Hopp til innhold
Forskriftsendring
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Ålesund

LTI/forskrift/2012-06-19-649·Kunngjort 3. juli 2012·Journalnr. 2012-0580

I kraft fra: 2012-08-01

Endrerforskrift/2009-06-25-963
Hjemmellov/2005-04-01-15 § 3-3lov/2005-04-01-15 § 3-5lov/2005-04-01-15 § 3-6lov/2005-04-01-15 § 3-8lov/2005-04-01-15 § 3-9lov/2005-04-01-15 § 3-10lov/2005-04-01-15 § 5-3

Kapittel 1. Allmenne regler

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder alle studier og emner ved Høgskolen i Ålesund.

For studier som er regulert av nasjonale rammeplaner og internasjonale konvensjoner, har rammeplan eller konvensjon forrang for denne forskriften i tilfeller der det ikke er samsvar mellom bestemmelsene. Det forutsettes at disse ikke strider mot bestemmelser eksplisitt presisert i UH-loven.

§ 2 . Definisjoner

Internasjonalt vitnemålstillegg som er laget for å gi en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd. Diploma Supplement utstedes på engelsk sammen med vitnemålet.

Prøve som gir grunnlaget for karakterfastsettelsen i et emne.

Et emne kan ha flere deleksamener. Beregning av samlet karakter (vekting) i emnet skal fremgå av emnebeskrivelsen.

Ordinær eksamen er den første eksamen som arrangeres hver gang et emne eller deler av et emne avsluttes. Ny eksamen arrangeres for en student som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Utsatt eksamen arrangeres for en student som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Siste gangs eksamen avvikles når Høgskolen i Ålesund har sluttet å tilby et emne.

Minste studiepoeng givende enhet med avsluttende eksamen.

Beskrivelse av læringsutbytte, tema, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer av et emne som inngår på vitnemål eller karakterutskrift, basert på Høgskolens veiledning for utfylling av studieplaner/fagplaner og emnebeskrivelser.

Oppnås på grunnlag av fullført studieprogram på bachelor- og masternivå.

Godskriving/godkjenning av grad Uttelling for utdanning fra institusjon som tilbyr akkrediterte studier etter UH-loven § 3-5 (1, 3). Fritak Avgjørelse om å la en student få fritak for en eksamen eller prøve på bakgrunn av avlagt eksamen eller prøve eller på annet grunnlag, jf. UH-loven § 3-5 (2).

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å skulle ha ved avsluttet studium eller emne.

For å kunne avlegge eksamen i et emne, kan det være krav om at bestemte eksamener, forkurs, oppgaver, obligatorisk undervisning og/eller praksis skal være fullført. Obligatoriske arbeidskrav/deltakelse skal fremgå av emnebeskrivelsen.

Nasjonal rammeplan Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studium. Fagplan Plan for et studium utarbeidet med utgangspunkt i en nasjonal rammeplan. Studieplan Plan for et studium uten nasjonal rammeplan.

Person som er tatt opp til et studium eller et emne ved Høgskolen i Ålesund i samsvar med UH-loven § 3-6 og § 3-7.

Omfanget av et emne/fag måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer et fullt studieår for en student på heltid. ECTS (European Credit Transfer System) Users Guide har definert arbeidsbelastningen for ett studiepoeng til å være 25–30 timers arbeidsinnsats for en student.

Flerårig studium som fører frem til en grad.

Samling av emner med omfang på til sammen minst 30 studiepoeng med eget opptak.

Avtale om gjennomføring av studium på minimum 60 studiepoeng inngått mellom Høgskolen og den enkelte student. Planen viser hvor lang tid studenten skal bruke for å nå læringsutbyttene på normert tid.

Studier som bygger på eller forutsetter høyere utdanning, eventuelt i kombinasjon med krav om yrkespraksis, som fører frem til eksamen og gir uttelling i studiepoeng.

Dokumentasjon på fullført gradsutdanning.

Kapittel 2. Grader

§ 3 . Type grader – normert studietid

Bachelorgrad (lavere grad/første syklus) bygger på studieplan/fagplan, godkjent av Høgskolestyret. Normert studietid er tre år. Bachelorgrad oppnås på grunnlag av fullført studieprogram på totalt 180 studiepoeng. Mastergrad (høyere grad/andre syklus) bygger på studieplan, godkjent av Høgskolestyret. Normert studietid er 1,5 eller 2 år. Mastergrad oppnås på grunnlag av fullført studieprogram på totalt 90 eller 120 studiepoeng iht. Kunnskapsdepartementets mastergradsforskrift.

§ 4 . Overlapping i en grad

Overlapping av faginnhold mellom emner som inngår i grunnlaget for en grad, tillates ikke.

§ 5 . Overlapping mellom grader

En student som har fullført en grad, må ha avlagt minst 60 nye studiepoeng, som ikke inngår i grunnlaget for tidligere oppnådd grad, for å få utstedet vitnemål på ny grad.

Kapittel 3. Studier og studieplaner/fagplaner

§ 6 . Godkjenning av studier og studieplaner/fagplaner

Høgskolestyret fastsetter hvilke studier som tilbys ved Høgskolen i Ålesund, jf. UH-loven § 3-3 (1).

Høgskolestyret fastsetter hvilken faglig enhet som har ansvaret for de enkelte studier som tilbys ved Høgskolen i Ålesund.

Høgskolestyret vedtar studieplaner/fagplaner for alle studier som tilbys ved Høgskolen i Ålesund i henhold til retningslinjer, jf. UH-loven § 3-3 (3).

§ 7 . Utforming av studieplaner/fagplaner

Høgskolestyret kan fastsette veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og emnebeskrivelser.

§ 8 . Publisering av studieplaner/fagplaner

Alle studieplaner/fagplaner blir publisert på Høgskolens nettside etter godkjenning.

§ 9 . Endring i studieplaner/fagplaner

Etter at studieplaner/fagplaner er godkjent, kan det ikke foretas endringer før neste studieår. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis på studiet, såfremt endringen blir publisert i studiehåndboken.

§ 10 . Emneporteføljen

Det skal komme frem av studieplaner/fagplaner hvilke emner som er obligatoriske og hvilke emner som er valgbare.

Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan, permisjon, utenlandsopphold

§ 11 . Studierett

Studieretten gjelder kun det studiet eller det emnet studenten er tatt opp til.

En student kan søke om å følge undervisningen og ta eksamen i et emne som ikke er en del av studiet. Emner utenom studieprogrammet kan ikke bygges inn i graden uten at det på forhånd er godkjent i fagmiljøet.

En tidligere student kan søke om å fullføre er påbegynt studium. Dersom det er mer enn fem år siden studenten sluttet på studiet, må Høgskolen avgjøre om emner som tidligere er bestått, kan innpasses i graden. Dersom ingen tidligere emner kan innpasses, må studenten søke opptak på nytt.

En student som har fullført en grad og som senere tas opp på et årsstudium, der faginnhold i studiet overlapper faginnhold i tidligere utstedt grad, vil ikke få karakterutskrift på årsstudiet, men en samlet karakterutskrift fra Høgskolen.

rett til å få fastsatt utdanningsplan, jf. UH-loven § 4-2 adgang til all undervisning på studiet eller emnet i henhold til emnebeskrivelsen rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med emnebeskrivelsen.

En student kan ikke være aktiv på flere studier ved Høgskolen i Ålesund samtidig.

ikke betaler semesteravgift innen fastsatt tid. ikke godkjenner utdanningsplanen sin på StudentWeb innen fastsatt frist. ikke møter til obligatorisk fremmøte ved studiestart. har levert falsk dokumentasjon ved opptak. ikke fremviser originaldokumentasjon ved henvendelse fra opptakskontoret. ikke holder tilfredsstillende progresjon i studiet i henhold til studieplanen/fagplanen. ikke avlegger eksamen eller praksis i ett semester, når studenten ikke skriftlig har fått innvilget permisjon. har brukt opp sine eksamensforsøk i et emne eller praksisperiode i henhold til denne forskriften. er utestengt i henhold til UH-loven § 4-8, § 4-9, § 4-10.

Studenter på bachelorgrader beholder sin studierett inntil to år utover normert studietid.

Studenter på øvrige studier beholder sin studierett inntil ett år utover normert studietid.

Etter søknad med dokumentasjon kan Høgskolen i Ålesund i særlige tilfeller innvilge ett år utvidet studierett, både for studenter på bachelorgrad og øvrige studier.

Studieretten til et studium bortfaller ved fullføring av studiet.

§ 12 . Utdanningsplaner

En student som er tatt opp til studier av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen viser innholdet og progresjonen i det planlagte studiet for studenten.

§ 13 . Innpassing av emner – Godskriving av annen utdanning i graden

En student som har utdanning på samme gradsnivå fra annen utdanningsinstitusjon eller fra annet studium ved Høgskolen i Ålesund kan innen fastsatt frist søke om å få denne utdanningen godskrevet i graden. Det kan ikke søkes om innpassing i en del av et emne.

Høgskolestyret kan fastsette eget reglement for fritak på bakgrunn av realkompetanse.

§ 14 . Permisjon

Styret ved Høgskolen i Ålesund kan fastsette et eget permisjonsreglement.

§ 15 . Utenlandsopphold

Høgskolestyret kan fastsette egne retningslinjer for utenlandsopphold.

Kapittel 5. Avgifter

§ 16 . Avgifter

Semesteravgift – semesteravgift til Studentsamskipnaden og materialavgift Om regler for betaling av semesteravgift til studentsamskipnaden, jf. lov om studentsamskipnader.

Materialavgift/Kopinoravgift Høgskoledirektøren fastsetter størrelsen på materialavgift/kopinoravgift ved Høgskolen i Ålesund.

Rett til semesterkvittering

Betalt semesteravgift etter § 16.1 vil, sammen med gyldig studierett, gi rett til semesterkvittering som bekrefter status som student et bestemt semester.

Studieavgift

Styret ved Høgskolen i Ålesund kan vedta at en student på studier som ikke er dekket av UH-loven § 7-1 skal betale studieavgift som helt eller delvis dekker kostnadene knyttet til studiet.

Andre avgifter

Andre avgifter enn det som inngår i denne paragraf vedtas av høgskoledirektøren.

Kapittel 6. Eksamen

§ 17 . Generelt om eksamen (vurdering)

Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilken vurderingsform et emne har.

Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvordan eventuelle deleksamener skal vektes i forhold til hverandre ved sammenslåing av karakter i emnet. Når en karakter i et emne blir fastsatt på grunnlag av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått før det gis uttelling i studiepoeng.

En eksamensbesvarelse kan ikke benyttes ved mer enn én eksamen uten at dette er eksplisitt beskrevet i emnebeskrivelsen.

§ 18 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres i det semesteret som er angitt i studieplaner/fagplaner.

§ 19 . Ny og utsatt eksamen

Ny eksamen avvikles for studenter som har strøket til eksamen ved siste ordinære eksamen i emnet.

Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidater som har gyldig fravær ved siste ordinær eksamen i emnet. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn.

Vurderingsform ved ny og utsatt eksamen skal være lik vurderingsformen ved ordinær eksamen, hvis ikke annet eksplisitt er beskrevet i emnebeskrivelsen.

§ 20 . Siste gangs eksamen

For emne som Høgskolen har sluttet å tilby, kan det gis tilbud om ny eksamen i inntil ett år.

§ 21 . Gjeldende karakter

Hvis en student har tatt eksamen i et emne flere ganger, gjelder beste karakter.

§ 22 . Adgang til eksamen(vurdering)

For å få adgang til eksamen må eksamenskandidaten være registrert og oppmeldt til eksamen, ha betalt semesteravgift, samt oppfylle eventuelle krav til obligatoriske arbeidskrav/deltakelse, progresjon og vilkår for å gå opp til eksamen i følge emnebeskrivelsen.

En student som ønsker å forbedre karakteren får anledning til dette ved ordinær eksamen. En student har ikke anledning til å melde seg opp til ny og utsatt eksamen, med mindre det blir arrangert ny eller utsatt eksamen for en student som har rett til dette.

En student har rett til å fremstille seg til eksamen i samme emnet tre ganger. En student kan søke om å fremstille seg for eksamen i et emne for fjerde gang.

For veiledet praksisstudium er det anledning til å fremstille seg to ganger. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke Høgskolen om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

§ 23 . Oppmelding og avmelding til eksamen

Studenter må melde seg opp til eksamen på StudentWeb innen oppsatte frister i studieåret.

Studenter må trekke seg fra eksamen på StudentWeb senest 14 dager før eksamensdato.

§ 24 . Gjennomføring av eksamen

Høgskolestyret kan vedta retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

§ 25 . Vurderingsformer

Høgskolestyret godkjenner vurderingsformer for det enkelte studium, jf. UH-loven § 3-3 (3).

Vurderingsformer skal fremgå av emnebeskrivelsen. Ved fastsetting av vurderingsformer skal det legges vekt på læringsutbytte, samt tas hensyn til etterprøvbarhet og til studenters klagerett.

Skriftlig eksamen (skoleeksamen) Muntlig eksamen Hjemmeeksamen Semesteroppgave, prosjektoppgave og lignende Mappevurdering eller annen løpende vurdering Praktisk og kliniske vurderinger.

Gruppeeksamen kan bare gjennomføres for mindre deler av et studium.

Muntlig eksamen er offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen etter ønske fra den enkelte eksamenskandidaten, dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. UH-loven § 3-9 (3).

§ 26 . Vurderingsuttrykk

bestått/ikke bestått, eller en gradert skala fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, F gis ved stryk, jf. UH-loven § 3-9 (6).

Karakterskala Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstedighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Karakterbenevnelsen «Bestått/Ikke bestått» kan benyttes på eksamener, men bare i et omfang som til sammen ikke overstiger 50 % av de eksamener som gir grunnlaget for grad.

Alle deleksamener innen samme emnet skal ha samme vurderingsuttrykk.

I et emne der endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver deleksamen være bestått for å oppnå bestått eksamen og få uttelling i studiepoeng i emnet.

§ 27 . Særordninger

En student, som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må søke om særordning innen oppsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attestasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for spesielle ordninger i en eksamenssituasjon. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode.

Det kan gis dispensasjon fra fristen når behovet for særordning har oppstått etter fristens utløp.

En student med varig nedsatt funksjonsevne, som har fått innvilget søknad, trenger ikke søke hvert semester.

Spesielle ordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.

Det kan gis inntil 25 % utvidet eksamenstid ved skriftlig skoleeksamen, begrenset oppover til 2 timer.

Ved individuell hjemmeeksamen kan det etter søknad innvilges inntil 24 timer ekstra tid.

I spesielle tilfeller kan det gis ytterligere utvidelse av eksamenstiden.

Hvis det oppstår sykdom ved arbeid med større oppgaver, må studenten levere dokumentasjon innen fristen og får registrert gyldig fravær på eksamen.

Ved varig nedsatt funksjonsevne og alvorlig sykdom kan det gis ytterligere utvidelse av eksamenstiden.

En student som ikke har norsk som morsmål, skal etter søknad normalt gis anledning til å bruke tospråklige ordbøker uten notater første studieår. En student som ikke har norsk som morsmål kan få anledning til å legge ved sine eksamensbesvarelser en attest som bekrefter at de har et annet morsmål enn norsk.

Alternative vurderingsformer kan i særlige tilfeller benyttes for en student som ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform på grunn av kroniske lidelser, varig nedsatt funksjonsevne eller sterke velferdsgrunner.

Ved spesielle omstendigheter, som sykdom og andre sterke velferdsgrunner, kan en student få anledning til å avlegge eksamen andre steder enn ved Høgskolen.

En student ved andre høgskoler/universitet kan etter søknad avlegge sin eksamen ved Høgskolen i Ålesund i ordinære eksamensperioder.

§ 28 . Bruk av hjelpemidler

Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamener skal fremgå av emnebeskrivelsen.

Det skal tydelig fremgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som er tillatt.

Mobiltelefon og annet kommunikasjonsutstyr og lagringsmedier skal være avslått og utilgjengelig for studenten i eksamenslokalet.

Bruk av ulovlige hjelpemidler blir ansett som fusk. Har studenten ulovlige hjelpemidler til disposisjon etter at eksamen er satt i gang, blir det sett på som forsøk på fusk, jf. § 30.

§ 29 . Krav om kilde- og sitatbruk

ikke ha vært brukt ved annen eksamen ved Høgskolen i Ålesund uten at studieplanen/fagplanen krever det ikke ha vært brukt i eksamen ved institusjoner innenlands eller utenlands ikke referere til eller være basert på andre sitt arbeid uten at dette er oppgitt ikke referere til eller være basert på eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt oppgi alle kilder som har vært benyttet.

§ 30 . Fusk – annullering av eksamen eller prøve

Lovlige hjelpemidler ved skoleeksamen er omtalt under § 28. Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at dette vil bli rapportert. Det gjelder også en student som yter hjelp. Studenten velger selv om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen.

Ved hjemmeeksamen og skriftlige arbeider som inngår i mappevurdering blir avvik fra krav om kilde- og sitatbruk, jf. § 29, vurdert som fusk.

Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen medfører at eksamen for vedkommende student kan bli annullert, jf. UH-loven § 4-7.

En student som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra Høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved Høgskolen og øvrige institusjoner under UH-loven i inntil ett år, jf. UH-loven § 4-8.

§ 31 . Sensur

Regler om sensur fremgår av UH-loven § 3-9.

være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon på annen måte kunne dokumentere vitenskapelig kompetanse på samme nivå ha erfaring som sensor i emnet ved universitet/høyskole gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen emnet.

Ekstern sensor oppnevnes for tre år. Oppnevning skal gjelde både ordinær og påfølgende ny og utsatt eksamen. Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved institusjonen eller være knyttet til Høgskolen som timelærer i funksjonsperioden.

Ved bedømmelse av en kandidats selvstendige arbeid på mastergradsstudier oppnevnes minst to sensorer, hvorav minimum én sensor er ekstern, jf. UH-loven § 3-9 (2).

Ved bedømmelse av en kandidats selvstendige arbeid på bachelorgradstudier oppnevnes minst to sensorer, hvorav minimum én sensor er ekstern.

Ved ny sensurering skal det oppnevnes to sensorer, hvorav minimum én sensor er ekstern, jf. UH-loven § 5-3.

Ved muntlig eksamen og andre vurderingsformer der det ikke er klagerett skal det alltid være to sensorer.

Det oppnevnes som hovedregel to sensorer der den ene er faglærer eller fagansvarlig i emnet. Dekan kan gi dispensasjon fra regelen om to sensorer For minst 25 % av alle eksamener skal det oppnevnes ekstern sensor, som sammen med intern sensor sensurerer alle besvarelsene som inngår i en eksamen. Intern sensor er normalt faglærer/fagansvarlig i emnet. 31.9 Høgskolen bestemmer hvert år hvilke eksamener som skal ha ekstern sensur etter pkt. 31.8 b..

Dersom det ikke blir enighet mellom sensorene om en karakter, tar ekstern sensor eller intern sensor som ikke er faglærer / fagansvarlig avgjørelsen.

Sensurfrister

Sensur ved skriftlig eksamen skal foreligge innen 15 virkedager.

Sensur av masteroppgaver skal foreligge innen 30 virkedager.

Sensur ved muntlig eksamen skal foreligge senest ved slutten av eksamensdagen og bekjentgjøres av faglærer og sensor.

Eksamensresultat kunngjøres på StudentWeb, og studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.

§ 32 . Begrunnelse og klage over karakterfastsettelsen

Krav om begrunnelse ved skriftlig eksamen må fremsettes innen én uke etter sensurfrist. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg, jf. UH-loven § 5-3. Krav om begrunnelse for karakterfastsetting ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må fremsettes umiddelbart etter at karakteren er bekjentgjort. Begrunnelsen gis muntlig og umiddelbart.

Det kan ikke klages på karakter ved muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring og lignende som ikke kan etterprøves, jf. UH-loven § 5-3 (5). Det kan kun klages på formelle feil, jf. UH-loven § 5-2.

En student kan klage skriftlig over resultatet for egne prestasjoner innen tre uker etter sensurfrist eller begrunnelse for karakterfastsettelse er gitt. Klagen skal alltid være skriftlig og stiles til Høgskolen, jf. UH-loven § 5-3 (4). Høgskolens skjema for klage på karakterfastsetting skal benyttes.

Ved klage på karakterfastsettelsen på gruppeeksamen må alle studentene i gruppen være enige i og samlet skrive under på klagen.

Klage på karakterfastsettelsen ved løpende vurdering skal fremsettes når resultatet fra emnet er kunngjort, jf. UH-loven § 5-3 (4) siste ledd.

En student kan klage skriftlig på formelle feil innen tre uker etter at studenten burde være kjent med de forhold som begrunner klagen, jf. forvaltningsloven § 29. Klage over formelle feil avgjøres av Høgskolens klageinstans, jf. UH-loven § 5-2.

Kapittel 7. Utstedelse av vitnemål, karakterutskrift og kursbevis

§ 33 . Utstedelse av vitnemål og karakterutskrift

En student som fullfører en yrkesutdanning eller oppnår en grad skal få utstedt et vitnemål. En student som fullfører et studium som ikke gir vitnemål skal få utstedt en endelig karakterutskrift. En student som tar emner utover graden skal i tillegg tilvitnemål ha utstedt en karakterutskrift med samlet oversikt over emnene tatt ved Høgskolen. En student som har avlagt eksamen i et studiepoengsgivende emne har rett til å få karakterutskrift. En student som har tatt eksamen(er) som i følge emnebeskrivelsen gir rett til kursbevis skal få utstedt dette. En student som ikke har avsluttet et studium skal etter anmodning gis karakterutskrift, jf. UH-loven § 3-11 (2).

En student som har tatt eksamener ved andre utdanningsinstitusjoner, som skal innpasses på vitnemål utskrevet av Høgskolen i Ålesund, er selv pliktig til å søke innpassing innen fastsatt frist.

Normalt blir det skrevet ut bare ett vitnemål/én endelig karakterutskrift for en student.

Dersom en student forbedrer karakterer som skal inngå på vitnemålet, kan studenten under forutsetning av at vitnemål på forhånd er innlevert til Høgskolen, kreve å få utskrevet nytt vitnemål mot en avgift.

navn og fødselsnummer hvilken utdanning som er gjennomført tidspunkt for fullført utdanning hvilken grad eller tittel som eventuelt er oppnådd studiepoeng tidspunkt for avlagt eksamen samlet karakter for emner som inngår i graden hvilke emner kandidaten eventuelt har fått godskrevet og hvilken utdanning som gir grunnlag godskrivingen karaktersystem som er benyttet.

Tittel på større skriftlige oppgaver kan inngå. Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et emne skal ikke spesifiseres på vitnemålet.

navn og fødselsnummer navn på studiet ved opptak på et studium studiepoeng tidspunkt for avlagt eksamen samlet karakter for et eller flere emner hvilke emner kandidaten eventuelt har fått godskrevet og utdanningen som gir grunnlag for godskrivingen karaktersystem som benyttes.

Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et emne skal ikke spesifiseres på karakterutskriften.

navn og fødselsnummer navn på kurset dato for utstedelse av beviset.

Vitnemål underskrives av rektor og studiesjef. Signeringsfullmakten kan delegeres.

Diploma Supplement skal utstedes sammen med vitnemål for gradsstudier.

Høgskolens klageinstans behandler klage på avslag om bekreftelse på oppnådd grad.

Kapittel 8. Ikrafttredelse og oppheving av tidligere forskrifter

§ 34 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 2012.

§ 35 . Oppheving av forskrifter

Forskrift 25. juni 2009 nr. 963 om studier, opptak og eksamen ved Høgskolen i Ålesund oppheves fra og med 1. august 2012.