Hopp til innhold
Forskriftsendring
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om eksamen på Krigsskolen

LTI/forskrift/2011-03-28-451·Kunngjort 6. mai 2011·Journalnr. 2011-0318

I kraft fra: 2011-08-01, gjelder fra og med studieåret 2011–2012

Endrerforskrift/2007-05-09-512

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, vurderinger og lignende innenfor alle fag, emner, delemner og kurs når resultatet fremgår på eller inngår som beregningsgrunnlag for karakterutskrift eller vitnemål for utdanningene på KS eller deler av dem.

Bestemmelser om vilkår for å få gå opp til eksamen, § 8, og om rett til å få fortsette i studiet, § 12, gjelder også for obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) som er forutsetning for å kunne gå opp til eksamen/deleksamen.

Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader eller annen utdanning på dette nivået, reguleres av Tjenestereglement for Forsvaret, Utdanning av befal (TfF kl 4). Karakteren i militært forhold kommer i tillegg til karakterene som inngår i utdanningen, og bestått militært forhold er en forutsetning for å få fullstendig vitnemål for fullført og bestått utdanning og ev. bachelorgraden.

Denne forskriften gjelder i tillegg til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) med virkning fra 1. august 2005 med senere endringer og i tillegg til bestemmelser om eksamen og vurdering i rammeplaner og fag- og studieplaner for studiene på Krigsskolen.

Spesielle bestemmelser om eksamen i TfF kl 4 kapittel 11 gjelder ikke.

Der det ikke er fullt samsvar mellom Forsvarets reglementer og universitets- og høyskoleloven (UH-loven), skal intensjonen i UH-loven følges på områder som fremgår av forskrift 16. desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). På samme måte skal bestemmelser om eksamen og sensur i nasjonale rammeplaner for studier på Krigsskolen gå foran bestemmelser i denne forskriften.

Forskriften gjelder ikke for eksamener som Krigsskolens kadetter tar ved andre høyskoler. I slike tilfeller gjelder vedkommende høyskoles eksamensbestemmelser.

§ 2 . Definisjoner

1. Eksamen

Med eksamen menes i denne forskriften skriftlig og/eller muntlig prøve i et emne eller en del av et emne, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av egenferdighet, innlevert rapport om utført laboratorie- eller prosjektarbeid eller annet selvstendig arbeid, f.eks. bacheloroppgave, som inngår i sluttvurderingen av et emne, og som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet.

Begrepet skriftlig eksamen omfatter også eksamener der det benyttes datamaskin.

2. Ordinær eksamen

Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.

3. Utsatt eksamen

Eksamen for kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen.

4. Ny eksamen

Eksamen for kandidater som ikke bestod ved siste ordinære eksamen (kontinuasjon). Ny eksamen skal tas samtidig som det arrangeres utsatt eksamen.

5. Deleksamen

Noen emner omfatter deleksamener som er fastsatt i fagplanen. Karakteren i emnet blir fastsatt på grunnlag av karakterene i deleksamenene. Opplysninger om hvordan slike sammensatte karakterer beregnes, skal gå klart frem av fagplanen eller studieplanen.

6. Obligatoriske oppgaver

Det kan gis forskjellige oppgaver eller prøver i tillegg til dem som har innflytelse på endelige karakterer på vitnemålet. Det kan være, obligatoriske innleveringer, forprøver, prøveeksamener, tentamener og andre betegnelser. Slike oppgaver/vurderingsordninger skal omtales i fagplanen senest fra studieårets begynnelse hvis resultatet også kan være avgjørende for kandidatenes adgang til å gå opp til ordinær eksamen.

7. Rammeplan

Rammeplan er planer for studier der overordnet myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiene er nærmere konkretisert i en fagplan.

8. Fagplan

Fagplan er en helhetlig beskrivelse av et studieprogram ved en høyskole og gjelder studier med rammeplaner. Med utgangspunkt i en godkjent rammeplan gir fagplanen en nærmere konkretisering av faglig innhold i alle emnene i et studieprogram og beskriver organiseringen av studiet, studieprogresjon, arbeids- og undervisningsformer, eventuelle praksisformer og forholdet mellom teori og praksis, vurderingsordningene og pensumlitteratur.

9. Emnebeskrivelse

Emnebeskrivelse er betegnelsen på den detaljerte delen av en fagplan som gjelder ett avsluttende emne. Emnebeskrivelsen er en konkretisering av emnet, og den gir opplysninger om emnets mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og om eksamens-/vurderingsordningen i emnet. Hvis det er flere deleksamener i et emne, skal den innbyrdes vektingen eller sammenhengen mellom deleksamenene oppgis. Pensumlitteratur skal oppgis.

10. Kadett

Kadett er en person som er tatt opp gjennom konkurranse på grunnlag av opptaksforskriftene, og som deltar i undervisningen på heltid i hele eller bestemte deler av et studieprogram.

11. Studiepoeng

Omfanget av et fag, emne eller kurs i universitets- og høyskolesystemet måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en kadett.

12. Kandidatnummer

Alle kandidatene som er meldt opp til en eksamen, får tildelt et kandidatnummer. Kandidatnummeret tildeles før eksamensoppgaven deles ut. Kandidatene får nytt kandidatnummer til hver eksamen. Nummeret er tilfeldig valgt og bestemt før eksamen.

13. Eksamensråd

Eksamensrådet behandler spørsmål om eksamen, sensur og klager hvor løsningen ikke følger direkte av denne forskriften, og saker som gjelder fusk, jf. § 6b.

Eksamensrådet består av NK (leder), dekanus, sjef Kadettavdelingen, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen holder sekretær.

14. Skoleråd

Skolerådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår studiet generelt og andre forhold knyttet til undervisning av kadetter. Rådet skal behandle saker om krav til godkjent utdanning, disiplinære forhold, vurdering av frabeordring (relegering) og andre spørsmål som skolesjefen forelegger rådet.

Skolerådet består av sjef Kadettavdeling (leder), dekanus, seksjonssjefer, sjef for personellkontoret på KS, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov.

15. Fusk

Som fusk regnes blant annet all bruk av hjelpemidler – elektroniske og andre – som ikke er oppgitt som tillatte hjelpemidler, og forsøk på samarbeid med andre personer eller forsøk på å få opplysninger fra andre personer når slikt samarbeid ikke er angitt som eksamensform. Det regnes også som fusk å benytte stoff som helt eller delvis er kopi, utdrag eller avskrift av andres publiserte eller upubliserte arbeider som f.eks. bøker, artikler, prosjekter, eksamensbesvarelser, oppgaver eller lignende, også inkludert arbeider lagt ut på Internett, uten å angi kilder som nedenfor. Når større eller mindre deler av oppgaven bygger på andres eller egne tidligere arbeider, skal kildene oppgis.

Når kandidatene har tilgang til kilder, skal de gi fullstendige og korrekt angitte referanser til alle kilder og annen litteratur som er benyttet.

§ 3 . Beskrivelse av eksamen

Eksamen, deleksamen, prosjektoppgaver, skriftlige innleveringer og lignende som har innflytelse på karakterer på vitnemålet (heretter omtalt som eksamen), skal fremgå av fagplanen. En eksamen kan omfatte ett eller flere delemner slik det er beskrevet i fagplanen. Bruk av gradert karakterskala (f.eks. bokstavkarakterer) eller karakterene bestått eller ikke bestått, omfang målt i studiepoeng og hvordan eksamenen inngår i karakteren på vitnemålet, skal beskrives.

Eksamen omfatter alt pensum som inngår i emnet på eksamenstidspunktet – også fra tidligere semestre – hvis ikke annet fremgår av fagplanen.

eksamensform (skriftlig, muntlig, praktisk, ev. kombinasjon av flere eksamensformer) varighet av skriftlig eksamen tillatelse til å bruke hjelpemidler, i tilfelle hvilke.

Ved utsatt eller ny eksamen kan høyskolen unntaksvis benytte annen eksamensform enn ved ordinær eksamen.

Ved gruppeeksamener kan det fastsettes at karakterene skal gis individuelt på grunnlag av resultatet av gruppeeksamenen justert med resultatet etter individuell eksamen. Slike ordninger må fremgå av fagplanen.

§ 4 . Oppmelding til eksamen

Kandidatene blir kollektivt oppmeldt til ordinær eksamen i obligatoriske emner. Oppmelding til utsatt eksamen (§ 2 pkt. 3) og ny eksamen (kontinuasjon) (§ 2 pkt. 4) skjer automatisk første gang med mindre kandidaten skriftlig søker om utsettelse. Ved stryk etter annet forsøk vises det til § 12 Rett til å fortsette studiet. Hvis skolesjefens avgjørelse etter behandlingen i skoleråd medfører at kandidaten får et nytt forsøk, avtaler kandidaten oppmelding med studieadministrasjonen. Kandidatene har selv ansvaret for at de er meldt opp til eksamen i alle andre tilfeller enn ordinær eksamen og første gangs ny eller utsatt eksamen.

§ 5 . Tidspunkt for eksamen

Eksamensperioden fastsettes ved semesterstart. Eksamensdatoer fastsettes senest en måned før eksamen.

§ 6 . Gjennomføring av skriftlig eksamen

På skriftlige eksamensoppgaver skal følgende opplysninger alltid angis: emnets/delemnets navn og eventuelt nummer/emnekode, eksamensdato, varigheten av eksamen og hvilke hjelpemidler kandidatene kan ha ved eksamen. Dette skal være i samsvar med det som står i emnebeskrivelsen.

Kandidatene skal møte senest 30 min før eksamen begynner. Da får de tildelt plass av eksamensvakten.

Eksamenstiden (angitt antall klokketimer) begynner når alle kandidatene har fått sine oppgaver. Etter at eksamen er begynt, kan kandidatene bare forlate plassen med tillatelse fra og i følge med en eksamensvakt. Det er ikke anledning til å forlate plassen før tidligst 1 time etter at eksamen er begynt.

Kandidater som møter mindre enn én time for sent, dvs. før noen kan ha forlatt eksamenslokalet, kan vanligvis få adgang til eksamen. De må likevel levere når eksamenstiden utløper.

Ved alle skriftlige eksamener skal det utleveres kandidatnummer.

Ved vanlig skriftlig eksamen skal kandidatene føre kandidatnummeret på alle svararkene.

Det er bare tillatt å bruke godkjent eksamenspapir som er utlevert i eksamenslokalet. Krigsskolen bruker blankettsett som gir tre eksemplarer av besvarelsen. Besvarelsene føres med penn som gir tydelige gjennomslag til kopiarkene. Kandidatene har ansvar for at også gjenpartene er tydelige.

Det skal også leveres ut kladdeark.

Bare besvarelse levert på ordinære eksamensark sensureres. Kladdearkene skal ikke leveres inn.

Når en kandidat er ferdig, gir han/hun tegn til eksamensvakten som samler inn besvarelsen.

§ 6b . Fusk eller forsøk på fusk under eksamen

Eksamenskandidater på Krigsskolen skal bekrefte at de er innforstått med hva Krigsskolen mener med fusk, ved å undertegne skjemaet «egenerklæring om fusk» før de kan gå opp til eksamen første gang.

Hvis eksamensvaktene oppdager fusk eller forsøk på fusk, skal de beslaglegge det (et eller flere hjelpemidler) som kan bety at kandidaten har fusket. Eksamensvakten skal notere hva som har skjedd. Kandidaten har likevel adgang til å fortsette eksamen.

Hvis det er tvil om fusk har forekommet, skal eksamensrådet behandle saken. Hvis fusk utvilsomt har forekommet, blir saken behandlet i skoleråd umiddelbart.

§ 7 . Hjelpemidler til eksamen

Skriftlig eksamen gjennomføres uten hjelpemidler hvis ikke annet fremgår av emnebeskrivelsen. Det kan også komme informasjon om hjelpemidler senest to – 2 – uker før eksamen. Hvis ikke alle skriftlige hjelpemidler er tillatt, skal det fremgå hvilke hjelpemidler som er tillatt. Kandidatene har selv ansvar for å ta med hjelpemidler.

Hjelpemidler som deles ut sammen med eksamensoppgaven, benyttes uavhengig av slik informasjon.

§ 8 . Vilkår for å få gå opp til eksamen

Kadetter som ikke har levert eller av andre grunner ikke fått godkjent obligatoriske innleveringer (arbeidskrav) der krav om godkjenning er fastsatt i fagplanen – med antall og leveringsfrister spesifisert av faglæreren senest 1. september i høstsemesteret eller 1. februar i vårsemesteret, får ikke adgang til å gå opp til eksamen i emnet. Hvis kandidaten ut fra normal studieprogresjon skulle ha tatt eksamen, regnes dette likevel som første forsøk med strykkarakter som resultat. Ny eksamen (kontinuasjon) regnes som annet (normalt siste) forsøk, jf. § 12 om retten til å fortsette studiet.

§ 9 . Sensur

I alle emner kan det engasjeres en ekstern sensor. Ved ny sensurering etter klage, jf. § 5-2 og § 5-3 i lov om universiteter og høyskoler, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern.

§ 10 . Karakterer

Endelig karakter i emner som ut fra fagplanen skal på vitnemålet, fastsettes på grunnlag av eksamener, deleksamener og/eller andre vurderingsordninger slik fagplanen angir.

Skalaer: § 3-9 (6) i lov om universiteter og høyskoler gjelder. Fagplanen angir for hver eksamen om «bestått / ikke bestått» eller gradert skala skal brukes.

§ 11 . Kunngjøring av eksamensresultater

Tid for kunngjøring av eksamensresultatene skal fastsettes på forhånd. Kunngjøringen skjer elektronisk eller ved oppslag på fastsatt sted. Karakterlistene skal være anonymisert ved bruk av kandidatnummer. Kandidatene må selv gjøre seg kjent med resultatet.

De som ikke har bestått, får informasjon om tid for ny eksamen (kontinuasjon) av studieadministrasjonen. Ved 2. gangs stryk får kandidatene opplysninger om behandling i skoleråd (se § 12).

Samme prosedyre gjelder ved deleksamener som inngår i – eller forutsettes bestått forut for – eksamen som gir karakter på vitnemålet.

§ 12 . Rett til å fortsette studiet

Kadetter som har strøket i mer enn to eksamener, skal normalt relegeres. Dette gjelder hele studiet sett under ett. Saken behandles i skoleråd ved tredje stryk. Det regnes som tre stryk selv om kadetten har bestått de to første ikke-beståtte eksamenene ved ny prøve (kontinuasjon). Om frabeordring: se TfF kl 4.

For kandidater som har hatt lovlig fravær, eller som ikke har bestått ved siste ordinære eksamen i et emne, arrangeres det utsatt og ny eksamen i emnet (kontinuasjonseksamen).

Det er normalt ikke anledning til å fremstille seg til samme eksamen/deleksamen i et emne mer enn to ganger.

Kandidater som stryker på bacheloroppgaven, må levere på ny etter at eksamensrådet har fastsatt ny frist. Kandidater som ikke leverer bacheloroppgaven til ny fastsatt frist, har ikke bestått Krigsskolen.

I siste semester er det bare én ny/utsatt eksamen etter ordinær eksamen.

§ 13 . Særordninger

Kadetter som har behov for særordninger ved eksamen, kan søke studieadministrasjonen om spesiell tilrettelegging eller forlenget tid. Kadetter som har et varig behov, må søke snarest etter studiestart. Når behovet har oppstått akutt, må kadetten søke raskest mulig. Legeerklæring eller unntaksvis annen relevant dokumentasjon må legges frem.

Ordningen gjelder normalt ikke muntlige prøver og heller ikke ved gruppeeksamener, hjemmeeksamener eller prosjektoppgaver.

Tilleggstid kan gis med inntil 25 %, maksimum en time.

§ 14 . Sykdom under eksamen

Kandidater som er forhindret fra å ta eksamen pga. sykdom, skal levere legeerklæring umiddelbart.

§ 15 . Vitnemål

Etter fullført og bestått utdanning skal kandidatene få tildelt vitnemål med karakterer for hele utdanningen på fastsatt blankett. Kandidatene får også vitnemålsvedlegg i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3-11 (1).

På vitnemålet skal antall studiepoeng og oppnådd eksamenskarakter fremgå for hvert emne, og det skal stå hvilket semester eksamen ble avlagt i. Valgfag, fordypningsemner og tittelen på bacheloroppgaven skal også føres på vitnemålet.

Karakteren i militært forhold skal føres på vitnemålet.

Vedlegg til vitnemålet viser også hvilke obligatoriske kurs og øvelser kadettene har gjennomført, og som er forutsatt godkjent før kadettene oppnår bachelorgraden.

Når en kadett har fått fritak for et emne, skal grunnen til fritaket fremgå av vitnemålet.

Kadetter som avbryter sin utdanning ved høyskolen eller som blir relegert, har bare rett til å få utskrift av eksamensprotokollen for emner som er fullført og bestått.

§ 16 . Begrunnelse for og klage på karakterfastsetting

Kandidatene har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må et eventuelt krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremmes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, og aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Når karakteren er kunngjort elektronisk og kandidatene har mulighet til å be om begrunnelse elektronisk, må kravet om begrunnelse fremsettes innen en uke, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 (1).

En kandidat kan klage skriftlig på karakteren for sine egne prestasjoner senest tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort eller senest tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Klagen sendes til Krigsskolen ved skolesjefen. Besvarelsen sensureres på nytt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (5). Endring kan skje til gunst eller ugunst for klageren.

Bedømmelse av muntlig eksamen, praktisk prøve eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Formelle feil ved gjennomføringen av muntlig eller praktisk eksamen kan likevel påklages, se § 19.

Klage som gjelder gruppeeksamen, kan bare fremmes hvis hele gruppen samtykker i det. Klagen skal være undertegnet av alle i gruppen. Ev. endret karakter gjelder hele gruppen.

§ 17 . Klage på karakterfastsetting av delprøver/deleksamener

På deleksamener der karakteren blir formelt kunngjort på samme måten som ved eksamener som teller i sin helhet på vitnemålet, kan karakteren påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Klageadgangen gjelder ikke vurderingen av obligatoriske innleveringsoppgaver og andre former for vurdering som ikke direkte utgjør deler av karakterer på vitnemålet.

§ 18 . Adgang til å forbedre karakteren

Kadettene har adgang til å gå opp på nytt selv om en eksamen er bestått. De kan bare gå opp ved neste ordinære eksamen. Krigsskolen tar forbehold om at ved endret eller justert fagplan gis det ikke adgang til å ta eksamen på nytt. Etter fullført treårig studieprogram gis det ikke adgang til å forbedre karakterer. Siste forsøk teller.

§ 19 . Klage over formelle feil ved eksamen

Den som har vært oppe til eksamen, kan klage skriftlig over formelle feil innen tre uker etter at vedkommende er eller burde ha vært kjent med det forholdet som ligger til grunn for klagen. Klage over formelle feil ved eksamen skal være begrunnet og stiles til Krigsskolen ved skolesjefen. Eksamensrådet vurderer spørsmålet om hvorvidt det som oppgis som formelle feil, kan ha påvirket prestasjonen under eksamen eller sensuren av prestasjonen for kandidaten som klaget.

Hvis eksamensrådet ikke kan se at forholdet har hatt betydning for resultatet, kan klagen avvises.

Hvis eksamensrådet tar klagen til følge, kan eksamensrådet beslutte å gi ny eksamen eller ny sensur på samme prøven. KS' eksamensråd må i tilfelle vurdere hvorvidt feilen kan ha hatt betydning for hele kullet. Sensuren eller eksamensforsøket annulleres i tilfelle for hele kullet.

§ 20 . Overprøving av eksamensforskriftene

Forhold som ikke dekkes direkte av denne forskriften eller lover og reglementer som det henvises til, og spørsmål om dispensasjon fra forskriften behandles av eksamensrådet.

§ 21 . Utfyllende bestemmelser

Krigsskolen kan fastsette utfyllende bestemmelser, instrukser og rutinebeskrivelser.

§ 22 . Endringer i forskriftene

Endringer i forskriftene vedtas av skolesjefen. Endringer som følger av endringer i lover, forskrifter og reglementer, gjelder uavhengig av slikt vedtak.

§ 23 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2011 og gjelder fra og med studieåret 2011–2012.

Tidligere forskrift 9. mai 2007 nr. 512 om eksamen på Krigsskolen, oppheves samtidig.