Forskrift om endring i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten

I

I forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten gjøres følgende endringer:

§ 4 fjerde ledd skal lyde:

Organisasjoner og foreninger som sporadisk sørger for helsehjelp med små årsverksandeler i forbindelse med arrangementer, som idrettsarrangementer og lignende, er ikke tilskuddspliktige.

Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir femte, sjette og syvende ledd.

§ 9 skal lyde:

Det skal meldes fra til Norsk Pasientskadeserstatning om virksomhet som sysselsetter helsepersonell og som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.

Melding om endring i virksomheten, som endring i antall og sammensetning av profesjoner og årsverk, skal sendes Norsk Pasientskadeserstatning senest 1. februar. Melding om etablering av ny virksomhet skal sendes senest én uke etter at virksomheten begynner å yte helsehjelp. Melding om at virksomhet opphører, sendes Norsk Pasientskadeserstatning om mulig én måned før opphør og senest en måned etter opphør av virksomheten. Melding om endring av adresse, telefon og annen kontaktinformasjon skal sendes Norsk Pasientskadeserstatning snarest.

Meldingen skal inneholde de opplysningene som er nødvendig for at Norsk Pasientskadeserstatning skal kunne beregne og kreve inn tilskudd fra virksomheten. Meldingen skal gis på skjema utarbeidet av Norsk Pasientskadeserstatning.

Den som er ansvarlig for å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeserstatning, skal sørge for at meldeplikten overholdes.

§ 10 skal lyde:

Tabellen nedenfor viser beregnet risikogruppe for helsepersonellgruppene. Videre fremgår hvilken tilskuddsats Norsk Pasientskadeserstatning skal legge til grunn per årsverk for hver helsepersonellgruppe ved fastsettelse av tilskudd etter § 5. Helsepersonellgrupper Risikogrupper Tilskudd Ambulansearbeider 1 513 Apotektekniker 1 513 Audiograf 2 1 025 Alt helsepersonell i bedriftshelsetjenesten 2 1 025 Bioingeniør 1 513 Ergoterapeut 1 513 Fotterapeut 1 513 Fysioterapeut 2 1 025 Helsesekretær 1 513 Helsefagarbeider 1 513 Hjelpepleier 1 513 Jordmor 6 10 250 Kiropraktor 4 4 100 Klinisk ernæringsfysiolog 1 513 Kirurger 9a 90 200 Øyespesialister 9 69 680 Øvrige legespesialister 7 20 500 Øvrige leger 6 10 250 Omsorgsarbeider 1 513 Optiker 2 1 025 Ortopediingeniør 2 1 025 Ortoptist 1 513 Perfusjonist 7 20 500 Provisorfarmasøyt 1 513 Psykolog 4 4 100 Radiograf 4 4 100 Reseptarfarmasøyt 1 513 Sykepleier 1 513 Tannhelsesekretær 1 513 Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat 6a 12 630 Øvrige tannleger 5 6 150 Tannpleier 1 513 Tanntekniker 1 513 Vernepleier 1 513

II

Forskriften trer i kraft 1. februar 2013.

Merknader

Merknad til § 4 skal lyde:

Merknad til § 4:

En privat eid virksomhet kan drive både utenfor og innenfor offentlig helsetjeneste slik sistnevnte er definert i § 3 første ledd. Det er kun den delen av virksomheten som drives uten offentlig finansiering i form av driftstilskudd eller salg av helsetjeneste til det offentlige som er tilskuddspliktig etter denne forskriften.

Bestemmelsens første ledd legger tilskuddsplikten på virksomheten. Begrepet virksomhet og forholdet til ansvar for virksomheten er nærmere omtalt i merknaden til § 3. De som er sysselsatt i virksomhet som yter helsetjeneste utenfor den offentlige helsetjenesten, har ikke tilskuddsplikt med mindre de har økonomisk ansvar for virksomheten. Begrepet sysselsatt omfatter både de som driver egen virksomhet, de som er ansatt, engasjert, vikarierer, selvstendig næringsdrivende/konsulenter som selger helsetjenester til en annen virksomhet osv. Begrepet sier ikke noe om sysselsettingens omfang. Det kan være på heltid, redusert tid eller ulike typer deltid. Helsepersonell kan være sysselsatt både i offentlig og privat virksomhet eller i flere private virksomheter samtidig.

Bestemmelsen i annet ledd medfører at helsepersonell som arbeider med helserelaterte oppgaver i andre sektorer, som forvaltning, forsikring, legemiddelindustri mv. ikke er forpliktet til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Som eksempel kan nevnes lege som er ansatt i Helsedirektoratet eller er fylkeslege. Det er virksomhetens karakter som er avgjørende for om helsepersonell er unntatt etter denne bestemmelsen. Virksomhet som i hovedsak har helt andre oppgaver, men som har ansatt helsepersonell som yter helsehjelp, for eksempel innenfor bedriftshelsetjenesten, vil omfattes. Firma som driver formidling av helsepersonell yter ikke helsehjelp og er ikke tilskuddspliktig. I det tilfellet vil tilskuddsplikten oppstå i den virksomheten helsepersonellet som er ansatt i et slikt firma, yter helsehjelp i henhold til sin offentlige autorisasjon eller lisens.

Bestemmelsen i tredje ledd omhandler såkalte fritidsskader. Den medfører at helsepersonell som bare yter helsehjelp på fritiden, ikke blir forpliktet til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Som fritidsskader regnes skade oppstått ved sporadisk helsehjelp gitt i fritiden utenfor organisert virksomhet, for eksempel til familie, venner eller bekjente. Unntaket medfører at Norsk Pasientskadeerstatning kan bli ansvarlige for fritidsskader selv om skadevolder ikke er tilskuddspliktig.

I utgangspunktet er organisasjoner og foreninger, for eksempel idrettsforeninger, som har inngått avtale av fast og løpende karakter med helsepersonell om ytelse av helsehjelp av noe omfang, herunder i forbindelse med arrangementer og lignende, virksomheter som er tilskuddspliktige. Unntaket i fjerde ledd gjelder bare når slik helsehjelp ytes sporadisk og med små årsverksandeler. Dersom det aktuelle helsepersonellet betaler tilskudd i annen virksomhet der de er sysselsatt, skal det ikke i noe fall betales dobbelt tilskudd for samme eller deler av det samme årsverket.

Bestemmelsen i femte ledd medfører at tilskuddet skal dekke alle de utgiftene Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda har i forbindelse med krav om erstatning for skade voldt i privat sektor, herunder i de tilfellene tjenesteyter enten er unntatt fra tilskuddsplikt etter annet og tredje ledd eller ikke omfattes av forskriften, jf. § 2 annet ledd, og når skadevolder har unnlatt å betale tilskudd uten at Norsk Pasientskadeerstatning får dekket utgiftene gjennom regress. Tilskuddene skal også dekke utgifter som påløper til behandling av krav som blir avslått. Videre skal tilskuddene dekke utgiftene i forbindelse med skade voldt før forskriften trådte i kraft, jf. pasientskadeloven § 21 dersom Norsk Pasientskadeerstatning ikke får dekning gjennom regress overfor forsikringsselskap.