Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Nordland

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1 . Virkeområde

Forskriften gjelder for grader, studier og eksamener ved Universitetet i Nordland. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studietilbudene ved UiN, og regulerer studentenes rettigheter og plikter. For studier hvor det er fastsatt nasjonale rammeplaner som avviker fra denne forskriften, gjelder rammeplanens bestemmelser. Forskriften gjelder også personer som avlegger eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 3-10 uten å være tatt opp som student (privatister). Forskriften gjelder så langt den passer også for eksamener i opplæringsdelen av doktorgradsprogrammene.

§ 1-2 . Definisjoner

I denne forskrift menes med: Diploma Supplement: Diploma Supplement er engelsk vitnemålstillegg, som utstedes i tillegg til vitnemålet. Her fremkommer informasjon om landets utdanningssystem og studentens utdanning. Diploma Supplement er kun gyldig sammen med vitnemålet. Emne: Minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studium og som fører til en sluttkarakter. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng. Emnegruppe: Samling av emner fra ett eller flere fagområder som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet og som gis en felles betegnelse. Fagplan: Plan som konkretiserer det faglige innholdet i studier som reguleres av rammeplaner. Karakterutskrift: Oversikt over oppnådd resultat i studier som ikke fører fram til grads – benevnelse. NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Ny eksamen: Ny vurdering for studenter som er vurdert til ikke bestått ved ordinær eksamen, samt første forsøk for studenter med gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ofte benyttes fellesbetegnelsen kontinuasjonseksamen. Ordinær eksamen: Første gang vurdering arrangeres i et emne i henhold til normert studieprogresjon. Rammeplan: Plan der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i et studieprogram. Student: Person som er tatt opp til studium eller enkeltemner ved Universitetet i Nordland i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 3-6 og § 3-7. Studium: Betegnelse for studietilbud uavhengig av omfang, med definert innhold i henhold til studieplan. Studieplan: Plan for studiet som beskriver læringsutbytte, faglig innhold, oppbygning, vurderingsformer og normert progresjon for et studium og det enkelte emne som inngår. Studiepoeng: Mål på omfang og arbeidsmengde for et studium. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng med arbeidsbelastning tilsvarende 1600 timer. Studieprogram: Ettårig eller flerårig studium på 60 studiepoeng eller mer med definert innhold i studieplan, og som fører fram til avsluttende eksamen, grad eller yrkesutdanning. Utdanningsplan: Gjensidig forpliktende individuell avtale mellom universitetet og den enkelte student for gjennomføring av studieprogram. Utdanningsplanen skal vise hvilke emner og eksamener studenten skal gjennomføre per semester. Utdanningsplanen skal godtas av studenten innen gitt frist hvert semester. Vitnemål: Dokument som dokumenterer fullført gradsstudium. Vurdering: Betegnelse på eksamen, praksisvurdering eller annen bedømmelse av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, hvor resultatet skal inngå på vitnemål/karakterutskrift. Vurderingen kan bestå av flere delvurderinger/deleksamener som kan vektes ulikt i utregning av endelig karakter. Dette kan også være bestemmelse om eventuelle arbeidskrav som må godkjennes før man får gjennomføre vurdering/eksamen. Alle beskrevne vurderinger må bestås for å oppnå endelig karakter og for å gi tellende studiepoeng.

Kapittel 2. Grader og yrkesutdanninger

§ 2-1 . Grader og yrkesutdanninger

Universitetet i Nordland kan tildele grader som gir rett til tilsvarende tittel, eller yrkesutdanning, begge med normert studietid som angitt i den til enhver tid gjeldende forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Universitetet i Nordland kan tilby studier med annet omfang, herunder videreutdanninger og påbyggingsstudier som bygger på avsluttet toårig, treårig eller fireårig grunnutdanning.

Kapittel 3. Studienes organisering

§ 3-1 . Studieåret

Studieårets terminer fastsettes av universitetets styre og framkommer i studiekalenderen. I studiekalenderen framkommer også alle gjeldende frister som studentene skal forholde seg til.

§ 3-2 . Etablering og nedlegging av studier

Styret vedtar etablering og nedlegging av studier på mer enn 30 studiepoeng, herunder også overordnede rammer for nye studier. Dekan ved respektive fakultet vedtar etablering og nedlegging av studier på 30 studiepoeng eller mindre. Alle nye studier må tilfredsstille gjeldende krav for akkreditering av studier gitt av NOKUT. Styret kan fastsette krav utover dette.

§ 3-3 . Emner

Emner som inngår i et studium bør ikke ha mindre omfang enn 10 studiepoeng. Alle emner/emnegrupper som inngår i et studium bør ha et omfang som er delelig med 10.

§ 3-4 . Fastsetting av studieplan

Det skal fastsettes studieplan for alle studier som tilbys ved Universitetet i Nordland, og som godskrives studenten i form av studiepoeng. Rektor fastsetter studieplaner for studier med mer enn 30 studiepoeng. Dekan ved respektive fakultet fastsetter studieplan for studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner, og for studier på 30 studiepoeng eller mindre. For studier som to eller flere fakultet samarbeider om, fastsetter rektor hvilket fakultet som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

§ 3-5 . Studieplanens innhold og form

Studieplanen skal oppfylle krav til innhold og form som er beskrevet i krav for akkreditering av studier gitt av NOKUT, kvalifikasjonsrammeverket gitt av Kommunaldepartementet, og i universitetets egne retningslinjer. Dersom det stilles krav om at studenten skal ha eksamen i bestemte emner eller emnegrupper for å bli tatt opp til et studium, skal dette framgå i studieplanen for studiet. Det samme gjelder dersom det stilles faglige minstekrav. I studieplanen for et masterstudium skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige studentarbeidet, omfang, vurderingsformer og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller i gruppe. Alle studier og emner som tilbys ved universitetet, og godskrives studenten i form av studiepoeng, skal beskrives på universitetets nettside.

§ 3-6 . Endringer i studieplan

Endringer i godkjente studieplaner skal godkjennes av dekan ved respektive fakultet. Slik endring skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Studenter som berøres av endringer i studieplan skal sikres rimelige overgangsordninger mellom gammel og ny ordning. Ved tvist avgjør dekan hva som er rimelig.

§ 3-7 . Utdanningsplan

Utdanningsplanen skal vise studentens planlagte studieprogresjon, og inneholde bestemmelser om universitetets ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor universitetet og medstudenter. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiet på planlagt tid. Studenten skal kontrollere og godta sin utdanningsplan i forbindelse med studentregistrering hvert semester. Dersom studenten er vesentlig forsinket i henhold til sin utdanningsplan kan fakultetet pålegge endring av planen. I vurderingen av om en student er vesentlig forsinket tas progresjonskravene i § 5-1 i betraktning. Ved etterfølgende endring av utdanningsplanen bør krav til høyere progresjon enn normert unngås. I utdanningsplaner som inneholder et selvstendig studentarbeid på 30 studiepoeng eller mer, skal det inngås særskilt veiledningsavtale om det selvstendige arbeidet.

Kapittel 4. Godkjenning og godskriving av annen utdanning

§ 4-1 . Godkjenning av annen utdanning

Fakultet skal gi fritak for eksamener i et studieprogram etter søknad fra studenten, dersom det godtgjøres at tilsvarende faglige krav er oppfylt ved eksamen ved egen eller annen utdanningsinstitusjon. Godskriving av studiepoeng foretas kun i den utstrekning eksamen faktisk er bestått. Fritak kan også innvilges på grunnlag av realkompetanse. De faglige krav til et emne, eksamen eller annen vurdering er oppfylt dersom godkjenningsgrunnlaget er tilsvarende i innhold, omfang og dybde. Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng. Slik reduksjon skal fremgå på karakterutskrift eller vitnemål. Faglig overlapping mellom emner ved samme fakultet skal normalt fremgå av aktuell studieplan. Fritak for eksamen eller vurdering på grunnlag av annen utdanning skal fremgå på vitnemål.

Kapittel 5. Studierett, tap av studierett og permisjon

§ 5-1 . Studierett

Den som har akseptert tilbud om studieplass ved universitetet og har oppnådd studentstatus, har studierett i henhold til normert studietid for det studiet vedkommende er tatt opp til. Det innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning, øvelser, oppgaveløsning, feltarbeid, laboratoriekurs, praksisstudier med videre og eksamener på studiet. Alle studenter må registrere seg og betale semesteravgift innen gjeldende frist hvert semester for å beholde studieretten. Studieretten opphører når studiet er fullført. Studenter som er tatt opp til studieprogram på 60 studiepoengs omfang eller mer, beholder normalt studieretten i inntil to år ut over normert studietid dersom han/hun er forsinket i sine studier. Det stilles likevel krav til progresjon for utvidet studierett i henhold til pkt. 4. For studenter på heltidsstudier med 60 studiepoeng eller mer, gjelder følgende progresjonsvilkår vilkår for å beholde utvidet studierett i som nevnt i punkt 3 (for deltidsstudier gjelder forholdsmessig): Bestått 30 studiepoeng etter 1 år i et ett – eller flerårig studieprogram Bestått 60 studiepoeng etter 2 år i et ett – eller flerårig studieprogram Bestått 90 studiepoeng etter 3 år i et flerårig studieprogram Bestått 120 studiepoeng etter 4 år i et flerårig studieprogram Bestått 150 studiepoeng etter 5 år i et flerårig studieprogram Bestått 180 studiepoeng etter 6 år i et flerårig studieprogram. Fakultetene kan selv med bakgrunn i faglige vurderinger innføre strengere krav til progresjon enn § 5-1 (4) i denne forskrift. For studier av mindre enn 60 studiepoengs omfang beholder studenten studieretten i ett semester utover normert studietid, forutsatt at det er avlagt eksamen i normert studietid. Innvilgede permisjoner og andre godkjente forlengelser av studietiden skal tas hensyn til ved beregning av forsinkelse, jf. § 5-3 i denne forskrift.

§ 5-2 . Tap av studierett

Studenten kan miste sin studierett dersom fastsatt grense for normert tid for studiet overskrides. Studenten kan miste sin studierett dersom krav til studieprogresjon ikke overholdes. Studenten kan miste sin studierett dersom særskilte faglige progresjonskrav eventuelt andre krav med bakgrunn i nasjonal rammeplan ikke overholdes. Slike krav skal framgå av studieplanen. Studenten kan miste sin studierett dersom antall forsøk til eksamen og/eller praksisperioder er brukt i henhold til bestemmelsene i § 6-3 i denne forskrift. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier, eller for utstedelse av vitnemål ved Universitetet i Nordland. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumentene for kontroll, kan miste studieretten. Student som har mistet studieretten kan søke nytt opptak til studiet gjennom ordinære opptak, og må da forholde seg til gjeldende studieplan på nytt studium.

§ 5-3 . Permisjon

For studenter på flerårige studieprogram på lavere grads nivå kan det innvilges permisjon i inntil ett studieår én gang i løpet av studiet uten å oppgi grunn. For øvrig kan det innvilges permisjon for kortere eller lengre perioder hvor særskilte behov er dokumentert. Særskilte behov kan blant annet være egen sykdom, tvungen verneplikt, samt andre tvingende velferdsgrunner. Permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon behandles i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-5. Permisjon innvilges normalt ikke før studenten har bestått minst 30 studiepoeng ved det aktuelle studiet. Dekan avgjør søknader om permisjon.

Kapittel 6. Vilkår og oppmelding til eksamen

§ 6-1 . Eksamensperioder

Studiekalenderen viser eksamensperiode for ordinær eksamen hvert semester. Ny eksamen kan avholdes i egen fastsatt periode.

§ 6-2 . Ordinær eksamen og ny eksamen

Ordinær eksamen arrangeres normal en gang innenfor semesteret, og felles for alle studenter. Det arrangeres ny eksamen for emner hvor det er registrert ikke bestått, sykemelding eller annet godkjent fravær. Denne eksamen er også åpen for studenter som ønsker å forbedre karakteren. Ved ny eksamen gjelder normalt samme pensum og eksamensform som ved siste eller samtidige ordinære eksamen. Dersom en kandidat har bestått eksamen mer enn én gang, skal beste karakter gjelde. Dersom det i gjeldende studieplan er krav om at en angitt eksamen er bestått for videre studieprogresjon kan gjennomføres, kan studenter som ikke har bestått denne eksamen eller har gyldig fravær, kreve at ny eksamen arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Slikt krav må være framsatt innen en uke etter at sensur har falt. Selv om det er registrert ikke bestått, sykemelding eller annet godkjent fravær på ny eksamen, arrangeres ikke ytterligere ny eksamen. Studenten må da melde seg opp til neste ordinære eksamen i emnet. Det kan arrangeres eksamen i forbindelse med at emner opphører eller det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener. Dekan ved respektive fakultet avgjør om og når slik eksamen eventuelt arrangeres. Bacheloroppgave med ikke bestått resultat, krever at studenten må utarbeide helt ny besvarelse. Forbedring/omarbeiding av ikke bestått besvarelse tillates ikke. Oppgaven kan imidlertid ta utgangspunkt i samme temaområde. En bacheloroppgave som har fått bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. Masteroppgave med ikke bestått resultat, kan bare leveres én gang på nytt som eksamensforsøk, og da innen avtalt tidspunkt og med vesentlige endringer. En masteroppgave som har fått bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. En bestått bachelor – eller masteroppgave kan ikke benyttes i annet studieprogram verken i sin helhet eller i bearbeidet form.

§ 6-3 . Vilkår for å gå opp til eksamen

Studenter har adgang til eksamen i samsvar med avtalt utdanningsplan for studiet de er tatt opp til. Studenter må innen fastsatt frist hvert semester registrere seg, melde seg til eksamen, og ha betalt de avgifter som er fastsatt i lov og forskrift om studentsamskipnader og eventuelle andre avgifter fastsatt av universitetet. Når gjeldende studieplan fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk deltakelse, utførte øvinger, praksis eller andre krav for å gå opp til eksamen, må disse være oppfylt før man kan framstille seg til eksamen. For privatister, se også kapittel 13 i denne forskrift. Studenter som på grunn av urimelig belastning som følge av egen sykdom, tvungen verneplikt eller andre tvingende velferdsgrunner ikke har kunnet oppfylle kravene til obligatorisk deltagelse, kan etter søknad innvilges tilrettelegging gjennom alternativ studieplan. Tilretteleggingen skal være egnet til å sikre læringsutbytte for den enkelte student. Alternativ plan bør være gjennomført før eksamen. Muligheten for tilrettelegging kan begrenses av ressurshensyn. Dekan ved respektive fakultet avgjør søknad om tilrettelegging. Det er normalt ikke anledning til å framstille seg til eksamen i samme emne mer enn tre ganger, jf. § 7-4 i denne forskrift for hva som er tellende forsøk. Studenter som har benyttet tre eksamensforsøk i et emne, og fortsatt ikke har bestått, skal ved søknad om et fjerde forsøk innkalles til veiledning hos sitt fakultet om sin studieprogresjon. Studenten må dokumentere at slik veiledning har funnet sted dersom han/hun etter dette opprettholder søknaden om et fjerde forsøk. Søknaden skal da normalt innvilges. Studenter som ønsker å ta eksamen i emner som ikke inngår i deres utdanningsplan, kan melde seg opp til oppsatte eksamener dersom de fyller alle vilkårene for å framstille seg til eksamen. Ved ikke bestått praksisstudium kan studenten ta praksis om igjen én gang. Ved andre gangs ikke bestått på samme praksis skal studieretten inndras. Dekan kan i særskilte tilfeller etter søknad gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Uttalelse fra praksisansvarlig skal da tillegges stor vekt. Eksamensbesvarelser som tidligere har fått en endelig sensur, kan ikke innleveres til bedømmelse på nytt. Tar studenten eksamen i flere emner der det kan være faglig innbyrdes likhet eller overlapping, skal det leveres separate besvarelser.

§ 6-4 . Oppmelding til eksamen

For ordinære eksamener skal eksamensdatoer normalt være bekjentgjort i StudentWeb senest ved oppstart av det semester eksamen er planlagt gjennomført. Ny eksamen skal være kunngjort senest to uker før eksamensdato. Fastlagte eksamensdatoer endres kun ved særskilt begrunnelse fra dekan. Eksamenssted og fastsettes av fakultetet og skal framgå av studieplan og eksamensplan. Annet eksamenssted kan innvilges etter begrunnet søknad innen gitt frist Studentene har selv ansvar for å ikke melde seg opp til eksamener som gjennomføres samtidig. Oppmelding til ordinær eksamen skjer automatisk i samsvar med den utdanningsplan som er avtalt med den enkelte student. Studenter uten utdanningsplan meldes automatisk opp til ordinær eksamen i alle emner de er påmeldt til. Studenter som ikke ønsker å avlegge eksamen i tråd med dette, må selv trekke seg innen trekkfristen. Studenter som ønsker å framstille seg til eksamen i emner de ikke har i sin utdanningsplan, må selv melde seg opp til disse innenfor angitt frist. Studenten er ansvarlig for selv å melde seg opp til ny eksamen innenfor angitte frister. Det er studentens eget ansvar i forbindelse med studentregistrering og før trekkfrist fra eksamen hvert semester å kontrollere at utdanningsplanen er i tråd med faktisk planlagt studieløp, og at emnepåmeldinger og eksamensoppmeldinger for aktuelt semester er korrekte. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

Kapittel 7. Gjennomføring av eksamen

§ 7-1 . Bruk av hjelpemidler

Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen skal for hvert emne være definert i emnebeskrivelsen og skal tydelig framgå på eksamensoppgaven. Oversikt over generelle hjelpemidler ved ulike eksamensformer framgår av egne vedtatte retningslinjer. Kandidatene plikter å gjøre seg kjent med hva som generelt er tillatt ved ulike eksamensformer og hva som er tillatte hjelpemidler for den enkelte eksamen. Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler betraktes som fusk eller forsøk på fusk.

§ 7-2 . Språk og målform

Eksamen gis i henhold til det undervisningsspråk som følger av emnebeskrivelsen. Kandidater med annet morsmål enn norsk kan søke særskilt om å få oppgavetekst og få levere besvarelse på engelsk. Søknader om endret målform ved eksamen må være fremmet innen frist for påmelding til eksamen og avgjøres av dekan ved det respektive fakultet.

§ 7-3 . Behov for tilrettelagt eksamen

Studenter som grunnet funksjonsnedsettelse har særlige vanskeligheter med å gjennomføre eksamen på ordinær måte, kan etter søknad innvilges tilrettelegging ved eksamen. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie funksjonsnedsettelsen i størst mulig grad. Behovet for tilrettelegging må være dokumentert av lege eller annen sakkyndig. Søknaden må være universitetet i hende innen gitt frist bekjentgjort i studiekalenderen, og behandles i henhold til egne vedtatte retningslinjer. En kandidat som får behov for tilrettelagt eksamen etter fastsatt frist, og som kan dokumentere at behovet oppstod etter fristen, må sende søknad uten ugrunnet opphold etter at behovet oppstod. Studenter med lese-/skriveproblemer kan be om å få lagt ved sin eksamensbesvarelse en anonymisert attest som bekrefter dette forholdet.

§ 7-4 . Fravær fra eksamen

Studenter som uteblir fra eksamen de er oppmeldt til, og som påberoper seg gyldig fravær for dette, må innen fem virkedager gi eksamenskontoret skriftlig melding om forholdet. Skriftlig dokumentasjon på det forhold som påberopes som fraværsgrunn må leveres så snart slik dokumentasjon er mulig å fremskaffe. Ved egen sykdom eller sykdom i nærmeste familie, skal det framlegges legeerklæring. Den som ikke trekker seg fra eksamen før trekkfristen, og som ikke framlegger dokumentasjon for gyldig fravær, regnes for å ha framstilt seg til eksamen og brukt et eksamensforsøk. Ved tvist avgjør studie- og forskningsdirektøren om fravær fra eksamen godkjennes som gyldig fravær. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner skal normalt ikke godkjennes. Gyldig fravær jf. § 7-4 (1) i denne forskrift telles ikke som eksamensforsøk. Uten gyldig grunn regnes kandidaten for å ha framstilt seg til eksamen (tellende eksamensforsøk).

Kapittel 8. Vurderingsuttrykk og karakterfastsettelse

§ 8-1 . Vurderingsuttrykk

Følgende vurderingsuttrykk benyttes ved universitetet: bestått/ikke bestått en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er fastsatt generelle, kvalitative beskrivelser for skalaen, se universitetets nettsider. For eksamen som omfatter flere deleksamener, må alle delene være vurdert til bestått før det gis endelig karakter i emnet.

Kapittel 9. Sensur

§ 9-1 . Sensurordninger

Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern sensor, i følgende tilfeller: Ved bedømmelse av alle eksamener på høyere grads studier (mastergradsnivå), herunder også kandidatens selvstendige arbeid (masteroppgave). Ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i lavere grad (bacheloroppgave). Ved bedømmelse på bachelornivået minst én gang på alle emneeksamener innen en periode på 3 år, se § 9-3 i denne forskrift. Ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 3-9 nr. 5 (klagesensur) i denne forskrift. Det skal benyttes to sensorer ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver og lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve og derfor ikke kan påklages. Ved eksamen der det ikke benyttes ekstern sensor skal det være to interne sensorer, hvorav en skal fungere som medsensor. Medsensor skal delta ved utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuelle vurderingskriterier. Medsensor kan i tillegg delta ved vurdering av eksamensbesvarelsene. Det enkelte fakultet er ansvarlig for nærmere spesifisering av medsensors oppgaver knyttet til de ulike emner.

§ 9-2 . Oppnevning av sensorer

Fakultetene oppnevner sensorer ved planlegging av eksamensavvikling for emnet. Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor ved eventuell ny eksamen i samme emne. Klagesensorer skal oppnevnes samtidig med de ordinære sensorene.

§ 9-3 . Ekstern sensur

Ekstern sensur kan være en av følgende: Ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle kandidatene. Ekstern sensor deltar som tilsynssensor jf. universitetets egne retningslinjer.

§ 9-4 . Krav til kvalifikasjon for ekstern sensor

Ekstern sensor må ha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor/universitetslektor/amanuensis ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon, eller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt fagområde. Ekstern sensor skal ikke være tilsatt i hel – eller deltidsstilling ved Universitetet i Nordland i det gjeldende semester.

§ 9-5 . Sensurfrist og kunngjøring

Sensuren skal foreligge innen 3 uker etter eksamen, med mindre styret selv har fastsatt en lengre frist. For mastergradsoppgaver og tilsvarende større individuelle skriftlige arbeider på høyere grad, kan det settes en frist for sensur på inntil 6 uker. Sensur kunngjøres på StudentWeb. For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig deleksamen og en muntlig deleksamen, skal sensur av skriftlig deleksamen foreligge senest 48 timer før muntlig deleksamen. Kandidater som ikke har bestått skriftlig deleksamen kan ikke fremstille seg til muntlig deleksamen. For masteroppgaver med påfølgende muntlig presentasjon kunngjøres sensur for masteroppgaver samme dag forut for muntlig presentasjon.

Kapittel 10. Klage

§ 10-1 . Klage over formelle feil ved gjennomføring av eksamen

Adgang til å klage på formelle feil eller på karakterfastsettelsen ved eksamen reguleres av bestemmelsene i § 5-2 i universitets- og høyskoleloven. Klagebehandlingen underlegges forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling der disse ikke er i konflikt med bestemmelser i universitets- og høyskoleloven. Ved konflikt går universitets- og høyskoleloven foran forvaltningsloven. Klage sendes Universitetet i Nordland, ved Eksamenskontoret. Klage på formelle feil i forbindelse med eksamensavvikling må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at studenten er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Formelle feil i forbindelse med sensur må framsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen.

§ 10-2 . Begrunnelse for karakterfastsetting

Studenten har rett til å få begrunnelse for karakterene på sine eksamensprestasjoner jf. § 5-3 i universitets- og høyskoleloven. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen (sensorveiledning), skal disse gjøres tilgjengelig for gjennomsyn for studentene etter at karakter er fastsatt. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av kunnskaper eller praktiske ferdigheter som i ettertid ikke kan dokumenteres, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er gjort kjent, mens sensorene ennå er tilstede. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten ble bekjentgjort karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Der flere sensorer har vurdert samme besvarelse, avgjør de seg imellom hvem som skal gi begrunnelse.

§ 10-3 . Klage over karakterfastsetting

Studenter kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen tre uker etter at resultatet ble kunngjort jf. § 5-3 i universitets- og høyskoleloven. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakteren eller klage over formelle feil ved oppgave, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom studenten har bedt om begrunnelse for karakteren, kan han/hun klage skriftlig på karakteren innen tre uker fra begrunnelsen er gitt. Bedømmelse av muntlig eksamen og prestasjoner som på grunn av sin art ikke lar seg etterprøve/dokumenteres, kan ikke påklages. Dette gjelder uavhengig av om det er gitt begrunnelse for karakteren.

§ 10-4 . Klage over karakterfastsetting på masteroppgaver

Ved klage på sensur til masteroppgaver som har vurderingsform Justerende Muntlig (samlet karakter for oppgave og muntlig) har studenten klageadgang på den samlede sensur. Det er masteroppgaven det kan klages på jf. § 10-3 nr. 1 i denne forskrift. Dersom klagesensorene opprettholder sensuren på masteroppgaven, blir karakteren stående og det kan ikke fremsettes krav om ny muntlig vurdering. Hvis klagesensorene endrer karakteren på masteroppgaven, skal kandidaten fremstilles til ny muntlig vurdering, med eventuelt påfølgende ny samlet sensur. Ny sensur kan ikke påklages.

§ 10-5 . Klage over karakterfastsetting på gruppeeksamen

Ved klage på karakterfastsetting der to eller flere har levert felles arbeider til bedømming må heller gruppen klage samlet. Ny sensur gjelder for hele gruppen.

§ 10-6 . Klagesensur

Klage over karakterfastsetting skal forelegges klagesensorene for ny sensurering. Sensurfrist ved ny sensurering er 3 uker fra klagefristens utløp. Styret selv kan fastsette annen sensurfrist jf. universitets- og høyskolelovens § 3-9. Resultatet av ny sensurering kan være til gunst eller ugunst for klageren, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 (5), og vedtaket er endelig, jf. § 5-3 (6). Ved klagesensur skal klagesensorene gjøres kjent med den karakter det klages over, klagers anførsler dvs. innholdet i studentens klage, eventuell begrunnelse fra første sensur dersom det er gitt, samt eventuelle kommentarer fra disse til klagen.

Kapittel 11. Fusk, annullering, utestenging

§ 11-1 . Fusk og plagiering

Fusk er brudd på reglene om hjelpemidler, herunder også plagiering, hvor andres tekst brukes helt eller delvis uten å oppgi kilden.

§ 11-2 . Annullering og utestenging

Forsettlig eller grovt uaktsomt fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan medføre at eksamen for vedkommende kandidat blir annullert. Kandidaten kan bli utestengt fra universitetet og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved landets høgskoler og universitet i inntil ett år, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.

§ 11-3 . Bortvising fra eksamenslokale og institusjonen

Kandidater som unnlater å følge universitetets vedtatte retningslinjer for eksamenskandidater kan bortvises fra eksamenslokalet. Studenter som er skyld i grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig opptreden kan bli bortvist fra bestemte områder ved institusjonen eller bortvises fra institusjonen i inntil ett år, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-8.

Kapittel 12. Vitnemål, Diploma Supplement, karakterutskrift

§ 12-1 . Vitnemål

Vitnemål utstedes for oppnådd grad, fullført yrkesutdanning eller annet studieprogram av to års varighet eller mer. Ved fullføring på normert studietid utstedes vitnemål automatisk, ellers på anmodning fra studenten. For grader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader) må minst 30 studiepoeng være avlagt ved UiN. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. Studenter som har fått godskrevet annen utdanning etter kap. 4 i denne forskrift, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minst 60 studiepoeng av studiet er gjennomført ved Universitetet i Nordland, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning. Etter søknad kan det ved tap av vitnemål utstedes duplikat.

§ 12-2 . Diploma Supplement

Diploma Supplement skal alltid følge med vitnemålet, og beskriver det norske utdanningssystemet og den bestemte utdanningen som vitnemålet gjelder.

§ 12-3 . Karakterutskrift

For studier på 60 studiepoeng eller mindre, utsteder universitetet karakterutskrift. For ikke fullførte studieprogram utstedes karakterutskrift på anmodning fra studenten. Karakterutskrift kan på bestilling fra studenten utstedes når som helst underveis i studiet. Karakterutskriften skal vise karakter for alle emner der studenten har bestått eksamen. Normalt inkluderer dette ikke deleksamener i en sammensatt eksamen.

Kapittel 13. Privatister

§ 13-1 . Privatister

Privatistenes adgang til undervisning ved universitetet er begrenset til offentlige forelesninger. Med forelesning menes her formidling av kunnskap som gis til samlet studentgruppe på emnet og hvor deltakernes egenaktivitet er begrenset til enkeltspørsmål og kommentarer. Adgang til å få oppgaver og lignende rettet kan ikke påregnes. Det fakultet som har ansvar for emnet kan gi privatister adgang til undervisning som ikke er offentlig. Den som ikke er tatt opp som student, men som oppfyller opptakskravene og alle andre krav for å gå opp til eksamen i et studium eller emne, har rett til å framstille seg til eksamen som arrangeres ved universitetet (jf. loven § 3-10) dersom han/hun har søkt innen fastsatt frist. Søknaden må inneholde dokumentasjon for at søkeren fyller alle krav til oppmelding. Oppmelding til eksamen i emner som gis som oppdragsundervisning vil normalt bli avvist. Privatister må avlegge eksamen etter de samme vurderingsordninger som studenter på samme emne, med mindre dekan vedtar særskilt vurderingsordning, jf. kap. 8. Privatister kan i tillegg til semesteravgift til Studentsamskipnaden Bodø avkreves eksamensvederlag fastsatt av styret for Universitetet i Nordland. Forskrift om studier og eksamen gjelder også for privatister så lenge bestemmelsene ikke strider mot innholdet i denne paragraf.

Kapittel 14. Kvalitet i utdanningen

§ 14-1 . Kvalitet i utdanningen

Universitetet skal evaluere studiene jevnlig. Rutiner og tidsintervall for evalueringer er fastsatt i universitetets kvalitetssikringssystem.

Kapittel 15. Utfyllende regler og ikrafttredelse

§ 15-1 . Utfyllende regler

Rektor kan fastsette utfyllende regler innenfor rammen av bestemmelsene i denne forskrift. Det enkelte fakultet kan selv fastsette nærmere regler til forskriften der dette er angitt i den enkelte bestemmelse i forskriften. For studietilbud som tilbys i samarbeid mellom flere fakulteter, skal utfyllende regler godkjennes av samtlige fakulteter.

§ 15-2 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2012. Samtidig oppheves forskrift 8. oktober 2008 nr. 1308 om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland.