Forskrift om elsertifikater

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1 . Formål

Forskriften skal bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften med tilhørende vedlegg gjelder på norsk territorium.

§ 3 . Definisjoner

elsertifikat: et bevis utstedt av staten for at det er produsert en megawattime (MWh) fornybar elektrisk energi i henhold til lov om elsertifikater og denne forskriften. elsertifikatberettiget: innehaveren av et produksjonsanlegg som har rett til elsertifikater dersom vilkårene i kapittel 2 i lov om elsertifikater og denne forskriften er oppfylt. elsertifikatplikt: plikt til per 1. april hvert år å inneha et visst antall sertifikater for annullering i henhold til lov om elsertifikater og denne forskriften. fornybarandel: den delen av innmatet energi i et anlegg som er fornybar energi og dermed grunnlag for tildeling av elsertifikater. produksjonsanlegg: en innretning for produksjon av elektrisk energi. registeransvarlig: den enhet som er utpekt som ansvarlig for å utstede elsertifikater, samt utvikle og drive et elektronisk register for elsertifikater. tildelingsfaktor: den delen av et anleggs totale produksjon av elektrisk energi som kvalifiserer for rett til elsertifikater. avregningsansvarlig: den som i henhold til energiloven § 4-3 er utpekt som avregningsansvarlig.

Uttrykk som ikke er definert i denne forskriften skal forstås på samme måte som i lov om elsertifikater.

§ 4 . Elsertifikatenes funksjonstid

Elsertifikater kan utstedes for produksjon som skjer til og med 31. desember 2035. Siste annullering av elsertifikater skjer 1. april 2036.

§ 5 . Utenlandske elsertifikater

Elsertifikater utstedt i henhold til svensk lov om elsertifikater kan brukes til oppfyllelse av sertifikatplikten i Norge.

Kapittel 2. Godkjenning av produksjonsanlegg

§ 6 . Søknad om godkjenning

Skriftlig søknad om godkjenning av produksjonsanlegg som kvalifiserer for rett til elsertifikater, skal sendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på den måten NVE bestemmer.

Søknaden skal inneholde de opplysninger som fremgår av denne forskriften, herunder dens vedlegg.

§ 7 . Vedtak om godkjenning

NVE fatter vedtak om godkjenning av produksjonsanlegg for elsertifikatordningen.

NVE fastsetter om hele eller bare deler av produksjonen godkjennes under ordningen. Dette reflekteres i at vedtaket fastsetter en tildelingsfaktor fra 0 til 1.

NVE fastsetter tidspunktet for byggestart for det enkelte produksjonsanlegg. NVE kan i tvilstilfeller avgjøre hvilket tidspunkt som skal anses som byggestart.

NVE kan sette krav til fortløpende rapportering av fornybarandel.

§ 8 . Fornybare energikilder

Elsertifikater utstedes for produksjon av elektrisk energi basert på fornybare energikilder. NVE kan i tvilstilfeller avgjøre hva som er fornybare energikilder.

§ 9 . Krav til produksjonsanlegget

ha hatt byggestart etter 7. september 2009, være et vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW som hadde byggestart etter 1. januar 2004. For slike anlegg defineres installert effekt som 0,85 ganger påstemplet merkeytelse på generator, eller varig øke sin energiproduksjon med byggestart etter 7. september 2009.

være bygd i samsvar med konsesjon, konsesjonsvilkår eller forutsetninger for fritak for konsesjonsplikt, ha startet drift innen 31. desember 2020, og ha betalt tilbake eventuell statlig investeringsstøtte, med renter som fastsatt av NVE, innen 30. april 2012.

§ 10 . Krav til dokumentasjon av byggestart

melding til Arbeidstilsynet om oppstart av anleggsarbeid, godkjent detaljplan fra NVE, kontrakt for leveranse av maskin- og elektroutstyr, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden, eller kontrakt for hele eller deler av anleggsarbeidet, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden.

For produksjonsanlegg inntil 1 MW kan det alternativt fremlegges dokumentasjon fra nettselskap på når anlegget ble satt i drift, som grunnlag for å fastsette tidspunktet for byggestart.

Dokumentasjonskravene i første og annet ledd gjelder ikke for produksjonsanlegg som bygges i henhold til konsesjon eller fritak for konsesjonsplikt som er gitt etter 1. januar 2012 av NVE, Olje- og energidepartementet eller Kongen i statsråd.

NVE kan på forespørsel kreve fremlagt ytterligere dokumentasjon, herunder dokumentasjon som nevnt i første og annet ledd som ikke er fremlagt i søknaden.

§ 11 . Særlige krav for godkjenning av varig økning av produksjonsevnen

Varig økning i produksjonsevne som følge av investeringer i eksisterende produksjonsanlegg gir rett til elsertifikater. Det samme gjelder ved opprustinger, utvidelser og nye produksjonsanlegg til erstatning for eksisterende anlegg.

I vedtaket om godkjenning fastsetter NVE en tildelingsfaktor som representerer økningen i produksjonsevne. For vannkraft gjelder spesielt at økningen beregnes ut fra et hydrologisk grunnlag fastsatt av NVE.

Utbedring på grunn av elde og slitasje anses som vedlikehold og gir ikke rett til elsertifikater.

§ 12 . Elsertifikatperiode

Elsertifikatperioden gjelder i femten år fra vedtak om godkjenning etter § 7 eller fra det tidspunkt som er fastsatt av NVE i vedtaket.

For produksjonsanlegg som ble satt i drift før 1. januar 2012 skal elsertifikatperioden forkortes tilsvarende perioden fra idriftsettelse til 1. januar 2012.

§ 13 . Driftsavbrudd

Dersom et produksjonsanlegg er forhindret fra å levere elektrisk energi på grunn av uforutsett driftsavbrudd eller hendinger knyttet til overføring eller distribusjon av elektrisk energi, og produksjonsanlegget dermed blir forhindret fra å motta elsertifikater over en periode lenger enn 30 døgn, kan NVE etter søknad forlenge elsertifikatperioden tilsvarende perioden den elsertifikatberettigede ikke har mottatt elsertifikater. Elsertifikater kan likevel ikke utstedes for produksjon som skjer etter 31. desember 2035.

Kapittel 3. Måling og rapportering

§ 14 . Rapportering ved utstedelse av elsertifikater

Elsertifikatberettigede får utstedt elsertifikater på grunnlag av måledata som sendes inn til den avregningsansvarlige etter forskrift 11. mars 1999 nr. 301 § 5-4. Det skal være måling for hvert enkelt produksjonsanlegg for at det skal kunne utstedes sertifikater.

Avregningsansvarlig skal videresende nødvendige data til registeransvarlig.

Elsertifikatberettigede som ønsker å få utstedt elsertifikater på grunnlag av måledata fra målere i nett som ikke omfattes av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 § 5-4, må selv for egen regning sørge for innrapportering av måleverdier og oversendelse av avregningsdata i henhold til de regler som er fastsatt i nevnte forskrift.

Nettselskapet skal sende kopi av korreksjonsoppgjør som følge av feil i rapporterte måleverdier for elsertifikatberettigede til registeransvarlig.

§ 15 . Bestemmelser om målesystem

For produksjonsanlegg i nett som ikke omfattes av forskrift 11. mars 1999 nr. 301, gjelder kravene fastsatt i nevnte forskrift § 3-10 første ledd og § 3-3 syvende ledd.

§ 16 . Bestemmelser om måledata og korreksjonsfaktor

Elsertifikater utstedes på grunnlag av måledata for netto produksjon. Med netto produksjon menes brutto produksjon i et kraftverk, målt på generatorklemme, minus forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator. Energi brukt til pumping av vann skal trekkes fra målt produksjon som gir grunnlag for utstedelse av elsertifikater.

Dersom måledata som sendes avregningsansvarlig er brutto målinger, skal det for produksjonsanlegg som ikke er omfattet av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 fremlegges en beregning av korreksjonsfaktor som tar hensyn til forbruket i anleggets hjelpesystemer og tap i anleggets transformatorer. Beregningen skal foretas av en uavhengig tredjepart. For produksjonsanlegg som er omfattet av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 skal innrapporterte måleverdier for produksjon reduseres med 2 prosent før utstedelse av elsertifikater dersom det ikke fremlegges dokumentasjon for beregning av korreksjonsfaktor.

§ 17 . Rapportering av beregningsrelevant mengde elektrisk energi

Nettselskapet skal innen midten av hvert kvartal sende melding til registeransvarlig om beregningsrelevant mengde elektrisk energi for hver enkelt elsertifikatpliktig i sitt nettområde. Meldingen skal for hver elsertifikatpliktig inneholde aggregert beregningsrelevant mengde for foregående kalenderår, samt aggregert beregningsrelevant mengde til og med utgangen av foregående kvartal for inneværende år. Meldingen skal oversendes ved hjelp av Ediel-melding i henhold til norsk Ediel-standard.

Elsertifikatpliktige i nett som ikke omfattes av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 må selv innen midten av påfølgende kvartal registrere beregningsrelevant mengde elektrisk energi i foregående kvartal i elsertifikatregisteret. Den elsertifikatpliktige skal kunne dokumentere at oppgitt beregningsrelevant mengde er korrekt.

Nettselskapet skal opplyse elsertifikatpliktige i sitt nett om hvilke målepunkter det leveres eller er uttak av beregningsrelevant mengde elektrisk energi. For målepunkter hvor kun deler av forbruket er beregningsrelevant, skal nettselskapet opplyse om hvilken andel som er beregningsrelevant.. Meldingen skal snarest mulig oversendes ved hjelp av Ediel-melding i henhold til norsk Ediel-standard.

Registeransvarlig skal løpende registrere beregningsrelevant mengde elektrisk energi rapportert fra nettselskapene i elsertifikatregisteret for den enkelte elsertifikatpliktige.

Kapittel 4. Elsertifikatplikt, deklarasjon, informasjon til sluttbrukere mv.

§ 18 . Elsertifikatpliktige

enhver som leverer elektrisk energi til sluttbruker, enhver som forbruker elektrisk energi som er egenprodusert, og enhver som kjøper elektrisk energi til eget forbruk på den nordiske kraftbørsen eller gjennom bilateral avtale.

I tilfeller hvor kjøperen er elsertifikatpliktig etter bokstav c) er ikke selgeren elsertifikatpliktig.

§ 19 . Beregningsrelevant mengde elektrisk energi

Elsertifikatpliktens omfang tilsvarer den elsertifikatpliktiges beregningsrelevante mengde elektrisk energi i det enkelte år, multiplisert med elsertifikatkvoten (forholdstallet) som er fastsatt for det samme året etter lov om elsertifikater.

Som beregningsrelevant mengde elektrisk energi anses leveranser som nevnt i Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 slik det lyder for budsjetterminen 2011. Kjøp av elektrisk energi for å dekke nettap er ikke beregningsrelevant.

Etter søknad fatter NVE vedtak om at industrielt kraftforbruk hos aktører som driver kraftintensiv industriell virksomhet som faller innenfor Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) 17.1, 20.1, 24.1 eller 24.4, og som ikke er fritatt etter annet ledd, ikke anses som beregningsrelevant. Aktørene må i tillegg melde fra til nettselskapene hvor de har målepunkter der forbruket ikke er beregningsrelevant.

§ 20 . Melding om elsertifikatplikt

Den elsertifikatpliktige skal sende melding til NVE på den måten NVE bestemmer innen to uker etter at elsertifikatplikt har inntrådt.

NVE kan etter forutgående varsel fatte vedtak om registrering av aktører som ikke har meldt seg som elsertifikatpliktige.

§ 21 . Deklarasjon for oppfyllelse av elsertifikatplikt

Den elsertifikatpliktige skal innen 1. mars hvert år kontrollere beregningsrelevant mengde elektrisk energi for siste kalenderår, samt eventuell korrigering for kalenderåret før, i elsertifikatregisteret. Dersom den elsertifikatpliktige mener at feil beregningsrelevant mengde elektrisk energi er registrert i elsertifikatregisteret, skal denne fremlegge dokumentasjon til registeransvarlig på at beregningsrelevant mengde elektrisk energi avviker fra volumet oppgitt i elsertifikatregisteret.

Den elsertifikatpliktige skal innen 1. mars hvert år angi antall elsertifikater som skal annulleres på egen konto i elsertifikatregisteret.

Ved uenighet mellom registeransvarlig og den elsertifikatpliktige om beregningsrelevant mengde elektrisk energi, kan den elsertifikatpliktige innen 15. mai kreve at NVE fatter vedtak som avgjør om elektrisk energi anses beregningsrelevant.

§ 22 . Korrigering av beregningsrelevant mengde elektrisk energi

Dersom nettselskapet etter 1. mars korrigerer den elsertifikatpliktiges beregningsrelevante mengde elektrisk energi for det foregående kalenderåret, skal den registeransvarlige justere for dette i elsertifikatplikten ved neste års annullering. Det skal ikke korrigeres for endringer i beregningsrelevant mengde lenger tid tilbake enn året før det året det annulleres for.

Ved justering etter første ledd skal elsertifikatplikten beregnes på nytt basert på den elsertifikatkvoten som gjaldt det året korreksjonen gjelder. Differansen mellom den opprinnelige elsertifikatplikten og den nye trekkes fra eller legges til elsertifikatplikten for siste kalenderår.

Dersom den elsertifikatpliktige får medhold i klage etter § 21 hvor klagen gjelder innrapportert beregningsrelevant mengde elektrisk energi for siste kalenderår, må den elsertifikatpliktige selv kontrollere at nettselskapet inkluderer korrigeringen i den videre rapporteringen til registeransvarlig.

§ 23 . Informasjon til sluttbrukere

Ved den elsertifikatpliktiges prisopplysning og markedsføring overfor sluttbrukere skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inngå i prisen ved fastpriskontrakter og variable kontrakter. Ved kontrakter direkte knyttet til spotpris skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inngå i påslaget.

Den elsertifikatpliktige skal ved fakturering gi sluttbrukere informasjon om elsertifikatkostnaden og elsertifikatplikten, ved å vise til internettsiden til NVE.

Kapittel 5. Elsertifikatregister, utstedelse, omsetning og annullering mv.

§ 24 . Elsertifikatregisteret

Registeransvarlig skal opprette et elsertifikatregister og opprette elsertifikatkonto for elsertifikatpliktige og elsertifikatberettigede eller andre etter skriftlig søknad.

Elsertifikatpliktige skal ha egen elsertifikatkonto.

En kontohaver kan ha flere konti med tilhørende underkonti i elsertifikatregisteret.

Kontohaveren kan ved fullmakt overlate disponeringen av kontoen til andre.

når konto ble opprettet nødvendige opplysninger om kontohaver, som kan omfatte organisasjonsnummer, for- og etternavn, fødselsdato og fødested på personen som skal disponere kontoen, adresse, land, telefonnummer og stilling i virksomheten kontoens elsertifikatbeholdning bevegelser i kontoen elsertifikatets omsetningspris og dato for kontraktsinngåelse heftelser som hviler på elsertifikatbeholdningen når elsertifikatet ble utstedt når elsertifikatet ble annullert eventuelle fullmakter og nødvendige opplysninger om disse, som kan omfatte navn på fullmaktsgiver, organisasjonsnummer, eventuelt for- og etternavn på fullmektig, fødselsdato og fødested på fullmektig, adresse, land, telefonnummer og stilling i virksomheten.

Registeransvarlig er ansvarlig for driften av elsertifikatregisteret og for registrering ved utstedelse og annullering av elsertifikater.

Registeransvarlig skal ha hensiktsmessige ordninger for å overvåke at registreringen i elsertifikatregisteret er korrekt, og melde fra til NVE dersom det foreligger grunn til å tro at uriktige eller villedende opplysninger er registrert i elsertifikatregisteret.

§ 25 . Utstedelse av elsertifikater

Registeransvarlig skal utstede ett elsertifikat til den elsertifikatberettigede for hver megawattime elektrisk energi produsert i godkjent produksjonsanlegg. Hvert elsertifikat skal ha et identifiseringsnummer og dato for utstedelsen.

Anlegg som er godkjent for elsertifikater tildeles elsertifikater lik produktet av innrapporterte produksjonsdata justert etter § 16, tildelingsfaktor og fornybarandel.

Et elsertifikat utstedes til den elsertifikatberettigede ved at elsertifikatet registreres på vedkommendes elsertifikatkonto. Registreringen skal foretas uten ugrunnet opphold.

Etter fullmakt fra elsertifikatberettiget kan elsertifikater utstedes til en annens elsertifikatkonto.

En elsertifikatberettiget som mener å ha fått utstedt et uriktig antall elsertifikater, kan kreve at NVE fatter vedtak om hvor mange elsertifikater den elsertifikatberettigede har krav på. Kravet skal fremsettes overfor registeransvarlig, som oversender saken til NVE for vedtak sammen med den registeransvarliges kommentarer til kravet.

§ 26 . Omsetning av elsertifikater

Selgeren av elsertifikater skal registrere antall elsertifikater som overdras fra selger til kjøper, omsetningspris og dato for kontraktsinngåelse i elsertifikatregisteret ved overdragelse fra selger til kjøper. Omsetningsprisen er den prisen som selger og kjøper har avtalt.

Selger, kjøper og andre som har konto i elsertifikatregisteret skal på forespørsel oppgi kontraktsdokumentasjon, annen informasjon knyttet til transaksjoner i elsertifikatregisteret og om partene til registeransvarlig og NVE.

§ 27 . Annullering av elsertifikater

Registeransvarlig skal hvert kvartal beregne elsertifikatpliktens omfang per elsertifikatpliktig basert på elsertifikatkvote og beregningsrelevant mengde elektrisk energi og angi dette på den elsertifikatpliktiges konto.

Registeransvarlig skal 1. april annullere det antall elsertifikater som den elsertifikatpliktige har angitt for annullering. Dersom det ikke er angitt hvor mange elsertifikater som skal annulleres, skal registeransvarlig annullere det antallet som er tilstrekkelig for oppfyllelse av sertifikatplikten.

Den elsertifikatpliktige må kontrollere at antall annullerte sertifikater på den elsertifikatpliktiges konto er korrekt, og ved feil melde fra til registeransvarlig innen 15. april.

Registeransvarlig skal innen 15. mai rapportere til NVE antall annullerte sertifikater samt data for beregningsrelevant mengde elektrisk energi.

Ved uenighet mellom registeransvarlig og den elsertifikatpliktige om korrekt antall annullerte elsertifikater, kan den elsertifikatpliktige innen 15. mai kreve at NVE fatter vedtak i saken.

§ 28 . Informasjon og rapportering til NVE

NVE skal ha direkte tilgang til elsertifikatregisteret. NVE kan kreve at det skal utarbeides en funksjon for standardrapporter, og tilgang til denne funksjonen.

elsertifikatpliktiges beregningsrelevante kraftleveranser eller forbruk, samt anskaffelser av elsertifikater, antall utstedte sertifikater totalt og per anlegg med angivelse av tidspunkt for utstedelse, antall omsatte sertifikater, og registrerte priser.

§ 29 . Prisinformasjon mv.

Registeransvarlig skal fortløpende offentliggjøre informasjon om overdragelse av elsertifikater i elsertifikatmarkedet, herunder tidspunkt for overdragelse, tidspunkt for kontraktsinngåelse, antall overdratte elsertifikater, samt pris på elsertifikatene.

Registeransvarlig skal daglig offentliggjøre volumveid gjennomsnittspris på overdratte elsertifikater i elsertifikatmarkedet siste 12 måneder, samt antall elsertifikater som er utstedt i løpet av samme periode.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 30 . Kontroll

NVE fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om elsertifikater overholdes.

Enhver som omfattes av denne forskriften skal medvirke til gjennomføring av kontroll. Dette omfatter blant annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre kontroll.

§ 31 . Opplysningsplikt og utlevering av opplysninger

ombygging av produksjonsanlegg som medfører endring i installert effekt, opphør av timesmåling av produksjon, forandringer som påvirker produksjonsanleggets produksjon av elektrisk energi, sammenliknet med hva som er angitt i søknaden om godkjenning jf. § 6, andre vesentlige endringer i produksjonsanlegget som er godkjent jf. § 7, opplysninger om ny innehaver av godkjent produksjonsanlegg, herunder den nye innehaverens navn, firma og person- eller organisasjonsnummer, adresseendringer, nye kontaktpersoner eller telefonnummer.

Dersom elektrisitetsproduksjonen legges ned, skal elsertifikatberettiget av eget tiltak informere NVE innen 14 virkedager.

For vurdering av den balanseansvarliges soliditet, skal registeransvarlig på anmodning gi avregningsansvarlig opplysninger om beregningsrelevant leveranse eller forbruk, samt anskaffelse av elsertifikater. Dette gjelder hver enkelt elsertifikatpliktig som også er balanseansvarlig.

§ 32 . Pålegg

NVE kan gi de pålegg som er nødvendige for å sikre at bestemmelser eller vedtak fastsatt i eller i medhold av lov om elsertifikater eller denne forskriften blir overholdt.

§ 33 . Tvangsmulkt

NVE kan fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at en plikt som følger av eller i medhold av lov om elsertifikater eller denne forskriften blir oppfylt. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Tvangsmulkten tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg. NVE kan helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 34 . Tilbaketrekking av godkjenning

Dersom godkjenning som elsertifikatberettiget er gitt på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger, eller dersom produksjonsanlegget av andre årsaker ikke lenger oppfyller kravene til godkjenning, kan godkjenningen trekkes tilbake av NVE.

§ 35 . Gebyr til NVE

Gebyr for dekning av NVEs kostnader til saksbehandling og tilsyn, kreves inn fra elsertifikatberettigede.

Satsene skal settes slik at de samlede gebyrer over tid ikke overstiger de faktiske utgifter NVE har for saksbehandling og tilsyn etter lov om elsertifikater og denne forskriften.

Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 36 . Gebyr til registeransvarlig

Enhver som benytter seg av ordningen med elsertifikater etter denne forskriften, kan av registeransvarlig avkreves gebyr for dekning av den registeransvarliges kostnader knyttet til ordningen. De samlede gebyrer skal tilsvare de faktiske kostnader registeransvarlig har ved effektiv utvikling og drift av registeret i ordningens levetid. Gebyrstrukturen til registeransvarlig skal godkjennes av NVE.

§ 37 . Avgift for manglende annullering av elsertifikater

NVE kan ilegge den elsertifikatpliktige en avgift for hvert elsertifikat som mangler for å oppfylle elsertifikatplikten.

I tilfeller hvor NVE fatter vedtak etter § 27, og den elsertifikatpliktige har annullert for få sertifikater, skal den elsertifikatpliktige gis mulighet til å annullere det nødvendige antallet elsertifikater, dersom disse pr. 1. april var tilgjengelige på en konto tilhørende den elsertifikatpliktige.

Avgift per elsertifikat settes til 150 prosent av volumveid gjennomsnittspris registrert i elsertifikatregistrene i Sverige og Norge i perioden 1. april i foregående kalenderår til 31. mars inneværende kalenderår. Avgiftens størrelse skal offentliggjøres av NVE innen 1. juni.

Endelig vedtak om ileggelse av avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 38 . Dispensasjon

NVE kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften og vilkår satt i medhold av denne forskriften.

§ 39 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Vedlegg 1. Innhold i søknad om godkjenning av produksjonsanlegg som elsertifikatberettiget

Type søknad (godkjenning for hele produksjonen, godkjenning for deler av produksjonen og/eller godkjenning av produksjonsanlegg med variabel fornybarandel). Informasjon om innehaver av produksjonsanlegget (navn/firma, organisasjonsnummer, eierskapsstruktur, adresse m.m.). Kontaktperson for søknaden. Informasjon om produksjonsanlegget (navn, type anlegg, årsproduksjon, installert effekt, lokalitet). Dokumentasjon av byggestart og/eller idriftsettelse. P-kode(r) – identifikasjon av produksjonsmåler(e) og eventuelle koder for pumping. Kontoførers medlemsnummer i elsertifikatregisteret. Hvis relevant: Hvilke tiltak som er truffet for varig å øke produksjonen, og hvor stor den varige økningen av totalproduksjonen er etter tiltak. Beskrivelse av målearrangement I forbindelse med søknaden skal det for produksjonsanlegg som ikke er omfattet av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 vedlegges et enlinjeskjema over det elektriske anlegg. For produksjonsanlegg som er omfattet av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 kan det vedlegges enlinjeskjema over det elektriske anlegg: Enlinjeskjemaet over det elektriske anlegg skal vise følgende utstyr og dets plassering: Hvilke(n) måler(e) som danner grunnlaget for innrapporterte produksjonsdata (målernummer/navn) For samtlige målere: type og nøyaktighetsklasse Transformatorenheter på kraftverkslokasjonen Eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi Eventuelle målere for importert energi til kraftverket Eventuelt nødstrøms-/reserveaggregater For transformatorenhetene skal det oppgis årlige tap eller data som gjør det mulig å beregne disse, dersom måler for produksjonsdata er plassert foran transformator Når årlig energiforbruk til eget forbruk og hjelpeutstyr ikke er fratrukket måledata skal dette oppgis.

Vedlegg 2. Varig produksjonsøkning i eksisterende vannkraftanlegg

Økt slukeevne, økt magasinvolum, nye overføringer. Disse effektene av tiltak innebærer at kraftstasjonen vil kunne utnytte et større årlig vannvolum. Økt brutto fallhøyde, redusert falltap. Disse effektene kan gi en høyere energiproduksjon fra det samme tilsiget. Økt virkningsgrad på fast utstyr. Med økt virkningsgrad forstås økt virkningsgrad på turbin, generator og/eller stasjonens transformator.

1. Dokumentasjon

Den økte produksjonsevnen skal dokumenteres i søknaden om godkjenning for å bli elsertifikatberettiget. Søknaden skal inneholde dokumentasjon på investeringer og tiltak og søkers vurdering av økningen i produksjon på grunn av tiltakene.

Tiltak som faller inn under a) eller b), som nevnt innledningsvis i vedlegg 2, skal dokumenteres med målsatte tegninger/bilder.

Tiltak som faller inn under c), som nevnt innledningsvis i vedlegg 2, dokumenteres fortrinnsvis ved virkningsgradsmålinger før og etter investering på det aktuelle produksjonsanlegget. Alternativt kan virkningsgradsmålinger på modeller legges fram som dokumentasjon.

Ved større prosjekter som omfatter flere komponenter skal en samlet vurdering av den økte produksjonsevnen kvalitetssikres av en uavhengig tredjepart.

For følgende punkter skal verdier for produksjonsanlegget både før og etter investering oppgis:

Middeltilsig [millioner m 3 /år] Middelproduksjon [GWh/år] Midlere brutto fallhøyde [m] Magasinvolum [mill. m 3 ] Slukeevne, Q maks [m 3 /s]; Største vannføring gjennom kraftverket ved midlere brutto fallhøyde Maksimal effekt [MW]; Maksimal effekt ved maksimal vannføring, Q maks, og midlere brutto fallhøyde Energiekvivalent ved Q maks [kWh/m 3 ]; Spesifikk energiproduksjon ved kraftverkets slukeevne Alder på komponenter som skiftes ut.

Middeltilsig og middelproduksjon, som referert til i bokstavene a) og b) ovenfor, både før og etter investering, skal refereres til det av NVE bestemte hydrologiske grunnlag.

der H m,brt = Midlere brutto fallhøyde; meter HRV = Høyeste regulerte vannstand; meter over havet LRV = Laveste regulerte vannstand; meter over havet UV = Undervann/høyde for utløp, meter over havet.

Denne definisjonen kan fravikes ved flerårsmagasiner og ved små inntaksmagasiner hvor det bestrebes å holde en høy vannstand.

2. Beregning av effekten av økt slukeevne, økt magasinvolum, nye overføringer

Disse effektene innebærer at kraftverket kan utnytte en større del av tilsiget og/eller et større tilsig. Produksjonsøkningen som tilskrives disse effektene beregnes basert på hydrologisk grunnlag fastsatt av NVE.

3. Beregning av effekten av økt fallhøyde, redusert falltap

Disse effektene innebærer at tilsiget gir mer energi ved at det i inntakspunktet har en høyere stillingsenergi. Den høyere energiekvivalenten skal benyttes på årstilsiget, og den årlige produksjonsøkningen skal beregnes ut fra tilsigsserier fastsatt av NVE.

4. Beregning av effekten av økt virkningsgrad på turbin

Denne effekten innebærer at energitilsiget øker. Virkningsgradsmålingene skal gjøres i fire driftspunkt, der to av dem skal være ved stasjonens vanligste driftspunkter. Fordelingen av produksjonen over de fire driftspunktene skal også oppgis. Den årlige produksjonsøkningen skal beregnes ut fra tilsigsserier fastsatt av NVE.

Dersom tiltaket som gir produksjonsøkning bare omfatter noen aggregater skal det gis en fordeling av produksjonen på produksjonsanleggets aggregater.

Dersom det ikke er mulig eller faglig forsvarlig å gjennomføre virkningsgradsmålinger, kan søkeren som et alternativ til virkningsgradsmålinger vise til et formelverk som gir standardverdier på gevinsten i form av økt virkningsgrad ved utskifting av turbin. Dette formelverket fastsettes av NVE.

5. Beregning av effekten av økt virkningsgrad på annet fast utstyr

Ny generator gir et fast påslag på ett prosentpoeng. Ny transformator gir et fast påslag på ett prosentpoeng for kraftverk under 10 MW. For større kraftverk må bedret virkningsgrad dokumenteres.

Investeringer i annen type fast utstyr i kraftverket som gir økt virkningsgrad kan også komme i betraktning, dersom NVE finner at det er gitt tilfredsstillende dokumentasjon på dette.

6. Kraftverk i serie

Søknad om godkjenning for elsertifikater er per kraftverk. Investeringer som ikke direkte kan knyttes til ett kraftverk skal i søknaden knyttes til ett eller fordeles på flere. Søkeren skal allokere produksjonsøkningen til spesifiserte kraftverk.

7. Pumping

Energi brukt til pumping av vann skal trekkes fra den totale økning i energiproduksjon.

Ombygging til pumpekraftverk må på samme måte som andre investeringer dokumentere netto økt produksjon.

Vedlegg 3. Ombygging og oppgradering av eksisterende termiske produksjonsanlegg

Eksisterende termiske produksjonsanlegg som produserer elektrisk energi basert på fornybare energikilder og som oppgraderes, kvalifiserer for rett til elsertifikater for netto økning av produksjon av elektrisk energi basert på fornybare energikilder.

Eksisterende termiske kraftproduksjonsanlegg som bygges om for å erstatte bruk av fossile energikilder med fornybare energikilder kvalifiserer for rett til elsertifikater for hele anleggets produksjon dersom ombyggingen har et vesentlig omfang og fører til varig produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder.

Vedlegg 4. Fastsetting av fornybarandel i termiske produksjonsanlegg med blandede energikilder

Prosedyre

Innehaver av produksjonsanlegget melder inn fornybarandelen i foregående måned innen den 10. hver måned.

For innmelding av fornybarandel brukes eget skjema som sendes til registeransvarlig, med kopi til NVE. Skjemaet kan fås ved henvendelse til NVE.

Beregningsmetodikk for fornybarandel

Avfall Fornybarandel og energiinnhold ved forbrenning av avfall kan fastsettes på grunnlag av gjennomsnittsverdier. NVE fastsetter gjennomsnittsverdier som baseres på analyser utført i samarbeid med bransjen for følgende avfallstyper: Husholdningsavfall: Restavfall fra husholdninger samlet inn gjennom den kommunale renovasjonsordningen. Sortert næringsavfall: Restavfall fra næringer, normalt uten eller med lite våtorganisk avfall, som har gjennomgått en forbehandling i sorteringsanlegg, eller enklere forbehandling, før det leveres som brensel. Bygg- og anleggsavfall (BA) inngår i denne kategorien. Usortert næringsavfall: Restavfall fra næringer som normalt er samlet inn via beholder eller containerrenovasjon i forretninger, kontor, privat og offentlig tjenesteytende virksomheter mv. Kategorien inneholder normalt mye våtorganisk avfall på nivå med husholdningsavfall. Avfallet blir levert direkte til forbrenning med energiutnyttelse uten forbehandling eller bare med kverning som forbehandling. Brennbart restavfall fra gjenvinningsstasjon: Omfatter både husholdnings- og næringsavfall som leveres på gjenvinningsstasjon og sorteres som brennbart restavfall. For annet næringsavfall, som ikke kan fordeles på de kategoriene som er nevnt ovenfor, må fornybarandelen fastsettes gjennom egne analyser, gjennomført av en uavhengig tredjepart. Trevirke For trevirke benyttes standardiserte brennverdier. Benyttes trevirke med varierende grad av fuktighet, må denne dokumenteres. Gjennomsnittsverdi for energiinnhold i anvendt trevirke kan brukes hvis denne er beregnet av en uavhengig tredjepart.

Merknader til forskrift om elsertifikater

Til § 3: Definisjoner Første ledd bokstav d): Med «innmatet energi» menes den energien som er matet inn i forbrenningsutstyr i et anlegg for produksjon av elektrisk energi. I praksis vil slike data hentes fra regnskap, og eksempelvis beregnes ut fra regnskapsførte kjøp og lagerendringer. Første ledd bokstav e): Det er ikke oppstilt noen nedre grense med hensyn til installert kapasitet. Første ledd bokstav g): Ved godkjenning av produksjonsanlegg for rett til elsertifikater settes en tildelingsfaktor ut fra om hele eller bare deler av produksjonen godkjennes for slik rett, se forskriften § 7. Tildelingsfaktoren settes mellom 0 og 1. Dersom hele produksjonen kvalifiserer for rett til elsertifikater, settes tildelingsfaktoren til 1. Dersom kun deler av produksjonen godkjennes, for eksempel ved utvidelse av eksisterende anlegg, settes en lavere tildelingsfaktor.

Til § 5: Utenlandske elsertifikater

Elsertifikater utstedt i henhold til den til enhver tid gjeldende lov om elsertifikater i Sverige, med tilhørende regelverk, kan brukes til oppfyllelse av sertifikatplikten i Norge. Tilsvarende skal elsertifikater utstedt i henhold til norsk regelverk kunne brukes til oppfyllelse av sertifikatplikten i Sverige. Det er lagt opp et felles marked for elsertifikater i Norge og Sverige for å fremme fornybar elektrisitetsproduksjon. Elsertifikatmarkedet kan eventuelt utvides til flere stater på et senere tidspunkt.

Til § 6: Søknad om godkjenning

Etter første ledd skal søknaden sendes til NVE på den måten NVE bestemmer. Dette betyr i praksis digital innlevering av søknad via Altinn. Søkere kan identifisere seg i systemet slik NVE har bestemt, og det er derfor ikke oppstilt krav om undertegning. Søkere som unntaksvis ikke har tilgang til Altinn, kan sende inn søknaden manuelt.

Til § 7: Vedtak om godkjenning

Etter tredje ledd fastsetter NVE når byggestart har skjedd. Dersom det i det enkelte sak er tvil om hva som skal anses å utgjøre byggestart vil NVE kunne avgjøre dette. Vurderingen av byggestart vil skje på grunnlag av dokumentasjon innhentet etter § 10.

Fjerde ledd åpner opp for at NVE i vedtaket om godkjenning kan pålegge fortløpende rapportering av fornybarandel. For noen termiske anlegg vil fornybarandelen variere, og elsertifikater skal bare utstedes for den delen av produksjonen som stammer fra fornybare energikilder. Vedlegg 4 til forskriften har bestemmelser om fastsetting av fornybarandelen i termiske produksjonsanlegg med blandede energikilder, og for slike anlegg er det nødvendig å kreve fortløpende rapportering av fornybarandelen.

Til § 8: Fornybare energikilder

Kravet om produksjon basert på fornybare energikilder følger av lov om elsertifikater. Etter ordlyden kan NVE i tvilstilfeller avgjøre hva som anses som fornybare energikilder. Slik avgjørelse skal fattes i tråd fornybardirektivets definisjon av fornybar energi. Ved innlemmelse av direktiv 2009/28/EF (fornybardirektiv II) i EØS-avtalen vil definisjonen her gjelde i Norge, jf. omtalen i Prop.101 L (2010–2011) kapittel 6.1.1. Vind, biomasse og vann er de viktigste fornybare energikildene som er egnet for elproduksjon og vil være dominerende i det felles elsertifikatmarkedet.

Til § 9: Krav til produksjonsanlegget

Første ledd bokstavene a til c tilsvarer lov om elsertifikater § 8 første ledd.

Etter bokstav a har alle anlegg med byggestart etter 7. september 2009 mulighet til å være med i elsertifikatmarkedet. Kriteriet byggestart sikrer at alle anlegg som er omfattet av overgangsordningen faller innenfor elsertifikatsystemet. Dette innebærer at anlegg med idriftsettelse både før og etter 1. januar 2012 er omfattet, dersom byggestart skjedde etter 7. september 2009.

Etter bokstav b kan vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW som hadde byggestart mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 også komme inn under ordningen. Med «inntil» forstås til og med 1 MW. Grensen på 1 MW refererer seg til den fysiske effekten vannet øver på turbinen, eventuelt effekten turbinen øver på generatoren. Grensen på 1 MW er konkretisert ved å referere til generatorens påstemplede merkeytelse, som er en lett kontrollerbar størrelse. Det er lagt til grunn en omregning fra påstemplet merkeytelse til anleggets effekt ved å multiplisere merkeytelsen med 0,85, siden dette er ansett å være en standard verdi.

Etter bokstav c vil investeringer i eksisterende anlegg som varig øker sin energiproduksjon med byggestart etter 7. september 2009 være omfattet. Godkjenningen av slike anlegg relaterer seg kun til selve økningen av produksjonen som følge av investeringen, se lov om elsertifikater § 8 annet ledd og forskriften § 11. Nærmere krav til slike investeringer følger av § 11.

Paragraf 9 bruker både byggestart og idriftsettelse som bestemmende for frister. Byggestart er brukt i tilknytning til overgangsordningen 1. januar 2004 og 7. september 2009, mens idriftsettelse er brukt i tilknytning til når et anlegg må være i drift for å kunne motta sertifikater.

Første ledd bokstav c gjelder statlig investeringsstøtte til produksjon av elektrisk energi som det er gitt tilsagn om før 1. januar 2012. Etter bokstav c må eventuell statlig investeringsstøtte betales tilbake i sin helhet innen 30. april 2012. Dersom støtten ennå ikke er utbetalt må innehaver frasi seg tilsagn om støtte. Utbetalt statlig investeringsstøtte skal tilbakebetales med renter. NVE fastsetter en rentesats til bruk for tilbakebetalingen med utgangspunkt i de satser som følger av EØS-avtalens statsstøtteregelverk.

Til § 10: Krav til dokumentasjon av byggestart

NVE må vurdere når byggestart har funnet sted. Den som søker om anleggsgodkjennelse kan på flere måter dokumentere anleggets byggestart. Alternativene er listet opp i første ledd bokstavene a til d.

Kravet om 20 prosent i bokstavene c og d er valgt med basis i NVE Håndbok 1-2007. 1 Side 30 angir prosentvis fordeling på maskin, elektro- og entreprenørkostnader. Dette gjelder vannkraft, og det er ikke sett som sannsynlig at dette i særlig grad vil være aktuelt for andre energiformer. Det vil i alle fall ikke være sentralt for andre energiformer, siden de i liten grad vil ha byggestart før 1. januar 2012. Uansett er 20 prosent en stor nok del av en totalinvestering til at man kan anse investeringsbeslutningen som tatt.

Etter annet ledd kan det for produksjonsanlegg inntil 1 MW alternativt fremlegges dokumentasjon fra nettselskap på når anlegget ble satt i drift. Grunnen til at det for de minste anleggene er oppstilt et slikt ytterligere alternativ, er at det for disse anleggene ofte er en betydelig grad av egeninnsats som vanskelig lar seg dokumentere. Byggestart må estimeres ut fra driftsstart. Erfaringmessig har slike mindre anlegg om lag et års byggetid. I utgangspunktet regnes derfor byggestart å være ett år før idriftsettelsen, med mindre annet kan dokumenteres.

Etter fjerde ledd kan NVE kreve at anleggets innehaver skriftlig legger fram alle relevante opplysninger, herunder også opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a til d som ikke allerede er innsendt. Bestemmelsen utfyller den generelle bestemmelsen om opplysningsplikt i § 31.

Til § 11: Særlige krav for godkjenning av varig økning av produksjonsevnen

I første ledd kreves det at investeringen skal gi varig økning i anleggets produksjonsevne. Vilkåret om «varig økning» vil være oppfylt dersom tiltaket etter all sannsynlighet gir produksjonsøkning i en periode tilsvarende elsertifikatperioden på i praksis 15 år.

Investeringer for lagring av brensel oppfyller ikke kravet om «varig økning». Denne presiseringen er først og fremst relevant for bioenergibaserte anlegg.

Etter annet ledd settes det en tildelingsfaktor for økingen i produksjonsevne.

Feltgrenser i henhold til NVE-Atlas for bestemmelse av størrelsen på nedbørfelt. Avrenningskart (isohydatkart) for perioden 1961–1990 (NVE-Atlas) for relativ fordeling av vannmengder mellom ulike deler av vassdraget. For fordeling av tilsiget gjennom året skal det for hvert enkelt delfelt som inngår i beregningene brukes en representativ tilsigsserie (uregulert avløpsstasjon). Tilsigsseriene dekker perioden 1961–2010. Økningen i produksjonsevnen baseres på beregnet produksjon for perioden 1981–2010 med og uten tiltaket, og med det hydrologiske grunnlaget for vannkraftverket.

Det forhold at det hydrologiske grunnlaget endrer seg med tiden innebærer ikke at vedtak som allerede er fattet skal endres. Vedtak om godkjenning baseres på det til enhver tid gjeldende hydrologiske grunnlaget.

NVE vil kontrollere beregninger og dokumentasjon og sette en tildelingsfaktor dersom anlegget godkjennes. Tildelingsfaktoren beregnes ut fra ny samlet produksjon og netto økt produksjon.

Etter tredje ledd må det må vurderes konkret hva som er utbedring på grunn av elde og slitasje. Formålet med forskriften om elsertifikater er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Vedlikehold er ikke å anse som en investering som gir økt produksjon, og med vedlikehold forstås aktiviteter og tiltak for å holde produksjonsevnen på nivå med produksjonsevnen som da anlegget var nytt.

Til § 12: Elsertifikatperiode

Første ledd fastsetter at det for det enkelte godkjente produksjonsanlegg utstedes elsertifikater i en samlet periode på femten år. Femtenårsperioden regnes fra den dato produksjonsanlegget ble godkjent av NVE for rett til elsertifikater, eller på det tidspunkt som er fastsatt i NVEs vedtak om slik godkjenning.

I annet ledd er det presisert at for anlegg satt i drift før 1. januar 2012, som i praksis vil si før planlagt ikrafttredelse av lov om elsertifikater, skal sertifikatperioden forkortes tilsvarende perioden anlegget har vært i drift før 1. januar 2012.

Til § 13: Driftsavbrudd

Bestemmelsen gir NVE mulighet til å vedta forlenget tildelingsperiode i ekstraordinære situasjoner der et produksjonsanlegg ikke får levert elektrisk energi. Det må søkes om eventuell forlengelse. Kriteriet »driftsavbrudd eller hendinger knyttet til overføring eller distribusjon av elektrisk energi» innebærer at hendelsen må ha sin årsak i ekstraordinære og uforutsette forhold som ligger utenfor den elsertifikatberettigedes kontroll, og som denne ikke med rimelighet kunne forutse eller overvinne følgene av. Bestemmelsen skal praktiseres restriktivt og omfatter for eksempel brann, havari eller omfattende skader på innehaverens anlegg som har medført stans i produksjonen. Tilsvarende kan bortfall av mulighet til innmating på nettet på grunn av forhold hos nettselskapet kvalifisere, dersom hendelsen har en viss varighet. Forhold knyttet til produksjonen som innehaveren med rimelighet vil kunne forvente, slik som eksempelvis tørke, frosset vann eller at det blir vindstille, vil normalt ikke gi muligheter til forlengelse.

Det er satt en nedre grense på 30 døgn for å kunne søke om forlenget sertifikatperiode. Dette henger sammen med at mindre enn 30 dagers bortfall av elsertifikatinntekter i praksis vil utgjør en liten andel av de totale sertifikatinntektene. Inntektene vil heller ikke materialisere seg før sertifikatperioden skulle ha utløpt, og det reduserer nåverdien av inntektene ytterligere.

Til § 14: Rapportering ved utstedelse av elsertifikater

I første og annet ledd legges opp til å bruke måledata som Statnett allerede administrerer som avregningsansvarlig etter forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (MAF).

I tredje ledd legges det opp til at elsertifikatberettigede som ikke omfattes av MAF selv må sørge for innrapportering etter tilsvarende regler. Dette innebærer at innehaveren må sørge for at avregningsdata blir oversendt ved hjelp av Ediel-meldingen MSCONS. Produsenten har selv ansvaret for innrapporteringen, men kan sette ut tjenesten til for eksempel et nettselskap.

Etter fjerde ledd skal nettselskap som foretar korrigering av rapporterte måleverdier for produksjon etter at den elsertifikatberettigede har fått utstedt elsertifikater på grunnlag av måledataene, sende korreksjonsoppgjør til registeransvarlig. Denne skal korrigere for dette ved neste utstedelse av elsertifikater. Det er ikke her foreslått noen grense for hvor langt tilbake i tid korrigeringen kan foretas. Dersom nettselskapet oppdager feil og korrigerer måleverdier for elsertifikatberettiget produksjon, vil dette ha betydning for antall utstedte elsertifikater. Dersom antall tildelte elsertifikater er for høyt, vil dette kunne motregnes i tildeling i påfølgende periode. Dersom antallet er for lavt på grunn av målefeil, vil det være urimelig at den som er elsertifikatberettiget ikke får tildelt riktig antall elsertifikater. Korrigeringen må foretas av registeransvarlig, og antallet tilfeller antas å være relativt begrenset.

Paragraf 14 gjelder måling, rapportering og eventuelle korreksjoner knyttet til produksjon og utstedelse av elsertifikater. For korrigering i forbindelse med elsertifikatplikten vises det til § 22.

Nedenfor er det tatt inn en tabell som viser tidslinje og gjøremål knyttet til elsertifikatplikten.

Til § 16: Bestemmelser om måledata og korreksjonsfaktor

Elsertifikater utstedes på grunnlag av måledata for netto produksjon. Innehaver av produksjonsanlegg som ønsker å få utstedt elsertifikater på grunnlag av måledata fra målere i nett som ikke omfattes av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 (MAF), må fremlegge dokumentasjon for beregning av netto produksjon i forbindelse med søknad. Dette gjelder eksempelvis produksjonsanlegg som ikke er tilknyttet et nettselskaps nett eller produksjonsanlegg hvor kun nettoutvekslingen mot et nettselskaps nett innrapporteres til avregningsansvarlig i dag.

For produksjonsanlegg som omfattes av MAF er det frivillig å legge fram dokumentasjon over elektriske anlegg som beskrevet ovenfor, samt eventuell beregnet korreksjonsfaktor. Dersom det ikke fremlegges slik dokumentasjon, skal innrapporterte produksjonsdata fra produksjonsanlegget reduseres med 2 prosent før utstedelse av elsertifikater.

Til § 17: Rapportering av beregningsrelevant mengde elektrisk energi

Etter første ledd skal nettselskapet hvert kvartal sende melding til den registeransvarlige om beregningsrelevant mengde elektrisk energi for elsertifikatpliktige aktører i sitt nettområde. Hva som er beregningsrelevant mengde fremgår av § 19. I tillegg til beregningsrelevant mengde for hvert kvartal, skal det også innrapporteres beregningsrelevant mengde for foregående kalenderår. Korrigeringer i beregningsrelevant mengde elektrisk energi, som foretas etter at den elsertifikatpliktige har foretatt godkjenning for det året korreksjonen gjelder, jf. § 21, vil fremkomme i registeret. Hvordan korrigeringer skal håndteres for elsertifikatplikten er regulert i § 22.

Etter annet ledd må elsertifikatpliktige i nett som ikke omfattes av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 selv registrere beregningsrelevant forbruk eller leveranse direkte i elsertifikatregisteret. Registreringen foretas med andre ord ikke av noen andre.

Det er i tredje ledd presisert at meldingen skal oversendes ved hjelp av Ediel-melding. Oversendelsen skal skje uten ugrunnet opphold etter at forskriften har trådt i kraft, ved nye målepunkter og endringer i hvem som har elsertifikatplikt knyttet til målepunktet.

Etter fjerde ledd skal registeransvarlig foreta registrering fortløpende etter mottak av meldinger fra nettselskapene.

Til § 18: Elsertifikatpliktige

Bestemmelsen angir hvem som har elsertifikatplikt og tilsvarer § 16 i loven. Nettselskap omfattes også av sertifikatplikten når de leverer til kunder på leveringsplikt etter bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av energiloven § 3-3. Hvis elektrisk energi kjøpes for videresalg er salgsleddet som omsetter til sluttbruker elsertifikatpliktig.

Kommuner som mottar konsesjonskraft blir elsertifikatpliktige dersom de selv benytter kraften eller videreselger til sluttbruker. Dersom kraften videreselges til kraftleverandør, blir kommunen ikke elsertifikatpliktig.

Til § 19: Beregningsrelevant mengde elektrisk energi

Første ledd fastsetter elsertifikatpliktens omfang slik dette følger av lov om elsertifikater. Elsertifikatplikt etter § 18 omfatter kun beregningsrelevant mengde elektrisk energi. Som hovedregel er all elektrisk kraft hvor det påløper avgift på elektrisk kraft (elavgift) beregningsrelevant. Av § 19 annet og tredje ledd fremgår det hvilke mengder elektrisk energi som ikke anses beregningsrelevant, og som følgelig ikke fører med seg plikt til å inneha elsertifikater.

er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker, er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet, er produsert i mottrykksanlegg, leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, leveres til veksthusnæringen, leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Rekkevidden av elavgiftsplikten er beskrevet i Toll- og avgiftsdirektoratets Rundskriv nr. 10/2011 S. For tolkningen av de enkelte bestemmelsene vil skattemyndighetenes tolkning legges til grunn.

Etter bokstav b) er direktelevert elektrisk kraft fra generator med merkeytelse mindre enn 100 kVA unntatt. Det er krav om at kraften er levert direkte til sluttbruker. Det vises for øvrig til rundskrivet fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

Etter bokstav g) er kraftforbruk i visse industriprosesser fritatt på samme måte som etter reglene om elavgift. Bestemmelsen gjelder kraftforbruk i de aktuelle prosessene slik det følger av elavgiftsreglene. I praksis omfattes produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri. Det vises til omtalen i Prop.1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 s. 113. Øvrig forbruk som er elavgiftspliktig etter redusert eller full sats, er derimot elsertifikatpliktig. Unntaket som følger av avgiftsvedtaket bokstav g) suppleres av forskriften § 19 tredje ledd, som etter søknad gjør det mulig for visse kraftintensive bedrifter å få fastsatt forbruk som ikke anses beregningsrelevant i tillegg til det som følger av elavgiftsreglene.

Etter bokstav h) er forbruk i produksjonsprosessene hos treforedlingsindustri som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram unntatt. Etter elavgiftsreglene gjelder unntaket kun bedrifter som har inngått avtaler om energieffektivisering. Det fremgår av Prop.101 L side 53 at et eventuelt senere bortfall av fritaket etter reglene om elavgift ikke skal medføre at elsertifikatplikt etter lov om elsertifikater vil inntre. Videre fremgår det at elektrisk kraft i forbindelse med produksjonsprosessen innenfor treforedlingsindustri som har mulighet til fritak for elavgift ikke skal anses beregningsrelevant. I slike tilfeller vil unntaket etter forskriften § 19 tredje ledd supplere hva som følger av elavgiftsreglene. Av hensyn til størst mulig klarhet for elsertifikatpliktige, nettselskaper, registeransvarlig og NVE ved praktiseringen av elsertifikatordningen, vil fritatt forbruk utover hva som følger av elavgiftsreglene bli behandlet etter prosedyren i tredje ledd.

Tredje ledd supplerer unntaksmulighetene for kraftintensiv industri utover hva som følger av elavgiftsreglene. Muligheten til å søke om slikt unntak er hovedsaklig begrunnet i hensynet til å skape størst mulig klarhet ved praktiseringen av elsertifikatreglene. Unntaket er rettet mot større kraftintensive bedrifter med elektrisk kraft som viktig innsatsfaktor i sin produksjon, og avgrensningen er av rettstekniske hensyn knyttet til næringskoder. Disse fastsettes av SSB etter gjeldende Standard for næringsgruppering, som er en statistisk standard. Ved spørsmål om korrekt næringsgruppering vil bedriften kunne henvende seg til SSB. Siden unntaket i forskriften er søknadsbasert, vil det likevel være NVE som fastsetter beregningsrelevant mengde. Unntak etter tredje ledd skal innvilges der vilkårene er oppfylt. Den aktuelle bedriften vil gjennom vedtaket kunne dokumentere at forbruk ikke anses beregningsrelevant og skal melde ifra om dette til nettselskapet.

Bedriften må tilhøre næringskodene 17.1, 20.1, 24.1 eller 24.4 (SN2007). Dette omfatter kraftintensive bedrifter innenfor kategoriene treforedling, kjemisk industri og metallindustrien. For sementindustrien vil unntak følge av elavgiftsreglene. Ved å avgrense ordningen til de angitte kodene i SSBs statistikk vil kraftintensive bedrifter med større forbruk falle inn under ordningen. I praksis vil en stor del av forbruket i kraftkrevende industri inngå i de prosessene hvor fritak allerede følger av elavgiftsreglene, jf. bokstav g). Av hensyn til størst mulig klarhet rundt elsertifikatplikten åpnes det likevel muligheten til å registrere seg etter tredje ledd. For annen industri enn de angitte næringskodene vil omfanget av beregningsrelevant mengde elektrisk energi fullt ut bero på elavgiftsreglene.

Ved registrering etter tredje ledd vil elsertifikatpliktens omfang bli klargjort. Unntaket omfatter industrielt kraftbruk hos den aktuelle bedriften. Elektrisk kraft til bruk i administrasjonsbygg mv. der det betales full elavgift vil derimot være beregningsrelevant. Det legges opp til å følge samme avgrensning her som ved grensen mellom full og redusert sats etter elavgiftsreglene.

Til § 20: Melding om elsertifikatplikt

Etter første ledd skal melding sendes til NVE på den måten NVE bestemmer. Dette vil i praksis bety digital innlevering av melding via Altinn. For aktører som unntaksvis ikke har tilgang til Altinn vil søknaden kunne sendes manuelt.

Etter annet ledd kan NVE etter forutgående varsel fatte vedtak om registrering av elsertifikatpliktige aktører som ikke har meldt seg som elsertifikatpliktige. Aktører som ikke selv søker om å få opprettet konto jf. § 24 (elsertifikatregisteret) vil bli registrert av NVE.

Til § 21: Deklarasjon for oppfyllelse av elsertifikatplikt

Første ledd gjelder den elsertifikatpliktiges kontrollering av egen beregningsrelevant mengde. Nettselskapene skal i henhold til § 17 hvert kvartal sende melding om beregningsrelevant mengde elektrisk energi for hver elsertifikatpliktig som er tilknyttet til eller som har kunder i sitt nett. Nettselskapet skal rapportere beregningsrelevant mengde også for foregående kalenderår.

Den elsertifikatpliktige skal hvert år innen 1. mars kontrollere innrapportert beregningsrelevant mengde elektrisk energi for siste kalenderår. Denne rapporten gir grunnlag for fastsettelse av elsertifikatplikten. Den elsertifikatpliktige vil anses å ha godkjent den beregningsrelevante mengde som er angitt i elsertifikatregisteret dersom det ikke protesteres (stilltiende aksept). Dersom den elsertifikatpliktige mener at feil beregningsrelevant mengde elektrisk energi er registrert i elsertifikatregisteret, må det dokumenteres overfor registeransvarlig at korrekt beregningsrelevant mengde elektrisk energi avviker fra elsertifikatregisteret. Slike innsigelser skal i første omgang rettes til registeransvarlig. Ved uenighet mellom registeransvarlig og den elsertifikatpliktige kan den elsertifikatpliktige kreve at NVE fatter vedtak etter tredje ledd. Eventuelle korrigeringer i beregningsrelevant mengde som følge av feil foretas av registeransvarlig.

Det kan tenkes at nettselskapet gjør korrigeringer i beregningsrelevant mengde etter at den elsertifikatpliktige har foretatt godkjenning for det samme året, dvs. etter 1. mars. Dersom beregningsrelevant mengde elektrisk energi på denne måten blir korrigert etter 1. mars, hva gjelder forbruk i året før, må den elsertifikatpliktige foreta ny godkjenning. Korrigering er regulert i § 22.

Annet ledd krever at den elsertifikatpliktige angir hvor mange elsertifikater som skal annulleres for å oppfylle elsertifikatplikten. Antall angitt for annullering vil omfatte både annullering knyttet til det siste årets elsertifikatplikt samt endringer i elsertifikatplikten for året før som følge av korrigert beregningsrelevant mengde energi. Den elsertifikatpliktige plikter per 1. april å inneha antallet elsertifikat som skal annulleres på sin konto. Dette innebærer at den elsertifikatpliktige kan oppgi flere elsertifikater for annullering enn det som finnes på kontoen per 1. mars, men nødvendig antall må da anskaffes før 1. april. Kontroll med tilhørende godkjenning, samt angivelse av antall sertifikater som skal annulleres, skjer direkte i tilknytning til den elsertifikatpliktiges konto i elsertifikatregisteret.

Tredje ledd regulerer eventuell uenighet mellom registeransvarlig og den elsertifikatpliktige om beregningsrelevant mengde elektrisk energi oppgitt i elsertifikatregisteret. I så fall kan den elsertifikatpliktige kreve at NVE fatter vedtak som avgjør om elektrisk energi anses beregningsrelevant. NVE tar stilling til krav som gjelder de to siste kalenderårene, da det ikke kan korrigeres for lenger tilbake enn dette, jf. § 22.

Nedenfor er det tatt inn en tabell som viser tidslinje og gjøremål knyttet til elsertifikatplikten.

Til § 22: Korrigering av beregningsrelevant mengde elektrisk energi

Første ledd gjelder situasjonen dersom nettselskapet korrigerer den elsertifikatpliktiges beregningsrelevante mengde elektrisk energi etter 1. mars for foregående år. En slik korreksjon vil få konsekvenser for beregningsrelevant mengde elektrisk energi som elsertifikatpliktige allerede har godkjent etter § 21. Den registeransvarlige skal følge opp korreksjonen med å justere beregningen av den elsertifikatpliktiges elsertifikatplikt. Justeringen vil få virkning for neste års annullering av elsertifikater, som altså forfaller til annullering 1. april året etter at korreksjonen foretas.

Det skal ikke foretas korrigeringer lenger tilbake enn kalenderåret før det året korreksjon blir utført. Det vil si at eventuelle endringer i beregningsrelevant mengde elektrisk energi for 2012 ikke kan medføre justeringer i elsertifikatplikten senere enn ved annullering i 2014. Bakgrunnen er at det vil være vanskelig spesielt for elsertifikatpliktige kraftleverandører å forholde seg til at det må anskaffes sertifikater lang tid etter at selve kraftleveransen har funnet sted, og prisen på elsertifikater kan ha endret seg vesentlig.

Til § 23: Informasjon til sluttbrukere

Første ledd setter krav til den elsertifikatpliktiges prisopplysning og markedsføring overfor sluttbrukere. Med variable kontrakter menes kontrakter hvor prisen ikke er direkte knyttet til spotpris i Elspotmarkedet. Ved kontrakter direkte knyttet til spotpris i Elspotmarkedet skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inngå i påslaget, og være fastsatt på forhånd. Kraftleverandører som kun opererer med et fastbeløp i tillegg til spotpris, må inkludere kostnaden ved elsertifikater i dette faste påslaget dersom de ikke ønsker å innføre et variabelt påslag. Bestemmelsen skal sikre at forbrukeren får én totalpris å forholde seg til, der leverandørene blant annet vil måtte konkurrere om laveste elsertifikatkostnad for å kunne tilby konkurransedyktig pris. Bestemmelsen skal sikre transparens og sammenlignbare priser.

Annet ledd setter krav til fakturering og opplysninger om elsertifikatkostnaden og elsertifikatplikten. NVE vil utarbeide internettsider med informasjon om elsertifikatkostnaden og elsertifikatplikten. På fakturaen til sluttbruker skal det vises til disse sidene.

Til § 24: Elsertifikatregisteret

Etter bokstav f) skal elsertifikatregisteret inneholde opplysninger om heftelser som hviler på en elsertifikatbeholdning. I registeret håndteres pantsetting ved at pantsatte elsertifikater settes på en sperret konto, som registeransvarlig oppretter og navngir med panthavers navn. Dersom det er flere panthavere lages det en konto for hver panthaver. Alle elsertifikatene som ligger på den sperrede kontoen (ev. kontoene) vil ha sitt eget ID-nr.

Til § 25: Utstedelse av elsertifikater

Tredje ledd regulerer utstedelsesfrekvens. Elsertifikat utstedes til den elsertifikatberettigede ved registrering på vedkommendes elsertifikatkonto. I Sverige foretas utstedelsen av elsertifikat etter gjeldende praksis den 15. i hver måned, eventuelt første virkedag etter den 15. I henhold til denne praksisen rapporterer bioenergianlegg inn sin fornybarandel før utstedelse av sertifikat. Det kan være behov for samordning av utstedelsespraksis i de to landene.

Fjerde ledd regulerer adgangen til utstedelse av sertifikater til en annens konto. Det er i utgangspunktet innehaver av et produksjonsanlegg som er elsertifikatberettiget. Kravet om at én person må stå som innehaver er imidlertid ikke til hinder for at eksempelvis en porteføljeforvalter etter fullmakt fra innehaveren kan få elsertifikatene inn på sin konto. Denne muligheten vil redusere kostnader og gjøre det lettere for eksempel for små produsenter som da ikke selv behøver egen konto, men som kan benytte seg av en porteføljeforvalter som kan håndtere sertifikater for flere aktører. Den sertifikatberettigede er ikke tenkt å skulle kunne utstede løpende fullmakter slik at sertifikatene kan overføres til ulike elsertifikatpliktige.

Til § 26: Omsetning av elsertifikater

Elsertifikatsystemet etableres slik at all utstedelse, omsetning og annullering av elsertifikater vil registreres i elsertifikatregisteret. Det ligger i selve ordningen at elsertifikatene bare eksisterer i kraft av oppføringen i elsertifikatregisteret. Det stilles i første ledd krav om at selgeren skal registrere antall elsertifikater som overdras fra selger til kjøper, omsetningspris og dato for kontraktsinngåelse. I henhold til lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater § 14 sikres kjøperen rettsvern for rettigheten til sertifikatet ved registrering i elsertifikatregisteret, og kjøperen har derfor interesse av snarest mulig registrering. Det påhviler selgeren å sørge for at salget av elsertifikater blir registrert i elsertifikatregisteret og å gi informasjon om salgsprisen til registeransvarlig. Dersom selgeren ikke foretar slik registrering, kan kjøperen i henhold til lov om elsertifikater § 12 tredje ledd søke om at registeransvarlig foretar en foreløpig registrering.

Til § 27: Annullering av elsertifikater

Elsertifikatplikten er definert som en plikt til per 1. april hvert år å inneha et visst antall elsertifikater for annullering. Annullering av elsertifikater er nært knyttet opp til elsertifikatplikten, idet andre enn de elsertifikatpliktige ikke vil kunne foreta annullering av elsertifikater. I praksis vil registeransvarlig annullere det antall elsertifikater som den elsertifikatpliktige har angitt. Den elsertifikatpliktige plikter per 1. april å inneha antallet elsertifikat som skal annulleres på sin konto. Elsertifikatene som skal annulleres må være på den elsertifikatpliktiges konto på dette tidspunktet.

Etter annet ledd annullerer registeransvarlig det antall elsertifikat som den elsertifikatpliktige på denne måten har angitt for annullering.

Etter fjerde ledd rapporterer registeransvarlig antall annullerte elsertifikater og data for beregningsrelevant mengde elektrisk energi til NVE.

Til § 29: Prisinformasjon mv.

Første ledd innebærer at alle transaksjoner offentliggjøres. Alle overdragelser av sertifikater skal umiddelbart vises på den registeransvarliges webside når selgeren har overført elsertifikatet til kjøperen. Ved registrering av overdragelse av sertifikat skal selger registrere dato for kontraktsinngåelse.

Prisen beregnes basert på alle overdragelser i et gitt tidsrom. Det tas ikke hensyn til hvilke kontrakter som ligger bak overdragelsene. Gjennomsnittsprisen for perioden fra 1. april til 31. mars vil være referanse for avgiften som ilegges etter § 37 for manglende annullering av elsertifikater.

Prisinformasjonen vil ikke inneholde informasjon om hvem som har vært involvert i overdragelser. I motsetning til i Sverige skal det i Norge også offentliggjøres informasjon om tidspunktet for når en kontrakt har blitt inngått.

Til § 31: Opplysningsplikt og utlevering av opplysninger

Bakgrunnen for bestemmelsen i siste ledd at Statnett SF som avregningsansvarlig skal kunne få opplysninger fra Statnett SF som registeransvarlig i forbindelse med vurdering av de balanseansvarliges soliditet.

NVE er ansvarlig for at registeransvarlig snarest mulig får informasjon som kan være relevant.

Til § 34: Tilbaketrekking av godkjenning

Tilbaketrekking kan være aktuelt dersom det foreligger spesielle forhold, og er aktuelt i unntakstilfeller. I vurderingen av om godkjenning skal trekkes tilbake, skal det blant annet legges vekt på forholdets art og grovhet, om det foreligger gjentagelser, om den ansvarlige kan klandres og hva som er gjort for å rette opp forholdet.

Til § 35: Gebyr til NVE

Første ledd legger gebyrbelastningen på elsertifikatberettiget ettersom det er denne som er begunstiget under elsertifikatordningen.

Annet ledd setter rammene for hva Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve.

Siste ledd innebærer at dersom et krav ikke blir betalt, kan det tas utlegg og tvangsfullbyrdelseslovens regler vil gjelde.

Til § 37: Avgift for manglende annullering av elsertifikater

Tredje ledd innebærer at avgiftens størrelse skal fastsettes felles for både Norge og Sverige, der energimyndighetene i begge land i forkant av offentliggjøringen vil måtte utføre en samordnet beregning som tar hensyn til blant annet valutaspørsmål.

Til Vedlegg 1

Generelle regler om informasjon og opplysninger som skal oppgis i søknad om godkjenning er oppstilt hovedteksten i forskriften, mens vedlegg 1 oppstiller utfyllende regler.

Til Vedlegg 2

Vedlegget fastsetter nærmere dokumentasjonskrav ved varig økning av produksjonsevnen i vannkraftanlegg.

Pkt. 1 og 2 viser til hydrologisk grunnlag fastsatt av NVE. Dette er nærmere forklart i merknaden til § 11 i forskriften.

Pkt 4. viser til formelverk fastsatt av NVE. Dette viser typiske virkningsgradsforbedringer ved utbytting av turbiner i vannkraftverk, og dette formelverket kan benyttes dersom det ikke er praktisk å gjennomføre virkningsgradsmålinger. Dette kan eksempelvis være tilfelle ved lave fallhøyder. Det gjeldende formelverket ble utviklet i 2005, ref. ORom 2005-06-20, og kan fås ved henvendelse til NVE. Formelverket vil bli oppdatert jevnlig og gjort tilgjengelig.

Til Vedlegg 3

Vedlegget klargjør hva som skal dokumenteres ved ombygging eller oppgradering av eksisterende termiske produksjonsanlegg. Ved oppgraderinger kan det for det første tenkes at eksisterende produksjon beholdes, og at man i tillegg får en øking. Her vil økt netto produksjon gi rett til elsertifikater i tråd med hovedregelen i § 11.

For det andre vil ombygging av eksisterende kraftproduksjonsanlegg til produksjon basert på fornybare energikilder (s.k. fuel-switching) bidra til ny fornybar produksjon. Slike ombygginger vil kunne gi rett til elsertifikater på linje helt nye anlegg, dersom investeringene i omlegging til varig fornybar produksjon av elektrisk energi har et vesentlig omfang.

1 http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202007/H%c3%a5ndbok%202007/handbok1-07.pdf