved teologiske fakulteter samt rektorer ved praktisk-teologiske seminarer, som er godkjent av departementet som har ansvaret for kirkesaker, og prester og forstandere i hovedstillinger i registrerte trossamfunn.

§ 2-14 .

Etter søknad fra vedkommende prest, og med samtykke av biskopen, kan Feltprosten gjøre unntak fra eller tillegg til § 2-13.

§ 2-15 .

Vikariat i stilling som hjemler fritak for fremmøte i Forsvaret ved styrkeoppbygging, medfører kun slikt fritak inntil vikariatet opphører.

§ 2-16 .

Vedkommende biskop skal på fastsatt blankett sende melding om forestående ordinasjon til Feltprosten som underretter Vernepliktsverket. Tilsvarende melding skal sendes når en prest som har tapt sin ordinasjonsstatus, igjen får tilbake statusen som ordinert prest, jf. forskrift fastsatt ved kgl.res. 18. februar 1955 nr. 4 om innføringsakt for prester. Det samme gjelder når en prest som er ordinert i et annet kirkesamfunn, får status som prest i Den norske kirke, jf. fullmakt til å gi slik status, gitt ved kgl.res. 15. januar 1988 nr. 15.

Registrerte trossamfunn skal gjennom fylkesmannen sende tilsvarende meldinger for sine prester og forstandere.

§ 2-17 .

Verneplikten inntrer på ny ved opphør av status som ordinert prest i Den norske kirke, eller ved opphør av status eller tilsetting som prest eller forstander i registrert trossamfunn.

Melding skal sendes tilsvarende det som er bestemt i § 2-16.

§ 2-18 .

Det departementet som er overordnet i kirkesaker, eller annet organ med tilsvarende arbeidsgiveransvar, skal gi melding til Feltprosten om tilsetting og avskjed mv. som kan være av betydning for noens tjenesteplikt som feltprest.

§ 2-19 .

Dersom noen mener seg uberettiget pålagt tjenesteplikt som feltprest kan avgjørelsen påklages. Klagen fremmes via Vernepliktsverket og behandles i henhold til bestemmelsene i kapittel 24.

Kapittel 3. Om yngreårige og kvinnelig militært personell

Yngreårige

§ 3-1 .

I krig eller når krig truer kan Kongen bestemme at verneplikt skal pålegges utskrivningspliktige menn fra den dag de fyller 18 år. Dersom krigsforsterkning settes opp, har utskrevet befal, tjenestepliktige kvinner og vernepliktige menn tjenesteplikt til og med det år de fyller 55.

§ 3-2 .

Menn under vernepliktig alder som etter søknad får innvilget fremskutt tjeneste, blir vernepliktige fra og med fordelingen, men tidligst fra den dag de fyller 18 år.

Menn under vernepliktig alder som søker opptak ved militære skoler, blir vernepliktige fra og med opptaket ved skolen, men tidligst fra 1. januar det år de fyller 17.

§ 3-3 .

Personer som ikke har fylt 18 år skal ikke gis opplæring i eller delta i stridsrelatert virksomhet, og skal straks fritas fra tjeneste dersom riket er i krig eller krig truer.

Kvinnelig militært personell

§ 3-4 .

Kvinnelig militært personell er kvinner som frivillig gjennomfører eller har gjennomført militær førstegangstjeneste eller befalsutdanning eller tilsvarende, og som har underskrevet kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell.

§ 3-5 .

Kvinnelig militært personell er ikke vernepliktige, men har mobiliserings- og tjenesteplikt som bestemt av Kongen med Stortingets samtykke. Mobiliserings- og tjenesteplikt innebærer plikt til å la seg disponere i Forsvarets styrkestruktur, Heimevernet inkludert, samt å delta på øvelser og kurs knyttet til disponeringen.

§ 3-6 .

Kvinnelig militært personell som avtjener eller har avtjent militær tjeneste, og som har underskrevet kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell, kan søke fritak fra fortsatt militær tjeneste og tjenesteplikt etter prinsippene i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

Kvinnelig militært personell som av overbevisningsgrunner ikke finner å kunne fortsette militærtjeneste, skal ikke overføres til avtjening av sivil verneplikt.

§ 3-7 .

Kvinnelig militært personell forvaltes etter bestemmelsene i vernepliktsloven med de samme vilkår, rettigheter og plikter som gjelder for vernepliktige menn.

Kapittel 4. Om de forskjellige befalskategoriers forhold til verneplikt og tjenesteplikt

Utskrevet befal

§ 4-1 .

Vernepliktig personell som utdannes til befal under førstegangstjenesten ved kurs, gis status som utskrevet befal. De er vernepliktige til utgangen av det år de fyller 44.

Kvinnelig militært personell som har fått befalsopplæring som en del av førstegangstjenesten gis status som utskrevet befal, og er tjenestepliktig til utgangen av det år de fyller 44.

Utskrevet befal som gjør tjeneste som befal i til sammen ett år eller mer ut over førstegangstjenestens varighet, gis de status som vernepliktig befal. Verneplikten for menn og tjenesteplikten for kvinner forlenges til utgangen av det år de fyller 55.

§ 4-2 .

Når krigsforsterkning settes opp er utskrevet befal vernepliktige til og med det år de fyller 55. Forøvrig kan utskrevet befal disponeres frem til dette tidspunkt, men skal ikke kalles inn til repetisjonstjeneste uten etter frivillighet.

Vernepliktig befal

§ 4-3 .

Etatsutdannet befal som ikke søker eller oppnår tilsetting som yrkesbefal, gis status som vernepliktig befal. Til denne kategori regnes også yrkesbefal som søker og får avskjed før nådd aldersgrense.

Vernepliktig befal er vernepliktige til og med det år de fyller 55. Kvinnelig militært personell med status som vernepliktig befal er tjenestepliktig til utgangen av det år de fyller 55.

Befal i tjeneste

§ 4-4 .

Yrkesbefal i tjeneste ut over ordinær vernepliktsalder for befal er tjenestepliktige i egenskap av militære tjenestemenn så lenge deres tjenesteforhold varer.

Pensjonert befal

§ 4-5 .

Pensjonert befal og befal som har redusert lønn eller har rett til oppsatt pensjon, er tjenestepliktige ut over det år de fyller 55 og så lenge de er helsemessig skikket, dersom Norge trues av krig eller Forsvaret settes på krigsfot. Dette befal kan i fred pålegges å gjennomgå kortere kurser mv som er nødvendige for deres mobiliseringsstilling.

Kapittel 5. Om varighet og godskrivning av ordinær tjeneste

Varighet av den ordinære tjenestetid

§ 5-1 .

Varigheten av den ordinære tjenesten fastsettes av Stortinget. Gjennomført ordinær tjeneste med hjemmel i vernepliktsloven, godskrives i forhold til den totale tjenestetid.

Godskrivning av utført tjeneste ved militære skoler og kurs

§ 5-2 .

Gjennomført tjeneste ved militære skoler og kurs godskrives som helt eller delvis utført førstegangstjeneste for aspiranter og elever som ikke har avtjent førstegangstjenesten tidligere.

§ 5-3 .

Tjeneste ved skoler og kurs kan ikke godskrives som utført repetisjonstjeneste eller ekstraordinær tjeneste.

§ 5-4 .

Tjeneste ved skoler og kurs kan ikke godskrives for elever som har befals status fra tidligere og av den grunn kan bli pålagt ekstra tjeneste som befal som følge av utdanningen.

Skoler og kurs som ikke medfører plikttjeneste

§ 5-5 .

Tjeneste som aspirant eller elev ved skole eller kurs som ikke medfører plikttjeneste, skal i sin helhet regnes som utført del av førstegangstjenesten. Dette gjelder selv om aspiranten eller eleven ikke fullfører utdanningen og uansett grunnen til det.

Eventuelle spørsmål om opptjening av forsømt tjeneste og tilleggstjeneste avgjøres etter de vanlige regler for dette.

§ 5-6 .

Aspirant eller elev som ikke fullfører skole eller kurs og som blir overført til annen tjeneste, godskrives aspirant- og elevtiden som utført del av førstegangstjenesten uansett grunnen til overføringen.

Skoler og kurs som medfører plikttjeneste

§ 5-7 .

For aspiranter som har gjennomgått hele eller en del av aspiranttiden og som ikke blir tatt opp som elev, godskrives tjenesten som utført del av førstegangstjenesten.

§ 5-8 .

Ved inntil ett års grunnleggende befalsutdanning godskrives aspirant- og elevtiden fullt ut begrenset til førstegangstjenestens varighet. Ved befals- og yrkesutdanning av to års varighet godskrives aspiranttiden og halve elevtiden begrenset til førstegangstjenestens varighet. Ved befals- og yrkesutdanning av tre års varighet god godskrives aspiranttiden og 1/3 av elevtiden begrenset til førstegangstjenestens varighet. I særlige tilfelle – når velferdsgrunner tilsier det – kan det dispenseres helt eller delvis fra kravet om avtjening av resterende førstegangstjeneste i henhold til punkt a), b) og c).

Godskrivning av utført tjeneste i operasjoner i utlandet

§ 5-9 .

For vernepliktige som i løpet av førstegangstjenesten etter frivillighet tjenestegjør som tjenestemenn i operasjoner i utlandet, godskrives førstegangstjeneste dag for dag, inntil 12 måneders førstegangstjeneste er fullført. Dersom operasjonen avsluttes før førstegangstjenestens fastsatte lengde er avtjent, kan førstegangstjenesten godkjennes som fullført dersom utdanningsmålet anses som oppnådd.

Godskrivning av tjeneste utført i Heimevernet

§ 5-10 .

Blir vernepliktige som har vært stilt til rådighet for Heimevernet overført for annen anvendelse, skal pliktig utført tjeneste i Heimevernet godskrives som utført ordinær tjeneste. Frivillig tjeneste i Heimevernet godskrives ikke som ordinær tjeneste, jf. heimevernsloven § 23.

Godskrivning av utført siviltjeneste

§ 5-11 .

Ved tilbakeføring til militær stilling plikter den tilbakeførte å utføre tjeneste i Forsvaret av samme varighet som bestemt for vernepliktige. Utført tjeneste som sivil vernepliktig godskrives som militær førstegangstjeneste dag for dag. Den tilbakeførte plikter likevel alltid å utføre minst seks måneders militærtjeneste, hvis ikke plikten til førstegangstjeneste er bortfalt etter vernepliktsloven § 12, jf. lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner § 24.

Vernepliktsverket treffer avgjørelse om godskrivning i forbindelse med tilbakeføring til militær stilling, og underretter den vernepliktige.

Godskrivning av tjeneste i Sivilforsvaret og Politireserven

§ 5-12 .

Ved tilbakeføring fra Sivilforsvaret eller Politireserven godskrives utført tjeneste mot den totale tjenestetiden etter § 5-1.

Klage på godskrivning av tjeneste

§ 5-13 .

Avgjørelse om godskrivning av tjenestetid kan påklages av den vernepliktige. Klage sendes tjenestevei til den myndighet som har truffet avgjørelsen. Hvis avgjørelsen etter ny behandling blir opprettholdt, sendes saken til Vernepliktsverket som behandler klagen i henhold til bestemmelsene i kapittel 24.

Vernepliktig akademisk befal

§ 5-14 .

Vernepliktige og frivillige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov på mastergradsnivå eller høyere, kan innkalles til tjeneste som vernepliktig akademisk befal. Ved slik tjenestegjøring skal vedkommende dekke funksjoner i samsvar med deres sivile opplæring både i faglig innhold og utdanningsnivå.

§ 5-15 .

For vernepliktig akademisk befal godskrives frivillig tjeneste i operasjoner i utlandet med inntil seks måneder i forhold til den totale tjenesteplikten.

§ 5-16 .

Utfyllende bestemmelser for tjenestegjøring som vernepliktig akademisk befal fastsettes av Forsvarssjefen.

Kapittel 6. Om førstegangstjenesten

Oppdeling av tjenesten for spesielle kategorier

§ 6-1 .

Vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov kan pålegges oppdeling av den samlede ordinære tjenesten. Under slik opplæring kan de dessuten pålegges utsettelse med tjenesten inntil den sivile opplæringen er fullført.

§ 6-2 .

Vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov kan kalles inn til informasjon og fysiske og medisinske tester over en periode på inntil en ukes varighet før den sivile utdanningen er fullført. Dette regnes som en del av den ordinære tjenesten. Offiserskurs og fagopplæring gjennomgås sammenhengende etter fullført sivil utdanning. Resterende del av tjenesten gjennomføres etter Forsvarssjefens bestemmelser. Selv om tjenesten utføres ved enhet som er kalt inn til repetisjonstjeneste, kan ikke tjenesten godskrives som utført repetisjonstjeneste før den samlede tjenestegjøringen er av varighet som ordinær førstegangstjeneste. Tjenesten påbegynnes innen utgangen av det år den vernepliktige fyller 33. Avvik kan skje når spesielle hensyn krever det samt etter søknad når militære hensyn gjør det forsvarlig.

Gjennomføring av ordinær tjeneste for spesielle kategorier

§ 6-3 .

Vernepliktige som med bakgrunn i sivil opplæring får sin ordinære tjenestetid oppdelt, følger de bestemmelser for gjennomføring av tjenesten som gjelder ved innkalling til tjeneste etter fullført sivil utdanning.

Kapittel 7. Om ekstraordinær tjeneste og krigstjeneste

Innkalling til ekstraordinær tjeneste

§ 7-1 .

Ved beslutning om ekstraordinær tjeneste etter vernepliktsloven § 13 vil det bli gitt bestemmelser om innkalling mv.

Forsvarsdepartementet eller den som Forsvarsdepartementet bemyndiger, kan når det anses påkrevet, fastsette kortere innkallingsfrist enn den som gjelder for ordinær tjeneste.

Plikt til å fortsette tjenesten

§ 7-2 .

Under krigstjeneste, der hele eller deler av Forsvaret er satt på krigsfot, plikter enhver å fortsette i tjenesten så lenge det er nødvendig. Forøvrig gjelder reglene i vernepliktsloven § 13 siste ledd tilsvarende.

Kapittel 8. Om innkalling til ordinær tjeneste

Innkalling til ordinær tjeneste

§ 8-1 .

Innkalling til ordinær tjeneste skal skje på grunnlag av Stortingets årlige vedtak om tjenestetid mv., forsvarsgrenenes og Heimevernets rekvisisjoner og fordelingen av de vernepliktige.

§ 8-2 .

Innkalling til ordinær tjeneste foretas av Vernepliktsverket. Andre rulleførende enheter i totalforsvaret som har tildelt vernepliktig personell, foretar innkalling av eget personell.

§ 8-3 .

Melding om utfallet av fordelingen, som sendes snarest etter fordelingen, er et varsel om forestående innkalling til førstegangstjeneste. Meldingen angir bl.a. tidsfrist for eventuell søknad om utsettelse, omfordeling mv., i den hensikt å få avklart flest mulig søknader før innkalling.

§ 8-4 .

Innkalling til førstegangstjeneste skal skje skriftlig minst tre måneder før fremmøtedato dersom intet annet varsel er gitt.

Dersom varsel om planlagt innkalling til førstegangstjeneste tidligere er gitt, kan innkalling til førstegangstjeneste skje skriftlig innen to måneder før fremmøtedato.

§ 8-5 .

Innkalling til repetisjonstjeneste skal skje skriftlig minst fire måneder før fremmøtedato. Dersom tjenesten varsles på et tidligere tidspunkt, for bl.a. å få avklart eventuelle søknader om utsettelse, kan innkalling skje med kortere tidsfrist.

§ 8-6 .

når den vernepliktige selv ønsker det eller er villig til det, eller når årsklassen eller del av den innkalles i utskrivningsåret og fordeling ikke har kunnet skje så tidlig at innkalling kan sendes med vanlig varsel.

Ved innkalling skal personellet ikke i noe tilfelle gis mindre enn 14 dagers varsel.

Frivillig militærtjeneste for kvinner

§ 8-7 .

Kvinner med norsk statsborgerskap kan etter frivillighet kalles inn til førstegangstjeneste fra og med det år de fyller 18.

Gravide kalles ikke inn til førstegangstjeneste.

§ 8-8 .

Kvinner som etter frivillighet innkalles til førstegangstjeneste eller utdanning i Forsvaret, skal før tjenesten eller utdanningen starter underskrive kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell.

Bestemmelser om oppsigelse av kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell fastsettes av Forsvarsdepartementet med bakgrunn i Forsvarets behov.

Kvinner som ikke skriver under kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell, skal straks dimitteres.

§ 8-9 .

Ved underskrift av kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell påtar kvinner seg samme tjenesteplikt som vernepliktige menn, som bl.a. innebærer plikt til å fullføre førstegangstjenesten og repetisjonstjeneste, og å la seg disponere i Forsvarets styrkestruktur med tjenesteplikt i krig, i samsvar med det som til enhver tid bestemmes av Stortinget.

Tjenestepliktige kvinner forvaltes etter de samme bestemmelsene som vernepliktige menn.

§ 8-10 .

Kvinnelig militært personell som har gjennomført militær førstegangstjeneste er tjenestepliktig til utgangen av det år de fyller 44.

Innkalling av personell fra utlandet til førstegangstjeneste

§ 8-11 .

Vernepliktige som har gyldig tillatelse til å oppholde seg utenlands eller seile i utenriksfart, eller som er registrert med midlertidig adresse i utlandet, skal ikke kalles hjem for å møte til førstegangstjeneste i det tidsrom tillatelsen gjelder.

§ 8-12 .

Vernepliktige som oppholder seg utenlands eller seiler i utenriksfart uten gyldig tillatelse, innkalles til førstegangstjeneste med vanlig eller forlenget varsel. Reisegodtgjøring beregnes etter Fredsregulativets bestemmelser.

§ 8-13 .

Personer som bor fast i utlandet, og ikke er utskrivningspliktig eller vernepliktig, kan etter søknad innkalles til førstegangstjeneste i Norge. Sammen med innkallingen sendes utskrift av Fredsregulativets bestemmelser om reisegodtgjøring.

Opptak ved militære skoler og kurs

§ 8-14 .

Forsvarssjefen fastsetter opptakskvoter ved de enkelte skoler som medfører plikttjeneste utover førstegangstjenesten.

§ 8-15 .

Forsvarsgrenene fastsetter antall elever ved skoler og kurs som ikke medfører plikttjeneste utover førstegangstjenesten.

Søkere som er generelt skikket for opptak kan innkalles til opptaksprøver selv om de tilhører annen forsvarsgren eller våpenart.

Menn i utskrivningspliktig alder og yngre samt kvinner som slutter som aspirant eller elev ved militære skoler og kurs, men ønsker å fortsette avtjening av førstegangstjenesten, skal gis anledning til det dersom adekvat tjenestegjøring kan tilbys.

§ 8-16 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser om utskrivnings- og vernepliktsmessige forhold for aspiranter og elever ved militære skoler og kurs.

Innkalling av personell fra utlandet til repetisjonstjeneste

§ 8-17 .

Innkalling til repetisjonstjeneste av personell som har tillatelse til å oppholde seg utenlands, eller som er registrert med midlertidig adresse i utlandet, også utover fremmøtedagen for vedkommende tjeneste, må bare skje når det gjelder befal og menige som er spesialister, og som er absolutt påkrevet og ikke kan erstattes på annen måte.

Fremmede lands statsborgere

§ 8-18 .

Fremmede lands statsborgere bosatt i Norge, som etter søknad pålegges verneplikt i henhold til bestemmelsene i kapittel 2 eller tjenesteplikt i henhold til bestemmelsene i kapittel 3, kan tjenestegjøre ved alle enheter i Forsvaret dersom de kan sikkerhetsklareres på tilstrekkelig nivå.

§ 8-19 .

Vernepliktige og tjenestepliktige som ikke er norske statsborgere kan normalt ikke gis befals grad. De kan heller ikke få utdanning som fører frem til befals status, med mindre det er på det rene at norsk statsborgerskap vil oppnås innen befals grad normalt gis.

Spørsmål om å gi slike vernepliktige og tjenestepliktige befalsutdanning skal forelegges Forsvarsdepartementet etter at vedkommende forsvarsgrenstabs uttalelse er innhentet på forhånd.

§ 8-20 .

Fremmede lands statsborgere som ikke er bosatt i Norge, kan etter avtale mellom den fremmede stat og staten Norge gjøre tjeneste i Forsvaret. Slike avtaler skal godkjennes av Forsvarsdepartementet.

Nærmere bestemmelser

§ 8-21 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser om innkalling til tjeneste.

Kapittel 9. Om godskrivning av tjeneste i annet land

Godskrivning av tjeneste utført i et annet land

§ 9-1 .

Hel eller delvis fritaking kan bare innvilges for førstegangstjenestens vedkommende. Varigheten av fritakingen fastsettes på grunnlag av den tjeneste og opplæring vedkommende har gjennomgått og under hensyn til mulighetene for å anvende mannskaper med slik tjeneste eller opplæring i den forsvarsgren, våpenart eller fellesinstitusjon han er tenkt fordelt til. Før avgjørelse treffes, skal uttalelse innhentes fra vedkommende forsvarsgren eller fellesinstitusjon.

§ 9-2 .

Disse regler kommer ikke til anvendelse i den utstrekning de strider mot avtale inngått med andre land.

Kapittel 10. Om utsettelse med tjenesten

Generelt

§ 10-1 .

Utsettelse kan bare gis på grunn av omsorgs- og pleieansvar, jf. § 10-6 til § 10-8, husdyrhold, utdanning, andre vektige velferdsgrunner eller når samfunnsinteresser krever det. Den vernepliktige må selv søke om eller gi samtykke til å få utsettelse.

§ 10-2 .

Som hovedregel skal utsettelse bare gis for inntil ett år, men kan i spesielle tilfeller gis for inntil tre år av gangen.

Utsettelse kan ikke gis hvis plikten til førstegangstjeneste derved faller bort etter vernepliktsloven § 12 andre ledd. I helt spesielle tilfeller, når tungtveiende velferdsgrunner nødvendiggjør det, kan utsettelse gis utover det år søkeren fyller 28, mot at han skriftlig erklærer seg villig til å avtjene førstegangstjenesten straks utsettelsen utløper og før utgangen av det år han fyller 33.

§ 10-3 .

Kandidater til stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg skal etter søknad gis utsettelse med førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste, heimevernstjeneste eller ekstraordinær tjeneste fra en måned før valget finner sted til og med valgdagen.

Valgte representanter til Stortinget, fylkesting, kommune- eller bystyre gis normalt ikke utsettelse med førstegangstjenesten.

§ 10-4 .

Nærmere bestemmelser om utsettelse med førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og ekstraordinær tjeneste, behandling av søknader mv, fastsettes av Forsvarssjefen.

Tjeneste i humanitære hjelpeorganisasjoner

§ 10-5 .

Vernepliktig personell, befal og menige, som tjenestegjør i humanitære hjelpeorganisasjoner i utlandet, kan etter søknad gis utsettelse med avtjening av militærtjenesten.

Vernepliktige og tjenestepliktige med omsorgs- og pleieansvar i fredstid

§ 10-6 .

Vernepliktige med eneomsorg for barn gis utsettelse med førstegangstjenesten så lenge denne status vedvarer og inntil utløpet av det år den vernepliktige fyller 33. Vernepliktige og tjenestepliktige med delt omsorgsansvar søkes primært plassert så nær hjemstedet som mulig, eller søkes overført til Heimevernet etter gjennomført 90 dagers førstegangstjeneste. Vernepliktige og tjenestepliktige som benytter lovfestet rett til omsorgspermisjon fra sitt arbeid, får utsettelse med all militærtjeneste så lenge omsorgspermisjonen varer. Ved repetisjonstjeneste skal personell som har eneomsorg for barn, eller som har daglig pleieansvar for pleietrengende, gis utsettelse, såfremt avdelingen ikke kan tilby fleksible ordninger som medfører at omsorgsbehovet eller pleiebehovet kan ivaretas på tilnærmet samme måte som ellers. Dette gjelder også dersom den vernepliktige eller tjenestepliktige har midlertidig eneomsorg fordi den andre omsorgspersonen ikke kan passe barnet på grunn av egen arbeidssituasjon, studier eller sykdom. Det forutsettes imidlertid her tungtveiende begrunnelser.

§ 10-7 .

Omsorgsansvaret er i utgangspunktet likt for kvinner og menn, og den andre omsorgspersons arbeidsgivers eller egne prioriteringer kan ikke likestilles med de plikter vernepliktsloven pålegger den enkelte.

§ 10-8 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser for behandling av søknader av denne art, herunder også søknader begrunnet i graviditet.

Vernepliktige med ansvar for husdyr i fredstid

§ 10-9 .

Vernepliktige som driver selvstendig husdyrhold gis under særskilte vilkår utsettelse med førstegangstjenesten så lenge denne status vedvarer og inntil utløpet av det året den vernepliktige fyller 33 år.

Utsettelse gis under forutsetning av at det kan dokumenteres at avløser ikke kan skaffes, og at dyrene må selges eller slaktes dersom utsettelse ikke gis.

Ordningen gjelder bare for dem som beviselig er i en nødssituasjon.

§ 10-10 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser for behandling av søknader av denne art.

§ 10-11 .

Avgjørelser på søknader om utsettelse med tjeneste kan påklages. Klager behandles etter bestemmelsene i kapittel 24.

Kapittel 11. Om forsømt tjeneste og straffeforfølgning

Forsømt tjeneste

§ 11-1 .

Har en vernepliktig ikke deltatt i den daglige tjeneste på grunn av forhold som regnes som forsømt tjeneste, kan den forsømte tjeneste kunne pålegges opptjent. Opptjening vil si pålagt tjeneste ut over det tidspunkt tjenesten normalt skulle vært avsluttet.

§ 11-2 .

Det skilles mellom forsømt tjeneste på grunn av ulovlig fravær og forsømt tjeneste av andre grunner. Det er ikke adgang til å anvende begge opptjeningsalternativer for samme fravær.

§ 11-3 .

Ved ulovlig fravær skal forsømt tjeneste som hovedregel opptjenes slik at en dags fravær skal føre til en dags tilleggstjeneste (opptjening dag for dag). Opptjening av ulovlig fravær trer ikke isteden for refselse eller straff, men det er et vilkår at fraværet må være refsbart eller straffbart iht. den militære straffelov § 34, for at opptjening skal kunne pålegges.

Opptjeningsregelen kommer til anvendelse for ulovlig fravær under førstegangstjenesten og under repetisjonstjeneste, men ikke under ekstraordinær tjeneste. Ulovlig fravær under ekstraordinær tjeneste skal dog ikke godskrives som utført tjeneste.

§ 11-4 .

Forsømt tjeneste av andre grunner enn ulovlig fravær (sykdom, skade, lovlig fravær) kan pålegges opptjent i den utstrekning det er absolutt nødvendig for den vernepliktiges tjeneste ved stående avdeling eller beredskap, men ikke utover det antall dager som regnes som forsømt tjeneste.

§ 11-5 .

Førstegangstjeneste Utgjør den samlede forsømte tjeneste 30 dager eller mindre, pålegges ingen opptjening. Utgjør den samlede forsømte tjeneste mer enn 30 dager, regnes hele tiden som forsømt tjeneste ved vurdering av hvor mye som eventuelt bør pålegges opptjent. Repetisjonstjeneste Opptjening av forsømt tjeneste pålegges ikke med grunnlag i manglende opplæring. Tjenesten godskrives som utført tjeneste i den utstrekning vedkommende har deltatt i den. Ekstraordinær tjeneste Opptjening av forsømt tjeneste pålegges ikke med grunnlag i manglende opplæring. Forsømt tjeneste som ikke skyldes ulovlig fravær eller arrest, skal i sin helhet godskrives som utført ekstraordinær tjeneste.

§ 11-6 .

Fastsettelse av og pålegg om opptjening av forsømt tjeneste etter foranstående bestemmelser, skal gis av vedkommende forsvarsgren eller Vernepliktsverket etter forslag fra mannskapets avdeling.

§ 11-7 .

Forsvarssjefen kan gi utfyllende bestemmelser vedrørende pålegg og avtjening av forsømt tjeneste.

§ 11-8 .

Den vernepliktige kan klage på en avgjørelse etter § 11-6. Klager behandles i henhold til bestemmelsene i kapittel 24.

Straffeforfølgning

§ 11-9 .

Personer som er siktet for eller tiltalt for forbrytelser eller forseelser av grovere karakter, gis utsettelse med innkalling til militærtjeneste, og påbegynt militærtjeneste avbrytes. Det samme gjelder dersom vernepliktige blir dømt til mer enn 3 måneders ubetinget fengsel.

§ 11-10 .

Ved kortere fengselsstraffer kan tjenesten utsettes eller avbrytes dersom særlige omstendigheter tilsier det.

Avgjørelse om utsettelse eller avbrytelse av militærtjeneste på grunn av straffeforfølgning, treffes som hovedregel når påtalemyndigheten eller avdelingen finner det hensiktsmessig.

§ 11-11 .

Forsømt tjeneste ved utsettelse eller avbrytelse pga straffeforfølgning skal opptjenes etter de til enhver tid gjeldende regler for opptjening av forsømt tjeneste.

§ 11-12 .

Personer som er straffedømt for bruk, besittelse eller salg av narkotika eller dopingmidler kalles som hovedregel ikke inn til militærtjeneste.

§ 11-13 .

Personer som er registrert med uavklart straffesak av karakter som nevnt i § 11-9 eller § 11-12, kan gis utsettelse med innkalling til sesjon del 2, militær tjeneste eller utdanning til saken er avklart.

Kapittel 12. Om utskrivning

Utskrivningsplikt

§ 12-1 .

Utskrivningsplikten omfatter alle norske menn og kvinner som oppholder seg i landet, Svalbard inkludert, fra og med det år de fyller 18.

Utskrivningsplikten for menn opphører når verneplikten inntrer etter bestemmelsene i vernepliktsloven § 3, dersom de blir fritatt for verneplikt eller dersom de ikke kalles inn til sesjon del 2 innen utgangen av det år de fyller 28.

Utskrivningsplikten for kvinner født i 1992 eller senere opphører etter endt klassifisering eller dersom de ikke kalles inn til sesjon del 2 innen utgangen av det år de fyller 28. Kvinner født før 1992 er ikke utskrivningspliktige.

§ 12-2 .

Utskrivningsplikten innebærer plikt til å la seg registrere med persondata i Verneplikts- og tjenesteregisteret, og å møte på sesjon for å motta informasjon om Forsvaret og å bli klassifisert.

Hver enkelt har dessuten plikt til å svare på henvendelser om utskrivning etter at de er blitt innrullert dersom dette blir krevet.

§ 12-3 .

For utskrivningspliktige som oppholder seg utenfor landets grenser, inntrer utskrivningsplikten straks de kommer til Norge, selv om dette er for en kort tid, og de skal da melde seg for Vernepliktsverket eller politiet.

§ 12-4 .

I krig eller når krig truer kan Kongen bestemme at utskrivningsplikten for menn inntrer fra og med det år de fyller 17.

Med Stortingets samtykke kan Kongen bestemme ny legeundersøkelse og utskrivning av menn som tidligere er kjent ikke tjenestedyktige. I krig eller når krig truer kan slik bestemmelse treffes av Kongen.

§ 12-5 .

Norske menn i utskrivningspliktig alder som oppholder seg i utlandet ved styrkeoppbygging eller når krigstilstand er inntrådt i Norge, skal – såfremt de ikke straks reiser hjem – melde seg og la seg registrere ved nærmeste norske utenriksstasjon.

Utsettelse med sesjon

§ 12-6 .

Utsettelse med sesjon eller klassifisering av velferdsgrunner kan innvilges av Vernepliktsverket, normalt ikke for lengre tid enn tre år.

Kapittel 13. Om felles vernepliktsforvaltning

Felles vernepliktsforvaltning

§ 13-1 .

å sikre optimal bemanning av alle enheter i Forsvarets krigs- og fredsorganisasjon, å sikre rettferdig og mest mulig lik behandling av alt vernepliktig personell, å dekke øvrige deler av totalforsvarets behov i henhold til gitte prioriteter, og å gi Forsvarssjefen et tidsmessig organ for ledelse og prioritering.

§ 13-2 .

Vernepliktsverket er underlagt Forsvarssjefen og forestår overordnet forvaltning av utskrivningspliktige, vernepliktige og tjenestepliktige mannskaper, herunder på Forsvarssjefens vegne godkjenner og utgir utfyllende bestemmelser om utskrivning og verneplikt.

§ 13-3 .

Enheter i totalforsvaret forøvrig er ansvarlig for forvaltning av tildelte vernepliktige.

Vernepliktsverkets oppgaver

§ 13-4 .

innrullering og klassifisering av utskrivningspliktige og frivillige, rulleføring, informering av utskrivningspliktige og vernepliktige før, under og etter sesjon om muligheter for tjeneste i Forsvaret, fordeling av tjenestedyktige vernepliktige til Forsvaret, overføring av tjenestedyktige vernepliktige til den sivile beredskap, personkontroll av vernepliktig, tjenestepliktig og frivillig personell, innkalling til førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste, disponering og forvaltning av vernepliktig og tjenestepliktig personell i Forsvarets styrkestruktur, forvaltning av ordningen for fritak for fremmøte i Forsvaret ved styrkeoppbygging, å føre kontroll med vernepliktens gjennomføring i totalforsvaret, og å føre kontroll med all tjenestegjøring.

Forsvarssjefen kan gi nærmere regler om Vernepliktsverkets øvrige oppgaver og gjøremål.

Forvaltning under tjeneste

§ 13-5 .

Forsvarsgrenene, Heimevernet og fellesinstitusjoner som er tildelt vernepliktige, tjenestepliktige og frivillige, er ansvarlig for forvaltning av tildelt personell under tjeneste.

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser om forvaltningen av personell.

§ 13-6 .

Vernepliktsverkets overordnede kontroll med vernepliktig og tjenestepliktig personells tjenestegjøring omfatter blant annet registrering av persondata, personkontroll og kontroll med vernepliktens gjennomføring etter Forsvarssjefens retningslinjer.

Beredskapsplanlegging og disponering av personellressurser ved styrkeoppbygging

§ 13-7 .

Forsvarssjefen fastsetter direktiv for beredskapsplanlegging og disponering for personellressurser ved styrkeoppbygging i forbindelse med konflikt eller krise og i krig.

§ 13-8 .

Vernepliktsverket har på Forsvarssjefens vegne det overordnede ansvaret for disponering av alt personell i styrkestrukturen og for disponering av vernepliktig og tjenestepliktig personell som ikke er i tjeneste. Vernepliktsverket skal på oppdrag fra sjefer med oppsettingsansvar disponere stadig tjenestegjørende militært personell i den operative styrkestrukturen. Forsvarsstaben er ansvarlig for disponering av fast ansatt personell i den operative strukturen. Sjefer med oppsettingsansvar er ansvarlig for at personell som avslutter sitt tjenesteforhold blir tilgjengelige i Forsvarssjefens styrkebrønn, normalt for en periode på to år. Deretter fristilles personellet for eventuell overføring til Heimevernet eller den sivile delen av totalforsvaret. Heimevernet er ansvarlig for disponering av tildelt personell i egen organisasjon.

§ 13-9 .

Politireserven disponerer og forvalter eget personell.

§ 13-10 .

Sivilforsvaret disponerer og forvalter eget personell.

§ 13-11 .

Vernepliktige og tjenestepliktige som deltar i operasjoner i utlandet i henhold til lov om personell i Forsvaret, eller har tegnet kontrakt om dette, kan fritas fra repetisjonstjeneste for kontraktens varighet.

Spesialister som er absolutt påkrevet for gjennomføringen av repetisjonstjenesten kan unntas fra denne regel etter Forsvarssjefens bestemmelser.

Kapittel 14. Om innrullering

Innrullering

§ 14-1 .

Innrullering er den registrering og øvrige tiltak som foretas for listeføring av tilgående årsklasser utskrivningspliktige.

Innrulleringen skjer normalt ved at registerdata overføres fra Skatteetaten til Vernepliktsverket.

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser for innrullering av utskrivningspliktige.

§ 14-2 .

Utskrivningspliktige som oppholder seg utenfor Norges grenser eller i norske besittelser eller biland, innrulleres ved første ankomst til landet.

§ 14-3 .

Plikten til å la seg innrullere omfatter også fremmede lands statsborgere bosatt i Norge.

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser for innrullering av fremmede lands statsborgere bosatt i Norge.

§ 14-4 .

Fremmede lands statsborgere som ikke er bosatt i Norge, og som etter avtale skal tjenestegjøre i Forsvaret, skal registreres med persondata i Verneplikts- og tjenesteregisteret.

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser for innrullering av fremmede lands statsborgere som etter avtale skal tjenestegjøre i Forsvaret.

Kapittel 15. Om klassifisering og sesjon

Klassifisering

§ 15-1 .

Klassifisering av utskrivningspliktige skal bringe på det rene den alminnelige tjenestedyktighet og den enkeltes forutsetninger for tjeneste i Forsvaret og totalforsvaret forøvrig. Klassifiseringen gir grunnlag for fordeling av de tjenestedyktige til tjeneste i Forsvaret.

personopplysninger og kvalifikasjoner av betydning for tjenesten, tjenestedyktighet og egnethet for tjeneste i Forsvaret, prøver for å fastslå kvalifikasjoner i forhold til krav for tjeneste i ulike tjenestestillinger, og utskrivningspliktiges ønsker vedrørende tjenesten.

§ 15-2 .

Klassifiseringen fastsettes normalt på sesjon av en klassifiseringsnemnd minimum bestående av en offiser fra Vernepliktsverket som leder og en sesjonslege.

§ 15-3 .

Dersom sesjonslege ikke kan skaffes, gjennomføres klassifiseringen på grunnlag av helseattest og innhentede opplysninger.

Dette gjelder også for utskrivningspliktige som av ulike grunner ikke kan møte på sesjon.

§ 15-4 .

Dersom fremmøte til sesjon eller klassifisering utenom sesjon ikke har vært mulig, kan likevel utskrivningspliktige menn som åpenbart er tjenestedyktige fordeles og innkalles til tjeneste. Klassifiseringen skjer da ved fremmøte til tjeneste.

Sesjon del 1

§ 15-5 .

Sesjon del 1 betinger ikke personlig fremmøte av de utskrivningspliktige. Alle utskrivningspliktige skal avgi en egenerklæring som har til hensikt å gi grunnlag for vurdering av utskrivningspliktiges forutsetninger for tjeneste i Forsvaret. På bakgrunn av egenerklæringen, selekteres de antatt best skikkede kvinner og menn til klassifisering.

Innhenting og registrering av persondata og kvalifikasjoner av betydning for vurdering av den enkeltes skikkethet for tjeneste i Forsvaret, kan påbegynnes etter innrulleringen av de utskrivningspliktige.

Utskrivningspliktige som ikke besvarer egenerklæringen, kan ansvarliggjøres etter vernepliktsloven § 48 og § 49. Forholdet undersøkes og om nødvendig vurderes anmeldelse til påtalemyndigheten.

§ 15-6 .

Utskrivningspliktige som på bakgrunn av egenerklæringen vurderes å ikke tilfredsstille kravene for tjeneste i Forsvaret, eller av andre grunner ikke ønskes fordelt til slik tjeneste, kalles normalt ikke inn til sesjon del 2. I tvilstilfeller kan den utskrivningspliktige kalles inn til sesjon del 2 for å få forholdet avklart.

Tjenestedyktighet kan ikke fastsettes på bakgrunn av opplysninger fremkommet i egenerklæringen uten at forholdet er underbygget med dokumentasjon fra lege eller annen fagperson, jf. § 15-17, § 16-1 og § 16-2.

§ 15-7 .

Utskrivningspliktige som ikke kalles inn til sesjon del 2 skal motta skriftlig avklaring av sitt utskrivningsforhold.

§ 15-8 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser om innhold og gjennomføring av sesjon del 1.

Sesjon del 2

§ 15-9 .

Sesjon del 2 er et møte som utskrivningspliktige og frivillige innkalles til for å bli klassifisert og for å få orientering om forhold som de bør kjenne til i forbindelse med verneplikten og tjenesten i Forsvaret. Sesjon del 2 skal organiseres slik at de utskrivningspliktige så tidlig som mulig blir orientert om resultatet av utskrivningen og eventuell fordeling til tjeneste i Forsvaret.

§ 15-10 .

Under krig og andre særlige forhold kan sesjonene helt eller delvis sløyfes og klassifiseringen gjennomføres på annen måte.

§ 15-11 .

Sesjonsplan utarbeides av Vernepliktsverket under hensyn til offentlige og de utskrivningspliktiges interesser.

Sivile og militære myndigheter skal underrettes om sesjonene.

§ 15-12 .

Rombehov og krav til sesjonslokaler fastsettes i samsvar med gjeldende arbeidsmiljøbestemmelser.

Der det er mulig skal sesjonslokaler stilles til rådighet av Forsvaret. Der dette ikke er mulig søkes lokaler leiet av offentlige myndigheter, foreninger eller private.

Hvis det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende avtale om lån eller leie av sesjonslokaler, sendes rekvisisjon til ordføreren i kommunen under henvisning til vernepliktsloven § 47. Godtgjøring ytes tilsvarende vanlig leiepris på stedet.

§ 15-13 .

Kunngjøring av sesjon del 2 skjer ved personlig innkalling til aktuelle utskrivningspliktige og frivillige som ikke tidligere er klassifisert.

§ 15-14 .

Utskrivningspliktige som etter innkalling ikke møter til sesjon del 2 skal etterlyses.

Utskrivningspliktige som etter innkalling ikke møter, møter for sent eller som forlater sesjonen uten tillatelse, og som beviselig ikke har gyldig grunn, kan ansvarliggjøres etter vernepliktsloven § 48 og § 49. Forholdet undersøkes og om nødvendig vurderes anmeldelse til påtalemyndigheten.

§ 15-15 .

Alle klassifiserte skal motta en bevitnelse på gjennomført klassifisering, hvor resultatet av klassifiseringen og data om verneplikten for øvrig framgår.

§ 15-16 .

Forsvarssjefen kan fastsette nærmere bestemmelser om innkalling til sesjon del 2 og sesjonens innhold.

Klassifisering utenfor sesjon

§ 15-17 .

Utskrivningspliktige som dokumenteres å være åpenbart ikke tjenestedyktig til all militærtjeneste på grunn av fysiske eller psykiske skader eller sykdommer som det ikke kreves legekyndighet for å fastslå, kan uten fremmøte kjennes ikke tjenestedyktig av Vernepliktsverket. Det kreves da attest om forholdet og forholdets årsak fra lensmann, politi eller annen offentlig institusjon. I tvilstilfeller forelegges saker av denne art for overordnet legemyndighet.

§ 15-18 .

Forsvarssjefen kan fastsette nærmere bestemmelser for klassifisering utenfor sesjon.

Kapittel 16. Om fastsettelse av tjenestedyktighet

Fastsettelse av tjenestedyktighet

§ 16-1 .

Vurdering og fastsettelse av tjenestedyktighet forutsetter en klinisk undersøkelse og bedømmelse av lege, unntatt for utskrivningspliktig som er åpenbart ikke tjenestedyktig. Legekjennelsen angir den enkeltes fysiske og psykiske tjenestedyktighet og medisinske skikkethet som grunnlag for plassering og tjenestefunksjon i fred og i krig.

Sesjonslegen fastsetter tjenestedyktigheten i nødvendig samråd med klassifiseringsnemndas leder.

§ 16-2 .

Legekjennelsen «ikke tjenestedyktig» på en eller flere av funksjonene i helseprofilen medfører normalt fritak for enhver tjeneste i Forsvaret så vel i fred som i krig.

Legekjennelsen «ikke tjenestedyktig» skal kontrolleres av overordnet legemyndighet.

Utsettelse av legekjennelse

§ 16-3 .

Avgjørelse av tjenestedyktighet kan utsettes i inntil to år, og i særskilte tilfelle ytterligere inntil tre år. Som særlige tilfeller regnes i denne sammenheng skader og sykdom som ikke er av varig karakter, og som vil leges over tid. Legekjennelse bør ikke utsettes lengre tid enn nødvendig for legebehandling og for å skaffe attester mv.

Klage på legekjennelse

§ 16-4 .

Legekjennelse gitt etter vernepliktsloven § 31 kan påklages innen seks måneder etter at kjennelsen er gitt. Sjefen for Forsvarets sanitet kan oppheve enhver legekjennelse såfremt denne mener at bedømmelsen er feilaktig eller strider med gjeldende bestemmelser for klassifisering.

Kapittel 17. Om fordeling til tjeneste

Fordeling

§ 17-1 .

Med grunnlag i Stortingets årlige beslutninger om tjenestetid, tjenestemønster og budsjettrammer, utskrivningsstyrkens størrelse og totalforsvarets behov, fastsetter Forsvarssjefen den tallmessige fordeling av den mannlige utskrivningsstyrken som skal gjennomføre førstegangstjeneste.

§ 17-2 .

Prognose over antatt styrke disponibel til fordeling kommende år utarbeides av Vernepliktsverket på grunnlag av innrulleringen.

§ 17-3 .

utskrevne tjenestedyktige med utsettelse, og utskrevne tjenestedyktige fra årets sesjoner.

§ 17-4 .

Forsvarssjefen kan gi direktiver for utarbeidelse av forsvarsgrenenes og Heimevernets rekvisisjoner, samt nødvendig grunnlag for Vernepliktsverkets fordelingsordre.

Med utgangspunkt i fordelingsordren, iverksettes årets hovedfordeling. Den skal normalt være fullført så tidlig at fastsatte frister for innkalling til tjeneste kan overholdes.

§ 17-5 .

Kvinner som på sesjon blir funnet tjenestedyktige, og som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, fordeles og kalles inn til tjeneste på samme måte som vernepliktige menn. Kvinner har adgang til alle våpen og tjenestefelt i Forsvaret og til de opplæringstilbud som Forsvaret gir mannlige vernepliktige.

§ 17-6 .

Utenom hovedfordelingen kan det foretas fordeling gjennom hele året, dersom dette finnes hensiktsmessig.

Så langt det er mulig skal det tas hensyn til de vernepliktiges egne ønsker.

Personer som anses som særlig godt skikket for tjeneste i Forsvaret, kan fordeles direkte til stilling på sesjonens del 2.

§ 17-7 .

Vernepliktige som har sivil utdanning som forutsetter bestemt tjeneste i Forsvaret, eller som har påbegynt slik utdanning, fordeles eller omfordeles etter regler som fastsettes av Forsvarssjefen.

§ 17-8 .

Fordelingsresultatet og innkallingstidspunktet skal bekjentgjøres for de vernepliktige så tidlig som mulig. Med innkallingstidspunkt forstås den kontingenten som den vernepliktige kalles inn til.

§ 17-9 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser for fordeling av vernepliktige og frivillige til tjeneste i Forsvaret.

Meddelelse av resultat av utskrivningen

§ 17-10 .

Utskrivningspliktige skal skriftlig meddeles endringer i sitt utskrivningsforhold, jf. bestemmelsene i kapitlene 12 og 15.

Kapittel 18. Om rulleføring

Registrering av personopplysninger

§ 18-1 .

Rulleføring er systematisk registrering av personopplysninger av betydning for den enkeltes utskrivnings-, verneplikts- og tjenesteforhold. Opplysningene skal registreres i Forsvarets Verneplikts- og tjenesteregister. Registeret skal gi grunnlag for, og opplysning om disponering av vernepliktig og tjenestepliktig personell i henhold til vernepliktslovens bestemmelser.

§ 18-2 .

Registrering av personopplysninger starter ved innrullering av de utskrivningspliktige.

Sjefen for Vernepliktsverket er behandlingsansvarlig for Verneplikts- og tjenesteregisteret, og bestemmer hvem som skal ha tilgang til registeret. Tilgang til opplysningene i Verneplikts- og tjenesteregisteret skal være begrunnet i tjenestelig behov. Sjefen for Vernepliktsverket fastsetter bestemmelser for autorisering av tilgang til opplysningene.

Sjefen for Vernepliktsverket bestemmer hvilke opplysninger som skal registreres om de innrullerte i registeret, og fastsetter bestemmelser om sletting av opplysninger i registeret. Bevaringsverdige opplysninger avleveres i henhold til Riksarkivarens bestemmelser.

§ 18-3 .

Forsvarsdepartementet fastsetter hvilke enheter utenfor Forsvaret som skal være rulleførende enheter med ansvar for å forvalte tildelte vernepliktige mannskaper, herunder føre og oppbevare ruller for personellet.

§ 18-4 .

Forsvarsgrener og fellesinstitusjoner er ansvarlig for ajourhold og oppdatering av Verneplikts- og tjenesteregisteret for vernepliktige og tjenestepliktige som er inne til tjeneste.

Bruk av personopplysninger

§ 18-5 .

Som behandlingsansvarlig avgjør sjefen for Vernepliktsverket spørsmål om utlevering og bruk av opplysninger fra Verneplikts- og tjenesteregisteret.

Bruk og behandling av opplysninger fra Verneplikts- og tjenesteregisteret skal skje i henhold til personopplysningsloven og i samsvar med retningslinjer gitt av Datatilsynet.

Innsynsrett

§ 18-6 .

Enhver har rett til innsyn i registrerte opplysninger om seg selv i Verneplikts- og tjenesteregisteret i henhold til personopplysningslovens regler.

Bestemmelser om rutiner for innsyn i Verneplikts- og tjenesteregisteret fastsettes av Forsvarssjefen.

Kapittel 19. Om overføring, omfordeling og omdisponering

Overføring, omfordeling, omdisponering

§ 19-1 .

overføring: endring av tilhørighet til rulleførende enheter, omfordeling: endring av fordeling til forsvarsgren eller våpenart, omdisponering: endring av mobiliseringsdisponering innen forsvarsgren eller våpenart.

§ 19-2 .

Midlertidig avgivelse til annen enhet betraktes ikke som overføring, omfordeling eller omdisponering.

§ 19-3 .

Vernepliktige og tjenestepliktige kan uten hensyn til eget ønske overføres, omfordeles eller omdisponeres når dette er nødvendig eller hensiktsmessig for anvendelse i totalforsvaret.

§ 19-4 .

Vernepliktige og tjenestepliktige kan etter søknad overføres, omfordeles eller omdisponeres av velferdsgrunner.

§ 19-5 .

Overføring, omfordeling og omdisponering av vernepliktige og tjenestepliktige foretas av Vernepliktsverket etter regler som fastsettes av Forsvarssjefen.

Kapittel 20. Om flytting, utreisetillatelse og fast bosetting i utlandet

Flytting

§ 20-1 .

Endring av fast adresse skal meldes iht. bestemmelser i folkeregisterloven. Adresseendringene blir datateknisk formidlet til Vernepliktsverket.

Midlertidig adresseendring, som ikke meldes til Skattekontoret, skal senest 8 dager etter flytting meldes til Vernepliktsverket. Ved midlertidig adresseendring, skal planlagt varighet oppgis.

Reiser innenfor og utenfor landets grenser

§ 20-2 .

de ikke er innkalt til eller gitt varsel om innkalling til sesjon eller tjeneste i den tid reisen antas å vare, reisens varighet ikke vil overstige to måneder, eller det ikke er innført reiseforbud etter vernepliktsloven § 39.

§ 20-3 .

Ved reiser innenfor landets grenser som antas å vare over to måneder sammenhengende, skal utskrivningspliktige og vernepliktige sørge for å kunne nås pr post slik at innkalling til sesjon eller tjeneste eller tjenestelige meldinger ikke forsinkes unødig.

§ 20-4 .

Ved reiser utenfor landets grenser som antas å vare over to måneder, skal det dersom det er innført reiseforbud, søkes om utreisetillatelse.

§ 20-5 .

Forsvarssjefen kan med Forsvarsdepartementets samtykke bestemme at visse årsklasser eller grupper vernepliktige kan tillates på nærmere vilkår å reise utenfor landets grenser eller mønstre i utenriks sjøfart uten å søke om det.

Utreisetillatelse

§ 20-6 .

Utskrivningspliktige og vernepliktige som skal oppholde seg utenriks for et bestemt tidsrom, må søke Vernepliktsverket om utreisetillatelse dersom det er innført reiseforbud. Dersom søkeren ikke er innkalt til sesjon eller til tjeneste, gis utreisetillatelse for inntil ett år av gangen. I forbindelse med langvarige studier og fredskorpsdeltagelse kan utreisetillatelse gis for inntil tre år av gangen, jf. § 10-5.

§ 20-7 .

Vernepliktige som har avtjent førstegangstjeneste og ikke er innkalt til heimevernstjeneste eller annen militær tjeneste, kan uten tillatelse fra Forsvaret ta arbeid på norske handelsskip i utenriksfart.

Arbeidsgiver skal imidlertid kreve dokumentert at førstegangstjenesten er fullført. Den vernepliktige skal opplyse om han er innkalt til heimevernstjeneste eller annen militær tjeneste. I så fall skal den vernepliktige henvises til å søke utsettelse eller utreisetillatelse hos Vernepliktsverket.

§ 20-8 .

Utskrivnings- og vernepliktige menn som ikke har avtjent militær førstegangstjeneste, må søke om utreisetillatelse for å ta arbeid på norske handelsskip i utenriksfart dersom det er innført reiseforbud. Søknad sendes Vernepliktsverket, som normalt kan gi utreisetillatelse for inntil ett års varighet.

§ 20-9 .

det ikke er innført reiseforbud, søkeren ikke er uunnværlig ved sin avdeling under pågående tjeneste eller under tjeneste han alt er innkalt til, eller eventuell plikttjeneste etter skole eller kurs er avtjent og at vervede er løst fra sin kontrakt.

§ 20-10 .

Varig fast bosetting i utlandet kan medføre sletting i Verneplikts- og tjenesteregisteret etter dokumentert minst tre års opphold i vedkommende land. Opphold i utlandet pga. skole eller studier anses ikke uten videre som fast bosetting i vedkommende land.

§ 20-11 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser om utreisetillatelse, sletting på grunn av bosetting i utlandet og om gjeninnføring ved tilbakekomst.

Kapittel 21. Om opplysningsplikt og plikt til å la seg vaksinere

Opplysningsplikt

§ 21-1 .

Utskrivningspliktige og vernepliktige har plikt til å gi opplysninger som har betydning for deres utskrivnings- og vernepliktsforhold.

§ 21-2 .

Militær sjef eller Vernepliktsverket skal på anmodning fra utskrivnings- og vernepliktige, som har behov for opplysninger vedrørende deres utskrivning og verneplikt, gi nødvendige ugraderte opplysninger i attestert form.

§ 21-3 .

Utskrivnings- og vernepliktige som innleverer attester og andre dokumenter, skal gis kvittering når de ber om det.

§ 21-4 .

Vernepliktsloven § 40 gir hjemmel for å kreve opplysninger av utskrivnings- og vernepliktige om forhold som har betydning for deres utskrivning og verneplikt, herunder å skaffe til veie attester og dokumenter som kreves.

I rimelig utstrekning plikter de også på annen måte å godtgjøre riktigheten av sine opplysninger.

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmer om hvilke opplysninger som skal eller kan kreves.

§ 21-5 .

Vernepliktsverket, oppsettende enheter, politi- og sivilforsvarsmyndigheter, øvrige offentlige myndigheter, private arbeidsgivere mfl. som etter vernepliktsloven § 46, første ledd, plikter å gi opplysninger, oppgaver og attester, og norske utenriksstasjoner.

Vaksinasjoner

§ 21-6 .

Forsvarssjefen kan gi nærmere bestemmelser om vaksiner og andre forebyggende tiltak mot smittsomme sykdommer.

Kapittel 22. Om plikt til utenfor tjenestetiden å oppbevare og holde ved like håndvåpen, ammunisjon og personlig utstyr som de skal møte med ved mobilisering

§ 22-1 .

Vernepliktig som har gjennomført førstegangstjeneste, eller som har gjennomgått en befalsopplæring, og som er disponert i Forsvarets styrkestruktur, kan av de militære myndigheter, etter Forsvarsdepartementets bestemmelser, pålegges utenfor tjenestetiden å oppbevare og holde ved like håndvåpen, ammunisjon og personlig utstyr som de skal møte med ved styrkeoppbygging.

§ 22-2 .

De nærmere regler ut over dette om oppbevaringen og vedlikeholdet mv., herunder plikt til å finne seg i inspeksjon og ansvaret for de utleverte effekter, fastsettes av Forsvarsdepartementet.

Kapittel 23. Om offentlige etaters og private foretaks plikt til å gi opplysninger og yte bistand

Hjemmel for støtte

§ 23-1 .

Vernepliktsloven § 40, § 46 og § 47 hjemler støtte fra visse militære og sivile myndigheter og fra private til bruk for utskrivning, rulleføring, innkalling til tjeneste og for å sikre vernepliktens gjennomføring.

§ 23-2 .

Forsvarssjefen er ansvarlig for at det blir gitt instrukser og nødvendige retningslinjer for tjenesten i Vernepliktsverket og for de tjenester som iflg. vernepliktsloven og denne forskrift skal ytes av militære og sivile institusjoner, avdelinger og tjenestemenn.

Politiets bistand

§ 23-3 .

Etter vernepliktsloven § 41 kan om nødvendig utskrivningspliktige og vernepliktige framstilles ved hjelp av politiet til legeundersøkelse, andre undersøkelser og prøver som de etter innkalling er pliktige til å gjennomgå.

Vernepliktsverket eller oppsettende enhet kan anmode politiet om slik bistand etter nærmere bestemmelser som fastsettes av Forsvarssjefen.

§ 23-4 .

Forskrift 28. juni 1985 nr. 1679, påtaleinstruksen, § 5-7 og § 5-8 pålegger politiet å gi meldinger til Vernepliktsverket eller militær avdeling om forføyning mot utskrivningspliktige og vernepliktige, herunder om tap av retten til å tjenestegjøre i rikets krigsmakt.

Plikter ved forfall fra sesjonslege

§ 23-5 .

Dersom sesjonslege får forfall, plikter enhver militæravdeling på anmodning fra klassifiseringsnemnd eller høyere myndighet å avgi lege for gjennomføring av sesjonen. Hvis dette ikke er mulig, er det enhver leges plikt å overta sesjonslegens funksjoner inntil avløsning kan finne sted. Anmodningen rettes så vidt mulig til lege på eller nær sesjonsstedet, fortrinnsvis til offentlig lege.

Tjeneste som blir pålagt en lege etter vernepliktsloven § 46, siste ledd, godtgjøres etter fastsatte satser i Bistillingsregulativet.

Slik tjeneste må ikke komme i strid med legens plikt til å yte øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven § 7.

Kapittel 24. Om klagebehandling

Behandling av klagesaker

§ 24-1 .

Etter vernepliktsloven § 47a er avgjørelser i kraft av vernepliktsloven unntatt fra reglene i forvaltningsloven kapitlene IV til VI, om saksforberedelse ved enkeltvedtak, om enkeltvedtak, og om klage på og omgjøring av enkeltvedtak. For å sikre de vernepliktiges rettsvern skal vedtak fattet etter vernepliktsloven, og som åpnes for klageadgang, gjennomgå en reell toinstansbehandling.

§ 24-2 .

Klager på vedtak fattet av forsvarsgrenene, Heimevernet og fellesinstitusjonene vedrørende søknader om utsettelse av fremmøte til tjeneste og godskrivning av gjennomført tjeneste for vernepliktig og tjenestepliktig personell, skal avgjøres av Sjefen for Vernepliktsverket. Forvaltningslovens bestemmelser gjelder for behandling av klagesaker.

§ 24-3 .

Klager på vedtak fattet av Vernepliktsverket, skal avgjøres av Forsvarsdepartementets klagenemnd i vernepliktssaker. Forvaltningslovens bestemmelser gjelder for arbeidet i nemnda.

Instruks for klagenemnda fastsettes av Forsvarsdepartementet.

Kapittel 25. Om gjennomføring

Mindre endringer

§ 25-1 .

Forsvarsdepartementet bemyndiges til innenfor rammen av lov om verneplikt å foreta mindre endringer i denne forskriften, samt til å iverksette midlertidige bestemmelser, herunder prøveordninger, innenfor de områder forskriften dekker.

Ikraftsetting

§ 25-2 .

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011.

Fra samme tid settes forskrift 13. september 1957 nr. 2 om oppdeling av den samlede ordinære tjenestetid for vernepliktige med sivil opplæring, forskrift 1. september 1961 nr. 2 om oppbevaring av håndvåpen og forskrift 22. november 1991 nr. 855 Reglement om utskrivning og verneplikt (RUV) ut av kraft.