Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger

§ 1 . (saklig virkeområde)

Forskriften gjelder tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av farvannsskilt og navigasjonsinnretninger som skal regulere ferdselen eller gi navigasjonsveiledning.

§ 2 . (definisjoner)

farvannsskilt : tavler med symboler eller tekst om opplysninger eller bestemmelser om regulering av ferdselen navigasjonsinnretninger : innretning eller anlegg til veiledning for navigasjon, herunder fyrlys, sjømerker (varder, båker, staker, mv.), lykter, radarsvarere og AIS navigasjonsinnretning IALA : International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities IALA-spesialmerke : gult merke i henhold til IALA Maritime Buoyage System and other Aids to Navigation.

§ 3 . (register over farvannsskilt og navigasjonsinnretninger)

Kystverket skal føre register over alle farvannsskilt og navigasjonsinnretninger.

Den som etablerer, flytter, fjerner eller endrer et farvannsskilt eller en navigasjonsinnretning, skal gi melding til Kystverket umiddelbart etter at arbeidet er utført.

§ 4 . (søknad om etablering, fjerning, flytting eller endring av farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger)

Søknad om etablering, fjerning, flytting eller endring av farvannsskilt og navigasjonsinnretninger skal sendes til Kystverket.

hvilket farvannsskilt eller navigasjonsinnretning søknaden gjelder stedsangivelse av farvannsskiltet eller navigasjonsinnretningen ved hjelp av kartutsnitt og geografiske koordinater (WGS 84 datum) en vurdering av hvilken betydning etablering, nedlegging eller flytting av vedkommende farvannsskilt eller navigasjonsinnretning vil ha for sjøverts ferdsel og andre opplysninger som er nødvendige for behandling av søknaden hvem som er eier og ev. andre som måtte ha ansvar for vedkommende farvannsskilt eller navigasjonsinnretning.

§ 5 . (utforming og tekniske spesifikasjoner for farvannsskilt og navigasjonsinnretninger)

For tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av farvannsskilt gjelder bestemmelsene i vedlegg 1.

Nærmere retningslinjer for tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av navigasjonsinnretninger fastsettes av Kystverkets hovedkontor. For flytende akvakulturanlegg i sjø gjelder § 8.

Ved etablering av farvannsskilt og navigasjonsinnretning skal det tas hensyn til estetikk og miljø.

§ 6 . (vedlikeholdsplikt)

Den som eier eller er ansvarlig for farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger, plikter å vedlikeholde disse slik at de til enhver tid er i forsvarlig stand.

§ 7 . (plikt til å utbedre eller melde om feil)

Dersom et farvannsskilt eller en navigasjonsinnretning bringes ut av posisjon eller på annen måte ikke fungerer etter sin hensikt, plikter eieren eller den ansvarlige uten ugrunnet opphold å utbedre forholdet.

Dersom forhold som nevnt i første ledd ikke lar seg utbedre, skal dette straks meldes til Kystverket ved nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler (NAVCO).

§ 8 . (merking av flytende akvakulturanlegg i sjø)

Flytende akvakulturanlegg i sjø skal merkes på en slik måte at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende.

dagslysfluoriserende gul refleks gult lyssignal, og radarreflektor.

indirekte belysning/flomlys, radarsvarer (racon) eller AIS navigasjonsinnretning.

Akvakulturanleggets ytterpunkter skal forstås som de punkter der anleggets forankringer eller fortøyninger er festet, eller et punkt hvor tau, wire, kjetting eller lignende som del av anleggets forankring eller fortøyning har en slik dybde at det ikke er til hinder for sjøtrafikken og ikke kan skade eller skades av denne. Et ytterpunkt kan være et hjørnepunkt eller et punkt mellom to hjørnepunkter.

Bøyer som brukes til forankring eller fortøyning av et akvakulturanlegg skal ha gul farge. Merkingen skal utføres i overensstemmelse med vedlegg 2 til denne forskriften.

§ 9 . (tilsyn)

Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.

§ 10 . (unntak)

Kystverket kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra denne forskriften.

§ 11 . (ikrafttredelse, overgangsbestemmelse)

Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. januar 1993 nr. 82 om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen.

Eksisterende godkjente farvannsskilt som ikke tilfredsstiller kravene etter denne forskriften, kan benyttes til og med 31. desember 2022. For akvakulturanlegg skal eksisterende og godkjente tillatelser til merking være i overensstemmelse med denne forskriften før 1. januar 2014. Kystverket kan gi pålegg om at utskiftning skal finne sted tidligere.

Vedlegg 1 – Farvannsskilt

1 Innledning

Farvannsskilt skal utformes med standardiserte skiltelementer (symboler, tekst og border) og skal ha form og størrelse som følger av vedlegget. Andre skiltelementer, form eller størrelser skal ikke brukes uten tillatelse fra Kystverket.

CEVNI – European Code for Inland Waterways, Fourth revised edition 2009 Håndbok 050 Trafikkskilt (Vegdirektoratet) Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet).

2 Varsel-, forbuds- og opplysningsskilt

2.1 Størrelse

Varsel, forbuds og opplysningsskilt skal normalt utføres i fire ulike størrelser, liten størrelse 0 (LS 0), liten størrelse 1 (LS1), middels størrelse (MS) og stor størrelse (SS).

Valg av skiltstørrelse skal gjøres ut fra vurderinger av farvannets beskaffenhet, bruk av farvannet mv., og slik at de er synlige på en avstand hvor sjøfarende kan tilpasse sin ferdsel etter forholdene i rett tid. Tabell 1. Skiltstørrelse og leseavstand (veiledende) Størrelse Leseavstand LS 0 Kanaler og trange farvann LS 1 Opp til 200 meter MS Fra 200 til 500 meter SS Over 500 meter

2.2 Form

Varsel, forbuds- og opplysningsskilt skal ha kvadratisk form. Figur 1. Skilt med kvadratisk form.

Tabell 2. Mål for skilt med kvadratisk form Størrelse Sidelengde A (mm) Bordbredde b (mm) Hjørneradius r (mm) LS 0 600 60 20 LS 1 1000 100 35 MS 1500 150 50 SS 2000 200 70

Forbudsskilt «Fartsgrense opphører» og opplysningsskilt skal utføres uten bord.

Grafisk utforming av skilt, herunder også tall og bokstaver, skal være i samsvar med det som fremgår under pkt. 8 eller tilsvarende datafiler for produksjon av skilt som måtte være tilgjengelig hos Kystverket.

2.3 Underskilt

Underskilt til varsel-, forbuds- og opplysningsskilt gir utfyllende opplysninger til det skiltet det tilhører.

Underskilt skal ha samme bredde som det skiltet det tilhører.

Høyden på et underskilt med en linje tekst skal være 30 pst. av bredden på skiltet det tilhører. Tekst skal utgjøre 25 pst. og bord 15 pst. av høyden på underskiltet.

For underskilt med flere linjer tekst gjelder at teksthøyde og bord skal utformes som for skilt med en linje. Høyden på slike underskilt vil følge av antall tekstlinjer og avstanden mellom disse. Avstanden mellom to tekstlinjer skal være 70 pst. av teksthøyden.

Skilthøyde, teksthøyde og bordbredde for underskilt med en linje tekst fremgår av tabellen under. Tabell 3. Mål for underskilt Størrelse Bredde (mm) etter sidelengde på hovedskiltet Skilthøyde (mm) Teksthøyde (mm) Bordbredde (mm) LS0 600 180 45 7 LS1 1000 300 75 11 MS 1500 450 115 17 SS 2000 600 150 23

Underskilt til opplysningsskilt skal utføres uten bord.

3 Markeringsskilt

3.1 Trekant form

Markeringsskilt med trekant form skal ha to like lange sider og høyde like lang som grunnlinjen. Figur 2. Skilt med trekant form

Tabell 4. Mål for skilt med triangel form Størrelse Grunnlinje / høyde A (mm) Hjørneradius r (mm) LS 0 600 20 LS 1 1000 35 MS 1500 50 SS 2000 70

3.2 Sirkel form

Markeringsskilt med sirkel form skal ha mål som i tabellen under. Figur 3. Skilt med sirkel form

Tabell 5. Mål for skilt med sirkel form Størrelse Diameter D (mm) LS 0 600 LS 1 1000 MS 1500 SS 2000

4 Utførelse av skilt

4.1 Overflatemateriale og farger

Skilt skal utføres med overflate av skiltfolie, dvs. retroreflekterende materiale. Skiltfolier finnes normalt i tre klasser, hvor klasse 3 har best reflekterende egenskaper.

Valg av skiltfolie vil avhenge av skilttype, krav til lesbarhet under forskjellige lysforhold, plassering i farvann eller terreng osv.

Kystverket kan sette vilkår om bruk av en bestemt klasse skiltfolie.

Eksempel på farger for skiltfolier i klasse 1 og skiltfolier i klasse 3 for fluorescerende farger er angitt med hjørnekoordinater i henhold til CIE (International Commission on Illumination) standard kromatiske diagram i tabellene under. Tabell 6. Fargekoordinater i dagslys for skiltfolier (klasse 1) 1 2 3 4 x Y x y x Y X y Rød 0,735 0,265 0,674 0,236 0,569 0,341 0,655 0,345 Gul 0,522 0,477 0,470 0,440 0,427 0,483 0,465 0,534 Grønn 0,007 0,703 0,248 0,409 0,177 0,362 0,026 0,399 Blå 0,078 0,171 0,150 0,220 0,210 0,160 0,137 0,038 Hvit 0,355 0,355 0,305 0,305 0,285 0,325 0,335 0,375

Tabell 7. Fargekoordinater i dagslys for fluorescerende skiltfolier (klasse 3) 1 2 3 4 x Y x y x Y X y Gul 0,494 0,505 0,470 0,480 0,513 0,437 0,545 0,454 Hvit 0,305 0,315 0,335 0,345 0,325 0,355 0,295 0,325

For ytterligere fargekoordinater i dagslys for skiltfolier i klasse 2 og klasse 3 vises det til Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet).

Varselskilt og forbudsskilt skal ha hvit bunn, rød kant og svart tekst. Istedenfor hvit bunn kan det nyttes gul fluorescerende bunn når et skilt brukes i forbindelse med arbeid i sjø.

Opplysningsskilt skal ha blå bunn med hvit tekst.

Underskilt skal ha samme fargesammensetning som hovedskiltet.

Markeringsskilt er enten grønne, røde eller med røde og hvite vertikale striper.

4.2 Belysning

Skilt kan belyses, slik at de blir synlige i mørke. Kystverket kan sette krav om slik belysning.

Et skilt som når det er belyst vil kunne oppfattes å gi navigasjonsveiledning som kan misforstås i mørke, skal ikke være belyst.

4.3 Skrifttype

Trafikkalfabetet skal brukes som skrifttype på farvannsskilt.

Trafikkalfabetet er en egen skrifttype for tekst på trafikkskilt (se Håndbok 050 Trafikkskilt Del 1 Fellesbestemmelser – Vedlegg 2 Trafikkalfabetet (Vegdirektoratet)).

4.4 Styrke

Bære- og støttekonstruksjon til skilt skal tilfredsstille krav til oppsettingsutstyr etter Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet) / NS-EN 12899-1 Faste, vertikale trafikkskilt – Del 1: Faste skilt.

5 Type farvannsskilt

5.1 Varselskilt

Varselskilt skal anvendes for å varsle om forhold som kan medføre fare for sjøtrafikken.

5.2 Forbudsskilt

Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud mot for eksempel aktiviteter som dykking, handlinger som å ankre eller mot å ha fart over en fartsgrense som angitt.

Et forbud gjelder fra det sted hvor skiltet er satt opp, så fremt ikke annet fremgår av underskilt.

5.3 Opplysningsskilt

Opplysningsskilt angir hvor en aktivitet kan utføres, herunder som følge av unntak fra et forbud, eller andre forhold den som ferdes i farvannet bør være kjent med.

5.4 Underskilt

Underskilt gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde; og er kun gyldige når de nyttes sammen med et hovedskilt.

Et underskilt skal være vendt samme vei som det skiltet det tilhører.

5.5 Skiltkombinasjoner

I noen tilfeller kan det være praktisk, ønskelig eller nødvendig å samle flere skilt på samme skiltoppsett. Informasjonsmengden bør imidlertid ikke bli for stor, og ulike skiltkombinasjoner bør heller ikke være slik at misforståelser kan oppstå.

to hovedskilt på samme skiltoppsett, og ett underskilt per hovedskilt i kombinasjonen.

5.6 Tilleggsinformasjon

Dersom varsel om fare, påbud eller opplysning gjelder en viss strekning, på en viss tid av døgnet, for en viss type farkost, eller med unntak for en viss type farkost, skal dette angis på underskilt.

Dersom varsel om fare, forbud, påbud eller opplysning kun gjelder for en del av året skal dette angis på underskilt, dersom skiltet ikke tas bort eller dekkes over den tiden det ikke gjelder.

5.7 Markeringsskilt

Markeringsskilt gir opplysninger om en farleds videre forløp, eller om hindringer i eller nær en farled.

6 Oppsetting skilt

6.1 Generelt

Skilt skal settes opp slik at det ikke kan skje forveksling med hensyn til deres betydning. De skal være vendt mot sjøtrafikkens ferdselsretning eller mot farleden på en slik måte at de er lett synlige for sjøfarende. Dersom forholdene på stedet krever det, for eksempel i et sund eller en annen passasje, skal skilt settes opp på begge sider av farleden.

6.2 Oppsetting av varselskilt om begrenset høyde for luftledninger

Figur 4–Figur 7 under viser eksempel på plassering av varselskilt om begrenset høyde, eventuelt i kombinasjon med varselskilt om livsfarlig ledning der hvor en luftledning krysser farleden/farvannet. Figur 4 Figur 5 Figur 6 Figur 7

Hvis en luftledning går over et mindre sjøareal, som vist i Figur 7, og sjøtrafikken eller andre forhold krever det, kan det settes opp kun ett skilt parallelt med ledningen. Hvis nødvendig kan det bli satt opp flere skilt på samme måte.

7 Begrenset høyde

7.1 Generelt

Begrenset høyde blir oppgitt med høyeste astronomiske tidevann (HAT) som referansenivå, dvs. det høyeste tidevannet som kan forekomme et sted under midlere meteorologiske forhold. Observasjoner viser imidlertid at vannstanden ofte ligger over dette nivået. I Etterretninger for sjøfarende nr. 1 som utgis av Kartverket oppgis det veiledende sikkerhetsmarginer for Fastlands-Norge som, når det tas hensyn til disse, vil redusere oppgitt begrensede høyde. Ved ekstreme værforhold kan vannstanden ligge enda høyere. Høye vannstander vil særlig forekomme ved kombinasjoner av lavtrykk og pålandsvind.

7.2 Begrenset høyde under bru

Ved bruer skal begrenset høyde beregnes vertikalt til bruas laveste punkt innenfor farbar bredde.

Begrenset høyde skal angis for høyder på 3 meter og over. Mellom 3 meter og 20 meter skal høyden angis for hver 0,5 meter. For høyder på 20 meter og over skal høyden angis for hver hele meter. Ved avrunding skal det rundes av ned til henholdsvis hver halve og hele meter.

Den farbare bredden og det beste punktet for passering under ei bru kan anvises ved hjelp av markeringsskilt.

Begrenset høyde skal ikke angis ved lave bruer, dvs. opp til 3 meter høyde. Figur 8. Begrenset høyde innenfor farbar bredde

For luftledning beregnes begrenset høyde vertikalt til ledningens laveste punkt innenfor farbar bredde i farvannet, med fradrag for en sikkerhetsmargin etter hvilken spenning ledningen fører. Sikkerhetsmarginen omtalt i pkt. 7.1 kommer ev. i tillegg til sikkerhetsmarginen omtalt i dette pkt. Figur 9. Begrenset høyde under luftledning

Tabell 8. Sikkerhetsmargin for luftledning som fører strøm med spenning over 50 V Spenning (kV) Sikkerhetsmargin (m) 0,05–170 1,5 170–245 2,0 246–420 2,8

For luftledning som fører spenning under 50 V eller som ikke er spenningsførende er sikkerhetsmarginen 0,5 meter.

Luftledningens laveste punkt skal angis for driftsforhold som gir størst nedhengning. Dette kan være med islast, ved høy temperatur eller som følge av andre årsaker.

8 Farvannsskiltene

Farvannsskiltene skal ha utforming som det fremgår under.

8.1 Varselskilt

Kabelferge Anvendelse: Angir kabelstyrt eller kabeldrevet ferge. Livsfarlig ledning Anvendelse: Angir strømførende ledning med livsfarlig spenning. Begrenset høyde Anvendelse: Angir begrenset høyde under bru, luftledning eller annet hinder over vannet som gir redusert fremkommelighet. Skiltet viser fri høyde over HAT. Ved lave bruer kan skiltet «Annen fare» med underskilt «Lav bru» anvendes. Begrenset bredde Anvendelse: Angir største bredde av farleden i en farledsinnsnevring, utdypet renne eller lignende. Bevegelig bru Anvendelse: Angir alle typer bevegelig bru, for eksempel klaffebru og svingbru. Annen fare Anvendelse: Angir en fare som det ikke finnes eget skilt for. Farens art skal angis på underskilt.

8.2 Forbudsskilt

Dykking forbudt Anvendelse: Angir at dykking er forbudt. Forbud kan være gitt ved ordensforskrift eller lignende. Ankring forbudt Anvendelse: Angir at ankring er forbudt. Sjøtrafikk forbudt Anvendelse: Angir at sjøtrafikk er forbudt innenfor et sjøområde. Fartsgrense Anvendelse: Angir høyeste tillatte fart (for eksempel 5 knop). Fartsgrense opphører Anvendelse: Angir at fartsgrense opphører.

8.3 Opplysningsskilt

Vannscooterkjøring tillatt Anvendelse: Angir at vannscooterkjøring og annen tilsvarende aktivitet er tillatt. Sakte fart Anvendelse: Angir at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten. Anropskanal VHF Anvendelse: Angir anropskanal som skal brukes for å kontakte havn eller lignende.

8.4 Underskilt

Strekningens lengde fra skiltet i meter Anvendelse: Angir strekning fra hovedskiltet i meter (m). Angir strekning fra skiltet i nautiske mil Anvendelse: Angir strekning fra skiltet i nautiske mil (M). Strekningens lengde bortenfor skiltet i meter Anvendelse: Angir en strekning som begynner bortenfor hovedskiltet i meter (m). Strekningens lengde bortenfor skiltet i nautiske mil Anvendelse: Angir en strekning som begynner bortenfor hovedskiltet i nautiske mil (M). Tid Anvendelse: Angir tiden for når hovedskiltet gjelder. Dato Anvendelse: Angir dato for når hovedskiltet gjelder. Fartøy større enn ... BT Anvendelse: Angir størrelsen i bruttotonn (BT) på fartøy hovedskiltet gjelder for. KABEL, RØRLEDNING, VANNLEDNING eller AVLØPSLEDNING Anvendelse: Angir at hovedskiltet gjelder kabel, rørledning eller lignende. Lav bru Anvendelse: Angir at hovedskiltet gjelder lav bru. Virkeområde Anvendelse: Angir hovedskiltets virkeområde en eller begge sider i meter (m).

8.5 Markeringsskilt

Sidemarkering styrbord Anvendelse: Angir sidemarkering til styrbord i forhold til merkesystemets hovedretning for begrenset høyde under bru. Sidemarkering babord Anvendelse: Angir sidemarkering til babord i forhold til merkesystemets hovedretning for begrenset høyde under bru. Beste punkt for passering Anvendelse: Angir beste punkt for passering under bru. Overett Anvendelse: Viser traseen på sjøbunnen for ledninger og kabler.

Merknad: Som overettmerker bør likesidede trekanter anvendes. Trekantene skal ha rød bunnfarge og en vertikal gul stripe på midten. Trekanten nærmest sjøen monteres med spissen opp og trekanten lengst fra sjøen over dette og med spissen ned.

Vedlegg 2 – Merking av akvakulturanlegg

1 Innledning

For å ivareta hensynet til en sikker ferdsel til sjøs skal akvakulturanlegg merkes slik at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende.

Vedlegget beskriver hvordan merking av flytende akvakulturanlegg i sjø skal utføres.

Det påpekes at eieren eller den som er ansvarlig for anlegget har ansvaret for at et akvakulturanlegg til enhver tid er forskriftsmessig merket, og at merkingen ellers er i samsvar med eventuelle spesielle vilkår i den enkelte tillatelse til å drive akvakulturanlegg.

Merking av anlegg for havbeite, dvs. akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at akvakulturdyrene blir holdt i fangenskap, omfattes ikke av vedlegget. Det vises til at fylkeskommunen kan pålegge og godkjenne merking av anlegg for havbeite, jf. forskrift 28. august 2003 nr. 1110 om tildeling og drift ved havbeiteverksemd § 29.

2 Definisjoner

hoveddelen av et akvakulturanlegg – den delen av anlegget hvor selve produksjonen av akvakulturdyr foregår. flåte og lekter – enheter som utgjør del av et akvakulturanlegg og som kan utrustes med kontor, oppholdsrom, fôrlager eller for produksjon av elektrisk energi med videre.

3 Generelt

3.1 Søknad og tillatelse

Etablering av akvakulturanlegg krever alltid tillatelse fra Kystverket etter havne- og farvannsloven § 27. Når det gjelder merking av akvakulturanlegg i samsvar med forskriften § 8 jf. dette vedlegget kreves det ikke egen tillatelse for etablering av navigasjonsinnretninger (IALA spesialmerke) med unntak for radarsvarer (Racon) og AIS navigasjonsinnretning.

3.2 Forskrifter og standarder

Merking av flytende akvakulturanlegg i sjø etter forskriften her må sees i sammenheng med de til enhver tid gjeldende forskrifter og standarder på området.

Videre må merking av akvakulturanlegg etter forskriften sees i sammenheng IALAs anbefalinger og veiledninger.

Det er lagt vekt på at gult er en godt synlig farge.

3.3 Hinder for eller fare for sjøverts ferdsel

Et akvakulturanlegg skal ikke være til hinder for eller fare for sjøverts ferdsel.

3.4 Opphør av drift på lokalitet

Ved opphør av drift på lokalitet enten ved flytting, nedlegging eller på annen måte skal merkingen opprettholdes så lenge det ikke er ryddet fullstendig opp.

4 Merking

4.1 Merking av ytterpunkt

Ytterpunkt på et akvakulturanlegg skal merkes med IALA-spesialmerke med en utforming slik det går frem av pkt. 4.3 under.

Avstanden mellom ytterpunkt som er merket skal være 150 meter eller mindre.

4.2 Bøyer til forankring eller fortøyning

Bøyer til forankring eller fortøyning av et akvakulturanlegg skal ha gul farge som for et IALA-spesialmerke.

Bøyer til forankring eller fortøyning av et akvakulturanlegg kan også benyttes til samtidig å merke ytterpunkt på anlegget.

4.3 IALA-spesialmerke

For IALA-spesialmerker som anvendes til formål etter dette vedlegg til forskriften gjelder krav til utrustning som følger:

Gul overflatefarge skal være innenfor de verdier som er angitt med hjørnekoordinater i henhold til CIE (International Commission on Illumination) standard kromatiske diagram i tabellen under. Tabell 9. Fargekoordinater i dagslys for vanlig overflatefarge 1 2 3 4 x Y x y x y x y Gul 0,522 0,477 0,470 0,440 0,427 0,483 0,465 0,534

Standardfargene RAL 1023 TRAFIKKGUL og NCS S 1080-Y GUL møter kravet til gul overflatefarge.

Spesialmerket skal ha panel med dagslysfluoriserende gul skiltfolie. Fargen på skiltfolien skal være innenfor de verdier som er angitt med hjørnekoordinater i henhold til CIE (International Commission on Illumination) standard kromatiske diagram i tabellen under. Tabell 10. Fargekoordinater i dagslys for fluorescerende skiltfolie 1 2 3 4 x Y x y x y x y Gul 0,494 0,505 0,470 0,480 0,513 0,437 0,545 0,454

Panelet skal i dagslys kunne observeres på en avstand av 2 nautiske mil.

Farge: Gul Karakter (benevnelse): Oc Y 2s Periode: 2 sekunder med 1,25 sekund lys / 0,75 sekund mørke (arbeidssyklus 62,5 %) Lysvidde: 3 nautiske mil Tilgjengelighet: 99,8 % beregnet over en kontinuerlig periode på 3 år.

Lyssignal skal være synkronisert.

Lyssignal skal kunne dokumenteres i henhold til IALA anbefalinger og veiledninger.

Kystverket kan i særlige tilfeller gi unntak fra kravet om lysvidde og kravet om synkronisering. Dette forutsetter en nærmere vurdering med hensyn til sikkerhet og fremkommelighet for sjøfarende, og andre relevante forhold.

Spesialmerket skal ha en radarreflektor med et radartverrsnitt på minst 7,5m 2 i X-båndet og 0,5m 2 i S-båndet.

Radarreflektoren bør monteres så høyt som praktisk mulig på spesialmerket.

4.4 Annen merking

Dersom det er påkrevd kan Kystverket pålegge annen merking i tillegg til IALA spesialmerke.

Et akvakulturanlegg kan bli indirekte belyst som arbeidsbelysning eller for å gi sjøfarende et sekundærlys fra dette.

Indirekte belysning bør gi et midlere luminansnivå på akvakulturanlegget på 2 cd/m 2 ved lyse omgivelser og 1 cd/m 2 ved mørke omgivelser.

Når et akvakulturanlegg er indirekte belyst bør dets lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar tillatelse på lokaliteten belyses særskilt.

Indirekte belysning eller annet lys på et akvakulturanlegg skal ikke blende sjøfarende.

Et akvakulturanlegg kan bli merket ved hjelp av radarsvarer (racon).

Radarsvareren skal operere i frekvensbåndene 2 900–3 100 MHz og 9 300–9 500 MHz. 1

Radarsvarere skal sende signal som anvist av Kystverket.

Etablering av radarsvarer (racon) krever særskilt tillatelse fra Kystverket.

Et akvakulturanlegg kan bli merket ved hjelp av AIS (Automatic Identification System) navigasjonsinnretning.

AIS (Automatic Identification System) navigasjonsinnretning skal være satt opp med meldingstype og innhold for dette formål som anvist av Kystverket. 2

Etablering av AIS navigasjonsinnretning krever særskilt tillatelse fra Kystverket. Det krever også radiolisens samt kallesignal/identitet utstedt av Telenor Maritim Radio. 3

4.5 Anvisning til utførelse av IALA spesialmerke mv.

Utstyret bør hvis mulig monteres på en 1,75–2 meter høy mast eller lignende.

lyssignal radarreflektor reflekspanel.

Bære- og støttekonstruksjon skal tilfredsstille krav til oppsettingsutstyr etter Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet) / NS-EN 12899-1 Faste, vertikale trafikkskilt – Del 1: Faste skilt. Eksempler på merking av akvakulturanlegg Figur 10. Flytende akvakulturanlegg i sjø – oversikt Figur 11. Flytende akvakulturanlegg i sjø – IALA spesialmerke

1 Jf. Recommendation ITU-R M.824-3 (International Telecommunication Union) as revised.

2 Jf. Recommendation ITU-R M.1371-4 (International Telecommunication Union) as revised.

3 Jf. Recommendation ITU-R M.585-5 as revised og ITU Circular Letter CM/17.

Rettelser

Publisert: I 2013 hefte 3 (Rettelse)

Det som er rettet er satt i kursiv.

I den trykte utgaven ble det i forskriftens vedlegg 1 punkt 8.2 ved en inkurie presentert feil versjon av skiltet « Ankring forbudt ». Skiltet skal se slik ut: