Forskrift om vannrutsjebane

I

1. Generelt

1.1 Definisjoner, formål og gyldighetsområde

1.1.1 Definisjoner

Forskrift om vannrutsjebane benevnes i det etterfølgende som «forskriften». Lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker benevnes «tivoliloven» og forskrift 15. mai 1992 nr. 339 til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker benevnes «tivoliforskriften».

Utgår

Utgår

Vannrutsjebane med fallhøyde fra sitteflate ved påstigning til vannspeil i landingsbasseng eller i integrert bremsesone større enn 2,0 m, med eller uten skliinnretninger er i det etterfølgende benevnt som «vannrutsjebane» eller bare «bane».

Vannrutsjebane med mindre fallhøyde enn 2,0 m.

1.1.2 Formål

Forskriftens formål er å sikre at vannrutsjebanene er forsvarlig konstruert, oppført, vedlikeholdt og drevet. Forskriften er rettet mot sikkerhet for de personer som benytter innretningene (passasjerer), publikum rundt innretningene og for personalet som monterer, vedlikeholder og driver innretningene.

Forskriften fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruksjonen, dens plassering og drift. Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer eller arbeidsutførelse, skal anerkjente normer og god praksis følges.

Forskriftene skal ikke være til hinder for at det kan brukes andre konstruksjons-, beregnings- og driftsmåter enn angitt.

prosjektering, beregning og utførelse forestås av fagfolk med inngående teoretisk og praktisk innsikt og erfaring. det påvises teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til konstruksjonens bæreevne, bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i forskriften. unntak angis i beregningene eller i dokumentasjonen for øvrig.

1.1.3 Gyldighetsområde

Forskriften er utarbeidet med hjemmel i tivoliloven og tivoliforskriften.

I tillegg til kravene i forskriften gjelder også krav satt i andre relevante lover og forskrifter, blant annet skal tillatelse til bygging av vannrutsjebane være gitt i henhold til lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Krav satt i forskriften forholder seg kun til tivoliloven.

Utgår.

1.1.4 Avvik fra forskriften

Det kan angis tilleggskrav i forbindelse med utstedelse av sikkerhetsmessig godkjenning dersom Park- og tivolitilsynet vurderer dette som nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som andre forskrifter eller forskriften her har som intensjon.

Alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som andre forskrifter og forskriften her har som intensjon kan aksepteres. Sikkerhetsmessig godkjenning kan bli inndratt dersom senere informasjon viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstillende.

Park- og tivolitilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her.

2. Godkjenning og kontroll

2.1 Generelt

2.1.1 Sikkerhetsmessig godkjenning

Før en vannrutsjebane som omfattes av tivoliloven kan settes i drift, skal det foreligge en skriftlig sikkerhetsmessig godkjenning utstedt av Park- og tivolitilsynet.

Vannrutsjebane som omfattes av tivoliloven skal bygges, monteres og prøves under tilsyn av Park- og tivolitilsynet, jf. punkt 1.1.1.3.

Park- og tivolitilsynet skal utføre tilsyn og kontroll og eventuelt gi de pålegg som er nødvendig for gjennomføring av bestemmelser gitt i tivoliloven.

Vedtak truffet av Park- og tivolitilsynet kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).

Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører, fabrikanter etc.

Planlegging, konstruksjon og beregning av vannrutsjebane som omfattes av tivoliloven skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeid av denne art.

Verksteder, entreprenører, elektriske installasjonsfirma etc., skal være kvalifisert og inneha de nødvendige autorisasjoner for det arbeidet de skal utføre, eller de kan engasjere konsulenter eller institusjoner med den nødvendige fagkunnskap i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll.

Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten av de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner. Sveising av viktige styrkedeler skal bare utføres av sertifiserte sveisere.

Valg av konstruktører, fabrikanter og entreprenører kan underkjennes av Park- og tivolitilsynet.

2.1.3 Søknad om sikkerhetsmessig godkjenning

Sikkerhetsmessig godkjenning gjelder for ett kalenderår, dvs. fra 1. januar til 31. desember.

Utfylt søknadsskjema, blankett TIV-03, jf. vedlegg 2 Kopi av forsikringspolise vedrørende ansvarsforsikring Åpningstider Teknisk dokumentasjon og instrukser i henhold til punkt 2.2.

I god tid før drift igangsettes hvert år skal det søkes om sikkerhetsmessig godkjenning.

Medio november hvert år sender Park- og tivolitilsynet forenklet søknadsskjema for kommende år for vannrutsjebane som tidligere har hatt sikkerhetsmessig godkjenning. Vedlagt søknadsskjemaet følger skjema for årsrapport vedrørende drift og vedlikehold av vannrutsjebanen for foregående år.

Avkrysset og underskrevet søknadsskjema, blankett TIV-02, jf. punkt 2.1.3.4 Kopi av forsikringspolise for ansvarsforsikring i henhold til tivolilovens § 7 Utfylt årsrapport vedrørende drift og vedlikehold for siste år, vedlegg 5 Ved ny driftsleder; utfylt blankett TIV-1.6 «Registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning» for registrering av driftsleder for vannrutsjebanen, jf. vedlegg 3 Åpningstider.

2.2 Dokumentasjon

2.2.1 Tegninger og beregninger

Før en vannrutsjebane bygges/monteres, skal det foreligge godkjent dokumentasjon for vannrutsjebanen.

Eier er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt nedenfor (2.2.1.3) blir sendt Park- og tivolitilsynet i rett tid.

Tegninger i målestokk 1:100 eller større, som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til startplattform og utstigning, atkomst, de områder der publikum skal bevege seg, samt beskrivelse av hvordan atkomsten skal fungere. Rekkverk og dimensjoner for inn- og utstigningsområder skal målsettes. Tegninger i målestokk 1:20 eller større av vannrutsjebanens profil. Dersom profilet endres langs banen skal det foreligge en profiltegning for alle ekstremprofiler samt tegninger og beskrivelse av hvordan overgangen mellom profilene er utformet. Tegningene skal målsettes. Plantegninger i vertikal- og horisontalplanet over vannrutsjebanens linjeføring med inntegning av opplagerpunkter og nærliggende bygningsdeler. Vannrutsjebanens totale lengde, totale høydeforskjell mellom startsete og vannspeil i landingsbasseng/bremsesone, gjennomsnittlig helning og maksimal helning skal oppgis. Prinsipptegning av overgang mellom baneprofil og bærende konstruksjoner, samt beskrivelse av hvordan overgangen skal fungere (innspenningsgrad). Dersom publikum bringes mer enn 2,0 m over omliggende bakkenivå, skal det foreligge styrkeberegninger av bærende konstruksjoner. Styrkeberegninger av omliggende konstruksjoner som er påført vesentlige belastninger fra vannrutsjebanen (for eksempel ved opphengning av banen i tak eller vegger). Styrkeberegninger eller prøveprotokoll av utført prøvebelastning av baneprofilet (for vannrutsjebane som ikke ligger mot bakken). Tillatelse til tiltak fra lokalt byggesakskontor for bygging av utendørs vannrutsjebane Rapport etter risikoanalyse for større «ikke godt utprøvde» vannrutsjebaner. Konferer med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle.

Dersom det foreligger samsvarserklæringer eller sertifikater fra uavhengige kompetente organ som bekrefter at vannrutsjebanen er konstruert og bygget i henhold til relevante standarder, kan dette erstatte deler av dokumentasjon listet i 2.2.1.3. Konferer med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle.

Stålmaterialer fra lager eller verk skal ha verksattest eller bedre dokumentasjon etter gjeldende relevante standarder. Verksattest skal foreligge hos produsent, og skal på forlangende sendes til Park- og tivolitilsynet.

Ved større reparasjoner og ombygginger skal dokumentasjon for det utførte arbeidet sendes Park- og tivolitilsynet.

Vannrutsjebane skal leveres med leverandørens håndbok for drift og vedlikehold av vannrutsjebanen. Denne skal inneholde nødvendige instrukser for vedlikehold og drift. Håndboken skal være på engelsk eller på norsk og være tilgjengelig hos eieren samtidig med vannrutsjebanen.

Kopi av håndboken skal på forlangende sendes Park- og tivolitilsynet.

2.3 Tilsyn og kontroll

2.3.1 Generelt

Tilsynet med vannrutsjebane er basert på at eieren til enhver tid har ansvaret for at vannrutsjebanen blir montert, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene og vannrutsjebanens leverandør. For å ivareta dette ansvaret må eieren ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlikehold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.

Park- og tivolitilsynets oppgave består i å følge opp at eieren ivaretar sitt ansvar. Dette gjøres ved gjennomgang av dokumentasjon og revisjoner (besiktelser) av vannrutsjebanene. Revisjonene omfatter gjennomgang av den tekniske installasjon, rutiner for drift og vedlikehold, samt eiers beredskap med hensyn til evakuering, brann, skader og ulykker.

2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang

Før en ny vannrutsjebane kan settes i drift, skal all vesentlig dokumentasjon i henhold til punkt 2.2.1.3 være gjennomgått av Park- og tivolitilsynet.

Ved ombygging eller forandring av vannrutsjebane med sikkerhetsmessig godkjenning, skal eieren på forhånd sende inn tegninger og tekniske data for endringene for gjennomgang.

Oversikt over den dokumentasjon som danner grunnlaget for vurdering av anlegget sammenfattes i brev etter førstegangstilsyn fra Park- og tivolitilsynet.

2.3.3 Førstegangstilsyn

Park- og tivolitilsynet vil utføre besiktelser under installasjon av nye vannrutsjebaner, og etter reparasjon og endringer av eksisterende vannrutsjebaner i den grad dette blir funnet påkrevet.

Eieren plikter å gi melding til Park- og tivolitilsynet om avvik fra den godkjente dokumentasjon, samt om uregelmessigheter som oppstår under konstruksjon av vannrutsjebanen.

Før en vannrutsjebane settes i drift, skal det gjennomføres et førstegangstilsyn av Park- og tivolitilsynet. Eieren plikter å gi melding i god tid – minst 14 dager – før vannrutsjebanen planlegges å settes i drift.

eieren (eventuelt i samarbeid med leverandør) ha overbevist seg selv ved forsøk, prøver, målinger osv. om at de leverte deler fungerer tilfredsstillende. Dessuten skal de leverte deler være utført i henhold til gjeldende retningslinjer, og være i overensstemmelse med den innsendte dokumentasjon. driftspersonell være opplært i alle aktuelle former for drift av vannrutsjebanen. prøvedrift av vannrutsjebanen være utført.

kontroll av ferdig vannrutsjebane i forhold til tegninger og spesifikasjoner prøvekjøring vurdering av trapper og gangveger for atkomst til vannrutsjebanen gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner gjennomgang av rednings-/evakueringsberedskap gjennomgang av «Loggboken».

Resultatene av førstegangstilsynet rapporteres skriftlig til eieren.

Dersom Park- og tivolitilsynets inspektør finner det forsvarlig etter besiktelsen utstedes midlertidig sikkerhetsmessig godkjenning for vannrutsjebanen på stedet.

2.3.4 Periodisk besiktelse

Vannrutsjebane skal besiktes periodisk av Park- og tivolitilsynet med det intervallet Park- og tivolitilsynet bestemmer.

om «Loggboken» inneholder de nødvendige dokumenter og at disse etterleves om vannrutsjebanens drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig vurdering av eiers beredskap med hensyn til evakuering, skader og ulykker undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten funksjonsprøving.

om vakter og operatører skjøtter sine oppgaver om inngjerding/avskjerming er tilstrekkelige om køganger og dører/porter er hensiktsmessige om publikum er tilstrekkelig sikret om publikums oppførsel kan føre til farlige eller uønskede hendelser om vannrutsjebanen er sikker generelt.

Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftslederen eller eieren. Driftslederen eller den eieren bemyndiger, skal delta ved besiktelsen.

Dersom den periodiske besiktelsen avdekker feil, mangler, slitasje, skader, manglende styring og dokumentasjon av driften, eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, og om nødvendig ny besiktelse eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. Dersom det påvises uakseptable forhold, kan Park- og tivolitilsynet gi pålegg om driftsstans inntil utbedring er foretatt. I graverende tilfeller kan sikkerhetsmessig godkjenning bli inndratt.

Resultatene fra den periodiske besiktelsen og eventuelle pålegg vil bli meddelt skriftlig til eieren.

2.3.5 Ekstraordinære besiktelser

Dersom særlige forhold tilsier det, kan Park- og tivolitilsynet på eierens bekostning utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved vannrutsjebanen blir tilfredsstillende ivaretatt.

Dersom Park- og tivolitilsynet har grunn til å anta at forholdene ved en vannrutsjebane ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel. Dersom Park- og tivolitilsynets representant møter de personer som skal være til stede ved periodisk besiktelse og de punkter som periodiske besiktelser omfatter blir gjennomført, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av vannrutsjebanen.

Ved uhell og ulykker vil Park- og tivolitilsynet, i den grad det er nødvendig, utføre besiktelser av vannrutsjebanen uten økonomisk belastning for eieren.

3. Generelle bestemmelser

3.1 Generelle krav

3.1.1 Generelt

Vannrutsjebane som omfattes av forskriften skal konstrueres og bygges slik at publikum, personell for drift og vedlikehold og tredjeperson ikke utsettes for fare.

I forbindelse med planlegging bør den som har til hensikt å bygge eller anskaffe vannrutsjebane som dekkes av tivoliloven, rådslå med Park- og tivolitilsynet og innhente synspunkter på vannrutsjebanen ut fra sikkerhetsmessige forhold.

at bærende deler er konstruert og utformet slik at opptredende spenninger blir minst mulige at skarpe kanter, utstikkende deler og mulig kontakt med bevegelige deler unngås at viktige konstruksjonsdetaljer er lett tilgjengelig for kontroll og vedlikehold at det er innebygd redundans i størst mulig grad, spesielt i viktige bærende komponenter.

Vannrutsjebane skal konstrueres, dimensjoneres og prøves i henhold til NS-EN 1069. Vannrutsjebane skal i tillegg tilfredsstille relevante norske standarder for belastninger, dimensjonering og materialer. Forskriften fastsetter utdypende krav og tilleggskrav til hvordan vannrutsjebane med tilhørende trapper, plattformer og gangveger skal utformes.

Vannrutsjebane av type 1, 2 eller 3 (jf. NS-EN 1069) som er plassert helt eller delvis i terreng, kan ha lavere vangehøyder enn fastsatt i NS-EN 1069 når den mulige fallhøyden ut av banen er mindre enn 0,5 m. Banens vangehøyde fra bunnen i banen skal ikke under noen omstendighet være lavere enn 10 cm.

3.1.2 Fundamentering, opplagring og understøttelser

Utendørs vannrutsjebane med faste fundament skal normalt stå på betongfundament som er ført minst 20 cm over terreng. Betongfundament i telefarlig grunn skal føres ned til telefri dybde.

Fundament skal utføres av frostsikker betong, minimum i kvalitet C35.

Betongfundament skal dimensjoneres og utføres i henhold til relevante gjeldende standarder. Fundamentflaten mot jord skal velges slik at konstruksjonen har en sikkerhet mot velting, løfting og glidning på minst 1,5.

Passivt jordtrykk skal ikke medregnes som stabiliserende kraft dersom det kan tenkes at den stabiliserende massen kan bli fjernet i forbindelse med graving eller ombygging.

Fjellfundament kan benyttes om fjellets egenskaper er slik at sikkerhet mot velting, løfting og glidning gitt i punkt 3.1.2.4 overholdes.

Ved bruk av fjellfundament skal den nødvendige forankringslengde for stålbolter i fjell som framkommer i henhold til punkt 3.1.2.4 være minst den dobbelte av tilsvarende forankringslengde i betong. Stålboltene skal korrosjonbeskyttes i overgangen mellom betong og fjell.

Vannrutsjebane som monteres innendørs i bygninger skal forankres forsvarlig i tilliggende konstruksjonselement som skal være dimensjonert for de krefter som virker fra vannrutsjebanen i tillegg til elementenes egentlige bærevirkning.

Festebolter innendørs skal være rustfrie. Bolter av stål skal være i syrefast utførelse.

Innfesting av vannrutsjebane i gulv eller vegger skal være slik at vann ikke kan trenge inn langs boltene.

Fotplater under søyler skal normalt ikke benyttes. Ved bruk av fotplater skal vann ikke kunne trenge inn under platene.

3.2 Risikoanalyse

3.2.1 Omfang/anvendelse

For vannrutsjebaner som er nye når det gjelder konstruksjon, plassering eller bruksområde, skal eieren som søker om godkjenning for vannrutsjebanen sørge for at det gjennomføres en risikoanalyse. Risikoanalysen kan med fordel utføres av eier i samarbeid med leverandør, jf. punkt 2.2.1.3.

Risikoanalysen skal omhandle alle hendelser som kan medføre risiko for publikum, personell, miljø/omgivelser og tredje person.

3.2.2 Utførelse

Risikoanalysen skal gjennomføres etter anerkjente relevante metoder.

Risikoanalysen skal vurdere farlige hendelser med beskrivelse av konsekvens og sannsynlighet for at hendelsen skal opptre.

Risiko er definert som [konsekvens] X [sannsynlighet].

I de tilfeller hvor risikoen er funnet uakseptabel, skal det iverksettes tiltak som medfører at risikoen blir akseptabel. Dette kan gjøres ved å redusere sannsynlighet for hendelsen eller å redusere hendelsens konsekvens.

I vedlegg 1 er det vist hvordan en forenklet risikoanalyse kan dokumenteres.

3.3 Beregninger – Dimensjonering – Konstruksjon

3.3.1 Dimensjonerende laster

Ved dimensjonering av bærende konstruksjonsdeler skal det tas hensyn til alle relevante laster.

I tillegg til bærende konstruksjonsdeler i selve vannrutsjebanen skal også tilliggende bærende konstruksjonsdeler som benyttes for bæring av banen dimensjoneres for relevante laster inklusive lastene fra vannrutsjebanen.

Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den mest ugunstige lastvirkning som kan forekomme ved kombinasjon av alle relevante laster.

Ved dimensjonering etter norsk standard skal lastene multipliseres med relevante lastkoeffisienter og kombineres i relevante lastkombinasjoner etter NS 3479.

Ved vannrutsjebane utendørs skal det spesielt tas hensyn til norske naturlaster som snø, temperatur og vind i henhold til NS 3479.

3.3.2 Beregninger – Dimensjonering

Ved beregninger og dimensjonering av vannrutsjebane skal relevante standarder i henhold til punkt 3.1.1.4 benyttes.

I de tilfeller hvor konstruksjonene er dimensjonert i henhold til andre standarder enn de som er gjeldende i Norge, skal det påvises at dimensjoneringsmetodene i disse er konservative i forhold til tilsvarende gjeldende norske standarder.

3.4 Skilting/merking

3.4.1 Generelt

Vannrutsjebane med sikkerhetsmessig godkjenning skal være merket med Park- og tivolitilsynets merkeskilt med årsoblat for det aktuelle kalenderåret.

4. Spesielle bestemmelser

4.1 Generelt

4.1.1 Sikkerhetsskilt

hold avstand i vannrutsjebanen forbudt å skli i tog krav til svømmedyktighet minimumskrav til høyde eller alder maksimumskrav til høyde/vekt advarsler til gravide, personer med nakkeskade, hjertelidelser og rygglidelser forbudte eller påbudte sklistillinger vanndybde i utløpsbassenget advarsel mot mørke tunneler dersom publikum kan miste retningssansen.

Alle skilt som skal gi informasjon til publikum skal være på norsk.

Skilt med tekst skal i størst mulig grad illustreres med symbolskilt.

4.1.2 Bryterfunksjoner

Vannrutsjebane skal være utstyrt med en start og stoppbryter for vannpumpe merket med tekst «START» og «STOP».

Startbryter for vannpumpen skal sikres mot utilsiktet start.

Funksjon til alle bryterinnretninger skal være tydelig merket med tekst på norsk.

Ved anlegg som er utstyrt med kjørelys kan kjørelyset enten startes automatisk ved start av pumpe eller ved en separat på- og avbryter.

Tidsintervall for kjørelys skal lett kunne justeres.

Vakt skal ha mulighet for å gi rødt lys fra sin normale posisjon. Bryteren kan være plassert i vaktbu eller på annet hensiktsmessig sted.

4.2 Vannanlegg med pumper, ventiler og filtre

4.2.1 Generelt

Vannanlegget med pumper, ventiler og filtre skal konstrueres og dimensjoneres i henhold til relevante gjeldende standarder. Pumper skal tilfredsstille krav satt i forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner og forskrift 10. september 1982 nr. 1377 om tekniske innretninger. I det etterfølgende er det satt utdypende krav.

Vannpumpe for tilførsel av vann i vannrutsjebanen skal ha tilstrekkelig kapasitet for å kunne gi tilfredsstillende vannmengde i vannrutsjebanen i henhold til NS-EN 1069. Det anbefales at vannpumper dimensjoneres for minst 50 % overkapasitet i henhold til beregnet vannbehov.

Elektriske pumper skal beskyttes mot termisk overbelastning og jordfeil. Motorer skal normalt være utstyrt med motorvernbryter og overspenningsvern.

Rom for vannpumper, ventiler og vannbehandlingsanlegg skal ikke være tilgjengelig for uvedkommende.

Strupeventilers stilling skal være lett å avlese og skal kunne låses.

Rensefiltre for vanntilførsel til vannrutsjebanen skal ha tilstrekkelig kapasitet til å gi sikker vanntilførsel under alle forhold. Filtre skal lett kunne inspiseres og rengjøres.

4.3 Førstehjelpsutstyr

4.3.1 Generelt

Det skal forefinnes tilstrekkelig, lett tilgjengelig førstehjelpsutstyr for å håndtere hendelser som drukningsulykker, forstuelser, mindre sår eller skrubbsår. Alt driftspersonell skal være kjent med hvor utstyret befinner seg og hvordan det benyttes.

4.4 Trapper, plattformer, adkomstveger

4.4.1 Generelt

Materialer i trapper og gangveger skal velges slik at det ikke kan oppstå fare for fall, kuttskader eller lignende. Dersom det benyttes trematerialer, skal alle flater som kan komme i kontakt med publikum være høvlet.

Trapper for atkomst til vannrutsjebane skal ha maksimal helning på 45°.

Rette trappeløp skal ikke være lengre enn 3,5 m. Det skal benyttes sperrebøyler øverst i rette trapper for å hindre fall bakover. Det anbefales i størst mulig utstrekning å benytte vindeltrapper.

Repos i trapper skal være minst 1,0 m lange.

Rette trapper skal være minst 0,8 m brede. Vindeltrapper skal være minst 0,9 m brede.

Trapper som kun gir atkomst til vannrutsjebane spesielt beregnet for mindre barn bør ikke være vesentlig bredere enn 0,6 m.

Trapper skal være utstyrt med sparkelist slik at lysåpningen mellom trinnene ikke blir større enn 10 cm.

Åpninger i overflater i trapper og gangveger skal være i henhold til følgende: Ovale åpninger: Maksimalt 9 mm på smaleste side og 30 mm på lengste side Sirkulære åpninger: Maksimal diameter skal være 10 mm Avstand mellom bord: Maksimalt 9 mm

4.4.2 Sklisikring

sklisikre fliser og vinylbelegg filt- eller kunstgressmatter metalltrinn med riller eller lignende strekkmetall med tilfredsstillende små åpninger, jf. punkt 4.4.1.7 asfalt.

glatte trykkimpregnerte trematerialer i våte områder glatte fliser.

Anmerkning:

Trykkimpregnerte trematerialer kan aksepteres dersom de er sklisikret med sandholdig maling, spesielle riller eller tilsvarende.

Dersom gangveger heller mer enn 20 % (11,3°) skal vegen normalt være utformet med trappetrinn.

Trappetrinn skal ikke helle mer enn 5° i lengderetning og ikke helle sideveis.

Rekkverk i atkomst og trapper.

Trapper og repos for atkomst til vannrutsjebane fungerer ofte som vente/kø plass for banen. Krav til rekkverk er derfor satt som for oppholdsplasser.

Rekkverk i trapper og repos skal være minst 1,0 m høye. Der hvor fallhøyden er større enn 12 meter skal høyden på rekkverk økes til minst 1,3 m.

Rekkverk skal normalt utføres med stående sprosser eller hel plate. Maksimal avstand mellom sprossene skal være 10 cm. For rekkverk med liggende sprosser skal muligheten for å klatre på rekkverket begrenses av at avstanden mellom sprossene ikke skal være større enn 20 mm.

Øverst i vindeltrapper og lange rette trappeløp før startplattformen skal det være sperrebøyle som dekker ca. halve trappebredden. Sperrebøylen skal være utformet slik at publikum ikke kan skades mot bøylen.

4.4.4 Startplattform

Startplattform skal være minst 0,5 m lang.

Rekkverket skal utføres i henhold til 4.4.3.

Når høyden på rekkverket ved startplattformen fastsettes skal det måles fra det høyeste punkt en person kan stå innenfor en radius på 1,0 m fra rekkverket.

Startområdet skal være utformet slik at brukerne ikke kan dyttes inn i banen bakfra. Dette kan for eksempel gjøres ved å benytte et hevet startsete eller et trinn opp fra plattformen.

Vannrutsjebane som ikke starter med tunnel skal ha en startbøyle plassert mellom 0,8 og 1,1 m over sitteflaten ved start. En høyde på 0,8 m benyttes ved rene barnesklier og en høyde på 1,1 m benyttes ved vannrutsjebane beregnet for voksne.

4.5 Bane

4.5.1 Generelt

Vanger skal utformes slik at konstruksjoner utenfor banen ikke kan berøres ved normal bruk.

Skliflaten skal være jevn. Nivåforskjeller i fartsretningen på maksimalt 3 mm er tillatt i skjøter mellom baneelementer. Dersom det benyttes spesielle skliinnretninger (matter, ringer og lignende) kan større nivåforskjeller aksepteres.

Tunneler og hele rør skal normalt utformes slik at publikum ikke mister retningssansen. Det kan være aktuelt at rør lages i delvis gjennomskinnelig materiale eller at det lages lyspunkt/hull i tunnelens overside. Ved vannrutsjebane hvor publikum likevel kan miste retningssansen, skal publikum advares om dette ved advarselsskilt ved startplattformen.

Ved inngang til tunneler utenfor startområdet skal største høyde være minst 1,2 m. Største bredde skal være minst 1,0 m. Dersom vannrutsjebanen starter med tunnel skal tunnelens største høyde og bredde være minst 1,0 m.

Overgang til høyere vanger i fartsretningen skal utføres med spesielle overgangselement med maksimalt 45° vinkel i fartsretningen.

Dersom høyden fra banens vanger og til bakken er over 1,5 m skal de første 1,2 m av banen målt i banens lengderetning etter startbøylen ha en høyde fra bunnen i banen til toppen av vangen på minimum 1,0 m. Dette kan utføres som rekkverk over banens normale vanger, men med hel plate i stedet for sprosser. Dersom høyden over bakken er over 12 m skal høyde fra bunnen av banen til toppen av vangen være minimum 1,2 m.

Ved bruk av skliinnretninger skal høyden fra bunnen av banen til toppen av vangene være tilsvarende som i punkt 4.5.1.6. Lavere vangehøyder kan aksepteres dersom det benyttes nett over banen i henhold til punkt 4.5.1.8.

Ved åpen baneprofil skal det benyttes nett over hele banen dersom høyden fra banens vanger til bakken er over 12 m. Høyden fra banens bunn til nettet skal være minst 2,0 m.

4.6 Landingsområde og utganger

4.6.1 Generelt

Krav til utforming av landingsområde er avhengig av om vannrutsjebanen avsluttes i separat landingsbasseng, flerbruksbasseng eller i et integrert bremseområde i banen.

Ved separate landingsbasseng og flerbruksbasseng skal brukerne ikke kunne berøre veggene rundt landingsområdet. Utganger fra landingsområdet skal plasseres slik at brukerne naturlig går unna landingsområdet og heller ikke krysser landingsområdet til eventuelle andre baner.

Landingsområdet i flerbruksbasseng skal avskjermes mot andre badende med flytebånd eller lignende. Båndet skal festes på en slik måte og være så langt at strømmen fra vannrutsjebanen holder flytebåndet i en tilstrekkelig stor ring rundt bremseområdet.

Ved integrerte bremseområder skal brukere bringes til full stopp uten å kunne komme i kontakt med endeveggen.

Baneprofilet skal være utformet slik at bein eller armer ikke kan komme i konflikt med rekkverk og andre faste gjenstander utenfor banen.

Utstigningsområdet skal utformes slik at brukerne raskt og sikkert skal kunne forlate bremseområdet. Baneprofilet bør være senket på den siden publikum skal forlate bremseområdet.

4.7 Køordner/kjørelys

4.7.1 Generelt

Vannrutsjebane der brukerne ikke har oversikt over hele banen inklusiv landingsområdet fra startplattformen, skal benytte køordner.

bemanning ved startplattform eller ved trapp rødt/grønt lyssignal som styres av fotoceller, bemanning eller av tidsur.

4.8 Avsperring

4.8.1 Bane ute av drift

Vannrutsjebanen skal være avsperret mot utilsiktet bruk når den ikke er i drift. Spesielt ved utendørs anlegg skal det iverksettes tiltak for å forhindre utilsiktet bruk.

Tett inngjerding av hele området hvor vannrutsjebanen befinner seg (flettverksgjerde). Gjerdet skal være slik at det ikke kan klatres på og skal være minst 2,0 m høyt med låsbar dør. Ved vannrutsjebane i større avgrensede områder (parker) skal det i tillegg settes opp skilt ved inngangen til banen om at vannrutsjebanen er stengt. Avlåsing av trappen opp til vannrutsjebanen slik at fysisk adgang til banen blir stengt. Avstenging av inngang inn i selve vannrutsjebanen med låsbar dør, port eller lignende.

5. Drift og vedlikehold – internkontroll

5.1 Instrukser og journaler

5.1.1 Generelt

Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses den enkelte vannrutsjebane med hensyn til konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser og prosedyrer omkring dette skal utarbeides og samles i en loggbok eller gis referanse fra loggboken.

Instrukser og prosedyrer skal utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonellet.

Instrukser og prosedyrer skal gjøres kjent for alt relevant personell og skal være tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonellet.

Alle instrukser og prosedyrer skal foreligge på norsk.

Senest fire uker etter at en ny vannrutsjebane er tatt i bruk, skal eieren ha utarbeidet, eller oversatt, alle nødvendige instrukser og prosedyrer på norsk.

Utført kontroll og vedlikehold skal dokumenteres i vannrutsjebanens vedlikeholdsjournal.

Vannrutsjebane skal ha dokumentert beskrivelse av nødvendig kontroll og vedlikehold og hvordan dette skal utføres. Dette er normalt leverandørens håndbok for kontroll og vedlikehold.

5.1.2 Loggbok for vannrutsjebane

Nødvendige dokumenter (sikkerhetsmessig godkjenning, forsikringspolise, registrering av driftsleder) Tilsynsrapporter (kontrollskjema, påleggslister, brev etter førstegangstilsyn) Tekniske data med beskrivelse (type bane, høyder, bremsebasseng, trapper etc.) Instrukser og sjekklister Personell med opplæring Logg; Vedlikehold Logg; Hendelser/uhell, Skjema for rapportering av uhell og ulykker Gamle sikkerhetsmessige godkjenninger.

Uinnfylt mal for loggboken utleveres ved førstegangstilsynet av vannrutsjebanen.

De respektive kapitler skal minst inneholde følgende:

Kap 1. Nødvendige dokumenter for drift av vannrutsjebanen:

sikkerhetsmessig godkjenning for inneværende år registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning, jf. vedlegg 3 kopi av gjeldende forsikringspolise.

Kap 2. Tilsynsrapporter:

kontrollskjema (kun siste) påleggslister brev etter førstegangstilsyn.

Kap 3. Tekniske data med beskrivelse

Her skal det foreligge en oversikt over alle relevante data som har med vannrutsjebanen å gjøre. I tillegg skal alle tegninger av betydning for vannrutsjebanen legges inn i kap. 3.1.

Kap 4. Instrukser og sjekklister

instruks for driftsleder instruks for vakt instruks for kontroll og vedlikehold sjekklister for periodiske kontroller (daglig, ukentlig/månedlig/årlig) sjekklister for nødprosedyrer og evakuering.

Kap 5. Personell med opplæring

navn stilling/oppgave opplæring sertifikater og dato for gjennomføring av førstehjelpskurs.

Kap. 6. LOGG: Vedlikehold

dato utførte arbeider/ref. til vedlagt rapport/ref. til vedlikeholdsmanual (se kap. 5.1.3) utført av ev. rapport nr./dato.

Kap 7. LOGG: Hendelser/uhell, Skjema for rapportering av uhell og ulykker

Her skal alle hendelser av betydning settes inn i tabellen. Det gjelder også hendelser av teknisk art. I tillegg skal det fylles ut skjema: Rapportering av ulykke/hendelse (TIV-07). Det er viktig at dette gjøres og rapportering av AIS 2 og 3 skal sendes til Park- og tivolitilsynet umiddelbart. Rapportering av AIS-1-hendelser kan samles opp til årsrapportering. Se kap. 5.1.5. (AIS – Abbreviated injury scale).

Kap 8. Gamle sikkerhetsmessige godkjenninger

Her tas det vare på sikkerhetsmessige godkjenninger for minst 10 år. Inneværende års godkjenning skal settes inn i loggbokens kap. 1. I tillegg kan korrespondanse/rundskriv/årsrapporter i forbindelse med Park- og tivolitilsynet settes bakerst i loggboken.

5.1.3 Vedlikeholdsjournal

Det skal føres en journal over det løpende kontroll- og vedlikeholdsarbeidet. Det skal angis dato for utførte kontroller og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes tilstand. Metode for reparasjon av baneoverflater skal angis.

Den som har utført kontroll- eller vedlikeholdsarbeider skal signere i vedlikeholdsjournalen.

Vedlikeholdsjournalen skal klart dokumentere at det nødvendige vedlikehold i henhold til leverandørens vedlikeholdsmanual samt vedlikehold og periodiske kontroller i henhold til kapittel 5.4 er utført, og at det er utført til korrekt tid.

5.1.4 Rapportering av drift og vedlikehold

Årsrapport på fastsatte skjema sendes til Park- og tivolitilsynet sammen med søknad om sikkerhetsmessig godkjenning hvert år. Rapporten skal dekke siste kalenderår. For vannrutsjebane som har helårsdrift kan rapporten dekke perioden fra 1. desember til 30. november.

5.1.5 Rapportering av uhell og ulykker

Ulykker i vannrutsjebanen som medfører personskade, nestenulykker samt tekniske uhell, etc. som vedrører vannrutsjebanen og som åpenbart kunne medført personskade inndeles i 3 kategorier og skal rapporteres til Park- og tivolitilsynet som følger:

Kategori 1:

Ulykker med mindre alvorlig personskade samt tekniske uhell som kunne medført slik personskade.

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis: skrubbsår, småsår, hodeskader med svimmelhet, brudd av finger, tå tann (AIS1).

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 1 skal skaderapporter sendes senest sammen med søknad om godkjenning for neste år. Dersom hendelsen kan føre til medieoppmerksomhet bør hendelsen likevel rapporteres som for kategori 3.

Kategori 2:

Ulykker med middels alvorlig personskade samt mindre tekniske uhell som kunne medført slik personskade.

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis: større kutt, hodeskader med besvimelse mindre enn 15 min., enkle brudd av lange knokler (AIS2).

Med mindre alvorlige tekniske uhell menes uhell som kunne medført mindre alvorlig personskade, og hvor det er enkelt å iverksette tiltak mot tilsvarende uhell i fremtiden.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 skal skaderapport være sendt til Park- og tivolitilsynet senest 2 dager etter ulykken/uhellet. Dersom hendelsen kan føre til medieoppmerksomhet bør hendelsen likevel rapporteres som for kategori 3.

Kategori 3:

Ulykke med alvorlig personskade, samt alvorlige tekniske uhell som åpenbart kunne medført alvorlig personskade.

Med alvorlig personskade menes i denne sammenheng eksempelvis: hodeskader med besvimelse mer enn 15 min., over 20–30 % forbrenning 2.–3. grad, åpne eller kompliserte brudd og andre skader som åpenbart kan medføre varig mén (AIS3).

Med alvorlige tekniske uhell menes uhell som kan ha medført eller avdekket en vesentlig nedsatt sikkerhet på vannrutsjebanen, herunder eksempelvis: brudd eller større sprekkutvikling i viktige bærende deler, eller baneelement som oppstår eller avdekkes mens vannrutsjebanen er i drift.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 3 skal skaden meldes omgående pr. telefon til Park- og tivolitilsynet. Skaderapport fra anlegget skal sendes til Park- og tivolitilsynet umiddelbart etter uhellet.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 3 og der hendelsen reiser tvil om sikkerheten i vannrutsjebanen skal driften stoppes og det skal ikke foretas noe med vannrutsjebanen før omstendighetene omkring hendelsen er avklart med Park- og tivolitilsynet. Utrykning fra Park- og tivolitilsynet vil være aktuelt.

Ved skriftlig rapportering av uhell og ulykker skal blankett TIV-07 eller tilsvarende benyttes, jf. vedlegg 4.

Andre ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører Park- og tivolitilsynets virksomhet eller som har betydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Park- og tivolitilsynet.

Ulykker med personskader i henhold til kategori 2 og 3 skal rapporteres omgående til Politiet.

Ulykker hvor driftspersonalet har kommet til skade skal i tillegg omgående rapporteres til Arbeidstilsynet.

Ulykker med personskader eller skader på anlegg eller eiendom som er forårsaket av elektrisitet, skal i tillegg omgående rapporteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

5.2 Personell og deres oppgaver

5.2.1 Eier

Vannrutsjebanens eier er definert som det selskap eller den person som er ansvarlig for driften av vannrutsjebanen.

Eierens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av forskrifter definert i tivoliloven med tilhørende forskrifter.

Eieren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsforhold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for vannrutsjebanens drift og vedlikehold.

Eieren plikter å gi driftslederen de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig drift og vedlikehold. Driftslederen skal gjennom loggboken dokumentere for eieren hvordan drift og vedlikehold skjøttes.

En personlig eier kan selv være driftsleder. Dette gjelder også for styrets formann eller disponenten i et aksjeselskap.

Dersom en vannrutsjebane skifter eier, skal dette meldes til Park- og tivolitilsynet før den nye eieren tar vannrutsjebanen i bruk. Ved eierskifte skal det søkes om ny sikkerhetsmessig godkjenning iht. punkt 2.1.3.5.

5.2.2 Personell

driftsleder og eventuell stedfortredende driftsleder ansvarlig vakt badevakter.

Driftsleder skal være minst 20 år.

Ansvarlig vakt skal være minst 18 år.

Badevakter skal være minst 16 år.

Det er forbudt for driftspersonellet å opptre i påvirket tilstand når de er i tjeneste. Forbudet omfatter både alkohol og andre berusende eller bedøvende stoffer.

5.2.3 Driftsleder

Driftslederen skal ha det daglige ansvaret for at vannrutsjebanen blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig måte.

Driftslederen skal være faglig kvalifisert og ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for å forestå den daglige drift og vedlikehold av vannrutsjebanen. Driftslederen skal også kunne utføre rutinemessige inspeksjons- og vedlikeholdsarbeider.

vannrutsjebanens oppbygging, funksjon og tilstand gjeldende instrukser for drift og vedlikehold gjeldende forskrifter for vannrutsjebane.

å være involvert i daglig drift og vedlikehold av vannrutsjebanen å holde vannrutsjebanens loggbok oppdatert å påse at de instrukser og forskrifter som gjelder for drift og vedlikehold følges, herunder oppdatering og implementering av loggboken å påse at vannrutsjebanen er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfører disse å ta avgjørelser i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften.

Navn på driftsleder skal registreres hos Park- og tivolitilsynet. Dette gjøres ved at: blankett «Registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning», blnr. TIV-1.6 sendes Park- og tivolitilsynet.

Ved skifte av driftsleder skal dette meddeles Park- og tivolitilsynet ved bruk av samme skjema som nevnt ovenfor.

Driftsleder skal oppbevare den tekniske dokumentasjon for vannrutsjebanen mottatt fra leverandør (tegninger, beregninger og spesifikasjoner) og påse at den er oppdatert. Dokumentasjon skal oppbevares slik at den ikke lett blir ødelagt eller mistes. Oppbevaring av dokumentasjon bør skje etter avtale med eier.

Driftslederens oppgaver skal beskrives i «Instruks for driftsleder» (se loggbokens kap. 6.1).

Viktige tjenestemeldinger fra driftslederen skal gis skriftlig.

5.2.4 Betjening i drift – vakt

Ved drift av vannrutsjebanen skal det være en ansvarlig vakt til stede, dette kan være driftsleder, badevakt eller en annen kvalifisert person. Vakten skal kunne disponere driftspersonell i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå en sikker drift av vannrutsjebanen.

være godt kjent med instrukser for daglig drift av vannrutsjebanen være ansvarlig for den daglige drift og kontroll foreta den nødvendige journalføring underrette driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som nedsetter driftssikkerheten ved vannrutsjebanen.

Vaktens oppgaver skal være beskrevet i egen instruks. Instruksen skal blant annet beskrive hvordan vannrutsjebanen skal overvåkes under drift, hvor vakten skal være plassert, samt beskrive aktuelle driftsoperasjoner.

Vaktens oppgaver:

vannrutsjebanen er i driftssikker stand og at alle mangler blir reparert skliflater er uten skader eller fremmedlegemer som kan være en fare for publikum kjørelys fungerer (dersom montert) det ikke kommer publikum inn i sklia mens vannmengden er i ferd med å øke eller bremsesoner er i ferd med å fylles opp vannkvaliteten er kontrollert i henhold til krav fra lokalt helseråd.

påse at publikum oppfører seg som forutsatt i følge instrukser og skilt sørge for at det ikke kommer uvedkommende inn i vannrutsjebanens farlige områder (for eksempel bremsesone, inne i selve sklia, at publikum lener seg over vannrutsjebanens vanger og tilsvarende) påse at det ikke oppstår tekniske uregelmessigheter med sklie, vannpumpe og kjørelys som kan påvirke sikkerheten påse at publikum som får illebefinnende, eller på annen måte trenger hjelp, får den nødvendige hjelp på raskest mulig måte være i stand til å forestå førstehjelp/livredning ved ulykker som medfører skader/drukning.

det ikke kommer publikum inn i sklia når vannmengden er i ferd med å avta startplattform blir avstengt og/eller skilt om at vannrutsjebanen er stengt blir satt opp der dette er nødvendig utendørs basseng er sikret i henhold til kommunale forskrifter.

Når vakten forlater vannrutsjebanen skal den være forsvarlig avlåst slik at uautorisert drift ikke kan foregå. Det kan være nødvendig å sikre vannrutsjebanen mot klatring, farlig lek eller sabotasje, jf. avsnitt 4.8.

5.3 Driftsrutiner

5.3.1 Igangsetting av driften

Daglig, før driften settes i gang, skal det kontrolleres at vannrutsjebanen er i driftssikker stand.

Omfanget av den daglige kontrollen fastsettes i leverandørens driftsinstruks og i samråd med Park- og tivolitilsynet og er avhengig av vannrutsjebanens type og driftsbetingelser, jf. punkt 5.2.4.4.

5.3.2 Innstilling av driften

Drift av vannrutsjebanen skal stanse umiddelbart når det oppstår driftsmessige forhold som reduserer vannrutsjebanens funksjonssikkerhet under et akseptabelt sikkerhetsnivå.

Ved personskader eller andre hendelser eller tekniske skader som kunne ha ført til personskader, skal drift av vannrutsjebanen stanse. Før driften kan gjenopptas, skal dette avklares med Park- og tivolitilsynet og eventuelle lokale myndigheter som har vært involvert i beslutningen om å stanse vannrutsjebanen (politi, brannvernmyndigheter eller kommunale myndigheter).

5.3.3 Øvelse i førstehjelp

Alt driftspersonell skal delta i øvelse i livreddende førstehjelp minst en gang om året.

5.3.4 Reparasjoner og arbeid på anlegget

Ved reparasjoner eller arbeid på vannrutsjebanen skal drift bare gjenopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.

Dersom vannrutsjebanen kan ha fått skader, skal driftsleder forvisse seg om at vannrutsjebanen er i driftssikker stand ved at det gjennomføres en spesielt grundig kontroll av vannrutsjebanen. Samråd med produsent samt Park- og tivolitilsynet skal foretas for bestemmelse av nødvendige tiltak før ny oppstart. Etter utbedring av mangler eller etter vesentlige endringer kan Park- og tivolitilsynet bestemme at vannrutsjebanen skal besiktes før ny oppstart.

5.4 Vedlikehold og periodiske kontroller

5.4.1 Generelt

Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av vannrutsjebanen skal være lagt opp slik at uhell og unormal slitasje forebygges.

Vedlikehold, kontroll og eventuell etterkontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til vannrutsjebanens konstruksjon, drift og vedlikehold.

Arbeidene skal enten ledes av vannrutsjebanens driftsleder, representant fra produsent, leverandør eller anerkjent servicefirma.

Omfanget av vedlikeholds- og kontrollarbeidene skal være fastlagt i leverandørens håndbok for vedlikehold.

Daglig kontroll Ukentlig/månedlig kontroll Årlig kontroll 5-års kontroll.

5.4.2 Daglig kontroll

Omfanget av den daglige kontroll fastsettes av leverandør og skal innbefatte oppgaver som angitt i punkt 5.2.4.4.

5.4.3 Ukentlig/månedlig kontroll

visuell kontroll av bærende komponenter for sprekker, skader og deformasjoner visuell kontroll og funksjonsprøving av kjørelys kontroll av inntaksfilter og pumpe nøye kontroll av banelegeme og endebasseng for sprekker, skader og skarpe kanter kontroll av bolter og bolteforbindelser kontroll av trapper og rekkverk for slitasje, skader og korrosjon.

5.4.4 Årlig kontroll

kontroll av bærende komponenter for sprekker, skader og deformasjoner, rustbehandling i nødvendig grad visuell kontroll og funksjonsprøving av kjørelys nøye kontroll av inntaksfilter og pumpe nøye kontroll og reparasjoner av banelegeme og endebasseng for sprekker, skader og skarpe kanter nøye kontroll av bolter og bolteforbindelser kontroll av trapper og rekkverk, utskifting av dårlig treverk visuell kontroll av fundament og forbindelser til tak, vegger og gulv.

5.4.5 5-års kontroll

Jevnlig og normalt med 5-års intervall skal hele vannrutsjebanen gjennomgå en utvidet kontroll.

Omfanget av 5-års kontroll fastsettes av leverandør og i samråd med Park- og tivolitilsynet.

nøye kontroll av fundament utendørs. Delvis oppgraving av fundament kan være aktuelt. demontering av forbindelser til tak vegger og golv i nødvendig grad for kontroll av korrosjon og boltefester. Kontrollen skal dokumenteres med foto og/eller erklæring fra kompetent firma.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Vedlegg 1 – Mal for forenklet risikoanalyse

For å lese vedlegg 1 se her: (pdf)

Vedlegg 2 – Skjema for søknad om sikkerhetsmessig godkjenning

For å lese vedlegg 2 se her: (pdf)

Vedlegg 3 – Skjema for registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning

For å lese vedlegg 3 se her: (pdf)

Vedlegg 4 – Skjema for rapportering av ulykke/hendelse

For å lese vedlegg 4 se her: (pdf)

Vedlegg 5 – Skjema for årsrapport vannrutsjebane

For å lese vedlegg 5 se her: (pdf)