Forskrift om kabelbane

I

1. Generelt

1.1 Forskriftens formål og gyldighetsområde

1.1.1 Definisjoner

(Uten innhold)

Kabelbane er en taubane hvor kjøretøyene trekkes av ett eller flere trekktau langs et spor/skinnegang som ligger på bakken eller er understøttet av en konstruksjon.

Manuelt styrt kabelbane er en taubane som bare kan styres fra kjøreplassen.

Automatisk styrt kabelbane er en bane som følger en på forhånd programmert hastighetsprofil. Kabelbanen er ofte utstyrt med radiofjernstyring og kan da styres automatisk eller manuelt fra et kjøretøy av en kjører.

Selvbetjent automatisk styrt kabelbane er en kabelbane som følger en på forhånd programmert hastighetsprofil. Banen betjenes av passasjerene selv, uten krav til opplæring. Det skal være mulig for passasjerene å oppnå kontakt med bemannet kontor (bakvakt) dersom driftsstans eller at andre unormale hendelser oppstår.

1.1.2 Formål

Forskriftens formål er å sikre en forsvarlig konstruksjon, utforming og drift av kabelbaner. Forskriften er rettet både mot sikkerhet for de personer som skal transporteres med anlegget og for personalet som har anlegget som sin arbeidsplass.

Forskriften fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruksjonen, dens plassering og drift. Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l. skal anerkjente normer og god praksis følges.

Forskriften skal ikke være til hinder for at det kan brukes andre konstruksjons-, beregnings- og driftsmåter enn angitt i forskriften.

prosjektering, beregning og utførelse forestås av fagfolk med inngående teoretisk og praktisk innsikt og erfaring. det påvises teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til konstruksjonens bæreevne, bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i forskriften her. unntak angis i beregningene eller i dokumentasjonen for øvrig.

1.1.3 Gyldighetsområde

(Uten innhold)

Forskriften gjelder for kabelbaner som definert i 1.1.1.2 og som er bestemt for offentlig personbefordring. For ståltau gjelder forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

I tillegg til kravene i forskriften her gjelder også forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner.

1.1.4 Avvik fra forskriften

Taubanetilsynet kan angi tilleggskrav i forbindelse med å gi eller opprettholde driftstillatelse dersom Taubanetilsynet vurderer dette å være nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som forskriften har som intensjon.

Taubanetilsynet kan akseptere alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som forskriften har som intensjon. Driftstillatelsen kan bli inndratt dersom senere informasjon viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstillende.

Taubanetilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her.

2. Tilsyn fra Taubanetilsynet

2.1 Generelt

2.1.1 Krav om offentlig tilsyn for kabelbaner for offentlig persontransport

En kabelbane skal bygges, monteres og prøves under tilsyn av Taubanetilsynet.

Før kabelbanen settes i drift skal det foreligge en skriftlig driftstillatelse utstedt av Taubanetilsynet. Kabelbane i drift skal ha driftstillatelse.

Før eieren tar endelig beslutning i byggesaker bør forprosjekt forelegges Taubanetilsynet til uttalelse.

Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.

Planlegging, konstruksjon og beregning av kabelbaner skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeid av denne art.

Verksteder, entreprenører, elektriske installasjonsfirma etc., skal være kvalifisert og inneha de nødvendige autorisasjoner for det arbeidet de skal utføre, eller de kan engasjere konsulenter eller institusjoner med den nødvendige fagkunnskap i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll.

Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten av de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner. Sveising av viktige styrkedeler skal bare utføres av sertifiserte sveisere.

For betongarbeider kan det kreves at utførende entreprenør er godkjent for et bestemt fagområde.

Eieren skal underrette Taubanetilsynet om hvem som utfører og hvem som står økonomisk og faglig ansvarlig for de arbeider som blir utført.

Før grave- og byggearbeider settes i gang, skal disse avklares med de aktuelle lokale myndigheter.

Montasje av kabelbaner skal bare utføres av firma eller personer som har fått skriftlig tillatelse til dette fra Taubanetilsynet. Kravene som må tilfredsstilles for å få en slik tillatelse finnes i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger. Søknad om slik tillatelse skal sendes inntil Taubanetilsynet.

2.2 Dokumentasjon

2.2.1 Tegninger og beregninger

Før bygging av kabelbanen tar til, skal det foreligge approberte tegninger for det arbeid som skal utføres. Eier er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt nedenfor (2.2.1.3) blir sendt Taubanetilsynet i 2 eksemplarer, dog skal profiltegninger, tauberegninger, fundamenttegninger, og fundamentberegninger foreligge i 3 eksemplarer.

Av den innsendte dokumentasjon returneres ett approbert eksemplar til eier av kabelbane. Dersom eier ønsker flere sett approberte tegninger, må ytterligere eksemplarer i forhold til ovenfor angitte antall innsendes.

Tegning i målestokk 1:2000 eller større av anleggets vertikalprofil og horisontalprofil som viser: terrengforløp i baneaksen avstander til alle installasjoner og anlegg (bygninger, elektriske ledninger, veier, jernbaner etc.) som krysser, eller befinner seg så nær baneaksen at det kan influere på banens drift plassering av stasjoner og understøttelser trekktauføring antall og plassering tauruller og skiver. Tegninger i målestokk 1:200 eller større, som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigning, samt de områder der passasjerene skal bevege seg, samt beskrivelse av hvordan adkomsten skal fungere. Beregninger av: taukrefter i trekktau trykk på alle tauruller og skiver bevegelse av eventuell strammeinnretning. Spesifikasjon av trekktau og eventuelt strammetau angis i henhold til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner. Beregning av nødvendig effekt for drivmaskineri. Beregningene skal gjennomføres for alle lasttilfeller som et tid-/kraftdiagram som tar hensyn til variasjon i hastighet og helningsforhold langs traseen. Diagrammet skal lages for en komplett kjøring, tur/retur. Diagrammet skal benyttes som grunnlag for beregning av nødvendig kontinuerlig kraft. Videre skal nødvendig maksimal motormoment, motorkraft og strømlast beregnes. Beregning av sikkerhet mot glidning ved bruk av drivskive. Beregning av nødvendig bremseeffekt for sikkerhetsbrems og driftsbrems. Beregning av bremseveier med retardasjoner for alle lastforhold og kjøreretninger. For drivstasjon skal følgende foreligge: Sammenstillingstegning(er). Detaljtegninger av: fundament bærende konstruksjoner kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive/drivtrommel drivskive/drivtrommel ledeskiver bremser Styrkeberegning av de angitte deler. For roterende drivskiveaksel skal det foreligge utmattingsberegninger. For trasé med skinnegang, understøttelse, trapp/arbeidsplattformer og andre byggedeler skal følgende foreligge: Sammenstillingstegning(er). Detaljtegninger av: fundamenter bærende konstruksjoner banens lysromprofil i forhold til omgivelsene i kritiske snitt skinnegang med angivelse av kurvaturer i begge akser tauruller og ledeskiver med føringer og innvisere skinnetverrsnitt og skinneskjøter. Styrkeberegning av bærende konstruksjoner og fundament Beregning av tauprofil ved minimum strekkraft i trekktauet, jf. for øvrig punkt c) Beregning av minste og største trykk mot alle tauruller og skiver ved baner hvor det ikke tillates at trekktauet løftes fra taurullene Beregning av sikkerhet mot velting Beregning av nødvendig lengde av ev. møtespor Beregning av opptredende krefter i skinner og skinnefester. For vendestasjon skal følgende foreligge: Sammenstillingstegning(er). Detaljtegninger av: fundament bærende konstruksjoner aksler vende- og ledeskiver. Styrkeberegning av de angitte deler. For roterende vendeskiveaksel skal det foreligge utmattingsberegninger. For eventuelle strammeanordninger skal følgende foreligge: Sammenstillingstegninger med: spesifikasjon av strammetau (jf. c) eller annen strammeinnretning angivelse av størrelsen på strammingen (vekt av motvekt). Detaljtegninger av: fundament tauskiver m/aksler og lager strammevogn eller annen strammeinnretning justeringsanordninger for strammeinnretningen bærende konstruksjoner. Styrkeberegninger av de angitte deler. For kjøretøy med hjulgang og skinnebrems skal følgende foreligge: Sammenstillingstegning med angivelse av hoveddimensjoner av enkeltkomponenter. Detaljtegninger av: hjulgang hjulprofil skinnebrems kjøretøyets bærende deler forbindelse mellom trekktau og kjøretøy. Styrkeberegninger av de angitte deler. Beregning av kraft i trekktau ved utløsning av skinnebrems, beregning av bremselengder med akselerasjoner og retardasjoner for alle lastforhold. Beregning av minste og største hjultrykk med maksimalt eksentrisk plassering av last/passasjerer. Rapport fra anerkjent materialprøveanstalt om at bærende deler er blitt typeprøvet for utmatting. Beskrivelse med prinsipp- og koblingsskjema for det elektriske utstyret. Beskrivelse med prinsipp- og koblingsskjema for det hydrauliske utstyret. Leverandørens håndbok for vedlikehold og leverandørens driftsinstruks. Redningsplan.

På tegningene skal det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet.

For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og tilsett materialer, eventuell varmebehandling etter sveising, og omfang av eventuell ikke-destruktiv prøving.

I forbindelse med den i 2.2.1.3 angitte dokumentasjon, skal eventuelle underleverandører av deler av anlegget oppgis. Opplysninger skal også gis om utførende firma for fundamenteringsarbeider og montering av kabelbaner.

Dokumentasjonen, som angitt i 2.2.1.3, kan sendes direkte fra fabrikant/leverandør til Taubanetilsynet, men eieren er ansvarlig for at dokumentasjonen blir innsendt til rett tid.

Taubanetilsynet kan kreve dokumentasjon utover dette dersom man skulle finne det nødvendig.

Dokumentasjonen i 2.2.1.3 m), n), o), og p) skal være på norsk.

2.2.2 Dokumentasjon av materialkvalitet

Stål Stålmaterialer fra lager eller verk skal ha verksattest eller bedre dokumentasjon etter gjeldende norsk standard. Verksattest skal foreligge hos produsent, og skal på forlangende innsendes til Taubanetilsynet. For de konstruksjoner eller konstruksjonsdeler som har mest alvorlig bruddkonsekvens (se Norsk Standard), skal stålmaterialet ha verkssertifikat eller bedre dokumentasjon. Kopi av verkssertifikat skal innsendes Taubanetilsynet for stålmaterialer i følgende deler driv-, vende- og ledeskiver, eller eventuell drivtrommel aksler i driv-, vende- og ledeskiver, eller eventuell drivtrommel bærende stålkonstruksjoner i driv- og vendestasjon bærende deler i kjøretøy kraftoverførende deler mellom trekktau og kjøretøy.

Dersom standardene fravikes eller unntaksbestemmelser benyttes, skal dette på forhånd avklares med Taubanetilsynet.

2.2.3 Dokumentasjon for ikke-destruktiv prøving

støpekoblinger viktige sveiste forbindelser i kjøretøy sveisede forbindelser i drivskive/drivtrommel. Prøvemetode skal angis.

I tillegg kan Taubanetilsynet etter vurdering kreve tilsvarende dokumentasjon for andre deler.

2.2.4 Tausertifikat

Det skal foreligge sertifikat for trekk- og eventuelt strammetau. Kopi av tausertifikatene skal innsendes til Taubanetilsynet. For prøving av ståltau henvises det til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

2.2.5 Prøveprotokoll

Det skal utarbeides en protokoll som dokumenterer utført prøvedrift, jf. punkt 2.3.4.2.

2.3 Kontroll og tilsyn

2.3.1 Generelt

Kontrollen med kabelbaner er basert på at eieren til enhver tid har ansvaret for at kabelbanen blir bygd, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene. For å ivareta dette ansvaret må eieren ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlikehold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.

Taubanetilsynets tilsynsoppgave består i å følge opp at eieren ivaretar sitt ansvar. Dette gjøres ved gjennomgang av dokumentasjon, approbasjon og revisjoner (besiktelser) på anleggene. Revisjonene kan omfatte både det fysiske anlegg og rutiner.

2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang

Før bygging av nytt anlegg igangsettes, skal all vesentlig dokumentasjon være gjennomgått eller approbert av Taubanetilsynet, eller skriftlig klarsignal for det aktuelle delarbeid skal være gitt av Taubanetilsynet.

Ved ombygging eller forandring av anlegg med driftstillatelse, skal eieren på forhånd sende inn tegninger og tekniske data for endringene til Taubanetilsynet for gjennomgang eller approbasjon.

Oversikt over den dokumentasjon som danner grunnlaget for Taubanetilsynets vurdering av anlegget sammenfattes av Taubanetilsynet i et approbasjonsbrev. Her skal også eventuelle kommentarer til den mottatte dokumentasjon angis.

2.3.3 Byggetilsyn

Taubanetilsynet vil utføre besiktelser under bygging og installasjon av nye anlegg og etter reparasjon og endringer av eksisterende anlegg i den grad dette blir funnet påkrevet.

Eieren plikter å gi melding til Taubanetilsynet i god tid før støping av fundamenter tar til.

Eieren plikter å gi melding til Taubanetilsynet om avvik fra den godkjente dokumentasjon, samt uregelmessigheter som oppstår under bygging av anlegget.

2.3.4 Ferdigbesiktelse

Før en kabelbane settes i drift, skal det gjennomføres en ferdigbesiktelse av Taubanetilsynet. Eieren plikter å gi melding til Taubanetilsynet i god tid før anlegget er klart for ferdigbesiktelse.

blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane» være utfylt. Kopi av blanketten skal være Taubanetilsynet i hende. eieren, eventuelt i samarbeid med den enkelte leverandør, ha overbevist seg selv ved forsøk, prøver, målinger osv. om at de leverte deler fungerer tilfredsstillende. Dessuten skal de leverte deler være utført i henhold til gjeldende regler, og være i overensstemmelse med den innsendte dokumentasjon. driftspersonell være opplært i alle aktuelle former for drift av banen. prøvedrift på banen være utført. Prøvedriften skal omfatte drift i minst 50 timer hvorav minst 5 timer med banen fullt belastet. Hvis anlegget kan kjøres med nøddrift skal banen kjøres i minst 2 timer i alle tenkelige drifts- og lastsituasjoner. bremseinnstilling og bremseprøver for drivverkets bremser for alle aktuelle belastninger være foretatt. bremseinnstilling og bremseprøver for skinnebremser for aktuelle belastninger være foretatt.

redningsplan for banen testprotokoll fra prøvedrift ferdig utarbeidet «Håndbok for internkontroll for kabelbane» bremseresultater med kjørehastighet, stopptid og retardasjon for alle aktuelle belastninger og kjøreretninger resultat fra skinnebremseprøver med kjørehastighet, stopptid, retardasjoner samt restkraft og holdekraft.

erklæring fra lokalt El-verk om at ferdigmelding er innsendt og at anlegget kan settes i drift erklæring fra ansvarshavende person om at fundamentering er utført etter approberte tegninger erklæring fra ansvarshavende person for stålkonstruksjonene erklæring fra ansvarshavende person for sikkerhets- og styrestrømkretsen.

kontroll av ferdig anlegg i forhold til tegninger og spesifikasjoner som angitt i approbasjonsbrevet funksjonsprøving bremseprøver prøving av skinnebrems vurdering av de arrangementsmessige forhold i tilknytning til på- og avstigning for passasjerer gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner gjennomgang av «Håndbok for internkontroll for kabelbane».

Resultatene av ferdigbesiktelsen rapporteres skriftlig til eieren. Foreløpig driftstillatelse kan utstedes ved ferdigbesiktelsen.

2.3.5 Periodisk besiktelse

Så lenge anlegget er i drift skal det normalt besiktes årlig av Taubanetilsynet. Lengre eller kortere tidsintervall mellom hver besiktelse kan fastsettes av Taubanetilsynet dersom særlige hensyn tilsier dette.

om «Håndbok for internkontroll for kabelbane» inneholder de nødvendige dokumenter og at disse etterleves om anleggets drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten funksjonsprøving.

Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftslederen på anlegget, slik at han, eventuelt den han bemyndiger, kan delta ved besiktelsen.

Hvis det ved den periodiske besiktelsen oppdages feil, mangler, slitasje, skader eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, og om nødvendig, ny besiktelse eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. I graverende tilfeller kan også pålegg om driftsstans bli gitt.

Resultatene fra den periodiske besiktelse og eventuelle pålegg vil bli meddelt skriftlig til eieren.

2.3.6 Ekstraordinære besiktelser

Dersom særlige forhold tilsier det, kan Taubanetilsynet på eierens bekostning utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved anlegget blir tilfredsstillende ivaretatt.

Dersom Taubanetilsynet har grunn til å anta at forholdene ved et anlegg ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel. Dersom man møter de personer som skal være tilstede ved periodisk besiktelse og man ved besiktelsen får utført de kontroller som periodiske besiktelser omfatter, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av anlegget.

Ved uhell og ulykker vil Taubanetilsynet, i den grad man finner det nødvendig, utføre besiktelser ved anleggene uten økonomisk belastning for eieren.

3. Konstruksjon

3.1 Planlegging og plassering

3.1.1 Generelt

Kabelbaner skal plasseres og bygges slik at passasjerene ikke utsettes for fare.

I forbindelse med planlegging skal den som har til hensikt å bygge en kabelbane, rådslå med aktuelle myndigheter og innhente synspunkter vedrørende plassering av banen med tilhørende stasjoner sett fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Samråd med Taubanetilsynet skal skje på stedet for den påtenkte kabelbane.

Kryssinger og parallellføringer med vei, jernbane eller andre taubaner skal utføres slik at de ikke er til hinder for hverandre, såvel ved drift som ved vedlikeholdsarbeider.

Parallelføring med elektriske luftledninger bør unngås. Avstanden må velges slik at begge anleggenes driftssikkerhet er ivaretatt. Telefon og elektriske sikkerhetsinnretninger på kabelbanen må ikke påføres skade eller driftsforstyrrelser som følge av induksjon eller andre forhold.

Kabelbaner skal ikke plasseres på steder som er spesielt eksponert for ekstreme naturkrefter (snøskred, steinsprang, nedising, snøsig). Dersom slike områder ikke kan unngås, skal det treffes egnede og betryggende beskyttelsestiltak. Taubanetilsynet kan kreve utredninger fra kompetent hold. Stabilitet av større skjæringer eller fyllinger i banetraseen skal kunne dokumenteres ved geotekniske undersøkelser og beregninger.

3.2 Trasé og tauføring

3.2.1 Traseens linjeføring

Traseens horisontale linjeføring skal normalt være mest mulig rettlinjet. Ved vinkelendringer skal det foretas nødvendig tiltak mot avsporing, velt osv.

Ved vinkelendringer skal sideveis akselerasjon ved maks hastighet være mindre enn 0,65 m/s 2 .

Stigningen skal normalt ikke være større enn 45° (100 %).

Endring i stigning skal være slik at tauet ikke løfter seg fra føringsrullene under drift unntatt ved passering av kjøretøy.

trekktauet løper rettlinjet i vertikalplanet kjørehastigheten er mindre enn 5,0 m/s kjøretøyene er betjent. Det skal anordnes tauføring (overliggende ruller, innvisere) på en slik måte at stabil og sikker tauføring oppnås.

For passasjerens sikkerhet og komfort skal stigningen i traseen ikke endres mer enn ca. 11° langs traseen.

bremseveien til det nedovergående kjøretøyet etter en skinnebremsutløsning som en følge av tauslakkutløsning bremseveien til det oppovergående kjøretøyet som en følge av utrusning med påfølgende utløsning av skinnebremsen som en følge av tauslakkutløsning eller utløsning ved kjøreretningsføler ved overhastighetsutløsning.

Kjøretøyene skal ikke kunne kollidere ved trekktaubrudd, eller andre hendelser som medfører at kjøretøyene ruser ut.

Langs banelegemet skal det være sklisikker trapp langs hele traseen der helningen er større enn 15° . Trappen skal være slik at det er lett å benytte bårer o.l. ved en eventuell redning. Der det kan oppstå fall på 1 meter eller mer skal trappen være utstyrt med rekkverk. Rekkverk mot skinnegangen kan utelates dersom det er montert sikringswire langs trappen.

Baner med større kjørehastighet enn 5,0 m/s skal avgrenses med gjerde som er minst 1,8 meter høyt for å gjøre traseen utilgjengelig for personer og dyr.

banelegemet skal være utilgjengelig for publikum. kjøretøyets lysromprofil skal overvåkes for hindringer som nedfalne trær/kvister. Hindringer i lysromprofilet skal føre til at nødstopp utløses. For baner hvor hele traseen ikke er innelukket (tunnel, overbygg e.l.) skal det være en ikke klatrebar avgrensning med en høyde på minst: H = 2,5 m – d hvor d er avstand mellom gjerdet og bevegelige deler i anlegget (kjøretøy) Avgrensingen skal være minst 1,8 m høy.

3.3 På- og avstigning

3.3.1 Generelt

På- og avstigningsplattformene skal være horisontale eller samsvare trinnvis med gulv i kjøretøy.

Ved anlegg som drives uten kabinførere skal det være forbud mot at personer oppholder seg på baneplattformene når banen er i drift.

Trapper for passasjerer skal være minst 1,2 m brede og sklisikre, de skal være utstyrt med gelender eller håndlist.

Hvor det er fare for fall, skal det anbringes rekkverk. Det må være minst 1,0 meter høyt. Rekkverket skal dimensjoneres etter relevante gjeldende standarder.

Tilgangen til på- og avstigningsplattformene og videre inn og ut av kjøretøyene skal være tilrettelagt for handikappede.

Stasjonene skal ha hensiktsmessig belysning. Det skal være anlegg for nødbelysning.

både kjøretøy og stasjoner skal utstyres med automatiske skyvedører som bare kan åpnes når banen står i ro. Når dørene er åpne skal banen ikke kunne settes i drift. Dører i stasjonene skal bare kunne åpnes når et kjøretøy står i ro i stasjonen dersom dørene åpnes mens banen er i drift skal nødstopp utløses ved driftsstans skal døren kunne åpnes manuelt utenfra og innenfra dører beregnet for redning skal kunne åpnes innenfra uten nøkkel dører beregnet for redning skal kun kunne åpnes utenfra med nøkkel den horisontale avstand mellom kjøretøydører og lukket dør til baneplattform skal være mindre enn 150 mm den horisontale avstand mellom dørtersklene på kjøretøy og baneplattform skal være mindre enn 35 mm.

3.4 Kjørehastighet

3.4.1 Generelt

føring av tau på understøttelser de dynamiske forhold til tau, roterende deler, samt kjøretøy passasjerenes komfort i svinger og ved helningsendringer osv. kjøretøyets oppførsel ved skinnebremsutløsning kjøretøyenes sporingssikkerhet.

3.4.2 Største kjørehastighet

Største tillatte hastighet er 12 m/s.

Ved kjøring med overbruet sikkerhetsstrømkrets eller med reservestyrestrømkrets er største tillatte hastighet 1,5 m/s.

Ved innkjøring i stasjoner eller ved passering av mellomstasjoner er største tillatte hastighet 1,0 m/s ved kjøretøy uten fører og når passasjerer har anledning til å oppholde seg på perrong uten avskjerming mot banen når anlegget er i drift.

For visuell taukontroll skal banen kunne kjøres i begge retninger med en hastighet på maksimalt 0,5 m/s.

Kjørehastigheten må kunne reguleres trinnløst over hele hastighetsområdet.

3.5 Skinnegang, sporvidde og klaringer

3.5.1 Skinnegang og understøttelse

Skinnegang skal utføres slik at vognene oppnår en stabil og sikker gange.

Skinnenes skal dimensjoneres slik at tilstrekkelig bremsevirkning oppnås ved skinnebremspåslag uten at det oppstår unormal slitasje, varmeutvikling eller skader.

Skinner og sviller ev. annen understøttelse for skinnene skal dimensjoneres ut fra de maksimale krefter som kan oppstå fra kjøretøy. Det skal legges vekt på mulighet for korrosjon, slitasje o.l.

Ved stigninger på inntil 17 (30 %) kan skinnegangen ligge på sviller direkte på bakken. Ved stigninger over 17 (30 %) skal skinnegangen understøttes av bærende konstruksjoner i stål eller armert betong eller utført som murverk.

type skinnegang arrangement av arbeidsplattform, mulighet for evakuering samt mulighet for drenering.

Skinnegang som er plassert på sviller direkte på bakken skal ligge i minst 0,4 m dyp ballastseng. Skinnegang som ligger på bærende understøttelse kan festes direkte på denne.

Skinnegangen skal ikke ligge direkte på understøttelsen, det skal benyttes egnet underlagsplate. Sviller og skinnegang skal være solid forankret til understøttelsen. Det skal foretas nødvendige tiltak for å unngå at vann trenger inn i forankringen.

vertikale og horisontale krefter innfesting til sviller og understøttelse virkemåten til skinnebrems.

Skinneskjøter skal utføres som sveis eller med lasker med minst 2 bolter i hver skinne.

3.5.2 Grenseprofil

plass til utlasting fra kjøretøyene i horisontale og vertikale kurver variasjon i kjøretøyets bredde mulig elastisk bevegelse av kjøretøyet i alle retninger variasjon i skinnenes sporvidde toleranser i kjøretøy og skinnegang et dynamisk rombehov på minst 50 mm i begge sider rekkevidden til passasjerer utenfor kjøretøyet. Denne skal settes til minst 1,0 m ved lukkede kjøretøy med vinduer som kan åpnes og ved åpne kjøretøy. Dersom minste vindusåpningen er mindre enn 200 mm og vinduets nedre kant er over 1,5 m over gulvet, kan passasjerens rekkevidde settes til 0,5 m, og dersom vinduets nedre kant er over 1,8 m over gulvet, kan passasjerens rekkevidde settes til 0,2 m.

3.5.3 Lysromprofil, sikkerhetsavstander

Ved bestemmelse av lysromprofilet skal det tas hensyn til grenseprofilet beskrevet i kapittel med tillegg av en nødvendig sikkerhetsavstand.

Nødvendig plass for tilgangsveier for passasjerer og for tilgang og arbeid for personalet er beskrevet i avsnitt 3.15.

Mellom grenseprofilene til to kjøretøy, og til faste bygningskonstruksjoner i side og høyde, skal det være minst 100 mm. Unntatt er avstand til baneplattformer.

Gangveger for personalet langs traseen skal legges utenfor grenseprofilet beskrevet i punkt 3.5.2. De skal være minst 0,6 m brede, og ha en fri høyde på minst 2,0 m.

3.6 Kjøretøy med understell, hjulgang og skinnebrems

3.6.1 Generelt

Kjøretøy skal være slik konstruert at passasjerene ved normal oppførsel ikke kan falle ut.

Anlegg med lukkede kjøretøy skal ikke kunne kjøres før dørene er lukket. Om dørene åpnes under kjøring skal nødstopp eller direktestopp utløses, jf. pkt. 3.16.4.9 og 3.16.4.15.

Materialer i bærende deler skal være i henhold til relevante gjeldende standarder.

Metallprofiler skal velges slik at lokal knekking av frie flenser unngås. Dersom dette ikke beregnes spesielt skal åpne profiler av stål skal ha en tykkelse på minst 4,0 mm, og rør og lukkede profiler en tykkelse på minst 2,5 mm.

Stålkonstruksjoner skal være effektivt beskyttet mot korrosjon. For lukkede profiler skal det tas hensyn til drenering og innvendig korrosjonsbeskyttelse.

Bærende deler med innfestingspunkter skal lett kunne inspiseres. Eventuell beskyttelse må lett kunne fjernes.

Ved forbindelse mellom ulike metaller skal det tas hensyn til mulig korrosjon som følge av potensialforskjell mellom metallene. På kabelbaner som ligger i kyststrøk skal slike forbindelser normalt isoleres.

Trekktaufestet skal være lett tilgjengelig for kontroll og vedlikehold. Intervall for fornying av tauendefester er gitt i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

støpekobling trommelfeste plateklemmer på endeløst trekktau, jf. pkt. 3.11.2.

Se for øvrig forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner for krav til utførelse.

Endefester skal fornyes med maksimum 3 års intervall.

Kjøretøyet skal ha en sikkerhet på minst 2,0 mot velting når nyttelasten er plassert med tyngdepunkt forskjøvet halvveis sideveis ut fra midten i vogna og midt i vognens nyttbare høyde. Beregningen skal foretas med maks hastighet og anleggets minste horisontale krumningsradius.

3.6.2 Spennings- og deformasjonsmålinger. Utmatningsforsøk

spennings- og deformasjonsmålinger ved en statisk belastning lik to ganger statisk driftsbelastning utmatningsforsøk.

3.6.3 Utstyr i kjøretøy

Kjøretøy skal ha lyskastere dersom banen benyttes i mørke eller i tunneler. Lyskasterne skal ha tilstrekkelig kapasitet og lysstyrke. Kjøretøy skal dessuten ha innvendig belysning med tilstrekkelig styrke.

Dersom passasjerer transporteres stående, skal det installeres håndlister eller hengestropper.

Vinduene skal bare kunne åpnes slik at det ikke er fare for passasjerene ved passering av faste gjenstander og stasjoner. Vindu skal være laget av splintsikkert materiale. Vindu nær førerplassen skal kunne åpnes.

Dørene skal være utstyrt med en lukkemekanisme slik at uforvarende åpning ikke er mulig.

Det skal sørges for tilstrekkelig lufttilførsel.

Åpne kjøretøy skal minst kles til 1,2 m over gulvet ved stående befordring og til 0,35 m over setet ved sittende befordring.

Ubetjente kjøretøy skal ha dører som ikke kan åpnes uforvarende innenfra. I stasjonene skal dørene enten åpnes og lukkes automatisk eller de skal åpnes og lukkes manuelt utenfra.

Ved automatisk lukking skal kraften mellom dørene ikke overstige 150 N i hele lukkeområde. Dersom automatisk lukking av dørene hindres, skal dørene automatisk åpnes.

Dører må kunne åpnes både innenfra og utenfra ved evakuering.

Ved selvbetjente automatiske baner skal kjøretøyene være utstyrt med en innretning som utløser nødstopp ved avsporing.

3.6.4 Rombehov for passasjerer

stående passasjerer: I en kupé for inntil 5 personer skal gulvflate i m 2 være minst: 0,30 x antall personer. I en kupé for 6 eller flere passasjerer skal gulvflate i m 2 være minst: (0,6 + a) x antall personer a er mellom 0,15 og 0,25 avhengig av klimatiske forhold og passasjerenes utstyr. sittende passasjerer: Sittebredde skal være minst 0,5 m/person. Avstand mellom setene skal velges slik at det er tilstrekkelig plass til inn- og utstigning samt tilstrekkelig benplass.

Takhøyde skal minst være 2,0 m.

3.6.5 Hjulgang

Vognhjul skal være opplagret slik at alle vognhjul skal være tilnærmet likt belastet under jevn bevegelse.

De maksimale akselerasjoner som kan oppstå under drift, f.eks. ved kjøring i svinger og ved helningsendringer, skal ikke kunne forårsake løfting av enkelte vognhjul eller avsporing, jf. punkt 3.7.2.

Vognhjul skal være av stål, men kan ha elastisk foring.

Vognhjulene skal ha sideflens av stål.

3.6.6 Skinnebrems

Ved kabelbaner med pendeldrift skal kjøretøy utstyres med skinnebrems som virker direkte på banens skinnegang eller på egen bremseskinne.

Skinnebremsen skal kunne utløses manuelt i anlegg med vognfører. Utløsningsorganet skal være sikret mot utilsiktet aktivering.

brudd i trekktau ved svikt i bremsens utløsersystem ved 25 % overhastighet på kjøretøy.

Utløsning av skinnebremsen skal automatisk utløse nødstopp.

En utløst skinnebrems skal ikke kunne resultere i avsporing.

Bremsekraften, samt materialer og dimensjoner i bremsebakker og skinneprofil, skal velges slik at oppvarming og slitasje ikke kan føre til retardasjoner utenfor området nevnt i punkt 3.6.6.8.

Slitasje på bremsebakkene skal lett kunne kontrolleres.

Bremsekraften skal fremskaffes med lett justerbare styrte trykkfjærer som automatisk gir bremsevirkning når bremsene går på. Bremsene skal konstrueres slik at en oppbremsing av banen ikke medfører fare for personer eller materiell. Bremsekraften skal bestemmes slik at under alle lastforhold skal kjøretøy stanse med en midlere retardasjon mellom 0,8–3,0 m/s 2 .

Ved bremser uten automatisk justering skal bremsefjærkarakteristikken velges slik at en slitasje på 1 mm på bremsebelegget gir mindre enn 10 % reduksjon av bremsekraften, eller 20 % lavere retardasjon.

Eventuelle bremsekraftstyringer, bremsenes posisjon, samt trykket ved hydraulisk eller pneumatisk åpning av bremsene, skal overvåkes. Ved feil skal varsellampe eller normalstopp aktiveres.

Viktige bremsedeler skal være lett tilgjengelige for kontroll og vedlikehold.

Skinnebremsen skal kunne holde minst 1,5 ganger største overhalende kraft.

Bremsedeler skal ha en sikkerhet på minst 3,5 mot brudd.

3.7 Laster og lastvirkninger

3.7.1 Bærende konstruksjoner i stasjoner og understøttelser

Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner, maskineri samt skinnegang med understøttelser skal minst følgende laster legges til grunn:

Egenlast Taukraften fra egenvekt av eventuelt strammelodd.

Krefter fra tau forårsaket av nyttelast og tyngde av kjøretøy, pluss dynamiske tillegg, jf. pkt. 3.7.3 Tyngde av kjøretøy, jf. pkt. 3.7.4 Vindlast på bærende konstruksjoner og tau, bane i drift, jf. pkt. 3.7.5 Vindlast på bærende konstruksjoner og tau, bane ute av drift, jf. pkt. 3.7.5 Snø- og islast på bærende konstruksjoner, bane i drift, jf. pkt. 3.7.6 Snø- og islast på bærende konstruksjoner og tau, bane ute av drift, jf. pkt. 3.7.6 Krefter fra temperaturvariasjoner, jf. pkt. 3.7.7 Friksjonskrefter i tauskiver, jf. pkt. 3.7.8. Bremsekrefter, jf. pkt. 3.7.10.

Skinnebremsutløsning, jf. pkt. 3.7.9 Snøsig.

Ved manglende meteorologisk statistikk på den aktuelle byggeplass skal størrelsen på naturlaster som snø, snøsig, is og vind innhentes fra kompetent faginstans.

Bærende konstruksjoner skal dimensjoneres for ulykkeslaster i den grad det er aktuelt for det enkelte anlegg.

Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den ugunstigste lastvirkningen som kan forekomme ved kombinasjon av de i 3.7.1.2 angitte laster.

For dimensjonering i bruddgrensetilstanden skal de forskjellige lastene angitt i pkt. 3.7.1.2 multipliseres med relevante lastkoeffisienter og kombineres i relevante lastkombinasjoner etter gjeldende Norsk Standard, dog skal minst laster som angitt i 3.7.1.2 multipliseres og kombineres som vist nedenfor.

Bane i drift: Lastkombinasjon 1: 1,2 x (a + b) + 1,6 x (f + j ) Lastkombinasjon 2: 1,0 x (a + b) + 1,3 x (f + j) + 0,8 x (c + d + h + i) Lastkombinasjon 3: 1,0 x (a + b + c + d + f + h + i + j) + ulykkeslast (k, l) Lastkombinasjon 4: 1,0 x (a + b + c + d + f + h) + 1,1 x m

Bane ute av drift: Lastkombinasjon 5: 1,2 x (a + b) + 1,6 x (e + g) Lastkombinasjon 6: 1,0 x (a + b + e + g + h) + ulykkeslast (l, m)

Den ugunstigste kombinasjon skal legges til grunn for dimensjonering av den enkelte komponent eller delsystem.

Lastfaktorer for ulykker og unormale hendelser skal settes til: Referanse Lasttilfelle Lastfaktor l) Skinnebremsutløsning 1,1 m) Snøsig 1,3

Ved beregning av dynamiske krefter fra kjøretøy på skinnegang og bærende konstruksjoner skal det dynamiske tillegg settes til minst 50  % av vekten av belastet kjøretøy.

laster fra hjultrykk, jf. pkt. 3.7.2 og 3.7.1.7 laster fra temperaturendringer, jf. pkt. 3.7.7 laster fra skinnebremsutløsning, jf. pkt. 3.6.6 deformasjoner i understøttelser og bærende konstruksjoner påkjent av nytte- og naturlaster, jf. pkt. 3.7.1.2.

3.7.2 Kjøretøy med hjulgang

Egenlast Nyttelast, jf. pkt. 3.7.4 Last fra trekktau, jf. pkt. 3.7.3 Støttillegg på 50 % av egenlast og nyttelast, jf. for øvrig 3.7.1.7 Vindlast, jf. punkt 3.7.5 Dynamisk last ved aktivering av drifts- og sikkerhetsbremser, jf. punkt 3.7.9.1 Dynamisk last ved aktivering av skinnebrems, jf. punkt 3.7.9.1.

Konstruksjonsdeler skal dimensjoneres for ulykkeslaster i den grad det er aktuelt for det enkelte anlegg.

Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den ugunstigste lastvirkningen som kan forekomme ved kombinasjon av de i pkt. 3.7.2.1 angitte laster.

For dimensjonering i bruddgrensetilstanden skal de forskjellige lastene angitt i pkt. 3.7.2.1 multipliseres med relevante lastkoeffisienter og kombineres i relevante lastkombinasjoner i henhold til gjeldende Norsk Standard. Som minimum skal laster som angitt i pkt. 3.7.2.1 multipliseres og kombineres som vist nedenfor. Lastkombinasjon 1: 1,2 x (a + b + d) + 1,6 x (c + e) Lastkombinasjon 2: 1,0 x (a + b + c + d + e + f) Lastkombinasjon 3: 1,0 x (a + b + c + d + e + g)

Den ugunstigste kombinasjon skal legges til grunn for dimensjonering av den enkelte komponent eller delsystem.

Sideflenser i hjulgangen skal minst dimensjoneres for en sideveis kraft på grunn av slingring og ujevn skinnegang på 50 % av hjullasten.

Største og minste hjultrykk fra kjøretøy mot skinnegangen skal beregnes. Ved beregningen skal det tas hensyn til helningsforholdene i lengde- og sideretning, skeivbelastning og retningsendringer i traseen slik at trekktauets akse ikke løper gjennom kjøretøyets lengdeakse.

3.7.3 Trekktau

Last fra strammeinnretning, jf. pkt. 3.7.1.1 Egenvekt av tau, jf. pkt. 3.7.1.1 Islast, jf. pkt. 3.7.6 Trekkraft fra fullastet kjøretøy, jf. pkt. 3.7.4 Friksjonskrefter fra tauruller og skiver, jf. pkt. 3.7.8 Akselerasjons- og bremsekrefter ved bruk av drivverkets bremser, jf. pkt. 3.7.9.1 Akselerasjons- og bremsekrefter ved utløsning av skinnebrems, jf. pkt. 3.7.9.2.

3.7.4 Nyttelast

Ved beregning av nyttelaster skal det minst antas følgende last pr. person: Kjøretøy for 1 person: 1000 N Kjøretøy for 2–6 personer: 900 N Kjøretøy for mer enn 6 personer: 800 N

Samlet nyttelast skal ikke settes lavere enn 2500 N.

3.7.5 Vindlast

Vindlasten settes lik vindens hastighetstrykk, q, multiplisert med formfaktor og areal.

Ved fastsettelse av karakteristisk hastighetstrykk samt hastighetstrykkets variasjon over grunnivået skal NS 3479 legges til grunn.

Følgende verdier for formfaktoren skal benyttes (dersom andre faktorer benyttes skal disse dokumenteres): Partstau 1,4 Lukket kjøretøy, kasseformet 1,6 Kasseformet med avrundede hjørner 1,6 – 2r/l, hvor l = kjøretøyets lengde r = avrundet radius Sylindrisk eller elliptisk kjøretøy 0,6 Personer i åpne kjøretøy 0,3

3.7.6 Snø- og islast

Snø- og islast skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan bli forlangt uttalelse fra meteorolog når dette anses for nødvendig.

For kabelbaner som ligger over tregrensen skal det, dersom ikke nærmere vurdering av meteorologiske forhold blir utført, regnes med en islast tilsvarende 25 mm tykkelse og en massetetthet på 0,75 kg/dm 3 på alle tau og konstruksjonsdeler. På tau regnes normalt islasten bare i når banen er ute av drift.

Faren for snøsig og ras skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan bli forlangt uttalelse fra fagkyndige når dette anses for nødvendig.

3.7.7 Last fra temperaturvariasjoner

Last fra temperaturvariasjoner skal tas i betraktning når konstruksjonsdelen ikke kan utvide seg fritt. I slike tilfeller regnes med en temperaturvariasjon –15 °C til +45 °C i kyststrøk og –30 °C til +45 °C i innlandsstrøk. For kabelbaner som ligger helt eller delvis i fjell skal temperaturvariasjoner vurderes i hvert enkelt tilfelle.

3.7.8 Friksjonskrefter

Friksjonskoeffisienten mellom tau og ruller/skiver skal settes til minst 0,03.

Friksjonskoeffisienten mellom hjul og skinnegang skal settes til 0,03 ved stålhjul og 0,05 ved hjul med plast/gummibelegg.

3.7.9 Bremsekrefter

Ved beregning av bremsekrefter skal de retardasjoner som beregningsmessig oppnås ved kjøring oppover i banes bratteste parti med full last benyttes. Retardasjonen skal dog settes til minst 1,2 m/s 2 .

Ved beregning av bremsekrefter på skinnegang ved skinnebremsutløsning skal de retardasjoner som beregningsmessig oppnås benyttes. Retardasjonen skal dog settes til minst 1,2 m/s 2 .

3.7.10 Unormale hendelser og ulykker

Laster fra unormale hendelser og ulykker fastsettes i hvert enkelt tilfelle.

3.8 Bærende konstruksjoner

3.8.1 Generelt

Beregning og dimensjonering av bærende konstruksjoner skal utføres i henhold til relevante gjeldende standarder og med laster beregnet i henhold til punkt 3.7.1.

Utmatningspåkjente konstruksjonselement skal beregnes for utmatting. Beregnet levetid skal normalt settes til minst 50 år.

Deformasjoner og forskyvninger skal beregnes i bruksgrensetilstand. Tillatte deformasjoner og forskyvninger bestemmes ut fra krav til konstruksjonens funksjonsdyktighet.

Stålkonstruksjoner skal være varmgalvanisert både ut- og innvendig. Lukkede konstruksjoner skal ha dreneringshull på laveste punkt.

Metallprofiler skal velges slik at lokal knekking av frie flenser unngås. Dersom dette ikke beregnes spesielt, skal åpne profiler av stål skal ha en tykkelse på minst 4,0 mm, og rør og lukkede profiler en tykkelse på minst 2,5 mm.

Betong skal ha kvalitet minimum C 35.

3.8.2 Fundament

Bærende konstruksjoner skal normalt stå på betongfundament som er ført minst 200 mm over terreng. Betongfundamentene skal i telefarlig grunn føres ned til telefri dybde.

Fundamentene skal utføres av frostsikker betong.

Betongfundament skal dimensjoneres og utføres i henhold til. NS 3420/NS 3473/NS 3480. Ved bruk av lastkoeffisient 1,0 og lastkombinasjoner som angitt i 3.7.1.6 skal fundamentflaten mot jord velges slik at konstruksjonen har en sikkerhet mot velting, løfting eller glidning på minst 1,5 ved lastkombinasjon 1 og en sikkerhet mot velting, løfting eller glidning på minst 1,2 ved lastkombinasjon 2,3,4.

Passivt jordtrykk må ikke medregnes som stabiliserende kraft dersom det kan tenkes at den stabiliserende massen kan bli fjernet i forbindelse med graving, ombygginger e.l.

Fjellfundament kan benyttes om fjellets karakteristikk er slik at sikkerheten mot velting, løfting eller glidning gitt i pkt. 3.8.2.3 overholdes.

Ved bruk av fjellfundament skal den nødvendige forankringslengde for stålbolter i fjell som framkommer i henhold til pkt. 3.8.2.3 være minst den dobbelte av tilsvarende forankringslengde i betong. Stålboltene skal korrosjonsbeskyttes i overgangen mellom betong og fjell.

3.8.3 Stasjoner og understøttelser

Bærende konstruksjoner i endestasjoner og understøttelser skal være av stål, armert betong, aluminium eller tre. Bærende trekonstruksjoner som er plassert utendørs og spesielt mot bakken skal være tilfredsstillende beskyttet mot vanninntrengning og råte.

Bærende konstruksjoner skal ha så stor stivhet at skinnegangen blir stabil og mest mulig vibrasjonsfri. Taubanetilsynet kan kreve at deformasjoner og forskyvninger skal beregnes. Store snølaster skal iakttas spesielt.

Materialer i bærende deler av stålkonstruksjoner skal være i henhold til gjeldende Norsk Standard/NS-EN.

I endestasjonene skal det anordnes buffer som skal minst dimensjoneres for en påkjørsel med en hastighet på den minste overvåkede hastighet i innkjøringssonen. Ved nedre stasjon skal bufferen i tillegg være dimensjonert for 2 ganger overhalende last av kjøretøyet i stasjonen (ved frakoblet trekktau).

Buffer skal utformes slik at kjøretøyet ikke sporer av ved sammenstøt mellom buffer og løpeverk.

3.9 Tau

3.9.1 Generelt

For konstruksjon, fremstilling, prøving og anvendelse av tau, se forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

Sikkerhetsfaktor mot brudd for et nytt tau bestemmes av forholdet mellom tauets minimum effektive bruddlast eller virkelige bruddlast, og den største opptredende strekkraft i tauet. Ved beregning av største opptredende strekkraft i tauet skal alle relevante laster og minimum de laster som er angitt i punkt 3.7.3 legges til grunn, herunder de maksimale akselerasjons- og bremsekrefter med tilhørende dynamiske tilleggskrefter.

Til trekktau skal det benyttes parallellslåtte partstau, normalt i langslått utførelse. Ved baner med store høydeforskjeller kan det benyttes krysslåtte partstau.

Sikkerhetsfaktor mot brudd for nytt trekktau skal minst være 6,0.

Ved endeløst trekktau skal sikkerhetsfaktor mot brudd for nytt trekktau minst være 4,5.

3.10 Tauskiver, tromler, tauruller, skivetrykk

3.10.1 Generelt

Drivskive, vendeskive, tauruller og avbøyningsskiver for trekktau skal normalt være foret med materiale som har en elastisitetsmodul høyst lik 10 000 N/mm 2 . Samtlige skiver og ruller skal ha kule- eller rullelager.

Trekktauet skal understøttes med tauruller eller tauskiver. Avstanden mellom tauopplageringene skal velges slik at trekktauet ikke kan berøre understøttelser eller underlag ved den minste strekkraft som kan opptre i trekktauet ved normal drift. (Tomt kjøretøy på vei nedover.)

Ved avbøyning i traseen skal trekktauet understøttes eller styres med tauskiver. Ved bruk av flere skiver skal de anordnes slik at de blir likt belastet (f.eks. skivebatteri).

Tauskiver skal være utstyrt med taustyringer eller flens.

Diameter i sporets bunn for skiver skal ikke være mindre 80 x trekktauets maksimale diameter og 800 x yttertrådenes diameter.

Diameter i drivtrommel skal ikke være mindre 100 x trekktauets maksimale diameter og 1000 x yttertrådenes diameter.

Krav til diameter og trykk for tauruller og ledeskiver: Trekktauavbøyning, (α) Diameter, (D) [mm] α < 4° og tauruller som bare bærer trekktauets vekt D > 8 x trekktauets maksimale diameter 4o < α < 12° D >15 x trekktauets maksimale diameter, dog minst 10 % av lasten i N α >12° Se punkt 3.10.1.4

Lagre for driv-, vende- og avbøyningsskiver skal dimensjoneres for minst 25 000 timer og lagre for tauruller minst 5000 timer.

Aksler og skiver skal være sikret med splint, kontramutter eller annen låseanordning som gir forsvarlig låsing.

Bæreaksler skal ha en sikkerhet på minst 8,0 mot brudd ved statisk belastning.

3.10.2 Trommeldrift

Drivtromler skal utformes og dimensjoneres etter anerkjente metoder og standarder.

Trommel skal ha fri flenshøyde på minst 2 x trekktaudiameter. Flensen skal være dimensjonert for kilekrefter som oppstår ved flere taulag. Drivtrommel skal ha spor som er tilpasset trekktauets diameter. Sporets stigning skal velges slik at det ikke oppstår kontakt mellom nabotørn i samme lag.

Ved trommeldrift skal endefestet på trekktauet dimensjoneres for trekktauets virkelige bruddstyrke. Dette oppnås ved 3 omdreininger tau på trommelen. Trekktauenden skal forankres. Forankringen skal dimensjoneres minst for trekktauets høydevekt og tomt kjøretøy i nedre stasjon.

Under alle normale driftsforhold skal det være minst 5 omdreininger trekktau igjen på drivtrommelen.

Drivtrommel skal utstyres med en innretning som stanser anlegget ved nødstopp dersom trekktauet kommer utenfor sitt vanlige leie, f.eks. dersom det klatrer over kanten på trommelen eller at det bygger seg opp i mange lang på ett enkelt sted.

Dersom tauets vinkel ut fra trommelen er større enn 1,5°, skal trommel ha spoleapparat. Spoleapparatet skal være konstruert slik at spoleskiven i enhver stilling er tvangsstyrt sideveis. I endestillingene skal skiven holde trekktauet tilbake så lenge at det nye laget får begynt helt i enden av trommelen. Spoleapparatet skal være stillbart i høyderetning

Drivtrommel skal være så stor at trekktauet blir liggende i maksimalt 3 lag på trommelen.

3.11 Ståltauklemmer

3.11.1 Generelt

Ståltauklemmer skal være slik at de ikke utilsiktet kan løsne fra tauet. De skal kunne gi tilstrekkelig holdekraft under alle driftsforhold.

Klemmene skal være av en slik utførelse at det ikke oppstår skader eller unormal slitasje på tau.

Ståltauklemmer for feste av kjøretøy til endeløst trekktau.

Ved endeløst trekktau skal kjøretøyet festes til trekktauet med klemmer.

Det skal benyttes minst to klemmer. Klemmene skal lett kunne forskyves på trekktauet.

Klemmenes samlede holdekraft skal være minst 3 ganger overhalende kraft ved maksimal tillatt last på kjøretøyet i banens bratteste parti. Holdekraften skal dog være minst like stor som vekten av kjøretøy med maksimal tillatt last.

Friksjonskoeffisienten mellom tau og klemmer skal normalt ikke settes høyere enn 0,13. Bruk av høyere friksjonskoeffisient skal kunne dokumenteres.

Klemmer skal ikke plasseres over innstikkender eller knuter i spleiser.

Klemkraften skal oppnås ved fjærer slik at tilstrekkelig klemkraft opprettholdes selv med tillatt slitasje på klemmer og tau.

Klemkraften skal høyst avta 15 % ved brudd i en tallerkenfjær.

Klemkraften skal ikke avta mer enn 25 % ved en reduksjon av trekktauets diameter på 10 %. Ved en reduksjon av trekktauets diameter på 10 % skal det fortsatt være minst 1,0 mm fri bevegelsesmulighet for klemplatene.

3.12 Drivverk og bremser

3.12.1 Generelt

Drivverk med tilhørende utstyr (motor, brems, veksel, m.m.) skal være vernet mot inngrep fra uvedkommende, og tilstrekkelig beskyttet mot regn, snø, is, oljesøl, skitt, o.l., jf. 3.15.3.

Hydraulisk drevne innretninger skal beskyttes av overtrykksventiler, tilbakeløpsventiler, lufteanordninger, dreneringsmuligheter for kondensvann etc. i nødvendig utstrekning for å sikre en sikker funksjon selv ved utilsiktet trykkøkning, trykkfall, ledningsbrudd etc. Hydrauliske ledninger, koplinger etc. skal ha en sikkerhet på minst 3.

3.12.2 Drivverk

Motorene skal kunne starte banen uten rykk. Banen skal kunne kjøres fullastet i begge retninger.

Belastning ved fullastet oppovergående kjøretøy i banens bratteste parti. Friksjonsmotstand mellom kjøretøy og skinnegang. Friksjonsmotstand over skiver og tauruller. En akselerasjon på minst 0,15 m/s 2 med fullastet kjøretøy i banens bratteste parti.

Dersom redning/evakuering av kabelbanen er vanskelig på grunn av topografiske eller andre forhold, kan Taubanetilsynet kreve at kabelbanen utstyres med nøddriftmotor. Nøddriftmotor skal ha uavhengig energikilde fra hovedmotor. Som nøddriftmotor benyttes normalt forbrenningsmotor. Nøddriftmotor skal dimensjoneres slik at banen kan kjøres med ugunstigste belastning i begge retninger. Ved mekanisk omkobling fra hovedmotor til nøddriftmotor skal sikkerhetsbremsen utløses.

Drivverket ved nøddrift skal konstrueres slik at banen ikke kan rase ut dersom motoren kveles eller stanser av annen grunn. Ved slik stans skal banen holdes i ro enten ved et bremsesystem uavhengig av sikkerhetsbremsen eller ved holdemoment i motoren. Drivverket skal samlet gi en sikkerhet på minst 1,5 mot utrusning.

Aksler, tannhjulsveksler, koblinger, tauskiver, tauruller og andre roterende deler skal være forsvarlig skjermet for å hindre personskader.

Kraftoverføring ved bruk av kjeder eller reimer fra hovedmotor er ikke tillatt.

Materialer, dimensjonering og arbeidsutførelse skal være i henhold til anerkjente normer og god praksis. Dimensjoneringen skal være slik at det ikke oppstår unormal slitasje.

Ved dimensjonering kan NS 5515 «Kraner og løfteutstyr. Maskinerier. Beregninger» legges til grunn så langt den er anvendelig. Drivverket skal ikke plasseres i lavere maskingruppe enn 4m. For drivverk hvor et brudd kan medføre større personskader skal drivverket plasseres i maskingruppe 5m.

Ved fastsettelse av tillatt utmattingsfasthet skal utmattingsgrensen multipliseres med faktorer som tar hensyn til komponentens form på det sted som beregnes, komponentens størrelse og bearbeidingsgrad. Ved beregning etter NS 5515 skal det foruten faktoren δ i maskingruppe 4m eller 5m benyttes en faktor på 1,5 for skadekonsekvenser.

Komponentene skal ha en sikkerhet på minst 3,5 mot brudd.

Det skal sørges for tilstrekkelig kjøling av motorer, girkasser og drev.

Motor skal beskyttes mot termisk overbelastning og jordfeil. Motorer skal utstyres med motorvernbryter og overspenningsvern.

Hovedmotoren skal ved elektrisk brems (motorbrems) kunne bremse fullastede kjøretøy i begge kjøreretninger med en bremsevirkning som tilsvarer en retardasjon minst lik 0,2 m/s 2 . Maksimum bremsevirkning skal ikke være større enn 1,2 m/s 2 .

Ved bruk av drivskive skal friksjonskraften mellom drivskive og trekktau skal være så stor at følgende betingelse er oppfylt: S min + kU < e μ α --------------------- S min hvor: S min = trekktaustrammingen i den slakke parten ved drivskiven U = omfangskraften k = sikkerhetsfaktor μ = friksjonskoeffisient mellom tau og drivskive α = omslyngsvinkel av tau på drivskive i radianer For k skal en verdi på 1,3 benyttes ved ugunstigste forhold med akselerasjoner ved start og retardasjoner ved oppbremsing.

μ = 0,22 for gummi- eller kunststofforing (bikoritt) μ = 0,17 for aluminiumsforing μ = 0,10 for uforet stålskive.

Ved bruk av andre materialer i drivskiveforing skal friksjonskoeffisient og materialets egnethet til formålet være fastlagt og beskrevet av en anerkjent prøveinstitusjon.

Foringen skal ikke smelte ved glidning mellom tau og foring.

Lager for hovedmotor skal dimensjoneres for minst 25 000 driftstimer.

Ved normal drift skal hastigheten ikke avvike mer enn ± 5 % fra største til minste belastning på banen.

Driftsbremsen skal automatisk tre i funksjon når motorstrømkretsen brytes.

Driftsbremsen skal normalt gå på med full kraft like før stillstand. Senest ved stillstand skal strømmen mellom hovedmotor og nett brytes.

Motorens dreiemoment skal begrenses. Ved 20 % overskridelse av maksimalt dreiemoment skal nødstopp utløses.

Anlegget skal kunne stanses ved minst 2 mekanisk og elektrisk uavhengige innretninger for overvåkning av overhastighet. Det ene systemet skal stanse banen ved ca. 10 % overhastighet og det andre systemet skal stanse banen ved ca. 20 % overhastighet.

Sensorer for overhastighetsutløsere skal være montert ved vende- eller avbøyningsskive. Det er ikke tillatt med kjedeoverføring til utløsere basert på sentrifugalkraft.

Drivmotorens turtall skal overvåkes kontinuerlig og sammenlignes med forventet verdi. Dersom hastighetsforskjellen er tilsvarende større enn 8 % av maks. hastighet skal nødstopp utløses.

Kjøreretningen skal overvåkes slik at nødstopp utløses dersom den faktiske kjøreretningen ikke er i overensstemmelse med den valgte kjøreretning og hastigheten er over 0,6 m/s.

Det skal sørges for tilstrekkelig smøring av motor, gir og kraftoverføring. Drivverket skal ved behov utstyres med oljetrykk- eller oljetemperaturovervåkning.

Kabelbaner med kombinert person- og godstransport skal utstyres med overlastbryter. Ved en belastning på mer enn 20 % over maksimal beregnet belastning på drivverket skal normalstopp utløses.

3.12.3 Bremser

Kabelbaner skal normalt være utstyrt med to bremsesystem, driftsbrems og sikkerhetsbrems. Bremsesystemene skal være elektrisk og mekanisk uavhengige. I tillegg skal det være mulig å bremse anlegget ved hjelp av hoveddrivverket. Bremsene må gi tilfredsstillende bremsevirkning ved kjøring i begge retninger.

Bremsekraften for drifts- og sikkerhetsbrems skal fremskaffes med vekter eller lett justerbare styrte trykkfjærer som automatisk gir bremsevirkning når bremsene går på. Slitasje på bremsebelegget skal lett kunne kontrolleres. Bremsene skal kunne løftes av manuelt, hver for seg.

Bremsene skal konstrueres slik at en oppbremsing av banen ikke medfører fare for personer eller materiell.

For å oppnå best mulig nedbremsing under alle forhold, anbefales det at både sikkerhetsbrems og driftsbrems er utstyrt med bremsekraftstyring slik at nedbremsing skjer i forhold til fastlagte retardasjonskurver uavhengig av last og kjøreretning.

Ved kjøring med maksimal motorbelastning oppover i det bratteste partiet av banen skal retardasjonen ikke overstige 2,0 m/s 2 når motorbelastningen faller ut og sikkerhets- eller driftsbrems går på.

Bremsene skal gi lik virkning i begge kjøreretninger.

Bremsebakker og -flater skal ved konstruktive tiltak beskyttes mot hydraulikkolje, oljedamp fra andre maskindeler, fuktighet, osv.

Ved bremser uten automatisk justering skal bremsefjærkarakteristikken velges slik at en slitasje på 1 mm på bremsebelegget gir mindre enn 10 % reduksjon av bremsekraften.

Bremsekraftstyringer, bremsenes stilling, eller trykket ved hydraulisk eller pneumatisk åpning av bremsene, skal overvåkes. Ved feil skal alternative bremser utløses.

Ved trykkbortfall i hydrauliske eller pneumatiske system for avløfting av bremser skal det sikres at bremsene går på med full kraft.

Viktige bremsedeler skal være lett tilgjengelige for kontroll og vedlikehold.

Hver brems skal kunne holde minst 1,6 ganger største statiske moment. Bremsedeler skal ha en sikkerhet på minst 3,5 mot brudd.

Ved stans med motorbrems, jf. normalstopp, skal retardasjonen overvåkes. Ved retardasjoner mindre enn 0,2 m/s 2 , eller større enn 1,2 m/s 2 , skal motorstrømmen brytes og nødstopp utløses.

Banen skal ha utstyr for manuell avløfting av bremsene. Utstyret skal være slik at en person skal kunne betjene både motor og bremser samtidig ved nøddrift. Det skal dessuten være mulig å løfte av bremsene hver for seg på en sikker og hensiktsmessig måte i forbindelse med rutinemessig kontroll av bremsene.

Sikkerhetsbremsen skal virke direkte på drivskiven eller på egen bremseflate i direkte forbindelse med drivskiven.

Sikkerhetsbremsen skal dimensjoneres slik at banen kan stanses med en midlere retardasjon på minst 0,5 m/s 2 med fullastet kjøretøy i det bratteste partiet av banen uten bremsevirkning fra drivverk o.l.

Anmerkning:

Sikkerhetsbremsen justeres med drivmaskineriet tilkoblet slik at banen kan stanses med en midlere retardasjon på minst den største av 0,6 m/s 2 og sinus til anleggets største stigning i m/s 2 med fullastet kjøretøy i det bratteste partiet av banen.

Driftsbremsen skal dimensjoneres og justeres slik at den kan stanse banen med en midlere retardasjon på minst 0,5 m/s 2 med fullastet kjøretøy i det bratteste partiet av banen.

Krav til skinnebrems er beskrevet i pkt. 3.6.6. Ved utløsning av skinnebremsen skal nødstopp utløses.

3.13 Strammeanordning

3.13.1 Generelt

Ved bruk av drivskive og endeløst trekktau skal trekktauet strammes med motvekt, hydraulisk stramming eller annen anordning som gir konstant stramming i tauet.

Strammeanordningen med eventuelle skiver, motvekt, strammevogn, hydraulikksylindere etc. skal ha nødvendig fri bevegelseslengde. De skal ikke kunne kile seg fast, spore av, eller bli hindret i sin bevegelse. Strammeanordningens plassering skal lett kunne registreres og måles. Strammeanordningens bevegelse skal begrenses med støtdempere.

Det frie bevegelsesområdet til strammevognen og strammekraftgiveren (motvekt, hydraulikksylinder eller lignende) skal i begge bevegelsesretninger begrenses med endebrytere som utløser normalstopp før disse innretningene beveger seg ut av sitt frie bevegelsesområde.

elastisk forlengelse av tauet permanent forlengelse av trekktau på minst 2,0 ‰ forlengelse på grunn av temperaturendringer på minst 75 °C. Ved anlegg plassert i fjell kan temperaturendringene settes til 10 °C dynamiske forhold ved nødstopp.

Anmerkning:

Dersom strammeanordningen er regulerbar med f.eks. flere faste innfestingsposisjoner, (f.eks. ved bruk av hydraulisk sylinder), så skal a) oppfylles, og for c) anvendes minst 30 °C.

Viktige deler som aksler, hydraulikksylindere etc. skal ha en sikkerhet mot brudd på minst 5,0.

Viktige deler av strammeinnretningen som: tau, skiver, hydraulikksylindere og endefester må være lett tilgjengelige for kontroll.

Det skal finnes festepunkt på strammestasjonen for oppstramming av trekktau. Største tillatte belastning skal angis ved hvert festepunkt.

Strammeanordninger skal normalt plasseres i hus. For midlertidige anlegg kan strammeanordninger plasseres utendørs. De skal da være inngjerdet.

3.13.2 Stramming med motvekt

Motvekt skal være helt innebygd eller være forsvarlig gjerdet inn for å hindre personskader ved bevegelse av motvekten og for å hindre ferdsel under motvekten.

Sjakt for motvekt skal være tilgjengelig for inspeksjon både fra bunn og topp. Den skal være drenert og vernet mot inntrenging av snø og vann slik at vann eller is ikke kan samle seg i bunnen av sjakten.

3.13.3 Hydraulisk stramming

Det skal være innretninger som forhindrer at et plutselig trykkfall i det hydrauliske systemet gir utillatelige store bevegelser i strammeanordningen. Det skal være en overtrykksventil som hindrer at trykket stiger mer enn 10 % over det forutsatte.

Dersom kraften som påføres strammeskiven kommer utenom det forutsatte kraftintervall i pkt. 3.7.3 og 3.7.4, eller endres mer enn ±15 %, skal dette utløse normalstopp. Oljepumpen skal stoppe automatisk dersom denne kraften øker med mer enn 15 % over maksimum verdi.

Det skal være en måleinnretning som viser trykket i strammesylinderen.

Det skal være en måleinnretning som viser mengden olje på hydraulikktanken. Tank og hydraulikkopplegg skal ha hensiktsmessige dreneringsmuligheter for kondensvann.

Det skal være mulig å pumpe opp trykket manuelt.

Stenge- eller omkoblingsmulighetene på hydrauliske anlegg skal overvåkes slik at en feilstilling skal utløse nødstopp.

3.14 Tilgang for kontroll og vedlikehold

3.14.1 Generelt

(Uten innhold)

Drivverk og øvrig utstyr skal være lett tilgjengelig for kontroll, smøring og vedlikehold. Plattformer, rekkverk og leidere skal monteres i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå sikre og gode arbeidsforhold.

Tauskiver og tauruller skal være lett tilgjengelige for smøring, kontroll og utskifting av deler.

Når høyden over bakken er over 4,0 m, skal det finnes faste leidere, plattformer og rekkverk i nødvendig utstrekning. De skal være utformet og plassert slik at adkomsten kan foregå sikkert.

Arbeidsplattformer skal ha en bredde på minst 0,3 m.

Det skal være lett og sikker adkomst ut på plattformen.

Avstanden mellom trinnene i leidere skal ikke være større enn 0,3 m. Mellom trinnenes senterlinje og faste konstruksjonsdeler skal avstanden (dybden) være minst 0,15 m. Den innvendige bredden i leiderne bør være minst 0,3 m.

Øvre ende av leidere skal utføres slik at overgangen til plattform kan foregå sikkert.

3.15 Maskinrom, kjørerom, tunneler etc.

3.15.1 Generelt

Andre myndigheter kan ha tilleggskrav. For øvrig vises til bygge- og brannforskriftene.

Stasjoner og rom skal anlegges slik at personer ikke kan skades av, eller komme utilsiktet i kontakt med, mekaniske deler, elektriske anlegg, kabiner eller kjøretøy.

Drivverket skal plasseres i hus.

Utstyr og verktøy for kontroll og vedlikehold av banen skal være tilgjengelig.

Eksplosivt materiell skal ikke være lagret i stasjonene.

3.15.2 Maskinrom

Maskinrom med adkomst til drivverket skal ha takhøyde på minst 2,0 m. På tre sider av drivverket skal det være fritt rom sideveis minst 0,6 m. Adkomst til maskinrom skal kunne skje gjennom dør og om nødvendig trapper. Trapper skal være faste.

uttak for elektrisk drevet utstyr festepunkt for løfteutstyr slik at større deler kan løftes ut, og om nødvendig må deler av tak eller vegger lett kunne demonteres.

Maskinrom må ikke anvendes til andre formål, som f.eks. lagerplass.

Maskinrom skal utstyres med innretninger for å stanse drivverket (nødstoppinnretninger).

Maskinrommet skal være avlåst for uvedkommende.

3.15.3 Brannforebygging

Ved valg av materialer i bygninger som ligger nært inntil kabelbanen skal det i størst mulig utstrekning benyttes ikke brennbare materialer. Det er ikke tillatt å benytte treverk som materiale i innbygde stasjoner med mindre bygningene er tilfredsstillende brannsikret.

Gulv, vegger og tak i transformatorstasjoner, varme rom og rom hvor brennbart eller selvantennelige stoff er lagret må være brannbestandig (A90).

I områder hvor brann kan oppstå skal det være ikke brennbare byggematerialer eller tilstrekkelig seksjonering.

I drivstasjonen, og om nødvendig i vendestasjonen, skal det være brannslokkingsapparater som er egnet ved brann i spenningsførende elektrisk utstyr. Brannslokkingsutstyret skal ha tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet.

3.15.4 Utskifting av anleggsdeler

Det skal sørges for festemuligheter til løfteutstyr for utskifting av store komponenter eller anleggsdeler, oppspenning av tau og til avløfting av kjøretøy.

Festepunktenes tillatte belastninger skal angis.

Hvis nødvendig skal det sørges for lett avtakbar åpning i tak eller vegger. Åpningene skal være lett synlige, og om nødvendig skal tillatt belastning være angitt.

3.15.5 Kjørerom

Kjørerommet skal være utstyrt med styrepult hvor nødvendig utstyr for overvåking av banens drift innebygges og plasseres på en hensiktsmessig måte.

banens driftsberedskap kjøretøyenes driftsberedskap ved automatiske baner, herunder om dørene i kjøretøyene er lukket kjøreretning overhastighet brudd i sikkerhetsstrømkretsen samt aktivering av de enkelte givere i sikkerhetsstrømkretsen jordings- og kortslutningsfeil overbruing av hele og deler av sikkerhetsstrømkretsen driftstype, når dette ikke er lett oversiktlig (hoveddrift/nøddrift).

hastighetsindikator vognstillingsviser ampere- og voltmeter lydsignal som varsler når kjøretøy nærmer seg stasjonene timeteller betjeningsorgan for å: løfte av sikkerhetsbrems starte banen stanse banen ved normalstopp stanse banen ved nødstopp øke hastigheten redusere hastigheten tilbakesette feilmeldinger/overhastighet låsbar bryter for overbruing av sikkerhetsstrømkrets låsbar bryter for nøddrift dødmannsknapp for manuelt styrte baner.

Alle lamper, brytere og instrumenter skal være hensiktsmessig merket med norsk tekst.

3.15.6 Tunneler

Tunneler skal utstyres med brannsikring i henhold til Brannvesenets krav. Tunneler med stor høydeforskjell som er åpne i begge ender skal være utstyrt med automatisk lukkbare dører for å hindre trekk- og pipevirkning i tilfelle av brann i tunnelen.

Ved valg av materialer inne i tunneler og overbygg skal det i størst mulig utstrekning benyttes ikke brennbare materialer, konferer med Taubanetilsynet og stedlig Brannvesen.

Elektrisk førende ledninger i tunneler skal være utført med brannsikre materialer.

Tunneler skal være utført med nødlyssystem i tilfelle av strømbrudd, brann o.l. Nødlyssystemet skal kunne være i drift i minst 2 timer. Nødlyssystemet skal vise kortest mulig evakueringsveg ut av tunnelen.

Ved valg av tunnelens dimensjoner skal det tas hensyn til kjøretøyenes lysromprofil, plass for trapper for evakuering og tilgang for kontroll og vedlikehold samt, spesielt ved baner med radiofjernstyring fra kjøretøyene, mulighet for sikker radioforbindelse langs hele traseen.

3.16 Elektrisk utstyr

3.16.1 Generelt

Den elektriske installasjonen skal være utført i henhold til gjeldende forskrifter.

Det elektriske utstyret skal være lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold samtidig som det skal være godt skjermet mot berøring.

Det skal treffes nødvendige tiltak for å beskytte anlegget mot atmosfæriske overspenninger.

Utfall av nettet eller en fase skal utløse nødstopp.

Stålkonstruksjoner, drivverk, tau etc., skal normalt jordes ved stasjonene.

3.16.2 Styring og betjening

Fra styrepulten skal banen kunne styres og overvåkes. Pulten skal inneholde instrumenter og betjeningsorganer som beskrevet i pkt. 3.15.5.3.

Fra andre kjørepanel (kjøretøymontert) skal banen kunne stanses og om ønskelig fjernstyres.

Kjørehastigheten skal ikke kunne overskride en fastsatt verdi. Fra kjøreplassen skal denne hastigheten kunne reguleres trinnløst.

Ved ubetjente automatiske baner skal kun startknapp, knapper for valg av kjøreretning og nødstopp være tilgjengelig for publikum.

Automatisk styrte baner skal også ha mulighet for manuell styring.

Banens kjøreretning skal bare kunne endres når banen står i ro.

Banen skal utstyres med et veimålesystem som til enhver tid angir kjøretøyenes posisjon. I tillegg til meterteller skal det være en grafisk visning av vognenes posisjon i strekket.

Veimålesystemet må tillate en posisjonsavhengig hastighetsovervåkning i innkjøringssonene.

Veimålesystemet skal selv registrere kjøreretningen.

Ved nettutfall eller asymmetri på nettet skal veimålesystemet fremdeles være i funksjon uten at informasjon mistes.

pulsgivere skal sitte på driv- eller ledeskiver oppløsing skal være på 1,0 meter eller mindre programinstillingen skal være avlesbar eller være lett å tolke avstand fra kjøretøy til nedre stasjon eller annet fast punkt skal angis for begge telleverk det skal være mulig å synkronisere telleverket til baneposisjonen etter utfall av veimålesystemet.

Banens kjørehastighet skal overvåkes i forhold til fastsatt hastighet. I innkjøringssoner skal hastigheten overvåkes ved minst en posisjon i retardasjonsområdet, og ved minst en posisjon i kryphastighetsområdet. Utenfor hastighetsredukssjonssonene skal kjørehastigheten overvåkes kontinuerlig.

Ved baner med automatisk regulering av hastigheten (baneprogram) skal kjørehastigheten overvåkes med et uavhengig veimålesystem. Hvis ett system faller ut, skal nødstopp utløses i god tid før farlig situasjon kan oppstå. Ved uoverensstemmelse mellom veimålesystemene skal nødstopp utløses.

Veimålesystemene skal være fullstendig uavhengige med separate pulsgivere, telleverk og strømforsyninger.

Ved manuell styring skal banen ha lydsignal som varsler kjøreren når kjøretøyet nærmer seg stasjonene. Videre skal anlegget ha en dødmannsknapp som må aktiveres innen et vist tidsrom etter at lydsignalet er gitt. Dersom denne ikke aktiveres, skal anlegget stoppe ved nødstopp. Posisjonen for aktivering skal velges slik at anlegget stanser i god tid før kjøretøyet har kommet fram til stasjonene.

Manuelt styrte baner uten baneprogram skal stoppe automatisk ved normalstopp i en viss avstand fra stasjonen dersom hastigheten ved innkjøringen ikke blir redusert til kryphastighet, jf. pkt. 3.4.2.4.

3.16.3 Sikkerhetsstrømkrets

Start av anlegget skal bare være mulig når alle kretser i sikkerhetsstrømkretsen er lukket. Ved brudd i sikkerhetsstrømkretsen skal banen stanse. Avhengig av hvilken feil som oppstår skal normalstopp, direktestopp eller nødstopp utløses. De forskjellige overvåknings- og sikkerhetsinnretninger er listet i pkt. 3.16.4.4.

melde- og signalanlegget interntelefon mellom stasjoner og kjøretøy veimålesystemet med overhastighetsovervåkning.

Feilsøkingsinnretninger skal ikke innvirke på sikkerhetsstrømkretsens funksjon.

Sikkerhetsstrømkretser som utløser nødstopp skal være overvåket mot jordfeil og kortslutning.

Sikkerhetsbrytere skal være robuste og funksjonssikre.

Manøverstrømkrets skal være utført med særskilt låsbar overbruingsbryter i kjørepulten. Når denne betjenes skal sikkerhetsbremsen utløses. Det skal finnes lampe på kjøreplassen som angir at sikkerhetsstrømkretsen er overbruet.

3.16.4 Sikkerhetsinnretninger

Alle stoppfunksjoner skal kobles inn i en kontinuerlig overvåket strømkrets som virker etter hvilestrømsprinsippet. Ved uregelmessigheter i sikkerhetsstrømkretsen skal banen stoppe automatisk.

alle sikkerhetsstrømkretser er lukket sikkerhetsbremsen er åpen anlegget har stående «klarsignal» dører er lukket, jf. pkt. 3.6.1.3.

Anlegget skal kunne stoppes på følgende måter:

Normalstopp: skal medføre at anlegget bremses elektrisk. Når hastigheten er tilnærmet null skal driftsbremsen gå på og stoppe banen. Dersom retardasjon ikke har begynt etter ca. ett sekund skal dette utløse nødstopp.

Nødstopp: skal medføre at hovedmotoren koples ut og at drivskivebrems og driftsbrems går på. Driftsbrems kan gå på med tidsforsinkelse. Tidsforsinkelsen bør velges slik at driftsbremsen går på senest når drivskivebremsen har stanset anlegget.

Direktestopp/Farestopp: skal medføre at hovedmotoren koples ut og at driftsbrems går på.

Utløsning av skinnebrems: skal medføre at skinnebremsen går på og at nødstopp utløses i drivverket (se definisjon av nødstopp).

Anmerkning:

Leverandør kan benytte andre betegnelser på de forskjellige måtene å stoppe banen på så lenge de forskjellige beskrevne funksjonene er tilstede.

Drivskivebrems skal dimensjoneres slik at det ikke kan oppstå fare for varmgang selv ved gjentatt nedbremsing fra full hastighet med full last.

Driftsbrems som benyttes som parkeringsbrems skal dimensjoneres slik at den tåler minst en nedbremsing fra full hastighet med full last uten fare for varmgang.

Banen skal utstyres med sikkerhetsinnretninger som beskrevet i tabellen nedenfor. For baner med begrenset persontransport kan det i begrunnede tilfeller godtas avvik.

X angir krav til stoppmåte

(X) angir alternativ stoppmåte som kan godtas etter nærmere vurdering. Type Utløsning Punkt Normal- stopp Nød- stopp Direkte- stopp Varsel- signal Bruk av normalstoppknapp 3.16.4.5 X Bruk av nødstoppknapp 3.16.4.6 X Betjening av nøkkelbryter til 0 3.16..2.4 X Betjening av overbroingsbryter 3.16.3.6 X Manuell utløsning av skinnebrems 3.6.6.5 X Baneovervåkning: Varsling av kjøretøy i innkjøringssone 3.16.2.14 X Kvittering ved kjøretøy i innkjøringssone ikke utført 3.16.2.14 X Overhastighet 3.16.2.12 X Overhastighet i innkjøringssone 3.16.2.12 X Overhastighet i kryphastighet sone 3.16.2.15 3.16.2.12 (X) X Normal endebryter 3.16.4.7 X Nød endebryter 3.16.4.8 X Feil i baneprogram eller styring 3.16.2.13 X Uoverensstemmelse mellom telleverk 3.16.2.13 X Maskinovervåkning Utfall av smøretrykk 3.12.2.23 X (X) Overoppheting av drivmaskineri 3.12.2.23 X (X) Unormal dreiemomentendring 3.12.2.22 X Nettutfall av en eller flere faser 3.16.1.5 X Overlastbryter 3.16.1.5 (X) X Overspenningsvern 3.12.2.15 X Termisk beskyttelse av elektriske maskiner 3.12.2.15 (X) Motorvern hovedmotor 3.12.2.15 (X) Bremseovervåkning Posisjonsovervåkning eller trykkovervåkning av driftsbrems 3.12.3.8 X Posisjonsovervåkning eller trykkovervåkning av sikkerhetsbrems 3.12.3.8 X Strammeovervåkning Endestopp strammeinnretninger 3.13.1.3 X (X) Feilstilling av stenge- eller sjalteinnretning for hydraulisk strammeinnretning 3.13.3.6 X Feil strammekraft ved hydraulisk stramming 3.13.3.2 X Sikkerhetsstrømkrets Jordfeil i sikkerhetsstrømkretsen 3.16.3.4 X Kortslutning i sikkerhetsstrømkretsen 3.16.3.4 X Trekktauet legger seg på siden av tauruller eller tauskive i traseen 3.16.3 X Sikkerhetsstrømkretsen brytes 3.16.3.1 X Annen overvåkning Lukking av dører 3.16.4.15 (X) X Nødstoppsignal fra kjøretøy 3.16.4.6 X Utfall signal for nødstopp eller skinnebrems fra kjøretøy 3.16.4.16 X Utløsning av skinnebrems 3.6.6.6 X Trykkovervåkning av skinnebremsutløsning 3.6.6.9 X Overvåkning av banens lysromprofil X Avsporingsovervåkning X

Det skal anbringes normalstoppknapper ved alle normale kjøreposisjoner.

alle kjøreposisjoner maskinrom plattform for tilgang til hjulgang når dette er nødvendig det kan anbringes nødstoppknapper ved baneplattformene. Disse skal da monteres slik at de ikke kan utløses tilfeldig.

Nødstoppknapper skal være av manuell, tilbakestillbar type. Nødstoppknapper skal merkes med rød farge og tekst.

For at kjøretøyet skal stanse ved vanlig driftsstoppested skal veimålesystemet eller en mekanisk eller induktiv bryter stanse banen ved direktestopp før kjøretøyet treffer bufferen. Posisjon for vanlig driftsstoppested skal være lett omprogrammerbar og veimålesystemet skal være lett å synkronisere med kjøretøyenes plassering.

Om kjøretøyet kjører forbi vanlig driftsstoppested, skal en endebryter stoppe banen ved nødstopp senest idet kjøretøyet treffer bufferen. Denne skal aktiveres mekanisk/induktivt av kjøretøyet.

Utkjøring fra stasjonene skal bare være mulig når kjøretøyenes dører er lukket og låst. Dersom dørene åpnes skal direktestopp utløses.

Skifte mellom de forskjellige driftsformer, normaldrift, nøddrift og drift med overbruet sikkerhetsstrømkrets skal skje ved nøkkelbryter(e). Ved betjening av denne bryteren skal nødstopp utløses.

Anlegg med baneprogram skal stoppe ved nødstopp ved feil i styresystemet.

Ved både manuell og automatisk utløsning av skinnebremsen skal nødstopp utløses, jf. pkt. 3.12.3.19.

I kjøretøy som har dører som lukkes automatisk skal lukkingen overvåkes. Banen skal ikke kunne starte før signal om at døren er lukket er gitt, jf. pkt. 3.16.4.9. Dersom banen er startet, skal direktestopp utløses dersom overvåkningen aktiveres i innkjøringssonene.

Dersom trekktauet i traseen legger seg på siden av taurulle eller tauskive skal normalstopp utløses.

3.16.5 Telefon og radioutstyr

Det skal være telefon eller fast installert radioforbindelse med skjermet kanal mellom kjøretøy og drivstasjon og mellom stasjonene. Forbindelsen skal også virke ved nettutfall og utløsning av skinnebrems. Ved selvbetjente baner skal det kunne oppnås kontakt med bemannet kontor dersom det opptrer driftsstans eller andre unormale situasjoner.

Fra en av stasjonene skal det kontinuerlig kunne opprettes forbindelse ut på det offentlige telefonnett enten ved at stasjonen er direkte tilknyttet det offentlige telefonnett eller ved at det er telefon eller radioforbindelse til et bemannet kontor hvor offentlig telefon finnes.

For spesielle formål, som redningsoperasjoner, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider, m.m. skal bærbart radioutstyr være disponibelt.

3.17 Skilt

3.17.1 Generelt

Ved stasjonene skal det være skilt med kortfattede instruksjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg.

maks tillatt nyttelast maks tillatt antall passasjerer forbud mot samtidig å transportere personer og eksplosjons- eller brannfarlig last andre opplysninger som er nødvendige for forsvarlig drift.

I kjøretøy uten fører, skal det være oppslag om hvordan passasjerene skal forholde seg ved driftsstans.

Banen skal ha skilt som angir fabrikat, typebetegnelse, produksjonsår og produksjonsnummer. Skiltet skal normalt være festet på de bærende konstruksjoner på drivstasjonen.

Skiltene skal være laget av holdbare materialer, godt synlige og ha tydelig og tekst eller illustrasjoner. Frittstående skilt skal ikke ha skarpe hjørner.

3.18 Førstehjelpsutstyr og redningsutstyr

3.18.1 Generelt

Ved anlegget skal det finnes lett tilgjengelig førstehjelpsutstyr. Betjeningen ved banen skal være opplært i bruk av utstyret slik at de kan yte effektiv hjelp dersom noen skulle komme til skade.

Det skal forefinnes tilstrekkelig redningsutstyr til å evakuere banen innenfor de rammer som er fastsatt i redningsplanen, jf. pkt. 4.3.4.

Redningsutstyret må være slik at redning raskt og sikkert kan gjennomføres på alle deler av banen.

4. Drift og vedlikehold – internkontroll

4.1 Instrukser og journaler

4.1.1 Generelt

Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses den enkelte kabelbane med hensyn til banens konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser, prosedyrer o.l. omkring dette skal utarbeides og samles i en «Håndbok for internkontroll for kabelbane» eller gis referanse fra denne boken. Internkontroll i denne sammenheng forholder seg kun til jernbaneloven.

Instrukser, prosedyrer o.l. skal utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonalet.

Instrukser, prosedyrer o.l. skal gjøres kjent for alt relevant personale og foreligge på alle nødvendige steder, eksempelvis i kjørerom, kjøretøy, hos redningspersonell etc.

Utført kontroll skal dokumenteres i Driftsdagbok og Vedlikeholdsbok.

I tilknytning til bygging av nytt anlegg skal det utarbeides en beskrivelse av nødvendig vedlikehold og hvordan dette skal utføres. (Dette er normalt leverandørens håndbok for vedlikehold eller leverandørens driftsinstruks).

4.1.2 Håndbok for internkontroll for kabelbane

For anlegget skal det utarbeides en Håndbok for internkontroll for kabelbane. Håndboken skal være et hjelpemiddel for eier og driftspersonale og dokumentere at anlegget blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Håndboken skal minst omfatte følgende hovedpunkter: Kap. 0. Målsetting Kap. 1. Driftsorganisasjon Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget Kap. 4. Tekniske hoveddata Kap. 5. Instrukser Kap. 6. Redningsberedskap Kap. 7. Kontroll og vedlikeholdsplan Kap. 8. Føring av journaler Kap. 9. Rapportering Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.

Mønster til «Håndbok for internkontroll for kabelbane» kan fås ved henvendelse til Taubanetilsynet.

De respektive kapitler skal minst inneholde følgende: Kap. 0. Målsetting: Her skal eier angi sin målsetting for å drive og vedlikeholde kabelbanen på en sikker og forsvarlig måte. Kap. 1. Driftsorganisasjon: Her skal det foreligge en oversikt over driftsorganisasjonen samt en oversikt over kjørere og stasjonsvakter. Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer: Her skal det foreligge en oversikt over viktige telefonnummer. Navn og tilhørende telefonnummer skal minst angis for eier, driftsleder, lege, sykebil, politi/lensmann, brannvesen, Taubanetilsynet og Arbeidstilsynet. Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget: Kopi av følgende obligatoriske dokumenter skal inngå i håndboken: – tillatelse til drift fra Samferdselsdepartementet – driftstillatelse – blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane», jf. vedlegg 4 – garantierklæring vedrørende obligatorisk ansvarsforsikring, jf. vedlegg 3. Det skal videre fremgå hvor på anlegget følgende dokumenter oppbevares: – oppdragsbekreftelse Taubanetilsynet – forskrifter om bygging og drift av taubaner m/veiledning – forskrift om kabelbane. Kap. 4. Tekniske hoveddata: Her skal tekniske hoveddata samt taudata for anlegget angis. Av tekniske hoveddata skal minimum følgende navn eller data angis: – leverandør – byggeår – horisontal lengde – skrå lengde – høydeforskjell – maksimal stigning – kapasitet – motvekt for trekktau – vekt av kjøretøy – antall personer pr. kjøretøy – største nyttelast – motorytelse – største tillatte kjørehastighet – sikkerhetsfaktorer for tau – anleggets normale bremsetid ved full last og uten last (referansebremsetider). Av taudata skal minimum følgende angis: – taudiameter – konstruksjon – minimum effektiv bruddlast – nominell fasthet. Taudata kan erstattes av tausertifikater Kap. 5. Instrukser: Her skal gjeldende, nødvendige instrukser for drift av banen oppbevares, minimum; – instruks for driftsleder og annet personell – betjening ved drift – rutiner for drift og innstilling av drift samt rutiner ved driftsstopp og reparasjon – instruks for prøving av drivverkets bremser og skinnebremser med overhastighetsutløsning – omfang av daglig vedlikehold, jf. 4.3.1.3. Kap. 6. Redningsberedskap: Her skal nødvendig redningsberedskap angis, minimum: – redningsplan m/redningsutstyr – varslingsrutiner – oversikt over nødvendig førstehjelpsutstyr og hvor dette oppbevares – prosedyrer for redningsøvelser. Kap. 7. Kontroll- og vedlikeholdsplan: Her skal planer for nødvendig kontroll og vedlikehold av banen angis. Kontroll og vedlikehold skal minimum omfatte alle forhold nevnt i avsnitt 4.4, samt alle anvisninger gitt av leverandør og produsent. Planene for kontroll og vedlikehold skal være slik utformet at kontroll og vedlikehold enkelt lar seg dokumentere. Kap. 8. Dokumentasjon av kontroll og vedlikehold: – Her skal det oppbevares en oversikt over etablerte systemer for oppfølging av kontroll og vedlikehold. Kap. 9. Rapportering: Her skal nødvendige rapporteringsskjemaer for innsending til Taubanetilsynet oppbevares, minimum: – månedsrapport for kabelbane – skaderapport for taubaner. Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc. Her skal det fremgå hvor bl.a. følgende dokumenter oppbevares: – driftsdagbok, vedlikeholdsbok, taubok – teknisk dokumentasjon – påleggslister etter besiktelser – rundskriv fra Taubanetilsynet – skade- og uhellsjournal – rapporter sendt Taubanetilsynet – kopi av årsrapport for kabelbane.

I tilknytning til de enkelte kapittel i Håndboken skal det angis hvor de enkelte dokumenter skal oppbevares eller være tilgjengelig.

4.1.3 Driftsdagbok

Anlegget skal føre en dagbok over den daglige drift.

dato tidspunkt for begynnelse og avslutning av kjøring og antall driftstimer navn på kjører og eventuelt hjelpepersonell værforhold (vind, temperatur, nedbør) kvittering for at den daglige kontroll og prøvekjøring er utført, uregelmessigheter noteres antall transporterte passasjerer opp og ned alle uhell eller unormale hendelser ved driften av banen, herunder også driftsstans med angivelse av årsak og varighet.

Driftsdagboken skal framlegges ved besiktelser fra Taubanetilsynet.

4.1.4 Vedlikeholdsbok

Det skal føres en vedlikeholdsbok over det løpende kontroll- og vedlikeholdsarbeid. Det skal angis dato for utførte kontroller og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes tilstand. Utskifting av deler skal angis.

Den som har utført kontroll eller vedlikeholdsarbeider skal signere i vedlikeholdsboken.

Vedlikeholdsboken skal klart dokumentere at det nødvendige vedlikehold i henhold til leverandørens håndbok for vedlikehold (jf. 4.1.1.4) samt vedlikehold og periodiske kontroller i henhold til kapittel 4.4 er utført, og at det er utført til korrekt tid.

4.1.5 Taubok

dato for installasjon dato for utskifting av endeforbindelser med angivelse av hvem som har utført arbeidet dato og resultat av grundige visuelle kontroller og mellomkontroller av tau fortegnelse over smøring med angivelse av smøremiddel angivelse av reparasjon av tauskader med navn og firma til vedkommende som har utført reparasjonen.

4.1.6 Rapportering til Taubanetilsynet

Årsrapport på fastsatte skjema sendes til Taubanetilsynet innen 1. februar. Rapporten skal dekke forrige kalenderår.

Månedsrapport på fastsatt skjema sendes til Taubanetilsynet innen 15. i påfølgende måned. Rapporten skal omhandle utførelsen av månedlig vedlikehold.

Ved utføring av støpekoblinger og klemhoder og ved spleising av tau skal arbeidet rapporteres til Taubanetilsynet på fastsatt skjema. jf. forskrift om ståltau til taubaner og kabelbaner.

Ulykker ved kabelbanen som medfører personskade, nestenulykker samt tekniske uhell, redningsaksjoner etc. som vedrører kabelbanen og som åpenbart kunne medført personskade inndeles i 2 kategorier og skal rapporteres til Taubanetilsynet som følger:

Kategori 1:

Ulykker med mindre alvorlig personskade, redningsaksjon uten personskade samt mindre tekniske uhell som kunne medført slik personskade.

Anmerkning:

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis: brukket tann, arm- og beinbrudd, avrevet leddbånd, smerter i rygg, kutt som må sys.

Med mindre alvorlige tekniske uhell menes uhell som ikke har nedsatt sikkerheten ved kabelbanen etter at uhellet er utbedret herunder eksempelvis: skader på skinnegang/understøttelser, skader på drivmaskineri eller kjøretøy, stormskader, skinnebremsinnslag, branntilløp etc.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 1 skal skaderapport fra anlegget være sendt til Taubanetilsynet senest 2 dager etter ulykken/uhellet.

Kategori 2:

Ulykke med alvorlig personskade, redningsaksjon med personskade, redningsaksjoner med personskader, samt alvorlige tekniske uhell som åpenbart kunne medført alvorlig personskade.

Anmerkning:

Med alvorlig personskade menes i denne sammenheng eksempelvis: alvorlig ryggskade, alvorlig hodeskade, åpne eller kompliserte brudd eller skader som åpenbart kan medføre varig mén.

Med alvorlig tekniske uhell menes uhell som kan ha medført eller avdekket en nedsatt sikkerhet på kabelbanen, herunder eksempelvis: utrusning av kjøretøy, brudd i hovedakslinger i drivverket, avsporing, kollisjon mellom kjøretøy eller mellom kjøretøy og stasjoner, påkjørsler.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 skal skaden meldes omgående pr. telefon til Taubanetilsynet. Skaderapport fra anlegget skal sendes Taubanetilsynet umiddelbart etter uhellet.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 og der hendelsen reiser tvil om sikkerheten på kabelbanen skal driften stoppes og det skal ikke foretas noe med kabelbanen før omstendighetene omkring hendelsen er avklaret med Taubanetilsynet. Utrykning fra Taubanetilsynet vil være aktuelt

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2, der det etter driftsleders nøye vurdering fremkommer at sikkerheten på kabelbanen ikke er nedsatt, og hvor han ikke finner andre grunner som skulle tilsi at kabelbanen skulle stoppes inntil forholdet er avklart med Taubanetilsynet, kan driftsleder beslutte at driften gjenopptas. Ved personskader eller andre ulykker der politiet er involvert i etterforsking av ulykken skal gjenopptakelse av driften avklares med politiet.

Ulykker med personskader skal rapporteres omgående til Politiet.

Ulykker hvor driftspersonalet har kommet til skade skal i tillegg omgående rapporteres til Arbeidstilsynet.

Ulykker og tekniske uhell skal rapporteres på Blnr. T-19 «Skaderapport for taubaner» se vedlegg 2.

Andre uhell og ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører tilsynets virksomhet eller som har betydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Taubanetilsynet.

4.2 Eier, driftspersonell og deres oppgaver

4.2.1 Eier

Eierens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av forskriften her definert i jernbaneloven og i Samferdselsdepartementets forskrifter og betingelser for tillatelse til drift av kabelbane.

Eieren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsforhold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for anleggets drift, redningsberedskap og vedlikehold. I tillegg skal driftslederen utnevne et tilstrekkelig antall stedfortredende driftsledere. Når kabelbanen er i drift skal driftsleder eller stedfortredende driftsleder være tilstede, eller i umiddelbar nærhet av anlegget som angitt i punkt 4.2.4.

Eieren plikter å gi driftslederen og stedfortredende driftsledere de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget.

Driftsleders ansvar og plikter skal ved dennes fravær ivaretas av de på forhånd oppnevnt stedfortredende driftsledere.

En personlig eier kan selv være driftsleder eller stedfortreder. Dette gjelder også for styrets formann eller disponenten i et aksjeselskap.

4.2.2 Driftspersonell

driftsleder stedfortredende driftsleder kjører vognfører stasjonsvakt bakvakt.

Driftsleder og stedfortredende driftsleder skal være minst 20 år.

For alt øvrig driftspersonell gjelder aldersgrense 18 år.

Driftspersonell ved skitau må ikke opptre påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer når de er i tjeneste.

4.2.3 Driftsleder og stedfortredende driftsleder

Driftslederen og stedfortredene driftsleder skal være faglig kvalifisert og ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for å forestå driften av banen. Stedfortredende driftsleder overtar driftslederens hele og fulle ansvar og myndighet ved dennes fravær.

Driftsleder og stedfortredende driftsleder skal inneha sertifikat for driftsleder.

Bestått teoretisk eksamen. Ved teoretisk eksamen skal kandidaten godtgjøre at han har tilstrekkelige opplysninger om og forståelse av de emner som er omhandlet i «Normalplan for driftslederopplæring kabelbane». Den teoretiske eksamen kan avlegges hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger. Den teoretiske eksamen skal avholdes i henhold til de retningslinjer som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring kabelbane» (vedlegg 2). Bestått eksamen gjelder i 5 år. Dokumentert minimum 4 måneders praksis fra drift og vedlikehold av kabelbane i løpet av de siste 5 år. Praksisen skal omfatte de områder som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring kabelbane». Praksisattesten skal være underskrevet av driftsleder på det skitauet der praksisen er opparbeidet. Praksisattest finnes i «Normalplan for driftslederopplæring kabelbane». Alder minst 20 år.

å utarbeide eller påse at det utarbeides nødvendige instrukser for drift og vedlikehold å ha nær kontakt med anlegget og den daglige drift å holde håndbok for internkontroll for kabelbanen oppdatert å påse at de instrukser og regler som gjelder for drift og vedlikehold følges å påse at anlegget er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfører disse å ta avgjørelse i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften av anlegget å forestå ledelse av redningsaksjoner.

anleggets oppbygging, funksjon og tilstand forskrift om kabelbane.

Ved bytte av driftsleder skal ny driftstillatelse innhentes fra Taubanetilsynet. Forut for dette skal ny driftsleder registreres hos Taubanetilsynet ved innsending av blankett nr. T-95 Anmodning om driftstillatelse for taubane.

Viktige tjenestemeldinger fra driftslederen skal gis skriftlig.

4.2.4 Betjening av bane i drift

Ved kabelbane i drift skal driftsleder eller stedfortredende driftsleder være tilstede ved stolheisen eller i umiddelbar nærhet av denne. Med umiddelbar nærhet menes en avstand ikke større enn at han kan tilkalles og være ved banen innen maksimalt 30 minutter etter at han er tilkalt, for derigjennom bl.a. å kunne ivareta sitt lederansvar ved redningsaksjoner.

Driftslederen skal kunne disponere kjører, vognførere, stasjonsvakter og ev. bakvakt i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå en sikker drift av banen.

manuell bane, betjent drift automatisk bane, betjent drift automatisk bane, selvbetjent drift.

kjører pluss stasjonsvakter i alle stasjoner kjører pluss kabinførere.

kjører pluss stasjonsvakter i alle stasjoner kabinførere med radiofjernstyring, bakvakt kan kreves dersom redningsberedskapen tilsier det.

bakvakt som til enhver tid kan nås av publikum. Bakvakten skal dessuten ha meldingsinnretninger som varsler alle unormale hendelser ved banen. ansvarshavende mekaniker med oppgaver iht. 4.2.4.7.

være ansvarlig for den daglige drift og kontroll av banen foreta de nødvendige journalføringer i driftsdagbok underrette driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som nedsetter driftssikkerheten ved banen.

Ved kjøring med kabinførere i henhold til punkt 4.2.4.5, skal den av kabinførerene som er ansvarlig for den daglige kontroll ha ansvaret for kjørerens oppgaver iht. 4.2.4.7.

ha oppsyn med at på- og avstigning foregår sikkert og riktig ved kjøretøy uten fører, påse at største tillatte antall passasjerer og største tillatte last ikke blir overskredet stenge baneplattformer gripe inn ved forhold som kan ha innvirkning på banens sikkerhet og drift.

Kabinføreren er ansvarlig for at største tillatte antall passasjerer og største tillatte last ikke blir overskredet. Kabinføreren skal underrette kjøreren om alle forhold eller hendelser som nedsetter sikkerheten av banen, eller som kan tenkes å få en slik virkning. For åpne kjøretøy og ved kjøretøy uten fører er det forbudt å transportere åpenbart berusede personer.

4.3 Driftsrutiner

4.3.1 Igangsetting av driften

Daglig, før banen åpnes for passasjerkjøring settes i gang, skal det kontrolleres at anlegget er i driftssikker stand.

Før første passasjerkjøring skal det foretas en kontrollkjøring. Ved kjøring fra vogn skal vognføreren ved første kjøretur være spesielt oppmerksom på skinnegang og understøttelser.

telefon- og radioforbindelser alle elektriske funksjoner som har betydning for sikkerheten trekktauets løp i hjul, ruller og skiver stilling til eventuell motvekt stillingsviser amperemeter, nettspenning at system for kontrollert innkjøring i stasjoner fungerer styrekommandoer kontroll av bremsenes tilstand. Bremsebelegg kontrolleres spesielt for oljesøl.

4.3.2 Innstilling av driften

Når kjøreren forlater anlegget skal det være avlåst.

Ordinær drift skal stanse når det oppstår klimatiske eller andre forhold som reduserer banens funksjonssikkerhet under et akseptabelt sikkerhetsnivå eller når en redningsaksjon ikke kan gjennomføres med akseptabel sikkerhet.

Dersom det av en eller annen grunn er tvingende nødvendig å kjøre under forhold som normalt ville være årsak til stopp, skal det utvises spesiell aktsomhet. Tvingende årsaker kan være f.eks. syketransport, kjøring for tømming av banen, o.l. Driftslederen eller hans stedfortreder skal være tilstede.

4.3.3 Driftsstopp

Ved driftsstopp skal passasjerer og driftspersonell umiddelbart informeres om dette og om antatt varighet. Deretter skal de holdes løpende orientert om hvordan de skal forholde seg.

Det er bare tillatt å kjøre med overbruet sikkerhetsstrømkrets for å tømme kjøretøyene, og det må utvises spesiell aktsomhet.

feilen er funnet, men lar seg ikke rette i løpet av kort tid viktige kontrollpunkt overvåkes manuelt kjøretøy og maskinrom er betjent, kjører og vognførere har kommunikasjonsmulighet og stoppknapper lett tilgjengelig

4.3.4 Redningsplan, redningsutstyr og redningsøvelse

For anlegget skal det foreligge en redningsplan som en del av redningsberedskapen. Det skal av denne fremgå hva som skal forefinnes av redningsutstyr, samt plan og instrukser for bruken av dette. Alle faste mannskaper ved anlegget skal være godt kjent med redningsplanen. Den skal minst foreligge i Håndbok for internkontroll for kabelbaner, ved kjøreplassen, samt hos stasjonsvakter og kabinførere.

Den ansvarshavende ved banen avgjør, hvis mulig i samråd med driftslederen eller hans stedfortreder, om feilen er av en slik art at redningsaksjon skal igangsettes. Det alternativet som gir minst risiko for passasjerene skal velges.

Minst én gang om året skal redningsberedskapen vurderes. Om nødvendig kan det kreves at det avholdes redningsøvelse.

4.3.5 Reparasjoner og arbeid på anlegget

(Uten innhold)

Ved arbeid på anlegget må det utvises spesiell aktsomhet slik at personellet ikke utsettes for ulykker. Farlige situasjoner kan lett oppstå ved at anlegget blir startet utilsiktet, ved berøring av bevegelige deler, eller ved fall.

Driftslederen skal orientere personellet om hvilke sikkerhetstiltak som skal treffes og om bruken av disponibelt hjelpeutstyr, så som leidere, stiger, plattformer, arbeidskurver, sambandsutstyr, sikkerhetsbelter, hjelm og vernebriller.

Arbeid i tilknytning til bevegelige deler må ikke settes i gang uten at følgende sikkerhetstiltak er truffet:

Skilt «Arbeid pågår» skal være oppsatt på kjøreplassen.

Startorgan/hovedbryter, skal være avlåst.

Dersom arbeidets art gjør det nødvendig at anlegget kjøres mens arbeid pågår, skal kontrollrommet alltid være bemannet av en person med klare instrukser. De som arbeider må da ha kontakt med denne personen enten ved hjelp av transportabelt radioutstyr eller telefon.

Når anlegget skal startes, skal den som kjører gjenta startordren og få den bekreftet innen han starter.

Ved klatring skal det være minst to personer tilstede.

Det nødvendige verktøy som behøves for kontroll og vedlikehold skal være tilstede på anlegget.

Dersom banen kan ha fått skader (avsporing, tauskader), skal driftsleder forvisse seg om at anlegget er i driftssikker stand ved at det gjennomføres en kontroll av banen. Etter utbedring av mangler eller etter vesentlige endringer, skal det om det ikke blir foretatt kontroll av Taubanetilsynet, utføres en prøvekjøring og kontroll av driftslederen.

4.4 Vedlikehold og periodiske kontroller

4.4.1 Generelt

Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av anlegget skal være lagt opp slik at uhell og unormal slitasje forebygges.

Vedlikehold, kontroll og eventuell etterkontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til banens konstruksjon, drift og vedlikehold.

Arbeidene skal enten ledes av anleggets driftsleder, representant fra produsent, leverandør eller anerkjent servicefirma.

Omfanget av vedlikeholds- og kontrollarbeidene skal være fastlagt i leverandørens håndbok for vedlikehold.

Reparasjoner eller endring av deler som er viktige for anleggets sikkerhet skal på forhånd klareres med Taubanetilsynet. Alle arbeider skal være fagmessig utført og i henhold til approberte tegninger.

Prøvekjøring etter reparasjoner og endringer skal utføres under tilsyn av driftslederen. Driften skal bare gjenopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.

For gjennomføring av bremseprøver skal det forefinnes belastningsvekter tilsvarende full last i ett kjøretøy. Vektene bør ikke være tyngre enn 25 kp pr. stk.

Dersom anlegget har vært ute av drift i mer enn en måned, skal det utføres kontroll i henhold til 4.4.2, månedlig kontroll, før driften gjenopptas. Dersom anlegget har vært ute av drift i mer enn 6 måneder, skal det i tillegg utføres kontroll i henhold til 4.4.3, årlig kontroll, før driften gjenopptas.

Ved lengre driftsstans enn ett år skal kontrollomfanget bestemmes i samråd med Taubanetilsynet. Normalt vil det bli krevd utført besiktelse fra Taubanetilsynet i henhold til pkt. 2.3.5 før driften gjenopptas.

Daglig kontroll Månedlig kontroll Årlig kontroll 5-årig kontroll, Hovedrevisjon Flerårskontroll Kontroll av tau.

4.4.2 Daglig kontroll

Omfanget av den daglige kontroll er angitt i 4.3.1.

4.4.3 Månedlig kontroll

visuell kontroll av kjøretøy for sprekker og deformasjoner skinnebrems utløses manuelt i stillstand kontroll av ladetilstand for eventuelle batterier prøving av drifts- og sikkerhetsbrems prøving av innkjøringsovervåkning og grensebrytere eventuell nøddriftmotor startes visuell kontroll av alle deler som utsettes for slitasje som: tauskiver tauruller foringer bremsebelegg. skinnegang og eventuell understøttelse kontrolleres visuelt fra kjøretøy trekk- og strammetau kontrolleres visuelt. Spleiser og områder med trådbrudd eller andre skader kontrolleres spesielt nøye kontroll av at drifts- og redningsutstyr er til stede.

4.4.4 Årlig kontroll

visuell kontroll fra bakken av skinnegang, understøttelse, gangbaner. Viktige bolteforbindelser i bærende konstruksjoner skal kontrolleres og tiltrekkes kontroll av skinnegang og skjøtelasker med skjøtebolter visuell kontroll av forbindelser mellom kjøretøy og trekktau visuell kontroll av skruer, nagler og sveisesømmer i kjøretøy og løpeverk bremseprøver med drifts- og sikkerhetsbrems, måling av bremsetider overhastighetsutløsning visuell kontroll av alt elektrisk utstyr når det gjelder bevegelige kontakter og tilslutningers tilstand inkludert slitedeler på motor. Kontroll av utstyr for beskyttelse motlynnedslag, jordfeil, overlast og overspenning kontroll av signalledninger med fester og kontakter. Funksjonsprøving av stoppknapper og sikkerhetsbrytere utløsning av skinnebrems ved tauslakkprøve, måling av rest- og holdekraft utløsning av skinnebrems ved overhastighet, måling av bremseveg visuell kontroll av eventuell strammeinnretninger med strammevinsj, strammetauskiver, strammetau, hydrauliske slanger og sylindre. Kontroll av strammeloddets tilstand (sprekker og avskallinger) eventuell prøvetur med nøddriftmotor nøye kontroll av tauruller og tauskiver for lagerslitasje, slitasje av foringer samt trekktauets løp over skiver og ruller visuell kontroll av redningsutstyret, jf. pkt. 4.3.4.

4.4.5 5-årig kontroll – Hovedrevisjon

Hvert 5. år skal hele anlegget gjennomgå en hovedrevisjon.

kontroll av kjøretøy med hjulgang for slitasje, sprekker, deformasjon og korrosjon. Demontering skal utføres i nødvendig grad demontering og kontroll av skinnebrems. Tallerkenfjærer skal skiftes nøye kontroll skinnegang og understøttelse. Kontroll og ettertrekking av bolter/muttere i bærende konstruksjoner. Det skal kontrolleres at sporvidden er innenfor akseptable toleranser nøye kontroll av tauruller med oppheng for slitasje, sprekker, deformasjon og korrosjon kontroll av tromler, driv-, lede- og vendeskiver for sprekker og deformasjoner visuell kontroll av tannhjul i reduksjonsgir åpning eller demontering og kontroll av bevegelige deler i bremser, tallerkenfjærer skal skiftes.

I stedet for den i 4.4.5.1 angitte hovedrevisjon kan det utføres et systematisk kontroll- og vedlikeholdsarbeid som i løpet av en 5-års periode omfatter alle deler angitt i pkt. 4.4.5.1. Kontrollintervallet for hver enkelt del skal ikke overskride 5 år.

4.4.6 Flerårskontroll

På grunnlag av dokumentasjon fra leverandøren skal visse deler underkastes spesiell kontroll i fastlagte intervall.

Utmattingsbelastede komponenter kan kreves NDT kontrollert med egnede metoder etter 15, 25, 30, 35, osv. år.

4.4.7 Kontroll av tau

Ved fornyelse av endefester skal tauet kontrolleres for skader.

Trekktau skal prøves magnetinduktivt i henhold til terminer angitt i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner

Ved utgangen av terminen vil det normalt bli gitt pålegg om magnetinduktiv prøving fra Taubanetilsynet.

Strammetau skal skiftes i henhold til leverandørens anvisning, dog minst hvert 10. år.

Trekk- og strammetau skal kasseres helt eller delvis når tverrsnittsreduksjonen overstiger det som er angitt i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

Hvis trekktauet har forlenget seg slik at kjøretøyene blir ugunstig plassert i stasjonene må trekktauet kortes inn.

Spleising tillates bare som midlertidig reparasjon. Unntatt er anlegg som operer med lukket tausløyfe. Krav til spleiser framgår av forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

Trekktau skal smøres regelmessig med hensiktsmessig smøremiddel.

For øvrig henvises det til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Vedlegg 1: Årsrapport kabelbane

For å lese vedlegg 1 se her: (pdf)

Vedlegg 2: Skaderapport for taubane

For å lese vedlegg 2 se her: (pdf)

Vedlegg 3: Garantierklæring

For å lese vedlegg 3 se her: (pdf)

Vedlegg 4: Anmodning om driftstillatelse for taubane

For å lese vedlegg 4 se her: (pdf)

Vedlegg 5: Normalplan for driftslederopplæring kabelbane Kabelbane for offentlig personbefordring

1. Informasjon

Normalplan for driftslederopplæring kabelbane skal sikre en helhetlig ramme for opplæringen av driftsledere for kabelbane med offentlig personbefordring.

Ulykker ved kabelbaner i drift har ofte menneskelige feil som bakenforliggende årsak. Menneskelige feil oppstår lett ved manglende kunnskap og forståelse for de systemer som ligger til grunn for sikkerheten ved drift av kabelbaner.

Det er derfor avgjørende at opplæringen av driftsleder blir så god som mulig.

I hovedmålene er det både lagt vekt på det forebyggende sikkerhetsarbeidet og de beredskapsmessige forhold som sikrer at feil og driftsstans som oppstår ikke medfører uakseptabel mangel på sikkerhet for passasjerer, driftspersonell eller tredjeperson.

Driftslederopplæringens hovedmål er at kandidaten skal tilegne seg de holdninger, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at kandidaten skal kunne være ansvarlig for drift og vedlikehold av kabelbaner på en mest mulig sikker måte i henhold til lover og forskrifter slik at passasjerer, driftspersonell og tredjeperson ikke opplever farer eller ubehag i sin kontakt med kabelbanen.

Opplæringen består av teoretisk opplæring og obligatorisk praksis ute i et anlegg i drift.

Teoretisk opplæring kan oppnås gjennom deltagelse på kurs og/eller ved selvstudium.

Praksisperioden skal strekke seg over en periode på minst 4 måneder. Praksisen skal dog inneholde alle relevante arbeidsoppgaver som forekommer i løpet av ett kalenderår, herunder årlig kontroll iht. forskrift om kabelbaner og leverandørens anvisninger, jf. kapittel 2.

Praksis skal gjennomføres ved kabelbane for offentlig personbefordring.

Obligatorisk praksis kan oppnås gjennom praktisk arbeid ved kabelbaner i drift i henhold til kapittel 2. Aktiv deltagelse i montasje og prøvedrift av ny kabelbane kan godskrives med inntil halvparten av minimum praksistid.

Teoretisk eksamen skal avholdes hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger til å gjennomføre slik eksamen, for eksempel en opplæringsinstitusjon.

Teoretisk eksamen skal være på norsk og skal besvares skriftlig på norsk.

Til besvarelse av eksamen skal det avsettes 60–90 minutter.

Eksamen skal inneholde flervalgsspørsmål hvor hvert enkelt spørsmål kan ha ett eller flere riktige svar.

Avkryssing ved uriktig svar og manglende avkryssing ved riktig svar skal begge anses som feil svar.

Ved eksamen tillates det ikke bruk av hjelpemidler utover skriveredskap og lommeregner. Det tillates heller ikke bruk av tolk, ordbøker eller lignende.

Avholdt eksamen skal rettes av Taubanetilsynet eller av den Taubanetilsynet bemyndiger til å rette slik eksamen. Eksamensresultatet (bestått/ikke bestått) skal meddeles kandidaten skriftlig. Eksamensholder skal uten opphold sende eksamensresultatet til Taubanetilsynet.

Kandidaten er minst 20 år. Kandidaten har gjennomført praktisk opplæring ved kabelbane i drift i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for praktisk opplæring». Gjennomført opplæring skal være dokumentert på vedlagte praksisattest signert av driftsleder ved det anlegget opplæringen ble gjennomført. Kandidaten har bestått teoretisk eksamen i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for teoretisk opplæring». Gebyr for utstedelse av sertifikat er innbetalt til Taubanetilsynet.

Bestått teoretisk eksamen og avsluttet praksis er gyldig i 5 år.

Ved søknad om utstedelse av sertifikat for driftsleder skal kandidaten selv sende dokumentasjon til Taubanetilsynet som bekrefter at de 4 ovennevnte punkter er oppfylt.

Sertifikatet mister sin gyldighet dersom innehaveren ikke kan dokumentere praksis som beskrevet ovenfor.

Det utstedes kun sertifikat for kabelbane med offentlig personbefordring.

2. Plan for praktisk opplæring

Daglig kontroll av anlegget før oppstart Kjøring Kontroll og vedlikehold Beredskap.

Opplæringen skal ta hensyn til at drift av kabelbane omfatter mange forskjellige aspekt, fra håndtering av, og tilrettelegging for publikum, teknisk vedlikehold og feilsøking på mekaniske, elektriske og hydrauliske komponenter, til planlegging og organisering av redningsberedskap.

Det er derfor viktig at kandidaten har fått et tilstrekkelig mangfold i sin opplæring slik at han behersker alle forhold ved drift av kabelbane.

Kandidaten skal ha deltatt i de kontroller som skal gjennomføres før anlegget settes i drift.

Kandidaten skal vite hvilke kontroller som skal gjennomføres før kabelbanen settes i drift og være kjent med hvordan slike kontroller gjennomføres i praksis.

vurdering av klimatisk forhold kontroll og vurdering av på- og avstigningsplasser prøvetur med kontroll og vurdering av: snø/is i mastene tauruller og trekktauets løp over tauruller trasé og skinnegang innkjøringsovervåkningens funksjon funksjonsprøving av kommunikasjon visuell kontroll av bremsens tilstand (oljesøl).

Kandidaten skal vite til hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i driftsdagboka.

fastfrysing av tauskiver og tauruller jord-, stein-, eller snøras gjenstander som kan ha falt på skinnegangen som kan hindre kjøring (trær, stein etc.) snø i traseen skinnegang og understøttelse mhp. skeivheter og deformasjoner.

Kandidaten skal ha deltatt ved drift av kabelbaner og ha erfaring som kjører og vognfører, mhp. betjening i drift, overvåkning av passasjerene ved på- og avstigning og handle på riktig måte dersom det oppstår problemer.

Kandidaten skal kunne bruke hendler, brytere og knapper samt informasjonsinstrumenter for betjening av kabelbanen.

Kandidaten skal kjenne til hvilke problemer som kan oppstå under drift, herunder at trekktauet ikke legger seg korrekt ned på taurullene eller i tauskivene.

Kandidaten skal være kjent med farer som kan oppstå i forbindelse med innkjøring i stasjoner, herunder at hastigheten blir redusert i god tid før plattformene.

Kandidaten skal kjenne til hvilke spesielle tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med oppstart og stans av anlegget. Kandidaten skal kjenne kriterier for stans av anlegget mhp. driftssikkerhet.

Kandidaten skal kjenne til hvordan kabinfører skal håndtere forskjellige feilsituasjoner herunder brann i kabin, trekktau som ikke legger seg tilbake i rullene, utilsiktet skinnebremspåslag, etc.

antall passasjerer total nyttelast passasjerkapasitet ved nyttelast samtidig med passasjertransport spesielle forhold ved transport av laster med store volum, unormal form etc.

Kandidaten skal ha deltatt i periodisk kontroll i driftsesongen og derved blitt gjort kjent med hvordan de praktiske kontroll- og vedlikeholdsoppgaver gjennomføres.

prøving av driftsbrems og sikkerhetsbrems kontroll av bremsebelegg skinnebremsutløsning kontroll av drivmaskineri start og tilkobling av nøddriftmotor kontroll av tau kontroll av tauruller og skiver kontroll av driv- lede- og vendeskiver i stasjonene kontroll av vogn med hjulgang og trekktauinnfesting kontroll og prøving av mekaniske og elektriske brytere kontroll av ladenivå til batterier.

Kandidaten skal kjenne til viktige kontroll- og vedlikeholdsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av kabelbanenes levetid utover de normale årlige oppgavene. Det er ikke krav om deltagelse under disse kontroll- og vedlikeholdsoppgavene, men det forutsettes at kandidaten i løpet av praksistiden har skaffet seg innsikt i hvordan viktige oppgaver gjennomføres.

Kandidaten skal kjenne til hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i vedlikeholdsjournaler.

Kandidaten skal vite hvordan redningsberedskap planlegges, organiseres og øves.

Bruk av nøddriftmotor Plassering av utstyr for brannslukking Evakuering av passasjerer fra vogn Aksjon ved skinnebremspåslag, avløfting av skinnebrems.

Kandidaten skal kjenne til hvordan de forskjellige evakueringsmetoder gjennomføres i praksis, hvilket utstyr som er hensiktsmessig å bruke samt hvilke praktiske begrensninger som finnes.

Kandidaten skal ved å ha deltatt aktivt under redningsøvelser være kjent med praktiske forhold som start og tilkobling av nøddriftmotor, evakuering av passasjerer fra vogn, avløfting av skinnebrems, etc.

3. Plan for teoretisk opplæring

3.1 Taubaneloven – Forskrifter

Jernbaneloven Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport Forskrift om kabelbane Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

Kandidaten skal kjenne til jernbaneloven.

Kandidaten skal kjenne til relevante krav i andre lover, herunder arbeidsmiljøloven.

Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport.

hvem som er gir tillatelse til bygging og drift av kabelbaner hvilke krav som gjelder for nybygging og ombygging av kabelbaner hva en «Tillatelse til drift» er hvilket ansvar og krav til forsikring som gjelder.

Kandidaten skal kjenne til relevante krav i andre forskrifter, herunder internkontrollforskriften.

gjennomføring av visuell kontroll av ståltau magnetinduktiv prøving av ståltau kriterier for utskifting og kassasjon av trekktau.

hvilket ansvar eieren har hvilket ansvar og myndighet følgende personellkategorier har: driftsleder kjører vognfører.

instrukser rutiner planer journaler dagbøker redningsplaner.

Kandidaten skal kjenne til sikkerhetsvurderinger som i nødvendig grad ivaretar både drifts- og vedlikeholdmessige faremomenter.

hvilke farlige hendelser som kan oppstå ved drift av kabelbane kjenne til hvilke barrierer og tiltak som kan iverksettes for at farlige hendelser ikke skal kunne skje, eventuelt at konsekvensen av farlige hendelser blir akseptable.

3.2 Taubaneteknikk

de mest vanlige taubanetypene hvilke tau, medbringere, stoler, vogner eller gondoler som benyttes på de forskjellige taubanetypene.

teknisk utstyr i master og stasjoner drift vedlikehold.

lengdeprofil og hva et lengdeprofil benyttes til hva som er avgjørende for å oppnå en sikker føring av trekktauet langs traseen.

hvordan trekktau for kabelbaner skal være konstruert forhold som kan føre til slitasje og skader på ståltau hvorfor innfestingen mellom vogn og trekktauet må fornyes med faste intervall kontroll- og prøvemetoder for ståltau innholdet i tausertifikater kassasjonskriterier.

hvilke komponenter et drivmaskineri er sammensatt av, samt hvordan trekkraften overføres til drivskiven forskjellige motortyper som benyttes ved kabelbaner forskjellige typer nøddriftmotorer og hvordan disse periodisk prøvekjøres og kobles til og benyttes generell kontroll og vedlikehold av drivmaskineri.

hvilke bremser en kabelbane skal ha hvordan bremsene justeres hvordan bremseprøver gjennomføres, hvilke krav som settes til bremsenes virkning og hvordan retardasjon beregnes på grunnlag av målte stopptider hvilke farer som kan oppstå ved manglende eller for stor bremsevirkning hvordan generell kontroll og vedlikehold av bremser gjennomføres.

oppbygging av understøttelser, broer etc. skinneprofiler opplagring skinner på sviller og fast underlag oppbygging av tauruller og tauskiver hvilke sikkerhetsinnretninger tauruller i skal være utstyrt med for å forhindre avsporing eller fastkjøring farer som kan oppstå dersom trekktauet ikke legger seg tilbake i taurullene etter at et kjøretøy har passert generell kontroll og vedlikehold av skinnegang og understøttelse.

prinsippene for oppbygging og overvåkning av sikkerhets- og styrestrømkretser: de vanligste typer elektriske brytere til bruk som endebrytere, posisjonsovervåkning av bremser etc. de vanligste måter å legge opp vegmåleinstrument, hastighetsovervåkning, baneprogram samt hvilke krav det settes til slike instrumenter de vanligste typer overføring av styresignaler fra kabin til styrestrømskap i maskinrom de vanligste måter styrestrømkretsen bygges opp på (PLS, releovervåkning, etc.) hvordan feilsøking av styrestrømkretsen gjennomføres, samt kjenne til de vanligste feil som kan oppstå hvordan generell kontroll og vedlikehold av sikkerhetsstrømkretsen gjennomføres.

konstruksjon av vogner med hjuloppheng typer innfesting av trekktau til vogn hvordan taubanen kan styres fra vogn hvilke overvåkningssystemer som skal finnes for overvåkning av dører og skinnebrems.

hvilken hensikt skinnebremsen har hvilke krav som gjelder for når skinnebremsen skal utløses hvordan skinnebremsen med utløsersystem er bygget opp hvordan skinnebremsen kontrolleres og prøves.

Trommelfeste Klemmefeste Kilehus Støpekobling.

Kandidaten skal vite hvor de forskjellige innfestingsmetodene kan benyttes, samt mulige feilkilder.

3.3 Drift av kabelbane

Kandidaten skal kjenne til alle vesentlige regelkrav og teoretiske betraktninger som utdyper og begrunner punkter angitt i kapittel II, «Plan for praktisk opplæring». Kandidaten skal kjenne til hvilke faremomenter som foreligger ved drift av kabelbane.

daglig kontroll før oppstart oppgaver og kontroll i forbindelse med at anlegget stoppes for dagen ukentlig og månedlig kontroll og vedlikehold omfanget av årlig kontroll og vedlikehold omfanget av hovedrevisjoner spesielle kontroller som: kontroll av akslinger og kabinoppheng med NDT kontroll og prøving av bremser med fullt belastet bane kontroll og prøving av skinnebrems magnetinduktiv prøving av trekktauet.

Kandidaten skal kjenne til hvilke krav som gjelder og hvilke farer som kan oppstå ved at passasjerer kan oppføre seg på en slik måte at farer kan oppstå, f.eks. åpning av dører under fart, manuell utløsning av skinnebrems, betjening av kjørepanel i vogner, sykdomsanfall etc.

Kandidaten skal vite hvilke tiltak som skal iverksettes ved uhell/ulykker, herunder varsling til Taubanetilsynet, Politi samt Arbeidstilsynet.

Kandidaten skal vite når driften ikke må igangsettes før dette er avklart med Politi og Taubanetilsynet.

Kandidaten skal kjenne til de oppgaver personellet ved en kabelbane i drift har, samt hvilken bemanning som må være tilgjengelig for å iverksette en evakuering av banen.

Kandidaten skal vite hvilke krav som driftsleder, kjører, vognfører og stasjonsvakter må tilfredsstille mhp. alder, opplæring, tilstedeværelse, etc.

hvilke hendelser som kan medføre at kabelbanen må evakueres og hvilke evakueringsmetoder som er aktuelle hvilke spesielle farer som oppstår når kabelbanen stanser under drift og hvordan anlegget kan ivareta disse farene hvordan evakuering med bruk av nøddriftmotor gjennomføres og hvilke farer som kan oppstå ved slik evakuering hvordan evakuering ved nedfiring av vogn med drivverkets bremser gjennomføres og hvilke farer som kan oppstå ved slik evakuering hvorfor det er viktig å etablere en redningsplan innholdet i en redningsplan Taubanetilsynets krav til redningsberedskap for kabelbaner ulike måter å øve på evakuering av kabelbanen, samt hvilke farer øvelser kan medføre.

3.4 Internkontroll og instrukser

Kandidaten skal kjenne til hva som menes med internkontroll i forhold til Jernbaneloven.

Kandidaten skal vite hvilke dokumenter, tillatelser, erklæringer, etc. som skal foreligge på anlegget.

instruks for driftsleder instruks for kjører instruks for vognfører.

Kandidaten skal vite hvordan den daglige driften skal loggføres i driftsdagboka, hva som skal føres i boka og hvem som har ansvaret for at loggføringen blir utført.

Kandidaten skal vite hvorfor det er nødvendig å ha sjekklister for kontroll og vedlikehold og at utført arbeid i henhold til sjekklistene blir utkvittert.

Kandidaten skal vite at kontroll- og vedlikeholdsoppgaver må planlegges f.eks. med flerårs vedlikeholdsplaner for å sikre at det stilles tilstrekkelig tid og resurser tilgjengelig slik at disse oppgavene kan gjennomføres innen de fastlagte intervall.

Vedlegg I. Skjema for praksisattest driftsledersertifikat kabelbane

For å lese vedlegg I se her: (pdf)