Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle-avtaler.

§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

§ 2-1 . Målsetting

Ph.d.-utdanningen kvalifiserer for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap og ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

§ 2-2 . Omfang og innhold

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 2-3 . Ph.d.-graden

Godkjent opplæringsdel Godkjent prøveforelesning Godkjent vitenskapelig avhandling Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3. Ansvaret for ph.d.-utdanningen

Institusjonens styre har det overordnede ansvar for ph.d.-utdanningen. Utdanningen organiseres i programmer som forvaltes av avdelingene.

Dekan oppretter et programutvalg for hvert akkrediterte ph.d.-program. Programutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekanen, som har det faglige og administrative ansvaret for avdelingens ph.d.-utdanning.

Programutvalget ivaretar løpende funksjoner knyttet til gjennomføring av ph.d.-utdanningen i tråd med myndighet gitt i denne forskrift, reglement eller etter ordinær delegering.

Dekanen som forvalter ph.d.-programmet fastsetter studieplan og emnebeskrivelser.

Dekan kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innen rammen av denne forskrift.

§ 4. Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningen inngår i kvalitetssystemet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Et ledd i kvalitetssikringen er årlig rapportering fra ph.d.-kandidater og veiledere.

Kapittel 2. Opptak

§ 5. Opptak

§ 5-1 . Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søker normalt ha en femårig mastergrad. Dekan bestemmer hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle programmet. Dekan kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Dekan kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med høgskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil.

For å bli tatt opp skal søkeren normalt ha en veid gjennomsnittskarakter de siste to år (120 studiepoeng) av den femårige mastergraden (eller tilsvarende) lik B eller bedre.

Opptakskravet skal fremgå av studieplan for det enkelte ph.d.-program.

§ 5-2 . Søknad

dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket foreløpig prosjektbeskrivelse som faglig redegjør for prosjektet og plan for fremdrift dokumentasjon av finansiering dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser eventuelle planer for opphold ved annen institusjon plan for faglig formidling opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter plan for opplæringsdelen forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø søknad om å få benytte annet språk enn skandinavisk eller engelsk i avhandling, prøveforelesning og disputas, der dette er aktuelt redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå om prosjektet er avhengig av tillatelser fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og lagt ved søknaden.

Prosjektbeskrivelsen skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Ved søknad skal kandidaten levere skisse til prosjektbeskrivelse, men endelig prosjektbeskrivelse utarbeides innen tre (3) måneder etter opptak.

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanningen senest innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunktet, skal søkeren avvises, jf. § 5-4.

§ 5-3 . Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelse av hva som er nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av dekan. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom dekan og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller kort tid etterpå.

§ 5-4 . Opptaksvedtak

Vedtak om opptak treffes av dekan og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Dekan kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.

I opptaksvedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.

avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen de immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at Høgskolen i Sør-Trøndelag ikke bør medvirke i prosjektet søkeren vil ikke kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5-2.

Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, utarbeidelse av individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.

§ 5-5 . Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier.

Maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er 6 (seks) år fra starttidspunkt til innlevering av avhandling til bedømmelse.

Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Vedtak om at maksimal studietid er overskredet og studiet må avbrytes, treffes av dekan og kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 flg.

Dekan kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan dekan sette ytterligere betingelser.

Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltagelse og tilgang til HiSTs infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. Dekan avgjør søknaden.

§ 5-6 . Avslutning før avtalt tid

Frivillig avslutning

Kandidat og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avbrytes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan forhold knyttet til tilsetting, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

Tvungen avslutning

Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold kandidaten selv rår over. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapporter jf. § 9. Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høyskoler, jf. § 4-7. Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høgskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15.

§ 6. Ph.d.-avtalen

Opptak til HiSTs ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veilder(e) og dekan. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Rektor fastsetter avtaleskjema.

For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, høgskolen og den eksterne part.

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonenes retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

Kapittel 3. Gjennomføring

§ 7. Veiledning

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Dekan og veileder(e) skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 7-1 . Oppnevning av veiledere

Dekan oppnevner veiledere. Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.

Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dersom dekan oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder som er vitenskapelig ansatt ved HiST.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6-10) gjelder for veiledere.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veiledere bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring i veiledning av ph.d.-kandidater.

Ph.d.-kandidat og veileder kan be dekan om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved dekan.

§ 7-2 . Veiledningens innhold

Ph.d.-kandidat og veileder skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9.

Kandidat og veiledere har en gjensidig plikt til å holde hverandre orientert om fremdriften i arbeidet og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5-2.

Veiledere plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere tilnærminger og metodevalg, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8. Opplæringsdel

§ 8-1 . Formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.

Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.

I emner der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som del av opplæringsdelen. I alle emner, og for individuelt lesepensum, skal det være prøving med karakterer i henhold til høgskolens eksamensreglement.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng som hovedregel skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2 år) ved opptaksdato.

Emner på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes når de fyller de faglige kravene i opplæringsdelen, i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 3-4.

Opplæringsdelen skal være godkjent før avhandlingen innleveres.

§ 8-2 . Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006, sist endret 30. juni 2009.

§ 8-3 . Endring av godkjent opplæringsdel

Søknad om endringer i godkjent opplæringsdel skal utarbeides i samråd mellom ph.d.-kandidat og hovedveileder. Søknad avgjøres av dekan.

§ 8-4 . Annet regelverk

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

§ 9. Rapportering

Institusjonenes system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og opplæringsdel og mangler ved veiledningen samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal normalt omfatte årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veiledere, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås.

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-6 . Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Rapportene skrives på fastsatt skjema og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det. Rapportene skal sendes til og godkjennes av dekan.

Institusjonen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10. Ph.d.-avhandlingen

§ 10-1 . Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere, mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

En avhandling kan innleveres til bedømmelse av flere i fellesskap dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.

Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være hoved- eller førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.

I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens og medforfatterenes innsats i hvert enkelt arbeid.

Dekan bestemmer hvilke språk som kan benyttes i avhandlingen.

§ 10-2 . Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunktet er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Dekan kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested.

§ 11. Meldeplikt for arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsette i egen avtale.

HiSTs til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved HiST har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom HiST, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom HiST og ph.d.-kandidaten.

Kapittel 4. Fullføring

§ 12. Bedømmelse

§ 12-1 . Grunnlag for bedømmelse

godkjent vitenskapelig avhandling godkjent gjennomføring av opplæringsdelen godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 12-2 . Tidsbruk fra innlevering til disputas

Institusjonen må tilstrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering av avhandlingen til disputasen finner sted.

Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 13. Innlevering

§ 13-1 . Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først rettes til avdeling når opplæringsdelen er godkjent.

Avhandlingen i godkjent format og i henhold til HiSTs bestemmelser, i den form og det antall eksemplarer som er bestemt. Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-2. Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10-1. Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert til bedømmelse ved annen institusjon.

Dekan kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandling bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18-2.

§ 13-2 . Behandling av søknaden

Dekan behandler søknaden om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-1 skal avvises.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité

Når dekan har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner dekan en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6, jf. § 10 gjelder for komiteens medlemmer.

Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.

flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer begge kjønn er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Høgskolen i Sør-Trøndelag minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Komiteens sammensetning skal begrunnes med hensyn til hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Dekan utpeker en administrator blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Dekan kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid

§ 15-1 . Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veiledere om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 15-2 . Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 15-1 anbefale at dekan gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide.

Tillater dekan en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 15-3 . Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstillinger og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal normalt foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist for innstilling fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes institusjonen som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Dersom kandidaten ikke ønsker å fremme merknader skal institusjonen snarest underrettes skriftlig om dette.

Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes institusjonen.

§ 15-4 . Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares til ph.d.-graden.

Ph.d.-kandidaten har anledning til å rette formelle feil i avhandlingen etter innlevering. Kandidaten må da utarbeide en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet og sende denne inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling. Retting av formelle feil kan bare skje én gang.

§ 16. Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Dekan fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.

Enstemmig innstilling

Dersom dekan finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal dekan søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Dekan fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

Delt innstilling

Dersom komiteen avgir delt innstilling og dekan finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter dekan vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og dekan vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, bør dekan søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

§ 17. Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at dekan har fattet sitt vedtak. Dekan oppnevner da en ny bedømmelseskomité, der minst ett av medlemmene fra den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

§ 18. Offentliggjøring av avhandlingen

§ 18-1 . Krav til den trykte avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til institusjonen i godkjent format og i henhold til institusjonens bestemmelser, jf. § 13-1.

Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen verken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 18-2 . Offentliggjøring

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15.2.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5-4.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom det er gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19. Doktorgradsprøve

§ 19-1 . Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, jf. § 15, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne som ikke er i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Hensikten er å prøve kandidatenes evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Tittel for prøveforelesningen kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen.

Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre dekan godkjenner et annet språk.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen vurderes til ikke bestått.

Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Prøveforelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke dekan har bestemt noe annet.

§ 19-2 . Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og normalt innen to (2) måneder etter at avhandlingen er besluttet verdig til å forsvares.

Tid og sted for det offentlige forsvaret, sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort, skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før.

Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre dekan, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av dekan.

Det offentlige forsvaret ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen. Deretter redegjør ph.d.-kandidaten for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, kan tilstedeværende gis anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.

Dekan kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling.

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til dekan der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen anbefales godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

Dekan fatter vedtak om godkjenning av disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Dersom dekan ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Tidspunkt for ny disputas fastsettes av dekan. Disputasen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 20. Godkjenning av doktorgradsprøve

Dekan fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøve på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

§ 21. Kreering og vitnemål

På grunnlag av dekanens innberetning om at opplæringsdel, vitenskapelig avhandling og doktorgradsprøve er godkjent, kreerer høgskolestyret kandidaten til philosophiae doctor.

Høgskolen i Sør-Trøndelag utsteder vitnemål. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i, tittel på avhandlingen, emne for prøveforelesning og veiledere. Rektor fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

I tillegg til vitnemålet fra institusjonen får doktoren et doktorgradsdiplom som underskrives av rektor og dekanus.

§ 22. Vedlegg til vitnemål

Høgskolen i Sør-Trøndelag utsteder vedlegg til vitnemål i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Kapittel 5. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 23-1 . Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Høgskolen kan inngå avtale med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

§ 23-2 . Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltagerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltagerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltagerne. Høgskolestyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler.

§ 23-3 . Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtaler inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

§ 23-4 . Krav ved fellesgrader og cotutelle

Ved avtaler om fellesgradssamarbeidet og cotutelle kan rektor dispensere fra forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved HiST.

Kvalifikasjonskrav ved opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelsekomité kan ikke fravikes.

Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor.

Kapittel 6. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 24. Klage

§ 24-1 . Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes dekan. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Sør-Trøndelag til endelig avgjørelse.

§ 24-2 . Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 til § 5-3.

Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger HiSTs fastsatte retningslinjer for dette.

§ 24-3 . Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.

Grunngitt klage sendes til dekan. Dekan kan oppheve eller endre vedtaket hvis den finner klagen begrunnet. Hvis dekan ikke tar klagen til følge, sendes klagen til høgskolestyret til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.

Dersom dekan eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 25. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.