Forskrift om endring i forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

I

I forskrift 5. mars 2009 nr. 340 for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er det gjort en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Denne forskriften gjelder utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder samarbeid om ph.d.-utdanning med annen gradsgivende institusjon.

Det vises i tillegg til «Veiledning om bedømmelse av ph.d.-graden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap» fastsatt av styret ved UMB 5. mars 2009.

Ph.d.-utdanningen ved UMB skal utdanne selvstendige forskere som er kvalifiserte for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved UMB og gir selv regler for organiseringen.

I de tilfeller hvor instituttet er beslutningstaker avgjør instituttstyret selv ansvarsfordelingen mellom ulike instituttorganer.

SN og FON kan vedta utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskrift. Ved uenighet mellom SN og FON, avgjøres saken av Universitetsstyret. SN har det overordnede ansvar for at kvalitetssikringssystemet for undervisningsdelen av ph.d.-studiene følges og videreutvikles. FON har det overordnede ansvar for at kvalitetssikringssystemet for forskningsdelen av ph.d.-studiene følges og videreutvikles.

et selvstendig forskningsarbeid i samarbeid med veiledergruppen og eventuelt andre forskere en godkjent opplæringsdel deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt faglig formidling som er nært knyttet til doktorgradsarbeidet utarbeidelse av en doktorgradsavhandling basert på forskningsarbeidet.

For å bli tatt opp som ph.d.-kandidat må søkeren ha faglig relevant utdanning tilsvarende en femårig norsk grunnutdanning, hvor av 120 studiepoeng er på masternivå. Søkeren skal i grunnutdanningen ha oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Det kreves dokumentert kunnskap i engelsk.

Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra høgere grads eksamener (120 studiepoeng), skal normalt være i den beste halvdel av studentpopulasjonen.

Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Det enkelte institutt er formell opptaksmyndighet.

Søknad om opptak sendes til relevant institutt, på fastsatt søknadsskjema, og skal være innvilget senest 3 måneder etter oppstart.

dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket dokumentasjon av engelskkunnskaper forenklet beskrivelse av prosjektet (som vedlegg) redegjørelse for nødvendig infrastruktur eventuelt ønske om bruk av et annet språk enn engelsk eller norsk i avhandlingen forslag til hovedveileder oversikt over finansieringskilder.

Avgjørelse om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. En forutsetning for opptak er at søkerens faglige bakgrunn tilfredsstiller kravene i § 5-1. I opptaksvedtaket skal veiledere oppnevnes og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato.

finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og at behov for infrastruktur løses enighet om eventuelle immateriellrettslige forhold ved avtaleinngåelse (jf. § 6-1).

Ph.d.-utdanningen skal formaliseres i form av en skriftlig avtale senest 6 måneder etter oppstart. Avtalen inngås mellom ph.d.-kandidat, veiledergruppe og det instituttet som ph.d.-kandidaten er tatt opp ved, eventuelt også med eksterne institusjoner.

Avtalen fastsetter partenes ansvar, rettigheter og plikter – blant annet i forhold til finansiering, veiledning, rapportering, publisering og eiendomsrett til resultater.

Avtalen skal sikre at ph.d.-kandidaten inngår i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid.

finansieringsplan opphavsrettslige avtaler der dette er aktuelt immateriellrettslige avtaler der dette er aktuelt.

Dersom det i løpet av studietiden oppstår vesentlige endringer i avtalte forhold, skal ny avtale utarbeides.

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den kan fullføres innenfor normert tidsramme på 3 års heltidsstudier.

Avtaleperioden skal gå fram av avtalen.

Instituttet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad fra ph.d.-kandidaten. Ved innvilget forlengelse kan instituttet sette ytterligere betingelser. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

Maksimal tid for gjennomføring av ph.d.-utdanningen er 8 år når pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd er trukket fra. Ph.d.-kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides.

Kandidaten og instituttet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved vesentlig mislighold, så som brudd på etiske regler, manglende progresjon over tid, eller andre gjentatte eller vesentlige brudd som kandidaten selv rår over, kan instituttet vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid.

UMB har ansvar for å legge til rette for at opplæringsdelen sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og et læringsutbytte som er i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Utdanningen skal være i tråd med internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.

Dersom UMB ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten får egnet opplæring ved andre institusjoner eller enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning. I emner der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud, kan fritt emne på 400-nivå godkjennes som en del av opplæringsdelen.

Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende 30 til 70 studiepoeng. Emner i opplæringsdelen skal være på 300 (master) eller 400 (ph.d.) -nivå. Et kurs i forskningsetikk skal inngå i opplæringsdelen. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn 2 år ved oppstartdato.

fullstendig prosjektbeskrivelse for forskningsoppgaven fremdriftsplan for gjennomføring av forskningsdelen fremdriftsplan for gjennomføring av opplæringsdelen inkludert emnebeskrivelser eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske universiteter, forskningsinstitusjoner eller virksomheter publiseringsplan.

Instituttet godkjenner utdanningsplanen. Dersom det i løpet av studietiden er behov for å gjøre vesentlige endringer i utdanningsplanen skal omarbeidet plan også godkjennes.

For å få godkjent opplæringsdelen må resultatet på emner som er tatt ved UMB eller andre læresteder i Norge, og som er bedømt med bokstavkarakter, være minimum C og i snitt B eller bedre. Andre emner inngår ikke i snittberegningen, men godkjennes dersom de er bestått.

Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent av instituttet før avhandlingen innleveres.

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Det skal være en veiledergruppe som består av minst to forskere, hvor av én oppnevnes som hovedveileder.

Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor relevante fagfelt og være aktive forskere. Hovedveileder skal ha tidligere erfaring fra, eller opplæring som, veileder for ph.d.-kandidater.

Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for ph.d.-kandidaten. Hovedveileder skal være ansatt ved UMB.

Hovedveileder har ansvar for at kandidaten har jevnlig kontakt med sine veiledere. Veiledergruppen har et felles ansvar for den faglige oppfølgingen av ph.d.-kandidaten og for at kandidaten deltar i et aktivt forskermiljø med seniorforskere og andre ph.d.-kandidater.

Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til fremdriftsplanen. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Utdanningsplanen skal ligge til grunn for veiledningen. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

Ph.d.-kandidat eller veileder kan be ansvarlig institutt om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Instituttet har ansvaret for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon e.l.

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal være på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan være en monografi eller en sammenstilling av flere delarbeider (artikler eller manuskripter). Dersom det siste er tilfellet, skal avhandlingen også inneholde et kapittel som i et helhetlig perspektiv sammenfatter og sammenstiller de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene, og som dokumenterer sammenhengen i avhandlingen. Ph.d.-kandidaten skal være eneforfatter av sammenfatningen.

Avhandlingen skal inneholde et kort sammendrag på engelsk, og bør inneholde et sammendrag på norsk.

I de tilfeller hvor ph.d.-kandidaten ikke er eneforfatter, skal både ph.d.-kandidatens og medforfatternes bidrag presiseres ved innlevering av avhandlingen, i form av signerte forfattererklæringer. Det er ph.d.-kandidatens ansvar å innhente disse erklæringene.

Ph.d.-kandidaten plikter å lagre forskningsdata i henhold til UMBs retningslinjer for dette.

«Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner» (se www.uhr.no) skal legges til grunn for adressering av vitenskapelige publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet. Krav til medforfatterskap skal praktiseres i henhold til Vancouver-reglene (Uniform Requirements for Manuscripts (URM), se: www.icmje.org).

Avhandlingen skal skrives på engelsk eller norsk. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal det være søkt om dette ved opptak, jf. § 5-3.

Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse kun ved UMB.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av resultater som inngår i doktorgradsarbeidet, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse. Utsettelse av offentliggjøring/publisering kan skje når ph.d.-utdanningen helt eller delvis er finansiert av en ekstern part, for at den eksterne parten skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering.

En eventuell avtalt utsettelse av tidspunktet for offentliggjøring/publisering skal ikke være av lengre varighet enn 4 måneder.

Ph.d.-kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter m.m., er regulert av Arbeidstakeroppfinnelsesloven og UMBs egne regler om ansattes rettigheter. Dette gjelder så lenge ikke annet fremgår av eventuelle opphavs- og/eller immateriellrettslige avtaler (jf. § 6-1).

UMB skal ha et system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen, inkludert tiltak for å avdekke manglende progresjon i opplæringsdelen eller avhandlingsarbeidet og mangler ved veiledningen.

Både ph.d.-kandidat og veiledere plikter å rapportere i samsvar med gjeldende regler. UMBs institutter skal ha rutiner for å følge opp avdekkede mangler.

En del av kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningen skal være 3 faste seminarer i opplæringsperioden, et start-, et midtveis- og et sluttseminar, som skal holdes i samsvar med gjeldende retningslinjer.

godkjent opplæringsdel godkjent vitenskapelig avhandling godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas.

Til å bedømme avhandlingen oppnevner rektor på fullmakt fra universitetsstyret, og etter forslag fra instituttet, en komité med minst 3 sakkyndige medlemmer.

Veiledere eller medforfattere kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen.

begge kjønn, såfremt mulig, er representert to av medlemmene er uten tilknytning til Universitetet for miljø- og biovitenskap, hvorav minst et av medlemmene bør komme fra en anerkjent utenlandsk institusjon ett av medlemmene skal være tilsatt ved UMB i fast stilling, og er også komiteens administrator alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende bedømt førstestillingskompetanse.

Forslag til bedømmelseskomité kan ikke fremmes før opplæringsdelen er fullført i tråd med utdanningsplanen og godkjent av instituttet. Forslaget skal begrunnes og bør vise til hvordan komiteen samlet sett dekker avhandlingens fagfelt. Ph.d.-kandidaten skal ha anledning til å gi skriftlige merknader til komiteens sammensetning før forslaget fremmes for rektor.

Ved eventuelle endringer av komiteens sammensetning, eksempelvis sykdom eller permisjon, utpeker rektor straks et nytt medlem til bedømmelseskomiteen.

Når en ph.d.-kandidat ønsker å få avhandlingen sin bedømt, skal 5 innbundne eksemplarer av avhandlingen leveres instituttet, sammen med signerte originale erklæringer fra eventuelle medforfattere.

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Ph.d.-kandidaten har kun anledning til å foreta rettelser av formell art etter innlevering, forutsatt at ph.d.-kandidaten lager en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt i det innleverte arbeidet. Oversikten sendes komiteen senest en uke før disputasen.

I bedømmelsen av avhandlingen skal det legges spesiell vekt på om avhandlingen fyller kravene i § 10-1. Det skal foretas en helhetlig vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen – inkludert vurderinger av om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremføres, er holdbare.

Hovedveileder kan innkalles til møter i bedømmelseskomiteen for å gjøre rede for veiledningen av ph.d.-kandidaten og arbeidet med avhandlingen.

Komiteen kan kreve at ph.d.-kandidaten legger frem grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Komiteen avgir en felles, begrunnet uttalelse til instituttet ph.d.-kandidaten er tatt opp ved (basert på kriteriene i § 10-1 og § 15-1), om hvorvidt avhandlingen er verdig til å forsvares for doktorgraden. Komiteens uttalelse skal foreligge innen 3 måneder etter at avhandlingen er innlevert, og senest 25 virkedager før planlagt disputas.

godkjenner avhandlingen for disputas (jf. § 16-4) ikke godkjenner avhandlingen for disputas, men tillater omarbeiding (jf. § 16-5) ikke godkjenner (dvs. underkjenner) avhandlingen (jf. § 16-6).

Eventuelle dissenser mellom komitémedlemmene skal grunngis i uttalelsen, jf. § 16-3.

Instituttet formidler bedømmelseskomiteens uttalelse, jf. § 15-1, til ph.d.-kandidaten, som gis frist på 10 virkedager til å fremme skriftlige merknader til uttalelsen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, underrettes komiteen snarest skriftlig om dette.

fatte vedtak uten ytterligere bedømmelse søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen vedta at de to nye sakkyndige skal inngå i en utvidet bedømmelseskomité.

Universitetsstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av uttalelsen, eventuelle merknader fra ph.d.-kandidaten og eventuelle uttalelser som er innhentet fra de to nye sakkyndige.

Dersom bedømmelseskomiteen enstemmig godkjenner avhandlingen, kan prøveforelesing og forsvar av avhandlingen gjennomføres.

Dersom komiteen finner mindre mangler ved avhandlingen og dermed foreløpig ikke godkjenner den for disputas, kan komiteen tillate at avhandlingen innleveres i omarbeidet versjon én gang. Komiteen bør kommentere hvilke områder avhandlingen må forsterkes på (uten at anbefalingen kan oppfattes som en forsikring om godkjennelse ved ny bedømmelse). Omarbeidingen skal kunne gjøres innen rammen av maksimalt 6 måneders arbeidsinnsats. Komiteen setter i samråd med kandidat og hovedveileder, frist for innleveringen.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen ikke anbefale innlevering av samme avhandling i omarbeidet versjon for ny bedømmelse. I slike tilfeller (underkjenning) kan komiteen tillate innlevering av ny avhandling én gang.

Ny innlevering kan skje tidligst 6 måneder etter at bedømmelseskomiteens vedtak ble fattet.

Ved innlevering av omarbeidet versjon eller ny avhandling, skal avhandlingen, med mindre særlige grunner taler mot dette, bedømmes av opprinnelig komité.

ytterligere 10 eksemplarer av avhandlingen en kortfattet popularisert omtale av arbeidet (pressemelding) en elektronisk versjon av avhandlingen i pdf-format for arkivering (eventuelt kun sammendraget).

I tillegg utføres en elektronisk registrering av avhandlingen hos «Dissertations & Theses (Proquest)» av Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig ved Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap senest 10 virkedager før disputasen avholdes.

Doktoranden skal holde en prøveforelesning over oppgitt emne etter at avhandlingen er innlevert og godkjent. Emne for prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 10 virkedager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Prøveforelesningen skal være bestått før doktoranden kan forsvare avhandlingen i offentlig disputas.

Prøveforelesningen skal foregå på engelsk eller norsk, med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk.

Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan doktoranden fremstille seg til ny prøveforelesning og disputas. Tidspunktet for ny prøveforelesning og disputas fastsettes av bedømmelseskomiteen i samråd med instituttet og doktoranden.

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres minimum 10 virkedager før disputas, sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort.

Disputasen skal foregå på engelsk eller norsk med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to ordinære opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen.

Disputasen ledes av instituttleder eller den instituttleder utpeker til dette. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatene av det vitenskapelige arbeidet. Første ordinære opponent innleder diskusjonen, og andre ordinære opponent avslutter diskusjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.

Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform.

Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. Problemstillingene som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komiteens uttalelse om avhandlingen.

Opponentene bør bestrebe seg på – så langt det er mulig – å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående, kan følge diskusjonen.

Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas avlegges tidligst etter 6 måneder. Om mulig skal ny disputas vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen.

komiteens vurdering av avhandlingen komiteens vurdering av prøveforelesningen komiteens vurdering av forsvaret av avhandlingen i en offentlig disputas komiteens vurdering av avhandlingens nivå i internasjonal sammenheng.

Av meldingen fra bedømmelseskomiteen skal det gå frem om de ulike delene som danner grunnlaget for tildeling av ph.d.-graden, er godkjent eller ikke godkjent.

Når opplæring, avhandling, prøveforelesning og forsvar av avhandlingen er godkjent, tildeles doktoranden graden philosophiae doctor (ph.d.) av universitetsstyret.

Vitnemål utferdiges fortløpende. Vitnemål skal inneholde opplysninger om tittelen på avhandlingen, tema for prøveforelesning, godkjente emner i opplæringsdelen, veiledere og bedømmelseskomiteens medlemmer. I tillegg får doktoren et diplom for å ha oppnådd ph.d.-graden. Vitnemål og diplom underskrives av rektor og studiedirektør.

Avslag på søknad om opptak etter § 5-4, og vedtak om opphør av studierett, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes til UMB. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til UMBs klagenemnd til avgjørelse.

Ved klage på avslag på søknad om godkjenning av emner eller andre deler av opplæringsprogrammet, gjelder § 28 flg. i forvaltningsloven. Ved klage på sensur ved særskilte eksamener eller prøver, gjelder likevel lov om universiteter og høyskoler.

Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller disputas kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes UMB. UMB kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket.

UMB kan inngå samarbeid på ph.d.-nivå med en eller flere norske eller utenlandske gradsgivende institusjoner i form av cotutelle-avtaler. Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater.

Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Forskriften trer i kraft 1. april 2009. Samtidig oppheves forskrift 7. desember 2006 nr. 1682 for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Rektor kan i spesielle tilfeller dispensere fra disse bestemmelser. Rektor rapporterer eventuelle dispensasjoner til styret.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.