Forskrift om endring i forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)

I

I forskrift 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) gjøres følgende endringer:

§ 5 tiende og nytt ellevte ledd skal lyde:

For budsjettåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsbudsjettet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsbudsjettet, jf. femte ledd nr. 2.

Samkommuner skal inntektsføre merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i årsbudsjettets investeringsdel.

§ 7 skal lyde:

Et regnskapsmessig merforbruk i et særregnskap for kommunale og fylkeskommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens eller fylkeskommunens budsjett for det påfølgende år.

Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap som forutsatt i første ledd, skal merforbruket føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens eller fylkeskommunens budsjett for de påfølgende år inntil merforbruket er dekket inn.

For kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet, er en negativ egenkapital å anse som et regnskapsmessig merforbruk etter denne bestemmelse første og annet ledd.

Et regnskapsmessig merforbruk i samkommunens årsregnskap (år 1) skal føres opp til dekning på samkommunens budsjett for det året årsregnskapet blir lagt fram (år 2). Dersom samkommunens regnskap ved årsavslutningen for år 2 viser at merforbruket fra år 1 ikke er dekket inn, skal samkommunen ved årsavslutningen for år 2 redusere merforbruket fra år 1 ved bruk av disposisjonsfond så langt det er midler på fondet. Samkommunen skal føre resterende del av merforbruket fra år 1 opp til dekning på samkommunens budsjett for år 3. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for påfølgende års budsjetter inntil merforbruket fra år 1 er dekket inn.

Dersom samkommunen etter reglene i fjerde ledd tredje punktum har ført et merforbruk fra år 1 opp til dekning i samkommunens budsjett for år 3, skal deltakerkommunene i sitt budsjett for år 3 føre opp et tilsvarende beløp som en særskilt bevilgning til samkommunen. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for påfølgende års budsjetter inntil merforbruket fra år 1 er dekket inn.

II

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2012.

Merknader

Merknader til § 5 nytt ellevte ledd:

Bestemmelsen i ellevte ledd innebærer at merverdiavgiftskompensasjon for investeringsutgifter for samkommuner skal regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter, jf. § 5 femte ledd nr. 2. Det følger av dette at overgangsordningen i § 5 tiende ledd ikke gjelder for samkommuner.

Merknader til § 7 (erstatter de nåværende merknadene):

Bestemmelsene i første og andre ledd må ses i sammenheng med at foretaket har plikt til å føre merforbruket fra år 1 opp til dekning senest fra år 3, jf. forskrift 24. august 2006 nr. 1033 om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak § 3 siste ledd.

Første ledd innebærer at et regnskapsmessig merforbruk i særregnskapet til et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak for år 1 som ikke er dekket inn over foretakets særregnskap i år 2, skal føres opp til dekning ved en bevilgning/overføring fra kommunen eller fylkeskommunen til foretaket i kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett for år 3. Dette innebærer at det regnskapsmessige merforbruket for foretaket skal være inndekket senest andre året etter at merforbruket oppsto.

Annet ledd innebærer at dersom foretaket til tross for overføringen fra kommunen eller fylkeskommunen i år 3 ikke oppnår et tilstrekkelig driftsresultat til å dekke inn merforbruket fra år 1, er kommunen eller fylkeskommunen i år 4 pliktig til å overføre et beløp tilsvarende det resterende merforbruket fra år 1. Tilsvarende vil gjelde for kommunen eller fylkeskommunen de påfølgende år, inntil merforbruket er dekket inn.

For kommunale og fylkeskommunale foretak som følger regnskapsloven, vil et negativt årsresultat føres mot egenkapitalen. Så lenge foretaket har en positiv egenkapital, stiller ikke forskriften krav om pliktige overføringer fra kommunekassen til foretaket, jf. tredje ledd.

Fjerde ledd stiller opp nærmere regler for samkommunens inndekning av regnskapsmessig merforbruk i samkommunen, jf. kommuneloven § 28-2l nr. 1 og 3.

Bestemmelsen i første punktum innebærer at samkommunen må føre opp et regnskapsmessig merforbruk til dekning på budsjettet for det året regnskapet med merforbruk blir lagt fram. Et merforbruk i år 1 må etter dette føres opp til dekning i sin helhet på samkommunens budsjett for år 2. Dersom merforbruket ikke er ført opp til dekning på samkommunens ordinære årsbudsjett for år 2, må årsbudsjettet for år 2 endres i tråd med reglene i kommuneloven § 46 og § 47.

Det følger av annet punktum at samkommunen ved den endelige årsavslutningen for år 2 plikter å bruke frie avsetninger (disposisjonsfond) til å dekke merforbruk fra år 1 som ikke er dekket inn etter første punktum. Bestemmelsen innebærer at bruk av disposisjonsfond skal gjennomføres utover budsjettert bruk av avsetninger, så langt det er midler på disposisjonsfondet. Dette innebærer at samkommunen ikke kan framføre et underskudd fra år 1 utover år 2, samtidig som samkommunen har midler på disposisjonsfond ved utgangen av år 2. Bestemmelsen tilsvarer forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 9 fjerde ledd.

Bestemmelsen i tredje punktum innebærer at resterende merforbruk fra år 1, som likevel ikke er dekket inn i år 2, skal føres opp til dekning på samkommunens årsbudsjett (eventuelt revidert budsjett) for år 3. Plikten kan oppstå dersom årsregnskapet for år 2 viser et netto driftsresultat som ikke er tilstrekkelig til å dekke inn merforbruket fra år 1, eller dersom det ikke er tilstrekkelige midler på disposisjonsfondet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med deltakerkommunenes plikt til å bidra med finansiering av merforbruk i samkommunen som inntrer fra år 3, jf. femte ledd.

Fjerde punktum innebærer at bestemmelsen i tredje punktum gjelder tilsvarende for senere år. Det vil si at et resterende merforbruk fra år 1 som ikke er dekket inn i år 3, må føres opp til dekning på samkommunens budsjett for år 4, og så videre. Det følger av fjerde ledd at en samkommunen fra og med år 2 ikke kan unnlate å føre opp et uinndekket merforbruk fra år 1 til dekning på årets budsjett.

Femte ledd stiller opp nærmere regler for deltakerkommunenes plikt til å yte tilskudd til inndekning av regnskapsmessig merforbruk i samkommunen, jf. kommuneloven § 28-2l nr. 2 og 3.

Bestemmelsen i første punktum innebærer at deltakerkommunenes plikt til å bidra med finansiering av inndekning av merforbruk i samkommunen fra år 1, inntrer i år 3. Plikten innebærer at deltakerkommunene på budsjettet for år 3 (eventuelt revidert budsjett for år 3) skal føre opp en særskilt bevilgning til samkommunen for inndekning av merforbruket fra år 1, tilsvarende det beløpet som samkommunen fører opp på budsjettet etter fjerde ledd tredje punktum. Bestemmelsen innebærer at deltakerkommunene må yte tilskudd til samkommunen utover de ordinære bevilgningene til samkommunen. Fordelingen av ansvaret for å dekke merforbruk i samkommunen tilsvarer den enkelte deltakerkommunes ansvarsdel for samkommunens forpliktelser, med mindre annet følger av samarbeidsavtalen, jf. kommuneloven § 28-2e nr. 3 h.

Annet punktum innebærer at bestemmelsen i første punktum gjelder tilsvarende for senere år. Det vil si at dersom et merforbruk i samkommunen fra år 1 ikke er dekket inn i år 3, må deltakerkommunene føre opp en ny særskilt bevilgning til samkommunen for inndekning (av resterende del) av merforbruket fra år 1, på budsjettet for år 4, og så videre. Plikten for deltakerkommunene etter annet punktum kan oppstå dersom samkommunen i år 3 ikke har et tilstrekkelig driftsresultat til dekke inn merforbruk fra år 1, selv om deltakerkommunene har bidratt med særskilte tilskudd.