Hopp til innhold
Forskriftsendring
Olje- og energidepartementet

Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen

LTI/forskrift/2012-03-27-321·Kunngjort 20. april 2012·Journalnr. 2012-0247

I kraft fra: 2012-03-27

I

I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endringer:

Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og med miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII A og B.

Prioriterte stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte av EU på listen i vedlegg VIII A.

Prioriterte farlige stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte farlige av EU på listen i vedlegg VIII A.

innblandingssone(r): Område(r) i en vannforekomst, i direkte tilknytning til et punktutslipp, hvor de fastsatte miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII kan overskrides, så lenge dette ikke påvirker resten av vannforekomsten.

§ 4 første ledd skal lyde:

Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII.

Nytt andre ledd skal lyde:

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

§ 5 første ledd skal lyde:

Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII.

§ 5 nytt andre ledd skal lyde:

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

§ 5 nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

Vedlegg II pkt. 1.3 første, andre og tredje avsnitt skal lyde:

Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og oppbevares i registeret Forurensning. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:

forskrift om begrensning av forurensning kapittel 15 B om rensing av avløpsvatn, vedleggets artikkel 15 og 17, forskrift om begrensning av forurensning § 36-9 og § 36-13.

forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav del III, forskrift om gjødselplanlegging, forskrift om plantevernmidler, forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter.

Overskriften i Vedlegg V punkt 1.2.6 skal lyde:

Vedlegg V pkt. 1.2.6, første avsnitt skal lyde:

Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter som omfattes av vedlegg VIII skal beskytte akvatisk biologisk materiale. Det kan fastsettes standarder for vann, sedimenter og/eller biologisk materiale.

Tabellen i vedlegg V pkt. 1.3.4 skal lyde: Kvalitetselement Elver Innsjøer Brakkvann Kystvann Biologisk Planteplankton 6 måneder 6 måneder 6 måneder 6 måneder Annen akvatisk flora 3 år 3 år 3 år 3 år Makroinvertebrater 3 år 3 år 3 år 3 år Fisk 3 år 3 år 3 år Hydromorfologisk Kontinuitet 6 år Hydrologi kontinuerlig 1 måned Morfologi 6 år 6 år 6 år 6 år Fysisk-kjemisk Temperaturforhold 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Oksygenforhold 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Saltholdighet/ledningsevne 3 måneder 3 måneder 3 måneder Næringsstofftilstand 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Forsuringstilstand 3 måneder 3 måneder Nasjonalt prioriterte miljøgifter i vannsøylen 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Prioriterte stoffer, prioritert farlige stoffer og andre EU-utvalgte stoffer i vannsøylen 1 måned 1 måned 1 måned 1 måned Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i sediment * 6 år 6 år 6 år 6 år Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i organismer 1 år 1 år 1 år 1 år

* Gjennomføres oftere i områder hvor sedimentasjonshastigheten tilsier hyppigere prøvetaking.

Nytt vedlegg Va skal lyde:

Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert: Type Elvekarakteristika Nedbørfelt (km 2 ) Klimasone (h.o.h.) Alkalinitet (meq/l) Organisk materiale (mg Pt/l) R-N1 Liten, lavland, moderat kalkrik, klar 10–100 km 2 < 200 m 0,2–1 <30 R-N3 Liten til mellomstor, lavland, kalkfattig, humøs 10–1000 km 2 <200 m <0,2 >30 R-N4 Mellomstor, lavland, moderat kalkrik, klar 100–1000 km 2 <200 m 0,2–1 <30 R-N5 Liten, skog, kalkfattig, klar 10–100 km 2 200–800 <0,2 <30

Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (bentisk invertebratfauna)

Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.

Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor: Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystem Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand Average Score per Taxon (ASPT-indeks) 0,99 0,87

Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert: Type Karakteristika Klimasone (m.o.h.) Middeldyp (m) Alkalinitet (meq/l) Organisk materiale (mg Pt/l) L-N1 Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar <200 3–15 0,2–1 <30 L-N2a Lavland, grunn, kalkfattig, klar <200 3–15 <0,2 <30 L-N2b Lavland, dyp, kalkfattig, klar <200 >15 <0,2 <30 L-N3a Lavland, grunn, kalkfattig, humøs <200 3–15 <0,2 30–90 L-N5 Skog, grunn, kalkfattig, klar 200–800 3–15 <0,2 <30 L-N6a Skog, grunn, kalkfattig, humøs 200–800 3–15 <0,2 30–90 L-N8a Lavland, grunn, moderat kalkrik, humøs <200 3–15 0,2–1 30–90

Klorofyll a: Parameter som indikerer planteplanktonbiomasse.

Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Verdiene i tabellen er gjennomsnittsverdier for vekstsesongen. Type Klorofyll a (μg/l) Økologiske kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand L-N1 5,0–7,0 7,5–10,5 0,50 0,33 L-N2a 3,0–5,0 5,0–8,5 0,50 0,29 L-N2b 3,0–5,0 4,5–7,5 0,50 0,33 L-N3a 5,0–7,0 8,0–12,0 0,50 0,30 L-N5 2,0–4,0 3,0–6,0 0,50 0,33 L-N6a 4,0–6,0 6,0–9,0 0,50 0,33 L-N8a 7,0–10,0 10,5–15,0 0,50 0,33

Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert (vanntypene gjelder bare for vannplanter): Type Karakteristika Alkalinitet (meq/l) Organisk materiale (mgPt//l) N101 Kalkfattig, klar 0,05–0,2 <30 N102 Kalkfattig, humøs 0,05–0,2 >30 N201 Moderat kalkrik, klar 0,2–1,0 <30 N202 Moderat kalkrik, humøs 0,2–1,0 >30 N301 Kalkrik, klar >1,0 <30 N302 Kalkrik, humøs >1,0 >30

Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Interkalibrert norsk klassifiseringssystem Type Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand Trofisk makrofyttindeks (TIc-indeks) N101 0,94 0,61 N102 0,96 0,65 N201 0,91 0,72 N202 0,90 0,77 N301 0,92 0,69

Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert: Type Karakteristika Saltholdighet (psu) Tidevannsforskjell (m) Dyp (m) Strømhastighet (knop) Eksponering Blanding Oppholdstid NEA 1/26a Nordsjøen, eksponert til moderat eksponert, grunn >30 Middels 1–5 <30 Middels 1–3 Eksponert til beskyttet Full blanding Dager NEA7 Dyp fjord >30 Middels 1–5 >30 Lav <1 Beskyttet Full blanding Dager NEA9 Skagerrak, dyp fjord, beskyttet, ferskvannspåvirket 18–30 Liten <1 >30 Lav <1 Beskyttet Delvis stratifisert Uker NEA10 Skagerrak, eksponert, ferskvannspåvirket, grunn 18–30 Liten <1 >30 Lav <1 Eksponert Delvis stratifisert Dager

Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen). Interkalibrert norsk klassifiseringssystem Type Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand NQI NEA1/26 NEA7 0,92 0,81 NQI NEA9 NEA10 0,92 0,81

Klorofyll a: Parameter som indikerer planteplanktonbiomasse.

Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den tekniske rapporten. Type Klorofyll a (μg/l,90-persentil) Økologisk kvalitetskvotient Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand NEA1/26a 2,5 5 0,67 0,33 NEA9 2,5 5 0,67 0,33 NEA10 3 6 0,67 0,33

Makroalger: Parameter som indikerer artssammensetning.

Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Vanntype Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand NEA1//26 0,80 0,60 ESG1/ESG2 0,80 0,60 Vanntype Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand NEA9 0,81 0,61 NEA10 0,81 0,61

en vurdering av om det i overvåkingen av miljøgifter, som fremgår av vedlegg VIII, skal defineres innblandingssoner, jf. § 3 w). Dersom slike soner skal defineres, skal avgrensningen fremgå av forvaltningsplanen. Innblandingssonen(e) skal begrenses til umiddelbar nærhet av punktutslippet og gjenspeile størrelsen på utslippet, samt resipientkapasiteten i den aktuelle vannforekomsten der utslippet forekommer.

Vedlegg VIII skal lyde:

Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/l Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Årlig gjennomsnitt 2 for ferskvann 3 Årlig gjennomsnitt 2 for kystvann Maksimal verdi 4 for ferskvann 3 Maksimal verdi 4 for kystvann (1) Alaklor 15972-60-8 0,3 0,3 0,7 0,7 (2) Antracen A 120-12-7 0,1 0,1 0,4 0,4 (3) Atrazin 1912-24-9 0,6 0,6 2,0 2,0 (4) Benzen 71-43-2 10 8 50 50 (5) Bromerte difenyletere A 5 32534-81-9 0,0005 0,0002 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (6) Kadmium og kadmium- forbindelser A 6 (avhengig av vannets hardhet) 7440-43-9 ≤ 0,08 (klasse 1) 0,08 (klasse 2) 0,09 (klasse 3) 0,15 (klasse 4) 0,25 (klasse 5) 0,2 ≤ 0,45 (klasse 1) 0,45 (klasse 2) 0,6 (klasse 3) 0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5) ≤ 0,45 (klasse 1) 0,45 (klasse 2) 0,6 (klasse 3) 0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5) (7) Kortkjedete klorparafiner (C10-13) A 85535-84-8 0,4 0,4 1,4 1,4 (8) Klorfenvinfos 470-90-6 0,1 0,1 0,3 0,3 (9) Klorpyrifos 2921-88-2 0,03 0,03 0,1 0,1 (10) 1,2-Dikloretan 107-06-2 10 10 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (11) Diklorometan 75-09-2 20 20 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (12) Di(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) 117-81-7 1,3 1,3 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (13) Diuron 330-54-1 0,2 0,2 1,8 1,8 (14) Endosulfan A 115-29-7 0,005 0,0005 0,01 0,004 (15) Fluoranten 206-44-0 0,1 0,1 1,0 1,0 (16) Heksaklorbenzen A 118-74-1 0,01 0,01 0,05 0,05 (17) Heksaklorbutadien A 87-68-3 0,1 0,1 0,6 0,6 (18) Heksaklor- sykloheksan A 608-73-1 0,02 0,002 0,04 0,02 (19) Isoproturon 34123-59-6 0,3 0,3 1,0 1,0 (20) Bly og blyforbindelser 7439-92-1 7,2 7,2 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (21) Kvikksølv og kvikksølv forbindelser A 7439-97-6 0,05 0,05 0,07 0,07 (22) Naftalen 91-20-3 2,4 1,2 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (23) Nikkel og nikkelforbindelser 7440-02-0 20 20 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (24) Nonylfenoler (4-nonylfenol) A 104-40-5 0,3 0,3 2,0 2,0 (25) Oktylfenol 4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenol 140-66-9 0,1 0,01 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (26) Pentaklorbenzen A 608-93-5 0,007 0,0007 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (27) Pentaklorfenol 87-86-5 0,4 0,4 1,0 1,0 (28) Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) A 7 Ikke relevant Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Benzo(a)pyren 50-32-8 0,05 0,05 0,1 0,1 Benzo(b)fluoranten 205-99-2 ∑ = 0,03 ∑ = 0,03 Ikke oppgitt Ikke oppgitt Benzo(k)fluoranten 207-08-9 ∑ = 0,03 ∑ = 0,03 Ikke oppgitt Ikke oppgitt Benzo(g,h,i)perylen 191-24-2 ∑ = 0,002 ∑ = 0,002 Ikke oppgitt Ikke oppgitt Indeno((1,2,3-cd)pyren 193-39-5 ∑ = 0,002 ∑ = 0,002 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (29) Simazin 122-34-9 1,0 1,0 4,0 4,0 (30) Tributyltinn forbindelser (tributyltinn kation) A 36643-28-4 0,0002 0,0002 0,0015 0,0015 (31) Triklorobenzener 12002-48-1 0,4 0,4 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (32) Triklormetan (Kloroform) 67-66-3 2,5 2,5 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (33) Trifluralin 1582-09-8 0,03 0,03 Ikke oppgitt Ikke oppgitt

1 CAS- Chemical Abstracs service.

2 Den gjennomsnittelige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere.

3 Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster.

4 Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittelige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen.

5 I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154.

6 For kadmium og kadmiumforbindelser er miljøkvalitetsstandardene avhengig av vannets hardhet. Miljøkvalitetsstandardene er derfor delt inn i fem klasser (klasse 1: < 40 mg CaCO 3 /l, klasse 2: 40 til < 50 mg CaCO 3 /l, klasse 3: 50 til < 100 mg CaCO 3 /l, klasse 4: 100 til < 200 mg CaCO 3 /l og klasse 5: ≥ 200 mg CaCO 3 /l).

7 For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) skal miljøkvalitetsstandardene for benzo(a)pyren, summen av benzo(b)fluoranten og benzo(k)fluoranten og summen av benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3-cd)pyren overholdes.

A Prioritert farlige stoffer.

Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Miljøkvalitetsstandard i organismer (1) Kvikksølv og kvikksølv- forbindelser 3A 7439-97-6 20 µg/kg 2 (2) Heksaklorbenzen 3A 118-74-1 10 µg/kg 2 (3) Heksaklorbutadien 3A 87-68-3 55 µg/kg 2

1 CAS- Chemical Abstracs service.

2 Miljøkvalitetsstandardene gjelder fisk, bløtdyr, krepsdyr og andre organismer i både ferskvann og marine områder. Verdien er gitt på våtvektsbasis.

3A Prioritert farlige stoffer.

Miljøkvalitetsstandarder for noen andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/l Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Årlig gjennomsnitt 2 for ferskvann 3 Årlig gjennomsnitt for 2 for kystvann Maksimal verdi 4 for ferskvann 3 Maksimal verdi 4 for kystvann (1) DDT totalt 5 Ikke relevant 0,025 0,025 Ikke oppgitt Ikke oppgitt para-para-DDT 50-29-3 0,01 0,01 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (2) Aldrin 309-00-2 ∑ = 0,01 ∑ = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (3) Dieldrin 60-57-1 ∑ = 0,01 ∑ = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (4) Endrin 72-20-8 ∑ = 0,01 ∑ = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (5) Isodrin 465-73-6 ∑ = 0,01 ∑ = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (6) Karbontetraklorid 56-23-5 12 12 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (7) Tetrakloretylen 127-18-4 10 10 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (8) Trikloretylen 79-01-6 10 10 Ikke oppgitt Ikke oppgitt

1 CAS- Chemical Abstracs service.

2 Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere.

3 Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster.

4 Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen.

5 DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS nummer 50-29-3); 1,1,1-trikloro-2 (o-klorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS nummer 789-02-6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS nummer 72-55-9); og 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS nummer 72-54-8).

Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være i samsvar med direktiv 2000/60/EF.

2. Kolonne 6 og 7 i vedlegg VIII A og C: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av maksimal miljøkvalitetsstandard, at konsentrasjonen, som er målt ved hvert representativt målepunkt innenfor vannforekomsten, ikke er høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I overensstemmelse med punkt 1.2.4 i vedlegg V i denne forskriften, kan medlemsstatene innføre statistiske metoder, som f.eks. percentil beregning, for å oppnå et akseptabelt konfidensnivå og en akseptabel presisjon. Hensikten med dette er å fastslå om maksimal miljøkvalitetsstandard er overholdt. Statistiske metoder skal være i samsvar med direktiv 2008/105/EF artikkel 9 (2).

de naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av metaller og metallforbindelser, hvis de gjør det umulig å overholde miljøkvalitetsstandarden, og vannets hardhet, pH eller andre kvalitetsparametere, som påvirker metallers biotilgjengelighet.

Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B og C i dette vedlegg.

1. Analyser og prøvetaking skal valideres og dokumenteres i overensstemmelse med standarden EN ISO/IEC-17025.

2. Måleusikkerheten til analysen skal ikke overskride 50 % (k=2) ved verdien av den gjeldende miljøkvalitetsstandarden, og kvantifikasjonsgrensen skal være 30 % av verdien på miljøkvalitetsstandarden eller lavere.

3. Ved beregning av gjennomsnitt skal halve kvantifikasjonsgrensen benyttes som konsentrasjonsverdi dersom en eller flere av måleverdiene er under kvantifikasjonsgrensen. Dette gjelder ikke for grupper av stoffer, inkludert aktuelle nedbrytnings- og reaksjonsprodukter, hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere stoffer. Her skal konsentrasjonsverdier av det enkelte stoffet under kvantifikasjonsgrensen bli satt til null.

4. Hvis den beregnede gjennomsnittsverdien for måling av et stoff er under kvantifikasjonsgrensen, skal målingen betegnes som under kvantifikasjonsgrensen.

5. Dersom det for et stoff ikke finnes miljøkvalitetsstandard eller analysemetode som oppfyller krav i standarden EN ISO/IEC-17025, skal laboratoriene kontrolleres med best mulig teknikk så langt dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader.

6. Laboratorier skal delta i ringtester for stoffene. Disse ringtestene skal tilrettelegges av akkrediterte organisasjoner, eller internasjonalt anerkjente organisasjoner, som oppfyller kravene i ISO/IEC guide 43-1. Resultater fra slike ringtester skal evalueres på bakgrunn av poenggivningssystemer gitt i ISO/IEC guide 43-1, i ISO-1352-standarden eller i andre tilsvarende nasjonalt aksepterte standarder.

7. Laboratoriene skal analysere eksisterende referansemateriale med konsentrasjoner som er relevante for miljøkvalitetsstandarden, og som er representativt for den innsamlede prøven.

II

Denne forskriften trer i kraft straks.