Forskrift om endring i forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi

I

I forskrift 14. desember 2007 nr. 1652 om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningen i hjemmelsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 24 (direktiv 2004/8/EF), nr. 24b (beslutning 2011/877/EU) og nr. 41 (direktiv 2009/28/EF).

Høyeffektiv kraftvarme: Kraftvarme som gir brenselsbesparelse på minst ti prosent sammenlignet med separat fremstilling av elektrisk energi og termisk energi etter fastsatte referanseverdier (Høyeffektiv kogenerering). Kraftvarme fra kogenereringsanlegg med installert effekt mindre enn en megawatt elektrisk effekt (1 MWe) kan også regnes som høyeffektiv dersom den gir brenselsbesparelse sammenlignet med separat fremstilling av elektrisk energi og termisk energi etter fastsatte referanseverdier. Andelen elektrisk energi som er produsert ved kogenerering skal beregnes etter bestemmelsene i bilag II til direktiv 2004/8/EF, supplert med de detaljerte retningslinjene fattet ved kommisjonsvedtak 2008/952/EF. Brenselsbesparelsen skal beregnes ut fra fastsatte referanseverdier i samsvar med kommisjonsbeslutning 2011/877/EU og etter formlene i vedlegg III til direktiv 2004/8/EF.

II

Endringene trer i kraft 1. februar 2013.

Merknader til forskrift om opprinnelsesgarantier

I merknadene til forskrift om opprinnelsesgarantier, gjøres følgende endringer i merknadene til § 3:

Til § 3 – Definisjoner

Definisjonen av fornybar energi og bioenergi bygger på fornybardirektivet artikkel 2 bokstav a og e.

Høyeffektiv kraftvarme: Definisjonen av kraftvarme og høyeffektiv kraftvarme bygger på direktiv 2004/8/EF (CHP-direktivet) artikkel 3 henholdsvis bokstav a, d og i, samt vedlegg III bokstav a. Kraftvarme er kombinert produksjon av elektrisk energi og termisk energi i en og samme prosess til samme tid, også kalt kogenerering. Høyeffektiv kraftvarme er en slik kogenereringsprosess der det settes spesifikke krav til effektiviteten. I CHP-direktivet vedlegg III (a), og i denne forskriften kreves det 10 prosent brenselsbesparelse i forhold til separat produksjon av elektrisk energi og varme. For mikro- og minikogenereringsanlegg, installert elektrisk effekt under 1 MW, stilles det kun krav om brenselsbesparelse, uten angitt prosentsats.

Forskrift om opprinnelsesgarantier § 3 bokstav c definerer høyeffektiv kraftvarme. § 3 bokstav c annet ledd fastslår at brenselsbesparelsen for høyeffektiv kraftvarme skal beregnes ut fra fastsatte referanseverdier og etter formlene i vedlegg III til direktiv 2004/8/EF (CHP-direktivet). Med hjemmel i direktiv 2004/8/EF artikkel 4 har Kommisjonen ved kommisjonsbeslutning 2011/877/EU av 19. desember 2011 fastsatt referanseverdier til bruk for å klassifisere høyeffektive kraftvarmeanlegg. Ved beslutning 2011/877/EU ble kommisjonsvedtak 2007/74/EF opphevet. Bakgrunnen for endrede referanseverdier er blant annet at siden forrige kommisjonsvedtak i 2007, har ny teknologi blitt utviklet. Denne teknologien muliggjør økt brenselsbesparelse ved kogenerering. På denne bakgrunn endret man ved beslutning 2011/877/EU referanseverdiene for når kogenerering kan anses å medføre en så stor brenselsbesparelse at den kan sies å være høyeffektiv. Oppfyller produksjonen kravene til høyeffektiv kraftvarme, jf. forskriften § 3 og § 6, gir produksjonen grunnlag for tildeling av opprinnelsesgarantier. Beslutning 2011/877/EU ble inntatt under pkt. 24b i EØS-avtalen vedlegg IV ved EØS-komiteens beslutning av 1. februar 2013. Ordlyden i § 3 bokstav c annet ledd er justert slik at det fremkommer direkte at referanseverdiene norske myndigheter skal anvende er de samme som brukes i EU. Dette er gjort ved at det er tatt inn en henvisning til kommisjonsbeslutning 2011/877/EU. Beskrivelsen av beregningsmetoden for å komme frem til mengde høyeffektiv kraftvarme oppfyller kravene i CHP-direktivet artikkel 5 (5) annet strekpunkt. Bestemmelsen inngikk frem til 1. januar 2012 som § 6 annet og tredje ledd om krav til innholdet i opprinnelsesgarantier. Med virkning fra 1. januar 2012 ble bestemmelsene om beregningsmetoden inntatt som § 3 bokstav c nytt annet og tredje ledd.

Opprinnelsesgaranti: Energimengden i en opprinnelsesgaranti er satt til 1 MWh. Videre skal opprinnelsesgarantien utstedes for produksjon i en angitt tidsperiode, samt spesifisere øvrige forhold knyttet til energiproduksjonen. Det utstedes elektroniske opprinnelsesgarantier som behandles i et elektronisk register. Dette er i tråd med nye krav fastsatt i fornybardirektivet; se direktivet artikkel 2 (j) og artikkel 15.

Registeransvarlig: Statnett SF er utpekt av departementet som utsteder av opprinnelsesgarantier.

Tidsperiode: Fornybardirektivet stiller krav om at produksjonen skal tidfestes. Av forskriften følger det at produksjonen oppgis for et tidsrom. Tidsrommet skal angis fra en dato til og med en gitt dato innen samme kalenderår, jf. fornybardirektiv II artikkel 15 nr. 6 (a). Ingen opprinnelsesgarantier skal utstedes med tidsperiode i to forskjellige år. Restproduksjon fra et år kan overføres til første utstedelsesperiode i påfølgende år. Det er viktig å skille ulike produksjonsår fra hverandre når opprinnelsesgarantiene brukes til informasjonsformål.