Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

§ 2 . Om beregningen

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. For beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr og ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden.

Til grunn for beregningen legges avlingsmengde i kg. Dersom den aktuelle vekstens avlingsmengde i regnskaper og lignende dokumenteres på annen måte enn i kg, eller hvis det er fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse kan regnes som avlingssvikt, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i dokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner i stedet for avlingsmengde i kg. Foretakets priser og kostnader legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene.

Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen.

§ 3 . Søknad

31. oktober for erstatning etter avlingssvikt og ved svikt i honningproduksjonen 15. juli for tilskudd til utbedring av vinterskader på eng og erstatning for tap av innvintrede bikuber i produksjon.

Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.

Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.

Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning.

Kapittel 2 – Avlingssvikt

§ 4 . Generelle regler

Areal

Alt jordbruksareal benyttet til å dyrke vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.

Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.

Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.

Vekstgrupper

grovfôr korn/oljefrø (korn, oljefrø, erter til modning og engfrø) frukt bær poteter grønnsaker.

Melding og kontroll

Foretaket må inngi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene.

Kommunen skal dokumentere meldedato. Kommunen skal utføre stedlig kontroll på minst 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Økologisk drift

Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.

Erstatningsmessig kvalitetsforringelse

Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.

§ 5 . Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og dernest skadeårets avling i kg. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg.

Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter første ledd for hver av disse og resultatet summeres.

Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter de foregående ledd.

§ 6 . Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.

Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.

Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.

for foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase ved dokumentert omlegging til ny drift der det er vesentlige avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår.

§ 7 . Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen.

Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

§ 8 . Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling, gjennomsnittsavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).

Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen i FEm pr. dekar, jf. § 9. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats i kr/FEm.

§ 9 . Gjennomsnittsavling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Gjennomsnittsavlingen beregnes på grunnlag av fôrbehovet for foretakets gjennomsnittlige besetning i treårsperioden, fratrukket grovfôropptak på utmarksbeite og alt annet fôr enn egenprodusert grovfôr. Egenprodusert halm regnes som kjøpt/fått fôr i bestemmelsen her. Gjennomsnittlig besetning beregnes på bakgrunn av opplysninger i søknad om produksjonstilskudd for treårsperioden, jf. § 2. Gjennomsnittsavlingen i FEm deles på gjennomsnittlig grovfôrareal for å fastsette gjennomsnittlig avling i FEm pr. dekar.

Beregningen skjer etter normtall jf. § 20.

for foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase ved dokumentert omlegging til ny drift.

Fylkesmannen fastsetter i disse tilfeller gjennomsnittsavlingen med utgangspunkt i avlingsnivået for likeverdige foretak i området.

§ 10 . Skadeårets avling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling beregnes som oppmålt fôrlager tillagt fôring og beite av årets avling. Solgt grovfôr legges til. Kjøpt og fått grovfôr trekkes fra. Egenprodusert halm regnes som kjøpt/fått fôr i bestemmelsen her.

I skadeåret skal bruker og en representant for kommunen måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet. Alt fôr på lager skal inngå. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres. Det beregnes 13 % svinn av oppmålt fôrlager.

Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon og tap av bikuber i produksjon

§ 11 . Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Erstatningen er produksjonssvikt pr. bikube i kg multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg og deretter antall bikuber i produksjon i skadeåret.

Produksjonssvikten beregnes som gjennomsnittsproduksjonen i kg pr. bikube fratrukket 30 % egenrisiko og deretter skadeårets produksjon i kg pr. bikube.

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert produksjon pr. bikube i kg de siste tre årene.

Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

§ 12 . Tap av innvintrede bikuber i produksjon

Erstatningen beregnes som antall tapte bikuber i produksjon fratrukket 30 % egenrisiko av totalt antall innvintrede bikuber i produksjon og deretter multiplisert med fastsatt sats.

§ 13 . Melding og kontroll

Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 31. august slik at kommunen kan gjennomføre kontroll.

Ved tap av innvintrede bikuber i produksjon skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold og senest innen 15. mai for at kommunen skal kunne kontrollere vinterskadene før opprydding. Kommunen dokumenterer meldedato.

Kapittel 4 – Beregning tilskudd vinterskadet eng

§ 14 . Tilskuddsberegning

Innvintret areal er engareal fra søknad om produksjonstilskudd pr. 31. juli året før skadeåret og gjenlegg etablert året før skadeåret, fratrukket høstpløyd engareal. Innmarksbeite og areal til produksjon av engfrø inngår ikke.

Bruker og en representant for kommunen måler opp skadet areal. Ved flekkvise skader kan en skjønnsmessig skadeprosent legges til grunn.

Tilskuddet beregnes som utbedret areal i dekar fratrukket 20 % egenrisiko og deretter multiplisert med fastsatt sats pr. dekar.

§ 15 . Melding og dokumentasjon

Foretaket skal gi melding til kommunen om vinterskader på engarealet uten ugrunnet opphold for at kommunen skal kunne kontrollere vinterskadene før utbedring. Kommunen dokumenterer meldedato. Innkjøp av såfrø til utbedring av arealet skal være dokumentert.

Utbedringsfrist er 15. juni. Når særskilte grunner tilsier det kan fylkesmannen fastsette senere utbedringsfrist for definerte geografiske områder.

Kapittel 5 – Kontroll

§ 16 . Kommunens ansvar for kontroll

Ved avlingssvikt og ved tap av innvintrede produksjonskuber skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved innmeldte vinterskader på eng skal kommunen før utbedring foreta stedlig kontroll av alle foretak det er mottatt melding fra. Etter utbedring skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene.

Kapittel 6 – Standardiserte satser og normer

§ 17 . Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt

Vekstgruppe: Korn, oljefrø, erter til modning og engfrø Vekst Sats, kr pr. kg Hvete 2,15 Rug/rughvete 1,95 Bygg 1,85 Havre 1,70 Oljefrø 4,60 Erter til modning 2,55 Engfrø 25,80 Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon * Sats: kr 2,15 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats: kr 3,40 pr. FEm

* Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy. Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Potet til industri 2,05 Potet til konsum 3,50 Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Kålrot til konsum 4,50 Hodekål til konsum 3,80 Hodekål til industri 1,80 Blomkål til konsum 9,30 Blomkål til industri 6,05 Brokkoli 14,90 Rosenkål 11,50 Kinakål 7,00 Rødbeter 1,90 Knollselleri 6,15 Purre 10,85 Løk 4,52 Sylteagurk 5,00 Gulrot til konsum 5,90 Gulrot til industri 1,55 Konserveserter 2,50 Bønner 3,85 Salat på friland til konsum 29,75 Salat på friland til industri 15,45 Isbergsalat til konsum 12,20 Isbergsalat til industri 7,80 Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Epler 9,65 Pærer 10,20 Plommer 24,35 Moreller 43,25 Kirsebær 26,65 Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kg Jordbær 27,10 Bringebær til konsum 39,00 Bringebær til industri 26,35 Solbær 9,80 Honningproduksjon Sats, kr pr. kg Honning 34,15

§ 18 . Standardsats for erstatning ved tap av innvintrede bikuber i produksjon

For tap av innvintrede bikuber i produksjon er standardsatsen 1500 kroner pr. produksjonskube.

§ 19 . Standardsats for tilskudd til vinterskadet eng

For vinterskadet eng er standardsatsen 330 kroner pr. dekar utbedret areal.

§ 20 . Normer benyttet i erstatning ved avlingssvikt – vekstgruppe grovfôr

1 kg kraftfôrblanding tilsvarer 0,95 FEm i bestemmelsen her. Fôrverdi for fôrmidler Fôrmiddel kg fôr pr. FEm Fôrmiddel kg fôr pr. FEm Bygg 0,98 Grassurfôr 5,2 Havre 1,05 Rundballer 4,5 Hvete 0,98 Amm. behandlet halm 1,7 Krossa bygg 1,2 Ubehandlet halm 3,8 Graspellets 1,2 Kålrot 8,3 Høy 1,6 Poteter 4,4 Gulrot 6,7

1 liter melk tilsvarer 1,03 kg i forskriften her. I beregningen legges 5 % til dokumentert melkeleveranse for svinn, oppfôring, sjukdom mv. Fôrbehov til husdyr Dyreslag totalfôr FEm/år totalfôr FEm/dag Formel for totalfôr FEm/dag grovfôropptak FEm/dag Hester, tre år og eldre 2555 7 4 Hester under tre år 1825 5 4 Melkekyr 4000 kg: 3792 4000 kg: 10,4 ((kg melk * 0,46) + 1952)) FEm/ 365 dager = FEm/dag 7,5 5000 kg: 4252 5000 kg: 11,6 6000 kg: 4712 6000 kg: 12,9 7000 kg: 5172 7000 kg: 14,2 8000 kg: 5632 8000 kg: 15,4 9000 kg: 6092 9000 kg: 16,7 Ammekyr 2700 7,4 6,8 Øvrige storfe 1825 5,0 3,5 Voksne sauer over ett år 495 1,4 1,2 Sauer under ett år 350 1,0 0,9 Sau som går ute hele året 371 1,0 1,0 Melkegeiter 400 kg: 470 400 kg: 1,3 ((kg melk * 0,40) + 310)) FEm/ 365 dager = FEm/dag 1,0 500 kg: 510 500 kg: 1,4 600 kg: 550 600 kg: 1,5 700 kg: 590 700 kg: 1,6 800 kg: 630 800 kg: 1,7 900 kg: 670 900 kg: 1,8 Ammegeiter 377 1,0 0,9 Bukker og ungdyr medregnet kje 292 0,8 0,7

§ 21 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. februar 2012.