Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Vestfold (HiVe)

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde, mål, innhold/omfang og kvalitetssikring

§ 1-1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Vestfold (HiVe). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

§ 2-1 . Målsetting

Ph.d.-utdanningen ved HiVe kvalifiserer for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

§ 2-2 . Omfang og innhold

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere.

§ 2-3 . Ph.d.-graden

Godkjent vitenskapelig avhandling Godkjent gjennomført opplæringsdel Godkjent doktorgradsprøve som består av en prøveforelesning over oppgitt emne og godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3. Ansvar for doktorgradsutdanningen

Høgskolestyret har det overordnede ansvar for ph.d.-utdanningene ved Hive.

Fakultetene har ansvar for den enkelte ph.d.-utdanningen.

§ 4. Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningene inngår i kvalitetssystemet ved Høgskolen i Vestfold.

Del II. Opptak

§ 5. Opptak

§ 5-1 . Vilkår, søknad, prosjektbeskrivelse og residensplikt

§ 5-1-1. Vilkår for opptak:

For å bli tatt opp til ph.d.-utdanning ved HiVe må søker normalt ha en femårig mastergrad.

For å bli tatt opp skal søkeren normalt ha en veid gjennomsnittskarakter de siste to år (120 studiepoeng) av den femårige mastergraden (eller tilsvarende) lik B eller bedre. Masteroppgaven skal ha karakteren B eller bedre.

Etter særskilt vurdering kan søkere med annen likeverdig utdanning vurderes for opptak. I slike tilfeller vil fakultetet kunne pålegge ekstra krav som del av opptaksgrunnlaget. Hvis fakultetet pålegger kandidaten å gjennomføre enkelte emner for å kvalifisere seg for doktorgradsutdanningen, må disse emnene bestås med karakteren B eller bedre.

Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket Prosjektbeskrivelse som faglig redegjør for prosjektet, jf. § 5-1-3 nedenfor Fremdriftsplan Finansiering Dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon Faglig formidling Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter Plan for opplæringsdelen Forslag på minst en veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø Redegjørelse for evt. rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå om prosjektet er avhengig av tillatelser fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.) Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden.

Fakultetet fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.

§ 5-1-3. Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Det skal være samsvar mellom prosjektbeskrivelse og søknad. Prosjektbeskrivelsen skal undertegnes av søker og godkjennes av hovedveileder.

§ 5-1-4. Søknadsfrist

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanningen senest innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjekt som skal lede fram til ph.d.-graden (opptaksperiodens startdato). Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunktet, skal søkeren avvises, jf. § 5-3.

§ 5-1-5. Residensplikt

Ph.d.-utdanningen er en organisert forskerutdanning, og kandidaten skal normalt tilbringe ett (1) årsverk ved Høgskolen i Vestfold (residensplikt). Residensplikten kan fordeles over to–tre perioder. Residensplikten kan reduseres dersom det kan dokumenteres at kandidaten er i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til veiledning blir ivaretatt.

I søknaden skal det fremgå hvordan residensplikten er tenkt overholdt. Det er veileders ansvar å påse at så skjer.

§ 5-1-6. Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelse av hva som er nødvendig infrastruktur for gjennomføring fattes i opptaksvedtaket.

§ 5-2 . Opptaksvedtaket

Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.

I opptaksvedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for løsningen av andre behov som er skissert i søknaden plasseres og opptaksperioden/avtaleperioden fastlegges med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av opptaksperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.

Søker ikke oppfyller bestemmelsene om opptak i § 5-1 ovenfor Avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) De immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5-1-4.

§ 5-3 . Opptaksperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til 3 års fulltidsstudier.

Fakultetet kan fastsette bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid.

Ved lovhjemlede avbrudd forlenges opptaksperioden tilsvarende.

Opptaksperioden kan, etter begrunnet søknad, forlenges av andre grunner. Søknad om slik forlengelse sendes høgskolen. Aktuelt fakultetet kan ved innvilgelse av slik søknad sette ytterligere betingelser.

Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Kandidaten kan likevel, på lik linje med øvrige ph.d.-kandidater, søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 5-4 . Avslutning før avtalt tid

§ 5-4-1. Frivillig avslutning:

Kandidaten og fakultet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

§ 5-4-2. Tvungen avslutning:

vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 11 forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i universitets- og høyskolelovens § 4-7 opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høgskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det har saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn m.m. § 9 og § 10, eller avskjediges i medhold av § 15.

§ 6. Ph.d.-avtalen

§ 6-1 . Skriftlig avtale mellom ph.d.-kandidaten, veilederne og HiVe

Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres med skriftlig avtale som underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og høgskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Doktorgradsperiodens varighet med start- og sluttdato skal framgå av avtalen. Det inngås også avtale med veiledere som oppnevnes etter opptaksvedtaket. Fakultetet fastsetter avtaleskjema.

§ 6-2 . Avtale med ekstern part

For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det inngås avtale mellom kandidaten, høgskolen og den eksterne parten. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidat fattes.

§ 6-3 . Avtale med utenlandske institusjoner

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonenes retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

Del III. Gjennomføring

§ 7. Om gjennomføring av ph.d.-utdanning ved HiVe

Ph.d .-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne gjennomføres innenfor normert tidsramme, jf. § 2-2.

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

Høgskolen har ansvaret for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

§ 8. Veiledning

§ 8-1 . Oppnevning av veiledere

Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal normalt oppnevnes i opptaksvedtaket.

Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Høgskolen i Vestfold.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

§ 8-2 . Oppnevning av ny veileder

Ph.d.-kandidat og veileder kan søke fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Oppnevnt veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.

§ 8-3 . Krav til veileder

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. For å være hovedveileder kreves fast tilsetting i vitenskapelig stilling i et akademisk miljø. Hovedveileder bør ha tidligere erfaring som veileder av ph.d.-kandidater.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 flg. gjelder for veilederne.

§ 8-4 . Veiledningens innhold

Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9.

Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5-1.

Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere tilnærminger og metodevalg, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8-5 . Plikt til rapportering

Både ph.d.-kandidaten og veiledere plikter å rapportere i samsvar med de regler høgskolestyret har fastsatt, jf. § 9.

§ 8-6 . Tvist mellom veileder og kandidat

Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan partene bringe inn til fakultetet til behandling.

§ 9. Opplæringsdel

§ 9-1 . Innhold og omfang

Ph.d.-kandidaten skal levere en opplæringsplan som del av sin søknad om opptak på ph.d.-utdanningen, jf. § 5-1.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.

Dersom HiVe ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.

I emner der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud, kan individuelt lesepensum (5 studiepoeng) godkjennes som en del av opplæringsdelen.

For å få godkjent emner i opplæringsdelen må resultatet på emnet være B eller bedre.

Opplæringsdelen skal være godkjent før avhandlingen innleveres.

§ 9-2 . Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen kan likevel velge å følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006, sist endret 30. juni 2009.

§ 9-3 . Endring av godkjent opplæringsdel

Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides i samråd mellom ph.d.-kandidat og hovedveileder. Søknad skrives på godkjent skjema og sendes høgskolen.

§ 10. Obligatoriske seminarer

§ 10-1 . Obligatoriske seminarer i ph.d.-perioden

Startseminar Seminar med midtveisevaluering Sluttseminar.

Formålet med seminarene er å sikre at ph.d.-kandidatene kommer tidlig i gang med doktorgradsarbeidet, får diskutert faglige og praktiske utfordringer i prosjektet og får synliggjort sin progresjon. Hovedveileder har ansvaret for at seminarene blir holdt. Seminarene skal være åpne.

§ 11. Rapportering

§ 11-1 . Årlig rapportering

I opptaksperioden skal doktorgradskandidaten og oppnevnte veiledere en ganger årlig, og på fastsatt skjema, levere hver sine skriftlige rapporter om fremdriften i forskerutdanningen. Rapportene skal sendes til aktuelt fakultet som har ansvar for å følge opp og utbedre eventuelle avdekkede mangler.

§ 11-2 . Plikt til rapportering

Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-6. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

§ 11-3 . Særskilt rapportering

Dekanen ved aktuelt fakultet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 11-4 . Årlig rapport

Fakultetet gir en årlig sammenfattet og overordnet rapport til høgskoledirektøren.

§ 12. Ph.d.-avhandlingen

§ 12-1 . Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metoder innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen skal normalt skrives på norsk eller engelsk.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, men sammenhengende arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom disse.

I de tilfeller hvor ph.d.-kandidaten ikke er eneforfatter på publikasjoner, skal ph.d.-kandidatens bidrag presiseres ved innlevering av doktoravhandlingen. Alle medforfattere skal i tillegg underskrive en erklæring om eget bidrag.

§ 12-2 . Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det.

§ 13 Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensiale for næringsmessig utnyttelse

§ 13-1 . Ph.d.-kandidater tilsatt ved HiVe

Ph.d.-kandidater med tilsetting ved institusjonen har meldeplikt om arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet etter lov 17. april 1970 nr. 21 om arbeidstakeroppfinnelser, åndsverksloven 12. mai 1961 nr. 2 og kretsmønserloven 15. juni 1990 nr. 27, samt andre arbeidsresultater som er omfattet av høgskolens rettighetspolitikk.

§ 13-2 . Ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom HiVe, ph.d.-kandidat og den eksterne arbeidsgiver.

§ 13-3 . Ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom HiVe og ph.d.-kandidat.

§ 13-4 . Rettigheter mellom samarbeidende institusjoner

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.

Del IV. Fullføring

§ 14. Innlevering

§ 14-1 . Innlevering av avhandlingen

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested.

Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til aktuelt høgskolen for registrering. Søknad kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.

Fem sammenheftede eller innbundne eksemplarer av avhandlingen En elektronisk kopi av avhandlingen, i pdf-format Bekreftelse på godkjent opplæringsdel Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-1 Medforfattererklæring der dette er påkrevd i henhold til § 12-1 Erklæring om at doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 19-1.

Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknaden om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 14-2 . Behandling av søknaden

Fakultetet behandler søknaden om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 14-1 skal avvises.

§ 15. Oppnevning av bedømmelseskomité

§ 15-1 . Bedømmelseskomiteens sammensetning

Begge kjønn er representert To av medlemmene er uten tilknytning til Høgskolen i Vestfold. Disse to er normalt opponenter, jf. § 20-2 Minst ett av medlemmene skal være fra en anerkjent utenlandsk institusjon. Et medlem fra utenlandske institusjon er normalt førsteopponent Ett av medlemmene skal være tilsatt ved HiVe i fast vitenskapelig stilling, og er også komiteens administrator Alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.

§ 15-2 . Forslag til bedømmelseskomité

Hovedveileder gjør fakultet oppmerksom på at innlevering er nær forestående, og foreslår bedømmelseskomité. Forslaget skal begrunnes og bør vise til hvordan komiteen samlet sett dekker avhandlingens fagfelt. Dersom kriteriene for sammensetning, jf. § 15-1 ovenfor, foreslås fraveket, skal dette begrunnes særskilt.

Kandidaten skal underrettes om forslag til sammensetning av komité, og har anledning til å innlevere skriftlige merknader senest én uke etter at underretning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15-3 . Oppnevning av bedømmelseskomité

Når søknad om å få avhandlingen bedømt er godkjent, jf. § 14-2, oppnevner dekanen selv på aktuelt fakultet en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, prøveforelesning og offentlig disputas.

Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunktet.

§ 15-4 . Oppnevning av settemedlem

Dekanen selv kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

§ 16. Komiteens arbeid og innstilling

§ 16-1 . Tidsbruk fra innlevering til disputas

Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra avhandlingen er levert til disputas.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

§ 16-2 . Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 16-3 . Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden sendes aktuelt fakultet, og skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje en gang.

§ 16-4 . Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 16-2, anbefale at fakultet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.

Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn seks (6) måneder. Det skal ved fastsetting av frist for omarbeiding tas hensyn til kandidatens livssituasjon. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Når avhandlingen er omarbeidet skal den, med mindre særlige grunner taler mot dette, bedømmes av opprinnelig komité.

§ 16-5 . Underkjenning av avhandlingen

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, tilnærming, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales verdig til offentlig forsvar, skal komiteen ikke anbefale mindre omarbeiding, men underkjenne avhandlingen.

Dersom komiteen finner at avhandlingen ikke i tilstrekkelig grad er et selvstendig arbeid, skal avhandlingen også underkjennes. Det samme gjelder ved alvorlige brudd på etiske retningslinjer.

§ 16-6 . Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteen sender sin innstilling til høgskolen.

§ 17. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

§ 17-1 . Ph.d.-kandidatens rettigheter

Bedømmelseskomiteens innstilling forelegges ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis frist på ti (10) virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal høgskolen snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes til høgskolen.

§ 17-2 . Behandling av enstemmig innstilling

Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.

En enstemmig komitéinnstilling skal normalt tas til følge, med mindre det foreligger særskilte forhold (habilitet, feil i saksbehandlingen). Dekanen selv beslutter at doktoranden da kan forsvare avhandlingen.

Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til på komme med merknader.

Dekanen selv fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

§ 17-3 . Behandling av delt innstilling

§ 17-3-1. Flertallets innstilling legges til grunn

Dersom komiteen har avgitt delt innstilling, og dekanen selv finner å legge flertallets uttalelse til grunn for sitt vedtak, fatter dekanen selv vedtak i samsvar med flertallets innstilling.

§ 17-3-2. Mindretallets innstilling legges til grunn

Dersom det foreligger delt innstilling i komiteen, og dekanen selv innstiller på å legge mindretallets innstilling til grunn, kan høgskolestyret:

Søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 18. Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

For bedømmelse av den omarbeidede avhandlingen oppnevnes ny bedømmelseskomite på tre (3) medlemmer etter reglene i § 15. Minst ett av medlemmene i den første komiteen bør oppnevnes som medlem i den nye komiteen.

§ 19. Offentliggjøring av avhandlingen

§ 19-1 . Adresse på publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet

Ph.d.-kandidaten skal føre opp Høgskolen i Vestfold som adresse på publikasjoner og andre arbeider som inngår i doktorgradsarbeidet. Dette gjelder også for arbeider som helt eller hovedsakelig er utført under ph.d.-utdanningen, men som publiseres senere. Eksternt ansatte ph.d.-kandidater kan i tillegg oppgi sin hovedarbeidsgiver.

§ 19-2 . Krav til den trykte avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til institusjonen i godkjent format og i henhold til institusjonens bestemmelser, jf. § 14-1.

Ph.d.-kandidaten skal samtidig levere et sammendrag av avhandlingen på engelsk og et populærvitenskapelig sammendrag på norsk i elektronisk form til bruk som pressemelding.

§ 19-3 . Offentliggjøring av avhandlingen

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig ved Høgskolen i Vestfold senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar (disputas) avholdes.

Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble levert til bedømmelse, evt. etter omarbeidelse på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 16-4.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av dato for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted når ph.d.-utdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av ekstern part, for at denne parten skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5-3.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner.

§ 20. Doktorgradsprøve

§ 20-1 . Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er levert til bedømmelse, jf. § 14, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskap utover avhandlingens tema, og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Dersom institusjonen velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen emne for prøveforelesningen og forestår selv bedømmingen. Dersom prøveforelesningen avholdes tidligere enn disputasen, kan fakultetet oppnevne egen komité som fastsetter emne for prøveforelesningen og bedømmer denne. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.

Bedømmelseskomiteen/forelesningskomiteen skal ha anbefalt prøveforelesningen til bestått før avhandlingen kan forsvares i offentlig disputas. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.

Dersom prøveforelesningen avholdes tidligere enn disputas, skal også fakultetet ha godkjent prøveforelesningen før disputas kan avholdes, jf. § 21.

§ 20-2 . Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og anbefalt godkjent, og innen to måneder etter at avhandlingen er besluttet verdig til å forsvares, jf. § 17.

Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.

Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret.

Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to ordinære opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen, og utpekes av fakultetet.

Det offentlige forsvaret ledes normalt av dekan for aktuelt fakultet eller den denne bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter redegjør ph.d.-kandidaten for hensikten med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen.

Førsteopponent innleder diskusjonen, og andreopponent avslutter opposisjonen. Disputasleder kan likevel fastsette en annen rekkefølge og oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Ordet gis så til opponentene for utfyllende spørsmål eller kommentarer, før disputasleder avslutter disputasen.

§ 20-3 . Bedømmelse av doktorgradsprøven

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om prøveforelesningen og disputasen anbefales godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen eller prøveforelesningen anbefales ikke godkjent. Bedømmelseskomiteen sender sin innstilling til høgskolen.

§ 21. Godkjenning av doktorgradsprøve

§ 21-1 . Godkjenning av doktorgradsprøven

Fakultetet, fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

§ 21-2 . Bestemmelser om ny prøveforelesning og nytt offentlig forsvar

Dersom prøveforelesningen ikke godkjennes, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må avholdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes en gang. Ny prøveforelesning bedømmes så vidt mulig av den samme komite som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.

Dersom institusjonen ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder, og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 22. Kreering og vitnemål

§ 22-1 . Tildeling av graden philosophiae doctor

Høgskolestyret skal, etter innstilling fra fakultetet, godkjenne opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas. Rektor kreerer kandidaten til philosophiae doctor av Høgskolen i Vestfold.

§ 22-2 . Diplom

Doktoranden tildeles et doktorgradsdiplom som underskrives av rektor.

§ 22-3 . Vitnemål

Vitnemål utferdiges fortløpende. Vitnemål skal inneholde opplysninger om tittelen på avhandlingen, tema for prøveforelesning, emner i opplæringsdelen og veiledere.

§ 22-4 . Diploma Supplement

Det utstedes vedlegg til doktorgradsdiplom og vitnemål i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 23. Klage

§ 23-1 . Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg. Grunngitt klage sendes til høgskolen. Dekanen selv, ved aktuelt fakultet, kan oppheve eller endre vedtaket dersom han/hun finner klagen berettiget. Hvis dekanen selv ikke tar klagen til følge, sendes klagen til HiVes klagenemnd til avgjørelse.

§ 23-2 . Klage over eksamener i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 5-3 om klage over karakterfastsetting og § 5-2 om klage over formelle feil ved eksamen. Grunngitt klage sendes til høgskolen. Dekanen selv, ved aktuelt fakultet, kan oppheve eller endre vedtaket dersom han/hun finner klagen berettiget. Hvis dekanen selv ikke tar klagen til følge, sendes klagen til HiVes klagenemnd til avgjørelse.

Rutiner for behandling av mistanke om fusk/forsøk på fusk ved Høgskolen i Vestfold gjelder også for eksamener avlagt under ph.d.-programmene.

§ 23-3 . Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg. Grunngitt klage sendes høgskolen. Dekanen selv kan oppheve eller endre vedtaket dersom han/hun finner klagen berettiget. Hvis dekanen selv ikke tar klagen til følge, sendes klagen til HiVes klagenemnd til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.

Dersom dekanen selv eller klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 24-1 . Fellesgrader, definisjon

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet skal normalt organiseres i et konsortium, og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullførte fellesgrader utstedes felles vitnemål i form av a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er etablert stabilt, faglig samarbeid mellom HiVe og minst en av de andre konsortiumdeltakerne. Høgskolens styre vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradsamarbeid, herunder også den enkelte samarbeidsavtale.

For opprettelse av fellesgrader gjelder NOKUTs tilsynsforskrift § 4-1 og § 4-5.

§ 24-2 . Cotutelle-avtaler, definisjon

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygge på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

§ 24-3 . Fellesgrader og cotutelle-avtaler

HiVe kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

I avtaler om fellesgradsamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for øvrige bestemmelser i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak må, både enkeltvis og samlet, kunne aksepteres som fullt ut forsvarlige.

§ 24-4 . Krav ved fellesgrader og cotutelle

Kvalifikasjonskrav for opptak og krav om at avhandlingen og doktorgradprøven skal være offentlig kan ikke fravikes.

§ 25. Ikrafttredelse

§ 25-1 . Ikrafttredelse

Denne forskriften erstatter Reglementet for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Vestfold av 18.desember 2008, og trer i kraft 1. august 2011.