Hopp til innhold
Forskriftsendring
Forsvarsdepartementet

Instruks om Forsvarets bistand til politiet

LTI/forskrift/2012-06-22-581·Kunngjort 25. juni 2012·Journalnr. 2012-0551

I kraft fra: 2012-06-22

Endrerforskrift/2003-02-28-220

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

Formålet med instruksen er å fastsette bestemmelser om Forsvarets bistand til politiet og gi aktuelle sjefer i Forsvaret og i politiet retningslinjer for prosedyrer, samhandling og anmodning om bistand.

§ 2 . Virkeområde

Instruksen gjelder for Forsvarets bistand til politiet i fred, krise og krig, herunder Kystvaktens bistand til politiet etter lov av 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven) § 17 første og tredje ledd og Heimevernets bistand til politiet etter lov av 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (heimevernsloven) § 13.

bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, eller tiltak i medhold av beredskapsplanverket.

Kystvaktens utøvelse av begrenset politimyndighet i medhold av kystvaktloven § 21 første ledd. Virksomheten til Forsvarets narkotikagrupper, hvor særskilte prosedyrer gjelder. Utøvelse av militær politimyndighet i medhold av lov av 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det militære forsvar med utfyllende bestemmelser. Etterretningstjenesten, jf. lov av 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten med utfyllende instrukser. Den forebyggende sikkerhetstjeneste, jf. lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) med utfyllende forskrifter. Forsvarets deltakelse i den organiserte offentlige redningstjeneste, jf. kgl.res. av 4. juli 1980. Det etablerte samarbeidet mellom politiet og den militære grensevakten vedrørende forhold på landegrensen mellom Norge og Russland, hvor særskilte prosedyrer gjelder.

Bistand fra Forsvaret til politiet som ikke omfattes av denne instruks og som ikke er nevnt i tredje ledd i paragrafen her, kan bare ytes etter beslutning av Forsvarsdepartementet eller den Forsvarsdepartementet bemyndiger. Ved innhenting av beslutning fra Forsvarsdepartementet gjelder beslutningsprosedyrene i kapittel 4 om håndhevelsesbistand.

§ 3 . Definisjoner

Med bistand menes enhver form for støtte i form av personell og/eller materiell.

Med akutte samfunnssikkerhetsbehov menes behov for å ivareta befolkningens liv og helse eller behov for å avverge eller begrense omfattende skade på eiendom eller materielle verdier, ved ekstraordinære utilsiktede og tilsiktede hendelser som oppstår plutselig og uventet og som krever en rask respons/håndtering, og som ikke kan forutses og dermed håndteres/kontrolleres gjennom forhåndsplanlagt beredskap eller andre forberedelsestiltak.

Med akuttfasen menes den tidsperiode som innebærer en umiddelbar fare for liv og helse eller omfattende skade på eiendom eller materielle verdier. Akuttfasen omfatter ikke den tidsperiode som primært består i opprydding eller overgang til normale forhold.

Med FOH menes Forsvarets operative hovedkvarter.

§ 4 . Utfyllende bestemmelser

Forsvarsdepartementet kan i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet gi eller delegere myndighet til egne underlagte virksomheter å gi utfyllende bestemmelser til denne instruks, herunder nærmere retningslinjer for forhåndsplanlagt bistand som faller inn under instruksen.

Kapittel 2. Forutsetninger for bistand, ansvar og ledelse mv.

§ 5 . Forutsetninger for bistand

Forsvaret kan bistå politiet dersom bistanden som ytes er forenlig med Forsvarets primære oppgaver. I tillegg skal politiets egne personell- og/eller materiellmessige ressurser normalt være uttømt eller funnet utilstrekkelige for å løse oppdraget.

Forsvaret kan, som forutsetning for bistand, sette vilkår vedrørende sikkerhetsmessige og kommandomessige forhold, sette begrensninger i politimesterens rett til å avbryte Forsvarets innsats, samt andre operative forhold som angår Forsvarets personell og/eller materiell.

Forsvarets personell skal som hovedregel ikke bli satt til vakt- og sikringsoppdrag som vil innebære kontakt med sivilbefolkningen. Unntak gjelder for håndhevelsesbistand etter kapittel 4.

§ 6 . Ansvar og ledelse

Den politimester som anmoder Forsvaret om bistand har overordnet ledelse av operasjonen.

Vedkommende politimester skal påse at midler som tas i bruk under operasjonen ikke overskrider rettslige og andre grenser satt for politiets virksomhet. Regelverk om utøvelse av politimyndighet, herunder politiets våpeninstruks, gjelder så langt de passer for militært personell som bistår politiet. Politimesteren gir i tillegg nødvendige retningslinjer og tildeler begrenset politimyndighet når det anses påkrevet.

Politimesteren har ansvaret for mediahåndteringen, med mindre annet bestemmes i det enkelte tilfelle.

Det skal etableres liaison fra den aktuelle bistandsenhet i Forsvaret i den aktuelle politimesters stab der dette anses nødvendig.

Forsvarets bistand gjennomføres som en selvstendig bistandsoperasjon. Forsvaret utpeker en militær sjef for den militære bistandsenhet. Ved deltakelse av flere enheter koordinerer den militære sjefen ledelsen av den militære innsatsen. Militær sjef implementerer politimesterens oppdrag gjennom ordre på militær side.

Forsvarets og politiets enheter skal ikke inkorporeres i hverandre under operasjonen. Skal militær enhet og enhet fra politiet settes inn mot samme objekt, skal enhetene gis samordnede men klart adskilte oppdrag. Oppdragene skal løses under henholdsvis militær sjef og sjef for politienheten, direkte underlagt politiets operasjonsleder.

Militær sjef skal etter gjeldende generelle retningslinjer holde sine overordnede ledd orientert om de tiltak som iverksettes, og avgi rapport tjenestevei etter at operasjonen og bistanden er avsluttet.

§ 7 . Øvelser, opplæring og planverk

Forsvaret og politiet skal jevnlig gjennomføre øvelser for å trene aktuelle bistandssituasjoner med grunnlag i denne instruks. Samvirkeøvelser mellom justis- og forsvarssektor skal omfatte bruk av bistandsinstruksen som ett av flere trenings- eller øvingsmål. Øvelse i bruk av bistandsinstruksen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal gjennomføres minimum en gang i året.

Forsvaret og politiet skal sørge for at personell med relevante funksjoner til enhver tid mottar opplæring om innholdet i denne instruks, samt om eventuelle utfyllende bestemmelser og interne retningslinjer til instruksen. Forsvaret skal også sørge for at relevant personell i Forsvaret har kjennskap til politiets metoder og rettslige rammeforutsetninger. Forsvaret og politiet skal på alle nivåer tilstrebe gjensidig støtte for opplæringsformål.

Forsvaret og politiet skal i nødvendig utstrekning utvikle koordinerte planverk og prosedyrer for de ulike bistandstyper som omfattes av denne instruks.

§ 8 . Kostnadsdekning

Forsvaret dekke egne merkostnader ved bistand for å ivareta akutte samfunnssikkerhetsbehov, eller anmodende instans kompensere Forsvarets merkostnader dersom bistanden ikke dreier seg om å ivareta akutte samfunnssikkerhetsbehov, eller det dreier seg om bistand før eller etter akuttfasen ved ivaretakelse av akutte samfunnssikkerhetsbehov.

I de tilfeller anmodning om bistand kanaliseres gjennom tredjepart, er både anmodende instans og tredjepart ansvarlig for å dokumentere hvilken myndighet som står ansvarlig for å dekke Forsvarets merkostnader etter bestemmelsen i første ledd.

Dersom det oppstår spørsmål vedrørende akuttfasens varighet eller liknende skal dette løses i dialog mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Ved behov for bistand til forhåndsplanlagt forebyggende sikkerhet, herunder ved høyprofilerte statsbesøk, skal Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet etter dialog gi sentrale føringer for kostnadsdekning.

Kapittel 3. Alminnelig bistand

§ 9 . Alminnelig bistand

bistand med transport og annen administrativ bistand, herunder bistand i form av særskilt teknisk kapasitet eller kompetanse som Forsvaret innehar, som ikke direkte involverer den militære bistandsenhet i den politioperative oppgaveløsning, bistand i forbindelse med ulykker (herunder søk etter personer som antas å være omkommet), naturkatastrofer og liknende situasjoner og bistand i forbindelse med uskadeliggjøring eller fjerning av eksplosiver og liknende.

§ 10 . Bistandsanmodningens innhold

kort orientering om situasjonen og om den bistand som anses nødvendig, angivelse av antatt varighet og andre relevante opplysninger.

§ 11 . Prosedyrer ved anmodning om alminnelig bistand

Politimester eller den som bemyndiges og aktuell bistandsenhet i Forsvaret skal gjensidig og uten opphold etablere kontakt så snart informasjon foreligger om en mulig situasjon som beskrevet i § 9.

Politiet skal rette sin formelle anmodning om alminnelig bistand til FOH.

FOH skal uten opphold ta stilling til politimesterens anmodning.

Dersom bistand etter denne paragrafen medfører at sikkerheten til Forsvarets personell står i fare eller reiser politiske eller prinsipielle problemstillinger eller er av betydelig omfang, gjelder beslutningsprosedyrene for håndhevelsesbistand i kapittel 4.

§ 12 . Hastesaker

I hastesaker påbegynner Forsvaret planlegging og forberedelser uten å avvente formell beslutning fra FOH eller Forsvarsdepartementet om at bistand skal ytes.

Kapittel 4. Håndhevelsesbistand

§ 13 . Håndhevelsesbistand

med ettersøking og pågripelse av farlige personer når det er nødvendig for å avverge nærliggende fare for noens liv eller helse. Den militære innsatsen skal som hovedregel konsentreres om vakthold, sikring og dekning, mens politiet bør foreta den aktive pågripelsen. ved fare for anslag av omfattende eller særlig skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser og til forebyggelse og bekjempelse av slike, herunder kan Forsvaret blant annet bistå politiet i forbindelse med vakthold og sikring av objekter og infrastruktur.

§ 14 . Bistandsanmodningens innhold

kort orientering om situasjonen og om den bistand som anses nødvendig, angivelse av antatt varighet og andre relevante opplysninger, herunder opplysninger om hvorvidt bevæpning av militært personell anses nødvendig.

§ 15 . Prosedyrer ved anmodning om håndhevelsesbistand

Politimester eller den som bemyndiges og aktuell bistandsenhet skal gjensidig og uten opphold etablere kontakt så snart informasjon foreligger om en mulig situasjon som beskrevet i § 13.

Politiet retter sin anmodning om håndhevelsesbistand gjennom Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil etter nærmere vurdering eventuelt anmode Forsvarsdepartementet om håndhevelsesbistand.

Forsvarsdepartementet meddeler Justis- og beredskapsdepartementet sin beslutning. Skal håndhevelsesbistand ytes, gir Forsvarsdepartementet nødvendige retningslinjer til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvaret om denne.

§ 16 . Hastesaker

I hastesaker påbegynner Forsvaret planlegging og forberedelser uten å avvente formell beslutning fra Forsvarsdepartementet om at bistand skal ytes.

Kapittel 5. Ikrafttredelse. Opphevelse av andre bestemmelser

§ 17 . Ikrafttredelse. Opphevelse av andre bestemmelser

Denne instruks trer i kraft straks.

Kgl.res. av 28. februar 2003 nr. 220 om Instruks om Forsvarets bistand til politiet.