Forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen
I kraft fra: 2011-08-01
Kapittel I. Generelle bestemmelser
§ 1 . Virkeområde
Bestemmelsene i denne forskriften gjelder studier og eksamen ved Politihøgskolen.
Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med Rammeplan for Bachelor – Politiutdanning, vedtatt av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 og Justis- og politidepartementet 10. juli 2007, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.
§ 2 . Definisjoner
Student Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til studier ved Politihøgskolen i samsvar med gjeldende opptakskrav. Studierett Med studierett menes retten til å følge alle typer undervisning, veiledning, praksis mv. som følger av det studieprogram vedkommende er tatt opp til. Studieprogram Utdanningsløp som er definert gjennom fagplan/studieplan og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad. Rammeplan Nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i et studium. Rammeplan for Bachelor i politiutdanning ved Politihøgskolen fastsettes av Justis- og politidepartementet. Fagplan Plan for utdanning som reguleres av nasjonal rammeplan. Fagplanen beskriver mer detaljert mål, innhold, organisering, vurdering og pensum av utdanning som er regulert ved rammeplan. Fagplaner skal være vedtatt av høgskolens styre. Emneplan Det enkelte emne som inngår i fagplanen har en emneplan. Emneplanene har samme innholdsinndeling som fagplanen. Studieplan Plan som beskriver målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter, vurdering og pensum i studier som ikke er regulert gjennom nasjonalt gjeldende rammeplan. Videreutdanninger med studiepoeng og masterstudiet har studieplaner. En studieplan skal være vedtatt av høgskolens styre. Kursplan Plan med nærmere beskrivelse av målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter, vurdering og pensum i kurs på etter- og videreutdanning som ikke har studiepoeng. Kursplaner skal være godkjent av rektor. Studiepoeng Studiepoeng er mål på arbeidsomfang i studiet, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Emne Minste studiepoenggivende enhet som kan stå alene eller inngå i en emnesamling, et studieprogram eller en grad. Emnesamling Kombinasjon av emner fra et eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller studieplaner er definert som en samlet enhet. Hovedområde Fagplan for Bachelor i politiutdanning er inndelt i følgende fem hovedområder; – Operative oppgaver – Forebyggende oppgaver – Etterforskning – Politi og samfunn – Metode. Utdanningsplan Utdanningsplan er en gjensidig avtale som inngås mellom høgskolen og den enkelte student. Arbeidskrav med studiepoeng Når arbeidskrav med studiepoeng er eneste vurdering har denne samme funksjon som eksamen. De er underlagt det samme krav og reglement som for eksamen. Arbeidskrav uten studiepoeng Arbeidskrav uten studiepoeng er et faglig krav som studenten må ha fått godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen. Det kan være skriftlige oppgaver, muntlige/praktiske prestasjoner og obligatorisk deltakelse. Arbeidskrav uten studiepoeng vurderes til godkjent/ikke godkjent. Eksamen Formell prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter. Resultatet vil alltid være tellende med i grad og fremkomme på karakterutskrift. En eksamen kan omfatte flere deleksamener. I så fall skal fag-/studieplan gi opplysninger om den innbyrdes vektingen. Ny eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær fra ordinær eksamen og for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen.
§ 3 . Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. I enkelte tilfeller vil undervisning kunne bli gitt på engelsk. På enkelte videreutdanningsstudier og på Masterstudiet i politivitenskap vil det være anledning til å søke om å få avlegge eksamen på engelsk, samt skrive masteroppgaven på engelsk.
§ 4 . Studentenes bruk av politiuniform
Studentene på Bachelorstudiet i politiutdanning skal normalt bære uniform i undervisningen.
Kapittel II. Studierett, utdanningsplan, permisjon, studieåret
§ 5 . Studierett og studieprogresjon
Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle hel eller deltidsstudiet han/hun er tatt opp til. En student som ikke fyller betingelser som er knyttet til det enkelte studieprogram ved studiestart, taper studieretten. Studenten må betale semesteravgift og godkjenne utdanningsplan for å beholde studieretten til det aktuelle studieprogrammet. Studenter på videreutdanningsprogram på 15 studiepoeng eller mer, må betale semesteravgift hvert semester. Studenter på studier av kortere varighet enn 15 studiepoeng betaler semesteravgift det semesteret de skal ta eksamen. Studieretten vil opphøre dersom: Studenten ikke overholder tilfredsstillende progresjon i studiet. For studier på mer enn 60 studiepoeng tillates en forsinkelse på 2 år i forhold til normert studietid. For studier på mindre enn 60 studiepoeng tillates en forsinkelse på 1 år. Permisjon innvilget i henhold til § 8, pkt. 2 innberegnes ikke. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til fag- eller studieplan og til forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen. Studenten ikke er funnet skikket til tjeneste i politi- og lensmannsetaten, jf. politilovens § 24c. Studenten kan utvises eller bortvises etter vedtak i styret ved overtredelse av bestemmelsene i Lov om politiet § 24c: Student som til tross for advarsel igjen opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen. Studenter som ved grov klanderverdig adferd skaper fare for liv og helse. Brudd på taushetsplikt. Bruk av dopingmidler. Tap eller midlertidig tap av studierett vedtas: I henhold til punkt 3c etter behandling i skikkethetsnemnda og vedtak i styret. I henhold til punkt 4 etter vedtak i Politihøgskolens styre. Rektor kan i spesielle tilfeller foreta en midlertidig utvisning av en student i påvente av vurdering av studentens skikkethet i følge politilovens § 24c. Nytt opptak til Bachelorstudiet i politiutdanning Studenter som har tapt studieretten jf. pkt. 3 c kan ikke søke opptak på nytt Studenter som frivillig avbryter studiet eller som taper studieretten jf. pkt. 3 a og b kan søke opptak på nytt. Dersom dette gjelder Bachelorstudiet i politiutdanning må de søke opptak gjennom Samordna opptak, tilfredsstille alle opptakskrav og konkurrere om ny studieplass på lik linje med andre søkere.
§ 6 . Utdanningsplan
Studenter som er tatt opp til studier av minst 60 studiepoengs varighet skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen fastsettes innenfor rammene av fag- eller studieplan for det studium studenten er tatt opp til. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Studenten skal godkjenne utdanningsplanen innen fastsatte frister. Godkjenning av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamens/vurderingsmelding og en forutsetning for å beholde studieretten.
§ 7 . Reservert studieplass på Bachelorstudiet i politiutdanning
Personer som har takket ja til studieplass på Bachelor i politiutdanning kan – før studiet starter – søke om å få reservert den tildelte studieplassen til året etter. Gyldige grunner vil være egen graviditet, innkalling til militær-/siviltjeneste eller alvorlig sykdom. Søknaden må dokumenteres og sendes til studieavdelingen senest 3 uker etter at vedkommende takket ja til studieplassen gjennom Samordna opptak. Dersom søknaden blir innvilget må vedkommende søke om nytt opptak året etter, og levere gyldig legeerklæring (jf. reglement for opptak til Bachelorstudiet i politiutdanning) som ikke er eldre enn 6 måneder. Personen trenger ikke å gjennomføre nye opptaksprøver.
§ 8 . Permisjon
Det gis fortrinnsvis permisjon for en periode på ett år. En student som får barn under studiene skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon kan også gis ved sykdom og FN-tjeneste/militærtjeneste dersom det ikke er mulig å utsette denne. Permisjonen vil ikke inngå i tidsberegning for forsinkelse etter § 5-3a. For permisjon av andre årsaker må studenten ha hatt studierett i minst ett år på det aktuelle studieprogrammet. Permisjonen vil inngå i tidsberegning for forsinkelse. I ekstraordinære tilfeller gis det mulighet for å søke om ytterligere ett års forlenget permisjon. Maksimal permisjon kan ikke overstige to år. Studieavdelingen, i samråd med aktuell studieleder/seksjonsleder, avgjør søknad om permisjon. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende fag- eller studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i fag- eller studieplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige fag- eller studieplanen i ett år etter at endringen er blitt gjort gjeldende. Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener/vurderinger i permisjonstiden, må studenten betale semesteravgift for det aktuelle semesteret.
§ 9 . Studieåret
Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-8, pkt. 1.
Kapittel III. Oppmelding og vilkår for å gå opp til eksamen og praksis
§ 10 . Vilkår for å gå opp til eksamen
Studenten må ha godkjent sin utdanningsplan innen de frister som er fastsatt av høgskolen. Studenten må ha meldt seg opp til eksamen jf. § 11, pkt. 3 og 4. Studenten må ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist. Studenten må ha fått godkjent de arbeidskrav som i fag-, studie- eller kursplan er satt som vilkår for å få gå opp til den aktuelle eksamen.
§ 11 . Oppmelding til eksamen
Studenten blir automatisk oppmeldt til ordinær eksamen når studenten godkjenner utdanningsplanen sin. Studenter på etter- og videreutdanning som følger normert studieprogresjon, blir automatisk meldt opp til eksamen. Studenter må selv melde seg opp til valgfrie emner. Studenter som skal opp til ny eksamen må selv melde seg opp innen fastsatte frister. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
§ 12 . Antall forsøk til eksamen
En student har ikke anledning til å framstille seg til eksamen i samme eksamen, kurs eller emne mer enn tre ganger. I særlige tilfeller kan Utvalg for vurdering av studentsaker ved Politihøgskolen gi dispensasjon til et fjerde og siste eksamensforsøk.
§ 13 . Vurdering av praksis og antall forsøk
For praksisperioden i Bachelorutdanningen skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsmålene for praksis. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis, arbeidskrav og vurdering av studentens egnethet for yrket. Studentene i Bachelorutdanningen har rett til veiledning og tilbakemelding, slik at studenten til enhver tid er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsmålene for praksisperioden. Det skal gjennomføres minst 2 formelle vurderingssamtaler der det skrives referat. Dersom det på et tidspunkt i praksisperioden oppstår tvil om studenten vil oppnå læringsmålene og bestå vurderingen, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest, og senest innen 3 uker før praksisperiodens avslutning. Før varslet gis, skal det gjennomføres et møte mellom de berørte parter (student, studieleder og praksisansvarlig). Dersom det er reist tvil om en student vil bestå, må studenten vise tilfredsstillende progresjon den siste del av perioden for å få bestått. Får en student ikke bestått i praksisperioden, må praksisperioden tas om igjen med bestått vurdering før studenten kan påbegynne 3. studieår. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, mister studenten studieretten etter § 5. Om klage gjelder § 30, pkt. 8. Dersom studenten mener at det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke Utvalg for vurdering av studentsaker ved Politihøgskolen om å få anledning til en tredje og siste praksisperiode. Dersom det etter varseltidspunktet (jf. pkt. 2) fremkommer opplysninger som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent hvis det hadde vært kjent tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått.
§ 14 . Godskriving og faglig godkjenning (fritak)
En student kan etter søknad få fritak fra eksamen eller arbeidskrav når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen/arbeidskrav ved samme eller annen høgskole eller universitet. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak blir vurdert av fagkontakt og aktuell studieleder, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5. Søknad om fritak sendes lokalt studiekontor innen fastsatt frist. Fritak fra eksamen skal framgå av vitnemålet med angivelse av grunnlaget for fritaket. Klage på avslag om fritak fra eksamen behandles i Utvalg for vurdering av studentsaker ved Politihøgskolen.
Kapittel IV. Gjennomføring av eksamen
§ 15 . Avvikling av eksamen
Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal fremgå klart av fag-, studie- eller kursplan hvilke eksamener og arbeidskrav studenten skal gjennomføre, og fremgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder vekting av deleksamen mv.
§ 16 . Vurderingsformer
Følgende vurderingsformer kan benyttes: skriftlig eksamen under tilsyn, skriftlig hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappevurdering, praktisk eksamen eller kombinasjoner av disse.
§ 17 . Ordinær eksamen
Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er fastsatt i fag- eller studieplan.
§ 18 . Ny eksamen
Studenter som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til ny eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær skal leveres til lokalt studiekontor innen en uke etter at eksamen ble påbegynt. Studieavdelingen avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, har rett til å fremstille seg til ny eksamen. Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eksamen. Studenten må benytte første mulighet til ny eksamen. Deretter må studentene forholde seg til ordinære eksamener. Ny eksamen gjennomføres normalt i påfølgende semester. Ny eksamen gjennomføres normalt ved Politihøgskolens studiesteder i Oslo, Bodø, Kongsvinger eller Stavern.
§ 19 . Oppmelding/trekk fra ny eksamen og forbedring av karakter
Studenter som har hatt gyldig fravær fra en ordinær eksamen, må melde seg opp til ny eksamen innen fastsatt frist. Studenter som ønsker å forbedre karakter på en eksamen de allerede har bestått resultat i, må melde seg opp til eksamen innen fastsatt frist. Studenter som har meldt seg opp etter pkt. 1 og 2 kan trekke seg innen 14 dager før eksamensdagen.
§ 20 . Fravær fra eksamen, trekk og levering av blank besvarelse
Studenter har ikke anledning til å trekke seg fra ordinær eksamen som de er automatisk oppmeldt til ihht. fagplan og utdanningsplan. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen må legeerklæring, som omfatter eksamensdagen, foreligge for at det skal regnes som gyldig fravær. Dette vil da ikke bli regnet som ett eksamensforsøk. Dersom det er umulig å framlegge legeerklæring på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter eksamensdagen. En student som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, registreres som «ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk. Studenter som velger å avbryte eksamen, uten å levere oppgavebesvarelse, registrerer «trekk» på oppmøtelisten hos eksamensinspektør og levere tilbake oppgaven og alt utlevert materiale. Trekk regnes som ett eksamensforsøk. En student som blir syk under eksamen kan velge å trekke seg eller levere besvarelsen til sensur. Velger studenten å trekke seg skal «trekk» registreres på oppmøtelisten med signatur og studenten har da brukt ett eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring (jf. pkt. 1). For studenter som leverer blankt blir oppgavebesvarelsen behandlet som «trekk», og studenten har da brukt ett eksamensforsøk. Studenter som vil levere blankt, må levere ett innføringsark hvor headingen er fullstendig utfylt.
§ 21 . Hjelpemidler til eksamen
Tillatte hjelpemidler til eksamen skal fremkomme i fagplaner og studieplaner. Det skal også være ført opp på forsiden av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen.
§ 22 . Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
Studenten skal være på plass i eksamenslokalet senest 30 minutter før eksamen begynner. For sent frammøte kan føre til at studenten ikke får avlegge eksamen. Dersom forsinkelsen skyldes forhold studenten selv ikke har kontroll over, kan vedkommende gis adgang til eksamenslokalet, men ikke senere enn 30 minutter etter at eksamen er begynt. Det gis ikke tillegg i eksamenstiden. I eksamenslokalet må studenten plassere vesker og yttertøy på anvist sted. Det er ikke tillatt å hente ting i vesker/klær underveis i eksamen. Bare skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat/drikke kan tas med til anvist plass. Det er studentens eget ansvar å sørge for å skaffe seg de tillatte hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre studenter er ikke tillatt. Studenten må vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatlisten. Studenter som ikke kan legitimere seg, får ikke adgang til eksamen. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon, mp3-spiller, ipod eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler under eksamen, heller ikke å bringe disse med til anvist plass. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom studentene under eksamen. Dersom studenten har spørsmål, skal henvendelse skje til en av eksamensinspektørene. De første 30 minutter etter at oppgaven er utlevert har studenten ikke adgang til å trekke seg fra eksamen eller forlate eksamenslokalet. Under eksamen kan studenten ikke forlate anvist plass uten i følge av eksamensinspektør. Politihøgskolen bruker innføringsark med gjennomslag. Besvarelsen må derfor skrives med kulepenn slik at kopiene blir leselige. Studenten får 15 minutter ekstra tid til å fylle ut headingen og ordne arkene. Originalene og kopiene sorteres, stiftes sammen og leveres inn. Dersom studenten leverer inn kladdeark, kan studenten ikke regne med at disse blir vurdert av sensor. Dersom studenten ikke leverer besvarelsen innen fastsatt tid (fastsatt eksamenstid + 15 min.), regnes besvarelsen som ikke levert. Studenten har da brukt ett eksamensforsøk. Studenten har selv ansvar for å føre sitt kandidatnummer, dato, emnets navn og totalt antall ark på innføringsarkene. Arkene må være nummererte. Det er ikke tillatt å begynne å skrive på arkene før eksamensoppgaven er delt ut. Studenten skal bli sittende på anvist plass til eksamensbesvarelsen er levert og kontrollert. Innleverte besvarelser kan ikke leveres tilbake uansett hvilken grunn som anføres. Etter innlevering må studenten forlate eksamenslokalet raskt og uten unødig støy. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom studentene fra eksamensoppgavene deles ut til besvarelsene er innlevert og studentene har forlatt eksamenslokalet. Studenter som unnlater å følge reglene fastsatt i denne paragraf, eller forstyrrer medstudenter i eksamenssituasjonen, vil bli bortvist fra eksamenslokalet.
§ 23 . Hjemmeeksamen
Ved krav om elektronisk innlevering leveres besvarelsen bare elektronisk. Ved innlevering av skriftlige arbeider skal kilder oppgis i henhold til den standard som er fastsatt ved Politihøgskolen. Avvik fra denne regel kan anses som fusk eller forsøk på fusk. Besvarelsen skal være levert lokalt studiekontor eller postlagt innen det tidspunkt som er bestemt. Hvis eksamensbesvarelsen postlegges, må det foreligge dokumentasjon fra postoperatør på at den er postlagt innen innleveringsfristen. Besvarelsen skal sendes/leveres i 2 eksemplarer. Studenten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal ikke påføres navn, men kandidatnummer som er utdelt før eller ved utlevering av oppgaven.
§ 24 . Bachelor- og masteroppgaven
Bacheloroppgaven skal leveres både elektronisk og i 2 eksemplarer på papir. Alle eksemplarene skal være identiske. Masteroppgaven skal leveres elektronisk. Sensur og rett til å klage på karakterfastsettingen følger av § 27 – § 31.
§ 25 . Tilrettelegging av eksamen
Studenter som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for tilrettelegging av eksamen, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra andre sakkyndige, og denne må inneholde en nærmere begrunnelse for nødvendigheten av tilrettelegging i eksamenssituasjonen. Behovet må dokumenteres før hver eksamensperiode/hvert semester. For kroniske lidelser/varige diagnoser kan det gjøres unntak fra dette. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av lokalt studiekontor. I særlige tilfeller gjøres dette i samråd med aktuell studieleder/seksjonsleder (EVU) og fagkontakt. Det kan innvilges ekstra tid ved skriftlig eksamen. Studenter som får godkjent utvidet tid ved skriftlig eksamen med tilsyn innvilges inntil 30 minutter for skriftlige eksamener som varer til og med fire timer. For eksamener med en varighet av mer enn fire timer innvilges 1 time ekstra tid. Studenter som får godkjent utvidet tid ved hjemmeeksamen, gis inntil 48 timers ekstra tid, inklusive eventuelt lørdag og helligdag. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette. Studenter med dysleksi som kan legge frem attest på dette, kan få tilrettelagt eksamen med utvidet tid (jf. punkt 3) og/eller pc. Studenter som har fått innvilget bruk av pc under skriftlig eksamen med tilsyn, skal benytte høgskolens pc-er som på forhånd er klargjort for eksamensbruk av IT-seksjonen. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst eller data som følge av strømbrudd eller feil ved pc-en. Studenten må selv sørge for å ta nødvendige sikkerhetskopier underveis. Fremmedspråklige studenter kan få innvilget ekstra tid til eksamen det første studieåret de er studenter ved høgskolen. Alle nordiske språk er sidestilt med norsk, (jf. vedtak i Nordisk Råd) og gir ikke grunnlag for ekstra tid.
§ 26 . Eksamen etter tidligere ordninger
Ved endring av fag-/studieplan på lavere nivå har studenten rett til å gå opp til ny eksamen etter gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. For emner/kurs på lavere nivå som opphører gjelder følgende ordning: Dersom det etter siste ordinære eksamen og én ny eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eksamen, vil det arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Høgskolestyret, eller den instans det delegerer myndighet til, kan gi dispensasjon fra denne fristen dersom en student med gyldig fravær ikke har fått framstilt seg til ovennevnte eksamen. For emner på masternivå har en student rett til å gå opp til ny eksamen i gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. Dersom emnet opphører kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil to år etter. Dersom det er mer enn ett år til neste ordinære eksamen i emnet/kurset, kan det etter søknad vurderes å arrangere en ny eksamen.
Kapittel V. Sensur, klage og fusk
§ 27 . Sensur
Høgskolen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Ved vurdering, der resultatet inngår på vitnemål, karakterutskrift, studiebevis eller kursbevis, oppnevner rektor på delegasjon fra høgskolestyret sensorer etter forslag fra avdelingsleder (bachelor og EVU) i samråd med studieleder/seksjonsleder. Sensor benyttes i sensurarbeid ved vurderinger der resultatet skal framgå på vitnemål, karakterutskrift, studiebevis eller kursbevis. Eksterne sensorer kan benyttes i utforming av oppgaver, i fastsetting av vurderingskriterier og/eller i sensurering av besvarelser. Dersom ekstern sensor har sensurert eksamensbesvarelser, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor fastsette karakteren. Ny sensurering etter klage skal foretas av nye sensorer hvorav minst en ekstern. Sensurfrist er 15 virkedager etter tidspunktet for eksamen og det er i tillegg mulig å bruke 2 virkedager til forsendelse av besvarelser. Sensur på masteroppgave skal normalt foreligge innen to måneder etter innlevering. For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig vurdering med muntlig justering av karakteren, skal informasjon om bestått skriftlig vurdering foreligge senest 48 timer før muntlig vurdering. En student som ikke har bestått skriftlig vurdering, kan ikke framstille seg til muntlig vurdering. Resultater fra eksamener på bachelor- og masterstudiet kunngjøres på studentweb.
§ 28 . Fornyet sensur av masteroppgaver
En student kan levere ny eller revidert masteroppgave en gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave til bestått resultat.
§ 29 . Karaktersystem
Ved eksamen skal det benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Bokstavkarakterene har følgende betegnelse og generell beskrivelse: Karakter Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått for at studenten kan få endelig karakter. Ved deleksamener som skal inngå i beregningen av en samlet karakter, skal det benyttes samme karakterskala. Bokstavkarakterene er gitt tallverdier som benyttes ved fastsetting av sammenlagt karakter. Tallverdiene er følgende: A-5, B-4, C-3, D-2, E-1. Tallverdiene regnes ut med én desimal som avrundes til nærmeste hele tall. Beregningsregel for samlet karakter skal være opplyst i fag- eller studieplan. Bruken av vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått skal i utdanninger på minst 60 studiepoengs samlet ikke overstige halvparten av studiets omfang i fullført grad.
§ 30 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting
Studenter har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved skriftlig eksamen er fristen 2 uker for å be om begrunnelse for karakterfastsettingen fra karakteren er kunngjort. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Begrunnelse skal normalt gis innen 2 uker etter at studenten har bedt om det. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakteren er kunngjort. Studenten kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen tre uker etter at resultatet er kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelse eller endelig avgjørelse av klagen på formelle feil foreligger. Ved klage over karakterfastsetting vil besvarelsen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Ved ny karakterfastsetting kan endring skje både til gunst og ugunst for klageren. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av vurderingen, holdes ny muntlig vurdering til fastsetting av endelig karakter. Bedømmelse av muntlige vurderinger, vurdering av praksisperioder og andre prestasjoner som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Bare formelle feil ved vurderingen kan påklages. Svar på klage skal normalt være gitt innen tre uker etter at klagen er framsatt. For klage på karakter på masteroppgaver er ny sensurfrist to måneder. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages.
§ 31 . Klage over formelle feil ved eksamen
Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens styre. Fristen for å klage er tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage skal framsettes skriftlig og være begrunnet. Får studenten medhold i at det er begått formelle feil og at dette kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at eksamen annulleres og det avholdes ny eksamen.
§ 32 . Fusk
Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen og arbeidskrav regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen. Dersom det er grunn til å mistenke en student for å fuske vil studenten få anledning til å fullføre eksamen. Etter at studenten har levert besvarelsen, blir studenten informert om mistanke om fusk og det avholdes umiddelbart møte mellom studenten og ledelsen. Dersom mistanke om fusk oppstår under sensurering av skriftlige besvarelser, vil studenten blir informert om forholdet og at vedkommende vil bli rapportert. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4-7, lov om politiet § 24c og forskrift om skikkethet, utvisning, bortvisning og utestengning ved Politihøgskolen. Saken behandles av høgskolens skikkethetsnemnd og vedtas av høgskolens styre.
§ 33 . Annullering av eksamen eller arbeidskrav
Høgskolens styre kan annullere eksamen eller arbeidskrav som beskrevet i Lov om universiteter og høyskoler § 4-7.
Kapittel VI. Grader, vitnemål, karakterutskrift og kursbevis
§ 34 . Grader
Politihøgskolen tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 120 studiepoengs omfang.
§ 35 . Bachelorgrad – Politiutdanning
Graden bachelor oppnås på grunnlag av bestått eksamen i emner med minimum 180 studiepoengs omfang.
Treårig politiutdanning etter rammeplan fastsatt av Justis- og politidepartementet.
§ 36 . Godkjenning av politiutdanning i forhold til bachelorgrad
Tidligere gjennomført 3-årig politihøgskoleutdanning i tidsrommet for uteksaminering 1995–2003, kan ikke konverteres til en bachelorgrad.
§ 37 . Mastergrad – Politivitenskap
For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i Kunnskapsdepartementets forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt.
Mastergrad i politivitenskap oppnås på grunnlag av bestått eksamen i emner fastsatt i studieplanen.
Studieplan – Master i politivitenskap, fastsatt av Politihøgskolens styre.
§ 38 . Vitnemål, karakterutskrifter og kursbevis
Vitnemål utstedes etter fullført bachelorutdanning med vurdering som skikket for polititjeneste og etter fullført mastergrad. Sammen med vitnemål for bachelorgrad og mastergrad utstedes Diploma Supplement. Studiebevis utstedes etter fullført videreutdanning med studiepoeng. Kursbevis utstedes etter fullført utdanning uten studiepoeng. Deler av utdanning eller ikke fullførte grader dokumenteres med karakterutskrift. Rektor fastsetter utformingen av vitnemål, studiebevis og kursbevis.
§ 39 . Utvalg for vurdering av studentsaker
Utvalget for vurdering av studentsaker er oppnevnt av Politihøgskolens styre og behandler saker som styret bemyndiger dem til.
§ 40 . Utfyllende regler
Politihøgskolens styre kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.
§ 41 . Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 1. august 2011. Fra samme dato oppheves forskrift 3. juni 2009 nr. 986 om studier og eksamen ved Politihøgskolen.