Forskrift om kvoteordningen for melk

§ 1 . Formål

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

§ 2 . Grunnkvote

Som grunnkvote regnes tildelt og kjøpt kvote etter reglene i denne forskriften, jordbruksoppgjøret eller tidligere forskrifter om kvoteordningen for melk. Grunnkvote tilligger landbrukseiendommen og kan omsettes etter reglene i § 8. Eier av flere landbrukseiendommer kan flytte grunnkvote mellom disse, såfremt eiendommene ligger i samme produksjonsregion. Grunnkvote kan også konverteres mellom geitemelkkvote og kumelkkvote i forholdet 1:2.

Grunnkvote utgjør grunnkvote foregående kvoteår, tillagt kjøpt kvote, multiplisert med forholdstall for grunnkvote på 1,00 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote.

Grunnkvote bortfaller når det er gått 10 år siden utgangen av det siste kvoteåret det ble registrert leveranse på den.

§ 3 . Produksjonsregioner

Med produksjonsregion for kumelkkvoter menes i denne forskriften hvert enkelt fylke, samt Akershus og Oslo samlet.

Med produksjonsregion for geitemelkkvoter menes i denne forskriften henholdsvis Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) og Sør-Norge.

Uten hensyn til hva som følger ellers av forskriften, kan geitemelkkvote, eller produksjon på slik kvote, ikke flyttes til kommuner uten geitemelkkvote fra før. Geitemelkkvoter kan heller ikke flyttes til kommunene Leksvik, Namsskogan, Røyrvik og Ås.

I kommuner som omfattes av tredje ledd kan grunnkvote bare konverteres fra geitemelk- til kumelkkvote.

§ 4 . Disponibel kvote

Foretak som disponerer grunnkvote kan få beregnet disponibel kvote som grunnlag for melkeproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer. Foretakets disponible kvote kan baseres på flere grunnkvoter i ulike produksjonsregioner, men melkeproduksjon på den enkelte grunnkvote må skje i den produksjonsregionen der grunnkvoten er registrert.

Foretakets disponible kvote i et enkelt kvoteår utgjør grunnkvote multiplisert med forholdstall for disponibel kvote på 1,02 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote. Kvoteåret for kumelk starter 1. mars. Kvoteåret for geitemelk starter 1. januar.

Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett etter forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk, får likevel videreført denne. For foretak som produserer både ku- og geitemelk, omregnes geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2.

Foretak som leier grunnkvote, kan ikke leie ut kvote. Eieren av en landbrukseiendom hvor grunnkvoten leies ut, kan ikke ha eierinteresser i foretak som disponere innleid grunnkvote for produksjon på denne eiendommen.

§ 5 . Samdriftskvote

har grunnkvote, har forskjellige eiere, helt eller delvis eies eller forpaktes av samdriftsdeltakeren, og har en avstand til driftssenteret som ikke overstiger 17 km målt langs vei.

Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, beregnes samdriftens kvote ved at grunnkvotene på de enkelte landbrukseiendommer slås sammen, og deretter multipliseres med forholdstall som nevnt i § 4 annet ledd.

Samdriftskvoten kan ikke overstige 750 000 liter. Samdrifter som hadde en høyere historisk leveringsrett etter forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk får likevel videreført denne. For samdrifter godkjent etter 1. juli 2004 kan samdriftskvoten maksimalt utgjøre summen av 5 enkeltkvoter innenfor de begrensninger som framgår av første ledd.

Samdriftsdeltakerne kan verken leie ut eller inn grunnkvote.

§ 6 . Lokalforedlingskvote

Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote på 400 000 liter melk, fratrukket eventuell grunnkvote som foretaket disponerer.

Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, kan maksimal lokalforedlingskvote for foretakene til sammen utgjøre 750 000 liter melk fratrukket summen av grunnkvotene som foretakene disponerer. Hvert enkelt foretak kan likevel ikke produsere mer enn 400 000 liter melk.

Samdrifter som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote på 750 000 liter melk, fratrukket summen av de grunnkvoter som inngår i samdriftskvoten.

§ 7 . Leveranse som utløser overproduksjonsavgift

Ved leveranse ut over disponibel kvote, samdriftskvote eller lokalforedlingskvote, jf. § 4, § 5 og § 6, ilegges den ansvarlige overproduksjonsavgift etter gjeldende forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på melk. Som leveranse ut over kvote, regnes også leveranse fra dyr som melkeproduksjonsforetaket ikke disponerer på varig basis.

Dersom flere foretak har felles eierinteresser eller samarbeider om melkeproduksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon (driftsfellesskap), skal den ansvarlige svare avgift for det enkelte foretaks leveranse utover kvote i samsvar med første ledd. Dersom leveransene fra foretakene i driftsfellesskapet samlet sett overskrider produksjonstakene i § 4 tredje ledd, svares avgiften for den overskytende delen, med mindre avgiftsberegning etter første punktum resulterer i en høyere avgift. Har ett eller flere av foretakene fått beregnet samdriftskvote, legges i stedet et produksjonstak på 750 000 liter til grunn for avgiftsberegning etter dette ledd. Økonomiske interesser i samme produksjon skal alltid anses å foreligge dersom forholdet er endelig konstatert av landbruksmyndighetene i medhold av forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.

Dersom melken produseres på fellesbeite/-seter i beitesesongen, fordeles leveransen forholdsmessig, som om produksjonen fant sted i deltakernes egne fjøs.

Omsatt foredlet melkeprodukt etter § 6 omregnes til liter levert melk i samsvar med vedlegg 1.

§ 8 . Omsetning av kvote

Eier av landbrukseiendom kan selge hele eller deler av eiendommens grunnkvote. Inntil 50 % av kvotemengden som ønskes solgt, kan avhendes til kjøpere som eier landbrukseiendom innenfor samme produksjonsregion, jf. § 3. Den resterende delen skal selges til staten for kr 3,50 pr. liter.

Staten kan selge kvote til eier av landbrukseiendom med grunnkvote. Slik kvote kan også selges til eier av landbrukseiendom som har kjøpt kvote privat på mer enn 30 000 liter kumelkkvote eller 15 000 liter geitemelkkvote.

Ved etterspørselsoverskudd fordeles tilgjengelig kvote likt mellom kjøperne, begrenset oppad til innmeldt mengde.

Ved kjøp av kvote fra staten betales det kr 3,50 pr. liter samt et gebyr på kr 200.

Ved kjøp av kvote avsatt til særskilte formål gjelder egne vilkår fastsatt i jordbruksoppgjøret.

§ 9 . Administrasjon

Kvoteordningen for melk forvaltes av Statens landbruksforvaltning, som kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av denne forskriften. Alle endringer i kvoteforhold skal forhåndsgodkjennes av Statens landbruksforvaltning og gis virkning fra påfølgende kvoteår. Søknad om endring kan avvises dersom søkeren mangler samtykke fra berørte tredjeparter.

Frister for innmelding av endringer i kvoteforholdet er: Kumelkkvote Geitemelkkvote Salg og leie av kvote 1. oktober 1. august Kjøp av kvote 1. desember 1. oktober Øvrige endringer i kvoteforholdet 1. februar 1. desember

§ 10 . Opplysningsplikt og kontroll

Foretak som får beregnet kvote plikter å gi alle opplysninger som Statens landbruksforvaltning finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.

Statens landbruksforvaltning fører kontroll med at vilkårene for kvoteberegningen er oppfylt, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer kvoteordningen. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor.

Det kan foretas stedlig kontroll på de landbrukseiendommer foretaket disponerer.

§ 11 . Klage

Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Klagenemnda for kvoteordningen for melk etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI.

Klagenemnda oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet og skal bestå av fire medlemmer. To av klagenemndas medlemmer oppnevnes etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

§ 12 . Dispensasjon

Statens landbruksforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra § 5, § 6, § 8 annet ledd og § 9 annet ledd, samt § 14.

§ 13 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme tid oppheves forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk og forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk.

§ 14 . Overgangsbestemmelse

Dersom melkeproduksjonen på en grunnkvote opphørte før 1. januar 2011, må produksjonen på denne kvoten gjenopptas på den landbrukseiendom kvoten tilligger i minimum to år før produksjonen kan flyttes til en annen landbrukseiendom. Som opphørstidspunkt regnes datoen for den siste leveransen i en sammenhengende leveranseperiode på minimum to år. For å oppfylle kravet til gjenopptakelse er det tilstrekkelig at det har vært to års sammenhengende leveranse fra landbrukseiendommen i løpet av de siste tre årene før produksjonen flyttes.

§ 15 . Endringer i andre forskrifter

Fra det tidspunkt forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter:

1. I forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket gjøres følgende endringer:

§ 4a annet ledd skal lyde:

gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdriftsforetaket disponerer, så fremt det ikke foreligger felles økonomiske interesser (driftsfellesskap) i husdyrproduksjonene. gis areal- og kulturlandskapstilskudd etter § 5 første ledd for det grovfôrarealet foretaket disponerer til husdyrhold som nevnt i bokstav a, så fremt det ikke foreligger felles økonomiske interesser (driftsfellesskap) i grovfôrproduksjonene. gis areal- og kulturlandskapstilskudd etter § 5 første ledd for det grovfôrarealet foretaket disponerer og som beites av samdriftsforetakets dyr.

§ 7 annet ledd skal lyde:

disponerer husdyr som beiter. disponerer husdyr av storferaser som defineres som bevaringsverdige. Tilskuddet kan gis dersom husdyret er registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter. disponerer husdyr i melkeproduksjon. Melkeproduksjonen må drives i henhold til forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk. disponerer økologiske husdyr eller husdyr under omstilling til økologisk produksjon. Produksjonen må drives i henhold til forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. disponerer ammeku i spesialisert kjøttfeproduksjon.

2. I forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing skal § 4a annet ledd lyde:

Føretak som blir eigd heilt eller delvis av deltakar i samdrift som nemnt i forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk § 5, kan gjevast tilskot til avløysing for andre dyreslag enn dei som samdrifta disponerer, dersom det ikkje ligg føre sams økonomiske interesser (driftsfellesskap) i husdyrproduksjonane.

3. I forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren skal § 5 lyde:

Det kan gis grunntilskudd til produsent av geitmelk og distriktstilskudd til produsent av ku- og geitmelk, som i henhold til kvotemyndighetenes vedtak er produsert innenfor kvote fastsatt i medhold av forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.

4. I forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk skal § 3 lyde:

For mjølk som blir omsett ut over disponibel kvote, samdriftskvote eller lokalforedlingskvote 1 skal det i tillegg til omsetningsavgift svaras ei overproduksjonsavgift.

Satsen for overproduksjonsavgift for mjølk er 320 øre pr. liter kumjølk, og 320 øre pr. liter geitemjølk.

1 Jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk § 4, § 5 og § 6.

Vedlegg 1. Omregningsfaktorene ved lokal foredling av melk

Produktgrupper Beskrivelse Gjelder både ku- og geitemelk Omregningsfaktorer 1. – Smør Smør kjernet av fløte/rømme. 21,6 2. – Brunost og helfet brunost, Tinn-type – Fast og halvfast hvitost – Brunost kokt av myse etter ysting av helmelk og tilsatt under 30 % melk. – Brunost kokt av mager myse minus myseprotein og tilsatt fløten. – Fast og halvfast hvitost. 11,0 3. – Seterrømme – Syrnet fløte med 30–40 % fett 10,0 4. – Helfet brunost – Brunost med melk – Brunost kokt av mager myse og tilsatt fløten. – Brunost tilsatt over 30 % melk. 8,5 5. – Bløt hvitost – Bløt hvitost. 7,5 6. – Smørbar ost – Rømmegrøt – Fersk hvitost med smørbar konsistens. – Brunostprodukt med primlignende konsistens. – Rømmegrøt. 5,0 7. – Gomme – Ostekake – Melkeprodukt med gomme-/grøtkonsistens. – Kake laget med ost som råstoff. 3,0 8. – Melk – Spesialprodukt – Melk uten tilsetning og melk syrnet med yoghurtkultur eller annen bakteriekultur, solgt som konsummelk. – Spesialprodukt med mer enn 50 % vektandel av melkeråstoff i produktet (kaker, paier etc.). 1,0 9. – Iskrem laget av egen melk og fløte. – Fløteis 2,0 10. – Iskrem laget av egen melk og innkjøpt fløte. – Fløteis 0,35