Forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften)

§ 1 . Gjennomføring av forordning om merking av dekk mv.

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer) gjelder som forskrift.

§ 2 . Tilsyn

Regionvegkontoret fører tilsyn med at enhver som utstiller dekk i klassene C1, C2 og C3 på et utsalgssted oppfyller de krav som er listet opp i art. 5 og 6, jf. vedlegg I, II og III i denne forordning, jf. § 1.

Regionvegkontoret kan også føre tilsyn med at leverandør av dekk oppfyller bestemmelsene i art. 4 samt art. 8, jf. vedlegg IV, i denne forordning, jf. § 1.

Utsalgsstedet og leverandør plikter å gi regionvegkontoret adgang til lokalene, utlevere dokumenter og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn. Regionvegkontoret kan pålegge leverandøren å dekke utgiftene til undersøkelser angitt i vedlegg IV i forordningen, dersom dekket viser seg å være feilmerket.

§ 3 . Påbud om retting og tvangsmulkt

Regionvegkontoret kan treffe vedtak om pålegg om retting innen en gitt frist dersom tilsyn viser at utsalgsstedet eller leverandør overtrer bestemmelsene i art. 4, 5 og 6, jf. vedlegg I, II, III og IV, i forordningen.

Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan regionvegkontoret fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Tvangsmulkt inndrives av regionvegkontoret.

Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt truffet av regionvegkontoret.

§ 4 . Overtredelsesgebyr

Dersom noen på vegne av utsalgsstedet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene fastsatt i art. 5, jf. vedlegg II, i forordningen, kan regionvegkontoret ilegge utsalgsstedet et overtredelsesgebyr på kr 3000,-. Gebyret kan ilegges på stedet.

Er ikke gebyret betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes det med femti prosent. Overtredelsesgebyret tilfaller staten.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2.

Klage over ilagt gebyr må fremmes innen tre uker regnet fra det tidspunkt da gebyret ble ilagt. Ved beregning av fristen gjelder forvaltningsloven § 29 fjerde ledd og § 30. Tingretten er klageinstans, men klagen fremsettes for regionvegkontoret. I klagen skal det oppgis de grunner klagen støtter seg på og eventuelle bevis. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 32. Klage over ilagt gebyr hindrer ikke forhøyelse etter andre ledd.

Klagebehandlingen forberedes av regionvegkontoret. Gebyr eller forhøyelse av gebyr kan frafalles av regionvegkontoret. Søknad om frafallelse kan fremsettes sammen med, eller uavhengig av, klage til tingretten. I forbindelse med klage til tingsretten skal spørsmålet om frafall av gebyr vurderes. Regionvegkontoret kan også oppheve ilagt gebyr dersom klageforberedelsen til tingretten viser at det er ulovlig ilagt. For avgjørelse av søknad om frafallelse gjelder forvaltningslovens regler. Avgjørelse om frafallelse kan likevel ikke påklages.

Regionvegkontoret sender klagen til tingretten på det sted der utsalgsstedet har sin forretningsadresse. Ved tingrettens behandling av saken innkalles klageren til rettsmøte ved forkynning av stevning. Klage kan likevel avgjøres uten at det holdes rettsmøte dersom retten finner det ubetenkelig. Det er ikke nødvendig å innkalle klageren til rettsmøte hvor det bare avsies kjennelse. Dersom klager eller vitner innkalles til rettsmøte, skal også regionvegkontoret varsles.

Retten kan innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Den kan gi regionvegkontoret pålegg og begjære rettergangsskritt foretatt ved andre retter. Under rettsmøte til behandling av klagen plikter enhver å møte og forklare seg som vitne i tingretten og framlegge dokumenter etter de regler som gjelder for hovedforhandlingen i straffesaker ved tingrett. Protokollasjon foretas etter reglene for hovedforhandling.

Uteblir klageren uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, kan klagen avgjøres på grunnlag av sakens øvrige opplysninger.

Er det begjært oppfriskning for oversitting av klagefristen, kan tingretten ved behandling av begjæringen samtidig avgjøre selve saken. For øvrig gjelder straffeprosesslovens regler, herunder reglene i kap. 30 om saksomkostninger så langt de passer. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke. Forkynning i klagesaker kan foretas av en polititjenestemann.

§ 5 . Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

Forordning (EF) nr. 1222/2009

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer

(Uoffisiell oversettelse)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1

etter å ha rådspurt Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, 2 og

Bærekraftig mobilitet er en hovedutfordring for Fellesskapet i lys av klimaendringene og behovet for å støtte europeisk konkurranseevne, som understreket i kommisjonsmelding av 8. juli 2008 med tittelen «En grønnere transport». I kommisjonsmelding av 19. oktober 2006 med tittelen «Handlingsplan for energieffektivitet – Hvordan virkeliggjøre mulighetene» framheves muligheten for å redusere det samlede energiforbruket med 20 % innen 2020 ved hjelp av en liste med målrettede tiltak, herunder merking av dekk. I kommisjonsmelding av 7. februar 2007 med tittelen «Resultater fra gjennomgangen av Fellesskapets strategi for å redusere CO 2 -utslipp fra personbiler og lette nyttekjøretøy» framheves muligheten for å redusere CO 2 -utslippene ved hjelp av tilleggstiltak for bildeler med størst virkning på drivstofforbruket, som for eksempel dekk. Dekk står for 20–30 % av kjøretøyenes driftstofforbruk, hovedsakelig på grunn av dekkenes rullemotstand. En reduksjon av dekks rullemotstand kan derfor gi et betydelig bidrag til veitransportens energieffektivitet og følgelig til reduksjon av utslippene. Dekk kjennetegnes av en rekke parametrer som er innbyrdes forbundet med hverandre. Forbedring av én parameter, som for eksempel rullemotstand, kan ha en uønsket virkning på andre parametrer, som for eksempel veigrep på våt veibane, mens et forbedret veigrep på våt veibane kan ha en uønsket virkning på ekstern rullestøy. Dekkprodusentene bør oppmuntres til å utnytte alle parametrer best mulig, ut over de standarder som allerede er oppnådd. Drivstoffeffektive dekk er kostnadseffektive, ettersom sparing av drivstoff mer enn oppveier den økte innkjøpsprisen på dekk som følge av høyere produksjonskostnader. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 av 13. juli 2009 om typegodkjenningskrav med hensyn til den generelle sikkerheten for motorvogner og deres tilhengere samt for disse kjøretøyenes systemer, bestanddeler og separate tekniske enheter 3 inneholder minstekrav til dekks rullemotstand. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å redusere energitapene som følge av dekks rullemotstand, til langt under de nevnte minstekravene. For å redusere veitransportens virkning på miljøet er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe mer drivstoffeffektive dekk, ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren. Trafikkstøy er en betydelig ulempe og har en skadelig virkning på helsen. I forordning (EF) nr. 661/2009 er det fastsatt minstekrav til ekstern rullestøy fra dekk. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å redusere ekstern rullestøy til langt under nevnte minstekravene. For å redusere trafikkstøy er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med lav ekstern rullestøy ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren. Harmoniserte opplysninger om ekstern rullestøy vil også lette gjennomføringen av tiltak mot trafikkstøy og bidra til økt bevissthet om dekks virkning på trafikkstøy innenfor rammen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og håndtering av ekstern støy. 4 I forordning (EF) nr. 661/2009 er det fastsatt minstekrav til dekks egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å forbedre veigrepet på våt veibane til langt over de nevnte minstekravene, og dermed redusere bremselengdene på våt veibane. For å redusere trafikkstøy er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med gode egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane, ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren. Det er ikke sikkert at opplysningene om veigrep på våt veibane, gjenspeiler hovedegenskapen til dekk som er spesielt konstruert for bruk på is og snø. Siden det ennå ikke finnes harmoniserte prøvingsmetoder for slike dekk, bør det åpnes for at klassifiseringen av dekk med hensyn til veigrep, kan tilpasses på et senere tidspunkt. Opplysninger om dekkparametrer i form av en standardetikett vil trolig påvirke sluttbrukerne til å kjøpe sikrere, mer støysvake og mer drivstoffeffektive dekk. Dette vil i sin tur trolig oppmuntre dekkprodusentene til å utnytte de nevnte dekkparametrene best mulig, noe som vil bane veien for et mer bærekraftig forbruk og en mer bærekraftig produksjon. Et stort antall regler med hensyn til merking av dekk i medlemsstatene vil skape handelshindringer i Fellesskapet og øke dekkprodusentenes administrative byrder og prøvingskostnader. Erstatningsdekk utgjør 78 % av dekkmarkedet. Sluttbrukerne bør derfor opplyses om parameterne for erstatningsdekk, samt for dekk montert på nye kjøretøyer. Det er behov for flere opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet og andre parametrer til forbrukerne, samt til flåteforvaltere og transportforetak, fordi det er vanskelig for disse, i mangel av merking og harmoniserte prøvingsordninger, å sammenligne de ulike dekkmerkenes parametrer. Dekk i klasse C1, C2 og C3 bør derfor tas med i denne forordnings virkeområde. Energiforbruksetiketten, der produkter graderes på en skala fra A til G, slik det gjøres for husholdningsapparater i henhold til rådsdirektiv 92/75/EØF av 22. september 1992 om angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger, 5 er godt kjent av forbrukerne og har vært vellykket når det gjelder å utvikle mer effektive apparater. Samme utforming bør benyttes for merking av dekks drivstoffeffektivitet. En etikett på dekkene som vises på utsalgsstedet og i teknisk reklamemateriale, bør sikre at distributører, samt potensielle sluttbrukere, får harmoniserte opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet, egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane og ekstern rullestøy på kjøpsbeslutningens tidspunkt og sted. Noen sluttbrukere velger dekk før de kommer til utsalgsstedet, eller kjøper dekk via postordre. For å sikre at også disse sluttbrukerne kan treffe begrunnede valg på grunnlag av harmoniserte opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet, egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane og eksterne rullestøy, bør etikettene framvises i alt teknisk reklamemateriale, også når slikt materiale gjøres tilgjengelig på Internett. Teknisk reklamemateriale omfatter ikke annonsering på reklametavler, i aviser og tidsskrifter, radio og fjernsyn og lignende direktekoplede formater. Potensielle sluttbrukere bør få opplysninger som beskriver alle deler av etiketten og hvilken relevans den har. Disse opplysningene bør gis i teknisk reklamemateriale, for eksempel på leverandørens nettsted. Opplysningene bør gis i samsvar med harmoniserte prøvingsmetoder som er pålitelige, nøyaktige og reproduserbare, slik at sluttbrukeren kan sammenligne ulike dekk, og produsentenes prøvingskostnader kan begrenses. For å redusere utslippene av klimagasser og øke sikkerheten innen veitransport kan medlemsstatene innføre stimuleringstiltak som fremmer drivstoffeffektive, sikre og støysvake dekk. Det bør fastsettes krav til minsteklasser for drivstoffeffektivitet og veigrep på våt veibane, som danner en nedre grense for når slike stimuleringstiltak vil bli gitt, for å unngå oppsplitting av det indre marked. Slike stimuleringstiltak kan gis i form av statsstøtte. Denne forordning berører ikke resultatet av eventuelle fremtidige framgangsmåter for statsstøtte som kan gjennomføres i samsvar med traktatens artikkel 87 og 88 med hensyn til slike stimuleringstiltak, og bør ikke omfatte skatte- og avgiftsspørsmål. Det er av avgjørende betydning at leverandører og distributører overholder bestemmelsene om merking, for å nå målene med disse bestemmelsene og for å sikre like konkurransevilkår i Fellesskapet. Medlemsstatene bør derfor overvåke at bestemmelsene overholdes, gjennom markedstilsyn og regelmessige kontroller i ettertid, særlig i tråd med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn i forbindelse med markedsføring av produkter. 6 Medlemsstatene bør, når de gjennomfører relevante bestemmelser i denne forordning, avstå fra gjennomføringstiltak som pålegger små og mellomstore bedrifter uberettigede, byråkratiske og tungvinte forpliktelser. Dekkleverandører og -distributører bør oppmuntres til å overholde bestemmelsene i denne forordning før 2012, slik at anerkjennelse av etiketten og virkeliggjøring av dens fordeler kan skje så raskt som mulig. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. 7 Kommisjonen bør særlig få myndighet til å innføre krav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse C2 og C3, til å tilpasse veigrepsklassifiseringen av dekk som er spesielt konstruert for bruk på is og snø, og til å tilpasse vedleggene, herunder prøvingsmetoder og tilhørende toleranser, til den tekniske utvikling. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. En gjennomgang av denne forordning bør iverksettes for å fastslå om sluttbrukerne forstår etiketten, og om forordningen fører til markedsendringer –

1 EUT C 228 av 22.9.2009, s. 81.

2 Europaparlamentets uttalelse av 22. april 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 20. november 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Europaparlamentets holdning av 24. november 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT).

3 EUT L 200 av 31.7.2009, s. 1.

4 EFT L 189 av 18.7.2002, s. 12.

5 EFT L 297 av 13.10.1992, s. 16.

6 EUT L 218 av 13.08.08, s. 30.

7 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1 Mål og formål

1. Målet med denne forordning er å øke sikkerheten og den økonomiske og miljømessige effektiviteten knyttet til veitransport ved å oppmuntre til bruk av drivstoffeffektive og sikre dekk med lavt støynivå.

2. Ved denne forordning fastsettes en ramme for formidling av harmoniserte opplysninger om dekkparametrer gjennom merking, noe som setter sluttbrukere i stand til å treffe begrunnede valg i forbindelse med kjøp av dekk.

Artikkel 2 Virkeområde

1. Denne forordning får anvendelse på dekk i klasse C1, C2 og C3.

regummierte dekk, profesjonelle dekk for terrenggående kjøretøyer, dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som ble førstegangsregistrert før 1. oktober 1990, reservedekk av T-typen for midlertidig bruk, dekk beregnet på hastigheter under 80 km/t, dekk med nominell felgdiameter på høyst 254 mm eller 635 mm eller mer, dekk utstyrt med hjelpeinnretninger for å forbedre kjøreegenskapene, for eksempel piggdekk, dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som utelukkende er beregnet på konkurransekjøring.

Artikkel 3 Definisjoner

I denne forordning menes med:

1. «dekk i klasse C1, C2 og C3» dekk i klassene fastsatt i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 661/2009,

2. «reservedekk av T-typen for midlertidig bruk» et reservedekk for midlertidig bruk konstruert for bruk med høyere lufttrykk enn de lufttrykkene som gjelder for standarddekk og forsterkede dekk,

3. «utsalgssted» et sted hvor dekkene vises eller lagres og tilbys for salg til sluttbrukere, herunder bilutstillingslokaler der dekk tilbys til sluttbrukere uten å være montert på kjøretøyene,

4. «teknisk reklamemateriale» tekniske håndbøker, brosjyrer og kataloger (i trykt, elektronisk eller direktekoplet format) samt nettsteder som har som formål å markedsføre dekk til sluttbrukere eller distributører, og som inneholder beskrivelser av et dekks særskilte tekniske parametrer,

5. «teknisk dokumentasjon» opplysninger om dekk, herunder produsent og merke, beskrivelse av dekktype eller dekkgruppe for angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, samt prøvingsrapporter og prøvingsnøyaktighet,

6. «produsent» enhver fysisk eller juridisk person som framstiller et produkt eller sørger for at et produkt blir utformet eller framstilt, og som markedsfører det nevnte produktet under eget navn eller varemerke,

7. «importør» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som markedsfører et produkt fra et tredjeland i Fellesskapet,

8. «representant» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som har fått skriftlig fullmakt fra en produsent til å handle på dennes vegne i forbindelse med nærmere angitte oppgaver med hensyn til sistnevntes forpliktelser i henhold til denne forordning,

9. «leverandør» produsenten eller dennes representant i Fellesskapet, eller importøren,

10. «distributør» enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er leverandøren eller importøren, og som gjør et dekk tilgjengelig på markedet,

11. «gjøre tilgjengelig på markedet» enhver levering av et produkt for distribusjon eller bruk i Fellesskapet i forbindelse med kommersiell virksomhet, enten vederlagsfritt eller mot betaling,

12. «sluttbruker» en forbruker, samt en flåteforvalter eller et veitransportforetak, som kjøper eller forventes å kjøpe et dekk,

13. «grunnleggende parameter» en dekkparameter, som for eksempel rullemotstand, veigrep på våt veibane, eller ekstern rullestøy, som har en merkbar virkning på miljøet, trafikksikkerheten eller helsen under bruk.

Artikkel 4 Dekkleverandørenes ansvar

er utstyrt med et klistremerke på dekkflaten med angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I, del B,

for hvert leverte parti med ett eller flere identiske dekk, har vedlagt en trykt etikett med angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I, del B.

2. Formatet på klistremerket og etiketten nevnt i nr. 1 skal være som angitt i vedlegg II.

3. Leverandørene skal oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i teknisk reklamemateriale, herunder på sine nettsteder, som angitt i vedlegg I, i den rekkefølgen som er beskrevet i vedlegg III.

4. Leverandørene skal på anmodning framlegge den tekniske dokumentasjonen for medlemsstatenes myndigheter i en periode som strekker seg til fem år etter at det siste dekket av en gitt type er gjort tilgjengelig på markedet. Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til at myndighetene kan kontrollere nøyaktigheten av opplysningene på etiketten med hensyn til drivstoffeffektivitet, veigrep på våt veibane og ekstern rullestøy.

Artikkel 5 Dekkdistributørenes ansvar

at dekk på utsalgsstedet er utstyrt med et klistremerke fra leverandørene i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav a), og at klistremerket er festet på et lett synlig sted,

at etiketten nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), før dekket selges, vises til sluttbrukeren og plasseres klart synlig på utsalgsstedet i umiddelbar nærhet av dekket.

2. Dersom dekk som tilbys for salg, ikke er synlige for sluttbrukeren, skal distributørene gi sluttbrukerne opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern rullestøy.

3. For dekk i klasse C1, C2 og C3 skal distributørene oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I på eller sammen med regningene som leveres til sluttbrukerne når de kjøper dekkene.

Artikkel 6 Kjøretøyleverandørenes og kjøretøydistributørenes ansvar

Dersom sluttbrukerne på utsalgsstedet får tilbud om montering av ulike dekk på et nytt kjøretøy som de planlegger å anskaffe, skal kjøretøyleverandørene og kjøretøydistributørene før salget, for hvert av dekkene som tilbys, gi sluttbrukerne opplysninger om drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i henhold til vedlegg I, og i den rekkefølgen som er beskrevet i vedlegg III. De nevnte opplysningene skal minst tas med i det tekniske reklamematerialet.

Artikkel 7 Harmoniserte prøvingsmetoder

Opplysningene som skal gis i henhold til artikkel 4, 5 og 6 om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og våtgrepsklasse, skal innhentes ved anvendelse av de harmoniserte prøvingsmetodene nevnt i vedlegg I.

Artikkel 8 Framgangsmåte for verifisering

Medlemsstatene skal i samsvar med framgangsmåten beskrevet i vedlegg IV, vurdere om de oppgitte drivstoffeffektivitets- og våtgrepsklassene, som definert i vedlegg I, del A og B, og den oppgitte klassen og målt verdi for ekstern rullestøy, som definert i vedlegg I, del C, er i samsvar med kravene.

Artikkel 9 Indre marked

1. Dersom kravene i denne forordning overholdes, skal medlemsstatene verken forby eller begrense tilgjengeligheten på markedet av dekkene nevnt i artikkel 2 på grunnlag av produktopplysninger.

2. Med mindre det foreligger bevis på det motsatte, skal medlemsstatene anse at etikettene og produktopplysningene er i samsvar med denne forordning. De kan kreve at leverandørene framlegger teknisk dokumentasjon, i samsvar med artikkel 4 nr. 4, for å vurdere nøyaktigheten av de oppgitte verdiene og klassene.

Artikkel 10 Stimuleringstiltak

Medlemsstatene skal ikke gi stimuleringstiltak for dekk i lavere klasser enn klasse C med hensyn til drivstoffeffektivitet eller veigrep på våt veibane, som definert i henholdsvis del A og del B i vedlegg I. Skatte- og avgiftstiltak utgjør ikke stimuleringstiltak i henhold til denne forordning.

Artikkel 11 Endringer og tilpasninger til den tekniske utvikling

innføring av informasjonskrav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse C2 og C3, forutsatt at egnede harmoniserte prøvingsmetoder er tilgjengelig, tilpasning, dersom det er relevant, av veigrepsklassifiseringen til de tekniske spesifikasjonene hos dekk som hovedsakelig er konstruert for å gi bedre ytelse på is og/eller snø enn et vanlig dekk, med hensyn til dekkenes evne til å sette i gang, opprettholde eller stanse kjøretøyets bevegelse, tilpasning av vedlegg I-IV til den tekniske utvikling.

Artikkel 12 Håndheving

I samsvar med forordning (EF) nr. 765/2008 skal medlemsstatene sikre at markedstilsynsmyndighetene påser at leverandører og distributører overholder artikkel 4, 5 og 6 i denne forordning.

Artikkel 13 Komitéframgangsmåte

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 14 Gjennomgåelse

om etiketten øker sluttbrukernes bevissthet, særlig med hensyn til om bestemmelsene i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) er like effektive som dem i artikkel 4 nr. 1 bokstav a), når det gjelder å nå målene med denne forordning, om merkeordningen bør utvides til å omfatte regummierte dekk, om det bør innføres nye dekkparametrer, som for eksempel kjørelengde, opplysningene om dekkparametrer som kjøretøyleverandørene og kjøretøydistributørene gir til sluttbrukerne.

2. Kommisjonen skal framlegge resultatet av denne vurderingen for Europaparlamentet og Rådet innen 1. mars 2016 og eventuelt legge fram forslag for Europaparlamentet og Rådet.

Artikkel 15 Overgangsbestemmelse

Artikkel 4 og 5 får ikke anvendelse på dekk produsert før 1. juli 2012.

Artikkel 16 Ikrafttredelsesdato

Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordning får anvendelse fra 1. november 2012.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 25. november 2009.

For Europaparlamentet For Rådet President President J. BUZEK Å. TORSTENSSON

Vedlegg I Klassifisering av dekkparametrer

Del A: Drivstoffeffektivitetsklasser

Drivstoffeffektivitetsklassen må bestemmes på grunnlag rullemotstandskoeffisienten (RRC) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med UNECE forskrift nr. 117 og senere endringer av denne.

Dersom en dekktype godkjennes for mer enn én dekklasse (f.eks. C1 og C2), bør klassifiseringsskalaen som brukes for å bestemme drivstoffeffektivitetsklassen for denne dekktypen, være den som gjelder for den høyeste dekklassen (f.eks. C2, ikke C1). Dekk i klasse C1 Dekk i klasse C2 Dekk i klasse C3 RRC i kg/t Energieffektivitets- klasse RRC i kg/t Energieffektivitets- klasse RRC i kg/t Energieffektivitets- klasse RRC ≤ 6,5 A RRC ≤ 5,5 A RRC ≤ 4,0 A 6,6 ≤ RRC ≤ 7,7 B 5,6 ≤ RRC ≤ 6,7 B 4,1 ≤ RRC ≤ 5,0 B 7,8 ≤ RRC ≤ 9,0 C 6,8 ≤ RRC ≤ 8,0 C 5,1 ≤ RRC ≤ 6,0 C Tom D Tom D 6,1 ≤ RRC ≤ 7,0 D 9,1 ≤ RRC ≤ 10,5 E 8,1 ≤ RRC ≤ 9,2 E 7,1 ≤ RRC ≤ 8,0 E 10,6 ≤ RRC ≤ 12,0 F 9,3 ≤ RRC ≤ 10,5 F RRC ≥ 8,1 F RRC ≥ 12,1 G RRC ≥ 10,6 G Tom G

Del B: Våtgrepsklasser

Våtgrepsklassen for dekk i klasse C1 må bestemmes på grunnlag våtgrepsindeksen (G) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med UNECE forskrift nr. 117 og senere endringer av denne. G Våtgrepsklasse 1,55 ≤ G 1,40 ≤ G ≤ 1,54 1,25 ≤ G ≤ 1,39 Tom 1,10 ≤ G ≤ 1,24 G ≤ 1,09 Tom A B C D E F G

Del C: Klasser og målt verdi for ekstern rullestøy

Den målte verdien for ekstern rullestøy (N) må oppgis i desibel og beregnes i samsvar med UNECE-forskrift nr. 117 og senere endringer av denne.

Klassen for ekstern rullestøy må bestemmes på grunnlag av de angitte grenseverdiene (LV) i vedlegg II, del C i forordning (EF) nr. 661/2009 på følgende måte: N i dB Klasse for ekstern rullestøy N ≤ LV – 3 LV – 3 < N ≤ LV N > LV

Vedlegg II Format på etiketten

Utforming

Etiketten nevnt i artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 må være i samsvar med nedenstående illustrasjon:

Spesifikasjoner for etiketten:

Etiketten må være minst 75 mm bred og 110 mm høy. Dersom etiketten trykkes i et større format, må den uansett beholde proporsjonene angitt ovenfor.

Fargene er CMYK – cyanblått, magentarødt, gult og svart – som angitt i følgende eksempel: 00-70-X-00: 0 % cyanblått, 70 % magentarødt, 100 % gult, 0 % svart. Tallene oppført nedenfor henviser til tegnforklaringene angitt i punkt 1.2: Drivstoffeffektivitet Piktogram: bredde: 19,5 mm, høyde: 18,5 mm – Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm, høyde: 23 mm – Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt – Rammeslutt: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 36 mm – Farge: X-10-00-05. Veigrep på våt veibane Piktogram: bredde: 19 mm, høyde: 19 mm – Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm, høyde: 23 mm – Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt – Rammeslutt: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm – Farge: X-10-00-05. Ekstern rullestøy Piktogram: bredde: 14 mm, høyde: 15 mm – Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm, høyde: 24 mm – Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt – Rammeslutt: strektykkelse: 3,5 pt, høyde: 24 mm – Farge: X-10-00-05. Etikettinnramming : strektykkelse: 1,5 pt – Farge: X-10-00-05. Skala fra «A» til «G» Piler : høyde: 4,75 mm, mellomrom: 0,75 mm, svart strek: 0,5 pt – farger: A: X-00-X-00, B: 0070-X-00, C: 30-00-X-00 D: X-00-X-00, E: 00-30-X-00 F: 00-70-X-00, G: 00-X-X-00. Tekst: Helvetica fet 12 pt, 100 % hvit, svart omriss: 0,5 pt, Klassifisering Pil : bredde: 16 mm, høyde: 10 mm, 100 % svart, Tekst: Helvetica fet 27 pt, 100 % hvit, Linjer i skala : strektykkelse: 0,5 pt, mellomrom mellom stiplede linjer: 5,5 mm, 100 % svart, Tekst i skala: Helvetica fet 11 pt, 100 % svart, Målt verdi for ekstern rullestøy Pil : bredde: 25,25 mm, høyde: 10 mm, 100 % svart, Tekst: Helvetica fet 20 pt, 100 % hvit, Enhetstekst : Helvetica fet 13 pt, 100 % hvit, EU-logo : bredde: 9 mm, høyde: 6 mm, Henvisning til forordning : Helvetica normal 7,5 pt, 100 % svart, Henvisning til dekklasse: Helvetica fet 7,5 pt, 100 % svart, Klasse for ekstern rullestøy i henhold til del C i vedlegg I: bredde: 8,25 mm, høyde: 15,5 mm, 100 % svart, Bakgrunnen må være hvit.

Dekklassen (C1 eller C2) må angis på etiketten i det formatet som er angitt i illustrasjonens punkt 1.2.

Klistremerke

Klistremerket nevnt i artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 består av to deler: i) en trykt etikett i det formatet som er beskrevet i punkt 1 i dette vedlegg og ii) et merkefelt som er i samsvar med spesifikasjonene beskrevet i punkt 2.2 i dette vedlegg.

Merkefelt: Leverandørene må påføre sitt handelsnavn eller varemerke samt dekkgruppe, dekkdimensjon, belastningsindeks, hastighetskategori og andre tekniske spesifikasjoner på klistremerket sammen med etiketten, med farge, format og utforming etter eget valg, forutsatt at dette ikke svekker eller forstyrrer opplysningene på etiketten definert i punkt 1 i dette vedlegg. Klistremerkets samlede overflate skal være høyst 250 cm 2 , og klistremerkets totalhøyde skal være høyst 220 mm.

Vedlegg III Opplysninger gitt i det tekniske reklamematerialet

drivstoffeffektivitetsklasse (bokstav «A» til «G»), våtgrepsklasse (bokstav «A» til «G»), Klasse og målt verdi for ekstern rullestøy (dB).

være enkle å lese, være enkle å forstå, dersom en dekktype finnes i ulike klassifiseringer avhengig av dimensjon eller andre parametrer, skal forskjellen mellom det dårligste og det beste dekket oppgis.

en lenke til Kommisjonens relevante nettside for denne forordningen, en forklaring på piktogrammene trykt på etiketten, en erklæring der det faktum understrekes, at faktisk drivstoffbesparelse og trafikksikkerhet er sterkt avhengig av førernes atferd, og særlig av at miljøvennlig kjøring kan redusere drivstofforbruket i betydelig grad, at dekktrykket bør kontrolleres jevnlig for å utnytte drivstoffeffektiviteten og veigrepet på våt veibane best mulig, at sikkerhetsavstandene alltid bør respekteres på det strengeste.

Vedlegg IV Framgangsmåte for verifisering

først prøves et enkelt dekk; dersom den målte verdien tilsvarer den oppgitte klassen eller den målte verdien for ekstern rullestøy, er prøven bestått; og dersom den målte verdien ikke tilsvarer den oppgitte klassen eller den målte verdien for rullestøy, prøves ytterligere tre dekk; den gjennomsnittlige målte verdien fra prøvingen av de fire dekkene benyttes for å vurdere om det er samsvar med de angitte opplysningene;

dersom klassene eller verdiene angitt på etiketten utledes av resultatene fra typegodkjenningsprøvinger utført i samsvar med direktiv 2001/43/EF, forordning (EF) nr. 661/2009, eller UNECE-forskrift nr. 117 og senere endringer av denne, kan medlemsstatene benytte opplysningene fra disse typegodkjenningene for å vise at dekkene er i samsvar med produksjonen.

Når opplysningene om samsvar med produksjonen vurderes, må det tas hensyn til toleransene spesifisert i seksjon 8 i UNECE-forskrift nr. 117 og senere endringer av denne.

Dansk versjon av forordning (EF) nr. 1222/2009: (pdf)

Engelsk versjon av forordning (EF) nr. 1222/2009: (pdf)