Forskrift om endring i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

I

I forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningene slettes henvisningene til EØS-avtalen vedlegg II kap. XXVII nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1576/89 endret ved forordning (EØF) nr. 3280/92) og nr. 2 (forordning (EØF) nr. 1014/90 endret ved forordning (EØF) nr. 1180/91, forordning (EØF) nr. 1781/91, forordning (EØF) nr. 3458/92, forordning (EF) nr. 1712/95, forordning (EF) nr. 2626/95, forordning (EF) nr. 2523/97 og forordning (EF) nr. 2140/98).

I EØS-henvisningene legges det etter henvisningen til EØS-avtalen vedlegg II kap. XXVII nr. 8 (forordning (EF) nr. 2870/2000 endret ved forordning (EF) nr. 2091/2002), til en ny henvisning til EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII nr. 9 (forordning (EF) nr. 110/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008).

§ 2 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII nr. 9 (forordning (EF) nr. 110/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008) om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3 oppheves uten at dette påvirker den øvrige paragrafnummereringen i forskriften.

II

Endringene trer i kraft straks.

Etter § 10 settes følgende nye avsnitt inn, med innflettede filer i samsvar med forklaringene i teksten nedenfor:

For å gjøre det lettere å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 110/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 1334/2008. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XXVII er innarbeidet nedenfor.

► B Forordning (EF) nr. 110/2008 som endret ved

► M1 Forordning (EF) nr. 1334/2008 (til orientering fremgår det av forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) § 1 første ledd, jf. artikkel 30 i forordning (EF) nr. 1334/2008 (aromaforordningen), at endringene i forordning (EF) nr. 110/2008, som gjøres i artikkel 28 i aromaforordningen, har trådt i kraft. Endringene skal imidlertid først gjelde fra det tidspunktet som den nye unionslisten som skal fastsettes under aromaforordningen, skal gjelde fra. Den aktuelle unionslisten er foreløpig ikke fastsatt i EU, og det er usikkert når det vil skje og fra hvilket tidspunkt den skal gjelde. Rettsakten som skal innføre den nye unionslisten i EU vil deretter først måtte tas inn i EØS-avtaleverket og gjennomføres i norsk rett ved endringer i aromaforskriften, før endringene i forordning (EF) nr. 110/2008 som følger av artikkel 28 i aromaforordningen, skal kunne gjelde i norsk rett.)

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 110/2008

av 15. januar 2008

om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1576/89

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske felleskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, 2 og

Rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 av 29. mai 1989 om alminnelige regler om definisjon av, betegnelse på og presentasjon av alkoholsterke drikker 3 og kommisjonsforordning (EØF) nr. 1014/90 av 24. april 1990 om gjennomføringsregler med hensyn til definisjon av, betegnelse på og presentasjon av alkoholsterke drikker, 4 har vist seg vellykket med hensyn til å regulere området alkoholsterke drikker. I lys av den senere tids erfaring er det imidlertid nødvendig å klargjøre reglene som gjelder for definisjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker og om beskyttelse av geografiske betegnelser på visse alkoholsterke drikker, idet det tas hensyn til tradisjonelle produksjonsmetoder. Forordning (EØF) nr. 1576/89 bør derfor oppheves og erstattes. Området alkoholsterke drikker er viktig for Fellesskapets forbrukere, produsenter og landbrukssektor. De tiltak som gjelder området alkoholsterke drikker bør bidra til å oppnå et høyt nivå av forbrukervern, forebygge villedende praksis og oppnåelse av oversikt i markedet og like konkurransevilkår. Samtidig bør tiltakene sikre det omdømme alkoholsterke drikker har oppnådd i Fellesskapet og på verdensmarkedet ved å fortsette å ta hensyn til de tradisjonelle metoder som benyttes i framstillingen av alkoholsterke drikker samt det økte behovet for forbrukervern og forbrukerinformasjon. Det bør også tas hensyn til teknologisk nyskaping i de kategorier hvor slik nyskaping tjener til å forbedre kvaliteten, uten å påvirke de berørte drikkenes tradisjonelle karakter. Produksjon av alkoholsterke drikker utgjør en viktig avsetningsmulighet for landbruksprodukter i Fellesskapet. Det sterke båndet til landbrukssektoren bør styrkes av rammereglene. For å sikre en mer systematisk tilnærming i den lovgivningen som regulerer alkoholsterke drikker, bør denne forordning fastsette klart definerte kriterier for produksjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker samt for beskyttelse av geografiske betegnelser. I forbrukernes interesse bør denne forordning gjelde alle alkoholsterke drikker som markedsføres i Fellesskapet, uansett om de er produsert i Fellesskapet eller i tredjestater. Når det gjelder eksport av alkoholsterke drikker av høy kvalitet og for å opprettholde og forbedre omdømmet til alkoholsterke drikker fra Fellesskapet på verdensmarkedet, bør denne forordning også gjelde slike drikker som produseres i Fellesskapet for eksport. Denne forordning bør også gjelde bruk av landbruksetanol og/eller landbruksdestillater i framstilling av alkoholholdige drikker og bruk av navn på alkoholsterke drikker i presentasjon og merking av næringsmidler. I unntakstilfeller der lovgivningen i en importerende tredjestat krever det, skal denne forordning tillate at det innvilges unntak fra bestemmelsene i vedlegg I og II til denne forordning i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll. Generelt bør denne forordning fortsatt fokusere på definisjoner av alkoholsterke drikker som bør klassifiseres i kategorier. Definisjonene bør fortsatt respektere tradisjonelle metoder for å sikre kvaliteten men bør suppleres eller ajourføres i de tilfeller der tidligere definisjoner manglet eller var utilstrekkelige, eller der slike definisjoner kan forbedres sett i lys av den teknologiske utviklingen. For å ta hensyn til forbrukernes forventninger til råstoffene som brukes i vodka, spesielt i de medlemsstater som tradisjonelt produserer vodka, bør det vedtas bestemmelser om at det skal gis tilstrekkelig informasjon om de råstoffene som er brukt i de tilfeller der vodkaen er laget av andre landbruksråvarer enn korn og/eller poteter. Videre bør den etanol som brukes i produksjonen av alkoholsterke drikker eller andre alkoholholdige drikker, utelukkende være landbruksetanol, for å oppfylle forbrukernes forventninger og være i samsvar med tradisjonell praksis. Dette bør også sikre en avsetningsmulighet for landbrukets basisprodukter. Ettersom alkoholsterke drikker utgjør en så viktig og kompleks sektor, bør det fastsettes særskilte tiltak for betegnelse på og presentasjon av alkoholsterke drikker som går ut over de horisontale regler som er fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler. 5 Disse særskilte tiltakene bør også hindre feilaktig bruk av begrepet «alkoholsterk drikk» og navnene på alkoholsterke drikker for produkter som ikke oppfyller definisjonene fastsatt i denne forordning. Selv om det er viktig å sikre at angivelsen av modningsperiode eller alder generelt bare gjelder den yngste alkoholholdige komponenten, bør denne forordning tillate et unntak for å ta hensyn til tradisjonelle aldringsprosesser som er regulert av medlemsstatene. I henhold til traktaten bør medlemsstatene, i anvendelsen av en kvalitetspolitikk og for å tillate høy kvalitet på de alkoholsterke drikkene og mangfold i sektoren, kunne vedta regler som er strengere enn dem som er fastsatt i denne forordning, for produksjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker som framstilles på medlemsstatens territorium. Rådsdirektiv 88/388/EØF av 22. juni 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om aromaer som kan brukes i næringsmidler og om kildematerialer beregnet på fremstilling av slike aromaer 6 gjelder for alkoholsterke drikker. I denne forordning er det derfor bare nødvendig å fastsette regler som ikke allerede er fastsatt i nevnte direktiv. Det er viktig å ta behørig hensyn til bestemmelsene i avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterialrettigheter (heretter kalt TRIPs-avtalen), særlig artikkel 22 og 23, og i generalavtalen om toll og handel, som utgjør en integrerende del av avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon godkjent av rådsbeslutning 94/800/EF. 7 Ettersom rådsforordning (EF) nr. 510/2006 av 20. mars 2006 om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksvarer og næringsmidler 8 ikke gjelder alkoholsterke drikker, bør reglene for beskyttelse av geografisk betegnelser på alkoholsterke drikker fastsettes i denne forordning. Geografiske betegnelser bør registreres, og i de tilfeller den alkoholsterke drikkens kvalitet, omdømme eller andre egenskaper i vesentlig grad kan tilskrives dens geografiske opprinnelse, bør det angis at drikken har opprinnelse i et land, eller region eller sted i et land. En ikke-diskriminerende framgangsmåte for registrering, etterlevelse, endring og mulig oppheving av geografiske betegnelser i EU og tredjestater i henhold til TRIPs-avtalen bør fastsettes i denne forordning, samtidig som eksisterende geografiske betegnelsers særlige status anerkjennes. De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. 9 Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å: innvilge unntak fra visse deler av denne forordning i de tilfeller en importstats lovgivning krever det, fastsette et høyeste tillatte innhold av søtningsmiddel for avrunding av smak, innvilge unntak fra reglene om angivelse av modningsperiode og alder, vedta beslutninger om søknader om registrering, om opphevelse eller sletting av geografiske betegnelser samt om endring av den tekniske dokumentasjonen, endre listen over tekniske definisjoner og krav, definisjonen av alkoholsterke drikker klassifisert i kategorier og listen over registrerte geografiske betegnelser og å fravike fra framgangsmåten som regulerer registreringen av geografiske betegnelser og endring av den tekniske dokumentasjonen. Ettersom disse tiltakene er generelle og har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning, blant annet ved å slette noen av disse elementene eller ved å tilføye ikke-vesentlige elementer til denne forordning, må de vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5 bokstav a) i beslutning 1999/468/EF. Overgangen fra reglene fastsatt i forordning (EØF) nr. 1576/89 til de reglene som er fastsatt i denne forordning, kan forårsake vansker som ikke omhandles i denne forordning. Tiltakene som er nødvendige for denne overgangen og tiltakene som kreves for å løse praktiske problemer som er spesifikke for området alkoholsterke drikker, bør vedtas i samsvar med beslutning 1999/468/EF. For å lette overgangen fra reglene fastsatt i forordning (EØF) nr. 1576/89 bør produksjon av alkoholsterke drikker i henhold til nevnte forordning tillates det første året denne forordning er i kraft. Eksisterende lagre bør også kunne markedsføres til de er tømt –

1 EUT C 324 av 30.12.2006, s. 12.

2 Europaparlamentsuttalelse av 19. juni 2007 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 17. desember 2007.

3 EFT L 160 av 12.6.1989, s. 1. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 2005.

4 EFT L 105 av 25.4.1990, s. 9. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 2140/98 (EUT L 270 av 7.10.1998, s. 9).

5 EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2007/68/EF (EUT L 310 av 28.11.2007, s. 11).

6 EFT L 184 av 15.7.1988, s. 61. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).

7 EFT L 336 av 23.12.1994, s. 1.

8 EUT L 93 av 31.3.2006, s. 12. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1).

9 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Beslutningen endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11).

VEDTATT DENNE FORORDNING: ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII Bestemmelsene i denne forordningen påvirker ikke EFTA-statenes muligheter til, på en ikke-diskriminerende måte, å forby omsetning på deres nasjonale markeder av alkoholsterke drikker med et alkoholinnhold som overstiger 60 volumprosent beregnet på humant konsum. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII

1. Denne forordning fastsetter regler om definisjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker samt om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker.

2. Denne forordning skal gjelde for alle alkoholsterke drikker som markedsføres i Fellesskapet, uansett om de er produsert i Fellesskapet eller i tredjestater, samt de som er produsert i Fellesskapet for eksport. Denne forordning skal også gjelde bruk av landbruksetanol og/eller landbruksdestillater i produksjon av alkoholholdige drikker og bruk av navn på alkoholsterke drikker i presentasjon og merking av næringsmidler.

3. I unntakstilfeller der lovgivningen i en importerende tredjestat krever det, kan det innvilges unntak fra bestemmelsene i vedlegg I og II i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 25 nr. 3.

er beregnet på konsum, har bestemte organoleptiske egenskaper, har en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent, er framstilt enten direkte ved destillasjon av naturlige gjærede produkter, med eller uten tilsetting av aromaer, og/eller ved maserasjon eller lignende behandling av vegetabilske stoffer i landbruksetanol og/eller landbruksdestillater og/eller alkoholsterk drikk som definert i denne forordning og/eller ved tilsetting av aromaer, sukker eller andre søtningsmidler nevnt i vedlegg I nr. 3 og/eller andre landbruksprodukter og/eller næringsstoffer til landbruksetanol og/eller et landbruksdestillat og/eller alkoholsterk drikk som definert i denne forordning, eller ved blanding av en alkoholsterk drikk med en eller flere andre alkoholsterke drikker, landbruksetanol, landbruksdestillat og/eller en eller flere andre alkoholholdige drikker og/eller en eller flere drikker.

2. Drikker som hører inn under KN-kodene 2203, 2204, 2205, 2206 og 2207, skal likevel ikke anses som alkoholsterke drikker.

3. Minste alkoholstyrke som fastsatt i nr. 1 bokstav c) skal ikke berøre definisjonen av produktet i kategori 41 i vedlegg II.

4. For denne forordnings formål er de tekniske definisjoner og krav fastsatt i vedlegg I.

1. Ved framstilling av alkoholsterke drikker og alle deres bestanddeler, skal det ikke brukes annen etanol enn landbruksetanol, som definert i vedlegg I til traktaten.

2. All etanol som brukes i framstillingen av alkoholsterke drikker, skal være i samsvar med definisjonen i vedlegg I nr. 1 til denne forordning.

3. All etanol som brukes for å fortynne eller oppløse fargestoffer, aromaer eller andre tillatte tilsetningsstoffer i alkoholsterke drikker, skal være landbruksetanol.

4. Alkoholholdige drikker skal ikke inneholde syntetisk alkohol eller annen alkohol som ikke er landbruksalkohol som definert i vedlegg I til traktaten.

Alkoholsterke drikker skal klassifiseres i kategorier i henhold til definisjonene i vedlegg II.

være framstilt ved alkoholgjæring og destillasjon utelukkende av råvarer som omhandlet i den relevante definisjonen for den berørte alkoholsterke drikken, ikke være tilsatt alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, ikke være tilsatt aromastoffer, bare inneholde tilsatt karamellisert sukker for å tilpasse farge, bare være søtet for å avrunde den endelige smaken på produktet, i samsvar med vedlegg I nr. 3. Høyeste innhold av produkter brukt for å avrunde smaken som er angitt i listen i vedlegg I nr. 3 bokstav a) til f), skal avgjøres i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 25 nr. 3. Det skal tas hensyn til medlemsstatenes særskilte lovgivning.

være framstilt av en landsbruksråvare oppført på listen i traktatens vedlegg I, være tilsatt alkohol som definert i denne forordnings vedlegg I nr. 5,

► M1 c) inneholde aromastoffer som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1334/2008 av 16. desember 2008 om aromaer og visse næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til bruk i og på næringsmidler, * og aromapreparater som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i den forordningen, ◄ M1

inneholde fargestoffer som fastsatt i vedlegg I nr. 10 til denne forordning, være søtet for å samsvare med bestemte produktegenskaper i henhold til denne forordnings vedlegg I nr. 3 og medlemsstatenes særskilte lovgivning.

være framstilt av enhver landbruksråvare oppført på listen i traktatens vedlegg I og/eller av næringsmidler egnet for konsum, være tilsatt alkohol som definert i denne forordnings vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke,

► M1 c) inneholde en eller flere aromaer som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1334/2008, ◄ M1

inneholde fargestoffer som fastsatt i denne forordnings vedlegg I nr. 10, være søtet for å samsvare med bestemte produktegenskaper i henhold til denne forordnings vedlegg I nr. 3.

1. Når medlemsstatene gjennomfører en kvalitetspolitikk for alkoholsterke drikker som framstilles på deres territorium og særskilt for geografiske betegnelser som er registrert i vedlegg III eller for opprettelse av nye geografiske betegnelser, kan medlemsstatene fastsette regler om framstilling, betegnelse, presentasjon og merking som er strengere enn reglene i vedlegg II, forutsatt at de er forenlige med fellesskapsretten.

2. Medlemsstater skal ikke forby eller begrense import, salg eller forbruk av alkoholsterke drikker som er i samsvar med denne forordning.

For denne forordnings formål er begrepene «betegnelse», «presentasjon» og «merking» definert i vedlegg I nr. 14, 15 og 16.

I samsvar med artikkel 5 i direktiv 2000/13/EF skal bestemmelsene i dette kapittel få anvendelse for det navn en alkoholsterk drikk selges under (salgsbetegnelse).

1. Alkoholsterke drikker som oppfyller spesifikasjonene for produktene definert i kategori 1–46 i vedlegg II, skal bære salgsbetegnelsen i betegnelsen, presentasjonen og merkingen.

2. Alkoholsterke drikker som oppfyller definisjonen fastsatt i artikkel 2, men som ikke oppfyller kravene til innlemmelse i kategori 1–46 i vedlegg II, skal betegnes, presenteres og merkes med «alkoholsterk drikk». Med forbehold for nr. 5 skal denne salgsbetegnelsen ikke erstattes eller endres.

3. Når en alkoholsterk drikk oppfyller definisjonen på mer enn én av kategoriene alkoholsterke drikker i vedlegg II, kan den selges under en eller flere av de betegnelser som er angitt for disse kategoriene i vedlegg II.

4. Med forbehold for nr. 9 og artikkel 10 nr. 1, skal betegnelsene det vises til i nr. 1 ikke på noen som helst måte benyttes til å beskrive eller presentere noen annen drikk enn de alkoholsterke drikker for hvilke disse betegnelsene er registrert i vedlegg II og registrert i vedlegg III.

5. Salgsbetegnelser kan suppleres med eller erstattes av en geografisk betegnelse registrert i vedlegg III og i samsvar med kapittel III, eller suppleres i samsvar med nasjonale bestemmelser med en annen geografisk betegnelse, forutsatt at dette ikke villeder forbrukeren.

med begreper som allerede er i bruk per 20. februar 2008 for eksisterende geografiske betegnelser i henhold til artikkel 20, eller i henhold til relevant teknisk dokumentasjon som fastsatt i artikkel 17 nr. 1.

7. En alkoholholdig drikk som ikke oppfyller noen av definisjonene i kategori 1–46 i vedlegg II, skal ikke beskrives, presenteres eller merkes med ord eller uttrykk som «lignende», «type», «art», «som framstilt i», «smak» eller andre tilsvarende uttrykk sammen med de salgsbetegnelser som er fastsatt i denne forordning og/eller geografiske betegnelser registrert i vedlegg III.

8. Ingen varemerker, varenavn eller fantasinavn kan erstatte salgsbetegnelsen på en alkoholsterk drikk.

9. De betegnelser som er angitt i kategori 1–46 i vedlegg II, kan medtas på en liste over ingredienser til næringsmidler dersom listen er i samsvar med direktiv 2000/13/EF.

1. Uten at dette berører direktiv 2000/13/EF, skal bruken av et begrep nevnt i kategoriene 1–46 i vedlegg II eller en geografisk betegnelse registrert i vedlegg III i et sammensatt uttrykk eller hentydning i presentasjonen av et næringsmiddel til noen av disse, være forbudt med mindre alkoholen stammer utelukkende fra de alkoholsterke drikkene det vises til.

2. Bruk av sammensatte uttrykk som det vises til i nr. 1, skal også være forbudt i de tilfeller en alkoholsterk drikk er fortynnet slik at alkoholinnholdet er redusert til under den minste styrken som er fastsatt i definisjonen av denne alkoholsterke drikken.

3. Som unntak fra nr. 1 skal bestemmelsene i denne forordning ikke berøre anledningen til å bruke begrepene «amer» eller « bitter» på produkter som ikke omfattes av denne forordning.

4. Som unntak fra nr. 1, og for å ta hensyn til innarbeidde framstillingsmetoder, skal de sammensatte uttrykkene som nevnes i kategori 32 d) i vedlegg II kunne brukes i presentasjonen av likører framstilt i Fellesskapet på de vilkår som er fastsatt i dette vedlegg.

1. I de tilfeller alkohol er tilsatt, som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, til en alkoholsterk drikk nevnt i kategori 1–46 i vedlegg II, skal denne alkoholsterke drikken påføres salgsbetegnelsen «alkoholsterk drikk». De kan ikke bære et navn i noen form forbeholdt kategoriene 1–46.

én eller flere alkoholsterke drikker og/eller ett eller flere landbruksdestillater, skal den bære salgsbetegnelsen «alkoholsterk drikk». Denne salgsbetegnelsen skal angis klart og tydelig på en framtredende plass på etiketten og skal ikke endres eller erstattes med en annen.

3. Nr. 2 skal ikke gjelde for betegnelse, presentasjon eller merking av blandinger som det vises til i samme nr., dersom den alkoholsterke drikken oppfyller én av definisjonene fastsatt i kategori 1–46 i vedlegg II.

Uttrykket «blandet alkoholsterk drikk» skal påføres med skrifttegn av samme type og farge som benyttes for salgsbetegnelsen. Skrifttegnene skal ikke være mer enn halvparten så store som skrifttegnene brukt for salgsbetegnelsen.

5. Ved merking og presentasjon av blandingene nevnt i nr. 2 og som er omfattet av kravet om å føre opp alkoholingredienser i henhold til nr. 4, skal andelen av hver alkoholingrediens uttrykkes som en prosentandel i synkende rekkefølge etter den mengde som er brukt. Denne andelen skal tilsvare den andelen ren alkohol i volumprosent som den utgjør av blandingens totale innhold av ren alkohol i volumprosent.

1. Dersom betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av en alkoholsterk drikk angir det råstoff som er brukt til å framstille landbruksetanol, skal hver type landbruksalkohol nevnes i synkende rekkefølge etter den mengde som er brukt.

2. Betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av de alkoholsterke drikkene kan settes sammen med angivelsen «stikning» dersom den alkoholsterke drikken har gjennomgått slik behandling som definert i vedlegg I nr. 7.

3. Med forbehold for unntak vedtatt i henhold til framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 25 nr. 3, kan en modningsperiode eller alder angis i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av en alkoholsterk drikk bare dersom den viser til den yngste alkoholbestanddelen, og forutsatt at produktet ble modnet under kontroll av avgiftsmyndighetene eller under annen kontroll som gir tilsvarende garantier.

Alkoholsterke drikker skal ikke oppbevares med sikte på salg eller markedsføres i beholdere med lukkeanordninger dekket av blykapsler eller -folie.

1. Angivelsene omhandlet i denne forordning skal utformes på et eller flere av Fellesskapets offisielle språk, på en slik måte at den endelige forbrukeren lett kan forstå hver angivelse, med mindre forbrukeren sikres informasjon på annen måte.

2. Betegnelsene i kursiv i vedlegg II og de geografiske betegnelsene registrert i vedlegg III, skal ikke oversettes verken på etiketten eller i presentasjonen av den alkoholsterke drikken.

3. Når det gjelder alkoholsterke drikker med opprinnelse i en tredjestat, skal det være tillatt å bruke et offisielt språk i tredjestaten der produktet er framstilt, dersom angivelsene omhandlet i denne forordning også forekommer på et av Den europeiske unions offisielle språk på en slik måte at den endelige forbrukeren lett kan forstå hver angivelse.

4. Uten at dette berører nr. 2, kan de angivelser som er omhandlet i denne forordning og som gjelder for alkoholsterke drikker som er framstilt i Fellesskapet og som er ment for eksport, gjentas på et annet språk enn et av Den europeiske unions offisielle språk.

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII Punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen skal ikke gjelde for kapittel III i forordningen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII

1. For denne forordnings formål skal geografisk betegnelse være en angivelse som viser at en alkoholsterk drikk har opprinnelse i et lands territorium eller i en region eller på et sted i det territoriet, der drikkens kvalitet, omdømme eller andre egenskaper i vesentlig grad kan tilskrives dens geografiske opprinnelse.

2. De geografiske betegnelsene det vises til i nr. 1, er registrert i vedlegg III.

Navn som er blitt generiske, kan ikke registreres i vedlegg III.

At et navn er blitt generisk, vil si at navnet på den alkoholsterke drikken, til tross for at det er knyttet til det sted eller den region der produktet opprinnelig ble framstilt eller markedsført, er blitt det vanlige navnet på denne alkoholsterke drikken i Fellesskapet.

4. Alkoholsterke drikker merket med en geografisk betegnelse som er registrert i vedlegg III, skal være i samsvar med alle spesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen omhandlet i artikkel 17 nr. 1.

Uten at dette berører artikkel 10, skal de geografiske betegnelsene som er registrert i vedlegg III, være beskyttet mot:

a) direkte eller indirekte kommersiell bruk av produkter som ikke omfattes av registreringen, i den grad produktene kan sammenlignes med den alkoholsterke drikken som er registrert under den aktuelle geografiske betegnelsen, eller i den grad slik bruk utnytter den registrerte geografiske betegnelsens omdømme,

b) misbruk, etterligning eller hentydning, også når produktets faktiske opprinnelse er angitt eller den geografiske betegnelsen benyttes i oversettelse eller ledsages av uttrykk som «lignende», «type», «art», «som framstilt i», «smak» eller tilsvarende uttrykk,

c) enhver annen falsk eller misvisende opplysning om produktets opphav, opprinnelse, art eller vesentlige egenskaper i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av produktet, som vil kunne gi et feilaktig inntrykk med hensyn til dets opprinnelse,

d) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren med hensyn til produktets faktiske opprinnelse.

1. En søknad om å registrere en geografisk betegnelse i vedlegg III må sendes til Kommisjonen på et av Den europeiske unions offisielle språk eller ledsages av en oversettelse til et av disse språkene. Søknaden skal være behørig begrunnet og skal inneholde teknisk dokumentasjon som fastsetter de spesifikasjonene som den alkoholsterke drikken må overholde.

2. Når det gjelder geografiske betegnelser innen Fellesskapet, skal søknaden omhandlet i nr. 1, framlegges av den medlemsstat der den alkoholsterke drikken har sin opprinnelse.

3. Når det gjelder geografiske betegnelser i en tredjestat, skal søknaden omhandlet i nr. 1, sendes til Kommisjonen, enten direkte eller gjennom myndighetene i den berørte tredjestat, og skal inneholde bevis for at angjeldende navn er beskyttet i opprinnelseslandet.

den alkoholsterke drikkens navn og kategori samt geografisk betegnelse, en beskrivelse av den alkoholsterke drikken, herunder produktets viktigste fysiske, kjemiske og/eller organoleptiske egenskaper samt den alkoholsterke drikkens særskilte egenskaper i forhold til den aktuelle kategorien, en definisjon av det berørte geografiske området, en beskrivelse av metoden som er benyttet for å framstille den alkoholsterke drikken, og eventuelt om opprinnelige, hevdvunne lokale metoder, opplysninger som påviser forbindelsen mellom det geografiske miljøet eller den geografiske opprinnelsen, øvrige krav fastsatt i fellesskapsbestemmelser og/eller nasjonale og/eller regionale bestemmelser, søkerens navn og kontaktadresse, eventuelle tillegg til den geografiske betegnelsen og/eller eventuelle særskilte regler for merking i henhold til den aktuelle tekniske dokumentasjonen.

5. Innen 12 måneder etter at søknaden nevnt i nr. 1 er innsendt, skal Kommisjonen bekrefte om søknaden er i samsvar med denne forordning.

6. Dersom Kommisjonen finner at søknaden nevnt i nr. 1 er i samsvar med denne forordning, skal hovedspesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen nevnt i nr. 4 offentliggjøres i C-serien av Den europeiske unions tidende .

7. Innen seks måneder etter offentliggjøringen av den tekniske dokumentasjonen kan fysiske og juridiske personer som har en berettiget interesse, gjøre innsigelser mot registreringen av den geografiske betegnelsen i vedlegg III med begrunnelse i at vilkårene fastsatt i denne forordning ikke er oppfylt. Innsigelsen, som må være behørig begrunnet, skal sendes til Kommisjonen på et av Den europeiske unions offisielle språk eller ledsages av en oversettelse til et av disse språkene.

8. Kommisjonen skal treffe beslutning om registrering av den geografiske betegnelsen i vedlegg III i henhold til framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 25 nr. 3, idet det tas hensyn til eventuelle innsigelser framsatt i henhold til nr. 7. Denne beslutning skal kunngjøres i C-serien av Den europeiske unions tidende .

Dersom samsvar med spesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen ikke lenger er sikret, skal Kommisjonen treffe beslutning om å oppheve registreringen i henhold til framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 25 nr. 3. Denne beslutning skal offentliggjøres i C-serien av Den europeiske unions tidende .

et homonymt navn som villeder forbrukeren til å tro at produktet kommer fra et annet territorium, skal ikke registreres selv om navnet er korrekt med hensyn til det faktiske området, regionen eller stedet der den berørte alkoholsterke drikken har sin opprinnelse, bruk av en registrert homonym geografisk betegnelse skal bare være tillatt om det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som registreres sist og det navn som allerede er registrert, idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsenter på en likeverdig måte og for ikke å villede forbrukerne.

1. For hver geografisk betegnelse som er registrert i vedlegg III per 20. februar 2008, skal medlemsstatene sende inn teknisk dokumentasjon som fastsatt i artikkel 17 nr. 1 til Kommisjonen senest 20. februar 2015.

2. Medlemsstatene skal sikre at denne tekniske dokumentasjonen er tilgjengelig for offentligheten.

3. Dersom ingen teknisk dokumentasjon er sendt til Kommisjonen innen 20. februar 2015, skal Kommisjonen slette den geografiske betegnelsen fra vedlegg III i henhold til framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 25 nr. 3.

Framgangsmåten fastsatt i artikkel 17 får tilsvarende anvendelse i de tilfeller den tekniske dokumentasjonen nevnt i artikkel 17 nr. 1 og artikkel 20 nr. 1 skal endres.

en eller flere vedkommende myndigheter omhandlet i artikkel 24 nr. 1 og/eller et eller flere kontrollorganer i henhold til artikkel 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes, 1 som opptrer som produktsertifiseringsorgan.

Uten hensyn til nasjonal lovgivning skal kostnadene ved slik kontroll av samsvar med spesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen bæres av de operatørene som er gjenstand for kontrollen.

en eller flere offentlige myndigheter som tredjestaten utpeker, og/eller et eller flere produktsertifiseringsorganer.

3. Produktsertifiseringsorganene som det vises til i nr. 1 og 2, skal overholde og fra 1. mai 2010 være akkreditert i samsvar med europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC Guide 65 (Generelle krav til organer som utfører bedømmelse og sertifisering/registrering av kvalitetssystemer).

4. I de tilfeller der myndighetene eller organene som det vises til i nr. 1 og 2, har valgt å kontrollere samsvar med spesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen, skal de legge fram tilfredsstillende garantier for objektivitet og upartiskhet og ha til disposisjon nødvendig kvalifisert personell og ressurser til å kunne utføre sin funksjon.

1 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. Rettet i EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1. Forordning sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 1791/2006.

1. Registrering av et varemerke som inneholder eller består av en geografisk betegnelse som er registrert i vedlegg III, skal avslås eller erklæres ugyldig dersom bruken av varemerket kan føre til en av situasjonene nevnt i artikkel 16.

2. Med behørig hensyn til fellesskapsretten skal et varemerke hvis bruk er i samsvar med en av situasjonene nevnt i artikkel 16, fortsatt kunne brukes uten hensyn til om en geografisk betegnelse er registrert, dersom varemerket har vært gjenstand for søknad, er registrert eller den berørte lovgivning tillater denne mulighet, har vunnet hevd gjennom god tro på Fellesskapets territorium før datoen for beskyttelse av den geografiske betegnelsen i opprinnelseslandet eller før 1. januar 1996, forutsatt at det ikke finnes grunner for ugyldiggjøring eller oppheving i henhold til første rådsdirektiv 89/104/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker 1 eller rådsforordning (EF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om fellesskapsvaremerker. 2

3. En geografisk betegnelse skal ikke registreres i de tilfeller der registrering i lys av varemerkets omdømme og anerkjennelse og den tidsperioden det har vært brukt i Fellesskapet, vil kunne villede forbrukerne om produktets faktiske identitet.

1 EFT L 40 av 11.2.1989, s. 1. Direktivet endret ved rådsvedtak 92/10/EØF (EFT L 6 av 11.1.1992, s. 35).

2 EFT L 11 av 14.1.1994, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1891/2006 (EUT L 386 av 29.12.2006, s. 14).

1. Medlemsstatene skal ha ansvaret for kontrollen med alkoholsterke drikker. De skal iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre overholdelse av bestemmelsene i denne forordning, og særlig utpeke den eller de vedkommende myndighet(er) som skal ha ansvaret for kontrollen med hensyn til de forpliktelser som følger av denne forordning i samsvar med forordning (EF) nr. 882/2004.

2. Medlemsstatene og Kommisjonen skal sende hverandre de opplysninger som er nødvendige for anvendelsen av denne forordning.

3. Kommisjonen skal i samråd med medlemsstatene sikre enhetlig anvendelse av denne forordning og om nødvendig vedta tiltak i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 25 nr. 2.

1. Kommisjonen skal bistås av komiteen for alkoholsterke drikker. ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII EFTA-statene skal bli invitert til å sende observatører til møtene i komiteen for alkoholsterke drikker, som vist til i artikkel 25, for så vidt gjelder behandling av saker som faller innenfor rettsakter som er omfattet av EØS-avtalen. Representantene fra EFTA-statene skal delta i komiteens arbeid, men skal ikke ha stemmerett. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF, skal være tre måneder.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 bokstav a) og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Vedleggene skal endres etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 25 nr. 3.

De tiltak som er nødvendige for gjennomføring av denne forordning, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 25 nr. 2.

for senest innen 20. februar 2011 å tilrettelegge for overgangen fra reglene fastsatt i forordning (EØF) nr. 1576/89 til reglene fastsatt i denne forordning, for å fravike artikkel 17 og 22 i behørig begrunnede tilfeller, for å opprette et fellesskapssymbol for geografiske betegnelser innen sektoren for alkoholsterke drikker.

2. I samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 25 nr. 2, skal det om hensiktsmessig vedtas tiltak for å løse særlige praktiske problemer, f.eks. i visse tilfeller gjøre det obligatorisk å opplyse om produksjonssted på etiketten for å unngå at forbrukeren villedes og for å opprettholde og utvikle Fellesskapets referansemetoder for analyse av alkoholsterke drikker.

3. Alkoholsterke drikker som ikke oppfyller kravene i denne forordning, kan fortsatt framstilles i samsvar med forordning (EØF) nr. 1576/89 fram til 20. mai 2009. Alkoholsterke drikker som ikke oppfyller kravene i denne forordning men som har vært framstilt i samsvar med forordning (EØF) nr. 1576/89 før 20. februar 2008 eller fram til 20. mai 2009, kan fortsatt markedsføres til lagrene tømmes.

1. Forordning (EØF) nr. 1576/89 oppheves. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning.

2. Kommisjonsforordning (EØF) nr. 2009/92, 1 (EF) nr. 1267/94 2 og (EF) nr. 2870/2000 3 skal fortsatt gjelde.

1 Kommisjonsforordning (EØF) nr. 2009/92 av 20. juli 1992 om fastsettelse av fellesskapsmetoder for analyse av landbruksetanol som brukes til fremstilling av alkoholsterke drikker, aromatiserte viner, aromatiserte vinbaserte drikker og aromatiserte cocktails av vinprodukter (EFT L 203 av 21.7.1992, s. 10).

2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1267/94 av 1. juni 1994 om anvendelse av avtaler mellom Den europeiske union og tredjestater om gjensidig anerkjennelse av visse alkoholsterke drikker (EFT L 138 av 2.6.1994, s. 7). Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 1434/97 (EFT L 196 av 24.7.1997, s. 56).

3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2870/2000 av 19. desember 2000 om fastsettelse av Fellesskapets referansemetoder for analyse av alkoholsterke drikker (EFT L 333 av 29.12.2000, s. 20). Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 2091/2002 (EUT L 322 av 27.11.2002, s. 11).

Denne forordning trer i kraft den sjuende dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 20. mai 2008.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 15. januar 2008.

For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING J. LENARČIČ President Formann

Landbruksetanol Landbruksetanol har følgende egenskaper: organoleptiske egenskaper: ingen annen identifiserbar smak enn smaken av råstoffet, laveste alkoholstyrke i volumprosent: 96,0 %, høyeste innhold av reststoffer: totalt syreinnhold, uttrykt i gram eddiksyre per hektoliter 100 vol.-% alkohol: 1,5, estere uttrykt i gram etylacetat per hektoliter 100 vol.-% alkohol: 1,3, aldehyder uttrykt i gram acetaldehyd per hektoliter 100 vol.-% alkohol: 0,5, høyere alkoholer uttrykt i gram metyl-2-propanol-l per hektoliter 100 vol.-% alkohol: 0,5, metanol uttrykt i gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol: 30, tørrekstrakt uttrykt i gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol: 1,5, flyktige nitrogenholdige baser uttrykt i gram nitrogen per hektoliter 100 vol.-% alkohol: 0,1, furfural: ikke påviselig. Landbruksdestillat Med landbruksdestillat menes en alkoholholdig væske som er framstilt ved destillasjon, etter alkoholgjæring av en landbruksvare eller -varer oppført i traktatens vedlegg I, og som verken har egenskapene ved etanol eller en alkoholsterk drikk, men som har beholdt aroma og smak fra de råstoffer som er brukt. Dersom det henvises til råstoffet som er brukt, skal destillatet være framstilt utelukkende av det aktuelle råstoffet. Søtning Med søtning menes en behandling som består i å tilsette ett eller flere av følgende produkter ved framstilling av alkoholsterke drikker: halvhvitt sukker, hvitt sukker, raffinert sukker eller raffinert hvitt sukker, glukose, fruktose, glukosesirup, sukkerløsning, invertsukkerløsning, invertsukkersirup, som definert i rådsdirektiv 2001/111/EF av 20. desember 2001 om visse former for sukker beregnet på konsum, 1 konsentrert rektifisert druemost, konsentrert druemost, most av friske druer, karamellisert sukker, som er et produkt framstilt utelukkende ved kontrollert oppvarming av sukrose uten tilsetting av baser, mineralsyrer eller andre kjemiske tilsetningsstoffer, honning som definert i rådsdirektiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning, 2 sirup av johannesbrød, andre naturlige karbohydratstoffer med lignende virkning som nevnte produkter. Blanding Med blanding menes en behandling som består i å blande sammen to eller flere forskjellige drikker for å lage en ny drikk. Tilsetting av alkohol Med tilsetting av alkohol menes tilsetting av landbruksetanol og/eller landbruksdestillater til en alkoholsterk drikk. Tilsetting av vann Ved framstilling av alkoholsterke drikker skal tilsetting av vann tillates, forutsatt at kvaliteten på vannet er i samsvar med rådsdirektiv 80/777/EØF av 15. juli 1980 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om utnyttelse og markedsføring av naturlig mineralvann 3 og rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet, 4 og at det tilsatte vannet ikke endrer produktets karakter. Vannet kan være destillert, avmineralisert, ionebyttet eller bløtgjort. Stikning Med stikning menes en behandling som består i å blande sammen to eller flere alkoholsterke drikker av samme kategori som bare skiller seg fra hverandre ved nyanser i sammensetningen som følge av en eller flere av følgende faktorer: framstillingsmetode de destillasjonsapparater som brukes, modningsperiodens varighet, det geografiske produksjonsområdet. En alkoholsterk drikk framstilt på denne måten skal tilhøre samme kategori som de originale drikkene før stikningen. Modning Med modning menes en behandling som består i å la bestemte reaksjoner utvikle seg naturlig i egnede beholdere, slik at den aktuelle alkoholsterke drikken får organoleptiske egenskaper den tidligere ikke hadde.

► M1 9) Aromatisering

Med aromatisering menes en behandling som består i å tilsette en eller flere av aromaene definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1334/2008, ◄ M1 Farging Med farging menes en behandling som består i å tilsette ett eller flere fargestoffer som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler. 5 Alkoholstyrke i volumprosent Med alkoholstyrke i volumprosent menes volumet av ren alkohol i det aktuelle produktet ved 20 °C i forhold til produktets totale volum ved samme temperatur. Innhold av flyktige stoffer Med innhold av flyktige stoffer menes det innhold i en alkoholsterk drikk som er framstilt utelukkende ved destillasjon av andre flyktige stoffer enn landbruksetanol og metanol, og som utelukkende stammer fra destillasjon eller redestillasjon av råstoffene som er brukt. Produksjonssted Med produksjonssted menes stedet eller regionen der det trinn i produksjonsprosessen av ferdigproduktet finner sted som gir drikken dens særpreg og viktigste endelige egenskaper. Beskrivelse Med beskrivelse menes de uttrykk som er brukt i merkingen og presentasjonen og på emballasjen, på dokumentene som ledsager transporten av en drikk, på handelsdokumenter, særlig fakturaer og følgesedler; og i reklame. Presentasjon Med presentasjon menes de uttrykk som er brukt i merkingen og på emballasjen, herunder i reklame og salgsfremstøt, på bilder og lignende, samt på beholderen, herunder på flasken og lukkeinnretningen. Merking Med merking menes alle beskrivelser og andre henvisninger, tegn, design eller varemerker som kjennetegner en drikk og som står på samme beholder, herunder på lukkeinnretningen eller merkelappen festet til beholderen og folien som omslutter flaskehalsen. Emballasje Med emballasje menes beskyttende innpakning, som papir, hylstre av alle slag, kartonger og kasser som brukes ved transport og/eller salg av én eller flere beholdere.

1 EFT L 10 av 12.01.2002, s. 53.

2 EFT L 10 av 12.01.2002, s. 47.

3 EFT L 229 av 30.08.1980, s. 1. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003.

4 EFT L 330 av 05.12.1998, s. 32. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003.

5 EFT L 237 av 10.09.1994, s. 13. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003.

Kategorier av alkoholsterke drikker

Rom er: en alkoholsterk drikk som er framstilt utelukkende ved alkoholgjæring og destillasjon, enten av melasse eller sirup som stammer fra framstilling av rørsukker, eller av sukkerrørsaft, og som er destillert til under 96 vol.-%, slik at destillatet i merkbar grad har de organoleptiske egenskaper som kjennetegner rom, eller en alkoholsterk drikk som er framstilt utelukkende ved alkoholgjæring og destillasjon av sukkerrørsaft, og som har de aromatiske egenskaper som kjennetegner rom og et innhold av flyktige stoffer på minst 225 gram per hektoliter alkohol ved 100 vol.-%. Dette brennevinet kan markedsføres med betegnelsen «landbruks-» som et tillegg til betegnelsen «rom», sammen med en av de geografiske betegnelsene på de franske oversjøiske departementer og den selvstyrte regionen Madeira som er registrert i vedlegg III. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for rom skal være 37,5 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke. Rom skal ikke aromatiseres. Rom kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge. De geografiske betegnelsene nevnt i kategori 1 i vedlegg III kan settes sammen med ordet « traditionnel» når rommen er framstilt ved destillasjon til under 90 vol.-% etter alkoholgjæring av alkoholproduserende råstoff som har sin opprinnelse utelukkende fra det aktuelle produksjonsstedet. Denne rommen skal ha et innhold av flyktige stoffer på minst 225 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol og må ikke være søtet. Bruken av ordet «traditionnel» utelukker ikke muligheten av å bruke uttrykkene «fra sukkerproduksjon» eller «landbruks-», som kan legges til salgsbetegnelsen «rom» og de geografiske betegnelsene. Denne bestemmelsen berører ikke bruken av ordet «traditionnel» om produkter som ikke omfattes av denne bestemmelse, i samsvar med de særlige kriterier som gjelder for slike produkter.

2. Whisky eller whiskey

Whisky eller whiskey er en alkoholsterk drikk som utelukkende er framstilt ved: destillasjon av mask av maltet korn med eller uten hele korn av andre kornslag, som er blitt: omdannet til sukker ved diastase av maltet det inneholder, med eller uten andre naturlige enzymer, gjæret ved påvirkning av gjærsopp, en eller flere destillasjoner til under 94,8 vol.-%, slik at destillatet har aroma og smak av de råstoffer som er brukt, modning av det endelige destillatet i minst tre år i trefat med en kapasitet på høyst 700 liter. Det endelige destillatet, som bare kan tilsettes vann og karamellisert sukker (til farging), får sin farge, aroma og smak fra produksjonsprosessen omhandlet i i), ii) og ii). Laveste alkoholstyrke i volumprosent for whisky eller whiskey skal være 40 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke. Whisky eller whiskey skal ikke søtes eller aromatiseres eller inneholde andre tilsetningsstoffer enn karamellisert sukker som er brukt til farging.

3. Alkoholsterk drikk av korn

En alkoholsterk drikk av korn er en alkoholsterk drikk som er framstilt utelukkende ved destillasjon av gjæret kornmask av hele korn, og som har organoleptiske egenskaper som stammer fra de råstoffer som er brukt. Med unntak av « Korn» skal laveste alkoholstyrke i volumprosent for alkoholsterk drikk av korn være 35 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke. Alkoholsterk drikk av korn skal ikke aromatiseres. Alkoholsterk drikk av korn kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge. For at en alkoholsterk drikk av korn skal kunne betegnes som «kornbrennevin», må den være framstilt ved destillasjon til under 95 vol.-% fra en gjæret kornmask av hele korn og ha organoleptiske egenskaper som stammer fra de råstoffer som er brukt.

4. Vinbrennevin

Vinbrennevin er en alkoholsterk drikk som: er framstilt utelukkende ved destillasjon til under 86 vol.-% av vin eller forskåret vin eller ved redestillasjon av et vindestillat til under 86 vol.-%, har et innhold av flyktige stoffer på minst 125 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol, har et metanolinnhold på høyst 200 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for vinbrennevin skal være 37,5 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke. Vinbrennevin skal ikke aromatiseres. Dette skal ikke utelukke tradisjonelle produksjonsmetoder. Vinbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge. Når vinbrennevin har modnet, kan det fortsatt markedsføres som «vinbrennevin» forutsatt at modningsperioden minst tilsvarer, eller er lengre enn, perioden som er fastsatt for vinbrennevin i henhold til kategori 5.

5. Brandy eller Weinbrand

Brandy eller Weinbrand er en alkoholsterk drikk som: er framstilt av vinbrennevin som eventuelt er tilsatt et vindestillat destillert til under 94,8 vol. %, forutsatt at nevnte destillat ikke overstiger 50 % av alkoholinnholdet i ferdigproduktet, har modnet i eikebeholdere i minst ett år eller, dersom eikefatene har en kapasitet på mindre enn 1000 liter, i minst seks måneder, har et innhold av flyktige stoffer på minst 125 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol og er framstilt utelukkende ved destillasjon eller redestillasjon av råstoffene som er brukt, har et metanolinnhold på høyst 200 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for Brandy eller Weinbrand skal være 36 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke. Brandy eller Weinbrand skal ikke aromatiseres. Dette skal ikke utelukke tradisjonelle produksjonsmetoder. Brandy eller Weinbrand kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge.

6. Brennevin av pressrester av druer eller marc

Brennevin av pressrester av druer eller marc er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende betingelser: er fremstilt utelukkende av pressrester av druer som er gjæret og destillert enten direkte ved vanndamp eller etter at vann er tilsatt, druerestene kan tilsettes en mengde berme som ikke overskrider 25 kg berme per 100 kg pressrester av druer som brukes, mengden av alkohol fra bermen kan ikke overstige 35 % av det totale alkoholinnholdet i ferdigproduktet, destillasjonen skal gjennomføres med selve druerestene til under 86 vol.-%, redestillasjon til samme alkoholstyrke er tillatt, den har et innhold av flyktige stoffer på minst 140 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol og et metanolinnhold på høyst 1000 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for brennevin av pressrester av druer eller marc skal være 37,5 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke. Brennevin av pressrester av druer eller marc skal ikke aromatiseres. Dette skal ikke utelukke tradisjonelle produksjonsmetoder. Brennevin av pressrester av druer eller marc kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge.

7. Brennevin av pressrester av frukt

Brennevin av pressrester av frukt er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende betingelser: den er framstilt utelukkende ved alkoholgjæring og destillasjon til under 86 vol.-% av pressrester av frukt unntatt pressrester av druer, den har et innhold av flyktige stoffer på minst 200 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol, metanolinnholdet skal være høyst 1500 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol, hydrocyanidinnholdet skal være høyst 7 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol når det gjelder brennevin av pressrester av steinfrukt, redestillasjon til samme alkoholstyrke i henhold til bokstav i) er tillatt. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for brennevin av pressrester av frukt skal være 37,5 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Brennevin av pressrester av frukt skal ikke aromatiseres. Brennevin av pressrester av frukt kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge. Salgsbetegnelsen skal bestå av uttrykket «brennevin av pressrester av» etterfulgt av navnet på frukten som er brukt. Hvis det brukes pressrester av flere ulike frukter, skal salgsbetegnelsen være «brennevin av pressrester av frukt».

8. Rosinbrennevin eller raisin brandy

Rosinbrennevin eller raisin brandy er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved destillasjon av produktet som oppstår ved alkoholgjæring av ekstrakt av tørkede druer av vinstokksortene Corinth Black eller Moscatel of Alexandria, og destillert til under 94,5 vol.-%, slik at destillatet har aroma og smak fra råstoffene som er brukt, Laveste alkoholstyrke i volumprosent for raisin brandy skal være 37,5 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Rosinbrennevin eller raisin brandy skal ikke aromatiseres. Rosinbrennevin eller raisin brandy kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge.

9. Fruktbrennevin

Fruktbrennevin er en alkoholsterk drikk som: er framstilt utelukkende ved alkoholgjæring og destillasjon av kjøttfull frukt eller av most av slik frukt, bær eller grønnsaker, med eller uten steiner, er destillert til under 86 vol.-%, slik at destillatet har aroma og smak av de råstoffer som er destillert, har et innhold av flyktige stoffer på minst 200 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol, når det gjelder brennevin av steinfrukt, har et hydrocyanidinnhold på høyst 7 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol. Metanolinnholdet i fruktbrennevin skal være høyst 1000 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol. Imidlertid skal metanolinnholdet i følgende fruktbrenneviner høyst være: 1200 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol framstilt av følgende frukter eller bær: plomme ( Prunus domestica L.), mirabell ( Prunus domestica L. var. syriaca (Borkh.) Janch. ex Mansf.), sviskeplomme ( Prunus domestica L.), eple ( Malus domestica Borkh.), pære ( Pyrus communis L.) unntatt Williams-pærer ( Pyrus communis L. cv «Williams»), bringebær ( Rubus idaeus L.), bjørnebær ( Rubus fruticosus auct. aggr.) aprikos ( Prunus armeniaca L.), fersken ( Prunus persica (L.) Batsch); 1350 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol framstilt av følgende frukter eller bær: Williams-pærer ( Pyrus communis L. cv «Williams»), rips ( Ribes rubrum L.), solbær ( Ribes nigrum L.), rognebær ( Sorbus aucuparia L.), hyllebær ( Sambucus nigra L.), kvede ( Cydonia oblonga Mill.), einebær ( Juniperus communis L. og/eller Juniperus oxicedrus L.). Laveste alkoholstyrke i volumprosent for fruktbrennevin skal være 37,5 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Fruktbrennevin skal ikke aromatiseres. Salgsbetegnelsen for fruktbrennevin skal være «brennevin» med navnet på frukten, bæret eller grønnsaken foranstilt, f.eks.: kirsebærbrennevin eller kirsch , plommebrennevin eller slivovitsj, mirabell-, fersken-, eple-, pære-, aprikos-, fiken-, sitrus- eller druebrennevin eller annen fruktbrennevin. Det kan også ha betegnelsen wasser sammen med navnet på frukten. Navnet på frukten kan erstatte «brennevin» med navnet på frukten foranstilt utelukkende når det gjelder følgende frukter: mirabell ( Prunus domestica L. var. syriaca (Borkh.) Janch. ex Mansf.), plomme ( Prunus domestica L.), sviskeplomme ( Prunus domestica L.), jordbærtre ( Arbutus unedo L.), «Golden Delicious»-eple. Hvis det er fare for at den endelige forbrukeren har vansker med å forstå en av disse salgsbetegnelsene, skal merkingen inneholde ordet «brennevin», gjerne supplert med en forklaring. Navnet «Williams» skal forbeholdes pærebrennevin framstilt utelukkende av pærer av sorten Williams. Dersom to eller flere frukter, bær eller grønnsaker destilleres sammen, skal produktet ha betegnelsen «fruktbrennevin» eller «grønnsakbrennevin» alt etter som. I tillegg til denne betegnelsen kan navnet på hver frukt, bær eller grønnsak oppgis i synkende rekkefølge etter mengden som er brukt.

10. Eplesiderbrennevin og pæresiderbrennevin

Eplesiderbrennevin og pæresiderbrennevin er alkoholsterke drikker som: er produsert utelukkende ved destillasjon til under 86 vol.-% av eplesider eller pæresider slik at destillatet har aroma og smak fra fruktene, har et innhold av flyktige stoffer på minst 200 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol, har et metanolinnhold på høyst 1000 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for siderbrennevin og pærebrennevin skal være 37,5 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Verken siderbrennevin eller pærebrennevin skal aromatiseres. Eplesiderbrennevin og pæresiderbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge.

11. Honningbrennevin

Honningbrennevin er en alkoholsterk drikk som: er framstilt utelukkende ved alkoholgjæring og destillasjon av honningmask, er destillert til under 86 vol.-%, slik at destillatet har organoleptiske egenskaper som stammer fra de råstoffer som er brukt. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for honningbrennevin skal være 35 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Honningbrennevin skal ikke aromatiseres. Honningbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge. Honningbrennevin kan bare søtes med honning.

12. Hefebrand eller bermebrennevin

Hefebrand eller bermebrennevin er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved destillasjon til under 86 vol.-% av berme av vin eller av gjæret frukt. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for Hefebrand eller bermebrennevin skal være 38 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Hefebrand eller bermebrennevin skal ikke aromatiseres. Hefebrand eller bermebrennevin kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge. Salgsbetegnelsen Hefebrand eller bermebrennevin skal settes sammen med navnet på råstoffet som er brukt.

13. Bierbrand eller eau de vie de bière

Bierbrand eller eau de vie de bière er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved direkte destillasjon under normalt trykk av ferskt øl med et alkoholinnhold på mindre enn 86 vol.-%, slik at destillatet får organoleptiske egenskaper fra ølet. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for Bierbrand eller eau de vie de bière skal være 38 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Bierbrand eller eau de vie de bière skal ikke aromatiseres. Bierbrand eller eau de vie de bière kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge.

14. Topinambur eller jordskokkbrennevin

Topinambur eller jordskokkbrennevin er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved gjæring og destillasjon til under 86 vol.-% av stengelknoller av jordskokk ( Helianthus tuberosus L.). Laveste alkoholstyrke i volumprosent for topinambur eller jordskokkbrennevin skal være 38 %. Det skal ikke tilsettes alkohol som definert i vedlegg I nr. 5, enten den er fortynnet eller ikke, Topinambur eller jordskokkbrennevin skal ikke aromatiseres. Topinambur eller jordskokkbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamellisert sukker som virkemiddel for å tilpasse farge.

15. Vodka

Vodka er en alkoholsterk drikk av landbruksetanol framstilt ved gjæring med gjær fra enten: poteter og/eller korn, eller andre landbruksråstoffer, destillert og/eller rektifisert slik at råstoffenes og gjæringsbiproduktenes organoleptiske egenskaper svekkes selektivt. Denne prosessen kan etterfølges av redestillasjon og/eller behandling med hensiktsmessige tekniske hjelpestoffer, herunder behandling med aktivkull, for å gi produktet særskilte organoleptiske egenskaper. Innholdet av reststoffer skal ikke være høyere enn innholdet fastsatt for landbruksetanol i vedlegg I, bortsett fra at metanolinnholdet ikke skal overstige10 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for vodka skal være 37,5 %. De eneste aromastoffene som kan tilsettes, er naturlige aromaforbindelser som finnes i destillatet av de gjærede råstoffene. I tillegg kan produktet gis særskilte organoleptiske egenskaper, men ikke som en framtredende aroma. Beskrivelsen, presentasjonen eller merkingen av vodka som ikke utelukkende er framstilt av råstoffene oppført i bokstav a) i), skal være påført betegnelsen «framstilt av...», supplert med navnet på råstoffet som er brukt til å produsere landbruksetanolen. Merkingen skal være i samsvar med artikkel 13 nr. 2 i direktiv 2000/13/EF.

16. Brennevin (med fruktnavnet foranstilt) framstilt ved maserasjon og destillasjon

Brennevin (med fruktnavnet foranstilt) framstilt ved maserasjon og destillasjon er en alkoholsterk drikk som: er framstilt ved maserasjon av frukt eller bær som er nevnt i ii), delvis gjæret eller ugjæret, og eventuelt tilsatt høyst 20 liter landbruksetanol og/eller destillat som stammer fra den samme frukten per 100 kg gjæret frukt eller bær, etterfulgt av destillasjon til under 86 vol.-%. er framstilt av følgende frukter eller bær: bjørnebær ( Rubus fruticosus auct. aggr.), jordbær ( Fragaria spp.), blåbær ( Vaccinium myrtillus L.), bringebær ( Rubus idaeus L.), rips ( Ribes rubrum L.), slåpetorn ( Prunus spinosa L.), rognebær ( Sorbus aucuparia L.), bær av søtrogn ( Sorbus domestica L.), kristtornbær ( Ilex cassine L.), krypberglyngbær ( Sorbus torminalis (L.) Crantz), hyllebær ( Sambucus nigra L.), nyper ( Rosa canina L.), solbær ( Ribes nigrum L.), banan ( Musa spp.), pasjonsfrukt ( Passiflora edulis Sims), tahitieple ( Spondias dulcis Sol. ex Parkinson), mombinplomme ( Spondias mombin L.). Laveste alkoholstyrke i volumprosent av en type brennevin (med fruktnavnet foranstilt) framstilt ved maserasjon og destillasjon skal være 37,5 %. Brennevin (med fruktnavnet foranstilt) framstilt ved maserasjon og destillasjon skal ikke aromatiseres. Når det gjelder merking og presentasjon av brennevin (med fruktnavnet foranstilt) framstilt ved maserasjon og destillasjon, skal formuleringen «framstilt ved maserasjon og destillasjon» framkomme på beskrivelsen, presentasjonen eller merkingen med skrifttegn av samme type, størrelse og farge og i samme synsfelt som formuleringen «brennevin» (med fruktnavnet foranstilt), og når det dreier seg om flasker, på forsideetiketten.

17. Geist (sammen med navnet på frukten eller råstoffet som er brukt)

Geist (sammen med navnet på frukten eller råstoffet som er brukt) er en alkoholsterk drikk som er framstilt ved maserasjon av ugjærede frukter og bær oppført i kategori 16 bokstav a) ii) eller grønnsaker, nøtter eller annet planteråstoff som urter eller rosekronblader, i landbruksetanol, etterfulgt av destillasjon til under 86 vol.-%. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for Geist (sammen med navnet på frukten eller råstoffet som er brukt) skal være 37,5 %. Geist (sammen med navnet på frukten eller råstoffet som er brukt) skal ikke aromatiseres

18. Gentianabrennevin

Gentianabrennevin er en alkoholsterk drikk framstilt av et destillat av gentiana, som selv er framstilt ved gjæring av gentianarot, med eller uten tilsetting av landbruksetanol, Laveste alkoholstyrke i volumprosent for gentianabrennevin skal være 37,5 %. Gentianabrennevin skal ikke aromatiseres.

19. Alkoholsterk drikk med einebær

Alkoholsterke drikker med einebær er alkoholsterke drikker framstilt ved å aromatisere landbruksetanol og/eller et korndestillat med einebær ( Juniperus communis L. og/eller Juniperus oxicedrus L.). Laveste alkoholstyrke i volumprosent for alkoholsterke drikker med einebær skal være 30 %.

► M1

I tillegg kan det tilsettes andre aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning, og/eller aromaplanter eller deler av slike planter, men det skal være mulig å skjelne de organoleptiske egenskaper ved einebær, selv om de noen ganger kan være svekket. ◄ M1 Alkoholsterke drikker med einebær kan ha salgsbetegnelsen Wacholder eller genebra .

20. Gin

Gin er en alkoholsterk drikk med einebær framstilt ved å aromatisere organoleptisk egnet landbruksetanol med einebær ( Juniperus communis L.). Laveste alkoholstyrke i volumprosent for gin skal være 37,5 %.

► M1

Bare aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning, skal brukes til framstilling av gin på en slik måte at smaken av einebær er den mest framtredende. ◄ M1

21. Destillert gin

Destillert gin er: en alkoholsterk drikk med einebær framstilt utelukkende ved å redestillere organoleptisk egnet landbruksetanol av passende kvalitet med en opprinnelig alkoholstyrke på minst 96 vol.-% i destillasjonsapparater som tradisjonelt benyttes til gin , med einebær ( Juniperus communis L.) og andre naturlige planteprodukter, forutsatt at smaken av einebær er den mest framtredende, eller

► M1

en blanding av produktet av slik destillasjon og landbruksetanol med samme sammensetning, renhet og alkoholstyrke; aromastoffer og/eller aromapreparater som nevnt i kategori 20 bokstav c), kan også brukes for å aromatisere destillert gin. ◄ M1 Laveste alkoholstyrke i volumprosent for destillert gin skal være 37,5 %. Gin som framstilles bare ved å tilsette essenser eller aromastoffer til landbruksetanol, er ikke destillert gin .

22. London gin

London gin er en type destillert gin : som er framstilt utelukkende av landbruksetanol med et metanolinnhold på høyst 5 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol, hvis aroma oppnås utelukkende ved redestillasjon av etanol i tradisjonelle destillasjonsapparater sammen med alle de naturlige planteråstoffene som brukes, hvis destillat har et alkoholinnhold på minst 70 vol.-%, hvor eventuelt ekstra tilsatt landbruksetanol er i samsvar med egenskapene oppført i vedlegg I nr. 1, men med et metanolinnhold på høyst 5 gram per hektoliter 100 vol.-% alkohol, som ikke er tilsatt mer søtningsmiddel enn 0,1 gram sukker per liter av ferdigproduktet eller fargestoffer, som ikke inneholder andre tilsatte ingredienser enn vann. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for London gin skal være 37,5 %. Betegnelsen London gin kan settes sammen med betegnelsen « dry ».

23. Alkoholsterk drikk med karvesmak

Alkoholsterke drikker med karvesmak er alkoholsterke drikker framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med karve ( Carum carvi L.). Laveste alkoholstyrke i volumprosent for alkoholsterke drikker med karvesmak skal være 30 %.

► M1

I tillegg kan det tilsettes andre aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning, men smaken av karve skal være den mest framtredende. ◄ M1

24. Akvavit eller aquavit

Akvavit eller aquavit er en alkoholsterk drikk aromatisert med karve og/eller dillfrø med et destillat av planter eller urter. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for akvavit eller aquavit skal være 37,5 %.

► M1

I tillegg kan det tilsettes andre naturlige aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning, men drikkens aroma skal for en stor del kunne tilskrives destillater av karvefrø (Carum carvi L.) og/eller dillfrø (Anethum graveolens L.), og bruk av eteriske oljer er ikke tillatt. ◄ M1 Bitterstoffene skal ikke tydelig dominere smaken, og innholdet av tørrekstrakt skal ikke overstige 1,5 gram per 100 milliliter.

25. Alkoholsterk drikk med anissmak

Alkoholsterke drikker med anissmak er alkoholsterke drikker som er framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med naturlige ekstrakter av stjerneanis ( Illicium verum Hook f.), anis ( Pimpinella anisum L.), fennikel ( Foeniculum vulgare Mill.) eller andre planter som inneholder den samme aromatiske hovedbestanddel, i en av følgende prosesser eller kombinasjon av prosesser: maserasjon og/eller destillasjon, redestillasjon av alkoholen sammen med frø eller andre deler av plantene nevnt over, tilsetting av naturlige destillerte ekstrakter av anisholdige planter, Laveste alkoholstyrke i volumprosent for alkoholsterke drikker med anissmak skal være 15 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av alkoholsterke drikker med anissmak. Det kan også tilsettes andre naturlige planteekstrakter eller aromafrø, men smaken av anis skal fortsatt være den mest framtredende.

26. Pastis

Pastis er en alkoholsterk drikk med anissmak som inneholder naturlige ekstrakter av lakrisrot ( Glycyrrhiza spp), noe som forutsetter bruk av de såkalte «chalkone» fargestoffer og glycyrrizinsyre, og innholdet av disse stoffene skal være minst 0,05 og høyst 0,5 gram per liter. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for pastis skal være 40 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av pastis . Pastis skal ha et sukkerinnhold på under 100 gram per liter, uttrykt som invertsukker, og et anetolinnhold på minst 1,5 og høyst 2 gram per liter.

27. Pastis de Marseille

Pastis de Marseille er en pastis med et anetolinnhold på 2 gram per liter. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for pastis de Marseille skal være 45 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av pastis de Marseille .

28. Anis

Anis er en alkoholsterk drikk med anissmak hvis karakteristiske aroma utelukkende stammer fra anis ( Pimpinella anisum L.) og/eller stjerneanis ( Illicium verum Hook f.) og/eller fennikel ( Foeniculum vulgare Mill.). Laveste alkoholstyrke i volumprosent for anis skal være 35 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av anis .

29. Destillert anis

Destillert anis er anis som inneholder alkohol destillert med frøene omhandlet i kategori 28 (a), og når det gjelder geografiske betegnelser, mastiks og andre aromafrø, -planter og -frukter, når andelen av denne alkoholen utgjør minst 20 % av alkoholstyrken på den destillerte anisen . Laveste alkoholstyrke i volumprosent for destillert anis skal være 35 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av destillert anis .

30. Alkoholsterk drikk med bitter smak eller bitter,

► M1

Alkoholsterke drikker med bitter smak eller bitter er alkoholsterke drikker med en framtredende bitter smak framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning ◄ M1 Laveste alkoholstyrke i volumprosent for alkoholsterke drikker med bitter smak eller bitter , skal være 15 %. Alkoholsterke drikker med bitter smak eller bitter kan også selges under navnene «amer» eller « bitter» alene eller sammen med en annen term.

31. Aromatisert vodka

Aromatisert vodka er vodka som er tilført en annen framtredende smak enn den råstoffet har. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for aromatisert vodka skal være 37,5 %. Aromatisert vodka kan være søtet, stukket, aromatisert, modnet eller tilsatt fargestoff. Aromatisert vodka kan også markedsføres under navnet på enhver framtredende aroma sammen med ordet «vodka».

32. Likør

Likør er en alkoholsterk drikk som: har et sukkerinnhold, uttrykt som invertsukker, på minst: 70 gram per liter for kirsebærlikører hvis etanol består utelukkende av kirsebærbrennevin, 80 gram per liter for gentianalikør eller lignende likører framstilt med gentiana eller lignende planter som eneste aromastoff, 100 gram per liter i alle andre tilfeller, er framstilt ved aromatisering av landbruksetanol, et landbruksdestillat, en eller flere alkoholsterke drikker eller en blanding av nevnte produkter, søtet og eventuelt tilsatt landbruksprodukter som for eksempel fløte, melk eller andre melkeprodukter, frukt, vin eller aromatisert vin som definert i rådsforordning (EØF) nr. 1601/91 av 10. juni 1991 om alminnelige regler om definisjon av, betegnelse på og presentasjon av aromatiserte viner, aromatiserte vinbaserte drikker og aromatiserte cocktails av vinprodukter. 1 Laveste alkoholstyrke i volumprosent for likør skal være 15 %.

► M1

Aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning kan brukes til framstilling av likør. Imidlertid kan bare følgende aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning brukes til framstilling av følgende likører: ◄ M1 Fruktlikører: solbær, kirsebær, bringebær, morbær, blåbær, sitrusfrukter, multer, åkerbær, tranebær, tyttebær, tindved, ananas, plantelikører: mynte, gentiana, anis, genippe-urt, rundbelg. Følgende sammensatte uttrykk kan brukes i presentasjonen av likører produsert i Fellesskapet dersom landbruksetanol er brukt i samsvar med innarbeidde produksjonsmetoder: prune brandy , orange brandy , apricot brandy , cherry brandy , solbærrom , også kalt blackcurrant rum. Når det gjelder merking og presentasjon av nevnte likører, skal det sammensatte uttrykket finnes på etiketten på samme linje og i skrifttegn av samme type og farge, og ordet «likør» skal finnes i umiddelbar nærhet i skrifttegn som ikke er mindre enn den aktuelle skrifttypen. Dersom alkoholen ikke stammer fra den angitte alkoholsterke drikken, skal dens opprinnelse angis på etiketten i samme synsfelt som det sammensatte uttrykket og ordet «likør», enten ved at type landbruksalkohol angis, eller med ordene «framstilt av» eller «framstilt på grunnlag av» etterfulgt av ordet «landbruksalkohol».

33. Crème de (etterfulgt av navnet på en frukt eller det råstoff som er brukt)

Alkoholsterke drikker kjent som «crème de» etterfulgt av navnet på en frukt eller det råstoff som er brukt, unntatt melkeprodukter, skal være forbeholdt likører med et sukkerinnhold på minst 250 gram per liter, uttrykt som invertsukker. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for «crème de» (etterfulgt av navnet på en frukt eller det råstoffet som er brukt) skal være 15 %. Reglene om aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 for likører fastsatt for kategori 32 skal gjelde for denne alkoholsterke drikken. Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

34. Crème de cassis

Crème de cassis er en solbærlikør med et sukkerinnhold på minst 400 gram per liter uttrykt som invertsukker. Laveste alkoholstyrke for crème de cassis skal være 15 %. Reglene om aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 for likører fastsatt for kategori 32 skal gjelde for crème de cassis . Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

35. Guignolet

Guignolet er en likør framstilt ved maserasjon av kirsebær i landbruksetanol. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for guignolet skal være 15 %. Reglene om aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 for likører fastsatt for kategori 32 skal gjelde for guignolet . Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

36. Punch au rhum

Punch au rhum er en likør hvis alkoholinnhold utelukkende kommer fra rom. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for punch au rhum skal være 15 %. Reglene om aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 for likører fastsatt for kategori 32 skal gjelde for punch au rhum . Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

37. Sloe gin

Sloe gin er en likør framstilt ved maserasjon av slåpetorn i gin , eventuellt tilsatt slåpetornsaft. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for destillert sloe gin skal være 25 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av sloe gin . Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

38. Sambuca

Sambuca er en fargeløs likør med anissmak som: inneholder destillater av anis ( Pimpinella anisum L.), stjerneanis ( Illicium verum L.) eller andre aromatiske urter, har et sukkerinnhold på minst 350 gram per liter uttrykt som invertsukker, har et naturlig anetolinnhold på minst 1 gram og høyst 2 gram per liter. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for sambuca skal være 38 %. Reglene om aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 for likører fastsatt for kategori 32 skal gjelde for sambuca . Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

39. Maraschino, Marrasquino eller Maraskino

Maraschino , Marrasquino eller Maraskino er en fargeløs likør hvis aroma er oppnådd hovedsakelig av et destillat av maraskakirsebær eller av et produkt av maserasjon av kirsebær eller deler av kirsebær i landbruksetanol med et sukkerinnhold på minst 250 gram per liter uttrykt som invertsukker. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for maraschino , marrasquino eller maraskino skal være 24 %. Reglene om aromastoffer og M1 aromapreparater M1 for likører fastsatt for kategori 32 skal gjelde for maraschino , marrasquino eller maraskino . Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

40. Nocino

Nocino er en likør hvis aroma er oppnådd hovedsakelig ved maserasjon og/eller destillasjon av hele grønne valnøtter ( Juglans regia L.) med et sukkerinnhold på minst 100 gram per liter uttrykt som invertsukker. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for nocino skal være 30 %. Reglene om aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 for likører fastsatt for kategori 32 skal gjelde for nocino . Salgsbetegnelsen kan settes sammen med betegnelsen «likør».

41. Eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat

Eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat er en alkoholsterk drikk, enten den er aromatisert eller ikke, som er framstilt av landbruksetanol og inneholder kvalitetseggeplomme, eggehvite og sukker eller honning. Innholdet av sukker eller honning skal være minst 150 gram per liter uttrykt som invertsukker. Innholdet av ren eggeplomme skal være minst 140 gram per liter ferdigprodukt. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 bokstav c) skal laveste alkoholstyrke i volumprosent for eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat være 14 %.

► M1

Bare aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008 og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i nevnte forordning kan brukes til framstilling av eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat. ◄ M1

42. Likør med egg

Likør med egg er en alkoholsterk drikk, enten den er aromatisert eller ikke, som er framstilt av landbruksetanol, destillat og/eller brennevin og inneholder kvalitetseggeplomme, eggehvite og sukker eller honning. Innholdet av sukker eller honning skal være minst 150 gram per liter uttrykt som invertsukker. Innholdet av eggeplomme skal være minst 70 gram per liter ferdigprodukt. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for likør med egg skal være 15 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av likør med egg.

43. Mistrà

Mistrà er en fargeløs alkoholsterk drikk aromatisert med anisfrø eller naturlig anetol som: har et anetolinnhold på minst 1 gram og høyst 2 gram per liter, også kan inneholde et destillat av aromatiske urter, ikke er tilsatt sukker. Mistrà skal ha en alkoholstyrke på minst 40 vol.-% og høyst 47 vol.-%. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av mistrà .

44. Väkevä glögi eller spritglögg

► M1

Väkevä glögi eller spritglögg er en alkoholsterk drikk framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med en aroma av kryddernellik og/eller kanel med en av følgende metoder: maserasjon og/eller destillasjon, redestillasjon av alkoholen sammen med deler av plantene nevnt ovenfor, tilsetning av naturlige aromastoffer definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 1334/2008 av kryddernellik eller kanel eller en kombinasjon av disse metodene. ◄ M1 Laveste alkoholstyrke i volumprosent for väkevä glögi eller spritglögg skal være 15 %.

► M1

I tillegg kan det tilsettes andre aromaer, aromastoffer og/eller aromapreparater definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) d) og h) i forordning (EF) nr. 1334/2008, men smaken av nevnte kryddere skal være de mest framtredende. ◄ M1 Innholdet av vin eller vinprodukter skal ikke overskride 50 % av ferdigproduktet.

45. Berenburg eller Beerenburg

Berenburg eller Beerenburg er en alkoholsterk drikk: som er framstilt ved bruk av landbruksetanol, ved maserasjon av frukt eller planter eller av deler av disse, som inneholder som spesifikk aroma destillat av gentianarot ( Gentiana lutea L.), einebær ( Juniperus communis L.) og laurbærblad ( Laurus nobilis L.), som varierer i farge fra lys til mørk brun, som kan søtes til høyst 20 gram per liter uttrykt som invertsukker. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for Berenburg eller Beerenburg skal være 30 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av Berenburg eller Beerenburg .

46. Honning- eller mjødnektar

Honning- eller mjødnektar er en alkoholsterk drikk framstilt ved å aromatisere blandingen av gjæret honningmask og honningdestillat og/eller landbruksetanol, som inneholder minst 30 vol.-% gjæret honningmask. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for honning- eller mjødnektar skal være 22 %. Bare naturlige aromastoffer og ► M1 aromapreparater ◄ M1 som definert i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i direktiv 88/388/EØF kan brukes ved framstilling av honning- eller mjødnektar forutsatt at smaken av honning er den mest framtredende. Honning- eller mjødnektar kan utelukkende søtes med honning.

Rum-Verschnitt produseres i Tyskland og framstilles ved å blande rom og alkohol, og minst 5 % av alkoholinnholdet i ferdigprogduktet skal stamme fra rom. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for Rum-Verschnitt skal være 37,5 %. Når det gjelder merking og presentasjon av produktet Rum-Verschnitt , skal ordet Verschnitt være påført beskrivelsen, presentasjonen og merkingen med skrifttegn av samme type, størrelse og farge og på samme linje som ordet « Rum» og, når det dreier seg om flasker, på forsideetiketten. Når dette produktet selges utenfor det tyske marked, skal alkoholsammensetningen være angitt på etiketten. Slivovice produseres i Den tsjekkiske republikk og framstilles ved at plommedestillat tilsettes høyst 30 vol.-% landbruksetanol før endelig destillasjon. Produktet skal betegnes som en «alkoholsterk drikk» og kan også bruke navnet slivovice i samme synsfelt på forsideetiketten. Dersom tsjekkisk slivovice skal markedsføres i Fellesskapet, skal alkoholsammensetningen være angitt på etiketten. Denne bestemmelsen berører ikke bruken av navnet slivovice for fruktbrennevin i henhold til kategori 9.

1 EFT L 149 av 14.6.1991, s. 1. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 2005.

Produktkategori Geografisk betegnelse Opprinnelsesland (nøyaktig geografisk opprinnelse er beskrevet i den tekniske dokumentasjonen) 1. Rom Rhum de la Martinique Frankrike Rhum de la Guadeloupe Frankrike Rhum de la Réunion Frankrike Rhum de la Guyane Frankrike Rhum de sucrerie de la Baie du Galion Frankrike Rhum des Antilles françaises Frankrike Rhum des départements français d'outre-mer Frankrike Ron de Málaga Spania Ron de Granada Spania Rum da Madeira Portugal 2. Whisky/whiskey Scotch Whisky Det forente kongeriket (Skottland) Irish Whiskey/Uisce Beatha Eireannach/Irish Whisky 1 Irland Whisky español Spania Whisky breton/Whisky de Bretagne Frankrike Whisky alsacien/Whisky d'Alsace Frankrike 3. Alkoholsterk drikk av korn Eau-de-vie de seigle de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Korn/Kornbrand Tyskland, Østerrike, Belgia (tysktalende fellesskap) Münsterländer Korn/Kornbrand Tyskland Sendenhorster Korn/Kornbrand Tyskland Bergischer Korn/Kornbrand Tyskland Emsländer Korn/Kornbrand Tyskland Haselünner Korn/Kornbrand Tyskland Hasetaler Korn/Kornbrand Tyskland Samanė Litauen 4. Vinbrennevin Eau-de-vie de Cognac Frankrike Eau-de-vie des Charentes Frankrike Eau-de-vie de Jura Frankrike Cognac Frankrike (Betegnelsen « Cognac » kan settes sammen med følgende betegnelser: – Fine Frankrike – Grande Fine Champagne Frankrike – Grande Champagne Frankrike – Petite Fine Champagne Frankrike – Petite Champagne Frankrike – Fine Champagne Frankrike – Borderies Frankrike – Fins Bois Frankrike – (Bons Bois) Frankrike Fine Bordeaux Frankrike Fine de Bourgogne Frankrike Armagnac Frankrike Bas-Armagnac Frankrike Haut-Armagnac Frankrike Armagnac-Ténarèze Frankrike Blanche Armagnac Frankrike Eau-de-vie de vin de la Marne Frankrike Eau-de-vie de vin originaire d'Aquitaine Frankrike Eau-de-vie de vin de Bourgogne Frankrike Eau-de-vie de vin originaire du Centre-Est Frankrike Eau-de-vie de vin originaire de Franche-Comté Frankrike Eau-de-vie de vin originaire du Bugey Frankrike Eau-de-vie de vin de Savoie Frankrike Eau-de-vie de vin originaire des Coteaux de la Loire Frankrike Eau-de-vie de vin des Côtes-du-Rhône Frankrike Eau-de-vie de vin originaire de Provence Frankrike Eau-de-vie de Faugères/Faugères Frankrike Eau-de-vie de vin originaire du Languedoc Frankrike Aguardente de Vinho Douro Portugal Aguardente de Vinho Ribatejo Portugal Aguardente de Vinho Alentejo Portugal Aguardente de Vinho da Região dos Vinhos Verdes Portugal Aguardente de Vinho da Região dos Vinhos Verdes de Alvarinho Portugal Aguardente de Vinho Lourinhã Portugal Cyнгyрларcка грoздoва ракия/Грoздoва ракия oт Cyнгyрларe/Sungurlarska grozdova rakya/Grozdova rakya from Sungurlare Bulgaria Cливeнcка пeрла (Cливeнcка грoздoва ракия/Грoздoва ракия oт Cливeн)/Slivenska perla (Slivenska grozdova rakya/Grozdova rakya from Sliven) Bulgaria Cтралджанcка Mycкатoва ракия/Mycкатoва ракия oт Cтралджа/Straldjanska Muscatova rakya/Muscatova rakya from Straldja Bulgaria Пoмoрийcка грoздoва ракия/Грoздoва ракия oт Пoмoриe/Pomoriyska grozdova rakya/Grozdova rakya from Pomorie Bulgaria Pyceнcка биceрна грoздoва ракия/Биceрна грoздoва ракия oт Pyce/Russenska biserna grozdova rakya/Biserna grozdova rakya from Russe Bulgaria Бyргаcка Mycкатoва ракия/Mycкатoва ракия oт Бyргаc/Bourgaska Muscatova rakya/Muscatova rakya from Bourgas Bulgaria Дoбрyджанcка мycкатoва ракия/Mycкатoва ракия oт Дoбрyджа/Dobrudjanska muscatova rakya/Muscatova rakya from Dobrudja Bulgaria Cyxиндoлcка грoздoва ракия/Грoздoва ракия oт Cyxиндoл/Suhindolska grozdova rakya/Grozdova rakya from Suhindol Bulgaria Карлoвcка грoздoва ракия/Грoздoва Pакия oт Карлoвo/Karlovska grozdova rakya/Grozdova Rakya from Karlovo Bulgaria Vinars Târnave Romania Vinars Vaslui Romania Vinars Murfatlar Romania Vinars Vrancea Romania Vinars Segarcea Romania 5. Brandy/Weinbrand Brandy de Jerez Spania Brandy del Penedés Spania Brandy italiano Italia Brandy Aττικής/Brandy fra Attica Hellas Brandy Φελoπoννήσoυ/Brandy fra Peloponnes Hellas Brandy Kεντρικής Eλλάδας/Brandy fra Midt-Hellas Hellas Deutscher Weinbrand Tyskland Wachauer Weinbrand Østerrike Weinbrand Dürnstein Østerrike Pfälzer Weinbrand Tyskland Karpatské brandy špeciál Slovakia Brandy français/Brandy de France Frankrike 6. Brennevin av pressrester av druer Marc de Champagne/Eau-de-vie de marc de Champagne Frankrike Marc d'Aquitaine/Eau-de-vie de marc originaire d'Aquitaine Frankrike Marc de Champagne/Eau-de-vie de marc de Champagne Frankrike Marc du Centre-Est/Eau-de-vie de marc originaire du Centre-Est Frankrike Marc de Franche-Comté/Eau-de-vie de marc originaire de Franche-Comté Frankrike Marc du Bugey/Eau-de-vie de marc originaire de Bugey Frankrike Marc de Savoie/Eau-de-vie de marc originaire de Savoie Frankrike Marc des Côteaux de la Loire/Eau-de-vie de marc originaire des Coteaux de la Loire Frankrike Marc des Côtes-du-Rhône/Eau-de-vie de marc des Côtes du Rhône Frankrike Marc de Provence/Eau-de-vie de marc originaire de Provence Frankrike Marc du Languedoc/Eau-de-vie de marc originaire du Languedoc Frankrike Marc d'Alsace Gewürztraminer Frankrike Marc de Lorraine Frankrike Marc d'Auvergne Frankrike Marc du Jura Frankrike Aguardente Bagaceira Bairrada Portugal Aguardente Bagaceira Alentejo Portugal Aguardente de Vinho da Região dos Vinhos Verdes Portugal Aguardente Bagaceira da Região dos Vinhos Verdes de Alvarinho Portugal Orujo de Galicia Spania Grappa Italia Grappa di Barolo Italia Grappa piemontese/Grappa del Piemonte Italia Grappa lombarda/Grappa di Lombardia Italia Grappa trentina/Grappa del Trentino Italia Grappa friulana/Grappa del Friuli Italia Grappa veneta/Grappa del Veneto Italia Südtiroler Grappa/Grappa dell'Alto Adige Italia Grappa siciliana/Grappa di Sicilia Italia Grappa di Marsala Italia Tσικoυδιά/Tsikoudia Hellas Tσικoυδιά Kρήτης/Tsikoudia fra Kreta Hellas Tσίπoυρo/Tsipouro Hellas Tσίπoυρo Mακεδoνίας/Tsipouro fra Makedonia Hellas Tσίπoυρo Θεσσαλίας/Tsipouro fra Thessalia Hellas Tσίπoυρo Tυρνάβoυ/Tsipouro fra Tyrnavos Hellas Eau-de-vie de seigle de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Zιβανία/Tζιβανία/Zιβάνα/Zivania Kypros Törkölypálinka Ungarn 9. Fruktbrennevin Schwarzwälder Kirschwasser Tyskland Schwarzwälder Mirabellenwasser Tyskland Schwarzwälder Williamsbirne Tyskland Schwarzwälder Zwetschgenwasser Tyskland Fränkisches Zwetschgenwasser Tyskland Fränkisches Kirschwasser Tyskland Fränkischer Obstler Tyskland Mirabelle de Lorraine Frankrike Kirsch d'Alsace Frankrike Kirsch d'Alsace Frankrike Framboise d'Alsace Frankrike Mirabelle d'Alsace Frankrike Kirsch de Fougerolles Frankrike Williams d'Orléans Frankrike Südtiroler Grappa/Grappa dell'Alto Adige Italia Südtiroler Grappa/Grappa dell'Alto Adige Italia Südtiroler Grappa/Grappa dell'Alto Adige Italia Südtiroler Kirsch/Kirsch dell'Alto Adige Italia Südtiroler Zwetschgeler/Zwetschgeler dell'Alto Adige Italia Südtiroler Obstler/Obstler dell'Alto Adige Italia Südtiroler Gravensteiner/Gravensteiner dell'Alto Adige Italia Südtiroler Golden Delicious/Golden Delicious dell'Alto Adige Italia Williams friulano/Williams del Friuli Italia Sliwovitz del Veneto Italia Sliwovitz del Friuli-Venezia Giulia Italia Sliwovitz del Trentino-Alto Adige Italia Distillato di mele trentino/Distillato di mele del Trentino Italia Williams trentino/Williams del Trentino Italia Sliwovitz trentino/Sliwovitz del Trentino Italia Aprikot trentino/Aprikot del Trentino Italia Medronho do Algarve Portugal Medronho do Buçaco Portugal Kirsch Friulano/Kirschwasser Friulano Italia Kirsch Trentino/Kirschwasser Trentino Italia Kirsch Veneto/Kirschwasser Veneto Italia Aguardente de pêra da Lousã Portugal Eau-de-vie de pommes de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Eau-de-vie de poires de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Eau-de-vie de kirsch de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Eau-de-vie de quetsch de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Eau-de-vie de mirabelle de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Eau-de-vie de prunelles de marque nationale luxembourgeoise Luxembourg Wachauer Marillenbrand Østerrike Szatmári Szilvapálinka Ungarn Kecskeméti Barackpálinka Ungarn Békési Szilvapálinka Ungarn Szabolcsi Almapálinka Ungarn Gönci Barackpálinka Ungarn Pálinka Ungarn Østerrike (for aprikosbrennevin utelukkende framstilt i delstatene Niederösterreich, Burgenland, Steiermark, Wien) Bošácka slivovica Slovakia Brinjevec Slovenia Dolenjski sadjevec Slovenia Tрoянcка cливoва ракия/Cливoва ракия oт Tрoян/Troyanska slivova rakya/Slivova rakya from Troyan Bulgaria Cилиcтрeнcка кайcиeва ракия/Кайcиeва ракия oт Cилиcтра/Silistrenska kaysieva rakya/Kaysieva rakya from Silistra Bulgaria Teрвeлcка кайcиeва ракия/Кайcиeва ракия oт Teрвeл/Tervelska kaysieva rakya/Kaysieva rakya from Tervel Bulgaria Лoвeшка cливoва ракия/Cливoва ракия oт Лoвeч/Loveshka slivova rakya/Slivova rakya from Lovech Bulgaria Pălincă Romania Ţuică Zetea de Medieșu Aurit Romania Ţuică de Valea Milcovului Romania Ţuică de Buzău Romania Ţuică de Argeș Romania Ţuică de Zalău Romania Ţuică Ardelenească de Bistrița Romania Horincă de Maramureș Romania Horincă de Cămârzana Romania Horincă de Seini Romania Horincă de Chioar Romania Horincă de Lăpuș Romania Turț de Oaș Romania Turț de Maramureș Romania 10. Eplesiderbrennevin og pæresider-brennevin Calvados Frankrike Calvados Pays d'Auge Frankrike Calvados Domfrontais Frankrike Eau-de-vie de vin de Bourgogne Frankrike Eau-de-vie de poiré de Bretagne Frankrike Eau-de-vie de cidre de Normandie Frankrike Eau-de-vie de poiré de Normandie Frankrike Eau-de-vie de cidre du Maine Frankrike Aguardiente de sidra de Asturias Spania Eau-de-vie de poiré du Maine Frankrike 15. Vodka Svensk Vodka/Swedish Vodka Sverige Suomalainen Vodka/Finsk Vodka/Vodka of Finland Finland Polska Wódka/Polish Vodka Polen Laugarício vodka Slovakia Originali lietuvi&scaronka degtinė/Original Lithuanian vodka Litauen Urtevodka fra nordre Podlasie-lavlandet aromatisert med ekstrakt av bisongress/ Wódka ziołowa z Niziny Północnopodlaskiej aromatyzowana ekstraktem z trawy żubrowej Polen Latvijas Dzidrais Latvia Rīgas Degvīns Latvia Estonian vodka Estland ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII Islenskt Vodka/Icelandic Vodka Norsk Vodka/Norwegian Vodka Island Norge ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII 17. Geist Schwarzwälder Himbeergeist Tyskland 18. Gentianabrennevin Bayerischer Gebirgsenzian Tyskland Südtiroler Grappa/Grappa dell'Alto Adige Italia Genziana trentina/Genziana del Trentino Italia 19. Alkoholsterk drikk med einebær Genièvre/Jenever/Genever Belgia, Nederland, Franrike (Départements Nord (59) og Pas-de-Calais (62)), Tyskland (de tyske forbundsstatene Nordrhein-Westfalen og Niedersachsen) Genièvre de grains, Graanjenever, Graangenever Belgia, Nederland, Frankrike (Départements Nord (59) og Pas-de-Calais (62)) Jonge jenever, jonge genever Belgia, Nederland Oude jenever, oude genever Belgia, Nederland Hasseltse jenever/Hasselt Belgia (Hasselt, Zonhoven, Diepenbeek) Balegemse jenever Belgia (Balegem) O' de Flander-Oost-Vlaamse Graanjenever Belgia (Oost-Vlaanderen) Peket-Pekêt/Pèket-Pèkèt de Wallonie Belgia (Région wallonne) Genièvre Flandres Artois Frankrike (Départements Nord (59) og Pas-de-Calais (62)) Ostfriesischer Korngenever Tyskland Steinhäger Tyskland Plymouth Gin Det forente kongeriket Gin de Mahón Spania Vilniaus Džinas/Vilnius Gin Litauen Spišská borovička Slovakia Slovenská borovička Juniperus Slovakia Slovenská borovička Slovakia Inovecká borovička Slovakia Liptovská borovička Slovakia 24. Akvavit/aquavit Dansk Akvavit/Dansk Aquavit Danmark Svensk Aquavit/Svensk Akvavit/Swedish Aquavit Sverige ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII Islenskt Brennivin/Icelandic Aquavit Norsk akevitt/Norsk Aquavit/Norsk Akvavit/Norwegian Aquavit Island Norge ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII 25. Alkoholsterk drikk med anissmak Anís español Spania Anís Paloma Monforte del Cid Spania Hierbas de Mallorca Spania Hierbas Ibicencas Spania Évora anisada Portugal Cazalla Spania Chinchón Spania Ojén Spania Rute Spania Janeževec Slovenia 29. Destillert anis Ouzo/Oύζo Kypros, Hellas Oύζo Mυτιλήνης/Ouzo fra Mytilene Hellas Oύζo Φλωμαρίoυ/Ouzo fra Plomari Hellas Oύζo Kαλαμάτας/Ouzo fra Kalamata Hellas Oύζo Θράκης/Ouzo fra Trakia Hellas Oύζo Mακεδoνίας/Ouzo fra Makedonia Hellas 30. Alkoholsterk drikk med bitter smak/ bitter Demänovka bylinná horká Slovakia Rheinberger Kräuter Tyskland Trejos devynerios Litauen Slovenska travarica Slovenia 32. Likør Berliner Kümmel Tyskland Hamburger Kümmel Tyskland Münchener Kümmel Tyskland Chiemseer Klosterlikör Tyskland Bayerischer Kräuterlikör Tyskland Irish Cream Irland Palo de Mallorca Spania Ginjinha portuguesa Portugal Licor de Singeverga Portugal Mirto di Sardegna Italia Liquore di limone di Sorrento Italia Liquore di limone della Costa d'Amalfi Italia Genepì del Piemonte Italia Genepì della Valle d'Aosta Italia Benediktbeurer Klosterlikör Tyskland Ettaler Klosterlikör Tyskland Ratafia de Champagne Frankrike Ratafia catalana Spania Anis português Portugal Suomalainen Marjalikööri/Suomalainen Hedelmälikööri Finsk Bärlikör/Finsk Fruktlikör/ Finnish berry liqueur/Finnish fruit liqueur Finland Grossglockner Alpenbitter Østerrike Mariazeller Magenlikör Østerrike Mariazeller Jagasaftl Østerrike Puchheimer Bitter Østerrike Steinfelder Magenbitter Østerrike Wachauer Marillenlikör Østerrike Jägertee/Jagertee/Jagatee Østerrike Hüttentee Tyskland Alla˛u Ķimelis Latvia Čepkelių Litauen Demänovka Bylinný Likér Slovakia Polish Cherry Polen Karlovarská Hořká Den tsjekkiske republikk Pelinkovec Slovenia Blutwurz Tyskland Cantueso Alicantino Spania Licor café de Galicia Spania Licor de hierbas de Galicia Spania Génépi des Alpes/Genepì degli Alpi Frankrike, Italia Mαστίχα Xίoυ/Masticha fra Khios Hellas Kίτρo Nάξoυ/Kitro fra Naxos Hellas Koυμκoυάτ Kέρκυρας/Koum Kouat fra Korfu Hellas Tεντoύρα/Tentoura Hellas Poncha da Madeira Portugal 34. Crème de cassis Cassis de Bourgogne Frankrike Cassis de Dijon Frankrike Cassis de Saintonge Frankrike Cassis du Dauphiné Frankrike Cassis de Beaufort Luxembourg 40. Nocino Nocino di Modena Italia Orehovec Slovenia Andre alkoholsterke drikker Pommeau de Bretagne Frankrike Pommeau du Maine Frankrike Pommeau de Normandie Frankrike Svensk Punsch/Swedish Punch Sverige Pacharán navarro Spania Pacharán Spania Inländerrum Østerrike Bärwurz Tyskland Aguardiente de hierbas de Galicia Spania Aperitivo Café de Alcoy Spania Herbero de la Sierra de Mariola Spania Königsberger Bärenfang Tyskland Ostpreußischer Bärenfang Tyskland Ronmiel Spania Ronmiel de Canarias Spania Genièvre aux fruits/Vruchtenjenever/Jenever met vruchten/Fruchtgenever Belgia, Nederland, Franrike (Départements Nord (59) og Pas-de-Calais (62)), Tyskland (de tyske forbundsstatene Nordrhein-Westfalen og Niedersachsen) Domači rum Slovenia Irish Poteen/Irish Poitín Irland Trauktinė Litauen Trauktinė Palanga Litauen Trauktinė Dainava Litauen ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII De geografiske betegnelsene som er oppført i dette punktet gjelder produkter som ikke er definert i forordningen. Derfor må de også merkes med salgsbetegnelsen «alkoholsterk drikk». EFTA-statene som produserer disse alkoholsterke drikkene, skal informere de andre avtalepartene om de nasjonale definisjonene av disse produktene. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII

1 Den geografiske betegnelsen Irish Whiskey/Uisce Beatha Eireannach/Irish Whisky omfatter whisky/whiskey framstilt i Irland og Nord-Irland.

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 110/2008, forordning (EF) nr. 1334/2008 .

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)