Hopp til innhold
Forskriftsendring
Kulturdepartementet

Forskrift om endring i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting

LTI/forskrift/2012-12-14-1246·Kunngjort 18. desember 2012·Journalnr. 2012-1075

I kraft fra: 2013-01-01

I

I forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

§ 1-1 skal lyde:

En tjenestetilbyder skal følge det norske regelverket om audiovisuelle medietjenester dersom selskapet er underlagt norsk jurisdiksjon i henhold til denne bestemmelse.

Der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, og redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen blir tatt i Norge, eller der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i et annet EØS-land, men redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen blir tatt i Norge forutsatt at en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge, eller der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men der redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen tas i et annet EØS-land, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge, eller der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge så vel som i et annet EØS-land, men hovedkontoret ligger i Norge, eller der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten ikke er beskjeftiget i Norge eller i et annet EØS-land etter bokstavene b til d, men tjenestetilbyderen først begynte sin virksomhet i Norge i samsvar med norsk lovgivning og fortsatt har en stabil og reell økonomisk tilknytning til Norge, eller der en tjenestetilbyder har sitt hovedkontor i Norge, men redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen tas i et land utenfor EØS-området, eller omvendt, forutsatt at en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge.

bruker en satellittforbindelse/satellittjordstasjon plassert på norsk territorium, eller bruker en satellittkapasitet som hører inn under Norge.

En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre eller tredje ledd anses dessuten underlagt norsk jurisdiksjon dersom tjenestetilbyderen anses etablert i Norge i henhold til EØS-avtalens artikkel 31 flg. og ikke hører under en annen EØS-stats jurisdiksjon etter reglene i direktiv 2010/13/EU artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2 nr. 4.

Dersom første til fjerde ledd ikke kommer til anvendelse, og tjenestetilbyder registrert i Norge gjennom en ubrutt kjede forestår oppsending til satellitt fra stater som verken har tiltrådt EØS-avtalens direktiv 2010/13/EU, eller Europarådets konvensjon 5. mai 1989 nr. 1 om fjernsyn over landegrensene, skal sendingene være i samsvar med norsk kringkastingslovgivning. Dette ledd gjelder fjernsynssendinger via satellitt som kan mottas i stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene.

§ 1-6 oppheves.

§ 1-8 tredje ledd skal lyde:

Vedtak truffet av Medietilsynet i medhold av loven § 3-1 tredje ledd kan påklages til Markedsrådet, jf. loven § 2-1 sjette ledd. Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf. lovens § 2-1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf. lovens § 2-2, påklages til departementet. Øvrige enkeltvedtak med truffet av Medietilsynet i medhold av kringkastingsregelverket kan påklages til Medieklagenemnda.

Ny § 2-1a skal lyde:

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal når det er praktisk mulig med egnede midler fremme produksjonen av og tilgangen til europeiske verk.

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester plikter å føre statistikk som viser andelen av europeiske verk i deres programkataloger. Statistikken skal sammen med en redegjørelse for hvordan tilbyderen har forsøkt å fremme produksjonen av og tilgangen til europeiske verk, sendes Medietilsynet innen 1. april 2015 og deretter 1. april hvert fjerde år.

§ 2-5 skal lyde:

Det er ikke tillatt å sende program med innhold som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling. I vurderingen av om program i alvorlig grad kan skade mindreårige seere skal det legges særlig vekt på om de inneholder pornografi eller umotivert vold.

§ 2-6 første ledd skal lyde:

Program som inneholder scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling skal bare sendes etter kl. 21.00. Dette gjelder likevel ikke nyhets- og aktualitetsprogrammer.

§ 2-7 skal lyde:

Enhver direkte berørt fysisk eller juridisk person som er bosatt eller etablert i land som har tiltrådt EØS-avtalen skal kunne henvende seg til Medietilsynet samt forvaltningsorgan som har myndighet etter § 3-14 i denne forskrift dersom de mener at en norsk tjenestetilbyder bryter reglene som gjennomfører direktiv 2010/13/EU. Slike saker skal behandles etter forvaltningsloven eller relevant særlovgivning så langt de passer.

§ 3-10 skal lyde:

Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Sponsor kan ikke identifiseres i program eller i programtrailere. Ved avbrudd i program kan sponsor identifiseres ved begynnelse og slutt av den enkelte programdel.

Sponsoridentifiseringen kan ikke inneholde slagord, utsagn, bilder, lyd eller annen form for tilleggsinformasjon som kan knyttes til sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Slagord, utsagn eller liknende kan ikke benyttes selv om disse elementene er en del av sponsors navn, varemerke, virksomhet, logo, produkt eller tjeneste. Det kan ikke benyttes elementer fra sponsors reklamekampanjer i identifiseringen. Det kan heller ikke benyttes varemerke, logo, reklamefigurer og liknende som brukes i markedsføring av produkt eller tjenester det etter norsk regelverk er forbudt å reklamere for.

Identifisering av den enkelte sponsor kan totalt vare i inntil 10 sekunder. Dersom et program har tre eller flere sponsorer, kan sponsoridentifiseringen totalt utgjøre 30 sekunder.

Medietilsynet kan i forskrift fastsette en beløpsgrense for når et program skal identifiseres som sponset.

§ 3-13 første ledd skal lyde:

Sider i Norsk rikskringkasting AS' tekstfjernsyn som inneholder programoversikter skal ikke inneholde reklame. Ved identifisering av sponsor i Norsk rikskringkasting AS' sendinger i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester, gjelder i tillegg til forskriften § 3-10 at sponsor kun kan identifiseres muntlig og/eller ved et ikke-bevegelig bilde.

Ny § 3-15 skal lyde:

§ 3-6, § 3-11 første ledd og § 3-13 andre ledd bokstav c gjelder tilsvarende for audiovisuelle bestillingstjenester.

§ 4-5 skal lyde:

Dersom norske myndigheter har til hensikt å nekte videresending av en utenlandsk fjernsynskanal etter lovens § 4-5 første ledd bokstav a til d, og fjernsynskanalen ved minst to tidligere anledninger i løpet av de 12 foregående måneder har overtrådt den samme bestemmelsen i lovens § 4-5 første ledd bokstav a til d, skal vedkommende fjernsynsselskap og senderlandets myndigheter skriftlig meddeles om overtredelsen og om at norske myndigheter har til hensikt å stanse videresending av kanalen dersom overtredelse skjer igjen.

Dersom avsenderlandet har tiltrådt EØS-avtalen, kan forbud ikke nedlegges før EFTAs overvåkningsorgan har fått skriftlig melding om overtredelsen, og norske myndigheter har tatt initiativ til konsultasjoner med senderlandets myndigheter og overvåkningsorganet med sikte på å fjerne grunnlaget for å nekte videresending.

Dersom grunnlaget for å nekte videresending etter lovens § 4-5 første ledd bokstav a til d er til stede femten dager etter at forholdet er tatt opp i samsvar med første ledd, og andre ledd der dette er nødvendig, kan Medietilsynet nedlegge forbud mot videresending.

Om sendingen faktisk bare mottas i Norge, om de varer og/eller tjenester det reklameres for, er tilgjengelige i Norge, om det benyttes norsk språk i reklameinnslagene, eller om de på annen måte henvender seg spesielt til norske seere, om salgssteder i Norge omtales eller nevnes i reklameinnslagene.

I behandling av saker som gjelder lovens § 4-5 første ledd bokstav a til d skal Medietilsynet be de instanser med kompetanse på de aktuelle områder vurdere om innslaget er i strid med gjeldende regler.

Ny § 4-6 skal lyde:

sendingene er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge Medietilsynet har kontaktet den medlemsstat hvor fjernsynsselskapet er etablert med sikte på å oppnå en gjensidig tilfredsstillende løsning, henvendelsen ikke har gitt tilfredsstillende resultater eller er ikke besvart innen to måneder, de norske reglene er fastsatt i allmennhetens interesse og tiltakene er objektivt sett nødvendige, anvendes på en måte som sikrer likebehandling og ikke går lengre enn det som er nødvendig for å nå disse målene, Norge har underrettet EFTAs overvåkningsorgan og den medlemsstat hvor fjernsynsselskapet er etablert om at Medietilsynet har til hensikt å nedlegge forbud mot videresending og begrunnelsen for dette, og EFTAs overvåkningsorgan har slått fast at forbudet er forenelig med EØS-retten og særlig at tiltakene er velbegrunnet.

Ved vurderingen av om sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge etter bokstav a skal det legges vekt på sendingens språk, hvor reklame- og abonnementsinntekter hovedsakelig kommer fra og om det finnes programmer og/eller reklamesendinger spesifikt beregnet for norske seere.

§ 7-9 fjerde ledd skal lyde:

Medietilsynets vedtak om sendetidsfordeling kan påklages til Medieklagenemnda etter forvaltningslovens regler.

Ny § 10-9 skal lyde:

§ 10-1 til og med § 10-7 gjelder så langt de passer tilsvarende for audiovisuelle bestillingstjenester.

II

Endringene trer i kraft fra 1. januar 2013.