Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr

I

I forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Forskriften gjelder dyrehelsemessige vilkår for ikke-kommersiell transport av kjæledyr mellom Norge og andre EØS-stater og til Norge fra tredjeland, herunder Svalbard og Jan Mayen.

Hund, katt og ilder med lovlig opphold i Sverige kan innføres til Norge uten at bestemmelsene i denne forskriften er oppfylt. Vilkårene for slik innførsel finnes i forskrift 8. mars 2011 nr. 260 om behandling mot echinococcose for hund og katt som innføres fra Sverige.

§ 3 nr. 1 skal lyde:

Ikke-kommersiell transport: Innførsel og utførsel innen EØS og innførsel eller tilbakeførsel fra et tredjeland av dyr som ikke skal selges eller videreformidles. Ved innførsel av til sammen mer enn fem hunder, katter og ildere, uansett avsenderstat, og ved innførsel av mer enn fem kjæledyr fra andre tredjeland, enn de som er nevnt i forordningens vedlegg II del B seksjon 2, ansees innførselen som kommersiell og skal da oppfylle krav og kontrolleres i henhold til direktiv 92/65/EØF.

§ 4 skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I innledende del og del 1.1 nr. 10 (forordning (EF) nr. 998/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 592/2004, vedtak 2004/650/EF, forordning (EF) nr. 1994/2004, forordning (EF) nr. 2054/2004, forordning (EF) nr. 425/2005, forordning (EF) nr. 1193/2005, forordning (EF) nr. 18/2006, forordning (EF) nr. 590/2006, forordning (EF) nr. 1467/2006, forordning (EF) nr. 245/2007, forordning (EF) nr. 454/2008, forordning (EF) nr. 1144/2008, forordning (EF) nr. 898/2009, forordning (EU) nr. 438/2010) om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av direktiv 92/65/EØF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I kapittel II skal ny § 4a lyde:

EØS-avtalen vedlegg I del 1.2 nr 147 (forordning (EU) nr. 388/2010) om gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 998/2003 med hensyn til det høyeste antallet kjæledyr av visse arter som kan omfattes av ikke-kommersiell forflytning gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 5 skal lyde:

en lett leselig tatovering som ble påført før 3. juli 2011, eller et elektronisk identifikasjonssystem (signalgiver).

Identifikasjonsmetoden som benyttes, skal gjøre det mulig å finne fram til eierens navn og adresse.

Dersom dyret er identifisert ved hjelp av en signalgiver som ikke oppfyller kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 998/2003 vedlegg Ia skal eieren, eller den fysiske personen som er ansvarlig for dyret på vegne av eieren, stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren i forbindelse med hver kontroll.

§ 6 skal lyde:

Hunder, katter og ildrer som innføres til Norge fra tredjeland skal følges av et sertifikat utstedt av en offentlig veterinær eller, ved tilbakeførsel, av et pass som attesterer at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

Ved innførsel til Norge fra tredjeland som er oppført på listen i vedlegg II del B seksjon 2 eller del C til forordning (EF) nr. 998/2003 skal veterinærsertifikatet nevnt i første ledd være utarbeidet etter modellen vist i vedtak 2004/824/EF, jf. vedlegg B til denne forskriften. Avsnitt I–V i sertifikatet skal være attestert av offentlig veterinær. Avsnitt VI trenger ikke være utfylt, men avsnitt VII skal være utfylt og undertegnet av en autorisert veterinær i avsenderlandet. Veterinærsertifikatet skal være vedlagt original dokumentasjon eller bekreftet kopi av denne som gir utfyllende opplysninger om vaksinasjon og resultatet av den serologiske testen. All dokumentasjon skal inneholde dyrets identitetsnummer.

Ved innførsel til Norge fra tredjeland som ikke er oppført på listen i vedlegg II del B seksjon 2 eller del C til forordning (EF) nr. 998/2003 skal veterinærsertifikatet nevnt i første ledd være utarbeidet etter modellen vist i vedtak 2004/824/EF, jf. vedlegg C til denne forskriften. Sertifikatet skal være utfylt av offentlig veterinær og være undertegnet av dyreeier.

§ 6 nåværende fjerde ledd blir § 6a og skal lyde:

Mattilsynet kan tillate transport til Norge av hunder, katter og ildrer som er yngre enn 3 måneder og ikke vaksinert mot rabies fra EU-medlemsstater og av hunder og katter som er yngre enn 3 måneder og ikke vaksinert mot rabies fra tredjeland oppført på listen i seksjon 2 i del B eller del C i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003 på vilkår som minst tilsvarer vilkårene i forordningens artikkel 5 nr. 2. Hunder og katter som etter denne bestemmelsen er tillatt innført til Norge fra tredjeland, skal ikke transporteres videre til EU-medlemsstater som er oppført i seksjon 1 i del B i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003 før de oppfyller vilkårene i forordningens artikkel 5 nr. 1, eller til EU-medlemsstater som er oppført i del A i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003 før de oppfyller vilkårene i forordningens artikkel 6 nr. 1.

§ 7 skal lyde:

Hunder, katter og ildere som innføres til Norge fra tredjeland fra og med 1. januar 2012 skal være vaksinert mot rabies. Rabiesvaksinasjonen skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 998/2003 vedlegg Ib.

Etter rabiesvaksinasjonen som kreves i første ledd, skal hunder, katter og ildere som innføres til Norge fra tredjeland som ikke er oppført på listen i seksjon 2 i del B eller del C i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003 fra og med 1. januar 2012 ha gjennomgått en serologisk test som viser at de har oppnådd et antistoffnivå på minst 0,5 IE/ml. Testen skal være foretatt på et godkjent laboratorium på grunnlag av en blodprøve tatt av en autorisert veterinær minst 30 dager etter vaksinasjonen og tre måneder før innførselen. Det er ikke nødvendig å gjenta denne testingen på dyr som er revaksinert med de intervallene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 998/2003 vedlegg Ib. Ventetiden på tre måneder gjelder ikke ved tilbakeførsel av dyr hvis pass attesterer at testen ble utført med tilfredsstillende resultat før dyret forlot EØS-territorium.

Ny § 7a skal lyde:

Hunder, katter og ildere som transporteres mellom Norge og andre EØS-stater til og med 31. desember 2011 skal være vaksinert mot rabies i henhold til kravene i § 1, jf. forordning (EF) nr. 998/2003 artikkel 6 og vedlegg Ib.

Etter rabiesvaksinasjonen som kreves i første ledd, skal hunder og katter som transporteres til Norge til og med 31. desember 2011 ha gjennomgått en serologisk test som viser at de har oppnådd et antistoffnivå på minst 0,5 IE/ml. Testen skal være foretatt på et godkjent laboratorium på grunnlag av en blodprøve som er tatt tidligst 120 dager etter siste rabiesvaksinering og senest den dagen vaksinasjonenes gyldighet utløper. Ny test kreves ikke dersom dyret tidligere har blitt testet med tilfredsstillende resultat og har blitt revaksinert med de intervaller produsenten har fastsatt for den aktuelle vaksinen.

Unntatt fra kravene om rabiesvaksinasjon og blodprøvekontroll i første og annet ledd er dyr som transporteres direkte til Norge fra Irland og Det forente kongeriket til og med 31. desember 2011. Kravene gjelder heller ikke ved transport til EØS-stater som tillater innførsel av uvaksinerte og ukontrollerte dyr fra Norge.

Ny § 7b skal lyde:

Hunder, katter og ildere som innføres til Norge fra tredjeland til og med 31. desember 2011 skal være vaksinert mot rabies i henhold til kravene i § 1, jf. forordning (EF) nr. 998/2003 artikkel 8 og vedlegg Ib.

Etter rabiesvaksinasjonen som kreves i første ledd, skal hunder og katter som innføres til Norge til og med 31. desember 2011 ha gjennomgått en serologisk test som viser at de har oppnådd et antistoffnivå på minst 0,5 IE/ml. Testen skal være foretatt på et godkjent laboratorium på grunnlag av en blodprøve som er tatt tidligst 120 dager etter siste rabiesvaksinering og senest den dagen vaksinasjonenes gyldighet utløper. Ny test kreves ikke dersom dyret tidligere har blitt testet med tilfredsstillende resultat og har blitt revaksinert med de intervaller produsenten har fastsatt for den aktuelle vaksinen. For ilder kreves denne testen bare for dyr som innføres fra land nevnt i forordning (EF) nr. 998/2003 vedlegg II del C.

Unntatt fra kravene om rabiesvaksinasjon og blodprøvekontroll i første og annet ledd er dyr som i henhold til § 9 i denne forskriften skal stå i karantene etter ankomst til Norge. Dersom slike dyr likevel er vaksinert mot rabies, skal vaksinasjonen ikke være foretatt med levende vaksine i løpet av de siste 24 måneder eller med inaktivert vaksine i løpet av de siste 30 dager før innsett i karantene.

§ 8a skal lyde:

Mattilsynet kan godkjenne laboratorier som kan foreta serologisk kontroll av rabiesvaksiners virkning, jf. vedtak 2000/258/EF. For fortsatt godkjenning må positiv evalueringsrapport foreligge, jf. vedtak 2010/436/EU.

§ 7a, § 7b og § 9 oppheves den 1. januar 2012.

Vedlegg A oppheves.

II

Denne forskrift trer i kraft straks.

Det tilføyes et avsnitt hetende «Forordninger». Avsnittet «Forordninger» skal lyde:

Forordninger

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 998/2003. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 592/2004, vedtak 2004/650/EF, forordning (EF) nr. 1994/2004, forordning (EF) nr. 2054/2004, forordning (EF) nr. 425/2005, forordning (EF) nr. 1193/2005, forordning (EF) nr. 18/2006, forordning (EF) nr. 590/2006, forordning (EF) nr. 1467/2006, forordning (EF) nr. 245/2007, forordning (EF) nr. 454/2008, forordning (EF) nr. 1144/2008, forordning (EF) nr. 898/2009, forordning (EU) nr. 438/2010. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I kapittel I er innarbeidet nedenfor. ► B Forordning (EF) nr. 998/2003 som endret ved ► M1 Forordning (EF) nr. 592/2004 ► M2 Vedtak 2004/650/EF ► M3 Forordning (EF) nr. 1994/2004 ► M4 Forordning (EF) nr. 2054/2004 ► M5 Forordning (EF) nr. 425/2005 ► M6 Forordning (EF) nr. 1193/2005 ► M7 Forordning (EF) nr. 18/2006 ► M8 Forordning (EF) nr. 590/2006 ► M9 Forordning (EF) nr. 1467/2006 ► M10 Forordning (EF) nr. 245/2007 ► M11 Forordning (EF) nr. 454/2008 ► M12 Forordning (EF) nr. 1144/2008 ► M14 Forordning (EF) nr. 898/2009 ► M15 Forordning (EF) nr. 438/2010 ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg I kapittel I

EUROPAPARLAMENTS-OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003

av 26. mai 2003

om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av rådsdirektiv 92/65/EØF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b), under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 1

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 2

etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 på grunnlag av fellesteksten godkjent av Forlikskomiteen 18. februar 2003, og

Det er nødvendig å harmonisere kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr mellom medlemsstatene og fra tredjestater, og det er bare gjennom tiltak truffet på fellesskapsplan at dette målet kan nås. Denne forordning gjelder forflytning av levende dyr omfattet av traktatens vedlegg I. Noen av bestemmelsene, særlig dem som gjelder rabies, har som direkte mål å verne folkehelsen, mens andre utelukkende gjelder dyrehelsen. Traktatens artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b) er derfor det relevante rettslige grunnlaget. I løpet av de siste ti årene har rabiessituasjonen forbedret seg betraktelig i hele Fellesskapet som følge av at det er gjennomført programmer for oral vaksinasjon av rever i regioner som er berørt av den rabiesepidemien hos rever som har herjet i det nordøstlige Europa siden 1960-tallet. Denne forbedringen har ført til at Det forente kongerike og Sverige har avskaffet ordningen med seks måneders karantene, som de har anvendt i flere tiår, til fordel for en annen og mindre restriktiv ordning som er like sikker. Det bør derfor på fellesskapsplan fastsettes at det skal anvendes en særlig ordning for forflytning av kjæledyr til disse medlemsstatene i en overgangsperiode på fem år, og at Kommisjonen, på bakgrunn av de erfaringene som er gjort og i lys av en vitenskapelig uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, i rett tid skal framlegge en rapport med relevante forslag. Det bør også fastsettes en rask framgangsmåte for å vedta en midlertidig utvidelse av ovennevnte overgangsordning, særlig dersom den vitenskapelige vurderingen av de erfaringene som er gjort, skulle gjøre det nødvendig med lengre frister enn dem som gjelder for øyeblikket. Tilfeller av rabies observert hos kjøttetende kjæledyr i Fellesskapet, berører nå i hovedsak dyr med opprinnelse i tredjestater med endemisk rabies av bytype. De kravene til dyrehelse som hittil har hatt alminnelig anvendelse i medlemsstatene på kjøttetende kjæledyr innført fra slike tredjestater, bør derfor strammes inn. Det bør imidlertid kunne vurderes unntak for forflytning fra tredjestater som fra et dyrehelsemessig synspunkt tilhører samme geografiske område som Fellesskapet. Ved traktatens artikkel 299 nr. 6 bokstav c) og rådsforordning (EØF) nr. 706/73 av 12. mars 1973 om fellesskapsbestemmelser som skal få anvendelse for Kanaløyene og Isle of Man med hensyn til handel med landbruksvarer 4 er det fastsatt at Fellesskapets veterinærregelverk får anvendelse på Kanaløyene og Isle of Man, som i denne forordning derfor betraktes som en del av Det forente kongerike. Det bør dessuten fastsettes en rettslig ramme for kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av dyrearter som ikke er mottakelige for rabies, eller som ikke er av epidemiologisk betydning med hensyn til rabies og andre sykdommer som dyreartene oppført i vedlegg I, er mottakelige for. Denne forordning bør få anvendelse med forbehold for rådsforordning (EF) nr. 338/97 av 9. desember 1996 om vern av ville dyr og planter ved kontroll av handelen med dem. 5 De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. 6 Eksisterende fellesskapskrav til dyrehelse, særlig rådsdirektiv 92/65/EØF av 13. juli 1992 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved handel innenfor Fellesskapet med dyr, sæd, egg og embryoer som ikke omfattes av kravene til dyrehelse fastsatt i de særlige fellesskapsregler oppført i vedlegg A del I til direktiv 90/425/EØF, og ved innførsel av nevnte dyr, sæd, egg og embryoer til Fellesskapet 7 har alminnelig anvendelse bare på handel. For å unngå at kommersielle forflytninger ved bedrageri foregår under dekke av å være ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr i henhold til denne forordning, bør bestemmelsene i direktiv 92/65/EØF med hensyn til forflytning av dyr av arter oppført i del A og B i vedlegg I, endres med sikte på å sørge for at de er forenlige med reglene fastsatt i denne forordning. Med sikte på det samme bør det gis mulighet for å fastsette et største antall dyr som kan forflyttes i henhold til denne forordning, og dersom dette antallet overskrides, skal reglene for handel få anvendelse. Tiltakene fastsatt i denne forordning tar sikte på å sikre et tilstrekkelig sikkerhetsnivå i forbindelse med de aktuelle helserisikoene. De innebærer ikke uberettigede hindringer for forflytninger som omfattes av forordningens virkeområde, siden de bygger på konklusjonene til en ekspertgruppe som er rådspurt om saken, og særlig på en rapport offentliggjort 16. september 1997 fra Vitenskapskomiteen for veterinære spørsmål.

1 EFT C 29 E av 30.1.2001, s. 239 og EFT C 270 E av 25.9.2001, s. 109.

2 EFT C 116 av 20.4.2001, s. 54.

3 Europaparlamentsuttalelse av 3. mai 2001 (EFT C 27 E av 31.1.2002, s. 55), Rådets felles holdning av 27. juni 2002 (EFT C 275 E av 12.11.2002, s. 42) og Europaparlamentsbeslutning av 22. oktober 2002 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Europaparlamentsbeslutning av 10. april 2003 og rådsdirektiv av 25. april 2003.

4 EFT L 68 av 15.3.1973, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EØF) nr. 1174/86 (EFT L 107 av 24.4.1986, s. 1).

5 EFT L 61 av 3.3.1997, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 2476/2001 (EFT L 334 av 18.12.2001, s. 3).

6 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

7 EFT L 268 av 14.9.1992, s. 54. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1282/2002 (EFT L 187 av 16.7.2002, s. 3).

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Denne forordning fastsetter de kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og de reglene som får anvendelse på kontroll av slik forflytning.

Denne forordning får anvendelse på forflytning mellom EØS-stater eller fra tredjestater av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I.

Den får anvendelse med forbehold for forordning (EF) nr. 338/97.

Bestemmelser som bygger på andre hensyn enn dem som gjelder krav til dyrehelse, og som er beregnet på å begrense forflytningen av visse arter eller raser av kjæledyr, skal ikke berøres av denne forordning.

«kjæledyr»: dyr av artene oppført i vedlegg I, som følger med sine eiere eller en fysisk person som er ansvarlig for slike dyr på vegne av eieren under forflytning av dem, og som ikke skal selges eller overdras til en annen eier, «pass»: ethvert dokument som gjør det mulig å tydelig identifisere kjæledyret, herunder de punktene som gjør det mulig å kontrollere dyrets status med hensyn til denne forordning, og som skal utarbeides i samsvar med artikkel 17 annet ledd, «forflytning»: enhver forflytning av et kjæledyr mellom EØS-stater, eller dets innførsel eller gjeninnførsel til EØS' territorium fra en tredjestat.

en tatovering som er lett leselig, eller et elektronisk identifikasjonssystem (signalgiver).

► M15

I tilfellet nevnt i første ledd bokstav b), dersom signalgiveren ikke oppfyller kravene fastsatt i vedlegg Ia, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret på vegne av eieren, i forbindelse med hver kontroll stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren. ◄ M15

2. Uansett hvilket system for identifikasjon av dyr som benyttes, skal det også omfatte angivelse av opplysninger som identifiserer dyreeierens navn og adresse.

3. EØS-stater som krever at dyr som innføres til sitt territorium uten å bli satt i karantene, skal identifiseres i samsvar med nr. 1 første ledd bokstav b), kan fortsette å gjøre dette i overgangsperioden.

4. Når overgangsperioden er utløpt, skal bare metoden nevnt i nr. 1 første ledd bokstav b), godtas som metode for å identifisere et dyr.

identifiseres i samsvar med artikkel 4, og

► M15

ledsages av et pass utstedt av en veterinær som er godkjent av vedkommende myndighet som bekrefter at det er foretatt en gyldig rabiesvaksinasjon av det berørte dyret i samsvar med vedlegg Ib, det ved behov er truffet forebyggende helsetiltak med hensyn til andre sykdommer for det berørte dyret.

For å bekjempe andre sykdommer enn rabies som kan spres på grunn av forflytning av kjæledyr, kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 19b og på vilkårene i artikkel 19c og 19d, vedta de forebyggende helsetiltakene nevnt i første ledd bokstav b) ii). Disse tiltakene skal være vitenskapelig begrunnet og stå i forhold til hvor stor risikoen er for at sykdommene spres på grunn av slike forflytninger. ◄ M15

2. EØS-statene kan tillate forflytning av dyr oppført i del A og B i vedlegg I, som er yngre enn tre måneder og uvaksinert, dersom de ledsages av et pass og siden fødselen har oppholdt seg på det stedet der de ble født, uten kontakt med viltlevende dyr som kan ha vært utsatt for infeksjon, eller dersom de ledsages av sin mor som de fremdeles er avhengig av.

► M15

de skal identifiseres i samsvar med artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav b), med mindre EØS-mottakerstaten innen utgangen av den åtte år lange overgangsperioden fastsatt i artikkel 4 nr. 1, også tillater identifikasjon i samsvar med artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav a), og

◄ M15

de skal ledsages av et pass utstedt av en veterinær godkjent av vedkommende myndighet, der det attesteres at det i tillegg til vilkårene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav b), i et godkjent laboratorium er utført en titrering av nøytraliserende antistoffer minst tilsvarende 0,5 IE/ml på en prøve innenfor de fristene som er fastsatt i nasjonale regler som er gjeldende på datoen oppført i artikkel 25 annet ledd.

Det er ikke nødvendig å gjenta denne antistofftitreringen på et dyr som etter denne titreringen er regelmessig revaksinert med de intervallene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 1, uten avbrudd i den vaksinasjonsprotokollen som produksjonslaboratoriet krever.

EØS-mottakerstaten kan unnta kjæledyr som forflyttes mellom disse ► M2 fire EØS- statene ◄ M2 fra kravene til vaksinasjon og antistofftitrering fastsatt i dette nummers første ledd, i samsvar med nasjonale regler som er gjeldende på datoen oppført i artikkel 25 annet ledd.

2. Unntatt når vedkommende myndighet gir unntak i særlige tilfeller, kan ikke dyr yngre enn tre måneder av artene oppført i del A i vedlegg I, forflyttes før de har nådd den alderen som kreves for vaksinasjon, og dersom det er fastsatt i reglene, har gjennomgått en prøve for å fastslå antistofftitrering.

3. Overgangsperioden fastsatt i nr. 1, kan forlenges av Europaparlamentet og Rådet, som treffer sin beslutning etter forslag fra Kommisjonen i samsvar med traktaten.

Forflytning mellom EØS-stater eller fra et territorium oppført i avsnitt 2 i del B i vedlegg II, av dyr av artene oppført i del C i vedlegg I, skal ikke være underlagt noe krav med hensyn til rabies. Særlige krav, herunder en mulig begrensning på antall dyr og en modell for et sertifikat som skal ledsage slike dyr, kan eventuelt utarbeides for andre sykdommer etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

dersom de kommer fra en tredjestat oppført i avsnitt 2 i del B og i del C i vedlegg II, og ankommer: én av EØS-statene oppført i avsnitt 1 i del B i vedlegg II, oppfylle kravene i artikkel 5 nr. 1, ► M15 til og med 31. desember 2011, én av EØS-statene oppført i del A i vedlegg II, enten direkte eller etter transitt gjennom et av territoriene oppført i del B i vedlegg II, oppfylle kravene i artikkel 6.

◄ M15

dersom de kommer fra en annen tredjestat og ankommer: én av EØS-statene oppført i avsnitt 1 i del B i vedlegg II, identifiseres ved hjelp av identifikasjonssystemet definert i artikkel 4, og ha gjennomgått: rabiesvaksinasjon i samsvar med kravene i artikkel 5, og en titrering av nøytraliserende antistoffer minst tilsvarende 0,5 IE/ml utført på en prøve tatt av en godkjent veterinær minst 30 dager etter vaksinasjonen og tre måneder før forflytningen. Det er ikke nødvendig å gjenta antistofftitreringen på et kjæledyr som er revaksinert med de intervallene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 1. Dette tidsrommet på tre måneder skal ikke få anvendelse på gjeninnførsel av et kjæledyr hvis pass attesterer at titreringen ble utført med positivt resultat før dyret forlot EØS-territorium. ► M15 til og med 31. desember 2011, én av EØS-statene oppført i del A i vedlegg II, enten direkte eller etter transitt gjennom ett av territoriene oppført i del B i vedlegg II, settes i karantene, med mindre det etter deres innførsel til EØS er sikret at de oppfyller kravene i artikkel 6.

◄ M15

2. Kjæledyr skal ledsages av et sertifikat utstedt av en offentlig veterinær, eller, ved gjeninnførsel, av et pass som attesterer at bestemmelsene i nr. 1 overholdes.

kjæledyr fra territoriene oppført i avsnitt 2 i del B i vedlegg II, for hvilke det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, er fastsatt at disse territoriene anvender regler som minst er likeverdige med EØS-bestemmelsene fastsatt i dette kapittel, skal være underlagt reglene fastsatt i kapittel II, forflytning av kjæledyr mellom henholdsvis San Marino, Vatikanstaten og Italia, Monaco og Frankrike, Andorra og Frankrike eller Spania, og Norge og Sverige, kan fortsette på vilkårene fastsatt ved nasjonale regler som er gjeldende på datoen fastsatt i artikkel 25 annet ledd, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og på vilkår som skal fastsettes senere, kan innførsel av uvaksinerte kjæledyr yngre enn tre måneder av artene oppført i del A i vedlegg I fra tredjestatene oppført i del B og C i vedlegg II tillates dersom rabiessituasjonen i den berørte staten tilsier det.

4. Gjennomføringsreglene for denne artikkel, og særlig modellen for sertifikatet, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Vilkårene som får anvendelse på forflytning fra tredjestater av dyr av artene oppført i del C i vedlegg I, og modellen for sertifikatet som skal ledsage dem, skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

det er påbudt å melde fra til myndighetene ved mistanke om rabies, et effektivt overvåkingssystem har vært i bruk i minst to år, oppbygningen og organiseringen av tredjestatens veterinærtjenester er tilstrekkelig for å sikre at sertifikatene er gyldige, alle lovgivningsmessige tiltak for å forebygge og bekjempe rabies er gjennomført, herunder regler om import, det finnes gjeldende regler om markedsføring av rabiesvaksine (liste over godkjente vaksiner og laboratorier).

EØS-statene skal gi offentligheten tydelige og lett tilgjengelige opplysninger om de helsekravene som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr på EØS' territorium, og på hvilke vilkår de kan innføres og gjeninnføres til dette territoriet. De skal også sørge for at personalet ved innførselsstedene er fullt ut underrettet om disse reglene og er i stand til å håndheve dem.

dersom det dreier seg om høyst fem kjæledyr, er underlagt dokument- og identitetskontroller som foretas av vedkommende myndigheter på den reisendes innførselssted til EØS' territorium, dersom det dreier seg om mer enn fem kjæledyr, er underlagt kravene og kontrollene fastsatt i direktiv 92/65/EØF.

EØS-statene skal utpeke de myndighetene som er ansvarlige for slike kontroller, og skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Hver EØS-stat skal utarbeide en liste over innførselssteder som nevnt i artikkel 12, og oversende den til Kommisjonen og de andre EØS-statene.

På det tidspunktet enhver forflytning skjer, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret, kunne framlegge for de myndighetene som er ansvarlige for kontrollen, et pass eller sertifikatet fastsatt i artikkel 8 nr. 2, der det attesteres at dyret oppfyller kravene fastsatt for slik forflytning. ► M15

I tilfellet nevnt i artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav b), dersom signalgiveren ikke oppfyller kravene fastsatt i vedlegg Ia, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret på vegne av eieren, i forbindelse med hver kontroll stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren. ◄ M15

å sende dyret tilbake til opprinnelsesstaten, å isolere dyret under offentlig kontroll så lenge som nødvendig for at dyret skal oppfylle helsekravene, der kostnadene bæres av eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for dyret, eller som siste utvei, dersom det ikke er mulig å sende dyret tilbake eller isolere det i karantene, å avlive dyret uten finansiell godtgjøring.

EØS-statene skal sørge for at dyr som nektes tillatelse til å bli innført til EØS' territorium, huses under offentlig kontroll i påvente av tilbakesending til opprinnelsesstaten eller ethvert annet administrativt vedtak.

Dersom kravene som får anvendelse på forflytning, fastsetter at det skal foretas antistofftitrering for rabies, skal prøven tas av en autorisert veterinær, og undersøkelsen skal utføres ved et laboratorium som er godkjent i samsvar med rådsvedtak 2000/258/EF av 20. mars 2000 om utpeking av et særskilt institutt som skal utarbeide de kriterier som er nødvendige for å standardisere serologiske prøver for kontroll av rabiesvaksiners virkning. ► M15

Til og med 31. desember 2011 kan Finland, Irland, Malta, ◄ M15 ► EØS Norge, ◄ EØS ► M15 Sverige og Det forente kongerike, når det gjelder echinococcose, og Irland, Malta og Det forente kongerike når det gjelder flått, anvende de særlige regler for innførsel av kjæledyr til deres territorium som gjelder den datoen denne forordning trer i kraft. ◄ M15

For forflytning av dyr av artene oppført i del A og B i vedlegg I, kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, fastsettes andre krav av teknisk art enn dem som er fastsatt i denne forordning.

Modellene for pass som skal ledsage dyr av artene oppført i del A og B i vedlegg I som skal forflyttes, skal utarbeides etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Vernetiltakene fastsatt i rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990 om veterinærkontroll og avlskontroll ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked 1 og rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli 1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, og om endring av direktiv 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF 2 skal få anvendelse.

Særlig kan det, på anmodning fra en EØS-stat eller på initiativ fra Kommisjonen, dersom rabiessituasjonen tilsier det, gjøres vedtak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 3, om at dyr av artene oppført i del A og B i vedlegg I som kommer fra nevnte territorium, skal oppfylle vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b).

1 EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29. Direktivet sist endret ved direktiv 92/118/EØF (EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49).

2 EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56. Direktivet sist endret ved direktiv 96/43/EF (EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1).

Del C i vedlegg I og del B og C i vedlegg II kan endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, for å ta hensyn til utviklingen på EØS' territorium eller i tredjestater når det gjelder situasjonen for sykdommer som berører dyreartene som omfattes av denne forordning, særlig rabies, og eventuelt begrense antall dyr som kan forflyttes i henhold til denne forordning. ► M15

1. For å ta hensyn til den tekniske utvikling kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 19b og på vilkårene i artikkel 19c og 19d, vedta endringer i de tekniske kravene til identifikasjon som angis i vedlegg Ia.

2. For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling når det gjelder rabiesvaksinasjon, kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 19b og på vilkårene i artikkel 19c og 19d, vedta endringer i de tekniske kravene til rabiesvaksinasjon som angis i vedlegg Ib.

3. Når Kommisjonen vedtar slike delegerte rettsakter, skal den handle i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.

1. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 5 nr. 1 og artikkel 19a skal tillegges Kommisjonen for en periode på fem år fra 18. juni 2010. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest seks måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndighet skal automatisk forlenges med perioder av tilsvarende varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet tilbakekaller den i samsvar med artikkel 19c.

2. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette.

3. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter tillegges Kommisjonen på vilkårene fastsatt i artikkel 19c og 19d.

1. Den delegerte myndighet nevnt i artikkel 5 nr. 1 og i artikkel 19a kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller av Rådet.

2. Det organet som har innledet en intern framgangsmåte for å avgjøre om den delegerte myndighet skal tilbakekalles, skal etterstrebe å underrette det andre organet og Kommisjonen innen rimelig tid før endelig beslutning tas, og angi hvilke delegerte myndigheter som kan bli tilbakekalt og mulige årsaker til tilbakekallingen.

3. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten angitt i beslutningen opphører å gjelde. Den får anvendelse umiddelbart eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av de delegerte rettsakter som allerede har trådt i kraft. Den skal kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Denne fristen kan forlenges med to måneder på anmodning fra Europaparlamentet eller Rådet.

Den delegerte rettsakten kan kunngjøres i Den europeiske unions tidende og tre i kraft før fristen utløper dersom både Europaparlamentet og Rådet har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelse.

3. Dersom Europaparlamentet eller Rådet gjør innsigelse mot en delegert rettsakt, skal den ikke tre i kraft. Det organet som gjør innsigelse mot den delegerte rettsakten, skal grunngi dette.» ◄ M15

Gjennomføringstiltak av teknisk art skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Eventuelle gjennomføringsbestemmelser i en overgangsperiode kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, for å muliggjøre en overgang fra de nåværende ordningene til de ordningene som er fastsatt ved denne forordning.

I direktiv 92/65/EØF gjøres følgende endringer:

skal i nr. 1 ordet «fritter» utgå, skal nr. 2 og 3 lyde: «2. For å kunne bringes inn i handelen, skal hunder, katter og fritter oppfylle kravene fastsatt i artikkel 5 og 16 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 av 26. mai 2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av rådsdirektiv 92/65/EØF.* Sertifikatet som ledsager dyrene, skal også bekrefte at det 24 timer før dyrene ble sendt, ble utført en klinisk undersøkelse av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, som viser at dyrene er ved god helse og skikket til transport til bestemmelsesstedet. 3. Som unntak fra nr. 3 skal hunder, katter og fritter være underlagt vilkårene fastsatt i artikkel 6 og 16 i forordning (EF) nr. 998/2003, dersom handelen er beregnet på Irland, Det forente kongerike eller Sverige. Sertifikatet som ledsager dyrene, skal også bekrefte at det 24 timer før dyrene ble sendt, ble utført en klinisk undersøkelse av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, som viser at dyrene er ved god helse og skikket til transport til bestemmelsesstedet.» skal i nr. 4 følgende tilføyes etter «kjøttetere»: «unntatt artene nevnt i nr. 2 og 3», skal nr. 8 oppheves.

2. i artikkel 16 skal nye ledd lyde:

«Når det gjelder katter, hunder og fritter, skal importvilkårene minst tilsvare dem som er fastsatt i kapittel III i forordning (EF) nr. 998/2003.

Sertifikatet som ledsager dyrene, skal også bekrefte at det 24 timer før dyrene ble sendt, ble utført en klinisk undersøkelse av en veterinær autorisert av vedkommende myndighet, som viser at dyrene er ved god helse og skikket til transport til bestemmelsesstedet.»

Innen 1. februar 2007 skal Kommisjonen, etter uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet om behovet for å opprettholde den serologiske prøven, framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport på grunnlag av de erfaringene som er gjort og en risikovurdering, samt relevante forslag for å fastsette den ordningen som skal anvendes med virkning fra ► M11 1. juli 2010 ◄ M11 for artikkel 6, 8 og 16.

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være 15 dager.

4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 3. juli 2004. 1

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 26. mai 2003. For Europaparlamentet P. COX President For Rådet G. DRYS Formann

1 Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 92/2005.

Del A

Hunder Katter

Del B

Ildrer

Del C Virvelløse dyr (unntatt bier og skalldyr), tropiske akvariefisk, amfibier og reptiler. Fugler: aller arter (unntatt fjørfe omfattet av Rådsdirektivene 90/539/EØF 1 og 92/65/EØF). Pattedyr: gnagere og tamkaniner.

1 Rådsdirektiv 90/539/EØF av 15. oktober 1990 om dyrehelsemessige betingelser for handel innenfor Fellesskapet, og import fra tredjestater, av fjørfe og rugeegg (EFT L 303 E av 31.10.1990, s. 6) sist endret ved Kommisjonsvedtak 2001/867/EF (EFT L 323 E av 7.12.2001, s. 29)

► M15

som er i samsvar med ISO-standard 11784 og benytter HDX- eller FDX-B-teknologi, og som kan avleses med en leser som er i samsvar med ISO-standard 11785.

Ved anvendelse av artikkel 5 nr. 1 skal en rabiesvaksinasjon anses som gyldig dersom følgende krav er oppfylt:

være en annen vaksine enn en levende, modifisert vaksine, og høre inn under en av følgende kategorier: en inaktivert vaksine med minst én antigen enhet per dose (WHO-standard), eller en rekombinant vaksine som uttrykker det immuniserende glykoproteinet av rabiesviruset i en levende virusvektor, dersom den gis i en medlemsstat, ha fått markedsføringstillatelse i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater, 1 eller europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 av 31. mars 2004 om fastsettelse av fellesskapsframgangsmåter for godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og veterinærpreparater og om opprettelse av et europeisk legemiddelkontor, 2 dersom den gis i en tredjestat, oppfylle minst kravene fastsatt i kapittel 2.1.13 del C i 2008-utgaven av Verdens dyrehelseorganisasjons håndbok om diagnostiske tester og vaksiner til landdyr.

Vaksinen ble gitt den dato som er angitt i avsnitt IV i passet eller i det relevante avsnittet i det ledsagende dyrehelsesertifikatet. Datoen nevnt i bokstav a) kan ikke være tidligere enn datoen for merking med mikrobrikke angitt i avsnitt III nr. 2 i passet eller i det relevante avsnittet i det ledsagende dyrehelsesertifikatet. Det skal ha gått minst 21 dager siden den vaksineprotokollen som produsenten av grunnvaksinasjonen krever, er fullført, i samsvar med den tekniske spesifikasjonen i markedsføringstillatelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) for rabiesvaksinen i den medlemsstaten eller tredjestaten der vaksinen gis. Vaksinasjonens gyldighetstid i henhold til den tekniske spesifikasjonen i markedsføringstillatelsen for rabiesvaksinen i den medlemsstaten eller tredjestaten der rabiesvaksinen gis, skal være angitt av den godkjente veterinæren i avsnitt IV i passet eller i det relevante avsnittet i det ledsagende dyrehelsesertifikatet. en revaksinasjon (booster) skal anses som en grunnvaksinasjon dersom den ikke ble utført innenfor gyldighetstiden nevnt i bokstav d) for en tidligere vaksinasjon.

1 EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1.

2 EUT L 136 av 30.4.2004, s. 1. «Godkjent veterinær» er godkjent norsk fagterm for det engelske «authorised veterinarian» Logisk sett burde det stått fem, men ikke fått tilpasningstekst til vedtak 2004/650/EF «Godkjent veterinær» er godkjent norsk fagterm for «authorised veterinarian»

◄ M15

► M9

Del A

IE – Irland MT – Malta ◄ M9 ► EØS NO – Norge ◄ EØS ► M9

SE – Sverige UK – Det forente kongerike

Del B

DK – Danmark, inkludert GL – Grønland og FO – Færøyene; ES – Spania, inkludert det spanske fastlandet, Balearene, Kanariøyene, Ceuta og Melilla; FR – Frankrike, inkludert GF – Fransk Guiana, GP – Guadaloupe, MQ – Martinique og RE – Réunion; GI – Gibraltar; PT – Portugal, inkludert det portugisiske fastlandet, Azorene og Madeira; Andre EØS-stater enn de som er listet i Del A og bokstav (a), (b), (c) og (e) i denne seksjonen.

Seksjon 2

AD – Andorra CH – Sveits ◄ M9 ► M12 HR – Kroatia ◄ M12 ► M9 IS – Island LI – Liechtenstein MC – Monaco SM – San Marino VA – Vatikanstaten

Del C

AC – Ascension AE – De forente arabiske emirater AG – Antigua og Barbuda AN – Nederlandske antiller AR – Argentina AU – Australia AW – Aruba BA – Bosnia-Herzegovina BB – Barbados BH – Bahrain BM – Bermuda BY – Hviterussland CA – Canada CL – Chile FJ – Fiji FK – Falklandsøyene HK – Hongkong ◄ M9 ► M12 ◄ M12 ► M9 JM – Jamaica JP – Japan KN – St. Kitts-Nevis KY – Caymanøyene ◄ M9 ► M14 LC – Saint Lucia ◄ M14 ► M9 MS – Montserrat MU – Mauritius MX – Mexico ◄ M9 ► M10 MY – Malaysia ◄ M10 ► M9 NC – Ny Caledonia NZ – New Zealand PF – Fransk Polynesia PM – Saint-Pierre og Miquelon ◄ M9 ► M10 ◄ M10 ► M9 RU – Russland SG – Singapore SH – St. Helena TT – Trinidad og Tobago TW – Taiwan US – Amerikas forente stater (inkludert GU – Guam) VC – St. Vincent og Grenadinene VG – De britiske Jomfruøyene VU – Vanuatu WF – Wallis og Futuna YT – Mayotte ◄ M9

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Tekstene nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 388/2010

av 6. mai 2010

om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 med hensyn til det høyeste antallet kjæledyr av visse arter som kan omfattes av ikke-kommersiell forflytning

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 av 26. mai 2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av rådsdirektiv 92/65/EØF, 1 særlig artikkel 19, og

I forordning (EF) nr. 998/2003 fastsettes kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, samt de regler som skal gjelde for kontroll av slike forflytninger. Den får anvendelse på forflytninger mellom medlemsstater eller fra tredjestater av kjæledyr av de arter som er oppført i vedlegg I til nevnte forordning. Hunder, katter og ildere er oppført i vedleggets del A og B. Kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 998/2003 er forskjellige avhengig av om kjæledyrene forflyttes mellom medlemsstater eller fra tredjestater til medlemsstater. Kravene er også forskjellige avhengig av om det gjelder forflytninger fra de tredjestater som er oppført i del B avsnitt 2 i vedlegget til nevnte forordning eller de tredjestater som er oppført i vedleggets del C. Tredjestater som anvender regler for ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr som minst tilsvarer reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 998/2003, er oppført i del B avsnitt 2 i vedlegg II til nevnte forordning. Rådsdirektiv 92/65/EØF av 13. juli 1992 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved handel med og import til Fellesskapet av dyr, sæd, egg og embryoer som ikke omfattes av kravene til dyrehelse, fastsatt i de særlige fellesskapsbestemmelsene oppført i del I i vedlegg A til direktiv 90/425/EØF 2 får anvendelse på handel i alminnelighet. For å unngå at kommersielle forflytninger på bedragersk vis kamufleres som ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr i henhold til forordning (EF) nr. 998/2003, er det i artikkel 12 i nevnte forordning fastsatt at kravene og kontrollene i direktiv 92/65/EØF skal gjelde ved forflytning av flere enn fem kjæledyr, der kjæledyrene bringes inn i Fellesskapet fra en annen tredjestat enn dem som er oppført i del B avsnitt 2 i vedlegg II til forordningen. Erfaringene fra anvendelsen av forordning (EF) nr. 998/2003 har vist at det er stor risiko for at kommersielle forflytninger av hunder, katter og ildere på bedragersk vis kamufleres som ikke-kommersielle forflytninger, når disse dyrene forflyttes til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller fra en tredjestat oppført i del B avsnitt 2 i forordning II til nevnte forordning. For å unngå dette og sikre en ensartet anvendelse av forordning (EF) nr. 998/2003 bør reglene være de samme når hunder, katter og ildere forflyttes til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller fra en tredjestat oppført i del B avsnitt 2 i vedlegg II til nevnte forordning. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –

1 EFT L 146 av 13.6.2003, s. 1.

2 EFT L 268 av 14.9.1992, s. 54.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kravene og kontrollene nevnt i artikkel 12 første ledd bokstav b) i forordning (EF) nr. 998/2003 får anvendelse på forflytning av kjæledyr av artene oppført i del A og B i vedlegg I til nevnte forordning, der det samlede antallet dyr som forflyttes til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller fra en tredjestat oppført i del B avsnitt 2 i vedlegg II til nevnte forordning, overstiger fem.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 6. mai 2010. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 438/2010

av 19. mai 2010

om endring av forordning (EF) nr. 998/2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 43 nr. 2 og artikkel 168 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1

etter samråd med Regionkomiteen,

etter ordinær regelverksprosess 2 og

I europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 3 fastsettes kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr samt de regler som skal gjelde for kontroll av slike forflytninger. I artikkel 5 i forordning (EF) nr. 998/2003 fastsettes bestemmelser som får anvendelse på forflytning mellom medlemsstater av hunder, katter og ildere som er oppført i del A og B av vedlegg I til nevnte forordning. I henhold til artikkel 5 nr. 1 bokstav a) i nevnte forordning skal disse kjæledyrene identifiseres ved hjelp av et elektronisk identifikasjonssystem (signalgiver). I en overgangsperiode på åtte år fra ikrafttredelsesdatoen for nevnte forordning skal disse kjæledyrene anses som identifisert også dersom de bærer en lett leselig tatovering. I henhold til artikkel 4 nr. 1 og artikkel 14 i forordning (EF) nr. 998/2003 skal eieren, eller den fysiske personen som har ansvaret for kjæledyret på eierens vegne, dersom signalgiveren ikke oppfyller ISO-standard 11784 eller vedlegg A til ISO-standard 11785, ved enhver kontroll kunne sørge for å stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren. For å unngå unødvendige forstyrrelser, særlig med hensyn til forflytning av kjæledyr fra tredjestater, bør henvisningene til nevnte ISO-standarder gjøres mer nøyaktige, før bruken av signalgivere blir obligatorisk. På grunn av henvisningenes tekniske karakter bør de angis i et vedlegg til forordning (EF) nr. 998/2003, og artikkel 4 og 14 i nevnte forordning bør derfor endres. I henhold til artikkel 5 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 998/2003 skal hunder, katter og ildere dessuten ledsages av et pass som er utstedt av en veterinær godkjent av vedkommende myndighet som bekrefter at gyldig vaksinasjon mot rabies med en inaktivert rabiesvaksine med minst én antigen enhet per dose (WHO-standard) er foretatt av det berørte dyret i samsvar med anbefalinger fra det laboratoriet som har produsert vaksinen. Siden forordning (EF) nr. 998/2003 ble vedtatt, er dessuten rekombinante vaksiner for vaksinasjon mot rabies blitt tilgjengelig. For å tillate forflytning, særlig fra tredjestater, av hunder, katter og ildere vaksinert med rekombinante vaksiner, bør det fastsettes at det ved anvendelse av forordning (EF) nr. 998/2003 bør gis tillatelse til bruk av disse vaksinene i samsvar med visse tekniske krav fastsatt i vedlegget til nevnte forordning. Dersom vaksinene gis i en medlemsstat, bør det være utstedt en markedsføringstillatelse for dem i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater 4 eller europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 av 31. mars 2004 om fastsettelse av fellesskapsframgangsmåter for godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og veterinærpreparater og om opprettelse av et europeisk kontor for legemidler. 5 Dersom vaksinene gis i en tredjestat, bør de oppfylle minstestandardene til sikkerhet fastsatt i det berørte kapittelet i Verdens dyrehelseorganisasjons håndbok om landdyr. I tillegg bør det vedtas lignende vitenskapelig begrunnede regler som dem som er fastsatt for rabies. Disse reglene bør ta høyde for forebyggende helsetiltak for forflytning av kjæledyr med hensyn til andre sykdommer som kan ramme disse dyrene, dersom disse tiltakene står i forhold til risikoen for at disse sykdommene spres på grunn av slik forflytning. I henhold til artikkel 6 i forordning (EF) nr. 998/2003 bør innførselen av hunder og katter til Irland, Malta, Sverige og Det forente kongerike omfattes av tilleggskrav på bakgrunn av den særlige situasjonen i disse medlemsstatene med hensyn til rabies. Denne bestemmelsen gjelder som et overgangstiltak fram til 30. juni 2010. I samsvar med disse tilleggskravene skal hunder og katter som innføres til disse medlemsstatenes territorium identifiseres ved hjelp av en signalgiver, med mindre mottakermedlemsstaten også tillater identifikasjon av dyret ved en lett leselig tatovering. Kravene omfatter dessuten obligatorisk antistofftitrering før kjæledyrene innføres til disse medlemsstatenes territorium, for å bekrefte at vernenivået for antistoffer mot rabies er tilstrekkelig. Kommisjonen bør gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte med hensyn til forebyggende helsetiltak som gjelder andre sykdommer enn rabies, og endringer av tekniske krav til identifikasjon av dyr og til rabiesvaksine som fastsatt i vedleggene som i samsvar med denne forordning er innført i forordning (EF) nr. 998/2003. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå. I artikkel 8 i forordning (EF) nr. 998/2003 fastsettes vilkårene for forflytning av hunder, katter og ildere fra tredjestater avhengig av den gjeldende rabiessituasjonen i opprinnelsestredjestaten og i mottakermedlemsstaten. I henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) ii) i forordning (EF) nr. 998/2003 får tilleggskravene fastsatt i artikkel 6 i nevnte forordning anvendelse i tilfeller der kjæledyr forflyttes fra visse tredjestater til Irland, Malta, Sverige og Det forente kongerike. Disse tredjestatene er oppført i del B avsnitt 2 og i del C i vedlegg II til nevnte forordning. I henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EF) nr. 998/2003 skal kjæledyr som kommer fra tredjestater, settes i karantene, med mindre det etter deres innførsel til Unionen er sikret at de oppfyller kravene i forordningens artikkel 6. I henhold til artikkel 16 i forordning (EF) nr. 998/2003 kan Finland, Irland, Malta, Sverige og Det forente kongerike, når det gjelder ekinokokkose, og Irland, Malta og Det forente kongerike når det gjelder flått, anvende de særlige regler for innførsel av kjæledyr til deres territorium som gjelder den datoen nevnte forordning trådte i kraft. Denne bestemmelsen gjelder som et overgangstiltak fram til 30. juni 2010. I henhold til artikkel 23 i forordning (EF) nr. 998/2003 skal Kommisjonen, etter uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) om behovet for å opprettholde den serologiske prøven, framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet som bygger på den erfaringen som er oppnådd og en risikovurdering, ledsaget av hensiktsmessige forslag til fastsettelse av den ordningen som får anvendelse fra 1. juli 2010 for artikkel 6, 8 og 16 i nevnte forordning. For å fastsette denne ordningen foretok Kommisjonen en konsekvensanalyse på grunnlag av flere nylig avholdte samråd og Kommisjonens rapport som ble vedtatt 8. oktober 2007 i forbindelse med artikkel 23 i forordning (EF) nr. 998/2003, og tok hensyn til EFSAs anbefalinger. EFSA vedtok 11. desember 2006 en uttalelse med tittelen «Assessment of the risk of rabies introduction into the UK, Ireland, Sweden, Malta, as a consequence of abandoning the serological test measuring protective antibodies to rabies». 6 På grunnlag av opplysninger fra 2005 fastslo EFSA at visse medlemsstater har en ikke ubetydelig forekomst av rabies hos kjæledyr. EFSA anbefalte i tillegg at risikoreduserende tiltak bør anvendes ved forflytning av kjæledyr fra stater med ikke ubetydelig forekomst av rabies hos kjæledyr. Rabies er i disse medlemsstatene forekommer hovedsakelig hos viltlevende dyr. Feltundersøkelser har vist at dersom rabies hos viltlevende dyr utryddes gjennom intensive programmer for oral vaksinasjon av viltlevende dyr, reduseres også forekomsten av sykdommen hos husdyr. Fellesskapet har godkjent en rekke programmer for å utrydde, bekjempe og overvåke rabies i disse medlemsstatene, i henhold til artikkel 24 nr. 5 i rådsvedtak 90/424/EØF av 26. juni 1990 om kostnader på det veterinære område. 7 Kommisjonen vurderer å stanse EU-støtten til nasjonale programmer på disse medlemsstatenes territorium innen utgangen av 2011. På bakgrunn av EFSAs uttalelse av 11. desember 2006 og de fellesskapsstøttede programmene for å utrydde rabies i visse medlemsstater, bør overgangstiltaket fastsatt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 998/2003 forlenges til 31. desember 2011. EFSA vedtok 18. januar 2007 en uttalelse med tittelen «Assessment of the risk of echinococcosis introduction into the UK, Ireland, Sweden, Malta and Finland as a consequence of abandoning the national rules.» 8 EFSA vedtok 8. mars 2007 en uttalelse med tittelen «Assessment of the risk of tick introduction into the UK, Ireland and Malta as a consequence of abandoning the national rules.» 9 Disse uttalelsene viser at de tilgjengelige opplysningene ikke gjorde EFSA i stand til å avdekke en særlig status for de medlemsstater som anvender overgangstiltakene med hensyn til visse flåtter og bendelormen Echinococcus multilocularis eller til å kvantifisere risikoen for innførsel av patogener gjennom ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr. For å sikre konsekvens med hensyn til overgangstiltakene bør overgangstiltaket fastsatt i artikkel 16 i forordning (EF) nr. 998/2003 forlenges til 31. desember 2011. Forordning (EF) nr. 998/2003 bør derfor endres –

1 EUT C 318 av 23.12.2009, s. 121.

2 Europaparlamentets holdning av 9. mars 2010 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 26. april 2010.

3 EUT L 146 av 13.6.2003, s. 1.

4 EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1.

5 EUT L 136 av 30.4.2004, s. 1.

6 The EFSA Journal (2006) 436, s. 1.

7 EFT L 224 av 18.8.1990, s. 19.

8 The EFSA Journal (2006) 441, s. 1.

9 The EFSA Journal (2007) 469, s. 1.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

I artikkel 4 nr. 1 skal annet ledd lyde: «I tilfellet nevnt i første ledd bokstav b), dersom signalgiveren ikke oppfyller kravene fastsatt i vedlegg Ia, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret på vegne av eieren, i forbindelse med hver kontroll stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren.» I artikkel 5 nr. 1 gjøres følgende endringer: a) Bokstav b) skal lyde: «b) ledsages av et pass utstedt av en veterinær som er godkjent av vedkommende myndighet som bekrefter at det er foretatt en gyldig rabiesvaksinasjon av det berørte dyret i samsvar med vedlegg Ib, det ved behov er truffet forebyggende helsetiltak med hensyn til andre sykdommer for det berørte dyret.» b) Følgende ledd innsettes: «For å bekjempe andre sykdommer enn rabies som kan spres på grunn av forflytning av kjæledyr, kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 19b og på vilkårene i artikkel 19c og 19d, vedta de forebyggende helsetiltakene nevnt i første ledd bokstav b) ii). Disse tiltakene skal være vitenskapelig begrunnet og stå i forhold til hvor stor risikoen er for at sykdommene spres på grunn av slike forflytninger.» I artikkel 6 nr. 1 første ledd skal innledningen og første strekpunkt lyde: «1. Til og med 31. desember 2011 skal innførsel av kjæledyrene oppført i del A i vedlegg I til Irlands, Maltas, Sveriges og Det forente kongerikes territorium være underlagt følgende krav: de skal identifiseres i samsvar med artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav b), med mindre mottakermedlemsstaten innen utgangen av den åtte måneder lange overgangsperioden fastsatt i artikkel 4 nr. 1, også tillater identifikasjon i samsvar med artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav a), og» I artikkel 8 nr. 1 gjøres følgende endringer: Bokstav a) ii) skal lyde: fram til 31. desember 2011, én av medlemsstatene oppført i del A i vedlegg II, enten direkte eller etter transitt gjennom et av territoriene oppført i del B i vedlegg II, oppfylle kravene i artikkel 6.» Bokstav b) ii) skal lyde: fram til 31. desember 2011, én av medlemsstatene oppført i del A i vedlegg II, enten direkte eller etter transitt gjennom ett av territoriene oppført i del B i vedlegg II, settes i karantene, med mindre det etter deres innførsel til Unionen er sikret at de oppfyller kravene i artikkel 6.» I artikkel 14 skal annet ledd lyde: «I tilfellet nevnt i artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav b), dersom signalgiveren ikke oppfyller kravene fastsatt i vedlegg Ia, skal eieren eller den fysiske personen som er ansvarlig for kjæledyret på vegne av eieren, i forbindelse med hver kontroll stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å avlese signalgiveren.» Artikkel 16 skal lyde: «Artikkel 16 Til og med 31. desember 2011 kan Finland, Irland, Malta, Sverige og Det forente kongerike, når det gjelder ekinokokkose, og Irland, Malta og Det forente kongerike når det gjelder flått, anvende de særlige regler for innførsel av kjæledyr til deres territorium som gjelder den datoen denne forordning trer i kraft.» Følgende artikler tilføyes: « Artikkel 19a For å ta hensyn til den tekniske utvikling kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 19b og på vilkårene i artikkel 19c og 19d, vedta endringer i de tekniske kravene til identifikasjon som angis i vedlegg Ia. For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling når det gjelder rabiesvaksinasjon, kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 19b og på vilkårene i artikkel 19c og 19d, vedta endringer i de tekniske kravene til rabiesvaksinasjon som angis i vedlegg Ib. Når Kommisjonen vedtar slike delegerte rettsakter, skal den handle i samsvar med bestemmelsene i denne forordning. Artikkel 19b Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 5 nr. 1 og artikkel 19a skal tillegges Kommisjonen for en periode på fem år fra 18. juni 2010. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest seks måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndighet skal automatisk forlenges med perioder av tilsvarende varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet tilbakekaller den i samsvar med artikkel 19c. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter tillegges Kommisjonen på vilkårene fastsatt i artikkel 19c og 19d. Artikkel 19c Den delegerte myndighet nevnt i artikkel 5 nr. 1 og i artikkel 19a kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller av Rådet. Det organet som har innledet en intern framgangsmåte for å avgjøre om den delegerte myndighet skal tilbakekalles, skal etterstrebe å underrette det andre organet og Kommisjonen innen rimelig tid før endelig beslutning tas, og angi hvilke delegerte myndigheter som kan bli tilbakekalt og mulige årsaker til tilbakekallingen. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten angitt i beslutningen opphører å gjelde. Den får anvendelse umiddelbart eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av de delegerte rettsakter som allerede har trådt i kraft. Den skal kunngjøres i Den europeiske unions tidende . Artikkel 19d Europaparlamentet og Rådet kan gjøre innsigelse mot en delegert rettsakt innen to måneder etter den dato underretningen ble gitt. Denne fristen kan forlenges med to måneder på anmodning fra Europaparlamentet eller Rådet. Dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot den delegerte rettsakten innen fristen, skal den kunngjøres i Den europeiske unions tidende og tre i kraft den dato som er fastsatt der. Den delegerte rettsakten kan kunngjøres i Den europeiske unions tidende og tre i kraft før fristen utløper dersom både Europaparlamentet og Rådet har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelse. Dersom Europaparlamentet eller Rådet gjør innsigelse mot en delegert rettsakt, skal den ikke tre i kraft. Det organet som gjør innsigelse mot den delegerte rettsakten, skal grunngi dette.» Vedlegg Ia og Ib, som finnes i vedlegget til denne forordning, tilføyes.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 19. mai 2010. For Europaparlamentet For Rådet J. BUZEK D. LÓPEZ GARRIDO Formann Formann

som er i samsvar med ISO-standard 11784 og benytter HDX- eller FDX-B-teknologi, og som kan avleses med en leser som er i samsvar med ISO-standard 11785.

Rabiesvaksinen skal være en annen vaksine enn en levende, modifisert vaksine, og høre inn under en av følgende kategorier: en inaktivert vaksine med minst én antigen enhet per dose (WHO-standard), eller en rekombinant vaksine som uttrykker det immuniserende glykoproteinet av rabiesviruset i en levende virusvektor, dersom den gis i en medlemsstat, ha fått markedsføringstillatelse i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater, 1 eller europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 av 31. mars 2004 om fastsettelse av fellesskapsframgangsmåter for godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og veterinærpreparater og om opprettelse av et europeisk legemiddelkontor, 2 dersom den gis i en tredjestat, oppfylle minst kravene fastsatt i kapittel 2.1.13 del C i 2008-utgaven av Verdens dyrehelseorganisasjons håndbok om landdyr. En rabiesvaksine kan anses som gyldig bare dersom den oppfyller følgende vilkår: Vaksinen ble gitt den dato som er angitt i avsnitt IV i passet eller i det relevante avsnittet i det ledsagende dyrehelsesertifikatet. Datoen nevnt i bokstav a) kan ikke være tidligere enn datoen for merking med mikrobrikke angitt i avsnitt III nr. 2 i passet eller i det relevante avsnittet i det ledsagende dyrehelsesertifikatet. Det skal ha gått minst 21 dager siden den vaksineprotokollen som produsenten av grunnvaksinasjonen krever, er fullført, i samsvar med den tekniske spesifikasjonen i markedsføringstillatelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) for rabiesvaksinen i den medlemsstaten eller tredjestaten der vaksinen gis. Vaksinasjonens gyldighetstid i henhold til den tekniske spesifikasjonen i markedsføringstillatelsen for rabiesvaksinen i den medlemsstaten eller tredjestaten der rabiesvaksinen gis, skal være angitt av den godkjente veterinæren i avsnitt IV i passet eller i det relevante avsnittet i det ledsagende dyrehelsesertifikatet. en revaksinasjon (booster) skal anses som en grunnvaksinasjon dersom den ikke ble utført innenfor gyldighetstiden nevnt i bokstav d) for en tidligere vaksinasjon.»

1 EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1.

2 EUT L 136 av 30.4.2004, s. 1.

Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens uttalelse om artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV)

Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen erklærer at bestemmelsene i denne forordning ikke skal berøre organenes framtidige holdninger med hensyn til gjennomføringen av artikkel 290 i TEUV eller regelverksakter som inneholder slike bestemmelser.

Uttalelse fra Kommisjonen

Kommisjonen har til hensikt å foreslå en gjennomgåelse av forordning (EF) nr. 998/2003 i sin helhet før 30. juni 2011, særlig når det gjelder delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter.

Uttalelse fra Kommisjonen om underretning om delegerte rettsakter

Europakommisjonen merker seg at Europaparlamentet og Rådet mener at det ved underretning om delegerte rettsakter skal tas hensyn til organenes ferieperioder (vinter, sommer og valg til Europaparlamentet) unntatt når det i regelverksakten angis at framgangsmåte for hastebehandling skal anvendes, for å sikre at Europaparlamentet og Rådet kan utøve sine rettigheter innenfor fristene fastsatt i de berørte regelverksaktene, og Kommisjonen vil handle i samsvar med dette.