Forskrift om vin (vinforskriften)

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder omsetning innen EØS av vin med opprinnelse i EØS, jf. protokoll 47 til EØS-avtalen. Vin med opprinnelse i tredjeland er ikke omfattet av forskriften, jf. protokoll 47 til EØS-avtalen.

§ 2 . Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1234/2007

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009) om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en samlet markedsordning) gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3 . Gjennomføring av forordning (EF) nr. 436/2009

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 (forordning (EF) nr. 436/2009) om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til vingårdsregisteret, obligatoriske oppgaver og innsamling av opplysninger til overvåking av vinmarkedet, følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og om registre som skal føres i vinsektoren gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 4 . Gjennomføring av forordning (EF) nr. 606/2009

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011) om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til kategoriene av vinprodukter, ønologiske framstillingsmåter og gjeldende restriksjoner gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 5 . Gjennomføring av forordning (EF) nr. 607/2009

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr. 670/2011) om fastsettelse av regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av visse vinprodukter gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6 . Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1022/2010

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010) om tillatelse til en økning i grensene for beriking av vin produsert av druer høstet i 2010 i visse vindyrkingssoner gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 7 . Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26.

§ 8 . Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 9 . Dispensasjon

Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 10 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. april 2013. Samtidig oppheves forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin.

Forordninger

For å gjøre det lettere å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Konsolidert forordning (EF) nr. 1234/2007

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1234/2007. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 491/2009. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 er innarbeidet nedenfor.

► B Forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved ► M1 Forordning (EF) nr. 491/2009 ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8.

Rådsforordning (EF) nr. 1234/2007

av 22. oktober 2007

om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en samlet markedsordning 1

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b) Bare følgende bestemmelser i forordningen skal gjelde:

artikkel 1 (1) bokstav l, jf. del XII i vedlegg I, artikkel 2 (1), jf. del IIIa i vedlegg III, artikkel 113d, jf. vedlegg XIb, artiklene 118a–118c, artiklene 118e–118zb, artiklene 120a–120g, artikkel 185c (1) og (2) og artikkel 185d.

Bestemmelsene skal gjelde med de tilpasningene som kan utledes av EØS-avtalens hoveddel, de gjennomgående tilpasningene i den innledende delen av protokoll 47 til avtalen og de spesifikke tilpasningene i tillegg 1 til protokoll 47 til avtalen.

Representanter fra EFTA-statene skal kunne delta i arbeidet til komiteene som det er vist til i artikkel 195 i forordningen, for så vidt gjelder behandling av saker som faller innenfor virkeområdet til rettsaktene som er omfattet av EØS-avtalen, men skal ikke ha stemmerett.

◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b)

1 Bare bestemmer som er innlemmet i EØS-avtalen, er oversatt.

Artikkel 1 Virkeområde

vin, del XII i vedlegg I.

Artikkel 2 Definisjoner

1. I denne forordning får definisjonene fastsatt i vedlegg III for visse sektorer anvendelse.

► M1

Artikkel 113d Særlige bestemmelser om markedsføring av vin

den følges av navnet på en frukt i en sammensatt betegnelse for å markedsføre produkter som er framstilt ved gjæring av andre frukter enn druer, eller den er en del av en sammensatt betegnelse.

Enhver forveksling med produkter som svarer til vinkategoriene i vedlegg XIb, skal unngås.

2. De kategoriene vinprodukter som er oppført i vedlegg XIb, kan endres av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.

3. Med unntak av vin på flaske der det kan godtgjøres at tappingen har skjedd før 1. september 1971, skal vin som framstilles av druesorter angitt i klassifiseringene opprettet i samsvar med artikkel 120a nr. 2 første ledd, men som ikke hører inn under noen av kategoriene fastsatt i vedlegg XIb, brukes bare til vindyrkerens eget konsum, til produksjon av vineddik eller til destillasjon.

Artikkel 118a Virkeområde

1. Regler for opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser fastsatt i dette avsnitt får anvendelse på produktene nevnt i nr. 1, 3–6, 8, 9, 11, 15 og 16 i vedlegg XIb.

verne de rettmessige interessene til forbrukere og produsenter, sikre at det felles marked for de berørte produktene virker på en tilfredsstillende måte, og fremme produksjonen av kvalitetsprodukter, samtidig som det tillates nasjonale kvalitetspolitiske tiltak.

Artikkel 118b Definisjoner

«opprinnelsesbetegnelse» navn på en region, et bestemt sted eller i unntakstilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 118a nr. 1, som oppfyller følgende krav: dets kvalitet og egenskaper kan hovedsakelig eller utelukkende tilskrives særlige geografiske omgivelser med de naturlige og menneskelige faktorer som forbindes med dem, druene det er framstilt av kommer bare fra dette geografiske området, det produseres i dette geografiske området og det framstilles av druesorter som tilhører sorten Vitis vinifera , «geografisk betegnelse» betegnelse på en region, et bestemt sted eller i unntakstilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 118a nr. 1 som oppfyller følgende krav: det har en særlig kvalitet, et særlig omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, minst 85 % av druene som brukes til framstillingen av det, kommer bare fra dette geografiske området, det produseres i dette geografiske området og det framstilles av druesorter som tilhører arten Vitis vinifera , eller en krysning av Vitis vinifera -arten og andre arter av slekten Vitis .

betegner en vin, viser til et geografisk navn, oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) i)–iv) og underlegges de framgangsmåtene for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser som er fastsatt i dette underavsnitt.

3. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, herunder slike som gjelder geografiske områder i tredjestater, kan beskyttes i Fellesskapet etter reglene i dette underavsnitt.

Artikkel 118c Innholdet i søknader om beskyttelse

den betegnelsen som skal beskyttes, søkerens navn og adresse, den produktspesifikasjonen som er omhandlet i nr. 2, og et enhetsdokument som sammenfatter produktspesifikasjonen omhandlet i nr. 2.

den betegnelsen som skal beskyttes, en beskrivelse av vinen eller vinene: for viner med opprinnelsesbetegnelse, deres viktigste analytiske og organoleptiske egenskaper, for viner med geografisk betegnelse, deres viktigste analytiske egenskaper samt en vurdering eller angivelse av deres organoleptiske egenskaper, eventuelt de særlige ønologiske framstillingsmåtene som brukes for å framstille vinen/vinene, samt de relevante restriksjonene på framstillingen av vinen/vinene, en avgrensning av det berørte geografiske området, største avling per hektar, en angivelse av den eller de druesortene vinen/vinene er framstilt av, nærmere opplysninger som bekrefter tilknytningen omhandlet i artikkel 118b nr. 1 bokstav a) i) eller, eventuelt, artikkel 118b nr. 1 bokstav b) i), gjeldende krav som er fastsatt i Fellesskapets regelverk eller i nasjonal lovgivning, eller dersom medlemsstatene fastsetter det, av en organisasjon som forvalter den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, idet det tas hensyn til at slike krav skal være objektive og ikke innebære forskjellsbehandling samt være forenlige med Fellesskapets regelverk, navn og adresse på myndighetene eller organene som kontrollerer at bestemmelsene i produktspesifikasjonen blir overholdt, samt deres særlige oppgaver.

Artikkel 118e Søkere

1. Enhver berørt produsentgruppe, eller i unntakstilfeller en enkelt produsent, kan søke om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse. Andre berørte parter kan delta i søknaden.

2. Produsenter kan søke om beskyttelse bare av viner som de selv produserer.

3. Dersom en betegnelse angir et geografisk område delt av en landegrense, eller en tradisjonell betegnelse er knyttet til et geografisk område delt av en landegrense, kan det inngis en felles søknad.

Artikkel 118f Forberedende nasjonal framgangsmåte

1. Søknader om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse i samsvar med artikkel 118b for viner med opprinnelse i Fellesskapet, skal underlegges en forberedende nasjonal framgangsmåte i samsvar med denne artikkel.

2. Søknaden om beskyttelse skal inngis i den medlemsstat på hvis territorium opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen har sin opprinnelse.

Medlemsstaten skal gjennomføre en nasjonal framgangsmåte der det sikres at søknaden offentliggjøres på en egnet måte, og der det fastsettes en frist på minst to måneder fra datoen for offentliggjøring, som enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse og er bosatt eller etablert på medlemsstatens territorium, har til å gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi en behørig begrunnet erklæring til medlemsstaten.

4. Dersom medlemsstaten anser at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen ikke oppfyller relevante krav eller er uforenlig med Fellesskapets regelverk i alminnelighet, skal den avslå søknaden.

offentliggjøre enhetsdokumentet og produktspesifikasjonen, som et minstekrav på Internett, og oversende Kommisjonen en søknad om beskyttelse som inneholder følgende opplysninger: søkerens navn og adresse, enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c nr. 1 bokstav d), en erklæring fra medlemsstaten om at den anser at den søknaden som søkeren har inngitt, oppfyller kravene, og en henvisning til offentliggjøringen nevnt i bokstav a).

Opplysningene skal oversendes på et av Fellesskapets offisielle språk eller følges av en bekreftet oversettelse til et av disse språkene.

6. Medlemsstatene skal innen 1. august 2009 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme denne artikkel.

7. Dersom en medlemsstat ikke har noen nasjonal lovgivning om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, kan den, men bare i en overgangsperiode, gi betegnelsen beskyttelse i samsvar med vilkårene i dette underavsnitt på nasjonalt plan, med virkning fra den datoen søknaden ble inngitt til Kommisjonen. En slik midlertidig nasjonal beskyttelse skal opphøre på den datoen det treffes en beslutning om registrering eller avslag i henhold til dette underavsnitt.

Artikkel 118g Kommisjonens granskning

1. Kommisjonen skal offentliggjøre datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.

2. Kommisjonen skal undersøke om søknadene om beskyttelse nevnt i artikkel 118f nr. 5 oppfyller vilkårene fastsatt i dette underavsnitt.

I motsatt fall skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte å avslå søknaden.

Artikkel 118h Framgangsmåte for innsigelse

Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring i henhold til artikkel 118g nr. 3 første ledd kan enhver medlemsstat eller tredjestat eller enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, og som er bosatt eller etablert i en annen medlemsstat enn den som søker om beskyttelsen, eller i en tredjestat, gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi til Kommisjonen en behørig begrunnet erklæring om vilkårene for retten til beskyttelse som fastsatt i dette underavsnitt.

For fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i en tredjestat, skal erklæringen inngis enten direkte eller gjennom myndighetene i den berørte tredjestat, innen fristen på to måneder fastsatt i nr. 1.

Artikkel 118i Beslutning om beskyttelse

På grunnlag av de opplysningene som Kommisjonen har til rådighet, skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 treffe beslutning om enten å beskytte opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, dersom den oppfyller vilkårene i dette underavsnitt og er forenlig med Fellesskapets regelverk, eller å avslå søknaden dersom disse vilkårene ikke er oppfylt.

Artikkel 118j Homonyme betegnelser

En homonym betegnelse som villeder forbrukeren til å tro at produktene kommer fra et annet område, skal ikke registreres selv om betegnelsen er riktig med hensyn til det området, den regionen eller det stedet der de berørte produktene har sin opprinnelse.

Bruk av en registrert homonym betegnelse skal være tillatt bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som registreres sist, og den betegnelsen som allerede er registrert, idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne.

Medlemsstatene skal ikke registrere geografiske betegnelser som ikke er identiske, med henblikk på beskyttelse i henhold til sin respektive lovgivning om geografiske betegnelser, dersom en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse er beskyttet i Fellesskapet i henhold til Fellesskapets regelverk for opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser.

3. Dersom navnet på en druesort inneholder eller utgjør en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal dette navnet ikke brukes til merking av produkter som omfattes av denne forordning, med mindre annet er fastsatt i Kommisjonens gjennomføringstiltak.

4. Beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for produkter som er omfattet av artikkel 118b, skal ikke berøre beskyttede geografiske betegnelser som gjelder for alkoholsterke drikker i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 av 15. januar 2008 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, 1 og omvendt.

1 EUT L 39 av 13.2.2008, s. 16.

Artikkel 118k Grunner til å avslå søknader om beskyttelse

I dette underavsnitt menes med «navn som er blitt generisk» navnet på en vin som, til tross for at det er knyttet til det sted eller den region der produktet opprinnelig ble framstilt eller markedsført, er blitt det vanlige navnet på denne vinen i Fellesskapet.

de nåværende forhold i Fellesskapet, særlig i de områdene der produktene forbrukes, det relevante fellesskapsregelverk eller den relevante nasjonale lovgivning.

2. Et navn skal ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet.

Artikkel 118l Forhold til varemerker

Varemerker som er registrert i strid med første ledd, skal kjennes ugyldige.

I slike tilfeller skal bruk av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen tillates parallelt med de berørte varemerkene.

1 EUT L 40 av 11.2.1989, s. 1.

2 EUT L 11 av 14.1.1994, s. 1.

Artikkel 118m Beskyttelse

1. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser kan brukes av enhver markedsdeltaker som markedsfører en vin som er produsert i samsvar med den tilsvarende produktspesifikasjonen.

enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av den beskyttede betegnelsen: for sammenlignbare produkter som ikke er i samsvar med den beskyttede betegnelsens produktspesifikasjon, eller i den utstrekning slik bruk innebærer at en opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses omdømme utnyttes, ethvert misbruk og enhver etterligning eller antydning, også når produktets eller tjenestens virkelige opprinnelse er angitt eller det beskyttede navnet er oversatt eller følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets herkomst, opprinnelse, art eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen eller i reklamemateriell eller dokumenter for vedkommende vinprodukt, samt bruk av beholdere som kan gi et feilaktig inntrykk av opprinnelsen, enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.

3. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser skal ikke bli generiske i Fellesskapet i henhold til artikkel 118k nr. 1.

4. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å hindre ulovlig bruk av beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som omhandlet i nr. 2.

Artikkel 118n Register

Kommisjonen skal opprette og føre et elektronisk register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for vin, som skal være offentlig tilgjengelig.

Artikkel 118o Utpeking av vedkommende kontrollmyndighet

1. Medlemsstatene skal utpeke den eller de vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for kontrollen med hensyn til de forpliktelser som er fastsatt i dette underavsnitt, i samsvar med de kriterier som er fastsatt i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes. 1

2. Medlemsstatene skal sikre at alle markedsdeltakere som overholder bestemmelsene i dette underavsnitt, har rett til å bli omfattet av kontrollordningen.

3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre deres navn og adresser og ajourføre disse opplysningene regelmessig.

1 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.

Artikkel 118p Kontroll med overholdelsen av produktspesifikasjonene

den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i artikkel 118o nr. 1, eller ett eller flere kontrollorganer som definert i artikkel 2 annet ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004, som utfører produktsertifisering i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning.

Kostnadene for slike kontroller skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av dem.

en eller flere offentlige myndigheter utpekt av tredjestaten, eller ett eller flere sertifiseringsorganer.

3. Sertifiseringsorganene omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 bokstav b) skal overholde, og fra 1. mai 2010 være akkreditert i henhold til, europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC-veiledning 65 (Alminnelige krav til organer som utfører produktspesifisering).

4. Når den eller de myndigheter som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og nr. 2 bokstav a), kontrollerer at produktspesifikasjonen overholdes, skal de gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet og ha tilgang til det kvalifiserte personalet og de ressursene som er nødvendige for å at de skal kunne utføre sine oppgaver.

Artikkel 118q Endringer av produktspesifikasjoner

1. En søker som oppfyller vilkårene i artikkel 118e, kan søke om godkjenning av en endring av en opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses produktspesifikasjon, særlig for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling eller for å foreta en ny avgrensning av det geografiske området nevnt i artikkel 118c nr. 2 annet ledd bokstav d). I søknaden skal de ønskede endringene beskrives og begrunnes.

2. Dersom den foreslåtte endringen medfører en eller flere endringer av enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c nr. 1 bokstav d), får artikkel 118f–118i tilsvarende anvendelse på endringssøknaden. Dersom den foreslåtte endringen imidlertid er liten, skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte om søknaden skal godkjennes uten å følge framgangsmåten fastsatt i artikkel 118g nr. 2 og artikkel 118h, og skal, dersom søknaden godkjennes, offentliggjøre opplysningene nevnt i artikkel 118g nr. 3.

Dersom det geografiske området ligger i en medlemsstat, skal denne medlemsstaten uttale seg om endringen og, dersom uttalelsen er positiv, offentliggjøre den endrede produktspesifikasjonen og underrette Kommisjonen om de godkjente endringene og begrunnelsen for dem. Dersom det geografiske området ligger i en tredjestat, skal Kommisjonen beslutte om den foreslåtte endringen skal godkjennes.

Artikkel 118r Annullering

Kommisjonen kan på eget initiativ eller etter behørig begrunnet anmodning fra en medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person med en rettmessig interesse, etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte å annullere beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse dersom vilkårene i den tilsvarende produktspesifikasjonen ikke lenger er oppfylt.

Artikkel 118f–118i får tilsvarende anvendelse.

Artikkel 118s Eksisterende beskyttede vinbetegnelser

1. Vinbetegnelser som er beskyttet i samsvar med artikkel 51 og 54 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og artikkel 28 i kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter, 1 skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal oppføre dem i registeret omhandlet i artikkel 118n i denne forordning.

den tekniske dokumentasjonen nevnt i artikkel 118c nr. 1, den nasjonale beslutningen om godkjenning.

3. Vinbetegnelser omhandlet i nr. 1 som det ikke er innsendt opplysninger om som nevnt i nr. 2 innen 31. desember 2011, skal miste beskyttelsen i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal treffe tilsvarende formelle tiltak for å fjerne slike betegnelser fra registeret omhandlet i artikkel 118n.

Kommisjonen kan, på eget initiativ og etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, inntil 31. desember 2014 treffe beslutning om å annullere beskyttelsen av de eksisterende beskyttede vinbetegnelsene omhandlet i nr. 1 dersom de ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 118b.

1 EUT L 118 av 4.5.2002, s. 1.

Artikkel 118t Avgifter

Medlemsstatene kan innkreve et gebyr til dekning av sine kostnader, herunder kostnader påløpt i forbindelse med behandling av søknader om beskyttelse, innsigelser, søknader om endringer og anmodninger om annullering i henhold til dette underavsnitt.

Artikkel 118u Definisjoner

at produktet har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse i henhold til fellesskapsregelverket eller nasjonal lovgivning, produksjons- eller modningsmetoden, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til historien til produktet som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.

2. Tradisjonelle betegnelser skal anerkjennes, defineres og beskyttes av Kommisjonen.

Artikkel 118v Beskyttelse

Tradisjonelle betegnelser skal beskyttes mot ulovlig bruk.

Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å hindre ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser.

2. Tradisjonelle betegnelser skal ikke bli generiske i Fellesskapet.

Artikkel 118w Definisjon

«merking» ord, opplysninger, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som er påført emballasje, dokumenter, skilter, etiketter, halsetiketter eller krager som følger eller som viser til et produkt, «presentasjon» enhver opplysning som formidles til forbrukerne ved hjelp av det berørte produkts emballasje, herunder formen på og typen av flasker.

Artikkel 118x Anvendelse av overgripende bestemmelser

Når ikke annet er fastsatt i denne forordning, får direktiv 89/104/EØF, rådsdirektiv 89/396/EØF av 14. juni 1989 om angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti, 1 europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler 2 og direktiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om nominelle mengder for ferdigpakkede varer 3 anvendelse på merking og presentasjon av produkter som faller inn under deres virkeområde.

1 EUT L 186 av 30.6.1989, s. 21.

2 EUT L 109 av 6.5.2000, s. 29.

3 EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17.

Artikkel 118y Obligatoriske opplysninger

kategorien vinprodukter i samsvar med vedlegg XIb, for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse: uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse», og navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, sann alkoholstyrke i volumprosent, angivelse av herkomst, opplysning om tapperen eller, når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, navnet på produsenten eller forhandleren, importøren, når det dreier seg om importerte viner, og når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, angivelse av sukkerinnholdet.

2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) kan kategorien vinprodukt utelates for viner der etiketten angir navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.

dersom en tradisjonell betegnelse som omhandlet i artikkel 118u nr. 1 bokstav a) er angitt på etiketten, dersom, under særlige omstendigheter som skal fastsettes av Kommisjonen, navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen er angitt på etiketten.

Artikkel 118z Frivillige opplysninger

årgang, navnet på en eller flere druesorter, når det gjelder andre viner enn dem som er nevnt i artikkel 118y nr. 1 bokstav g), opplysninger om sukkerinnholdet, for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, tradisjonelle betegnelser som nevnt i artikkel 118u nr. 1 bokstav b), fellesskapssymbolet for den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, visse produksjonsmetoder, for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, navnet på en annen geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.

skal medlemsstatene innføre lover og forskrifter som sikrer framgangsmåter for sertifisering, godkjenning og kontroll som gir garanti for at de berørte opplysningene er riktige, kan medlemsstatene ut fra objektive kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og idet det tas behørig hensyn til like konkurransevilkår, for viner som er framstilt av druesorter på deres territorium, utarbeide lister over utelukkede druesorter, særlig dersom det er risiko for at forbrukerne villedes om vinens virkelige opprinnelse fordi en viss druesort utgjør en integrert del av en eksisterende beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, de berørte kontrollene ikke er kostnadseffektive fordi en viss druesort utgjør en svært liten del av medlemsstatens vindyrking, skal blandinger av viner fra forskjellige medlemsstater ikke medføre merking av druesorten eller druesortene med mindre de berørte medlemsstatene beslutter noe annet og sikrer de relevante framgangsmåtene for sertifisering, godkjenning og kontroll.

Artikkel 118za Språk

1. Obligatoriske og frivillige opplysninger som nevnt i artikkel 118y og 118z skal, når de uttrykkes i ord, angis på ett eller flere av Fellesskapets offisielle språk.

I tilfelle av beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser eller særlige nasjonale betegnelser som staves med et annet alfabet enn det latinske, kan navnet også angis på ett eller flere av Fellesskapets offisielle språk.

Artikkel 118zb Håndheving

Medlemsstatenes vedkommende myndigheter skal treffe tiltak for å sikre at et produkt nevnt i artikkel 118y nr. 1 som ikke er merket i samsvar med dette avsnitt, ikke bringes i omsetning, eller at produktet trekkes tilbake fra markedet.

Artikkel 120a Klassifisering av druesorter

1. De produktene som er oppført i vedlegg XIb, og som produseres i Fellesskapet, skal framstilles av druesorter som kan klassifiseres i henhold til nr. 2.

den berørte sort skal tilhøre arten Vitis vinifera eller komme fra en krysning mellom den arten og andre arter av slekten Vitis , sorten er ikke en av følgende: Noah, Othello, Isabelle, Jacquez, Clinton og Herbemont.

Dersom en druesort strykes fra klassifiseringen, skal opprykkingen finne sted senest 15 år etter at den er strøket.

I de medlemsstatene som er nevnt i første ledd, er det imidlertid bare druesorter som oppfyller vilkårene i nr. 2 bokstav a) og b) som kan plantes, gjenplantes eller podes med henblikk på vinproduksjon.

druesorter som ikke er klassifisert av medlemsstatene nevnt i nr. 2, druesorter som ikke er i samsvar med nr. 2 bokstav a) og b), med hensyn til medlemsstatene nevnt i nr. 3.

Det er imidlertid ingen plikt til å rydde slike arealer dersom det som produseres, utelukkende er beregnet på vindyrkerens eget konsum.

6. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å kontrollere at produsentene overholder nr. 2–5.

Artikkel 120b Virkeområde

Dette underavsnitt gjelder de tillatte ønologiske framstillingsmåtene og de gjeldende restriksjonene for produksjon og markedsføring av produkter i vinsektoren samt framgangsmåten for å treffe beslutninger om disse framgangsmåtene og restriksjonene.

Artikkel 120c Ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner

drueråsaft og konsentrert drueråsaft, druemost og konsentrert druemost beregnet på framstilling av drueråsaft.

2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter kan brukes bare for å sikre en god vinframstilling, god holdbarhet eller god bearbeiding av produktet.

3. Produkter i vinsektoren skal framstilles i Fellesskapet i samsvar med de relevante restriksjonene fastsatt i vedlegg XVb.

4. Produkter som omfattes av denne forordning, som har vært gjenstand for ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt på fellesskapsplan, eller eventuelt på nasjonalt plan, eller som ikke overholder restriksjonene fastsatt i vedlegg XVb, skal ikke markedsføres i Fellesskapet.

Artikkel 120d Strengere regler fastsatt av medlemsstatene

Medlemsstatene kan begrense eller utelukke anvendelse av visse ønologiske framstillingsmåter og innføre strengere restriksjoner, som er tillatt i henhold til Fellesskapets regelverk, for viner som framstilles på deres territorium, for bedre å bevare de vesentlige kjennetegnene for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse og for musserende viner og sterkviner.

Medlemsstatene skal meddele disse begrensningene, utelukkelsene og restriksjonene til Kommisjonen, som skal underrette de andre medlemsstatene om dem.

Artikkel 120e Tillatelse til ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner

1. Bortsett fra de ønologiske framstillingsmåtene som gjelder anriking, syrning og avsyrning som fastsatt i vedlegg XVa for de særskilte produktene som omfattes av samme vedlegg, samt restriksjonene oppført i vedlegg XVb, skal Kommisjonen treffe beslutning om tillatelse til ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner for produksjon og oppbevaring av produkter i vinsektoren etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.

2. Medlemsstatene kan tillate anvendelse i forsøksøyemed av ikke-tillatte ønologiske framstillingsmåter på vilkår som Kommisjonen skal fastsette etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.

Artikkel 120f Kriterier for tillatelse

ta utgangspunkt i de ønologiske framstillingsmåtene som er anbefalt og offentliggjort av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV), og i resultatene av anvendelsen av ønologiske framstillingsmåter som ennå ikke er tillatt, i forsøksøyemed ta hensyn til vern av menneskers helse, ta hensyn til den mulige risiko for at forbrukerne villedes på grunn av etablerte forventninger og oppfatninger, og i den forbindelse undersøke hvilke informasjonstiltak som finnes og kan gjennomføres for å unngå slik risiko, gi mulighet til å bevare vinens naturlige og vesentlige kjennetegn og unngå en gjennomgripende endring av det berørte produktets sammensetning, sikre et akseptabelt minstenivå for miljøvern, overholde de alminnelige reglene for ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner fastsatt i henholdsvis vedlegg XVa og XVb.

Artikkel 120g Analysemetoder

De analysemetodene som skal anvendes for å bestemme sammensetningen av produktene i vinsektoren, og de reglene som gjør det mulig å fastslå om disse produktene har gjennomgått behandling som er i strid med de tillatte ønologiske framstillingsmåtene, skal være de metodene og reglene som er anbefalt og offentliggjort av OIV.

Dersom det ikke finnes metoder og regler som er anbefalt og offentliggjort av OIV, skal Kommisjonen vedta tilsvarende metoder og regler etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.

I påvente av vedtakelsen av slike regler anvendes de metodene og reglene som er tillatt i den berørte medlemsstat.

Artikkel 185c Følgedokumenter og register i vinsektoren

1. Produktene i vinsektoren skal bringes i omsetning innenfor Fellesskapet bare dersom de følges av et dokument kontrollert av myndighetene.

2. Fysiske eller juridiske personer eller sammenslutninger av personer som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke oppbevarer produkter fra vinsektoren, særlig produsenter, tappere og bearbeidere samt forhandlere, som skal fastsettes av Kommisjonen, skal føre inngangs- og utgangsregistre for disse produktene.

Artikkel 185d Utpeking av ansvarlige nasjonale myndigheter i vinsektoren

1. Uten at det berører andre bestemmelser i denne forordning om utpeking av vedkommende nasjonale myndigheter, skal medlemsstatene utpeke en eller flere myndigheter som skal ha ansvar for å kontrollere at fellesskapsbestemmelsene i vinsektoren overholdes. Medlemsstatene skal særlig utpeke laboratoriene som er bemyndiget til å foreta offisielle analyser i vinsektoren. De utpekte laboratoriene skal oppfylle alminnelige kriterier for prøvingslaboratoriers virksomhet som fastsatt i ISO/IEC 17025.

2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om navn og adresse på myndighetene og laboratoriene nevnt i nr. 1. Kommisjonen skal uten bistand fra komiteen nevnt i artikkel 195 nr. 1 offentliggjøre disse opplysningene.

Vedlegg I

Når det gjelder vin, omfatter denne forordning produktene oppført i følgende tabell: KN-kode Beskrivelse a) 200961 200969 Drueråsaft (herunder druemost) 22043092 22043094 22043096 22043098 Druemost, unntatt druemost i gjæring eller druemost der gjæringen er avbrutt på annen måte enn ved tilsetting av alkohol b) ex2204 Vin av friske druer, herunder forskårede viner; druemost, unntatt den under posisjon 2009, unntatt druemost som hører inn under underposisjon 22043092, 22043094, 22043096 og 22043098 c) 08061090 Friske druer, unntatt borddruer 22090011 22090019 Vineddik d) 22060010 Piquette 23070011 23070019 Vinberme 23080011 23080019 Pressrester av druer

Vedlegg III

«Opprykking»: fullstendig fjerning av alle vinstokker på et vindyrkingsareal. «Planting»: endelig utplanting av podede eller upodede vinstokker eller deler av vinstokker med henblikk på drueproduksjon eller anlegging av morrotstokker for vinplanter. «Dobbeltpoding»: poding av en vinstokk som allerede har vært podet.

«Friske druer»: den modne eller også lett tørkede vinstokkfrukt som brukes i vinframstilling, som kan knuses eller presses etter vanlige vinkjellermetoder, og som spontant setter i gang alkoholgjæring. «Frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol»: produkt som har en sann alkoholstyrke på minst 12 vol.-% og høyst 15 vol.-%, framstilles ved at det i en ugjæret druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%, som stammer utelukkende fra druesorter som kan klassifiseres i henhold til artikkel 120a nr. 2, tilsettes enten nøytral vinalkohol, herunder alkohol som framkommer ved destillasjon av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 95 vol.-%, eller et ikke-rektifisert produkt som framkommer ved destillasjon av vin, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 80 vol.-%. «Drueråsaft» det flytende produkt som ikke er gjæret, men som er gjærbart, som framkommer ved behandlinger som gjør det egnet til å drikkes i ubearbeidet tilstand, framstilles av friske druer eller av druemost, eller ved rekonstituering. Når det framstilles ved rekonstituering, skal det gjøres av konsentrert druemost eller konsentrert drueråsaft. En sann alkoholstyrke i drueråsaft som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt. «Konsentrert drueråsaft» ikke-karamellisert drueråsaft som er framstilt ved delvis dehydrering av drueråsaft, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes, ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C. En sann alkoholstyrke i konsentrert drueråsaft som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt. «Vinberme»: den rest som legger seg i bunnen av beholderne med vin etter gjæringen eller under lagringen eller etter den tillatte behandlingen, som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav a), som legger seg i bunnen av beholderne med druemost under lagringen eller etter den tillatte behandlingen, som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav c). «Pressrester av druer»: den gjærede eller ugjærede rest som framkommer ved pressing av friske druer. «Piquette»: det produkt som framkommer ved gjæring av ubehandlede pressrester av druer bløtgjort i vann, eller ved utvasking i vann av gjærede pressrester av druer. «Forskåret vin»: det produkt som har en sann alkoholstyrke på minst 18 vol.-% og høyst 24 vol.-%, framstilles utelukkende ved tilsetting i en vin som ikke inneholder restsukker, av et ikke-rektifisert produkt som framkommer ved destillasjon av vin, og som har en sann alkoholstyrke på høyst 86 vol.-%, eller har et innhold av flyktig syre på høyst 1,5 gram per liter, uttrykt i eddiksyre. «Vinblanding»: druemosten, vinen eller blandingen av druemoster og/eller viner med ulike egenskaper, som skal brukes til å framstille en bestemt type musserende vin.

«Sann alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som finnes i 100 volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen. «Potensiell alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som kan produseres ved fullstendig gjæring av sukkeret i 100 volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen. «Total alkoholstyrke i volumprosent»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i volumprosent. «Naturlig alkoholstyrke i volumprosent»: den totale alkoholstyrken i volumprosent i det aktuelle produktet før noen form for anriking. «Sann alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som finnes i 100 kilo av produktet. «Potensiell alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som kan produseres ved fullstendig gjæring av sukkeret som finnes i 100 kilo av produktet. «Total alkoholstyrke i masse»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i masse.»

Vedlegg XIb KATEGORIER VINPRODUKTER

1. Vin

Med «vin» menes det produkt som framstilles utelukkende ved hel eller delvis alkoholgjæring av friske druer, enten de er knust eller ikke, eller av druemost.

etter de eventuelle prosessene angitt i avsnitt B i vedlegg XVa ha en sann alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%, forutsatt at denne vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vindyrkingssone A og B omhandlet i tillegget til dette vedlegg, og ikke under 9 vol.-% for de andre vindyrkingssonene, som unntak fra den nedre grensen for sann alkoholstyrke som ellers gjelder, dersom den har beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, uansett om prosessene angitt i avsnitt B i vedlegg XVa er fulgt, ha en alkoholstyrke på minst 4,5 vol.-%, ha en total alkoholstyrke på høyst 15 vol.-%. Som unntak kan imidlertid den øvre grensen for den totale alkoholstyrken nå opptil 20 vol.-% for viner som er framstilt uten anriking, fra visse vindyrkingsområder i Fellesskapet, som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, den øvre grensen for total alkoholstyrke overstige 15 vol.-% for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, som er framstilt uten anriking, med forbehold for unntak som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, ha et totalt syreinnhold på minst 3,5 gram per liter, uttrykt i vinsyre, dvs. 46,6 milliekvivalenter per liter.

«Retsina» er vin som er framstilt utelukkende på Hellas' geografiske territorium, av druemost behandlet med aleppofuruharpiks. Bruken av aleppofuruharpiks skal være tillatt bare for å framstille en «retsina»-vin på de vilkår som er fastsatt i gjeldende gresk lovgivning.

Som unntak fra bokstav b) anses «Tokaji eszencia» og «Tokajská esencia» som vin.

2. Ung, ikke ferdiggjæret vin

Med «ung, ikke ferdiggjæret vin» menes vin der alkoholgjæringen ennå ikke er ferdig, og der bermen ennå ikke er utskilt.

3. Sterkvin

som har en sann alkoholstyrke på minst 15 vol.-% og høyst 22 vol.-%, som har en total alkoholstyrke på minst 17,5 vol.-%, med unntak for visse sterkviner med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, som er framstilt av druemost i gjæring, vin, en blanding av ovennevnte produkter, eller druemost eller en blanding av druemost og vin når det gjelder visse sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, som har en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 12 vol.-%, med unntak for visse sterkviner med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, og ved tilsetting alene eller blandet av nøytral vinalkohol, herunder alkohol framstilt ved destillasjon av rosiner, som har en sann alkoholstyrke på minst 96 vol.-%, av vindestillat eller destillat av rosiner, som har en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 86 vol.-%, samt eventuelt ett eller flere av følgende produkter: konsentrert druemost, en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav e) i) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt, som, som unntak fra bokstav e), når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, er tilsatt ett av produktene nevnt i bokstav e) i), hver for seg eller blandet, ett eller flere av følgende produkter: vinalkohol eller alkohol av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 95 vol.-% og høyst 96 vol.-%, brennevin av vin eller pressrester av druer, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 86 vol.-%, brennevin av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 94,5 vol.-%, og eventuelt ett eller flere av følgende produkter: druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosessen svarer til definisjonen av konsentrert druemost, konsentrert druemost, en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav f) ii) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt.

4. Musserende vin

som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av friske druer, druemost, eller vin, som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 8,5 vol.-%.

5. Musserende kvalitetsvin

som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av friske druer, druemost, eller vin, som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3,5 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 9 vol.-%.

6. Musserende kvalitetsvin av aromatisk type

som er framstilt ved anvendelse av en vinblanding utelukkende av druemost eller druemost i gjæring som stammer fra bestemte druesorter som er oppført på en liste som skal utarbeides av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. Musserende kvalitetsviner av aromatisk type som framstilles tradisjonelt ved anvendelse av en vinblanding, skal fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, som har en sann alkoholstyrke på minst 6 vol.-%, og som har en total alkoholstyrke på minst 10 vol.-%.

Særlige regler for ytterligere egenskaper eller vilkår for framstilling og omsetning skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.

7. Kullsyreimpregnert musserende vin

som er framstilt av vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, som, når beholderen åpnes, kjennetegnes ved at det avgir karbondioksid som helt eller delvis stammer fra en tilsetting av denne gassen, og som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning.

8. Perlende vin

som er framstilt av vin, forutsatt at vinen har en total alkoholstyrke på minst 9 vol.-%, som har en sann alkoholstyrke på minst 7 vol.-%, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes naturlig karbondioksid i oppløsning, som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter.

9. Kullsyreimpregnert perlende vin

som framstilles av vin, som har en sann alkoholstyrke på minst 7 vol.-% og en total alkoholstyrke på minst 9 vol.-%, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes helt eller delvis tilsatt karbondioksid i oppløsning, som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter.

10. Druemost

Med «druemost» menes det flytende produkt som oppnås naturlig eller ved fysiske prosesser, av friske druer. En sann alkoholstyrke i druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.

11. Druemost i gjæring

Med «druemost i gjæring» menes det produkt som framstilles gjennom gjæring av druemost som har en sann alkoholstyrke på over 1 vol.-%, men lavere enn tre femdeler av den totale alkoholstyrken i volumprosent.

12. Druemost i gjæring av rosindruer

Med «druemost i gjæring av rosindruer» menes det produkt som framkommer ved delvis gjæring av druemost framstilt av rosindruer, med et totalt sukkerinnhold før gjæring på minst 272 gram per liter, og med en naturlig og sann alkoholstyrke i volumprosent som ikke kan være mindre enn 8 vol.-%. Visse viner, som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, som oppfyller disse kravene, skal imidlertid ikke anses som druemost i gjæring av rosindruer.

13. Konsentrert druemost

Med «konsentrert druemost» menes ikke-karamellisert druemost som er framstilt ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 120g, ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C.

En sann alkoholstyrke i konsentrert druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.

14. Rektifisert konsentrert druemost

som framkommer ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 120g, ikke viser et tall under 61,7 % ved 20 °C, som har gjennomgått tillatt behandling for avsyrning og fjerning av andre bestanddeler enn sukker, som har følgende kjennetegn: en pH på høyst 5 ved 25° Brix, en optisk tetthet på høyst 0,100 ved 425 NM for en tykkelse på 1 cm i druemost konsentrert ved 25° Brix, et sukroseinnhold som ikke kan påvises ved en metode som skal fastsettes, en Folin-Ciocalteau-indeks på høyst 6,00 ved 25° Brix, en titrerbar syregrad på høyst 15 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, et svoveldioksidinnhold på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, et totalinnhold av kationer på høyst 8 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, en konduktivitet på høyst 120 mikro-Siemens per centimeter ved 25° Brix og ved 20 °C, et innhold av hydroksymetylfurfural på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, spor av mesoinositol.

En sann alkoholstyrke i rektifisert konsentrert druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.

15. Vin av rosindruer

som er framstilt uten anriking av druer som har ligget i solen eller skyggen for delvis dehydrering, som har en total alkoholstyrke på minst 16 vol.-% og en sann alkoholstyrke på minst 9 vol.-%, og som har en naturlig alkoholstyrke på minst 16 vol.-% (eller 272 gram sukker per liter).

16. Vin av overmodne druer

som er framstilt uten anriking, som har en naturlig alkoholstyrke på over 15 vol.-%, som har en total alkoholstyrke på minst 15 vol.-% og en sann alkoholstyrke på minst 12 vol.-%.

Medlemsstatene kan fastsette en lagringstid for dette produktet.

17. Vineddik

som framkommer utelukkende ved eddiksyregjæring av vin, og som har et totalt syreinnhold på minst 60 gram per liter, uttrykt i eddiksyre.

◄ M1

Forordning (EF) nr. 436/2009

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 436/2009 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 9.

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 436/2009

av 26. mai 2009

om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til vingårdsregisteret, obligatoriske oppgaver og innsamling av opplysninger til overvåking av vinmarkedet, følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og om registre som skal føres i vinsektoren

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005 og forordning (EF) nr. 3/2008 og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999, 1 særlig artikkel 115 nr. 2 og artikkel 121, og

Forordning (EF) nr. 479/2008 endret de tidligere ordninger for vinsektoren som ble innført ved rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin, 2 og opphevet rådsforordning (EØF) nr. 2392/86 av 24. juli 1986 om opprettelse av Fellesskapets vingårdsregister 3 med virkning fra 1. august 2009. De obligatoriske opplysninger og bestemmelsene med hensyn til ajourføring og overvåking av vingårdsregisteret er for øyeblikket fastsatt i forordning (EØF) nr. 2392/86, og de nærmere gjennomføringsregler med hensyn til føring av vingårdsregisteret er fastsatt i kommisjonsforordning (EØF) nr. 649/87. 4 Artikkel 108 i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsetter at visse medlemsstater skal føre et vingårdsregister med ajourførte opplysninger om produksjonspotensial. Forordning (EØF) nr. 649/87 bør derfor oppheves, og nærmere gjennomføringsregler for vingårdsregisteret bør vedtas. Hovedformålet med vingårdsregisteret er å overvåke og verifisere produksjonspotensialet. I henhold til artikkel 116 i forordning (EF) nr. 479/2008 er medlemsstatene pålagt å sikre at disse framgangsmåter for administrasjon og kontroll som gjelder arealer, er i samsvar med det integrerte administrasjons- og kontrollsystem (IACS). Særlig må identifikasjonen av vinprodusentene og vinmarksparsellene være i samsvar med IACS. For å unngå uforholdsmessige administrative byrder uten å undergrave formålet med vingårdsregisteret bør innsamling av opplysninger fra produsenter med en svært begrenset produksjon, ikke være obligatorisk. For å sikre at vingårdsregisteret kan brukes i praksis, bør opplysningene i registeret være i samsvar med de opplysninger som kreves i henhold til avdeling IV, produksjonspotensial, i kommisjonsforordning (EF) nr. 555/2008 5 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til støtteprogrammer, handel med tredjestater, produksjonspotensial og om kontroll i vinsektoren. For å sikre overensstemmelse mellom de tilgjengelige opplysninger om vindyrking bør visse opplysninger som samles inn innenfor rammen av rådsforordning (EØF) nr. 357/79 av 5. februar 1979 om statistiske undersøkelser om vindyrkingsarealer, 6 inntas i vingårdsregisteret, særlig opplysninger om hvilket år vinmarksparsellen ble beplantet. For å sikre at opplysningene i vingårdsregisteret til enhver tid er i samsvar med de faktiske forhold i vinsektoren, bør de ajourføres kontinuerlig og kontrolleres regelmessig. I henhold til artikkel 111 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal produsenter av druer til vinframstilling og produsenter av most og vin hvert år utarbeide avlingsoppgaver over siste års avling, og produsenter av vin og most og andre kommersielle markedsdeltakere enn detaljister må hvert år oppgi beholdningsstørrelse. Nevnte artikkel fastsetter også at medlemsstatene også kan kreve at forhandlere av druer oppgir hvor store menger av produktet som er markedsført. For å lette behandlingen av opplysninger knyttet til oppgavene, bør hver erklæring som sendes inn til en vedkommende administrativ enhet, betraktes som uavhengig av eventuelle andre erklæringer som samme produsent har sendt inn til andre administrative enheter i medlemsstaten. Produsenter som kan gi alle nødvendige opplysninger i en enkelt oppgave over vinproduksjon, behøver imidlertid ikke å sende inn to oppgaver. Meget små produsenter kan fritas fra å sende inn erklæringer ettersom deres samlede produksjon utgjør en meget liten prosentandel av produksjonen i Fellesskapet. Markedsdeltakere som selger vinprodukter før datoene angitt for oppgavene, bør også pålegges å sende inn oppgaver. For å lette forvaltningen av markedet bør det fastsettes en tidsfrist for innsending av oppgaver. Ettersom innhøstingen skjer til ulike tider i de ulike medlemsstater, bør tidsfristene for produsentenes innsendelse av oppgaver spres over en viss periode. For å legge til rette for anvendelsen av denne forordning bør det fastsettes i tabellform hvilke opplysninger som skal gis i oppgavene, men medlemsstatene bør selv kunne bestemme på hvilken måte markedsdeltakerne skal sende inn nevnte opplysninger. Bruken av edb-baserte framgangsmåter erstatter gradvis manuell innlegging av opplysninger innen ulike deler av forvaltningen. Det bør derfor også være mulig å bruke edb-baserte og elektroniske framgangsmåter for obligatoriske oppgaver. De medlemsstater som har et fullstendig vingårdsregister, bør tillates å bruke visse opplysninger, for eksempel areal. Det er derfor ønskelig at produsenter på visse vilkår fritas fra plikten om å oppgi areal. De medlemsstater hvis vinstokksareal ikke overstiger 500 hektar og hvis vinproduksjon ikke overstiger 50 000 hektoliter, bør kunne utelate visse opplysninger i oppgavene og frita produsentene fra å sende inn en eller flere av disse oppgaver på vilkår som skal fastsettes. Det bør fastsettes tidsfrister for når de innsamlede opplysninger skal være sentralisert på nasjonalt plan. For øyeblikket kan det bare framskaffes opplysninger om vinproduksjon og beholdning av vin på grunnlag av avlings- og lageroppgavene fra de ulike berørte parter. Nødvendige tiltak bør derfor treffes for å sikre at de berørte parter sender inn de nevnte oppgaver, at oppgavene er fullstendige og nøyaktige, og det bør fastsettes sanksjoner for både manglende innsending av oppgaver og innsending av falske eller ufullstendige oppgaver. Av samme grunn bør det fastsettes tidsfrister for når de innsamlede opplysninger for de obligatoriske oppgaver skal oversendes til Kommisjonen, og på hvilken måte de skal sendes inn. Visse opplysninger om vinmarkedet er nødvendige for å overvåke markedet. I tillegg til opplysningene gitt i sammendragene av de ulike oppgaver er opplysninger om mengder, bruk og priser vesentlig. Medlemsstatene bør derfor være pålagt å samle inn slike opplysninger og oversende dem til Kommisjonen på bestemte datoer. Visse medlemsstater kan fritas fra å gi opplysninger om priser ettersom deres samlede produksjon utgjør en relativt beskjeden andel av produksjonen i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1282/2001 7 om fastsettelse av nærmere regler for innsamling av opplysninger for å identifisere vinprodukter og for å overvåke markedet, bør derfor oppheves. Av hensyn til Fellesskapets indre marked bør de myndigheter som har ansvar for å overvåke oppbevaringen og markedsføringen av vinprodukter, gis de virkemidler som trengs for å gjennomføre effektive kontroller i samsvar med ensartede regler som gjelder i hele Fellesskapet. I henhold til artikkel 112 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan vinprodukter bringes i omsetning innenfor Fellesskapet bare med et offentlig godkjent følgedokument. I henhold til artikkel 112 nr. 2 er fysiske og juridiske personer som innehar vinprodukter, forpliktet til å føre særlige inngangs- og utgangsregistre over disse produkter. Rådsdirektiv 92/12/EØF av 25. februar 1992 om den alminnelige ordning for særavgiftspliktige varer og om lagring, omsetning og kontroll av slike varer 8 var et skritt i retning av skatteharmonisering. For å fastsette ensartede regler i Fellesskapet og forenkle de administrative formaliteter for yrkesutøvere og for offentligheten er det hensiktsmessig at følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter med henblikk på anvendelsen av skatte- og avgiftsreglene også bør betraktes som godkjente følgedokumenter. Transport av vinprodukter som ikke omfattes av ovennevnte skatte- og avgiftsformaliteter og forsendelser av vinprodukter fra små produsenter, bør følges av et dokument som gjør det mulig for vedkommende myndigheter å overvåke omsetningen av slike produkter. Ethvert handelsdokument som inneholder minst de opplysninger som er nødvendige for å identifisere produktet og spore forsendelsen, bør kunne godkjennes for dette formål. For å unngå unødvendige administrative byrder for transportører bør det ikke kreves følgedokumenter ved forsendelser av visse vinprodukter som transporteres over korte strekninger eller i små mengder i små beholdere. I de næringsdrivendes virksomhet erstattes gradvis papirdokumenter av edb-baserte systemer. Det bør derfor også være mulig å bruke edb-baserte systemer i utarbeidelsen og anvendelsen av følgedokumenter og registre. Tilleggsdokumenter, særlig eksportdeklarasjoner, kreves ved eksport av vinprodukter i tillegg til følgedokumentene. Ytterligere framgangsmåter bør derfor fastsettes for å utarbeide og validere disse dokumenter. Overvåkingen av vinprodukter som transporteres i bulk, krever særlig oppmerksomhet da disse produkter er mer utsatt for bedrageri enn produkter som er tappet på flasker og utstyrt med etikett og en engangslukkemekanisme. I slike tilfeller bør det kreves ytterligere opplysninger og forhåndsvalidering av følgedokumentet. For å forenkle kontrollarbeidet for vedkommende myndigheter bør følgedokumentene ved forsendelser av produkter fra tredjestater som er brakt i fri omsetning, inneholde en henvisning til dokument VI 1. Ovennevnte bestemmelser om utarbeidelse av administrative følgedokumenter og det forenklede følgedokument viser til reglene om attestering av visse vintypers områdeopprinnelse og kvalitet. Regler for slik attestering bør derfor fastsettes. Det bør også fastsettes regler om attestering av visse viners opprinnelse i forbindelse med transport som ikke omfattes av noen skatte- og avgiftsformaliteter, særlig ved eksport. For å forenkle de administrative formaliteter for privatpersoner og spare vedkommende myndigheter for rutinearbeid bør det fastsettes bestemmelser som sikrer at myndighetene kan tillate at avsendere som oppfyller visse vilkår, selv kan føre inn de angivelser i følgedokumentet som attesterer vinens opprinnelse, uten at dette hindrer at det utføres nødvendige kontroller. Det bør fastsettes hvilke tiltak som bør treffes av vedkommende myndigheter når det gjelder transport av en avsender som har begått en alvorlig overtredelse eller i forbindelse med ulovlig transport, og det skal tilstrebes at slike tiltak ikke skal forsinke transporten mer enn det som er høyst nødvendig. For å sikre at vedkommende myndigheter ved å konsultere registrene blir i stand til å overvåke omsetningen og lagringen av vinprodukter på en effektiv måte, særlig under samarbeidet mellom ulike medlemsstaters vedkommende myndigheter, bør reglene om hvordan opplysningene skal føres, harmoniseres på fellesskapsplan. Forpliktelsen i forbindelse med registrene kan medføre en uforholdsmessig administrativ byrde for visse næringsdrivende. Medlemsstatene bør derfor kunne frita disse produsenter fra visse forpliktelser. De stoffer som brukes i ønologiske framgangsmåter, særlig anriking, syrning og avsyrning, er særlig utsatt for risiko for misbruk. Det må derfor føres registre over disse stoffer slik at vedkommende myndigheter kan kontrollere hvordan de transporteres og brukes. Det skal utvises særlig oppmerksomhet ved overvåking av musserende viner og sterkviner ettersom det ofte tilsettes andre produkter til disse viner. Derfor er det nødvendig å kreve tilleggsopplysninger i registrene. Det følgedokument som i samsvar med fellesskapsbestemmelsene kreves ved transport av vinprodukter, er en meget verdifull informasjonskilde for de organer som har ansvar for å sikre samsvar med fellesskapsbestemmelsene og nasjonale bestemmelser innen vinsektoren. Medlemsstatene bør kunne fastsette tilleggsregler for anvendelsen av denne forordning i forbindelse med transporter som begynner på deres eget territorium. I henhold til artikkel 18 nr. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om fastsettelse av nærmere regler for bruk av følgedokumenter ved transport av vinprodukter og om registre som skal føres i vinsektoren, 9 kan medlemsstatene fastsette ytterligere eller særlige bestemmelser for de berørte produkter som omsettes på deres territorium. Ifølge en av disse bestemmelser kan opplysninger om druemostens spesifikke vekt innen 31. juli 2010 erstattes med opplysninger om tetthet uttrykt i Oechsle-grader. Denne tradisjonelle framgangsmåten brukes hovedsakelig av mindre produsenter av landbruksvarer, som fortsatt trenger flere år på å tilpasse seg de nye bestemmelsene om spesifikk vekt. Derfor er det hensiktsmessig å forlenge dette unntak når forordning (EF) nr. 884/2001 oppheves. Det er ønskelig at medlemsstatene underretter Kommisjonen om navn og adresse på de organer som har ansvar for å gjennomføre bestemmelsene om følgedokumenter og registre, slik at Kommisjonen kan formidle disse opplysninger til de øvrige medlemsstater. De opplysninger som er nødvendige for å overvåke og kontrollere gjennomføringen av bestemmelsene i denne forordning, bør oppbevares av medlemsstatene til kontrollformål i et passende tidsrom. Det bør fastsettes bestemmelser for avgjørelse av saker i tilfelle av åpenbare feil, force majeure og andre særlige omstendigheter for å sikre rettferdig behandling av transportører. Det bør også fastsettes regler for kunstig skapte situasjoner for å unngå at det kan dras fordel av slik situasjoner. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles markedsordning for landbruksvarer –

1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.

2 EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1.

3 EFT L 208 av 31.7.1986, s. 1.

4 EFT L 62 av 5.3.1987, s. 10.

5 EUT L 170 av 30.6.2008, s. 1.

6 EFT L 54 av 5.3.1979, s. 124.

7 EFT L 176 av 29.6.2001, s. 14.

8 EFT L 76 av 23.3.1992, s. 1.

9 EFT L 128 av 10.5.2001, s. 32.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav a) Bare følgende bestemmelser i forordningen skal gjelde:

artikkel 21(1) punkt (iii) i bokstav a, bokstav b og bokstav c, artiklene 22–26, artikkel 27(3), artiklene 28 og 29, artikkel 31(1)–(5), artiklene 32–35, artikkel 47, artikkel 48(1) og artikkel 49.

Bestemmelsene skal gjelde med de tilpasningene som kan utledes av EØS-avtalens hoveddel, de gjennomgående tilpasningene i den innledende delen av protokoll 47 til avtalen og de spesifikke tilpasningene i tillegg 1 til protokoll 47 til avtalen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstav a)

Avdeling III Følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og registre som skal føres i vinsektoren

regler for utstedelse av følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter: ved handel innenfor Fellesskapet når transporten utføres av en liten produsent som medlemsstaten der transporten begynner, har gitt dispensasjon fra plikten til å utstede et forenklet følgedokument, eller når vinproduktet som transporteres, ikke er belagt med særavgift, utfyllende bestemmelser om utfyllingen av et administrativt følgedokument eller et handelsdokument som erstatter det, et forenklet følgedokument eller et handelsdokument som erstatter det, bestemmelser om attestering av opprinnelsen for vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) eller beskyttet geografisk betegnelse (BGB) i følgedokumentene ved forsendelser av slike viner.

1 EUT L 299 av 16.11.2007, s. 1.

«produsenter» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer som har eller har hatt i sin besittelse friske druer, druemost eller ung, ikke ferdiggjæret vin, og som foredler eller får dem foredlet til vin, «småprodusenter» produsenter som produserer gjennomsnittlig mindre enn 1 000 hektoliter vin per år, «detaljister» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer hvis forretningsvirksomhet omfatter direkte salg til forbruker av vin i små mengder, som hver medlemsstat fastsetter idet det tas hensyn til de særlige kjennetegnene for handel og distribusjon, med unntak av dem som benytter vinkjellere utstyrt for lagring og eventuelt tapping av vin i store mengder, eller som driver salg utenom fast utsalgssted av vin transportert i bulk, «administrativt følgedokument» et dokument som oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EØF) nr. 2719/92, «forenklet følgedokument» et dokument som oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EØF) nr. 3649/92, «næringsdrivende som ikke har eget lager» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer som kjøper eller selger vinprodukter som ledd i sin yrkesutøvelse uten å disponere lokaler for lagring av slike produkter, «lukkemekanisme» en lukkemekanisme for beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, «tapping» å fylle de aktuelle produkter i beholdere som rommer høyst 60 liter, for kommersielle formål, «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer som tapper eller får tappingen utført på sine vegne.

Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav b) skal medlemsstatene ta i betraktning gjennomsnittlig årsproduksjon for minst tre vinår på rad. Medlemsstatene kan unnlate å anse som mindre produsenter produsenter som kjøper friske druer eller druemost for å foredle dem til vin.

Kapittel II Følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter

Uten hensyn til eventuell anvendelse av edb-baserte framgangsmåter skal alle fysiske eller juridiske personer eller grupper av personer, herunder forhandlere som ikke har eget lager, som er bosatt eller har sitt forretningskontor på Fellesskapets tollområde og som transporterer et vinprodukt eller får vinprodukter transportert, på eget ansvar utarbeide et dokument som skal følge nevnte forsendelse, heretter kalt «følgedokument».

for produkter som omfattes av omsetningsformalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF, i tilfeller der produkter omsettes med fritak for særavgift, et administrativt følgedokument eller handelsdokument som er utarbeidet i samsvar med forordning (EØF) nr. 2719/92, i tilfeller der produkter omsettes innenfor Fellesskapet og frigis for forbruk i avsenderstaten, et forenklet følgedokument eller et handelsdokument som er utarbeidet i samsvar med forordning (EØF) nr. 3649/92, for produkter som ikke omfattes av omsetningsformalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF, herunder der det er aktuelt, vin framstilt av småprodusenter, ethvert dokument som inneholder minst opplysningene nevnt i del C i vedlegg VI samt de utfyllende opplysninger som eventuelt kreves av medlemsstatene, og som er utarbeidet i samsvar med denne forordning.

for transporter som begynner og slutter på deres territorium, kreve at følgedokumentene er utarbeidet i samsvar med malen fastsatt i vedlegg VII, når transporten begynner og slutter på deres territorium, gi tillatelse til at følgedokumentene ikke inndeles i rubrikker og at de foreskrevne opplysningene ikke nummereres slik det er fastsatt i malen i vedlegg VII.

for vinprodukter i beholdere med et nominelt volum på mer enn 60 liter: ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, eller druemost, som foretas av drueprodusenten selv eller på hans vegne fra dennes vingård eller et annet anlegg som tilhører vedkommende, når den totale veilengden ikke er lengre enn 40 km og når transporten går til produsentens eget vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er frittstående. går til gruppens vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er tilsluttet en gruppe. ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, som foretas av drueprodusenten selv eller på hans vegne av en tredjemann som ikke er identisk med mottakeren, fra drueprodusentens egen vingård: når denne transporten går til mottakerens vinproduksjonsanlegg i samme vindyrkingssone, og når den totale veilengden ikke er lengre enn 40 km. I unntakstilfeller kan vedkommende myndigheter øke høyeste tillatte veilengde til 70 km, ved forsendelser av vineddik, dersom vedkommende myndighet har tillatt det, ved forsendelser innenfor samme lokale administrative enhet eller til en lokal administrativ enhet i umiddelbar nærhet eller, dersom en individuell godkjenning er gitt, transport innenfor samme regionale administrative enhet, når produktet transporteres mellom to anlegg som hører til samme foretak, med forbehold for anvendelsen av artikkel 38 nr. 2 bokstav a), eller ikke skifter eier og transporten foretas med henblikk på vinframstilling, foredling, lagring eller tapping, ved forsendelser av pressrester av druer og vinberme til et destillasjonsforetak, når produktet følges av en pakkseddel fastsatt av vedkommende myndigheter i den medlemsstat der transporten begynner, eller når transporten foretas for å trekke produktet tilbake fra vinframstilling i henhold til artikkel 22 i forordning (EF) nr. 555/2008, med hensyn til produkter i beholdere med et nominelt volum på 60 liter eller mindre og med forbehold for direktiv 92/12/EØF ved forsendelser av produkter i merkede beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme, når den totale mengde ikke overstiger fem liter når det gjelder konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, 100 liter for alle andre produkter, ved forsendelser av vin eller drueråsaft beregnet på diplomatiske representasjoner, konsulater og tilsvarende enheter, innenfor rammen av de toll- og avgiftsfrie kvoter de er tildelt, ved forsendelser av vin eller drueråsaft som inngår i privatpersoners flyttegods og ikke er beregnet på salg, som befinner seg om bord i skip, luftfartøyer eller tog og som skal forbrukes der, ved forsendelser som foretas av en privatperson av vin og druemost i gjæring beregnet på å forbrukes av mottakeren selv eller dennes familie, unntatt transporter nevnt i bokstav a) når den transporterte mengde ikke overstiger 30 liter, ved forsendelse av et produkt som er beregnet på vitenskapelige eller tekniske forsøk, når den totale transporterte mengde ikke overstiger en hektoliter, ved forsendelser av vareprøver, ved forsendelser av prøver beregnet på et offentlig organ eller et offentlig laboratorium.

I unntakstilfeller kan vedkommende myndigheter øke høyeste tillatte veilengde fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) fra 40 km til 70 km.

I de tilfeller der det gjøres unntak fra kravet om å framlegge følgedokument for forsendelsene nevnt i nr. 1 bokstav b) i)–v), må avsendere, unntatt detaljister og privatpersoner som fra tid til annen avhender produktet til andre privatpersoner, til enhver tid være i stand til å bevise riktigheten av alle innførte opplysninger som er påkrevd med hensyn til registrene nevnt i kapittel III eller andre registre fastsatt av den berørte medlemsstat.

1. Følgedokumentet skal anses som behørig utarbeidet når det inneholder opplysningene fastsatt i vedlegg VI.

2. Følgedokumentet kan benyttes til bare én forsendelse.

Innholdet i følgedokumentene skal være det samme uavhengig av om de er utarbeidet elektronisk eller på papir.

Disse opplysningene skal hentes fra originalen av følgedokumentet som ble brukt ved transport av vinen til tollstedet der opplysningsdokumentet ble utstedt. Dokumenttype, dato og nummer på ovennevnte dokument som tidligere fulgte forsendelsen, skal også angis i dette dokument.

Når produkter nevnt i første ledd gjeninnføres til Fellesskapets tollområde, skal opplysningsdokumentet fylles behørig ut av vedkommende tollsted i EFTA. Dette dokument skal anses som følgedokument for transporten fram til enten tollstedet på bestemmelsesstedet i Fellesskapet eller tollstedet der varene frigis for forbruk, forutsatt at dokumentet i rubrikken for «varenes opprinnelse» inneholder opplysningene fastsatt i første ledd.

Det berørte tollsted i Fellesskapet skal stemple en gjenpart eller fotokopi av dokumentet som er framlagt av mottakeren eller dennes representant, og returnere det til vedkommende i henhold til denne forordning.

1 EFT L 302 av 19.10.1992, s. 1.

2 EFT L 253 av 11.10.1993, s. 1.

1. Når følgedokument er utfylt for å følge forsendelsen av et vinprodukt i beholdere med et nominelt volum på over 60 liter, skal dette dokumentets referansenummer tildeles av vedkommende myndighet hvis navn og adresse er angitt på følgedokumentet. Denne myndighet kan være et organ med ansvar for avgiftskontroll.

inngå i en kontinuerlig nummerserie og være forhåndstrykt.

Vilkåret nevnt i bokstav b) kan fravikes dersom det anvendes et edb-basert system.

ved hjelp av stempelet til vedkommende myndighet i medlemsstaten der transporten begynner, eller av avsenderen, ved påføring av det foreskrevne stempel eller stempel fra en stemplingsmaskin som er godkjent av vedkommende myndighet nevnt i bokstav a).

4. Dersom et administrativt følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr. 2719/92 eller et forenklet følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr. 3649/92 benyttes, skal gjenpart nr. 1 og nr. 2 forhåndsgodkjennes etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3.

produkter med opprinnelse i Fellesskapet: vin som skal foredles til vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, druemost i gjæring, konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, drueråsaft, konsentrert drueråsaft, produkter som ikke har sin opprinnelse i Fellesskapet: friske druer, unntatt spisedruer, druemost, konsentrert druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, drueråsaft, konsentrert drueråsaft, sterkvin beregnet på tilvirking av produkter som ikke faller inn under KN-kode 2204.

vinberme, pressrester av druer beregnet på destillering eller annen form for industriell foredling, piquette, forskåret vin, vin av druesorter som ikke er oppført som vindruesorter i klassifiseringen utarbeidet av medlemsstatene i henhold til artikkel 24 i forordning (EF) nr. 479/2008, for den administrative enhet der disse druene er høstet, produkter som ikke kan tilbys eller leveres for direkte konsum.

Avsenderen skal senest første virkedag etter den dag produktet forlater lastestedet, oversende gjenparten nevnt i første ledd på hurtigste måte til vedkommende myndighet på hvis territorium lastestedet befinner seg. Vedkommende myndighet skal senest første virkedag etter at den innleveres, eller utstedes dersom myndigheten selv fyller den ut, på hurtigste måte oversende denne gjenpart til vedkommende myndighet på hvis territorium lossestedet befinner seg.

av en avsender som selv er produsent av vinen som transporteres, og som verken kjøper eller selger vinprodukter som stammer fra druer høstet i andre vindyrkingsområder enn dem hvis navn vedkommende bruker som betegnelse for vin fra egen produksjon, av en avsender som ikke omfattes av bokstav a) og forutsatt at riktigheten av opplysningene er attestert i følgedokumentet, av vedkommende myndighet på grunnlag av opplysningene i dokumentene som fulgte med ved tidligere forsendelser av det berørte produkt, i henhold til opplysninger som er i samsvar med artikkel 33 nr. 1, forutsatt at følgende krav er oppfylt: følgedokumentet er fylt ut i samsvar med malen som er fastsatt for det administrative følgedokument, det forenklede følgedokument, følgedokumentet hvis mal er fastsatt i vedlegg VII, eller enhetsdokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 2 bokstav b), følgende opplysninger er oppført på fastsatt sted i følgedokumentet: for viner med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse: «Dette dokument attesterer den beskyttede opprinnelsesbetegnelse for de viner som er angitt her», for viner med en beskyttet geografisk betegnelse: «Dette dokument attesterer den beskyttede geografiske betegnelse for de viner som er angitt her», opplysningene nevnt i ii) er stadfestet av vedkommende myndighet gjennom dennes stempel, dato og signaturen til den ansvarlige, alt etter hva som passer i det enkelte tilfelle: på gjenpart nr. 1 og 2 ved bruk av malen nevnt i i) første og annet strekpunkt, eller på følgedokumentets original og på en gjenpart ved bruk av malen nevnt i bokstav i) tredje og fjerde strekpunkt, referansenummeret på følgedokumentet er tildelt av vedkommende myndighet, ved transport fra en medlemsstat som ikke er framstillingsmedlemsstaten, skal den angi referansenummer, utfyllingsdato, navn og adresse til vedkommende myndighet som er nevnt i dokumentene som ble brukt ved transporten av produktet før det ble sendt tilbake og der opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen er attestert.

2. En medlemsstat kan fastsette at attestering av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse for viner som framstilles på deres territorium, skal være obligatorisk.

attesteringen på forhånd er godkjent ved vedkommende myndighets stempel, signaturen til den ansvarlige og datoen, eller attesteringen er godkjent av avsenderne selv ved bruk av et særlig stempel som er godkjent av vedkommende myndighet og er i samsvar med malen i vedlegg VIII; dette stempel kan være forhåndstrykt på skjemaene forutsatt at trykkingen utføres av et trykkeri som er godkjent for dette formål.

Vedkommende myndigheter kan avslå å godkjenne avsendere som ikke gir slik sikkerhet som vedkommende myndigheter finner passende. De kan trekke godkjenningen tilbake, særlig dersom avsenderne ikke lenger oppfyller kravene fastsatt i første ledd eller ikke lenger gir den sikkerhet som kreves.

5. Avsendere som tildeles godkjenningen nevnt i nr. 3, skal være pålagt å treffe alle nødvendige tiltak for å sikre oppbevaringen av det særlige stempel eller av formularene som på forhånd er påført vedkommende myndighets stempel eller det særlige stempel.

Når en del av eller hele mengden av produktet som transporteres ved bruk av et følgedokument, avvises av mottakeren, skal denne på baksiden av dokumentet skrive «avvist av mottaker» og føre på dato og egen signatur, eventuelt også en angivelse av den mengde som er avvist, i liter eller kilo.

I så fall kan produktet returneres til avsenderen ved bruk av samme følgedokument, eller oppbevares i transportørens lokaler til et nytt dokument er fylt ut for å følge med produktet når det sendes tilbake.

Godkjenningen kan, om den gis, eventuelt knyttes til vilkår for framtidig bruk av produktet. Den skal inneholde stempel, signaturen til den ansvarlige i vedkommende myndighet og datoen.

2. Nr. 1 skal også få anvendelse på transport av produkter der produksjonsvilkårene eller sammensetningen ikke er i samsvar med Fellesskapets eller nasjonale bestemmelser.

for å bringe transporten i lovlige former enten ved å rette feil, eller ved å fylle ut et nytt dokument, eventuelt iverksette sanksjoner som står i forhold til med hvor alvorlig forholdet er, særlig ved anvendelse av artikkel 33 nr. 1.

Vedkommende myndighet eller organ nevnt i første ledd skal sette sitt stempel på dokumenter som er rettet eller fylt ut i henhold til nevnte bestemmelse. Det at uregelmessigheten bringes i lovlige former, må ikke forsinke den aktuelle transporten ut over det som er strengt nødvendig.

I tilfeller av grove eller gjentatte uregelmessigheter skal vedkommende lokale administrative myndighet på lossestedet underrette vedkommende lokale administrative myndighet på lastestedet. ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav b) Slike opplysninger skal videresendes i samsvar med tillegg 2 til protokoll 47 til EØS-avtalen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstav b) .

2. Dersom det viser seg å være umulig å bringe en transport i lovlige former i henhold til nr. 1 første ledd, skal vedkommende myndighet eller organet som har oppdaget uregelmessigheten, holde igjen transporten. Den eller det skal underrette avsenderen om at transporten holdes tilbake og om de følger dette vil få. Disse tiltakene kan omfatte et forbud mot markedsføring av produktet.

Dersom det under transporten oppstår et tilfelle av force majeure eller en annen uforutsett hendelse som medfører enten oppdeling eller tap av en del av eller hele partiet som følgedokumentet er påkrevd for, skal transportøren anmode vedkommende myndighet der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, om å utferdige en erklæring om dette.

Dersom det er mulig, skal transportøren også underrette vedkommende myndighet som er nærmest det sted der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, for at den skal treffe de nødvendige tiltak for å bringe transporten i lovlige former.

Kapittel IV Felles bestemmelser for kapittel II og III

fastsette at det skal føres lagerregnskap over lukkemekanismer som brukes ved emballeringen av produktene i beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som nevnt i artikkel 25 bokstav b) i), som skal markedsføres på deres territorium, og at disse skal påføres visse opplysninger, kreve utfyllende opplysninger på dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter framstilt på deres territorium, når slike opplysninger er nødvendige for kontroll, fastsette, når det er påkrevd ved anvendelsen av et edb-basert lagerregnskapssystem, hvor visse obligatoriske opplysninger skal føres i dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter som begynner på deres territorium, forutsatt at utformingen av malene nevnt i artikkel 31 nr. 1 bokstav c) i) ikke endres, tillate, for transporter som begynner og slutter på deres territorium uten å krysse en annen medlemsstats eller en tredjestats territorium, at angivelsen av tettheten for druemost i en overgangsperiode som utløper 31. juli 2015, erstattes med angivelsen av tettheten uttrykt i Oechsle-grader, fastsette at dokumenter som følger med ved forsendelser av vinprodukter og som er fylt ut på deres territorium, foruten datoen også skal angi klokkeslettet da transporten startet, fastsette, ut over artikkel 25 bokstav a) i), at det ikke skal kreves noe dokument for druer, enten de er presset eller ikke, eller druemost som transporteres av en produsent som tilhører en produsentgruppe og som selv har framstilt produktene, eller av en produsentgruppe som har produktet i sin besittelse, eller der slike produkter transporteres på vegne av slik produsent eller produsentgruppe, til et mottakssted eller til gruppens vinframstillingsanlegg, forutsatt at transporten begynner og slutter i samme vindyrkingssone og, når det aktuelle produktet er beregnet på foredling til vin med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, innenfor den berørte angitte dyrkingsregion, herunder et tilgrensende område, med angivelse av hva gjenpartene skal anvendes til, fastsette at avsenderen skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumentet som følger transporter som begynner på deres territorium, at mottakeren skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumenter som følger transporter som har begynt på en annen medlemsstats territorium eller i en tredjestat, og som slutter på deres territorium, fastsette at unntaket nevnt i artikkel 25 bokstav a) ii) om fritak fra bruken av følgedokumentet ved visse druetransporter ikke skal få anvendelse på forsendelser som begynner og slutter på deres territorium, fastsette at for transporter nevnt i artikkel 29 som begynner på deres territorium og slutter på en annen medlemsstats territorium, skal avsenderen oversende navn og adresse til vedkommende myndighet på lossestedet sammen med gjenpartene som er utferdiget i henhold til nevnte artikkel, tillate tilpasning av eksisterende registre og fastsette utfyllende regler eller strengere krav med hensyn til føring og kontroll av registrene, ved anvendelse av artikkel 33 nr. 1 fastsette at vedkommende myndighet kan føre registrene selv eller betro oppgaven til et organ som er delegert myndighet i dette henseende.

I det tilfelle som er nevnt i bokstav j) kan medlemsstatene kreve at det føres atskilte regnskaper for angitte produkter eller at det føres atskilte registre for visse produktkategorier eller for visse behandlinger nevnt i artikkel 41 nr. 1.

For produkter som er emballert på deres eget territorium, kan medlemsstatene likevel forby bruken av visse lukkemekanismer eller emballasjetyper eller fastsette vilkår for bruken av slike lukkemekanismer.

1. Med forbehold for eventuelle strengere bestemmelser vedtatt av medlemsstatene med henblikk på anvendelsen av deres lovgivning eller nasjonale framgangsmåter fastsatt for andre formål, må følgedokumentene og de påkrevde gjenparter oppbevares i minst fem år etter utløpet av det kalenderår da de ble fylt ut.

navn og adresse til den eller de myndigheter som har ansvaret for gjennomføringen av denne avdeling, der det er relevant, navn og adresse til organer som vedkommende myndighet har delegert myndighet til med henblikk på gjennomføringen av denne avdeling.

senere endringer med hensyn til vedkommende myndigheter og organer nevnt i nr. 1, tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne avdeling, når disse tiltakene er av særskilt verdi for samarbeidet mellom medlemsstatene nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008.

3. På grunnlag av opplysningene fra medlemsstatene skal Kommisjonen utarbeide og ajourføre en liste over navn og adresser på vedkommende organer og myndigheter. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen på Internett.

Vedlegg VI Instrukser for utfylling av følgedokumentene nevnt i artikkel 26

Følgedokumentet skal fylles ut på en måte som er leselig og ikke kan slettes. Følgedokumentet må ikke inneholde overstrykninger eller overskrevne ord. Enhver feil som begås ved utfylling av følgedokumentet, fører til at det ikke kan benyttes. Enhver påkrevet gjenpart av et følgedokument skal være merket med «gjenpart» eller en tilsvarende angivelse. Når et dokument som er fylt ut i samsvar med malen i vedlegget til forordning (EØF) nr. 2719/92 (administrativt følgedokument eller handelsdokument) eller malen i vedlegget til forordning (EØF) nr. 3649/92 (forenklet følgedokument eller handelsdokument) benyttes for å følge et vinprodukt som ikke er underlagt formalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF, skal rubrikker som angår angivelser som ikke er påkrevd, markeres med en diagonal strek gjennom hele rubrikken. Når mottakeren er etablert på Fellesskapets territorium, får følgende regler anvendelse på bruken av følgedokumentet: ved transport av et produkt som omfattes av særavgiftsfritak, se de generelle merknader i nr. 1.5 i de forklarende merknader i vedlegget til forordning (EØF) nr. 2719/92, ved transport innen Fellesskapet av et særavgiftspliktig produkt som allerede er frigitt for forbruk i avsendermedlemsstaten, se de generelle merknader i nr. 1.5 i de forklarende merknader i vedlegget til forordning (EØF) nr. 3649/92, ved tilfeller som ikke er nevnt i bokstav a) eller b): ved bruk av et følgedokument som kreves for transport som nevnt i bokstav a) og b): gjenpart nr. 1 skal beholdes av avsenderen, gjenpart nr. 2 skal følge med produktet fra lastestedet til lossestedet og overleveres mottakeren eller dennes representant, når det benyttes et annet følgedokument: følgedokumentets original skal følge med produktet fra lastestedet og overleveres mottakeren eller dennes representant, avsenderen skal beholde en gjenpart. Et enkelt følgedokument kan fylles ut for å følge transport fra en og samme avsender til en og samme mottaker av en enkelt forsendelse av flere partier av samme produktkategori, eller flere partier av forskjellige produktkategorier, forutsatt at de sendes i merkede beholdere med et nominelt volum på 60 liter eller mindre og er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme. I tilfellet nevnt i artikkel 33 nr. 1 eller når dokumentet som følger forsendelsen fylles ut av vedkommende myndighet, skal dokumentet være gyldig bare dersom transporten begynner senest den femte virkedagen etter godkjenningsdatoen eller utfyllingsdatoen, alt etter hva som er relevant. Når produkter transporteres i atskilte kamre i samme transportbeholder eller er gjenstand for sammenblanding under en transport, må det fylles ut et følgedokument for hver del, enten den transporteres atskilt eller inngår i en blanding. Dette dokumentet skal, i henhold til de nærmere regler som er fastsatt av hver medlemsstat, inneholde opplysninger om hvordan det blandede produkt skal anvendes Medlemsstatene kan imidlertid tillate at avsenderne eller bemyndigede personer fyller ut bare ett følgedokument for hele produktmengden som stammer fra sammenblandingen. I slike tilfeller skal vedkommende myndighet fastsette nærmere regler om framlegging av bevis for kategori, opprinnelse og mengde av de forskjellige delene.

B. Særlige regler

Angivelser som angår produktbetegnelsen:

Produktkategori

vin uten BOB/BGB, vin med opplysninger om vinstokksort men uten BOB/BGB, vin med BOB/BGB, druemost, druemost for viner med BOB, importert vin.

For bulktransport av vinene nevnt i nr. 1–9, 15–16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, skal produktbeskrivelsene inneholde de frivillige opplysninger fastsatt i artikkel 60 i nevnte forordning forutsatt at de vises eller planlegges å vises på merkingen.

vinens sanne alkoholstyrke, med unntak for ung, ikke ferdiggjæret vin, eller den totale alkoholstyrke for ung, ikke ferdiggjæret vin og druemost i gjæring, skal angis i volumprosent med én desimal, brytningstallet for druemoster bestemmes etter målemetoden som er godkjent av Fellesskapet. Det skal angis som potensiell alkoholstyrke i volumprosent. Denne angivelse kan erstattes med angivelse av tettheten uttrykt i gram per cm 3 , tettheten for most av friske druer hvis gjæring er stanset ved tilsetting av alkohol, skal angis i gram per cm 3 , og den sanne alkoholstyrken for produktet skal angis i volumprosent med én desimal, sukkerinnholdet i konsentrerte druemoster, rektifiserte konsentrerte druemoster og konsentrert drueråsaft skal angis ved det samlede sukkerinnhold i gram per liter eller gram per kilo, sann alkoholstyrke i pressrester av druer og i vinberme kan også angis (valgfritt), i så fall i liter av ren alkohol per 100 kg.

Disse opplysningene skal angis ved bruk av sammenligningstabellene som er godkjent av Fellesskapet i reglene om analysemetoder.

med hensyn til angivelsen av sann eller total alkoholstyrke, en toleranse på ± 0,2 volumprosent, med hensyn til angivelsen av tetthet, en toleranse på seks enheter i fjerde desimal (± 0,0006), med hensyn til sukkerinnhold, en toleranse ± 3 %.

Vindyrkingssone Vindyrkingssonen som produktet som transporteres stammer fra, angis i samsvar med vedlegg IX til forordning (EF) nr. 479/2008, idet følgende forkortelser brukes: A, B, C I, C II, C IIIa og C IIIb. Behandlinger De behandlinger som produktet som transporteres har gjennomgått, skal angis ved bruk av følgende tall i parentes: produktet har ikke gjennomgått noen av de følgende behandlinger, produktet er anriket, produktet er syrnet, produktet er avsyrnet, produktet er søtnet, produktet er forskåret for destillasjon, et produkt med opprinnelse i en annen geografisk enhet enn den som er angitt i betegnelsen, er tilsatt produktet, et produkt som stammer fra en annen vinstokksort enn den som er angitt i betegnelsen, er tilsatt produktet, et produkt som er høstet i løpet av et annet år enn det som er angitt i betegnelsen, er tilsatt produktet, produktet er framstilt ved bruk av eikeflis, produktet er framstilt på grunnlag av bruk i forskningsøyemed av en ny ønologisk framstillingsmåte, produktet er delvis avalkoholisert, andre behandlinger (spesifiseres).

for en vin med opprinnelse i sone B som er anriket, angis B (1), for en druemost med opprinnelse i sone CIII b som er syrnet, angis CIII b (2).

Angivelsene som angår vindyrkingssonen og de behandlinger som er utført, skal gis i tillegg til angivelsene som angår produktbetegnelsen og skal plasseres i samme synsfelt som disse.

Angivelser som angår nettomengden:

druer, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost og konsentrert drueråsaft, pressrester av druer og vinberme i tonn eller kilo skal angis ved bruk av symbolene «t» eller «kg», andre produkter i hektoliter eller liter skal angis ved bruk av symbolene «hl» eller «l».

For angivelsen av den produktmengde som transporteres i bulk, kan det tillates en toleranse på 1,5 % av total nettomengde.

C. Opplysninger som kreves ved utfylling av følgedokumentet nevnt i vedlegg VIIC

Innledende bemerkning:

Malen for følgedokumentet i vedlegg VII må følges nøye. Størrelsen på de rubrikker som markeres med streker i denne malen og som er beregnet på de påkrevde opplysninger, er imidlertid ment bare som en veiledning. Nummer på rubrikk i malen i vedlegg VII Avsender: fullt navn og adresse, herunder postnummer. 1 Referansenummer: hver forsendelse skal være påført et referansenummer som gjør det mulig å identifisere den i avsenderens regnskap (f.eks. fakturanummer). 2 Mottaker: fullt navn og adresse, herunder postnummer. 3 Vedkommende myndighet på avsenderstedet: navn og adresse til vedkommende myndighet som har ansvar for kontroll av handelsdokumentet på avsenderstedet. Dette er obligatorisk bare ved forsendelse til en annen medlemsstat og ved eksport utenfor Fellesskapet. 4 Transportør: navn og adresse til personen som har ansvar for organiseringen av den første transporten (dersom dette er en annen enn avsenderen). Andre angivelser hva angår transporten: a) type transportmiddel (lastebil, varebil, tankbil, personbil, jernbanevogn, jernbanetankvogn, fly), b) registreringsnummer eller, for skip, navn (valgfritt). 5 Dato for transportens begynnelse og i de tilfeller der medlemsstaten på hvis territorium transporten begynte krever det, klokkeslettet for avsendelsen. Dersom det byttes transportmiddel, skal transportøren som laster produktet, angi på dokumentets bakside: – avsendelsesdato, – type transportmiddel og registreringsnummeret på kjøretøyer eller navnet på skip, – sitt eget etternavn og fornavn eller firma samt postadresse, herunder postnummer. 6 Leveringssted: faktisk leveringssted, dersom varene ikke er levert til den adresse som er angitt for mottakeren. I tilfelle varene eksporteres, skal en av betegnelsene i vedlegg IX angis. 7 Produktbetegnelse i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008 og gjeldende nasjonale regler, særlig obligatoriske angivelser. Beskrivelse av kolli og varer: identifikasjonsnummer for kolliene og antall kolli, antall pakker i hvert kolli. Beskrivelsen kan fortsettes på et separat ark som vedlegges hvert eksemplar. En pakkseddel kan benyttes til dette formål. For bulktransport: – av vin: sann alkoholstyrke, – av ugjærede produkter: brytningstall eller tetthet, – av produkter i gjæring, total alkoholstyrke, – av vin hvis restinnhold av sukker overstiger fire gram per liter, angis total alkoholstyrke i tillegg til sann alkoholstyrke. 8 Mengde: – for produkter i bulk, total nettomengde, – for emballerte produkter, antall og nominelt volum for beholderne som er brukt. 9 Tilleggsopplysninger som kreves av avsendermedlemsstaten: dersom slike opplysninger er fastsatt, skal instruksene fra den berørte medlemsstaten overholdes; i motsatt fall skal denne rubrikken merkes med en diagonal strek. 10 Attestering for beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse: se artikkel 31. 11

Vedlegg VII Følgedokument for transport av vinprodukter som nevnt i artikkel 24 nr. 2 bokstav a)

For å lese vedlegg VII trykk her: (pdf)

Vedlegg VIII Det særlige stempel nevnt i artikkel 31 nr. 3 bokstav b)

Medlemsstatens riksvåpen Vedkommende myndighet eller organ med territorialansvar. Autentisering

Forordning (EF) nr. 606/2009

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 606/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 er innarbeidet nedenfor.

► B Forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved ► M1 Forordning (EF) nr. 1166/2009 ► M2 Forordning (EU) nr. 53/2011

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 606/2009

av 10. juli 2009

om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til kategoriene av vinprodukter, ønologiske framstillingsmåter og gjeldende restriksjoner

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005, forordning (EF) nr. 3/2008, og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999, 1 særlig artikkel 25 nr. 3 og artikkel 32, og

I henhold til definisjonen av vin i nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som omhandler kategoriene av vinprodukter, har vin en total alkoholstyrke på høyst 15 volumprosent. Denne grensen kan imidlertid forhøyes til 20 volumprosent for viner som er produsert uten anriking i visse vindyrkingssoner som bør fastsettes. Avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 og vedlegg V og VI til nevnte forordning inneholder allmenne regler om ønologiske framstillings- og behandlingsmåter og viser til de nærmere gjennomføringsbestemmelser som skal vedtas av Kommisjonen. Det bør defineres klart og tydelig hvilke ønologiske framstillingsmåter som er tillatt, herunder hvilke metoder som er tillatt til søtning av vin, og det bør fastsettes grenseverdier for bruken av visse stoffer og vilkårene for bruken av noen av dem. Vedlegg IV til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin, 2 inneholder en liste over tillatte ønologiske framstillingsmåter. Denne listen over tillatte ønologiske framstillingsmåter bør samles i ett vedlegg, men beskrivelsene bør forenkles og gjøres mer sammenhengende, samtidig med at listen suppleres for å ta hensyn til den tekniske utvikling. I avsnitt A i vedlegg V til forordning (EF) nr. 1493/1999 fastsettes grenseverdier for sulfitter i viner som produseres i Fellesskapet som er høyere enn grenseverdiene fastsatt av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV). Grenseverdiene bør tilpasses med OIVs grenseverdier, som er internasjonalt anerkjent, og for visse søte viner som produseres i små menger, bør det fastsettes unntak på grunn av deres høye sukkerinnhold og ønsket om å sikre deres holdbarhet. På bakgrunn av resultatene av pågående vitenskapelig undersøkelser av hvordan bruken av sulfitter i vin kan reduseres eller erstattes og av hvordan tilsetningen av sulfitter i vin påvirker menneskers samlede inntak av sulfitter gjennom næringsmidler, bør grenseverdiene på et senere tidspunkt kunne tas opp til revisjon med sikte på å bli senket. De framgangsmåter medlemstatene i en bestemt tidsperiode i forskningsøyemed kan bruke for å godkjenne visse ønologiske framstillings- og behandlingsmåter som ikke er inntatt i fellesskapsreglene, bør fastsettes. Framstillingen av musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type krever en rekke særlige framstillingsmåter i tillegg til de ønologiske framstillingsmåter som er tillatt andre steder. Av klarhetshensyn bør disse framstillingsmåter angis i et eget vedlegg. Framstillingen av sterkviner krever en rekke særlige framstillingsmåter i tillegg til de ønologiske framstillingsmåter som er tillatt andre steder, og framstillingen av sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har visse særegenheter. Av klarhetshensyn bør disse framstillingsmåter og restriksjoner angis i et eget vedlegg. Sammenstikning er en utbredt ønologisk framstillingsmåte, og med tanke på de følger den kan ha på vinkvaliteten, er det nødvendig å innføre strenge regler for hvordan metodene skal brukes for å unngå misbruk og sikre en høy vinkvalitet som samtidig fremmer en mer konkurransedyktig sektor. Av samme årsaker bør bruken av denne metode reguleres for framstillingen av rosévin, særlig for visse viner som ikke omfattes av spesifikasjoner. Spesifikasjoner for renhet og identitet for et stort antall stoffer som brukes i ønologiske framstillingsmåter, er allerede fastsatt i Fellesskapets alminnelige næringsmiddelregelverk og i OIVs internasjonale ønologiske regelverk. Av harmoniserings- og klarhetshensyn bør først og fremst disse spesifikasjoner legges til grunn, men de bør samtidig kunne suppleres med regler som er spesifikke for situasjonen i Fellesskapet. Vinprodukter som ikke oppfyller bestemmelsene i avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller bestemmelsene som skal fastsettes i denne forordning, kan ikke markedsføres. Noen av disse produktene kan imidlertid brukes til industriformål, og vilkårene for bruken av dem bør fastsettes for å sikre hensiktsmessig overvåking av sluttbruken av dem. For å unngå at næringsdrivende som har lagre av visse produkter som er framstilt før denne forordning får anvendelse, lider økonomiske tap, bør det fastsettes at produkter som er framstilt i henhold til de regler som gjaldt før dette tidspunkt, kan leveres til konsum. I henhold til bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 skal all anriking, syrning og avsyrning meddeles vedkommende myndigheter. Det samme gjelder for de mengder sukker, konsentrert druemost og rektifisert konsentrert druemost som innehas av de fysiske eller juridiske personer som utfører disse prosesser. Formålet med en slik underretning er å gjøre det mulig å overvåke nevnte prosesser. Underretningene må derfor rettes til vedkommende myndighet i den medlemsstat der slik prosess skal finne sted, og de bør være så nøyaktige som mulig. Dersom det gjelder en økning i alkoholstyrke, må vedkommende myndighet underrettes i tilstrekkelig tid til å kunne utføre en effektiv kontroll. Dersom det gjelder syrning eller avsyrning, er det tilstrekkelig med en kontroll etter prosessen. For å forenkle administrasjonen bør det derfor tillates at slike underretninger, unntatt den første i produksjonsåret, skjer ved en ajourføring av registre som regelmessig kontrolleres av vedkommende myndighet. I noen medlemsstater foretar vedkommende myndigheter systematiske analytiske kontroller av alle partier av produkter som brukes til framstilling av vin. Så lenge det forholder seg slik, er det ikke absolutt nødvendig å kreve underretning om planlagt anriking. Med forbehold for hovedregelen fastsatt i bokstav D i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 479/2008, er helling av vin eller druemost over berme, pressrester av druer eller presset aszú- eller výber-pulp et vesentlig kjennetegn ved framstillingen av visse ungarske og slovakiske viner. De særlige regler for denne framgangsmåte må fastsettes i samsvar med de nasjonale bestemmelser som gjaldt i de berørte medlemsstater 1. mai 2004. Artikkel 31 i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsetter at de analysemetoder som skal anvendes for å fastsette sammensetningen av de produkter som omfattes av nevnte forordning, og de regler som gjør det mulig å fastslå om disse produkter har gjennomgått noen behandling som er i strid med tillatt ønologiske framstillingsmåte, skal være de som anbefales og er offentliggjort av OIV i Samling av internasjonale analysemetoder for vin og most. Dersom det kreves særskilte analysemetoder for visse av Fellesskapets vinprodukter og slike ikke er blitt fastsatt av OIV, bør disse fellesskapsmetoder beskrives. For å oppnå større åpenhet bør listen over og beskrivelsen av de berørte analysemetoder offentliggjøres på fellesskapsplan. Følgelig bør kommisjonsforordning (EØF) nr. 2676/90 av 17. september 1990 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin 3 og forordning (EF) nr. 423/2008 av 8. mai 2008 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og om innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske behandlings- og framstillingsmåter 4 oppheves. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelsen fra forskriftskomiteen opprettet ved artikkel 113 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 –

1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.

2 EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1.

3 EFT L 272 av 3.10.1990, s. 1.

4 EUT L 127 av 15.5.2008, s. 13.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1 Formål

Denne forordning fastsetter nærmere regler for anvendelsen av avdeling III kapittel I og II i forordning (EF) nr. 479/2008.

Artikkel 2 Vindyrkingssoner der vinene har en total alkoholstyrke på høyst 20 volumprosent

Vindyrkingssonene nevnt i nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal være sone C I, C II og C III som nevnt i vedlegg IX til nevnte forordning og de områder i sone B der hvitviner med følgende beskyttede geografiske betegnelser kan dyrkes: «Vin de pays de Franche-Comté» og «Vin de pays du Val de Loire».

Artikkel 3 Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner

1. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for framstilling og lagring av produkter som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, som nevnt i artikkel 29 nr. 1, er fastsatt i vedlegg I til denne forordning.

2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og vilkårene og begrensningene for bruken av dem er fastsatt i vedlegg I A.

3. Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin er gitt i vedlegg I B.

4. Grenseverdier for innhold av flyktig syre er gitt i vedlegg I C.

5. Reglene for søtning er fastsatt i vedlegg I D.

Artikkel 4 Bruk i forsøksøyemed av nye ønologiske framstillingsmåter

de berørte framstillings- eller behandlingsmåter oppfyller kravene i artikkel 27 nr. 2 og artikkel 30 bokstav b)–e) i forordning (EF) nr. 479/2008, de kvanta som omfattes av slike framstillings- eller behandlingsmåter, ikke overstiger 50 000 hektoliter per år og per forsøk, den berørte medlemsstat i begynnelsen av forsøket underretter Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om vilkårene for hver tillatelse, behandlingsmåtene skal angis i følgedokumentet nevnt i artikkel 112 nr. 1 og i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008.

Med «forsøk» menes en eller flere prosesser som utføres innenfor rammen av et veldefinert forskningsprosjekt med en enkelt forsøksprotokoll.

2. Produkter som er framstilt ved bruk i forskningsøyemed av slike ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter, kan markedsføres i en annen medlemsstat enn den berørte medlemsstat under forutsetning av at den medlemsstat som har tillatt forsøket, på forhånd har underrettet vedkommende myndigheter i bestemmelsesmedlemsstaten om vilkårene for tillatelsen og de aktuelle mengder.

3. Senest tre måneder etter utløpet av tidsperioden nevnt i nr. 1, skal den berørte medlemsstat oversende Kommisjonen en rapport om det godkjente forsøket og resultatene av dette. Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om resultatene.

4. Avhengig av disse resultatene kan de berørte medlemsstater søke Kommisjonen om tillatelse til å videreføre forsøket, eventuelt med en større mengde enn i det første forsøket, for en ytterligere periode på inntil tre år. Medlemsstatene skal oversende hensiktsmessig dokumentasjon til støtte for søknaden. Kommisjonen skal i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 treffe beslutning om søknaden om å videreføre forsøket.

Artikkel 5 Ønologiske framgangsmåter som gjelder for alle kategorier musserende vin

Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner, herunder anriking, syrning eller avsyrning, som gjelder for musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg II til denne forordning, uten at dette berører de allmenne ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne forordning.

Artikkel 6 Ønologiske framstillingsmåter som gjelder for sterkvin

Tillatte ønologiske framstillingsmåter og begrensinger som gjelder for sterkvin som nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg III til denne forordning, uten at dette berører de allmenne ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne forordning.

Artikkel 7 Definisjon av sammenstikning

1. I samsvar med artikkel 32 annet ledd bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008 menes med «sammenstikning» blanding av viner eller moster av ulik opprinnelse, ulike druesorter, ulike avlingsår eller ulike vin- eller mostkategorier.

rødvin, hvitvin og moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier, viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) og viner med beskyttet geografisk betegnelse (BGB) samt moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier.

Ved anvendelsen av dette nummer skal rosévin betraktes som rødvin.

anriking gjennom tilsetting av konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, søtning.

Artikkel 8 Alminnelige regler om blanding og sammenstikning

Sammenstikning av hvitvin uten BOB/BGB med en rødvin uten BOB/BGB, kan ikke gi opphav til en rosévin.

Bestemmelsen i annet ledd utelukker imidlertid ikke en sammenstikning av den typen som der er nevnt, dersom sluttproduktet skal brukes til å framstille en vinblanding som fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 479/2008 eller til framstilling av perlende vin.

2. Sammenstikning av en druemost eller en vin som har vært gjenstand for den ønologiske framgangsmåte nevnt i nr. 14 i vedlegg I A til denne forordning, med en druemost eller vin som ikke har vært gjenstand for slik framgangsmåte, er ikke tillatt.

Artikkel 9 Spesifikasjoner for renheten og identiteten til de stoffer som brukes ved ønologiske framstillingsmåter

Ved behov skal disse renhetskriterier suppleres med de særskilte krav som er angitt i vedlegg I A til denne forordning.

2. Enzymer og enzympreparater som brukes i tillatte ønologiske behandlings- og framstillingsmåter som oppført i vedlegg I A, skal oppfylle kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008 om næringsmiddelenzymer. 2

1 EUT L 253 av 20.9.2008, s. 1.

2 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 7.

Artikkel 10 Vilkår for oppbevaring, omsetning og bruk av produkter som ikke er i samsvar med avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning

1. Produkter som ikke er i samsvar med avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning, skal tilintetgjøres. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at visse produkter som de selv fastsetter kjennetegnene for, kan brukes av destillasjonsforetak eller eddikfabrikker eller til industriformål.

2. Slike produkter kan ikke uten gyldig grunn oppbevares av en produsent eller forhandler, og kan bare forflyttes dersom mottakeren er et destillasjonsforetak, en eddikfabrikk eller et foretak som skal bruke dem til industriformål eller til industriprodukter eller til et anlegg som skal tilintetgjøre dem.

3. Medlemsstatene kan tilsette denatureringsmidler eller -indikatorer til viner som nevnt i nr. 1, for å gjøre det lettere å identifisere dem. De kan også i begrunnede tilfeller forby de anvendelser som er nevnt i nr. 1, og sørge for at produktene tilintetgjøres.

4. Vin som er produsert før 1. august 2009, kan tilbys eller leveres til direkte konsum forutsatt at den er i samsvar med Fellesskapets eller nasjonale regler som var gjeldende før nevnte dato.

Artikkel 11 Allmenne regler som gjelder anriking, syrning og avsyrning av andre produkter enn vin

Behandlingsmåtene nevnt i bokstav D nr. 1 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 må utføres i en enkelt prosess. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at noen av disse behandlingsmåter kan utføres i flere prosesser dersom dette bedrer vinframstillingen av de berørte produkter. I slike tilfeller skal grenseverdiene fastsatt i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 gjelde for hele prosessen.

Artikkel 12 Administrative regler som gjelder for anriking

1. De underretninger om prosesser som skal øke alkoholstyrken som nevnt i bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008, skal inngis av de fysiske eller juridiske personer som utfører de berørte prosesser og i samsvar med hensiktsmessige tidsfrister og kontrollvilkår fastsatt av vedkommende myndighet i den medlemsstat der behandlingen skal finne sted.

navn og adresse på personen som gir underretningen, det sted der prosessen skal utføres, dato og tidspunkt for når prosessen skal begynne, beskrivelse av det produkt som skal være gjenstand for prosessen, framgangsmåten for prosessen som brukes, med detaljert beskrivelse av typen produkt som skal brukes.

3. Medlemsstatene kan tillate at vedkommende myndigheter på forhånd får underretninger som gjelder flere prosesser eller en bestemt periode. Slike underretninger skal bare godtas dersom den person som gir underretningen, fører et skriftlig register over hver enkelt anriking som nevnt i nr. 6 og opplysningene som kreves i henhold til nr. 2.

4. Dersom den berørte person grunnet force majeure forhindres i å utføre den planlagte prosessen på angitt tidspunkt, skal medlemsstatene fastsette vilkårene for når vedkommende person må inngi ny underretning til vedkommende myndighet slik at de nødvendige kontroller kan foretas.

5. Underretningen nevnt i nr. 1 skal ikke kreves i medlemsstater der vedkommende kontrollmyndigheter foretar systematiske analytiske kontroller av alle partier av produkter som brukes til framstilling av vin.

I tilfeller der forutgående underretninger som omfatter flere prosesser, ikke angir dato og tidspunkt for når prosessene skal begynne, må også tidspunktet for når hver prosess begynner, føres inn i disse registrene

Artikkel 13 Administrative regler som gjelder for syrning og avsyrning

1. Når det gjelder syrning og avsyrning, skal næringsdrivende gi de underretninger som er nevnt i bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 senest den andre dagen etter at den første prosessen ble utført i et vinår. Slike underretninger skal være gyldige for alle prosesser i nevnte vinår.

navn og adresse på vedkommende person som gir underretningen, type prosess som er involvert, stedet der prosessen fant sted.

3. Opplysningene om hver enkelt syrning og avsyrning skal føres inn i registrene nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008.

Artikkel 14 Helling av vin eller druemost over berme, pressrester av drue eller presset «aszú»-/«výber»-pulp

«Tokaji fordítás» eller «Tokajský forditáš» skal framstilles ved å helle most eller vin over presset «aszú»-/«výber»-pulp, «Tokaji máslás» eller «Tokajský mášláš» skal framstilles ved å helle most eller vin over bermen av «szamorodni»/«samorodné» eller «aszú»/«výber».

De berørte produkter må være fra samme avlingsår.

Artikkel 15 Gjeldende fellesskapsanalysemetoder

1. De analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 annet ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og som skal anvendes for kontroll av visse vinprodukter og visse grenseverdier som er fastsatt på fellesskapsnivå, er angitt i vedlegg IV til denne forordning.

2. Kommisjonen skal offentliggjøre i C-serien av Den europeiske unions tidende listen over og beskrivelsen av de analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 første ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og beskrevet i Den internasjonale vinorganisasjons Samling av internasjonale analysemetoder for vin og most og som gjelder for kontroll av grenseverdier og kravene fastsatt i Fellesskapets regler for produksjon av vinprodukter.

Artikkel 16 Oppheving

Forordning (EØF) nr. 2676/90 og forordning (EF) nr. 423/2008 oppheves.

Henvisninger til de opphevede forordninger og til forordning (EF) nr. 1493/1999 skal forstås som henvisninger til denne forordning og skal leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg V.

Artikkel 17

Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 1. august 2009.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 10. juli 2009. For Kommisjonen Mariann FISCHER BOEL Medlem av Kommisjonen

Vedlegg I A Tillatte ønologiske framstillings- og behandlingsmåter

1 2 3 Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk 1 Begrensninger for bruken 1 Lufting eller oksygenering ved bruk av gassformig oksygen 2 Varmebehandling 3 Sentrifugering og filtrering med og uten inaktivt filtreringshjelpemiddel Bruk av et hjelpemiddel må ikke etterlate uønskede rester i det behandlede produktet 4 Bruk av karbondioksid, argon eller nitrogen, enten hver for seg eller blandet med hverandre, for å skape en inaktiv atmosfære og håndtere produktet atskilt fra luft 5 Bruk av tørrgjær eller gjær suspendert i vin for framstilling av vin Bare med friske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin og annengangs alkoholgjæring av alle kategorier av musserende vin 6 Bruk av ett eller flere av følgende stoffer for å fremme gjærutviklingen, eventuelt tilsatt mikrokrystallinsk cellulose som hjelpestoff: tilsetting av diammoniumfosfat eller ammoniumsulfat Bare med friske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin og annengangs alkoholgjæring av alle kategorier av musserende vin Høyst 1 gram per liter (uttrykt som salter) 2 eller 0,3 gram per liter for annengangs gjæring av musserende vin tilsetting av ammoniumbisulfitt Bare med friske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin Høyst 0,2 gram per liter (uttrykt som salter) 2 og opp til grenseverdiene fastsatt i nr. 7 tilsetting av tiaminhydroklorid Bare med friske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin og annengangs alkoholgjæring av alle kategorier av musserende vin Høyst 0,6 milligram per liter (uttrykt i tiamin) for hver behandling 7 Bruk av svoveldioksid, kaliumbisulfitt eller kaliummetabisulfitt, også kalt kaliumdisulfitt eller kaliumpyrosulfitt Grenseverdier (dvs. største tillatte mengde i et produkt som markedsføres) som fastsatt i vedlegg I B 8 Fjerning av svoveldioksid ved fysiske metoder Bare med friske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost og ung, ikke ferdiggjæret vin 9 Behandling med kull til ønologisk bruk Bare for most og ikke ferdiggjæret vin, rektifisert konsentrert druemost og hvitvin Høyst 100 g tørrstoff per hektoliter ► M2 10 Klaring ved hjelp av ett eller flere av følgende stoffer til ønologisk bruk: – spiselig gelatin – planteproteiner fra hvete eller erter – fiskelim – kaliumkasein og kaliumkaseinater – eggalbumin – bentonitt – silisiumdioksid i form av gel eller kolloidal løsning – kaolin – tannin – kitosan framstilt av sopp – kitinglukan framstilt av sopp Ved behandling av vin er grenseverdien for bruk av kitosan 100 g/hl. Ved behandling av vin er grenseverdien for bruk av kitinglukan 100 g/hl. ◄ M2 11 Bruk av sorbinsyre eller kaliumsorbat Grenseverdier for sorbinsyreinnhold i det behandlede produktet som markedsføres: 200 milligram per liter 12 Bruk av L(+)-vinsyre, L-eplesyre, DL-eplesyre eller melkesyre til syrning Vilkårene og grenseverdier er fastsatt i bokstav C og D i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 og artikkel 11 og 13 i denne forordning. Spesifikasjonene for L(+)-vinsyre fastsatt i nr. 2 i tillegg 2 13 Bruk av ett eller flere av følgende stoffer til avsyrning: – nøytralt kaliumtartrat, – kaliumhydrogenkarbonat, – kalsiumkarbonat som eventuelt inneholder små mengder dikalsiumsalt av L (+)-vinsyre og L (-)-eplesyre, – kalsiumtartrat, – L(+)-vinsyre, – et homogent preparat bestående av like store deler fint pulverisert vinsyre og kalsiumkarbonat Vilkårene og grenseverdier er fastsatt i bokstav C og D i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 og artikkel 11 og 13 i denne forordning. Spesifikasjonene for L(+)-vinsyre fastsatt i tillegg 2 14 Tilsetting av aleppofuruharpiks På vilkårene fastsatt i tillegg 3 15 Bruk av preparater av gjærskorpe Høyst 40 gram per hektoliter 16 Bruk av polyvinylpolypyrrolidon Høyst 80 gram per hektoliter 17 Bruk av melkebakterier 18 Tilsetting av lysozym Høyst 500 milligram per liter (når stoffet tilsettes både most og vin, skal samlet mengde ikke overstige 500 milligram per liter) 19 Tilsetning av L-askorbinsyre Grenseverdier for innhold i den behandlede vinen som markedsføres: 250 milligram per liter 3 20 Bruk av ionbyttermasse Bare i forbindelse med druemost til framstilling av rektifisert konsentrert druemost og på vilkårene fastsatt i tillegg 4 21 Bruk i tørre viner av frisk berme som er sunn og ikke fortynnet, og som inneholder gjær som stammer fra nylig vinframstilling av tørr vin For produkter angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 Mengdene kan ikke overstige 5 % av volumet av den behandlede produktmengde 22 Gjennomblåsing ved hjelp av argon 23 Tilsetting av karbondioksid For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 7 og 9 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 For ikke-musserende vin er grenseverdien for karbodioksidinnhold i den behandlede vin som markedsføres, 3 gram per liter, og overtrykket forårsaket av karbondioksid, skal være under 1 bar ved 20 °C 24 Tilsetting av sitronsyre for å stabilisere vinen For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 Grenseverdier for innhold i den behandlede vinen som markedsføres: 1 gram per liter 25 Tilsetting av garvesyre For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 26 Behandling av hvitviner og roséviner med kaliumferrocyanid, av rødviner med kaliumferrocyanid eller kalsiumfytat For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 på vilkårene fastsatt i tillegg 5 Når det gjelder kalsiumfytat, høyst 8 gram per hektoliter 27 Tilsetting av metavinsyre For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 Høyst 100 milligram per liter 28 Bruk av gummi arabicum For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 29 Bruk av DL-vinsyre, også kalt racemisk syre, eller av dens nøytrale kaliumsalt, med henblikk på å utfelle overskudd av kalsium For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 5 30 For å fremme utfellingen av tartratet, bruk av kaliumtartrat eller kaliumhydrogentartratet kalsiumtartrat For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 Når det gjelder kalsiumtartrat, høyst 200 gram per hektoliter 31 Bruk av kobbersulfat eller kobbersitrat for å fjerne smaks- eller luktfeil i vinen For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 Høyst 1 gram per hektoliter, forutsatt at kobberinnholdet i det behandlede produktet ikke overstiger 1 milligram per liter 32 Tilsetting av karamell, som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler 4 for å gjøre fargen sterkere Bare for sterkviner 33 Bruk av plater av ren parafin, impregnert med allylisotiocyanat for å skape en steril atmosfære Bare for druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand, og vin. Bare tillatt i Italia så lenge det ikke er forbudt i henhold til landets lovgivning, og bare i beholdere på over 20 liter Det kan ikke være spor av allylisotiocyanat i vinen 34 Tilsetting av dimetyldikarbonat (DMDC) i vin for mikrobiologisk stabilisering For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 6 Høyst 200 milligram per liter; rester skal ikke kunne påvises i vin som markedsføres 35 Tilsetting av mannoproteiner av gjærsopp for å sikre stabilisering av vinens syre- og proteininnhold For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 36 Behandling med elektrodialyse for å sikre vinsteinstabilisering For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 7 37 Bruk av urease for å redusere vinenes ureainnhold For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 8 38 Bruk av eikeflis i framstilling og modning av vin, herunder i gjæringen av ferske druer og druemost På vilkårene fastsatt i tillegg 9 39 Bruk av kalsiumalginat eller av kaliumalginat Bare for framstilling av alle kategorier musserende og perlende vin som framstilles ved gjæring på flaske, og der bermen utskilles ved tømming 40 Delvis avalkoholisering av vin Bare i forbindelse med vin og på vilkårene fastsatt i tillegg 10 41 Bruk av polyvinylimidazol/ polyvinylpyrrolidon (PVI/PVP) kopolymerer for å redusere innholdet av kopper, jern og tungmetaller På vilkårene fastsatt i tillegg 11 Høyst 500 milligram per liter (når stoffet tilsettes både most og vin, skal samlet mengde ikke overstige 500 milligram per liter) 42 Tilsetting av karboksymetylcellulose (cellulosegummi) for å sikre vinsteinstabilisering Bare for hvitvin og alle kategorier musserende og perlende vin Høyst 100 milligram per liter 43 Behandling med kationebyttere for å sikre vinsteinstabilisering For druemost i gjæring for direkte konsum i denne tilstand og produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og på vilkårene fastsatt i tillegg 12 ► M2 44 Behandling med kitosan framstilt av sopp På vilkårene fastsatt i tillegg 13 45 Behandling med kitinglukan framstilt av sopp På vilkårene fastsatt i tillegg 13 46 Syrning ved hjelp av elektromembranbehandling Vilkår og grenseverdier er fastsatt i del C og D i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007 og artikkel 11 og 13 i denne forordning På vilkårene fastsatt i tillegg 14 47 Bruk av enzymløsninger ved vinframstilling til maserasjon, klaring, stabilisering, filtrering og til påvisning av druenes aromaforløpere i mosten og vinen Uten at det berører bestemmelsene i artikkel 9 nr. 2 i denne forordning skal enzymløsningene og deres enzymaktivitet (dvs. pektinlyase, pektinmetylesterase, polygalakturonase, hemicellulase, cellulase, betaglukanase og glykosidase) oppfylle spesifikasjonene for renhet og identitet i OIVs internasjonale ønologiske regelverk. ◄ M2

1 Med mindre noe annet er angitt, kan den beskrevne framstillings- eller behandlingsmåte brukes for ferske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring framstilt av rosindruer, konsentrert druemost, ung, ikke-ferdiggjæret vin, druemost i gjæring for direkte konsum, vin, alle kategorier av musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin, sterkviner, viner framstilt av rosindruer og viner framstilt av overmodne druer.

2 Disse ammoniumsalter kan også brukes sammen, opptil en samlet grenseverdi på 1 gram per liter, uten at dette berører de særlige grenseverdier på 0,3 gram per liter eller 0,2 gram per liter over.

3 Det kan høyst brukes 250 milligram per liter for hver behandling.

4 EFT L 237 av 10.9.1994, s. 13.

► M2 ◄ M2 (tillegg 1 opphevet)

Vinsyre, som er tillatt til avsyrning i henhold til nr. 13 i vedlegg I A, kan brukes bare for produkter som stammer fra druesortene Elbling og Riesling, og som framstilles av druer som er høstet i følgende vindyrkingsområder i den nordlige delen av vindyrkingssone A: Ahr, Rheingau, Mittelrhein, Mosel, Nahe, Rheinhessen, Pfalz, Moselle luxembourgeoise. Vinsyre, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 12 og 13 i dette vedlegg, også kalt L(+)-vinsyre, skal være av landbruksopprinnelse og utvinnes særlig av vinprodukter. Den må også oppfylle renhetskriteriene fastsatt i direktiv 2008/84/EF.

Aleppofuruharpiks, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 14 i vedlegg I A, kan bare brukes til å framstille «retsina»-vin. Denne ønologiske framgangsmåte kan bare utføres på Hellas' geografiske territorium, ved bruk av druemost fra druer hvis sort, produksjonsområde og vinframstillingsområde er angitt i de greske bestemmelser som gjaldt per 31. desember 1980, ved tilsetting av høyst 1 000 gram harpiks per hektoliter av det anvendte produkt før gjæringen, eller, dersom sann alkoholstyrke ikke overstiger en tredel av den totale alkoholstyrken i volumprosent, under gjæringen. Dersom Hellas planlegger å endre bestemmelsene nevnt i nr. 1 bokstav b), skal Kommisjonen underrettes om dette på forhånd. Dersom Kommisjonen ikke svarer innen to måneder fra slik underretning, kan Hellas gjennomføre de planlagte endringene.

De ionebytterharpikser som kan brukes i samsvar med nr. 20 i vedlegg I A, er kopolymerer av styren eller divinylbenzen som inneholder grupper av sulfonsyre eller ammonium. De må være i samsvar med kravene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 1 og de bestemmelser som på fellesskapsplan og nasjonalt plan er vedtatt til gjennomføring av denne forordning. I tillegg kan de når de kontrolleres ved hjelp av analysemetoden fastsatt i nr. 2, ikke tape mer enn 1 milligram per liter av organisk materiale til noen av de nevnte midler. Ionebytterharpikser skal regenereres ved hjelp av stoffer som er godkjent for bruk ved framstilling av næringsmidler.

Ionebytterharpikser kan bare brukes under tilsyn av en ønolog eller en tekniker og på anlegg som er godkjent av myndighetene i den medlemsstat, på hvis territorium disse harpikser brukes. Disse myndigheter skal fastsette de godkjente ønologers og teknikeres oppgaver og ansvar.

Analysemetode for fastsettelse av tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser:

Metoden fastsetter tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser.

Tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser. Tapet av organisk materiale fastsettes ved hjelp av den angitte metode.

Ekstraksjonsmidler passerer gjennom en kolonne som er pakket med klargjorte harpikser, og mengden ekstrahert organisk materiale bestemmes gravimetrisk.

Alle reagenser skal være av analytisk kvalitet.

Ekstraksjonsmidler

Destillert vann eller deionisert vann med tilsvarende renhet.

Etanol, 15 % v/v. Tillages ved å blande 15 deler absolutt etanol med 85 deler vann (nr. 4.1).

Eddiksyre, 5 % m/m. Tillages ved å blande 5 deler iseddiksyre med 95 deler vann (nr. 4.1).

5. Apparater

Kromatografiske ionebytterkolonner.

Målesylindre, kapasitet 2 liter.

Inndampningsskåler som kan tåle oppvarming til 850 °C i muffelovn.

Tørkeovn, termostatstyrt til 105 ± 2 °C.

Muffelovn, termostatstyrt til 850 ± 25 °C.

Analysevekt med en følsomhet på 0,1 mg.

Fordamper, varmeplate eller infrarød fordamper.

6. Framgangsmåte

Den ionebytterharpiks som skal prøves, vaskes og behandles i samsvar med produsentens anvisninger om forberedelse for bruk med næringsmidler, deretter helles 50 ml av harpiksen i tre ulike kromatografiske ionebytterkolonner (nr. 5.1).

Dersom harpiksen er av anionisk type, passeres de tre ekstraksjonsvæskene (punkt 4.1, 4.2 og 4.3) i hver sin klargjorte kolonne (nr. 6.1) med en strømningshastighet på 350–450 milliliter i timen. Første liter fra hver av de tre kolonnene kasseres, og de neste to litrene samles opp i målesylindre (nr. 5.2). For harpikser av kationisk type passeres bare løsemidlene nevnt i nr. 4.1 og 4.2 gjennom de klargjorte kolonnene.

De tre eluatene fordampes over en varmeplate eller med en infrarød fordamper (nr. 5.7) i egne fordampningsskåler (nr. 5.3) som i forveien har blitt rengjort og veid (m0). Skålene settes inn i en ovn (nr. 5.4) og innholdet tørkes til vekten er konstant (m1).

Når konstant vekt er registrert (nr. 6.3), legges fordampningsskålen inn i muffelovnen (nr. 5.5) der innholdet foraskes til vekten er konstant (m2).

Beregn mengden ekstrahert organisk materiale (nr. 7.1). Dersom resultatet er over 1 milligram per liter, utføres en blindprøve på reagensene, og mengden ekstrahert organisk materiale beregnes på nytt.

For å finne vekten m3 og m4 i nr. 6.3. og 6.4 utføres blindprøven ved å gjenta nr. 6.3 og 6.4 men ved bruk av to liter ekstraksjonsmiddel.

7. Angivelse av resultater

Formler og beregning av resultater

Organisk materiale ekstrahert fra ionebytterharpikser, i milligram per liter, gis ved formelen:

500 (m1-m2)

der m1 og m2 er uttrykt i gram.

Korrigert mengde (milligram per liter) organisk materiale ekstrahert fra ionebytterharpikser, gis ved:

500 (m1-m2-m3+m4)

der m1, m2, m3 og m4 er uttrykt i gram.

Forskjellen mellom resultatene fra to parallelle bestemmelser som utføres på samme prøve, skal ikke overstige 0,2 milligram per liter.

1 EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4.

Kaliumferrocyanid eller kalsiumfytat, hvis bruk er angitt i nr. 26 i vedlegg I A, eller DL-vinsyre, hvis bruk er angitt i nr. 29 i vedlegg I A, kan bare brukes under tilsyn av en ønolog eller tekniker som er offisielt godkjent av myndighetene i den medlemsstat på hvis territorium behandlingen utføres, og hvis ansvarsområde om nødvendig skal fastsettes av den berørte medlemsstat.

Etter behandling med kaliumferrocyanid eller kalsiumfytat skal vinen inneholde spor av jern.

Bestemmelsene om tilsyn med anvendelsen av produktet nevnt i nr. 1, skal fastsettes av medlemsstatene.

Virkeområde

Dimetyldikarbonat kan tilsettes vin for følgende formål: mikrobiologisk stabilisering av vin på flaske som inneholder gjærbart sukkerinnhold.

Stoffet skal tilsettes kort tid før tapping, som defineres som den prosessen der det berørte produktet tappes for kommersielle formål på beholdere med et volum på høyst 60 liter. Behandlingen skal anvendes bare på vin med et sukkerinnhold på minst 5 gram per liter. Produktet som brukes, skal oppfylle renhetskriteriene fastsatt i direktiv 2008/84/EF. Denne behandling skal føres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008.

Formålet med denne behandling er å stabilisere vinens syreinnhold med hensyn til forholdet mellom kaliumhydrogentartrat og kalsiumtartrat (og andre kalsiumsalter) ved at overskytende ioner i vinen fjernes under påvirkning av et elektrisk felt ved hjelp av membraner som er permeable bare for anioner og membraner som kun er permeable for kationer.

1. Krav til membraner

Membranene plasseres vekselvis i et system av typen «filterpresse» eller et annet egnet system som har skille mellom rommet for behandling (vinen) og rommet for konsentrasjon (spillvann).

Membraner som er permeable for kationer, må være utformet til å ekstrahere bare kationer, særlig K + og Ca ++ .

Membraner som er permeable for anioner, må være utformet til å ekstrahere bare anioner, særlig tartratanioner.

De må være framstilt i samsvar med god framstillingspraksis av stoffer som er godkjent for framstilling av plastmaterialer som er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler som oppført i vedlegg II til kommisjonsdirektiv 2002/72/EF, 1 brukeren av elektrodialyseutstyret må vise at de membraner som brukes, oppfyller bestemmelsene nevnt over, og at eventuelle utskiftninger er utført av spesialisert personale, de kan ikke avgi noe farlige stoff i mengder som utgjør en fare for menneskers helse eller påvirker næringsmidlenes smak eller lukt og må oppfylle kriteriene fastsatt i direktiv 2002/72/EF, bruken av membranene må ikke utløse vekselvirkninger mellom deres bestanddeler og vinen slik at det dannes nye forbindelser i det behandlede produkt som kan være giftige.

Stabiliteten i nye elektrodialysemembraner skal bestemmes ved bruk av en testløsning med lignende fysikalsk-kjemiske sammensetning som vinen for å undersøke om membranen eventuelt avgir visse stoffer.

Følgende forsøksmetode anbefales:

absolutt etanol: 11 liter, kaliumhydrogentartrat: 380 gram, kaliumklorid: 60 gram, konsentrert svovelsyre: 5 milliliter, destillert vann: fyll opp til 100 liter,

Denne løsningen brukes for å teste migrasjonen i en lukket krets i et membransystem for elektrodialyse under spenning (1 volt/celle), med 50 l/m 2 for anion- og kationmembraner, inntil løsningen er demineralisert til 50 %. Som startløsning brukes kaliumkloridløsning med en konsentrasjon på 5 gram per liter. Migrerende stoffer bestemmes både i testløsningen og eluatet.

De organiske molekyler som inngår i membranens sammensetning og som vil kunne migrere over i den behandlede løsning, fastsettes kvantitativt. Et godkjent laboratorium skal gjennomføre en spesifikk bestemmelse for hver av disse bestanddelene. ► M1 Innholdet av alle bestemte bestanddeler i testløsningen må være lavere enn 50 μg/l. M1 ◄

De allmenne regler om kontroll av materialer som er beregnet å komme i kontakt med næringsmidler, må anvendes for disse membraner.

reduksjonen av vinens pH skal ikke være større enn 0,3 pH-enheter, reduksjonen av innholdet av flyktig syre skal være mindre enn 0,12 gram per liter (2 milliekvivalenter uttrykt som eddiksyre), behandlingen ved elektrodialyse må ikke påvirke de bestanddeler i vinen som ikke er ioner, særlig polyfenoler og polysakkarider, diffusjonen av små molekyler som etanol skal begrenses og bør ikke medføre en reduksjon av vinens alkoholstyrke på mer enn 0,1 volumprosent, membranene skal oppbevares og rengjøres i samsvar med godkjente metoder med stoffer som er godkjent for bruk i tilberedelsen av næringsmidler, membranene skal være merket slik at det er mulig å kontrollere at de er vekselvis plassert i systemet, utstyret som brukes, skal ha et system for styring og kontroll som tar hensyn til hver enkelt vins ustabilitet slik at bare overskuddet av kaliumhydrogentartrat og kalsiumsalter fjernes, behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar.

Behandlingen skal registreres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning EF nr. 479/2008.

1 EFT L 220 av 15.8.2002, s. 18.

Internasjonal kode for urease: EC 3-5-1-5, CAS-nr.: 9002-13-5.

Aktivitet: urease (aktivt i surt miljø), bryter ned urinstoffer til ammoniakk og karbondioksid. Den angitte aktivitet er på minst 5 enheter/mg, der en enhet er definert som den enzymmengde som frigjør 1 mikromol NH 3 per minutt ved 37 °C ved en urinstoffkonsentrasjon på 5 gram per liter (pH 4).

Opprinnelse: Lactobacillus fermentum .

Anvendelsesområde: nedbryting av urinstoff i vin som skal modnes i lengre tid, dersom den opprinnelige urinstoffkonsentrasjonen er over 1 milligram per liter.

Høyeste dose: 75 mg enzympreparat per liter behandlet vin med høyst 375 ureaseenheter per liter vin. Etter behandling skal all resterende enzymaktivitet fjernes ved å filtrere vinen (porestørrelse < 1 μm).

Spesifikasjoner for kjemisk og mikrobiologisk renhet: Tap ved tørking Under 10 % Tungmetaller Under 30 ppm Pb Under 10 ppm As Under 2 ppm Koliformer totalt Ingen Salmonella spp. Ingen i en prøve på 25 g Aerobe bakterier totalt Under 5 × 10 4 celler/g

Urease til behandling av vin skal produseres under tilsvarende forhold som den urease som Vitenskapskomiteen for næringsmidler avga uttalelse om 10. desember 1998.

Formål, opprinnelse og bruksområde

Eikeflis brukes til framstilling og modning av vin, herunder i gjæringen av ferske druer og druemost, for å overføre visse egenskaper fra eikeved til vin.

Eikeflisene kan utelukkende stamme fra Quercus genus .

De skal enten brukes i sin naturlige tilstand eller oppvarmet til lav, middels eller høy temperatur, men de kan ikke ha gjennomgått forbrenning, heller ikke på overflaten, eller være forkullet eller skjøre ved berøring. De kan ikke ha gjennomgått noen kjemisk, enzymatisk eller fysisk behandling utover oppvarmingen. Ingen produkter kan tilsettes for å øke de naturlige aromastoffer eller mengden ekstraherbare fenolforbindelser.

Merking

Etiketten må være merket med eikeartenes botaniske opprinnelse, intensiteten ved en eventuell oppvarming, lagringsvilkår og forholdsregler.

Dimensjoner:

Treflisenes dimensjoner må være slik at minst 95 vektprosent tilbakeholdes i en sil med 2 mm masker ( maskevidde 9 ).

Renhet

Eikeflisene kan ikke frigi stoffer i konsentrasjoner som kan være helseskadelige.

Denne behandlingen skal angis i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008.

Formålet med denne behandling er å framstille en delvis avalkoholisert vin ved å fjerne noe av vinens alkohol (etanol) ved hjelp av fysiske separasjonsmetoder.

Behandlet vin kan ikke ha noen organoleptiske mangler og må være egnet for direkte konsum. Fjerning av alkohol fra vinen kan ikke utføres dersom en av anrikingsprosessene fastsatt i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 er blitt anvendt for noen av de vinprodukter som er brukt for å framstille den aktuelle vinen. Reduksjonen i sann alkoholstyrke kan ikke overstige 2 volumprosent, og sann alkoholstyrke i volumprosent i sluttproduktet må være i samsvar med det som er fastsatt i nr. 1 annet ledd bokstav a) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008. Behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. Denne behandlingen skal angis i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. Medlemsstatene kan kreve at vedkommende myndigheter underrettes om denne behandlingen.

Formålet med denne behandling er å redusere for høye metallkonsentrasjoner og forebygge mangler som skyldes slike høye konsentrasjoner, som jernutfelling (ferric casse) ved å tilsette kopolymerer som adsorberer disse metaller.

Tilsatte kopolymerer må fjernes ved filtrering senest to dager etter at de ble tilsatt, idet det tas hensyn til føre-var-prinsippet. Når det gjelder most, må kopolymerene tilsettes tidligst to dager før filtrering. Behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. De adsorberte kopolymerer som brukes, må være i samsvar med kravene i Den internasjonale vinorganisasjons internasjonale ønologiske regelverk, særlig med hensyn til grenseverdien for monomerinnhold. 1

1 Behandling med PVI-/PVP-kopolymerer kan bare skje etter at spesifikasjonene for renhet og identitet for godkjente kopolymerer er fastsatt og offentliggjort i OIVs internasjonale ønologiske regelverk.

Formålet med denne behandling er å sikre vinens vinsteinstabilitet med hensyn til kaliumhydrogentartrat og kalsiumtartrat (og andre kalsiumsalter).

Behandlingen må begrenses til fjerningen av overskuddet av kationer Først må vinen kjølebehandles. Behandlingen med kationebyttere skal bare gjøres på en så stor del av vinen som kreves for å stabilisere den. Behandlingen skal gjennomføres med kationebytterharpikser som regenereres med syre. Alle prosesser skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. Behandlingen må registreres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning EF nr. 479/2008. Kationiske harpikser som brukes, må være i samsvar med kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 1 og de bestemmelser på fellesskapsplan og nasjonalt plan som er vedtatt i gjennomføringen av denne forordning, og analysekravene fastsatt i vedlegg 4 til denne forordning. Bruken av dem må ikke gi altfor store endringer i vinens fysikalsk-kjemiske sammensetning eller organoleptiske egenskaper og må overholde grensene fastsatt i nr. 3 i monografien om «kationebytterharpikser» publisert i OIVs internasjonale ønologiske regelverk.

1 EFT L 338 av 13.11.2004, s. 4.

► M2

Reduksjon av innholdet av tungmetaller, særlig jern, bly, kadmium og kopper. Forebygging av jern- og kopperutfelling. Reduksjon av eventuelle forurensende stoffer, særlig okratoksin A. Reduksjon av antallet uønskede mikroorganismer, særlig Brettanomyces , bare gjennom behandling med kitosan.

Hvilke doser som skal brukes, bestemmes etter innledende forsøk. Den høyeste dosen som brukes, må ikke overstige 100 g/hl for bruk i henhold til bokstav a) og b), 500 g/hl for bruk i henhold til bokstav c), 10 g/hl for bruk i henhold til bokstav d). Bunnfall fjernes med fysiske metoder.

Kationmembranene skal utformes på en slik måte at de bare gjør det mulig å fjerne kationer, særlig K + . De bipolare membranene skal være ugjennomtrengelige for anioner og kationer fra most og vin. Behandlingen skal gjennomføres under ansvar av en ønolog eller kvalifisert tekniker. De membranene som brukes, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og direktiv 2002/72/EF samt nasjonale bestemmelser vedtatt for å gjennomføre disse rettsaktene. Membranene skal også oppfylle kravene i monografien om elektrodialysemembraner i OIVs internasjonale ønologiske regelverk.

◄ M2

Vedlegg I B Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin

Det totale svoveldioksidinnhold i annen vin enn musserende vin og sterkvin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige: 150 milligram per liter for rødviner, 200 milligram per liter for hvitviner og roséviner. Med forbehold for nr. 1 bokstav a) og b) skal grenseverdien for svoveldioksidinnhold heves for vin med et sukkerinnhold, uttrykt som summen av glukose og fruktose, på minst fem gram per liter, til 200 milligram per liter for rødviner, 250 milligram per liter for hvitviner og roséviner, 300 milligram per liter for viner som har rett til betegnelsen «Spätlese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene, hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Bordeaux supérieur, Graves de Vayres, Côtes de Bordeaux-Saint-Macaire, Premières Côtes de Bordeaux, Côtes de Bergerac, Haut Montravel, Côtes de Montravel, Gaillac, Rosette og Savennières, hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Allela, Navarra, Penedès, Tarragona og Valencia, og viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Comunidad Autónoma del País Vasco og beskrives som «vendimia tardia», søte viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Binissalem-Mallorca», viner med opprinnelse i Det forente kongerike framstilt i samsvar med britisk lovgivning, når sukkerinnholdet er høyere enn 45 gram per liter, viner fra Ungarn som har den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokaji» og som beskrives i samsvar med ungarske bestemmelser som «Tokaji édes szamorodni» eller «Tokaji szàraz szamorodni», viner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Loazzolo, Alto Adige og Trentino og beskrives med uttrykket «passito» eller «vendemmia tardiva», viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Colli orientali del Friuli» etterfulgt av uttrykket «Picolit», viner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Moscato di Pantelleria naturale» eller «Moscato di Pantelleria», viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «pozdní sběr», viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «neskorý zber», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajské samorodné suché» eller «Tokajské samorodné sladké», viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – pozna trgatev», hvitviner som har følgende beskyttede geografiske betegnelser, med en total alkoholstyrke på mer enn 15 volumprosent og et sukkerinnhold på mer enn 45 gram per liter: Vin de pays de Franche-Comté, Vin de pays des coteaux de l'Auxois, Vin de pays de Saône-et-Loire, Vin de pays des coteaux de l'Ardèche, Vin de pays des collines rhodaniennes, Vin de pays du comté Tolosan, Vin de pays des côtes de Gascogne, Vin de pays du Gers, Vin de pays du Lot, Vin de pays des côtes du Tarn, Vin de pays de la Corrèze, Vin de pays de l'Ile de Beauté, Vin de pays d'Oc, Vin de pays des côtes de Thau, Vin de pays des coteaux de Murviel, Vin de pays du Val de Loire, Vin de pays de Méditerranée, Vin de pays des comtés rhodaniens, Vin de pays des côtes de Thongue, Vin de pays de la Côte Vermeille, ► M2 Vin de pays de l'Agenais, Vin de pays des terroirs landais, Vin de pays des Landes, Vin de pays d'Allobrogie, Vin de pays du Var, ◄ M2 søte viner med opprinnelse i Hellas som har en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere, og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer og som har rett til en av følgende beskyttede geografiske betegnelser: Toπικóς Oίνoς Tυρνάβoυ (Regional wine of Tyrnavos), Aχαϊκóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Ahaia), Λακωνικóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Lakonia), Toπικóς Oίνoς Φλώρινας (Regional wine of Florina), Toπικóς Oίνoς Kυκλάδων (Regional wine of Cyclades), Toπικóς Oίνoς Aργoλίδας (Regional wine of Argolida), Toπικóς Oίνoς Φιερίας (Regional wine of Pieria), Aγιoρείτικoς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Mount Athos – Regional wine of Holy Mountain), søte viner med opprinnelse i Kypros med en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller lavere og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen Koυμανδαρία (Commandaria), søte viner med opprinnelse i Kypros som er framstilt av overmodne druer eller av rosindruer med en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til en av følgende beskyttede geografiske betegnelser: Toπικóς Oίνoς Λεμεσóς (Regional wine of Lemesos), Toπικóς Oίνoς Φάφoς (Regional wine of Pafos), Toπικóς Oίνoς Λάρνακα (Regional wine of Larnaka), Toπικóς Oίνoς Λευκωσία (Regional wine of Lefkosia), ► M2 viner med opprinnelse i Malta med en total alkoholstyrke i volumprosent på 13,5 vol.-% eller over og et sukkerinnhold på 45 g/l eller over, og som oppfyller kravene til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malta» og «Gozo». ◄ M2 350 milligram per liter for viner som har rett til betegnelsen «Auslese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene, rumenske hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Murfatlar, Cotnari, Târnave, Pietroasa eller Valea Călugărească, viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z hroznů», viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse som beskrives med uttrykket «výber z hrozna», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský másláš» eller «Tokajský forditáš», viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – izbor», ► M2 vin som oppfyller kravene til den tradisjonelle betegnelsen «Késői szüretelésű bor». ◄ M2 400 milligram per liter for viner som har rett til betegnelsen «Beerenauslese», «Ausbruch», «Ausbruchwein», «Trockenbeerenauslese», «Strohwein», «Schilfwein» eller «Eiswein» i samsvar med fellesskapsbetemmelsene, hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Sauternes, Barsac, Cadillac, Cérons, Loupiac, Sainte-Croix-du-Mont, Monbazillac, Bonnezeaux, Quarts de Chaume, Coteaux du Layon, Coteaux de l'Aubance, Graves Supérieures, Sainte-Foy Bordeaux, Saussignac, Jurançon, med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Anjou-Coteaux de la Loire, Coteaux du Layon etterfulgt av navnet på opprinnelseskommunen, Chaume, Coteaux de Saumur, Pacherenc du Vic Bilh, med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Alsace et Alsace grand cru etterfulgt av uttrykket «vendanges tardives» eller «sélection de grains nobles», søte viner med opprinnelse i Hellas framstilt av overmodne druer og av rosindruer med et restsukkerinnhold, uttrykt som sukker, på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Σάμoς (Samos), Póδoς (Rhodes), Φατρα (Patras), Pίo Φατρών (Rio Patron), Kεφαλoνία (Céphalonie), Λήμνoς (Limnos), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorin), Nεμέα (Néméa), Δαφνές (Daphnès), og søte viner som er framstilt av overmodne druer og rosindruer som har rett til en av de beskyttede geografiske betegnelsene Σιάτιστας (Siatista), Kαστoριάς (Kastoria), Kυκλάδων (Cyclades), Moνεμβάσιoς (Monemvasia), Aγιoρείτικoς (Mount Athos – Holy Mountain), viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z bobulí», «výběr z cibéb», «ledové víno» eller «slámové víno», viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «bobuľový výber», «hrozienkový výber», «cibébový výber», «ľadové víno» eller «slamové víno», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský výber», «Tokajská esencia» eller «Tokajská výberová esencia», viner fra Ungarn som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives i samsvar med ungarske bestemmelser som «Tokaji máslás», «Tokaji fordítás», «Tokaji aszúeszencia», «Tokaji eszencia», «Tokaji aszú» eller «Töppedt szőlőből készült bor», viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Albana di Romagna» og beskrives med uttrykket «passito», luxembourgske viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vendanges tardives», «vin de glace» eller «vin de paille», ► M2 hvitviner som oppfyller kravene til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Douro» eller den beskyttede geografiske betegnelsen «Duriense», etterfulgt av angivelsen «colheita tardia», ◄ M2 viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – jagodni izbor», «vrhunsko vino ZGP – ledeno vino» eller «vrhunsko vino ZGP – suhi jagodni izbor», hvitviner med opprinnelse i Canada som har rett til betegnelsen «Icewine». Listene over de viner som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som angitt i nr. 2 bokstav c), d) og e), kan endres dersom framstillingsvilkårene for de berørte viner endres eller opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen endres. Medlemsstatene skal på forhånd gi Kommisjonen all nødvendig teknisk dokumentasjon for de berørte viner, herunder deres produktspesifikasjoner og årlige produksjonsmengder. Når de klimatiske forhold gjør det nødvendig, kan Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 2 i forordning (EG) nr. 479/2008 vedta at de berørte medlemsstater for vin framstilt på deres territorium i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet, kan tillate at øvre grense for det totale svoveldioksidinnholdet på under 300 milligram per liter som nevnt i dette nummer, kan økes med høyst 50 milligram per liter. Listen over de tilfeller der medlemsstatene kan søke om slik økning, er gitt i tillegg 1. Medlemsstatene kan fastsette mer begrensende bestemmelser for vin framstilt på deres eget territorium.

B. Svoveldioksidinnhold i sterkvin

Det totale svoveldioksidinnhold i sterkvin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige 150 milligram per liter når sukkerinnholdet er under 5 gram per liter, 200 milligram per liter når sukkerinnholdet er 5 gram per liter eller mer.

Det totale svoveldioksidinnhold i musserende vin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige: 185 milligram per liter for alle kategorier av musserende kvalitetsviner, og 235 milligram per liter for andre musserende viner. Når de klimatiske forhold i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet gjør det nødvendig, kan de berørte medlemsstater tillate at grenseverdien for svoveldioksidinnhold økes med høyst 40 milligram per liter for musserende viner som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) som er framstilt på deres territorium, forutsatt at vinene som omfattes av denne godkjenning, ikke sendes ut fra den berørte medlemsstat.

(Vedlegg I B til denne forordning) År Medlemsstat Vindyrkingssone(r) Berørte viner 1. 2000 Tyskland Alle vindyrkingssoner i Tyskland Alle viner som er framstilt av druer høstet i 2000 2. 2006 Tyskland Vindyrkingssonene i delstatene Baden-Württemberg, Bayern, Hessen og Rheinland-Pfalz Alle viner som er framstilt av druer høstet i 2006 3. 2006 Frankrike Vindyrkingssonene i departementene Bas-Rhin og Haut-Rhin. Alle viner som er framstilt av druer høstet i 2006

Vedlegg I C Grenseverdier for innhold av flyktig syre i vin

Innholdet av flyktig syre kan ikke overstige 18 milliekvivalenter per liter for druemost i gjæring, 18 milliekvivalenter per liter for hvitviner og roséviner, eller 20 milliekvivalenter per liter for rødviner, Mengdene nevnt i nr. 1, skal gjelde for produkter som er framstilt av druer høstet i Fellesskapet, i framstillingsleddet og i alle omsetningsledd, for druemost i gjæring og viner med opprinnelse i tredjestater, i alle ledd etter innførsel til Fellesskapets geografiske territorium. Det kan gis unntak fra nr. 1 for visse viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse dersom de har vært modnet i minst to år, eller dersom de er framstilt etter særlige metoder, viner med en total alkoholstyrke på minst 13 volumprosent. Medlemsstatene må underrette Kommisjonen om disse unntakene, og Kommisjonen må underrette de øvrige medlemsstatene.

Vedlegg I D Grenseverdier og vilkår for søtning av vin

Søtning av vin er bare tillatt ved hjelp av ett eller flere av følgende produkter: druemost, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost. Den berørte vinens totale alkoholstyrke kan ikke økes med mer enn 4 volumprosent. Søtning av importerte viner som er beregnet på direkte konsum og som har en geografisk betegnelse, er forbudt på Fellesskapets territorium. For søtning av andre importerte viner gjelder de samme vilkår som for viner framstilt i Fellesskapet. Søtning av vin som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, kan tillates av en medlemsstat bare dersom den utføres i samsvar med vilkårene og grenseverdiene fastsatt i dette vedlegg, i samme region som vinen ble framstilt i eller i et umiddelbart underliggende område. Druemost og konsentrert druemost som nevnt i nr. 1 skal ha opprinnelse i det samme område som den vinen den brukes til søtning av. Søtning av vin er tillatt bare i framstillings- og engrosleddet. Søtning av vin skal utføres bare i samsvar med følgende særskilte administrative bestemmelser: Fysiske eller juridiske personer som planlegger å utføre søtning, skal underrette vedkommende myndighet i medlemsstaten på hvis territorium prosessen skal finne sted. Underretningen skal gis skriftlig. Den skal være vedkommende myndighet i hende minst 48 timer før den dagen søtningen skal finne sted. Dersom et foretak ofte eller kontinuerlig foretar søtning av vin, kan medlemsstatene tillate at vedkommende myndigheter gis en underretning som dekker flere prosesser eller en bestemt periode. En slik underretning skal bare godtas dersom foretaket fører et skriftlig register over hver enkelt søtning og de opplysninger som er nevnt i bokstav d). Underretningene skal inneholde følgende opplysninger: mengden og total og sann alkoholstyrke i vinen som skal søtes, mengden og total og sann alkoholstyrke i den druemost eller mengden og tettheten av den konsentrerte druemost eller rektifiserte druemost som skal tilsettes, alt etter som, total og sann alkoholstyrke i vinen etter søtning. De personer som er nevnt i bokstav a), skal føre inngangs- og utgangsregistre med angivelse av de mengder druemost, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost som de innehar for søtningsformål.

Vedlegg II Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for musserende viner, musserende kvalitetsviner og musserende kvalitetsviner av aromatisk type

I denne bokstav og bokstav B og C i dette vedlegg menes med «sukker- og gjærløsning» det produkt som tilsettes vinblandingen for å få i stand annengangsgjæring, «etterfyllingsvæske for søtningsgrad» det produkt som tilsettes musserende viner for å gi dem spesielle smakskvaliteter. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad kan bare inneholde sukrose, druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost, vin eller en blanding av dette, med eventuell tilsetting av vindestillat. Med forbehold for den anriking av bestanddelene i vinblandingen som er tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 479/2008, skal all anriking av vinblandingen være forbudt. Hver medlemsstat kan imidlertid, for regioner og sorter der det er teknisk berettiget, tillate anriking av vinblandingen på det sted der de musserende viner framstilles, under forutsetning av at ingen av bestanddelene i vinblandingen er tidligere blitt anriket, nevnte bestanddeler stammer utelukkende fra druer høstet på dens territorium, anrikingen utføres i en enkelt prosess, følgende grenser ikke overstiges: 3 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone A, 2 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone B, 1,5 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone C, metoden som brukes, består i tilsetting av sukrose, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost. Tilsetting av sukker- og gjærløsning og etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal verken anses som anriking eller søtning. Tilsetting av sukker- og gjærløsning må ikke forårsake en økning i vinblandingens totale alkoholstyrke på mer enn 1,5 volumprosent. Denne økningen måles ved å beregne forskjellen mellom vinblandingens totale alkoholstyrke i volumprosent og den musserende vinens totale alkoholstyrke i volumprosent før tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad skal tilsettes på en slik måte at de musserende viners sanne alkoholstyrke ikke økes med mer enn 0,5 volumprosent. Søtning av vinblandingen og dens bestanddeler skal være forbudt. I tillegg til eventuell syrning eller avsyrning av bestanddelene i vinblandingen i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008, kan vinblandingen syrnes eller avsyrnes. Syrning og avsyrning av vinblandingen skal gjensidig utelukke hverandre. Syrning kan bare utføres opp til en øvre grense på 1,5 gram per liter, uttrykt som vinsyre, dvs. 20 milliekvivalenter per liter. I år med uvanlige klimatiske forhold kan den øvre grense på 1,5 gram per liter, eller 20 milliekvivalenter per liter, heves til 2,5 gram per liter, eller 34 milliekvivalenter per liter, forutsatt at det naturlige syreinnholdet i produktene ikke er mindre enn 3 gram per liter, uttrykt som vinsyre, eller 40 milliekvivalenter per liter. Innholdet av karbondioksid i musserende viner kan bare være et resultat av alkoholgjæringen i den vinblandingen som vinen er framstilt av. Gjæringen kan, med mindre den skal omdanne druer, druemost eller druemost i gjæring, direkte til musserende vin, bare være et resultat av tilsetting av sukker- og gjærløsning. Den kan bare finne sted på flasker eller lukkede tanker. Bruk av karbondioksid i prosessen med omstikking ved mottrykk skal være tillatt under tilsyn og forutsatt at trykket av den karbondioksid de musserende vinene inneholder, ikke økes. For andre musserende viner enn musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende: sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende viner, skal bare inneholde druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost eller sukrose og vin, sann alkoholstyrke, herunder alkoholen i den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt, skal være på minst 9,5 volumprosent.

Sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin, kan bare inneholde sukrose, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost, druemost eller druemost i gjæring, eller vin. Produsentmedlemsstatene kan fastlegge ytterligere eller strengere kjennetegn og vilkår for framstilling og omsetning av musserende kvalitetsviner nevnt i denne avdeling som er framstilt på deres territorium. Framstillingen av musserende kvalitetsviner er også underlagt reglene nevnt i bokstav A nr. 1–10, bokstav C nr. 3 om sann alkoholstyrke, bokstav C nr. 5 om laveste overtrykk og bokstav C nr. 6 og 7 om korteste tid for framstillingsprosessen, uten hensyn til nr. 4 bokstav d) i dette nummer, For musserende kvalitetsviner av aromatisk type gjelder følgende: med mindre det innrømmes unntak, kan de framstilles bare ved bruk av druemost eller druemost i gjæring som er laget av vinstokksortene oppført på listen i vedlegg I, som eneste bestanddel i vinblandingen. ► M1 Musserende kvalitetsviner av aromatisk type kan imidlertid framstilles på tradisjonell måte ved å bruke viner som lages av druer av vinstokksorten «Glera», som høstes i regionene, Veneto og Friuli-Venezia Giulia, som bestanddeler i vinblandingen, ◄ M1 bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende, tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt, for musserende kvalitetsviner av aromatisk type skal framstillingsprosessen vare minst en måned.

Total alkoholstyrke i volumprosent i vinblandinger som er beregnet på framstilling av musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal ikke være lavere enn 9,5 volumprosent i vindyrkingssone C III, 9 volumprosent i andre vindyrkingssoner.

Vinblandinger beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Prosecco», «Conegliano Valdobbiadene – Prosecco» og «Colli Asolani – Prosecco» eller «Asolo – Prosecco», og som framstilles av en eneste vinstokksort, kan imidlertid ha en total alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%.

◄ M1

Sann alkoholstyrke for musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, inklusive alkoholen i den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt, skal være minst 10 volumprosent. Sukker- og gjærløsningen for musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse kan bare inneholde sukrose, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost, og druemost, druemost i gjæring, vin, som er egnet til å framstille samme musserende vin eller musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som den som sukker- og gjærløsningen tilsettes. Med forbehold for nr. 5 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ha et overtrykk på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere som inneholder mindre enn 25 cl ved en temperatur på 20 °C. Varigheten av prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, herunder modning i foretaket der de er framstilt, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre vinen musserende, må ikke være under seks måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på lukkede tanker, ni måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på flasker. Gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og det tidsrommet vinblandingen skal ligge på bermen, skal minst være 90 dager, 30 dager, dersom gjæringsprosessen finner sted i beholdere med røreverk. Reglene fastsatt i bokstav A nr. 1–10 og bokstav B nr. 2 skal også gjelde for musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse. For musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende: slike viner kan framstilles bare ved å bruke som eneste bestanddel i vinblandingen, druemost eller druemost i gjæring som er laget av vinstokksortene som er oppført i vedlegg I, forutsatt at disse sortene er anerkjent som egnet for framstilling av musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i den region som den musserende kvalitetsvinen med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter. ► M1 Som et unntak kan en musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilles ved å bruke som bestanddeler i vinblandingen druer av vinstokksorten «Glera», høstet i regionene til opprinnelsesbetegnelsene «Prosecco», «Conegliano-Valdobbiadene – Prosecco», «Colli Asolani – Prosecco» og «Asolo – Prosecco», ◄ M1 bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende, tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt, sann alkoholstyrke i musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal være minst 6 volumprosent, total alkoholstyrke i musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal være minst 10 volumprosent, musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal ha et overtrykk på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere ved en temperatur på 20 °C, med forbehold for bokstav C nr. 6 skal prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ikke være under én måned.

Airén Alle Malvoisies-sorter ► M2 Albariño ◄ M2 Aleatico N Mauzac, hvit og rosé Alvarinho Monica N Aσύρτικo (Assyrtiko) Moσχoφίλερo (Moschofilero) Bourboulenc B Müller-Thurgau B Brachetto N. Alle Muscatel-sorter Busuioacă de Bohotin Manzoni moscato Clairette B Nektár Colombard B Pálava B Csaba gyöngye B Parellada B Cserszegi fűszeres B Perle B Devín Piquepoul B Fernão Pires Poulsard Freisa N ► M1 ◄ M1 Gamay N Poδίτης (Roditis) Gewürztraminer Rs Scheurebe Girò N Tămâioasă românească ► M1 Glera ◄ M1 Torbato Γλυκερύθρα (Glykerythra) Touriga Nacional ► M2 Tous les Moscateles ◄ M2 ► M2 Toutes les Malvasías ◄ M2 Huxelrebe Verdejo Irsai Olivér B Zefír B ► M2 Macabeo B ◄ M2 Macabeu B

Vedlegg III Tillatte ønologiske framgangsmåter og restriksjoner som gjelder for sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse

Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og som brukes til framstilling av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, kan eventuelt ha gjennomgått bare de ønologiske framstillingsmåter og behandlingsmetoder som er nevnt i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning. Imidlertid gjelder følgende: økningen i naturlig alkoholstyrke i volumprosent kan bare skyldes bruken av produktene nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, og som et unntak bemyndiges Spania til å tillate bruken av kalsiumsulfat til spanske viner med den tradisjonelle betegnelsen «vino generoso» eller «vino generoso de licor» der dette er en tradisjonell metode, forutsatt at sulfatinnholdet i det behandlede produkt ikke overstiger 2,5 gram per liter, uttrykt som kaliumsulfat. Disse produkter kan gjennomgå ytterligere syrning inntil 1,5 gram per liter. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbestemmelse eller beskyttet geografiske betegnelse framstilt på deres territorium, skal de ønologiske framstillingsmåter nevnt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne forordning, være tillatt for disse produkter. I tillegg tillates søtning, forutsatt at oppgave over framgangsmåten leveres og registreres, når de benyttede produktene ikke er anriket med konsentrert druemost, ved hjelp av konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke høyst øker med 3 volumprosent, ► M2 konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost eller druemost av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, for spanske viner som beskrives med den tradisjonelle betegnelsen «vino generoso de licor», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke i volumprosent øker med høyst 8 vol.-%, ◄ M2 konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost for sterkviner med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke høyst øker med 8 volumprosent, tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, for å dekke tap som skyldes fordamping under lagring, lagring i beholdere ved en temperatur på høyst 50 °C for sterkviner med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira». Vinstokksortene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som brukes til framstilling av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal velges blant dem som er nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som benyttes ved framstilling av andre sterkviner enn sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal være minst 12 volumprosent.

Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse til hvis framstilling det anvendes druemost eller en blanding av druemost og vin, som nevnt i nr. 3 bokstav c) fjerde ledd i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, er gitt i tillegg I A til dette vedlegg. Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som det er tillatt å tilsette de produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, er gitt i vedlegg 1 B til dette tillegg. Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og konsentrert druemost og druemost i gjæring av rosindruer som nevnt i nr. 3 bokstav f) iii) i nevnte vedlegg IV, som brukes til framstilling av sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, må komme fra den region som sterkvinen med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter.

Når det gjelder sterkvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malaga» og «Jerez-Xérès-Sherry», kan den druemosten av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, og som er framstilt av vinstokksorten «Pedro Ximénez», imidlertid komme fra regionen «Montilla-Moriles».

◄ M2

Prosessene nevnt i bokstav A nr. 1–4 i dette vedlegg for framstilling av sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse kan utføres bare i regionen nevnt i nr. 3. Med hensyn til sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse der betegnelsen «Porto» er forbeholdt produkter som er framstilt av druer som stammer fra regionen «Douro», kan imidlertid ytterligere framstillings- og lagringsprosesser finne sted enten i ovennevnte region eller i Vila Nova de Gaia-Porto. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, gjelder følgende: Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som benyttes til framstilling av sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal være minst 12 volumprosent. Enkelte sterkviner med beskyttet opprinnelselsbetegnelse som er oppført på en av listene i vedlegg 2A til dette vedlegg, kan imidlertid framstilles av druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 10 volumprosent dersom det dreier seg om sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt ved tilsetting av brennevin av vin eller av pressrester av druer som har en opprinnelsesbetegnelse, og som eventuelt stammer fra samme driftsenhet, eller av druemost i gjæring eller, med hensyn til annet strekpunkt nedenfor, av vin med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 11 volumprosent når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt ved tilsetting av nøytral alkohol, vindestillat med en sann alkoholstyrke på minst 70 volumprosent eller brennevin framstilt av vin, 10,5 volumprosent for viner framstilt av most av grønne druer nevnt i liste 3 i vedlegg 2 A, 9 volumprosent når det gjelder sterkvin med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira», som er framstilt på tradisjonell og sedvanlig måte i samsvar med nasjonal lovgivning, som inneholder uttrykkelige bestemmelser for slik vin, listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som med forbehold for nr. 3 bokstav b) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 har en total alkoholstyrke på høyst 17,5 volumprosent men ikke under 15 volumprosent, dersom dette var uttrykkelig fastsatt i gjeldende nasjonal lovgivning om slike produkter før 1. januar 1985, er gitt i vedlegg 2 B. De tradisjonelle særbetegnelsene «oίνoς γλυκύς φυσικóς», «vino dulce natural», «vino dolce naturale» og «vinho doce natural» skal brukes bare for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som er framstilt av høstede druer der minst 85 % stammer fra vinstokksortene som er oppført på listen i vedlegg 3, stammer fra most med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 212 gram per liter, er framstilt ved tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, uten noen annen form for anriking, I den utstrekning tradisjonelle framstillingsmåter krever det, kan medlemsstatene med hensyn til sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, fastsette at den tradisjonelle særbetegnelsen «vin doux naturel» skal være forbeholdt sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som er framstilt direkte av produsentene som høster druene, som utelukkende kan være av sortene Muscat, Grenache, Maccabéo eller Malvoisie; avling fra vingårder som også er beplantet med andre vinstokksorter enn de fire nevnt ovenfor, kan imidlertid tas med dersom de ikke utgjør mer enn 10 % av det samlede antall vinstokker, er framstilt med en avlingsbegrensning per hektar på 40 hektoliter druemost som nevnt i nr. 3 bokstav c) første og fjerde strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, idet enhver overskridelse av avlingsbegrensningen vil medføre at hele avlingen mister retten til betegnelsen «vin doux naturel», er framstilt av druemost med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 252 gram per liter, er framstilt, uten noen annen form for anriking, ved tilsetting av alkohol fra vin som i ren alkohol svarer til minst 5 % av den benyttede mengde druemost nevnt over, og til høyst den minste av følgende to størrelser: enten 10 prosent av den benyttede mengde druemost nevnt over, eller 40 prosent av det ferdige produkts totale alkoholstyrke i volumprosent, som består av summen av den sanne alkoholstyrken i volumprosent og det som svarer til den potensielle alkoholstyrken i volumprosent beregnet på grunnlag av 1 volumprosent ren alkohol per 17,5 gram per liter restsukker. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso» skal brukes bare for tørre sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som er utviklet helt eller delvis «sous voile» (under dekke) og som er framstilt av grønne druer av vinstokksortene Palomino de Jerez, Palomino fino, Pedro Ximénez, Verdejo, Zalema og Garrido Fino, frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år. Med framstilling «sous voile» (under dekke) nevnt i første ledd, menes den biologiske prosessen som tilfører produktet særlige analytiske og organoleptiske egenskaper ved spontan dannelse av et dekke av typisk gjær på vinens frie overflate etter fullstendig alkoholgjæring av mosten. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vinho generoso» er forbeholdt sterkvinene med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Porto», «Madeira», «Moscatel de Setúbal» og «Carcavelos» sammen med den respektive opprinnelsesbetegnelsen. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso de licor» er forbeholdt sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som ► M2 som er framstilt av «vino generoso» som nevnt i nr. 8, eller av vin under «flor», som en slik «vino generoso» kan framstilles av, som er tilsatt enten druemost av rosindruer tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, eller som er tilsatt rektifisert konsentrert druemost eller «vino dulce natural», ◄ M2 frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år.

A. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer bruk av druemost eller en blanding av druemost og vin

(bokstav B 1 i dette vedlegg)

Hellas

Σάμoς (Samos), Moσχάτoς Φατρών (Muscat de Patras), Moσχάτoς Pίoυ Φατρών (Muscat Rion de Patras), Moσχάτoς Kεφαλληνίας (Muscat de Céphalonie), Moσχάτoς Póδoυ (Muscat de Rhodos), Moσχάτoς Λήμνoυ (Muscat de Lemnos), Σητεία (Sitia), Nεμέα (Nemée), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie), Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras).

Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Alicante Moscatel de Alicante Vino dulce Cariñena Vino dulce ► M2 Condado de Huelva Pedro Ximénez Moscatel Mistela Empordà Mistela Moscatel ◄ M2 Montilla-Moriles Pedro Ximénez Moscatel Priorato Vino dulce Tarragona Vino dulce Valencia Moscatel de Valencia Vino dulce

Italia

Cannonau di Sardegna, Giró di Cagliari, Malvasia di Bosa, Malvasia di Cagliari, Marsala, Monica di Cagliari, Moscato di Cagliari, Moscato di Sorso-Sennori, Moscato di Trani, Masco di Cagliari, Oltrepó Pavese Moscato, San Martino della Battaglia, Trentino, Vesuvio Lacrima Christi.

B. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av produktene nevnt i nr. 3 bokstav f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008

(Bokstav B nr. 2 i dette vedlegg)

Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin framstilt av vin eller av tørkede druer som har en alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96 volumprosent (nr. 3 bokstav f) ii) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Hellas Σάμoς (Samos), Moσχάτoς Φατρών (Muscat de Patras), Moσχάτoς Pίoυ Φατρών (Muscat Rion de Patras), Moσχάτoς Kεφαλληνίας (Muscat de Céphalonie), Moσχάτoς Póδoυ (Muscat de Rhodos), Moσχάτoς Λήμνoυ (Muscat de Lemnos), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie). Spania Condado de Huelva, Jerez-Xérès-Sherry, Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda, Málaga, Montilla-Moriles, Rueda, Terra Alta. Kypros Koυμανδαρία (Commandaria). Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin destillert av vin eller av pressrester av druer som har en alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96 volumprosent (nr. 3 bokstav f) ii) annet strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Hellas Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Nεμέα (Nemée). Frankrike Pineau des Charentes eller Pineau charentais, Floc de Gascogne, Macvin du Jura. Kypros Koυμανδαρία (Commandaria). Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin destillert av tørkede druer som har en alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 94,5 volumprosent (nr. 3 bokstav f) ii) tredje strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Hellas Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie). Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av druemost i gjæring framstilt av rosindruer (nr. 3 bokstav f) iii) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Jerez-Xérès-Sherry Vino generoso de licor Málaga Vino dulce Montilla-Moriles Vino generoso de licor Italia Aleatico di Gradoli, Giró di Cagliari, Malvasia delle Lipari, Malvasia di Cagliari, Moscato passito di Pantelleria Kypros Koυμανδαρία (Commandaria). Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av konsentrert druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosess, oppfyller definisjonen av konsentrert druemost (nr. 3 bokstav f) iii) annet strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Alicante Condado de Huelva Vino generoso de licor ► M2 Empordà Garnacha/Garnatxa ◄ M2 Málaga Vino dulce Montilla-Moriles Vino generoso de licor Navarra Moscatel Italia Marsala. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av konsentrert druemost (nr. 3 bokstav f) iii) tredje strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008) Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Málaga Vino dulce Montilla-Moriles Vino dulce Tarragona Vino dulce Italia Oltrepó Pavese Moscato, Marsala, Moscato di Trani.

Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost med en naturlige alkoholstyrke på minst 10 volumprosent framstilt ved tilsetting av brennevin av vin eller pressrester av druer som har opprinnelsesbetegnelse, og som eventuelt stammer fra samme driftsenhet Frankrike Pineau des Charentes eller Pineau charentais, Floc de Gascogne, Macvin du Jura. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost i gjæring med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 11 volumprosent framstilt ved tilsetting av nøytral alkohol eller vindestillat med en sann alkoholstyrke på minst 70 volumprosent eller brennevin fra vin.

Portugal

Porto – Port Moscatel de Setúbal, Setúbal Carcavelos Moscatel do Douro.

Italia

Moscato di Noto. ► M2 ◄ M2 Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av vin med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 10,5 volumprosent

Spania

1 Jerez-Xérès-Sherry Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda Condado de Huelva Rueda.

► M2

Italia

Trentino.

◄ M2

Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost i gjæring med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 9 volumprosent

Portugal

Madeira.

Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse med en total alkoholstyrke på høyst 17,5 volumprosent men ikke mindre enn 15 volumprosent, dersom dette var uttrykkelig fastsatt i gjeldende nasjonal lovgivning om slike produkter før 1. januar 1985 (nr. 3 bokstav b) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)

Spania Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Condado de Huelva Vino generoso Jerez-Xérès-Sherry Vino generoso Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda Vino generoso Málaga Seco Montilla-Moriles Vino generoso Priorato Rancio seco Rueda Vino generoso Tarragona Rancio seco

Italia

Trentino.

Portugal Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller medlemsstatenes lovgivning Porto – Port Branco leve seco

Muscats – Grenache – Garnacha Blanca – Garnacha Peluda – Listán Blanco – Listán Negro-Negramoll – Maccabéo – Malvoisies – Mavrodaphne – Assirtiko – Liatiko – Garnacha tintorera – Monastrell – Palomino – Pedro Ximénez – Albarola – Aleatico – Bosco – Cannonau – Corinto nero – Giró – Monica – Nasco – Primitivo – Vermentino – Zibibbo – ► M2 Moscateles – Garnacha ◄ M2 .

Vedlegg IV Særskilte fellesskapsanalysemetoder

A. Allylisotiocyanat

Eventuelt allylisotiocyanat som er til stede i vinen, isoleres ved destillasjon og påvises ved gasskromatografi.

2. Reagenser

Etanol, absolutt.

Standardløsning: løsning av allylisotiocyanat i absolutt alkohol som inneholder 15 mg allylisotiocyanat per liter.

Kuldeblanding bestående av etanol og tørris (temperatur -60 °C).

3. Apparat

Destillasjonsapparat som vist på figuren. En konstant nitrogenstrøm ledes gjennom apparatet.

Termostatregulert varmekappe.

Strømningsmåler.

Gasskromatograf med flammespektrofotometrisk detektor, utstyrt med et selektivt filter for svovelforbindelser (bølgelengde = 394 nm) eller en annen egnet detektor.

Kromatografkolonne av rustfritt stål med indre diameter 3 mm og lengde 3 m, fylt med 10 % Carbowax 20M på Chromosorb WHP, maskevidde 80–100.

Mikroinjeksjonssprøyte, 10 µl.

Hell 2 l vin over i destillasjonskolben. Deretter tilsettes noen få milliliter etanol (nr. 2.1) i de to oppsamlingsrør, slik at de porøse deler av gassdispersjonsrørene er fullstendig nedsenket. De to rørene avkjøles utenfra med kuldeblandingen. Kolben kobles til oppsamlingsrørene, og en nitrogenstrøm på 3 l per time ledes gjennom apparatet. Varm opp vinen til 80 °C med varmekappen, destiller og samle opp 45–50 ml av destillatet.

injektortemperatur: 200 °C, kolonnetemperatur: 130 °C, bæregass: helium med en strømningshastighet på 20 ml per minutt.

Med mikroinjeksjonssprøyten tilsettes et volum av standardløsningen som er tilstrekkelig til at toppen som skapes av allylisotiocyanat, lett kan identifiseres på gasskromatogrammet.

På samme måte innsprøytes en delmengde av destillatet i kromatografen. Kontroller at det er samsvar mellom retensjonstiden for allylisotiocyanatet og den framkomne topp.

Under ovennevnte forhold vil ikke forbindelser som normalt er til stede i vinen, forårsake forstyrrende topper på kromatogrammet for standardløsningen.

Apparat til destillasjon i gjennomstrømmende nitrogen

B. Særlige analysemetoder for rektifisert konsentrert druemost

a) Totalt kationinnhold

Analyseprøven behandles med en sterkt syrnet kationebytter. Kationene byttes med H + . Det totale kationinnhold uttrykkes som forskjellen mellom det totale syreinnhold i eluatet og i analyseprøven.

2. Apparat

Glasskolonne med indre diameter 10–11 mm og lengde ca. 300 mm, utstyrt med tappekran.

pH-måler gradert med en nøyaktighet på minst 0,1 pH-enheter.

glasselektrode som oppbevares i destillert vann, kalomelmettet referanseelektrode av kaliumklorid som oppbevares i en mettet kaliumkloridløsning, eller en kombinert elektrode som oppbevares i destillert vann.

3. Reagenser

Svært sur kationebytter i H+-form, oppsvulmet ved oppbevaring i vann natten over.

0,1 M natriumhydroksidløsning.

pH-indikator av papir.

4. Framgangsmåte

Klargjøring av prøven

Bruk en løsning framstilt ved å fortynne den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v). Nøyaktig 200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og homogeniser.

Klargjøring av ionebytterkolonnen

Hell ca. 10 ml oppsvulmet ionebytter i H+-form over i kolonnen. Skyll kolonnen med destillert vann til all syre er fjernet. Dette kontrolleres ved hjelp av pH-papiret.

Ionebytting

100 ml av løsningen av rektifisert konsentrert most, framstilt som beskrevet i nr. 4.1, ledes gjennom kolonnen med en hastighet på én dråpe per sekund. Eluatet oppsamles i et begerglass, og kolonnen skylles med 50 ml destillert vann. Titrer syreinnholdet i eluatet (herunder skyllevannet) med 0,1 M natriumhydroksidløsning til pH-verdien er lik 7 ved 20 °C. Alkalieløsningen bør tilsettes langsomt under konstant omristing av løsningen. Antall ml benyttet 0,1 M natriumhydroksid uttrykkes som n.

Det totale kationinnhold uttrykkes i milliekvivalenter per kg totalsukker med én desimal.

Syreinnhold i eluatet uttrykt i milliekvivalenter per kg rektifisert konsentrert most, der E = fri svoveldioksid uttrykt som milligram per liter er 2,5 n. Totalt syreinnhold i den konsentrerte rektifiserte most i milliekvivalenter per kg: a. Totalt kationinnhold i milliekvivalenter per kg totalsukker: ((2,5n-a)/(P)) × 100 der P = konsentrasjonen (m/m) av totalsukker i prosent.

b) Konduktivitet

1. Prinsipp

Den elektriske konduktivitet i en væskekolonne avgrenset av to parallelle platinaelektroder, måles ved å plassere den i en av grenene på en wheatstonebro.

Konduktiviteten varierer med temperaturen og uttrykkes derfor ved 20 °C.

2. Apparat

Konduktivitetmåler som muliggjør målinger i området fra 1 til 1 000 mikrosiemens per cm (µS cm -1 ).

Vannbad der analyseprøvens temperatur kan justeres til ca. 20 °C (20 ± 2 °C).

3. Reagenser

Demineralisert vann med en spesifikk konduktivitet under 2 µS cm -1 ved 20 °C.

Referanseløsning av kaliumklorid.

0,581 g kaliumklorid (KCl), på forhånd tørket til en konstant masse ved 105 °C, oppløses i demineralisert vann (nr. 3.1). Fyll opp til 1 liter med demineralisert vann (nr. 3.1). Denne løsning har en konduktivitet på 1000 μS cm -1 ved 20 °C. Den bør ikke oppbevares lenger enn tre måneder.

4. Framgangsmåte

Klargjøring av referanseprøven

Bruk en løsning med totalsukkerkonsentrasjon på 25 % (m/m) (25° Brix). Dersom P er prosentvis konsentrasjon (m/m) av totalsukker i den rektifiserte konsentrerte most, vei opp en masse av 2 500/P og fyll opp til 100 ml med vann.

Bestemmelse av konduktivitet

Analyseprøvens temperatur justeres til 20 °C ved nedsenking i vannbad. Temperaturen opprettholdes med en margin på ± 0,1 °C.

Skyll konduktivitetmålerens celle to ganger med den løsning som skal analyseres.

Konduktiviteten måles, og resultatet uttrykkes i µS cm -1 .

5. Angivelse av resultater

Resultatet uttrykkes i mikrosiemens per cm (µS cm -1 ) ved 20 °C til nærmeste hele tall for 25 % (m/m) (25° Brix)-løsningen av rektifisert konsentrert most.

Beregninger

Dersom apparatet ikke er forsynt med en innretning til temperaturkontroll, korrigeres den målte konduktivitet ved hjelp av tabell I. Dersom temperaturen er under 20 °C, legges korreksjonen til, og dersom temperaturen er over 20 °C, trekkes korreksjonen fra.

Konduktivitet Temperatur (°C) 20,2 19,8 20,4 19,6 20,6 19,4 20,8 19,2 21,0 19,0 21,2 18,8 21,4 18,6 21,6 18,4 21,8 18,2 22,0 1 18,0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 50 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 100 0 1 1 2 2 3 3 3 4 4 150 1 1 2 3 3 4 5 5 6 7 200 1 2 3 3 4 5 6 7 8 9 250 1 2 3 4 6 7 8 9 10 11 300 1 3 4 5 7 8 9 11 12 13 350 1 3 5 6 8 9 11 12 14 15 400 2 3 5 7 9 11 12 14 16 18 450 2 3 6 8 10 12 14 16 18 20 500 2 4 7 9 11 13 15 18 20 22 550 2 5 7 10 12 14 17 19 22 24 600 3 5 8 11 13 16 18 21 24 26

1 Korreksjonen trekkes fra.

2 Korreksjonen legges til.

c) Hydroksimetylfurfural (HMF)

1. Metodenes prinsipp

Kolorimetrisk metode

Aldehydderivater av furan, hvorav den viktigste er hydroksimetylfurfural, reagerer med barbitursyre og paratoluidin og danner en rød forbindelse som bestemmes kolorimetrisk ved 550 nm.

Høyoppløselig væskekromatografi (HPLC)

Utskilling gjennom en kolonne med omvendt fase-kromatografi og bestemmelse ved 280 nm.

2. Kolorimetrisk metode

Apparat

Spektrofotometer som muliggjør målinger mellom 300 og 700 nm.

Glassceller med 1 cm optisk lysvei.

Reagenser

0,5 % (m/v) barbitursyreløsning.

Oppløs 500 mg barbitursyre (C 4 O 3 N 2 H 4 ) i destillert vann under forsiktig oppvarming over vannbad ved 100 °C. Fyll opp til 100 ml med destillert vann. Løsningen har en holdbarhet på ca. én uke.

10 % (m/v) paratoluidinløsning.

Hell 10 g paratoluidin (C 6 H 4 (CH 3 ) NH 2 ) over i en 100 ml målekolbe, og tilsett 50 ml isopropylalkohol (CH 3 CH(OH)CH 3 ) og 10 ml iseddiksyre (CH 3 COOH) (ρ 20 = 1,05 g/ml). Fyll opp til 100 ml med isopropylalkohol. Løsningen bør fornyes daglig.

Vandig 1 % (m/v) acetaldehydløsning (CH 3 CHO).

Framstilles rett før bruk.

Vandig løsning av hydroksimetylfurfural, C 6 O 3 H 6, 1 g/l.

Ved fortløpende fortynning framstilles løsninger som inneholder 5, 10, 20, 30 og 40 mg/l. Løsningen på 1 g/l og de fortynnede løsninger må framstilles rett før bruk.

Framgangsmåte

Klargjøring av prøven

Bruk en løsning framstilt ved å fortynne den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v). Nøyaktig 200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og homogeniser. Bestemmelsen foretas på 2 ml av denne løsning.

Kolorimetrisk bestemmelse

Hell 2 ml av prøven framstilt som beskrevet i nr. 2.3.1 over i to 25 ml kolber a og b utstyrt med propper av slipt glass. Hver kolbe tilsettes 5 ml paratoluidinløsning (nr. 2.2.2), og innholdet blandes. Hell deretter 1 ml destillert vann over i kolbe b (referanse) og 1 ml barbitursyreløsning (nr. 2.2.1) i kolbe a . Homogeniser ved omristing. Innholdet i kolbene overføres til spektrometercellene med optisk lysvei 1 cm. Absorbansskalaen nullstilles ved hjelp av innholdet i kolbe b ved bølgelengden 550 nm. Absorbansvariasjonen for innholdet i kolbe a registreres, og maksimumsverdien A, som nås på mellom to og fem minutter, avleses.

Prøver med et hydroksimetylfurfuralinnhold som overstiger 30 mg/l, må fortynnes før analysen.

Inntegning av kalibreringskurven

2 ml av hver av hydroksimetylfurfuralløsningene på 5, 10, 20, 30 og 40 mg/l (nr. 2.2.4) helles over i to sett 25 ml kolber a og b og behandles som beskrevet i nr. 2.3.2.

Absorbansvariasjonen avbildes grafisk som en funksjon av hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/l, og framstår som en rett linje som går gjennom origo.

Angivelse av resultater

Hydroksimetylfurfuralinnholdet i rektifiserte konsentrerte moster uttrykkes i mg/kg totalsukker.

Beregningsmetode

Hydroksimetylfurfuralinnholdet C mg/l i analyseprøven tilsvarer prøvens absorbans A på kalibreringskurven.

Hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/kg totalsukker er gitt ved formelen: 250 × ((C)/(P)) der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most.

3. Høyoppløselig væskekromatografi

Apparat

5 eller 10 μl sløyfeinjektor, spektrofotometerdetektor som muliggjør målinger ved 280 nm, kolonne av oktadecylbundet silisium (eksempelvis Bondapak C 18 – Corasil, Waters Ass.), skriver og eventuelt integrator.

Strømningshastighet i mobil fase: 1,5 ml/minutt.

Utstyr til membranfiltrering med porediameter 0,45 µm.

Reagenser

Dobbeldestillert vann.

Metanol (CH 3 OH) destillert eller av HPLC-kvalitet.

Eddiksyre (CH 3 COOH) (ρ 20 = 1,05 g/ml).

Mobil fase: metanol-vann (nr. 3.2.2), eddiksyre (nr. 3.2.3) membranfiltrert på forhånd (0,45 µm), (40:9:1 v/v).

Denne mobile fase må framstilles daglig og avgasses før bruk.

Referanseløsning av hydroksimetylfurfural, 25 mg/l (v/v).

Hell nøyaktig 25 mg hydroksimetylfurfural (C 6 H 3 O 6 ) over i en 100 ml målekolbe og fyll opp til merket med metanol (nr. 3.2.2). Løsningen fortynnes 1:10 med metanol (nr. 3.2.2) og filtreres gjennom et membranfilter (0,45 µm).

Ved oppbevaring i en brun glassflaske i kjøleskap har løsningen en holdbarhet på to til tre måneder.

Framgangsmåte

Klargjøring av prøven

Bruk en løsning framstilt ved fortynning av den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v) (nøyaktig 200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og homogeniser) og filtrer gjennom et membranfilter (0,45 µm).

Kromatografisk bestemmelse

I kromatografen innsprøytes 5 (eller 10) µl av prøven framstilt som beskrevet i nr. 3.3.1 og 5 (eller 10) µl av referanseløsningen av hydroksimetylfurfural (3.2.5). Skriv ut kromatogrammet.

Retensjonstiden for hydroksimetylfurfural er seks til sju minutter.

Angivelse av resultater

Hydroksimetylfurfuralinnholdet i rektifisert konsentrert most uttrykkes i mg/kg totalsukker.

Beregningsmetode

Hydroksimetylfurfuralinnholdet i 40 % (m/v)-løsningen av rektifisert konsentrert most betegnes C mg/l.

Hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/kg totalsukker er gitt ved formelen 250 × ((C)/(P)) der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most.

d) Tungmetaller

I. Hurtigmetode for vurdering av tungmetaller

Tungmetaller påvises i en behørig fortynnet rektifisert konsentrert most ved fargen som framkommer ved dannelsen av sulfider. De sammenlignes med en standard blyløsning som tilsvarer den høyeste tillatte konsentrasjon.

II. Bestemmelse av blyinnhold ved atomabsorpsjonsspektrofotometri

Det kelat som bly danner med ammoniumpyrrolidinditiokarbamat, ekstraheres med metylisobutylketon, og absorbansen måles ved 283,3 nm. Blyinnholdet bestemmes ved hjelp av kjente tilsatte mengder bly i et sett referanseløsninger.

2. Hurtigmetode for vurdering av tungmetaller

Reagenser

Fortynnet saltsyre, 70 % (m/v).

Ta ut 70 g saltsyre HCl (ρ 20 = 1,16 to 1,19 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann,

Fortynnet saltsyre, 20 % (m/v).

Ta ut 20 g saltsyre HCl (ρ 20 = 1,16 to 1,19 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann,

Fortynnet ammoniakk.

Ta ut 14 g ammoniakk NH 3 (ρ 20 = 0,931 to 0,934 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann.

Bufferløsning, pH 3,5.

Oppløs 25 g ammoniumacetat (CH 3 COONH 4 ) i 25 ml vann og tilsett 38 ml fortynnet saltsyre (nr. 2.1.1). Juster om nødvendig pH-verdien med fortynnet saltsyre (nr. 2.1.2) eller fortynnet ammoniakk (nr. 2.1.3) og fyll opp til 100 ml med vann.

Tioacetamidløsning (C 2 H 5 NS) 4 % (m/v).

(n D 20 ° C = 1,449 til 1,455).

Tioacetamidreagens.

0,2 ml tioacetamidløsning (nr. 2.1.5) tilsettes 1 ml av en blanding av 5 ml vann, 15 ml 1 M natriumhydroksidløsning og 20 ml glyserol (nr. 2.1.6), og varmes opp over vannbad ved 100 °C i 20 sekunder. Løsningen framstilles rett før bruk.

Løsning som inneholder 0,002 g/l bly

Framstill en 1 g/l blyløsning ved å oppløse 0,400 g blynitrat, Pb (NO 3 ) 2, i vann og fyll opp til 250 ml med vann. Rett før bruk fortynnes løsningen med vann til 2 promille (v/v) for å oppnå en løsning på 0,002 g/l.

Framgangsmåte

Oppløs en analyseprøve på 10 g rektifisert konsentrert most i 10 ml vann. Tilsett 2 ml pH 3,5 bufferløsning (nr. 2.1.4) og bland dette. Tilsett 1,2 ml tioacetamidreagens (nr. 2.1.7) og bland umiddelbart. En referanseløsning framstilles under samme forhold ved bruk av 10 ml 0,002 g/l blyløsning (nr. 2.1.8).

Etter to minutter må en eventuell brunfarging av den konsentrerte rektifiserte most ikke være sterkere en fargingen av referanseprøven.

Beregninger

Under samme forhold som beskrevet ovenfor tilsvarer referanseprøven et høyeste tillatte tungmetallinnhold, uttrykt som bly, på 2 mg/kg rektifisert konsentrert most.

3. Bestemmelse av blyinnhold ved atomabsorpsjonsspektrofotometri

Apparat

Atomabsorpsjonsspektrofotometer utstyrt med luft-acetylenbrenner.

Blyhulkatodelampe.

Reagenser

Fortynnet eddiksyre.

Ta ut 12 g iseddiksyre HCl (ρ 20 = 1,05 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann.

Løsning av ammoniumpyrrolidinditiokarbamat (C 5 H 12 N 2 S 2 ) 1 % (m/v).

Metylisobutylketon, ((CH 3 ) 2 CHCH 2 COCH 3 ).

1 g/l blyløsning (nr. 2.1.8) fortynnes til 1 % (v/v).

Framgangsmåte

Klargjøring av analyseløsningen

Oppløs 10 g rektifisert konsentrert most i en blanding med like store volumer fortynnet eddiksyre (nr. 3.2.1) og vann, og fyll opp til 100 ml med denne blanding.

Tilsett 2 ml løsning av ammoniumpyrrolidinditiokarbamat (nr. 3.2.2) og 10 ml metylisobutylketon (nr. 3.2.3). Blandingen omristes i 30 sekunder og beskyttes mot direkte lys. La stå til de to lagene skilles. Bruk metylisobutylketonlaget.

Klargjøring av referanseløsningene

Framstill tre referanseløsninger som, i tillegg til 10 g rektifisert konsentrert most, inneholder henholdsvis 1, 2 og 3 ml 0,010 g/l blyløsning (nr. 3.2.4). Disse behandles på samme måte som analyseløsningen.

Referanseprøver

Framstill en referanseprøve etter framgangsmåten og under forholdene beskrevet i nr. 3.3.1, men uten tilsetting av rektifisert konsentrert most.

Bestemmelse

Bølgelengden innstilles på 283,3 nm.

Metylisobutylketonet fra referanseprøven atomiseres i flammen, og absorbansen nullstilles.

Absorbansen for analyseløsningen og referanseløsningene bestemmes ut fra deres respektive ekstrakter.

Angivelse av resultater

Blyinnholdet i mg/kg rektifisert konsentrert most uttrykkes med én desimal.

Beregninger

Tegn inn en kurve som viser absorbansvariasjonen som en funksjon av blykonsentrasjonen tilsatt referanseløsningene. Nullkonsentrasjonen tilsvarer analyseløsningen.

Den rette linje mellom punktene ekstrapoleres til den skjærer konsentrasjonsaksen på den negative side. Avstanden mellom skjæringspunktet og origo representerer blykonsentrasjonen i analyseløsningen.

e) Kjemisk bestemmelse av etanol

Metoden brukes til bestemmelse av alkoholstyrken av væsker med lavt alkoholinnhold, eksempelvis most, konsentrert most og rektifisert konsentrert most.

Enkel destillasjon av væsken. Oksidering av etanol i destillatet med kaliumdikromat. Titrering av overskuddet av dikromat med en løsning av jern(II).

2. Apparat

Bruk destillasjonsapparatet til å måle alkoholstyrken

3. Reagenser

Kaliumdikromatløsning

Oppløs 33,600 g kaliumdikromat (K 2 Cr 2 O 7 ) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 liter løsning ved 20 °C.

1 ml av denne løsning oksiderer 7,8924 mg alkohol.

Løsning av jern(II)ammoniumsulfat.

Oppløs 135 g jern(II)ammoniumsulfat (Fe SO 4, (NH 4 ) 2 SO 4, 6 H 2 O) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 l løsning, og tilsett 20 ml konsentrert svovelsyre (H 2 SO 4 ), (ρ 20 = 1,84 g/ml). Denne løsning tilsvarer anslagsvis halve volumet av dikromatløsning rett etter framstilling. Deretter oksideres den sakte.

Kaliumpermanganatløsning

Oppløs 1,088 g kaliumpermanganat (KMnO 4 ) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 liter løsning.

Fortynnet svovelsyre 1:2 (v/v)

Under omrøring tilsettes gradvis 500 ml svovelsyre (H 2 SO 4 ) (ρ 2 0 = 1,84 g/ml) i 500 ml vann.

Ferro-ortofenantrolin-reagens

Oppløs 0,695 g jernsulfat (FeSO 4, 7 H 2 O) i 100 ml vann, og tilsett 1,485 g ortofenantrolinmonohydrat (C 12 H 8 N 2, H 2 O). Oppløsningen framskyndes ved oppvarming. Denne mørkerøde løsning har god holdbarhet.

4. Framgangsmåte

Destillasjon

100 g rektifisert konsentrert most og 100 ml vann helles over i destillasjonskolben. Samle opp destillatet i en 100 ml målekolbe og fyll opp til merket med vann.

Oksidering

Bruk en kolbe med propp av slipt glass og en traktformet hals, slik at halsen kan skylles uten at noe av innholdet går tapt. 20 ml titrert kaliumdikromatløsning (nr. 3.1) og 20 ml svovelsyre fortynnet 1:2 (v/v) (nr. 3.4) helles over i kolben, og blandingen omristes. Deretter tilsettes 20 ml destillat, og kolben tilproppes og omristes. La blandingen stå i 30 minutter under jevnlig omrøring. (Denne kolbe betegnes «målekolben».)

Titrer løsningen av jern(II)ammoniumsulfat (nr. 3.2) i forhold til kaliumdikromatløsningen ved å helle de samme mengder reagens over i en tilsvarende kolbe, men ved bruk av 20 ml destillert vann i stedet for 20 ml destillat. (Denne kolbe betegnes «referansekolben».)

Titrering

Innholdet i målekolben tilsettes fire dråper ortofenantrolinreagens (nr. 3.5), og overskuddet av dikromat titreres ved å tilsette løsningen av jern(II)ammoniumsulfat (nr. 3.2). Tilsettingen av jernløsning stanses når blandingen endrer farge fra blågrønn til brun.

For å kunne bedømme omslaget bedre endres blandingens farge fra brun tilbake til blågrønn ved hjelp av kaliumpermanganatløsningen (nr. 3.3). En tidel av det benyttede volum av løsningen trekkes fra volumet av tilsatt jern(II)-løsning. Differansen i ml uttrykkes ved n.

Gå fram på samme måte med referansekolben. Differansen i ml uttrykkes i dette tilfelle ved n'.

Etanolkonsentrasjonen uttrykkes i g/kg sukker og uttrykkes med én desimal.

Beregningsmetode

n' ml jernløsning reduserer 20 ml dikromatløsning, som oksiderer 157,85 mg ren etanol.

((157,85)/(n)) mg etanol

157,85 × ((n′ -n)/(n)) mg etanol.

7,892 × ((n′ – n)/(n))

789,2 × ((n′ – n)/(n′ × P)) der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most.

f) Meso-inositol, scyllo-inositol og sukrose

Gasskromatografi av silylerte derivater.

2. Reagenser

Intern standard: xylitol (vandig løsning på ca. 10 g/l tilsatt en spatelspiss natriumazid)

Bis(trimetylsilyl)trifluoroacetamid – BSTFA – (C 8 H 18 F 3 NOSi 2 )

Trimetylklorosilan (C 3 H 9 ClSi)

Pyridin p.A. (C 5 H 5 N)

Meso-inositol (C 6 H 12 O 6 )

3. Apparat

Gasskromatograf utstyrt med

Kapillærkolonne (for eksempel av kvarts, belagt med OV 1, filmtykkelse 0,15 µ, lengde 25 m og indre diameter 0,3 mm).

strømningshastighet for bæregassen: ca. 2 ml/minutt. injektor- og detektortemperatur: 300 °C, innstilling av temperatur: 1 minutt ved 160 °C, 4 °C per minutt til 260 °C, konstant temperatur 260 °C i 15 minutter, splittforhold: ca. 1:20.

Integrator.

Mikroinjeksjonssprøyte, 10 µl.

Mikropipetter, 50, 100 og 200 µl.

2 ml kolber med teflonpropp.

Ovn.

Nøyaktig 5 g rektifisert konsentrert most helles over i en 50 ml kolbe. Tilsett 1 ml standardløsning av xylitol (nr. 2.1) og fyll opp med vann. Etter blanding helles 100 µl løsning over i en kolbe (nr. 3.6), og tørkes under en svak luftstrøm. Det kan om nødvendig tilsettes 100 µl absolutt etylalkohol for å lette fordampingen.

Restene oppløses forsiktig i 100 µl pyridin (nr. 2.4) og 100 µl bis(trimetylsilyl)trifluoroacetamid (nr. 2.2), og 10 µl trimetylklorosilan (nr. 2.3) tilsettes. Kolben lukkes med teflonproppen og varmes opp til 60 °C i én time.

Ta ut 0,5 µl klar væske, som tilsettes ved hjelp av en hulkanyle i samsvar med det oppgitte splittforhold.

5. Beregning av resultater

60 g/l glukose, 60 g/l fruktose, 1 g/l meso-inositol og 1 g/l sukrose.

Vei opp 5 g av denne løsning og følg framgangsmåten fastsatt i nr. 4. Resultatene for meso-inositol og sukrose i forhold til xylitol beregnes ut fra kromatogrammet.

Når det gjelder scyllo-inositol, som ikke finnes i handelen og har en retensjonstid som ligger mellom den siste topp for de anomeriske former av glukose og toppen for meso-inositol (se diagrammet), brukes samme resultat som for meso-inositol.

6. Angivelse av resultater

Meso-inositol og scyllo-inositol uttrykkes i mg/kg totalsukker.

Sukrose uttrykkes i g/kg most.

Vedlegg V Sammenligningstabellen nevnt i artikkel 16 annet ledd

Forordning (EF) nr. 1493/1999 Forordning (EF) nr. 2676/90 Forordning (EF) nr. 423/2008 Denne forordning – – Artikkel 1 Artikkel 1 – – – Artikkel 2 Artikkel 43 nr. 1 – Artikkel 5 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 43 nr. 2 første strekpunkt – Artikkel 23 Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 43 nr. 2 første strekpunkt – Artikkel 24 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 43 nr. 2 første strekpunkt – Artikkel 34, 35 og 36 Artikkel 3 nr. 4 – – Artikkel 44 Artikkel 4 Artikkel 43 nr. 2 annet strekpunkt – – Artikkel 5 Artikkel 43 nr. 2 tredje strekpunkt – – Artikkel 6 – – Artikkel 38 Artikkel 7 Artikkel 42 nr. 6 – Artikkel 39 Artikkel 8 – – Artikkel 6 Artikkel 9 – – Artikkel 46 Artikkel 10 nr. 1 – – Artikkel 45 Artikkel 10 nr. 2 – – Artikkel 32 Artikkel 11 – – Artikkel 29 Artikkel 12 – – Artikkel 30 Artikkel 13 – – Artikkel 21 Artikkel 14 – Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 47 Artikkel 15 – – Artikkel 48 Artikkel 16 Vedlegg IV – Artikkel 7 og 12 Vedlegg I A – – Artikkel 10 Vedlegg I A, tillegg 1 – – Artikkel 8 Vedlegg I A, tillegg 2 – – Artikkel 9 Vedlegg I A, tillegg 3 – – Artikkel 13 Vedlegg I A, tillegg 4 – – Artikkel 14, 15 og 16 Vedlegg I A, tillegg 5 – – Artikkel 17 Vedlegg I A, tillegg 6 – – Artikkel 18 Vedlegg I A, tillegg 7 – – Artikkel 19 Vedlegg I A, tillegg 8 – – Artikkel 22 Vedlegg I A, tillegg 9 Vedlegg V avsnitt A – – Vedlegg I B Vedlegg V avsnitt B – – Vedlegg I C Vedlegg V avsnitt F – – Vedlegg I D Vedlegg V avsnitt H – Artikkel 28 Vedlegg II A Vedlegg V avsnitt I – Artikkel 4 Vedlegg II B Vedlegg VI avsnitt K – – Vedlegg II C Vedlegg V avsnitt J – Artikkel 25 og 37 Vedlegg III A – – Artikkel 43 Vedlegg III A Vedlegg VI avsnitt L – Artikkel 40 og 41 Vedlegg III B – Vedlegg, nr. 39 – Vedlegg IV-A – Vedlegg, nr. 42 – Vedlegg IV-B

Forordning (EF) nr. 607/2009

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 607/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr. 670/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 er innarbeidet nedenfor. ► B Forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved ► M1 Forordning (EU) nr. 401/2010 ► M2 Forordning (EU) nr. 538/2011 ► M3 Forordning (EU) nr. 670/2011 ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 607/2009

av 14. juli 2009

om fastsettelse av regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av visse vinprodukter

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005, forordning (EF) nr. 3/2008 og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999, 1 særlig artikkel 52, 56, 63 og 126 bokstav a), og

I avdeling III kapittel IV i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsettes alminnelige regler for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for visse vinprodukter. For å sikre at opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser registrert i Fellesskapet oppfyller vilkårene fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008, bør søknadene behandles av nasjonale myndigheter i den berørte medlemsstat, innenfor rammen av en forberedende nasjonal framgangsmåte for innsigelse. Det bør gjennomføres etterfølgende kontroll for å sikre at søknadene oppfyller vilkårene i denne forordning, at de behandles på samme måte i alle medlemsstatene og at registreringen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser ikke skader tredjemann. Det bør derfor fastsettes nærmere gjennomføringsregler for de framgangsmåtene for søknad, behandling, innsigelse og annullering som gjelder for opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for visse vinprodukter. Det bør fastsettes på hvilke vilkår en fysisk eller juridisk person kan søke om registrering. Det bør legges særlig vekt på å avgrense det berørte området, idet det tas hensyn til produksjonsområdet og produktets egenskaper. Alle produsenter som er etablert i det avgrensede geografiske området, bør kunne bruke den registrerte betegnelsen, forutsatt at vilkårene i produktspesifikasjonen er oppfylt. Avgrensningen av området bør være detaljert, presis og entydig slik at produsenter, vedkommende myndigheter og kontrollorganer kan fastslå om virksomheten utøves innenfor det avgrensede geografiske området. Det bør fastsettes særlige regler for registrering av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser. Når det er fastsatt at emballeringen av et vinprodukt med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, eller virksomhet knyttet til presentasjon av produktet, skal foregå bare innenfor et avgrenset område, utgjør det en begrensning av det frie varebyttet og adgangen til å yte tjenester. Ifølge Domstolens rettspraksis kan slike begrensninger innføres bare dersom de er nødvendige, rimelige og egnet til å beskytte opprinnelsesbetegnelsens eller den geografiske betegnelsens omdømme. Enhver begrensning bør være behørig begrunnet med hensyn til det frie varebyttet og adgangen til å yte tjenester. Det bør fastsettes bestemmelser om vilkåret for produksjon i det avgrensede området. Det finnes et begrenset antall unntak i Fellesskapet. De opplysningene som skal bekrefte tilknytningen til det geografiske områdets kjennetegn og deres innvirkning på sluttproduktet, bør også fastlegges. Ved innføring av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser i et fellesskapsregister bør også de som driver handel på området og forbrukerne informeres. For at alle skal ha tilgang til registeret, bør det være tilgjengelig elektronisk. For å sikre de særlige kjennetegnene ved viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskyttet geografiske betegnelse, og for å tilnærme medlemsstatenes lovgivninger med sikte på å opprette like konkurransevilkår i Fellesskapet, bør det opprettes en rettslig ramme for kontroll med disse vinene, som medlemsstatenes særlige bestemmelser skal være forenlige med. Kontrollen bør gjøre det mulig å spore de berørte produktene, og det bør fastsettes hvilke aspekter kontrollene skal omfatte. For å unngå konkurransevridning bør kontrollene utføres fortløpende av uavhengige organer. For å sikre en sammenhengende gjennomføring av forordning (EF) nr. 479/2008, bør det utarbeides modeller for søknader, innsigelser, endringer og annulleringer. I avdeling III kapittel V i forordning (EF) nr. 479/2008 er det fastsatt alminnelige regler for bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser i forbindelse med visse vinprodukter. Bruken av, bestemmelser om og beskyttelse av visse betegnelser (unntatt opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser) for å beskrive vinprodukter utgjør en veletablert praksis i Fellesskapet. Disse tradisjonelle betegnelsene kan få forbrukerne til å tenke på en produksjons- eller modningsmetode, en viss kvalitet, farge eller type sted, eller en bestemt hendelse knyttet til en vins historie. For å garantere en rettferdig konkurranse og hindre at forbrukerne villedes, bør det opprettes en felles ramme for å definere, anerkjenne, beskytte og bruke slike tradisjonelle betegnelser. Det er tillatt å bruke tradisjonelle betegnelser i forbindelse med produkter fra tredjestater, forutsatt at de oppfyller samme eller tilsvarende vilkår som dem medlemsstatene skal oppfylle, for å unngå at forbrukerne villedes. Ettersom flere tredjestater ikke har like sentraliserte regler som Fellesskapets rettsorden, bør det fastsettes visse krav til tredjestaters «representative bransjeorganisasjoner» for å sikre de samme garantiene som i fellesskapsbestemmelsene. I avdeling III kapittel VI i forordning (EF) nr. 479/2008 er det fastsatt alminnelige regler for merking og presentasjon av visse vinprodukter. Det er fastsatt visse bestemmelser om merking av næringsmidler i første rådsdirektiv 89/104/EØF, 2 rådsdirektiv 89/396/EØF av 14. juni 1989 om angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti, 3 europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF 4 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om nominelle mengder for ferdigpakkede produkter. 5 Disse bestemmelsene gjelder også for vinprodukter, med mindre de er uttrykkelig utelukket i nevnte direktiver. Ved forordning (EF) nr. 479/2008 er merkingen av alle vinprodukter harmonisert, og det er fastsatt at bruk av andre betegnelser enn dem som er uttrykkelig fastsatt i Fellesskapets regelverk, skal være tillatt, forutsatt at de er riktige. I henhold til forordning (EF) nr. 479/2008 skal det fastsettes vilkår for bruk av visse betegnelser som blant annet viser til herkomst, tapper, produsent, importør osv. For noen av disse betegnelsene er det nødvendig å fastsette fellesskapsregler for at det indre marked skal virke på en tilfredsstillende måte. Disse bestemmelsene bør normalt bygge på allerede gjeldende bestemmelser. Når det gjelder andre betegnelser, bør medlemsstatene i samsvar med Fellesskapets regelverk fastsette bestemmelser som skal gjelde for vin produsert på deres territorium, slik at disse bestemmelsene fastsettes så nær produsenten som mulig. Disse bestemmelsene bør imidlertid sikre åpenhet og innsyn. Av hensyn til forbrukerne bør visse obligatoriske opplysninger samles i samme synsfelt på beholderen, det bør fastsettes toleranseterskler for angivelsen av sann alkoholstyrke og det bør tas hensyn til produktenes særlige kjennetegn. Gjeldende bestemmelser om bruk av angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti har vist seg å være nyttige, og bør derfor beholdes. Betegnelser som viser til økologisk produksjon av druer, er underlagt bare rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av 28. juni 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter 6 og gjelder for alle vinprodukter. Forbudet mot å bruke blykapsler til å omslutte lukkemekanismen på beholdere med produkter som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, bør beholdes for det første for å unngå forurensningsfare, særlig fare for utilsiktet kontakt med slike kapsler, og for det andre for å unngå faren for miljøforurensning på grunn av avfall som inneholder bly fra slike kapsler. For å øke produktenes sporbarhet og skape større åpenhet, bør det innføres nye regler for «angivelse av herkomst». Det kreves særlige gjennomføringsregler for bruk av betegnelser som gjelder druesorter og årgang for viner uten opprinnelsesbetegnelse og geografisk betegnelse. Bruken av visse flasketyper til visse produkter har lenge vært etablert praksis i Fellesskapet og i tredjestater. Ettersom disse flaskene har vært brukt lenge, kan de få forbrukerne til å tenke på et produkt med visse egenskaper eller en bestemt opprinnelse. Flaskene bør derfor forbeholdes de aktuelle vinene. Reglene for merking av vinprodukter fra tredjestater som omsettes på fellesskapsmarkedet, bør også så langt som mulig harmoniseres med den metoden som er fastsatt for Fellesskapets vinprodukter, for å unngå at forbrukerne villedes og at produsentene utsettes for illojal konkurranse. Det bør imidlertid tas hensyn til forskjeller når det gjelder produksjonsvilkår, vinframstillingstradisjoner og lovgivning i tredjestater. I betraktning av forskjellene mellom produkter som omfattes av denne forordning, og deres markeder, og forbrukernes forventninger, bør reglene differensieres etter de aktuelle produktene, særlig med hensyn til visse frivillige opplysninger om viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskyttet geografisk betegnelse, som ikke desto mindre er merket med navn på druesorter og årgang, dersom de oppfyller visse sertifiserings- og akkrediteringskrav (såkalte «sortsviner»). For at det innenfor kategorien viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse skal kunne skilles mellom vin som tilhører underkategorien «sortsviner», og øvrige viner, bør det fastsettes særlige regler for bruk av frivillige opplysninger, dels for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, dels for viner uten disse betegnelsene, som også omfatter «sortsviner». Tiltak for å lette overgangen fra det tidligere vinregelverket til denne forordning (særlig rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin 7 ) bør vedtas for å unngå unødige byrder for markedsdeltakerne. For å gi markedsdeltakere etablert i Fellesskapet og i tredjestater mulighet til å oppfylle merkingskravene, bør det innføres en overgangsperiode. Derfor bør det vedtas bestemmelser som sikrer at produkter merket i samsvar med gjeldende bestemmelser fortsatt kan markedsføres i en overgangsperiode. På grunn av administrative byrder er visse medlemsstater ikke i stand til å innføre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 innen 1. august 2009. For at markedsdeltakerne og vedkommende myndigheter ikke skal påvirkes negativt av denne fristen, bør det innføres en overgangsperiode og fastsettes overgangsbestemmelser. Bestemmelsene i denne forordning bør ikke berøre særlige regler som kan forhandles fram i henhold til avtaler med tredjestater som inngås etter framgangsmåten i artikkel 133 i traktaten. De nye reglene for gjennomføring av avdeling III kapittel IV, V og VI i forordning (EF) nr. 479/2008 bør erstatte gjeldende regelverk for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin, særlig for den avdeling som omhandler kvalitetsvin fra bestemte dyrkingsområder, 8 og kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter 9 bør derfor oppheves. Ved artikkel 128 i forordning (EF) nr. 479/2008 oppheves Rådets gjeldende regelverk for vin, herunder regelverk som gjelder de områdene som omfattes av denne forordning. For å unngå handelsproblemer og for å skape en smidig overgang for markedsdeltakerne og gi medlemsstatene en rimelig frist til å vedta en rekke gjennomføringstiltak, bør det fastsettes overgangsperioder. Gjennomføringsreglene i denne forordning bør få anvendelse fra samme dato som avdeling III kapittel IV, V og VI i forordning EF) nr. 479/2008. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles markedsordning for landbruksvarer –

1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.

2 EUT L 40 av 11.2.1989, s. 1.

3 EUT L 186 av 30.6.1989, s. 21.

4 EUT L 109 av 6.5.2000, s. 29.

5 EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17.

6 EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1.

7 EUT L 179 av 14.7.1999, s. 1.

8 EUT L 185 av 25.7.2000, s. 17.

9 EUT L 118 av 4.5.2002, s. 1.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I Innledende bestemmelser

bestemmelsene i kapittel IV i nevnte avdeling om beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, bestemmelsene i kapittel V i nevnte avdeling om tradisjonelle betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, bestemmelsene i kapittel VI i nevnte avdeling om merking og presentasjon av visse vinprodukter.

Kapittel II Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser

kan dokumenteres at den berørte person er den eneste produsenten i det avgrensede geografiske området, og i tilfelle det berørte avgrensede geografiske området er omgitt av områder med opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser, kan dokumenteres at det berørte området har egenskaper som skiller seg vesentlig fra de omliggende geografiske områdenes, eller produktets egenskaper skiller seg fra egenskapene til de produktene som framstilles i de omliggende avgrensede områdene.

2. En medlemsstat eller en tredjestat eller deres respektive myndigheter kan ikke være søker i henhold til artikkel 37 i forordning (EF) nr. 479/2008.

► M3

En søknad om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal bestå av dokumentene som kreves i henhold til artikkel 118c og 118d i forordning (EF) nr. 1234/2007, produktspesifikasjonen og enhetsdokumentet.

Søknaden og enhetsdokumentet skal oversendes til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. ◄ M3

1. Den betegnelsen som skal beskyttes, skal registreres bare på det eller de språkene som brukes for å beskrive det berørte produktet i det avgrensede geografiske området.

2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte.

Området skal avgrenses på en detaljert, presis og entydig måte.

1. Ved anvendelsen av artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) og bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og av denne artikkel menes med «produksjon» alle arbeidsoperasjoner fra høsting av druene til avslutning av vinframstillingsprosessen, med unntak av eventuelle prosesser etter framstillingen.

2. For produkter med beskyttet geografisk betegnelse skal den andel av druene på opptil 15 % som ikke kommer fra det avgrensede geografiske området i samsvar med artikkel 34 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008, komme fra den berørte medlemsstat eller fra den tredjestat der det avgrensede området ligger.

3. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008 får nr. 3 i del B i vedlegg III til kommisjonsforordning (EF) nr. 606/2009 1 anvendelse på ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner.

i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, eller i et område som ligger i samme administrative enhet eller i en nærliggende administrativ enhet, i samsvar med nasjonale bestemmelser, eller dersom opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen gjelder et område delt av en landegrense, eller dersom det er inngått en avtale om kontrolltiltak mellom to eller flere medlemsstater eller mellom en eller flere medlemsstater og en eller flere tredjestater, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse brukes til vinframstilling i et område som ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området.

Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan viner med beskyttet geografisk betegnelse fortsatt bearbeides til vin i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, inntil 31. desember 2012.

Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt bearbeides til musserende vin eller perlende vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, dersom denne framgangsmåten ble brukt før 1. mars 1986.

1 Se EUT L 193 av 24.7.2009, s. 1.

Ved søknader som omfatter flere kategorier vinprodukter, skal opplysningene som skal bekrefte den geografiske tilknytningen, dokumenteres for hvert berørt vinprodukt.

opplysninger om det geografiske området, særlig naturlige og menneskelige faktorer, som er relevante for tilknytningen, opplysninger om produktets kvalitet eller egenskaper som hovedsakelig eller utelukkende kan tilskrives de geografiske omgivelsene, en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i bokstav b).

opplysninger om det geografiske området som er relevante for tilknytningen, opplysninger om produktets kvalitet, omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse, en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i bokstav b).

4. Det skal framgå av produktspesifikasjonen for en geografisk betegnelse om den bygger på en bestemt kvalitet eller et bestemt omdømme, eller på andre egenskaper som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse.

Dersom det i produktspesifikasjonen er angitt at produktet skal emballeres i det avgrensede geografiske området eller i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området i samsvar med et krav nevnt i artikkel 35 nr. 2 bokstav h) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal dette kravet begrunnes for det berørte produktet.

► M3

1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen.

saksnummeret, den betegnelsen som skal registreres, datoen for mottak av søknaden.

◄ M3

1. Ved søknader for et område delt av en landegrense kan det inngis en felles søknad for en betegnelse som angir et geografisk område delt av en landegrense, av flere enn én produsentgruppe som representerer dette området.

Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal en medlemsstat på vegne av de andre medlemsstatene oversende til Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense, som inneholder en fullmakt fra hver av de andre berørte medlemsstatene til den medlemsstat som inngir søknaden, til å handle på deres vegne.

opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt, bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte tredjestatene.

opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt, bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte medlemsstatene eller tredjestatene.

5. Meldinger eller beslutninger fra Kommisjonen sendes til den medlemsstat, den tredjestat eller den produsentgruppen etablert i en tredjestat som har sendt Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense, som nevnt i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel.

► M3

I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal underrettes.

Datoen skal offentliggjøres.

2. Dersom søknaden ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom underlagsdokumentene nevnt i nr. 1 ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noen av dem mangler, kan ikke søknaden godtas.

3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas og om at de har rett til å inngi en ny søknad som er fullstendig utfylt. ◄ M3

► M3

1. Dersom en søknad som kan godtas, ikke oppfyller kravene i artikkel 118b og 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, om grunnene til at søknaden er avvist, og fastsette en frist på minst to måneder for tilbaketrekking eller endring av søknaden eller for å komme med merknader. ◄ M3

2. Dersom hindringene for registrering ikke fjernes av medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller av søkeren etablert i den berørte tredjestat innen fristen, skal Kommisjonen avslå søknaden i samsvar med artikkel 39 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008.

3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden.

Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008, og når en søknad for et område delt av en landegrense berører bare medlemsstater eller minst én medlemsstat og minst én tredjestat, får framgangsmåten for innsigelse anvendelse i alle berørte medlemsstater.

► M3

1. Innsigelser som nevnt i artikkel 118h i forordning (EF) nr. 1234/2007 skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen. Denne datoen skal meddeles de myndigheter og personer som berøres av denne forordning.

saksnummeret, datoen for mottak av innsigelsen.

◄ M3

1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas i samsvar med artikkel 40 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen kontrollere at innsigelsen inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, samt om grunnen eller grunnene til innsigelsen, og at innsigelsen ble mottatt av Kommisjonen innen fristen.

2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 43 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal innsigelsen vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre varemerket, f.eks. registreringsbevis eller bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme.

De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og opplysninger om dets anseelse og omdømme.

4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig med innsigelsen, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har gjort innsigelsen om dette og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise innsigelsen. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas.

5. Dersom en innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat underrettes om dette.

Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.

2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen.

3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller registrere opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om avvisning.

Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes.

1. Med mindre søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser avslås i henhold til artikkel 11, 12, 16 og 28, skal Kommisjonen beslutte å beskytte opprinnelsesbetegnelsene eller de geografiske betegnelsene.

2. Beslutninger om beskyttelse som treffes i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende .

► M3

1. Kommisjonen oppretter og ajourfører i samsvar med artikkel 118n i forordning (EF) nr. 1234/2007 et «register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser», heretter kalt «registeret». Det opprettes i den elektroniske databasen «E-Bacchus» på grunnlag av beslutninger om beskyttelse av de aktuelle betegnelsene.

Når det gjelder betegnelser som er registrert i henhold til artikkel 118s nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal Kommisjonen legge inn de opplysningene som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel, i registeret.

den beskyttede betegnelsen, saksnummeret, opplysning om at betegnelsen er beskyttet som geografisk betegnelse eller opprinnelsesbetegnelse, navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene, registreringsdato, henvisning til den rettsakt der betegnelsen er registrert, henvisning til enhetsdokumentet.

4. Registeret skal være tilgjengelig for offentligheten. ◄ M3

1. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde fra datoen da betegnelsen ble ført inn i registeret.

2. Ved ulovlig bruk av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter på eget initiativ i henhold til artikkel 45 nr. 4 i forordning (EF) nr. 479/2008, eller på anmodning fra en av partene, treffe de nødvendige tiltak for å hindre slik ulovlig bruk og forebygge markedsføring eller eksport av de berørte produktene.

3. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde for hele betegnelsen, herunder dens bestanddeler, forutsatt at de har det nødvendige særpreg. En bestanddel som mangler det nødvendige særpreg, eller en generisk bestanddel som inngår i en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal ikke beskyttes.

► M3

1. En søknad om endring av produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, som inngis av en søker i henhold til artikkel 118e i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning.

2. En søknad om godkjenning av en endring av en produktspesifikasjon i henhold til artikkel 118q nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 kan godtas dersom opplysningene som kreves i henhold til artikkel 118c nr. 2 i nevnte forordning, og den fullstendig utfylte søknaden er oversendt til Kommisjonen.

3. Ved anvendelsen av artikkel 118q nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, får artikkel 9–18 tilsvarende anvendelse. ◄ M3

den ikke berører viktige egenskaper ved produktet, den ikke endrer tilknytningen, den ikke innebærer en endring av produktets betegnelse eller noen del av produktets betegnelse, den ikke påvirker det avgrensede geografiske området, den ikke medfører ytterligere begrensning av markedsføringen av produktet.

5. Dersom søknaden om godkjenning av en endring av produktspesifikasjonen inngis av en annen søker enn den opprinnelige søkeren, skal Kommisjonen underrette den opprinnelige søkeren om søknaden.

6. Dersom Kommisjonen beslutter å godkjenne en endring av produktspesifikasjonen som påvirker eller utgjør en endring av opplysningene i registeret, skal den slette de opprinnelige opplysningene fra registeret og føre inn de nye opplysningene med virkning fra datoen da beslutningen trer i kraft.

► M3

1. En søknad om annullering som inngis i samsvar med artikkel 118r i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. En søknad om annullering anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres.

saksnummeret, datoen for mottak av søknaden.

3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen. ◄ M3

gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv opphavspersonen til søknaden om annullering har, gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og vises til en erklæring til støtte for søknaden om annullering fra medlemsstaten eller tredjestaten der opphavspersonen til søknaden har sitt bosted eller hovedkontor.

2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter.

3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas.

4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkerne etablert i den tredjestat hvis opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes om dette.

► M3

5. De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i nr. 3, skal sendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. ◄ M3

Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.

► M3

De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i første og annet ledd, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. ◄ M3

2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om annulleringen.

Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om annullering.

Dersom en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse annulleres, skal de framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om annullering skal behørig underrettes.

5. Når en annullering får virkning, skal Kommisjonen slette betegnelsen fra registeret.

► M1

Enhver markedsdeltaker som ønsker å delta i hele eller deler av produksjonen eller emballeringen av et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal meldes til vedkommende kontrollmyndighet omhandlet i artikkel 118o i forordning (EF) nr. 1234/2007. ◄ M1

en organoleptisk og analytisk undersøkelse av produkter med opprinnelsesbetegnelse, enten bare en analytisk undersøkelse eller både en organoleptisk og en analytisk undersøkelse av produkter med geografisk betegnelse, og kontroll av at vilkårene i produktspesifikasjonen er overholdt.

► M1

stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller prøvetaking eller systematiske kontroller eller en kombinasjon av ovennevnte kontroller.

◄ M1

Ved stikkprøvekontroller skal medlemsstatene velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal kontrolleres.

Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative for hele det berørte avgrensede geografiske området og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller oppbevares med henblikk på markedsføring.

► M1 ◄ M1

2. Undersøkelsene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) skal utføres på anonyme prøver, vise at det undersøkte produktet er i samsvar med de egenskaper og den kvalitet som beskrives i produktspesifikasjonen for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen og utføres når som helst under produksjonen, herunder under emballeringen, eller senere. Hver prøve skal være representativ for de berørte vinene som markedsdeltakeren har på lager.

kontrollere markedsdeltakernes lokaler for å fastslå om markedsdeltakerne faktisk er i stand til å overholde vilkårene i produktspesifikasjonen, og når som helst under produksjonen, herunder under emballeringen, kontrollere produktene på grunnlag av en kontrollplan som kontrollmyndigheten utarbeider på forhånd, som markedsdeltakerne er kjent med, og som omfatter alle produksjonsstadier.

4. Den årlige kontrollen skal sikre at den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen kan brukes på et produkt bare dersom

resultatene av undersøkelsen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) og i nr. 2 viser at det berørte produktet oppfyller vilkårene i produktspesifikasjonen og har alle de egenskapene som kreves for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen,

◄ M1

de øvrige vilkårene som angis i produktspesifikasjonen, er oppfylt etter framgangsmåtene i nr. 3.

5. Produkter som ikke oppfyller vilkårene i denne artikkel, kan bringes i omsetning dersom de øvrige lovfestede kravene er oppfylt, men i så fall uten den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen.

6. Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en landegrense, kan kontrollen foretas av en kontrollmyndighet i en av de medlemsstatene som er berørt av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.

7. Dersom den årlige kontrollen foretas under emballeringen av produktet på territoriet til en annen medlemsstat enn den der produksjonen fant sted, får artikkel 84 i kommisjonsforordning (EF) nr. 555/2008 1 anvendelse.

8. Nr. 1–7 får anvendelse på viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom den berørte betegnelsen eller oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008.

1 EUT L 170 av 30.6.2008, s. 1.

en analyse av den berørte vinen der følgende karakteristiske egenskaper måles på grunnlag av en fysisk og kjemisk analyse: total og sann alkoholstyrke, totalsukker uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose i perlende vin og musserende vin), totalt syreinnhold, innhold av flyktige syrer, totalt svoveldioksidinnhold. på grunnlag av en tilleggsanalyse: karbondioksid (perlende og musserende viner, overtrykk i bar ved 20 °C), andre karakteristiske egenskaper som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i produktspesifikasjonen for de berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsene og beskyttede geografiske betegnelsene, en organoleptisk undersøkelse som omfatter utseende, lukt og smak.

Dersom en tredjestats viner er omfattet av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal den berørte tredjestat på Kommisjonens anmodning sende Kommisjonen opplysninger om de vedkommende myndigheter som er nevnt i artikkel 48 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, og om de elementene som omfattes av kontrollen, samt bevis for at den berørte vinen oppfyller vilkårene som gjelder for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen.

1. En medlemsstats eller en tredjestats myndighet eller en søker etablert i den berørte tredjestat kan anmode om at en beskyttet opprinnelsesbetegnelse omdannes til en beskyttet geografisk betegnelse dersom det ikke lenger er mulig å overholde produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller det ikke lenger kan garanteres at den vil bli overholdt.

► M3

Søknaden skal utarbeides i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad om omgjøring anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen. ◄ M3

2. Dersom en søknad om omgjøring til en geografisk betegnelse ikke oppfyller kravene i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om grunnene til at søknaden er avvist, og skal oppfordre vedkommende til å trekke tilbake eller endre søknaden eller framlegge merknader innen to måneder.

3. Dersom hindringene for omgjøring til en geografisk betegnelse ikke fjernes av medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat før fristen utløper, skal Kommisjonen avslå søknaden.

4. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden.

5. Artikkel 40 og 49 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 får ikke anvendelse.

Kapittel III Tradisjonelle betegnelser

1. Medlemsstatenes eller tredjestatenes vedkommende myndigheter eller representative bransjeorganisasjoner etablert i tredjestater kan inngi søknad til Kommisjonen om beskyttelse av tradisjonelle betegnelser i henhold til artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008.

2. Med «representativ bransjeorganisasjon» menes enhver produsentorganisasjon eller sammenslutning av produsentorganisasjoner som har vedtatt samme regler, som driver virksomhet i ett eller flere bestemte vindyrkingsområder med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, som har minst to tredeler av produsentene i det eller de områdene med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som den dekker, som sine medlemmer, og som står for minst to tredeler av områdets eller områdenes produksjon. En representativ bransjeorganisasjon kan søke om beskyttelse bare av viner som den selv produserer.

► M3

1. Søknaden om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse skal oversendes av medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller av de representative bransjeorganisasjonene i samsvar med artikkel 70a nr. 1. Søknaden skal være vedlagt medlemsstatens lovgivning eller de reglene som gjelder for vinprodusenter i tredjestater med hensyn til anvendelse av den berørte betegnelsen samt en henvisning til denne lovgivningen eller disse reglene.

2. Dersom søknaden inngis av en representativ bransjeorganisasjon etablert i en tredjestat, skal søkeren oversende Kommisjonen opplysninger om den representative bransjeorganisasjonen og dens medlemmer, i samsvar med artikkel 70a nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene. ◄ M3

på det eller de offisielle språkene eller det eller de regionale språkene i den medlemsstat eller tredjestat der termen har sin opprinnelse, på det språket som anvendes i handelen for denne betegnelsen.

Den betegnelsen som brukes på et bestemt språk, skal gjelde bestemte produkter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008.

2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte.

► M2

1. Definisjonen av tradisjonelle betegnelser i artikkel 118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 får tilsvarende anvendelse på termer som tradisjonelt brukes i tredjestater på vinprodukter med geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser i henhold til disse tredjestatenes lovgivning.

2. For viner med opprinnelse i tredjestater som har etiketter med andre tradisjonelle betegnelser enn dem som er angitt i den elektroniske databasen «E-Bacchus», kan disse tradisjonelle betegnelsene brukes på etikettene i samsvar med gjeldende regler i de berørte tredjestatene, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. ◄ M2

► M3

1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen.

saksnummeret, den tradisjonelle betegnelsen, datoen for mottak av søknaden.

I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal underrettes.

Datoen skal offentliggjøres.

2. Dersom søknadsskjemaet ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom dokumentasjonen nevnt i nr. 1 ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noe mangler, kan ikke søknaden godtas.

3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas, og om at de har rett til å inngi en ny søknad som er fullstendig utfylt. ◄ M3

den er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 bokstav a) eller b) i forordning (EF) nr. 479/2008 og oppfyller vilkårene i artikkel 31 i denne forordning, betegnelsen består bare av et navn som tradisjonelt brukes i handelen på en stor del av Fellesskapets eller den berørte tredjestats territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, eller et kjent navn som tradisjonelt brukes i handelen i det minste på Fellesskapets eller den berørte tredjestats territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, betegnelsen ikke er generisk, er definert i og underlagt medlemsstatens lovgivning eller er underlagt anvendelsesvilkår som er fastsatt i de reglene som gjelder for vinprodusentene i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler.

minst fem år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav a) i denne forordning, minst 15 år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav b) i denne forordning.

3. I nr. 1 bokstav c) i) menes med «generisk» navnet på en tradisjonell betegnelse som, selv om den gjelder en bestemt produksjonsmetode, modningsmetode, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til et vinprodukts historie, er blitt den vanlige betegnelsen på det berørte vinproduktet i Fellesskapet.

4. Vilkåret i nr. 1 bokstav b) i denne artikkel får ikke anvendelse på tradisjonelle betegnelser nevnt i artikkel 54 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008.

Kommisjonen treffer beslutning om beskyttelsen på grunnlag av de opplysningene den har til rådighet.

2. Dersom søkeren ikke fjerner hindringene innen fristen nevnt i nr. 1, skal Kommisjonen avslå søknaden. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden om den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Søkeren skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas.

1. Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring omhandlet i artikkel 33 første ledd, kan medlemsstater eller tredjestater eller fysiske eller juridiske personer som har en rettmessig interesse, gjøre innsigelse mot den foreslåtte anerkjennelsen ved å inngi en søknad om innsigelse.

► M3

2. Innsigelsen skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen.

saksnummeret, datoen for mottak av innsigelsen.

◄ M3

1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas, skal Kommisjonen kontrollere at søknaden om innsigelse inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, samt om grunnen eller grunnene til innsigelsen, og at søknaden ble mottatt av Kommisjonen innen fristen.

2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 41 nr. 2, skal søknaden om innsigelse vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre varemerket, f.eks. registreringsbevis, bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme.

De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og opplysninger om dets anseelse og omdømme.

4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig med søknaden om innsigelse, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har inngitt innsigelsen om dette og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas.

5. Dersom en søknad om innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, underrettes om dette.

Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.

2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen.

3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller anerkjenne den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene nevnt i artikkel 40 nr. 1 eller fastsatt i artikkel 41 nr. 3 eller 42 er oppfylt. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden.

Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes.

► M3

språket nevnt i artikkel 31 nr. 1, den eller de kategoriene vinprodukter som er omfattet av beskyttelsen, en henvisning til den nasjonale lovgivning i den medlemsstat eller tredjestat der den tradisjonelle betegnelsen er definert og underlagt lovgivning, eller til reglene som gjelder for vinprodusentene i tredjestaten, herunder representative bransjeorganisasjoners regler, dersom det ikke er noen nasjonal lovgivning i disse tredjestatene, et sammendrag av definisjonen eller bruksvilkårene, navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene, dato for registrering i den elektroniske databasen «E-Bacchus».

ethvert misbruk, også når den beskyttede betegnelsen følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets art, egenskaper eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen, i reklamemateriell eller i dokumenter for vedkommende produkt, enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren, særlig for å gi inntrykk av at vinen oppfyller kravene til den beskyttede tradisjonelle betegnelsen.

3. De tradisjonelle betegnelsene som er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», skal offentliggjøres. ◄ M3

► M2

Varemerker som er registrert i strid med første ledd, skal på anmodning kjennes ugyldige etter de gjeldende framgangsmåtene fastsatt i direktiv 2008/95/EF eller forordning (EF) nr. 207/2009. ◄ M2

I slike tilfeller skal bruk av den tradisjonelle betegnelsen tillates parallelt med det berørte varemerket.

3. Et navn skal ikke beskyttes som tradisjonell betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet, art, egenskaper eller kvalitet.

► M2

En homonym betegnelse som villeder forbrukeren med hensyn til produktenes art, kvalitet eller virkelige opprinnelse, registreres ikke selv om betegnelsen er riktig. ◄ M2

► M3

Bruk av en beskyttet homonym betegnelse skal være tillatt bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som beskyttes sist, og den tradisjonelle betegnelsen som allerede er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne. ◄ M3

2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på tradisjonelle betegnelser som ble beskyttet før 1. august 2009, og som er delvis homonyme med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller med navnet på en druesort eller et av dets synonymer oppført i vedlegg XV.

► M2

En søker som omhandlet i artikkel 29 kan søke om godkjenning av en endring av en tradisjonell betegnelse, det språket som er angitt, den eller de berørte vinene eller av sammendraget av definisjonen eller vilkårene for bruk av den berørte tradisjonelle betegnelsen.

Artikkel 33–39 får tilsvarende anvendelse på søknader om endring. ◄ M2

Ved anvendelsen av artikkel 55 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal vedkommende nasjonale myndigheter ved ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser på eget initiativ eller på anmodning fra tredjemann treffe alle tiltak for å stanse markedsføring, herunder eksport, av de berørte produktene.

En tradisjonell betegnelse skal annulleres dersom den ikke lenger er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 eller kravene i artikkel 31, 35, 40 nr. 2, 41 nr. 3 eller artikkel 42.

► M3

1. En medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, kan sende en behørig begrunnet søknad om annullering til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres.

saksnummeret, datoen for mottak av søknaden.»

3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen. ◄ M3

gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse opphavspersonen til søknaden om annullering har, gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og vises til en erklæring fra den medlemsstaten eller tredjestaten der opphavspersonen til søknaden har sitt bosted eller hovedkontor, der det forklares hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv opphavspersonen til søknaden har.

2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter.

3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas.

4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den tredjestat hvis tradisjonelle betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes om dette.

Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.

2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om annulleringen.

Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens berørte myndigheter skal underrettes om beslutningen om annullering.

Dersom en tradisjonell betegnelse annulleres, skal de framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om annullering skal behørig underrettes.

► M3

5. Når annulleringen får virkning, skal Kommisjonen slette den berørte betegnelsen fra listen i den elektroniske databasen «E-Bacchus». ◄ M3

et sammendrag av definisjonen eller anvendelsesvilkårene er oversendt til Kommisjonen innen 1. mai 2009, medlemsstatene eller tredjestatene ikke har opphørt med å beskytte visse tradisjonelle betegnelser.

Kapittel IV Merking og presentasjon

Dersom ikke annet er fastsatt i denne forordning, kan merking av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 (heretter kalt «produkter») ikke utfylles med andre opplysninger enn dem som er fastsatt i artikkel 58, og dem som er omhandlet i artikkel 59 nr. 1 og i artikkel 60 nr. 1 i nevnte forordning, med mindre de oppfyller kravene i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF.

De obligatoriske angivelsene om partinummeret og de opplysningene som er nevnt i artikkel 51 og artikkel 56 nr. 4 i denne forordning, kan imidlertid være plassert utenfor synsfeltet der de øvrige obligatoriske angivelsene står.

2. De obligatoriske angivelsene nevnt i nr. 1 og de som gjelder i henhold til rettsaktene nevnt i artikkel 58 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal angis med uutslettelige bokstaver som klart kan skilles fra tekst eller bilder som omgir dem.

1. Dersom en eller flere av ingrediensene som er oppført i vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF, forekommer i et av produktene nevnt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, skal de angis i merkingen etter ordet «inneholder». Når det gjelder sulfitter, kan følgende betegnelser brukes: «sulfitter» eller «svoveldioksid».

2. Utover merkingskravet nevnt i nr. 1 kan det anvendes et piktogram som vist i vedlegg X til denne forordning.

1. Produkter hvis merking eller presentasjon ikke oppfyller vilkårene i denne forordning, kan ikke markedsføres i Fellesskapet eller eksporteres.

2. Som unntak fra kapittel V og VI i forordning (EF) nr. 479/2008 kan medlemsstatene når de berørte produktene skal eksporteres, tillate at angivelser som er i strid med merkingsreglene fastsatt i Fellesskapets regelverk, angis på etiketten for viner som skal eksporteres, dersom disse opplysningene kreves i henhold til den berørte tredjestats lovgivning. Disse angivelsene kan være på andre språk enn Fellesskapets offisielle språk.

Lukkemekanismer for produkter som nevnt i artikkel 49, skal ikke være forsynt med blykapsler eller blyfolie.

Tallet skal etterfølges av uttrykket «vol.-%», og uttrykket «sann alkoholstyrke», «sann alkohol» eller forkortelsen «alk» kan angis foran.

Med forbehold for toleransene fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,5 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen. Når det gjelder produkter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografiske betegnelse som er lagret på flaske i mer enn tre år, samt musserende vin, musserende kvalitetsvin, kullsyreimpregnert musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin, sterkvin og vin av overmodne druer, med forbehold for toleranser fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,8 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen.

2. Den sanne alkoholstyrken skal angis på etiketten med minst 5 mm høye skrifttegn dersom det nominelle volumet er på over 100 cl, med minst 3 mm høye skrifttegn dersom det er 100 cl eller lavere, men over 20 cl, og 2 mm høye dersom det er 20 cl eller lavere.

► M2

3. Når det gjelder druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin, skal den sanne og/eller den totale alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten. Når den totale alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten, kan det stå «total alkoholstyrke» eller «total alkohol» foran tallene, som skal følges av «vol.-%». ◄ M2

for viner nevnt i nr. 1, 2, 3, 7–9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, ved hjelp av følgende uttrykk: «vin fra (...)», «framstilt i (...)» eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin. For vin fra et område delt av en landegrense, som er framstilt av visse druesorter som nevnt i artikkel 60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller tredjestater angis. enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «blanding av viner fra forskjellige stater i Det europeiske fellesskap» for vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere medlemsstater, eller uttrykket «blanding av viner fra forskjellige stater utenfor Det europeiske fellesskap» eller «blanding fra (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere tredjestater, enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «vin framstilt i (...) av druer høstet i ( ... ) », etterfulgt av navnene på de berørte medlemsstatene, for vin framstilt i en medlemsstat av druer høstet i en annen medlemsstat, eller uttrykket «vin framstilt i ( .. ) av druer høstet i (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for viner framstilt i en tredjestat av druer høstet i en annen tredjestat, for viner nevnt i nr. 4, 5 og 6 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse ved hjelp av et av følgende uttrykk: «vin fra (...)», «framstilt i (...)», «produkt fra (. .)» eller «sekt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin, uttrykket «framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstaten der annengangsgjæringen finner sted, for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse uttrykket «vin fra (...)», «framstilt i (...) » eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin.

Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en landegrense, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller tredjestater angis.

Dette nummer berører ikke artikkel 56 og 67.

«most fra (...)» eller «most framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på medlemsstaten eller et individuelt område som utgjør en del av medlemsstaten der produktet er framstilt, «blanding av produkter fra to eller flere stater i Det europeiske fellesskap» ved blanding av produkter framstilt i to eller flere medlemsstater, «most framstilt i (...) av druer høstet i (...)» for druemost som ikke er framstilt i den medlemsstaten der druene er høstet.

3. For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som inngår i Det forente kongerike.

1. I artikkel 59 nr. 1 bokstav e) og f) i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne artikkel menes med:

«tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer etablert i Den europeiske union, som tapper eller får tapping utført på sine vegne,

◄ M1

«tapping» å fylle det aktuelle produktet i beholdere som rommer høyst 60 liter, for senere salg, «produsent» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som bearbeider eller får bearbeidet druer, druemost og vin til musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type, «importør» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, som er etablert i Fellesskapet, og som har ansvar for at ikke-fellesskapsvarer i henhold til artikkel 4 nr. 8 i rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 bringes i omsetning, 1 «selger» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som ikke omfattes av definisjonen av produsent, som kjøper og deretter bringer i omsetning musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type,

«adresse» angivelse av kommunen og den medlemsstaten eller tredjestaten der tapperens, produsentens, selgerens eller importørens hovedkontor ligger.

◄ M1

uttrykket «tapper» eller «tappet av (...)» eller uttrykk hvis anvendelsesvilkår er fastsatt av medlemsstatene, når tapping av viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse finner sted på en produsents driftsenhet eller på en produsentgruppes driftsenhet eller i et foretak som ligger i det avgrensede geografiske området eller i umiddelbar nærhet av det berørte geografiske området.

Ved kontraktsbestemt tapping skal angivelsen av tapperen utfylles med uttrykket «tappet for (...)» eller, dersom navnet og adressen til den som har utført tappingen på vegne av tredjemann angis, med uttrykket «tappet for (...) av (...)».

Dersom tappingen finner sted på et annet sted enn hos tapperen, skal opplysningene omhandlet i dette nummer følges av en henvisning nøyaktig til det sted der tappingen fant sted, og dersom den fant sted i en annen medlemsstat, navnet på den staten. ► M2 Disse kravene gjelder ikke når tappingen skjer på et sted i umiddelbar nærhet av tapperen. ◄ M2

Dersom det dreier seg om andre beholdere enn flasker, skal uttrykket «emballeringsbedrift» og «emballert av (...)» erstatte «tapper» og «tappet av (...)», med mindre det ikke skilles mellom disse uttrykkene på det aktuelle språket.

► M2

gjøre det obligatorisk med angivelse av produsenten, gjøre det mulig å erstatte uttrykket «produsent» eller «produsert av» med «bearbeidingsvirksomhet» eller «bearbeidet av».

◄ M2

4. Uttrykket «importør» eller «importert av (...)» skal stå foran importørens navn og adresse.

En av disse angivelsene kan erstattes med en kode som fastsettes av medlemsstaten der tapperen, produsenten, importøren eller selgeren har sitt hovedkontor. Koden skal utfylles med en henvisning til den berørte medlemsstat. Navnet og adressen til en annen fysisk eller juridisk person enn tapperen, produsenten, importøren eller selgeren som er angitt med en kode, og som har deltatt i den kommersielle distribusjonen, skal også angis på det berørte produktets etikett.

med skrifttegn som ikke er mer enn halvparten så store som dem som brukes til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen eller til angivelse av den berørte kategorien vinprodukt, eller ved hjelp av en kode i henhold til nr. 5 annet ledd.

Medlemsstatene kan velge hvilken løsning som skal anvendes på produkter framstilt på deres territorium.

1 EUT L 302 av 19.10.1992, s. 1.

vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vingårder som drives av denne driftsenheten, hele vinframstillingen skjer på denne driftsenheten, medlemsstatene fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII. Tredjestater fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII, herunder representative bransjeorganisasjoners regler.

2. Navnet på driftsenheten kan brukes av andre markedsdeltakere som medvirker i markedsføringen av produktet, bare dersom den berørte driftsenheten gir sitt samtykke.

1. Uttrykkene for angivelse av sukkerinnholdet i del A i vedlegg XIV til denne forordning, skal angis på etiketten for produktene nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008.

2. Dersom produktenes sukkerinnhold uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose) berettiger bruk av to av uttrykkene oppført i del A i vedlegg XIV, skal bare ett av disse to uttrykkene velges.

3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del A i vedlegg XIV, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 3 gram per liter fra det som angis på produktets etikett.

I samsvar med artikkel 59 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan utrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» utelates for viner med følgende beskyttede opprinnelsesbetegnelser dersom denne muligheten er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i gjeldende regler i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler: a) Kypros Koυμανδαρία (Commandaria), b) Hellas: Σάμoς (Samos), c) Spania: Cava, Jerez, Xérès eller Sherry, Manzanilla, d) Frankrike: Champagne, e) Italia: Asti, Marsala, Franciacorta, f) Portugal: Madeira eller Madère, Port eller Porto.

Uttrykket «framstilt ved tilsetting av kullsyre» skal angis også når artikkel 59 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 får anvendelse.

2. For musserende kvalitetsvin kan henvisningen til kategorien vinprodukt utelates for viner med etikett som inneholder uttrykket «sekt».

den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008.

2. For produkter som tradisjonelt framstilles av druer som er høstet i januar eller februar, skal foregående kalenderår angis som årgang på etiketten.

3. Produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse skal også oppfylle kravene fastsatt i nr. 1 og 2 i denne artikkel og i artikkel 63.

For viner framstilt i Det europeiske fellesskap skal navnene på druesortene eller deres synonymer være dem som er angitt i klassifiseringen av druesorter nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008.

For viner med opprinnelse i tredjestater skal anvendelsesvilkårene for navnene på druesorter eller deres synonymer være i samsvar med de reglene som gjelder for vinprodusenter i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler, og navnene på druesorter eller deres synonymer som er nevnt på minst en av følgende organisasjoners lister: Den internasjonale vinorganisasjon (OIV), Den internasjonale union for vern av nye plantesorter (UPOV), Det internasjonale råd for plantegenetiske ressurser (IBPGR). Navnet på druesorter eller deres synonymer kan angis for produkter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, forutsatt at minst 85 % av de berørte produktene er framstilt av den druesorten som angis, dersom bare én druesort eller dens synonym angis, utenom: den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, 100 % av de berørte produktene er framstilt av disse sortene dersom navnet på to eller flere druesorter eller deres synonymer er angitt, utenom: den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008. I tilfellet nevnt i punkt ii) skal druesortene angis i fallende rekkefølge etter den andel de utgjør av produktet, og med skrifttegn i samme størrelse. For produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse kan navnene på druesorter eller deres synonymer angis, forutsatt at kravene i nr. 1 bokstav a) eller b) og i artikkel 63 er oppfylt.

2. Når det dreier seg om musserende vin og musserende kvalitetsvin, kan de navnene på druesorter som anvendes for å utfylle beskrivelsen av produktet, dvs. «pinot blanc», «pinot noir», «pinot meunier» eller «pinot gris» og tilsvarende navn på andre fellesskapsspråk erstattes med synonymet «pinot».

3. Som unntak fra artikkel 42 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan navn på druesorter og deres synonymer oppført i del A i vedlegg XV til denne forordning, som består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat dersom de var tillatt i henhold til gjeldende fellesskapsregler 11. mai 2002, eller på datoen for medlemsstatenes tiltredelse, avhengig av hvilken dato som kommer sist.

4. De navnene på druesorter og deres synonymer som er oppført i del B i vedlegg XV til denne forordning, som delvis inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, og direkte viser til det geografiske elementet i den berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen, kan bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat.

► M3

navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for anvendelsen av denne artikkel, eventuelt navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til alle organer som vedkommende myndighet har gitt fullmakt til å anvende denne artikkel, tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne artikkel, når disse tiltakene er av særlig verdi for samarbeidet mellom medlemsstater som nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008, de druesortene som berøres av anvendelsen av artikkel 118z nr. 2 og 120a i forordning (EF) nr. 1234/2007.

Kommisjonen skal på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene utarbeide og ajourføre en liste over navnene og adressene til vedkommende myndigheter og godkjente organer og over de godkjente druesortene. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen. ◄ M3

den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i nr. 1, eller ett eller flere kontrollorganer som definert i artikkel 2 annet ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004, som opptrer som produktsertifiseringsorgan i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning.

Den eller de myndigheter som er nevnt i nr. 1, skal gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet, og ha tilgang til nødvendig kvalifisert personale og ressurser for å utføre sine oppgaver.

Sertifiseringsorganene omhandlet i første ledd bokstav b) skal overholde, og fra 1. mai 2010 være akkreditert i henhold til, europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC-veiledning 65 (Alminnelige krav til organer som utfører produktsertifisering).

► M1

Kostnadene for sertifiseringen skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av den, med mindre medlemsstatene beslutter noe annet. ◄ M1

en organoleptisk undersøkelse av vinens lukt og smak på grunnlag av anonyme prøver for å kontrollere at vinens grunnleggende egenskaper skyldes den eller de druesortene som er brukt, en analytisk undersøkelse av vin som er framstilt av bare én druesort.

Sertifiseringen skal utføres av den eller de vedkommende myndigheter eller det eller de kontrollorganene som er nevnt i nr. 1 og 2, i den medlemsstaten der produksjonen fant sted.

stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller prøvetaking eller systematiske kontroller.

Stikkprøvekontroller skal utføres på grunnlag av en kontrollplan som myndighetene har fastsatt på forhånd for de forskjellige produksjonsstadiene. Markedsdeltakerne skal underrettes om kontrollplanen. Medlemsstatene skal vilkårlig velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal gjennomgå denne kontrollen.

Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative for hele deres territorium og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller oppbevares med henblikk på markedsføring.

Stikkprøvekontroller kan kombineres med prøvetaking.

4. Med hensyn til artikkel 60 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal produsentmedlemsstatene sikre at de berørte vinprodusentene godkjennes av den medlemsstaten der produksjonen finner sted.

5. Med hensyn til kontroll, herunder sporbarhet, skal produsentmedlemsstatene sikre at avdeling V i forordning (EF) nr. 555/2008 og forordning (EF) nr. 606/2009 får anvendelse.

6. For vin fra et område delt av en landegrense, som nevnt i artikkel 60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, kan sertifiseringen utføres av en av myndighetene i en av de berørte medlemsstatene.

den eller de berørte medlemsstatene, druesorten eller druesortene.

For viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse eller geografisk betegnelse som er produsert i tredjestater, og som har etikett der navnet på en eller flere druesorter eller årgangen er angitt, kan tredjestatene beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» sammen med navnet på den berørte tredjestat.

Ved angivelse av navnet eller navnene på medlemsstatene eller tredjestatene får artikkel 55 i denne forordning ikke anvendelse.

► M1

For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som inngår i Det forente kongerike ◄ M1

8. Nr. 1–6 får anvendelse på produkter framstilt av druer høstet fra og med 2009.

1. Dersom ikke annet er fastsatt i artikkel 58 i denne forordning, kan sukkerinnholdet uttrykt som fruktose og glukose i samsvar med del B i vedlegg XIV til denne forordning, angis på etiketten til de produktene som er nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008.

2. Dersom sukkerinnholdet berettiger bruk av to av uttrykkene i del B i vedlegg XIV til denne forordning, skal bare ett av disse to uttrykkene velges.

3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del B i vedlegg XIV til denne forordning, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 1 gram per liter fra det som angis på produktets etikett.

► M1

4. Nr. 1 får ikke anvendelse på produktene nevnt i nr. 3, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, forutsatt at medlemsstatene fastsetter regler for vilkårene for å angi sukkerinnholdet eller det fastsettes i regler som gjelder i den berørte tredjestat, herunder, representative bransjeorganisasjoners regler. ◄ M1

1. Fellesskapssymbolene nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan angis på vinens etikett i samsvar med vedlegg V til kommisjonsforordning (EF) nr. 1898/2006. 1 Uten hensyn til artikkel 59 kan angivelsene «BESKYTTET OPPRINNELSESBETEGNELSE» og «BESKYTTET GEOGRAFISK BETEGNELSE» i symbolene erstattes med tilsvarende uttrykk på et annet offisielt fellesskapsspråk, som fastsatt i nevnte vedlegg.

2. Dersom fellesskapssymbolene eller angivelsene nevnt i nr. 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008 står på produktets etikett, skal de følges av den tilsvarende beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen.

1 EUT L 369 av 23.12.2006, s. 1.

1. I samsvar med artikkel 60 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan viner som markedsføres i Fellesskapet merkes med angivelser som gjelder visse produksjonsmetoder, bl.a. de metodene som er fastsatt i nr. 2, 3, 4, 5 og 6 i denne artikkel.

Det er tillatt å bruke en av angivelsene nevnt i første ledd dersom vinen er lagret i en trebeholder i samsvar med gjeldende nasjonale bestemmelser, selv om lagringen fortsetter i en annen type beholder.

Angivelsene nevnt i første ledd kan ikke brukes til å beskrive en vin som er framstilt ved hjelp av eikespon, selv om det har skjedd i forbindelse med bruk av trebeholdere.

produktet ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, produksjonsprosessens lengde, herunder modning i produksjonsforetaket, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, ikke har vart under ni måneder, gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og tilstedeværelsen av vinblandingen på bermen har vart i minst 90 dager, produktet ble skilt fra bermen ved filtrering etter omstikkingsmetoden eller ved tømming.

ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, uten avbrudd var i kontakt med bermen i minst ni måneder i samme foretak, regnet fra det tidspunktet vinblandingen ble satt sammen, ble skilt fra bermen ved tømming.

druene er høstet for hånd, vinen er laget av most framstilt ved å presse hele eller avstilkede druer. Mengden most skal ikke overstige 100 liter per 150 kg druer, det høyeste innholdet av svoveldioksid ikke overstiger 150 mg//l, sukkerinnholdet er på under 50 g/l, vinen oppfyller kravene i nr. 4 og uttrykket «crémant», med mindre annet er fastsatt i artikkel 67, er angitt på etiketten for musserende kvalitetsviner sammen med navnet på den geografiske enheten som ligger til grunn for det avgrensede området som den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen fra en berørt tredjestat gjelder.

Bokstav a) og f) får ikke anvendelse på produsenter som eier varemerker som inneholder uttrykket «crémant», og som er registrert før 1. mars 1986.

6. Henvisninger til økologisk produksjon av druer er underlagt rådsforordning (EF) nr. 834/2007. 1

1 EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1.

1. Når det gjelder artikkel 60 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008 og uten at det berører artikkel 55 og 56 i denne forordning, kan navnet på en geografisk enhet og henvisninger til et geografisk område angis bare på etiketten til viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat.

► M1

den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007.

De resterende 15 % av druene skal komme fra det avgrensede geografiske området for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. ◄ M1

Medlemsstatene kan, når det dreier seg om registrerte varemerker eller varemerker oppnådd ved bruk før 11. mai 2002, som inneholder eller består av et navn på en mindre geografisk enhet enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, og henvisninger til et geografisk område i den berørte medlemsstat, beslutte ikke å anvende kravene i første ledd tredje og fjerde punktum.

et sted eller en gruppe av steder, en kommune eller en del av en kommune, et underområde av et vindyrkingsområde eller en del av et slikt underområde, et administrasjonsområde.

den skal i 25 år utelukkende, virkelig og tradisjonelt ha blitt brukt til en vin med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, og bruken av den skal få forbrukerne til å tenke på en vin med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse.

Vedlegg XVII inneholder vilkårene for å bruke anerkjente særlige flasketyper.

► M2

for flasker med et nominelt volum på over 0,20 liter: en soppformet kork laget av kork eller annet materiale som tillates å komme i kontakt med næringsmidler, holdt på plass av et feste, om nødvendig dekket av en kapsel og kledd med folie som fullstendig dekker korken og hele eller deler av flaskehalsen, for flasker med et nominelt volum på høyst 0,20 liter: en annen egnet lukkemekanisme.

Andre produkter som er produsert i Unionen, skal ikke omsettes eller eksporteres verken i glassflasker av typen «musserende vin» eller med lukkemekanismen beskrevet i første ledd bokstav a).

produkter som tradisjonelt tappes på slike flasker, og som er oppført i artikkel 113d nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, er oppført i nr. 7, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, er oppført i rådsforordning (EØF) nr. 1601/1991, eller har en sann alkoholstyrke i volumprosent på høyst 1,2 vol.-%, andre produkter enn dem som er nevnt i bokstav a), forutsatt at de ikke villeder forbrukerne med hensyn til produktets art.

◄ M2

1. For viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på en medlemsstats territorium, kan bruken av opplysningene i artikkel 61, 62 og 64–67 gjøres obligatorisk, forbys eller begrenses ved at det innføres strengere vilkår enn dem som er fastsatt i dette kapittel, i produktspesifikasjonene for disse vinene.

2. Medlemsstatene kan gjøre opplysningene i artikkel 64 og 66 obligatoriske for viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på deres territorium.

3. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte å definere og fastsette regler for andre opplysninger enn dem som er nevnt i artikkel 59 nr. 1 og artikkel 60 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, for viner som er produsert på deres territorium.

4. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte at artikkel 58, 59 og 60 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal gjelde for vin som er tappet på deres territorium, men som ennå ikke er markedsført eller eksportert.

Kapittel V Alminnelige bestemmelser, overgangs- og sluttbestemmelser

► M3

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 I tilfeller der det er aktuelt, skal EFTA-statene følge prosedyrene som fremgår av artikkel 70a(1) bokstav b, 70a(2) og 70a(4). ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11.

når det gjelder vedkommende myndigheter i medlemsstatene, ved hjelp av det informasjonssystemet som Kommisjonen har stilt til rådighet for dem i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 792/2009, når det gjelder vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner i tredjestater, samt fysiske eller juridiske personer som har en rettmessig interesse i henhold til denne forordning, elektronisk ved hjelp av de metodene og skjemaene som Kommisjonen har stilt til rådighet for dem, og som er gjort tilgjengelige på de vilkårene som er fastsatt i vedlegg XVIII til denne forordning.

Meddelelsen kan også skje på papir ved hjelp av nevnte skjemaer.

Ansvaret for å inngi søknader og for innholdet i meddelelsene ligger, avhengig av omstendighetene, hos de vedkommende myndigheter som er utpekt av tredjestatene, de representative bransjeorganisasjonene eller de berørte fysiske eller juridiske personer.

De myndighetene og personene som er berørt av denne forordning, kan henvende seg til Kommisjonen i samsvar med vedlegg XIX for å få opplysninger om de praktiske reglene som gjelder for tilgang til informasjonssystemene og oversending og utlevering av opplysninger.

3. Artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6, 7 og 8 i forordning (EF) nr. 792/2009 får tilsvarende anvendelse på oversendingen og utleveringen av opplysninger som er omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 i denne artikkel.

opplysninger om de vedkommende myndigheter som tredjestaten har utpekt, med kontaktopplysninger og e-postadresser, som Kommisjonen er i besittelse av innenfor rammen av internasjonale avtaler, eller som Kommisjonen har fått oversendt i samsvar med disse avtalene, en offisiell anmodning fra en tredjestat med opplysninger om de myndighetene som har ansvar for å oversende de dokumentene og opplysningene som er nødvendige for anvendelsen av nr. 1 bokstav b), samt vedkommende myndigheters kontaktopplysninger og e-postadresser, en anmodning fra en representativ bransjeorganisasjon i en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person, med bekreftelse av organisasjonens identitet og rettmessige interesse og dens e-postadresse.

Når tilgangsrettighetene er godkjent, skal de aktiveres av dem som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen.

1. Medlemsstatene skal innen 1. oktober 2011 i samsvar med artikkel 70a nr. 1 oversende Kommisjonen navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for gjennomføringen av artikkel 118f nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 samt eventuelle endringer av disse opplysningene.

2. Kommisjonen skal utarbeide og ajourføre en liste over navnene og adressene til medlemsstatenes eller tredjestatenes vedkommende myndigheter på grunnlag av opplysninger som medlemsstatene har sendt i samsvar med nr. 1, eller som tredjestater har sendt i henhold til internasjonale avtaler inngått med EU. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen. ◄ M3

► M3

Kommisjonen skal i henhold til artikkel 9 i denne forordning bekrefte at den har mottatt saksmappen eller endringen. Saksmappen eller endringen skal anses for å kunne godtas på den datoen Kommisjonen har mottatt saksmappen eller endringen, på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 11 i denne forordning, og forutsatt at Kommisjonen har mottatt dem senest 31. desember 2011. Kommisjonen skal bekrefte at den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen er oppført i registeret i samsvar med artikkel 18 i denne forordning med eventuelle endringer, og tildele registreringen et saksnummer. Kommisjonen skal innen de fristene som er fastsatt i artikkel 12 nr. 1 i denne forordning, undersøke om dokumentene i saksmappen er gyldige, idet det eventuelt tas hensyn til de endringene som er mottatt.

2. Kommisjonen kan treffe beslutning om å annullere den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen i samsvar med artikkel 118s nr. 4 i forordning (EF) nr. 1234/2007 på grunnlag av de dokumentene som den har til rådighet i henhold til artikkel 118s nr. 2 i nevnte forordning ◄ M3

► M2

3. Som unntak fra artikkel 2 nr. 2 i denne forordning kan medlemsstatene, når det gjelder overføringen av tekniske data som omhandlet i artikkel 118s nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, anses som søkere i henhold til artikkel 118c nr. 1 bokstav b) i nevnte forordning. ◄ M2

1. Som unntak fra artikkel 65 i denne forordning skal viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, hvis berørte opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008, merkes i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV i denne forordning.

2. Dersom Kommisjonen i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008 beslutter ikke å beskytte en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, skal viner som er merket i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, trekkes tilbake fra markedet eller merkes på nytt i samsvar med kapittel IV i denne forordning.

► M3

i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse i en medlemsstat, og som er godkjent av denne innen 1. august 2009, i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse i en medlemsstat innen 1. august 2009, og som er godkjent av denne innen 31. desember 2011, i forbindelse med endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1. august 2009, og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011, i forbindelse med mindre endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1. august 2009, og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011.

2. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 118q i forordning (EF) nr. 1234/2007 får ikke anvendelse på endringer av en produktspesifikasjon som er framlagt for en medlemsstat fra og med 1. august 2009, og som denne medlemsstaten har videresendt til Kommisjonen innen 30. juni 2014, dersom formålet med disse endringene utelukkende er å bringe den produktspesifikasjonen som er sendt til Kommisjonen i henhold til artikkel 118s nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, i samsvar med artikkel 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007 i denne forordning.

3. Viner som er brakt i omsetning eller som er merket før 31. desember 2010, og som oppfyller de bestemmelsene som gjaldt før 1. august 2009, kan omsettes inntil lagrene er tømt. ◄ M3

Forordning (EF) nr. 1607/2000 og (EF) nr. 753/2002 oppheves.

Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 1. august 2009.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 14. juli 2009. For Kommisjonen Mariann FISCHER BOEL Medlem av Kommisjonen

► M3 ◄ M3 (vedleggene I–IX opphevet)

Vedlegg X Piktogrammet nevnt i artikkel 51 nr. 2

► M3 ◄ M3 (vedleggene XI og XII opphevet)

Vedlegg XIII Betegnelser som viser til en enhet

Medlemsstat eller tredjestat Betegnelse Østerrike Burg, Domäne, Eigenbau, Familie, Gutswein, Güterverwaltung, Hof, Hofgut, Kloster, Landgut, Schloss, Stadtgut, Stift, Weinbau, Weingut, Weingärtner, Winzer, Winzermeister Tsjekkia Sklep, vinařský dům, vinařství Tyskland Burg, Domäne, Kloster, Schloss, Stift, Weinbau, Weingärtner, Weingut, Winzer Frankrike Abbaye, Bastide, Campagne, Chapelle, Château, Clos, Commanderie, Cru, Domaine, Mas, Manoir, Mont, Monastère, Monopole, Moulin, Prieuré, Tour Hellas Aγρέπαυλη (Agrepavlis), Aμπελι (Ampeli), Aμπελώνας(-ες) (Ampelonas-(es)), Aρχoντικó (Archontiko), Kάστρo (Kastro), Kτήμα (Ktima), Mετóχι (Metochi), Moναστήρι (Monastiri), Oρεινó Kτήμα (Orino Ktima), Φύργoς (Pyrgos) Italia abbazia, abtei, ansitz, burg, castello, kloster, rocca, schlofl, stift, torre, villa Kypros Aμπελώνας (-ες) (Ampelonas (-es), Kτήμα (Ktima), Moναστήρι (Monastiri), Moνή (Moni) Portugal Casa, Herdade, Paço, Palácio, Quinta, Solar Slovakia Kaštieľ, Kúria, Pivnica, Vinárstvo, Usadlosť Slovenia Klet, Kmetija, Posestvo, Vinska klet

Vedlegg XIV Angivelse av sukkerinnholdet

Betegnelse Vilkår for bruk DEL A – Liste over betegnelser som skal brukes på musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type brut nature, naturherb, bruto natural, pas dosé, dosage zéro, natūralusis briutas, īsts bruts, přírodně tvrdé, popolnoma suho, dosaggio zero, брют натюр, brut natur Dersom sukkerinnholdet er på under 3 gram per liter; disse betegnelsene kan brukes bare i forbindelse med produkter som ikke er tilsatt sukker etter annengangsgjæring. extra brut, extra herb, ekstra briutas, ekstra brut, ekstra bruts, zvláště tvrdé, extra bruto, izredno suho, ekstra wytrawne, eкcтра брют Dersom sukkerinnholdet er på mellom 0 og 6 gram per liter. brut, herb, briutas, bruts, tvrdé, bruto, zelo suho, bardzo wytrawne, брют Dersom sukkerinnholdet er på under 12 gram per liter. extra dry, extra trocken, extra seco, labai sausas, ekstra kuiv, ekstra sausais, különlegesen száraz, wytrawne, suho, zvláště suché, extra suché, eкcтра cyxo, extra sec, ekstra tør Dersom sukkerinnholdet er på mellom 12 og 17 gram per liter. sec, trocken, secco, asciutto, dry, tør, ξηρóς, seco, torr, kuiva, sausas, kuiv, sausais, száraz, półwytrawne, polsuho, suché, cyxo Dersom sukkerinnholdet er på mellom 17 og 32 gram per liter. demi-sec, halbtrocken, abboccato, medium dry, halvtør, ημίξηρoς, semi seco, meio seco, halvtorr, puolikuiva, pusiau sausas, poolkuiv, pussausais, félszáraz, półsłodkie, polsladko, polosuché, polosladké, пoлycyxo Dersom sukkerinnholdet er på mellom 32 og 50 gram per liter. doux, mild, dolce, sweet, sød, γλυκóς, dulce, doce, söt, makea, saldus, magus, édes, ħelu, słodkie, sladko, sladké, cладкo, dulce, saldais Dersom sukkerinnholdet er høyere enn 50 gram per liter.

DEL B – Liste over betegnelser som skal brukes på andre produkter enn dem som er oppført i del A cyxo, seco, suché, tør, trocken, kuiv, ξηρóς, dry, sec, secco, asciuttto, sausais, sausas, száraz, droog, wytrawne, seco, sec, suho, kuiva Dersom sukkerinnholdet ikke overstiger – 4 gram per liter eller – 9 gram per liter, når det totale syreinnholdet uttrykt i gram vinsyre per liter er høyst 2 gram lavere enn restinnholdet av sukker. пoлycyxo, semiseco, polosuché, halvtør, halbtrocken, poolkuiv, ημίξηρoς, medium dry, demi-sec, abboccato, pussausais, pusiau sausas, félszáraz, halfdroog, półwytrawne, meio seco, adamado, demisec, polsuho, puolikuiva, halvtorrt Dersom sukkerinnholdet er høyere enn det som er angitt ovenfor, men er på høyst: – 12 gram per liter eller – 18 gram per liter, når det totale syreinnholdet uttrykt i gram vinsyre per liter er høyst 10 gram lavere enn restinnholdet av sukker. пoлycладкo, semidulce, polosladké, halvsød, lieblich, poolmagus, ημίγλυκoς, medium, medium sweet, moelleux, amabile, pussaldais, pusiau saldus, félédes, halfzoet, półsłodkie, meio doce, demidulce, polsladko, puolimakea, halvsött Dersom sukkerinnholdet er høyere enn det som er angitt ovenfor, men er på høyst 45 gram per liter. cладкo, dulce, sladké, sød, süss, magus, γλυκóς, sweet, doux, dolce, saldais, saldus, édes, ħelu, zoet, słodkie, doce, dulce, sladko, makea, sött. Dersom sukkerinnholdet er på minst 45 gram per liter.

Vedlegg XV Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin

► M1

DEL A – Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin i henhold til artikkel 62 nr. 3 Beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene 1 1 Alba (IT) Albarossa Italia° 2 Alicante (ES) Alicante Bouschet Hellas° , Italia° , Portugal° , Algerie° , Tunisia° , De forente stater°, Kypros° , Sør-Afrika NB: Navnet «Alicante» kan ikke brukes alene som vinbetegnelse . 3 Alicante Branco Portugal ° 4 Alicante Henri Bouschet Frankrike°, Serbia og Montenegro (6) 5 Alicante Italia ° 6 Alikant Buse Serbia og Montenegro (4) 7 Avola (IT) Nero d'Avola Italia 8 Bohotin (RO) Busuioacă de Bohotin Romania 9 Borba (PT) Borba Spania ° 10 Bourgogne (FR) Blauburgunder Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (13– 20 –30), Østerrike ( 18 –20), Canada (20–30), Chile (20–30), Italia (20–30), Sveits 11 Blauer Burgunder Østerrike (10–13), Serbia og Montenegro ( 17 –30) 12 Blauer Frühburgunder Tyskland (24) 13 Blauer Spätburgunder Tyskland (30), Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10– 20 –30), Østerrike (10– 11 ), Bulgaria (30), Canada (10–30), Chile (10–30), Romania (30), Italia (10–30) 14 Burgund Mare Romania (35, 27, 39, 41) 15 Burgundac beli Serbia og Montenegro (34) 16 Burgundac Crni Kroatia ° 17 Burgundac crni Serbia og Montenegro (11–30) 18 Burgundac sivi Kroatia ° , Serbia og Montenegro° 19 Burgundec bel Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia ° 20 Burgundec crn Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10–13–30) 21 Burgundec siv Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia ° 22 Early Burgundy De forente stater ° 23 Fehér Burgundi, Burgundi Ungarn (31) 24 Frühburgunder Tyskland (12), Nederland° 25 Grauburgunder Tyskland, Bulgaria, Ungarn ° , Romania (26) 26 Grauer Burgunder Canada, Romania (25), Tyskland, Østerrike 27 Grossburgunder Romania (37, 14 , 40, 42) 28 Kisburgundi kék Ungarn (30) 29 Nagyburgundi Ungarn° 30 Spätburgunder Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10–13– 20 ), Serbia og Montenegro (11– 17 ), Bulgaria (13), Canada (10–13), Chile, Ungarn (29), Moldavia ° , Romania (13), Italia (10–13), Det forente kongerike , Tyskland ( 13 ) 31 Weißburgunder Sør-Afrika (33), Canada, Chile (32), Ungarn (23), Tyskland ( 32 , 33), Østerrike (32), Det forente kongerike°, Italia 32 Weißer Burgunder Tyskland (31, 33), Østerrike (31), Chile (31), Slovenia, Italia 33 Weissburgunder Sør-Afrika (31), Tyskland (31, 32 ), Det forente kongerike, Italia, Sveits ° 34 Weisser Burgunder Serbia og Montenegro (15) 35 Calabria (IT) Calabrese Italia 36 Cotnari (RO) Grasă de Cotnari Romania 37 Franken (DE) Blaufränkisch Tsjekkia ( 39 ), Østerrike ° , Tyskland, Slovenia ( Modra frankinja , Frankinja), Ungarn, Romania ( 14 , 27, 39, 41) 38 Frâncușă Romania 39 Frankovka Tsjekkia (37), Slovakia ( 40 ), Romania ( 14 , 27, 38, 41) 40 Frankovka modrá Slovakia (39) 41 Kékfrankos Ungarn, Romania (37, 14 , 27, 39) 42 Friuli (IT) Friulano Italia 43 Graciosa (PT) Graciosa Portugal ° 44 Meлник (BU) Melnik Meлник Melnik Bulgaria 45 Montepulciano (IT) Montepulciano Italia ° 46 Moravské (CZ) Cabernet Moravia Tsjekkia ° 47 Moravia dulce Spania ° 48 Moravia agria Spania ° 49 Muškat moravsk ý Tsjekkia°, Slovakia 50 Odobești (RO) Galbenă de Odobești Romania 51 Porto (PT) Portoghese Italia ° 52 Rioja (ES) Torrontés riojano Argentina ° 53 Sardegna (IT) Barbera Sarda Italia 54 Sciacca (IT) Sciaccarello Frankrike

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse | Sortsnavn eller synonym for dette | Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene | 2 | 1 | Mount Athos – Agioritikos (GR) | Agiorgitiko | Hellas° | , Kypros | ° | 2 | Aglianico del Taburno (IT) | Aglianico | Italia°, Hellas°, Malta°, De forente stater | 3 | Aglianico del Vulture (IT) | Aglianicone | Italia | ° | 4 | Aleatico di Gradoli (IT) | Aleatico di Puglia (IT) | Aleatico | Italia, Australia, De forente stater | 5 | Ansonica Costa dell'Argentario (IT) | Ansonica | Italia, Australia | 6 | Conca de Barbera (ES) | Barbera Bianca | Italia | ° | 7 | Barbera | Sør-Afrika°, Argentina°, Australia°, Kroatia°, Mexico°, Slovenia°, Uruguay°, De forente stater°, Hellas°, Italia°, Malta° | 8 | Barbera Sarda | Italia | ° | 9 | Malvasia di Castelnuovo Don Bosco (IT) | Bosco Eliceo (IT) | Bosco | Italia | ° | 10 | Brachetto d'Acqui (IT) | Brachetto | Italia, Australia | 11 | Etyek-Buda (HU) | Budai | Ungarn° | 12 | Cesanese del Piglio (IT) | Cesanese di Olevano Romano (IT) | Cesanese di Affile (IT) | Cesanese | Italia, Australia | 13 | Cortese di Gavi (IT) | Cortese dell'Alto Monferrato (IT) | Cortese | Italia, Australia, De forente stater | 14 | Duna (HU) | Duna gyöngye | Ungarn | 15 | Dunajskostredský (SK) | Dunaj | Slovakia | 16 | Côte de Duras (FR) | Durasa | Italia | 17 | Korinthos-Korinthiakos (GR) | Corinto Nero | Italia | ° | 18 | Korinthiaki | Hellas° | 19 | Fiano di Avellino (IT) | Fiano | Italia, Australia, De forente stater | 20 | Fortana del Taro (IT) | Fortana | Italia, Australia | 21 | Freisa d'Asti (IT) | Freisa di Chieri (IT) | Freisa | Italia, Australia, De forente stater | 22 | Greco di Bianco (IT) | Greco di Tufo (IT) | Greco | Italia, Australia | 23 | Grignolino d'Asti (IT) | Grignolino del Monferrato Casalese (IT) | Grignolino | Italia, Australia, De forente stater | 24 | Izsáki Arany Sárfehér (HU) | Izsáki Sáfeher | Ungarn | 25 | Lacrima di Morro d'Alba (IT) | Lacrima | Italia, Australia | 26 | Lambrusco Grasparossa di Castelvetro | Lambrusco grasparossa | Italia | 27 | Lambrusco | Italia, Australia | , | 2 | De forente stater | 28 | Lambrusco di Sorbara (IT) | 29 | Lambrusco Mantovano (IT) | 30 | Lambrusco Salamino di Santa Croce (IT) | 31 | Lambrusco Salamino | Italia | 32 | Colli Maceratesi | Maceratino | Italia, Australia | 33 | Nebbiolo d'Alba (IT) | Nebbiolo | Italia, Australia, De forente stater | 34 | Colli Orientali del Friuli Picolit (IT) | Picolit | Italia | 35 | Pikolit | Slovenia | 36 | Colli Bolognesi Classico Pignoletto (IT) | Pignoletto | Italia, Australia | 37 | Primitivo di Manduria | Primitivo | Italia, Australia, De forente stater | 38 | Rheingau (DE) | Rajnai rizling | Ungarn | (41) | 39 | Rheinhessen (DE) | Rajnski rizling | Serbia og Montenegro (40–41– | 46 | ) | 40 | Renski rizling | Serbia og Montenegro (39–43– | 46 | ), | Slovenia° | (45) | 41 | Rheinriesling | Bulgaria°, Østerrike, Tyskland (43), Ungarn ( | 38 | ), Tsjekkia ( | 49 | ), Italia (43), Hellas, Portugal, Slovenia | 42 | Rhine Riesling | Sør-Afrika°, Australia°, Chile (44), Moldavia°, New Zealand°, | Kypros, Ungarn° | 43 | Riesling renano | Tyskland (41), Serbia og Montenegro (39–40– | 46 | ), | Italia | (41) | 44 | Riesling Renano | Chile (42), | Malta° | 45 | Radgonska ranina | Slovenia | 46 | Rizling rajnski | Serbia og Montenegro | (39–40–43) | 47 | Rizling Rajnski | Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia°, Kroatia° | 48 | Rizling rýnsky | Slovakia | ° | 49 | Ryzlink rýnský | Tsjekkia | (41) | 50 | Rossese di Dolceacqua (IT) | Rossese | Italia, Australia | 51 | Sangiovese di Romagna (IT) | Sangiovese | Italia, Australia, De forente stater | 52 | Štajerska Slovenija (SV) | Štajerska belina | Slovenia | 53 | Teroldego Rotaliano (IT) | Teroldego | Italia, Australia, De forente stater | 54 | Vinho Verde (PT) | Verdea | Italia | ° | 55 | Verdeca | Italia | 56 | Verdese | Italia | ° | 57 | Verdicchio dei Castelli di Jesi (IT) | Verdicchio di Matelica (IT) | Verdicchio | Italia, Australia | 58 | Vermentino di Gallura (IT) | Vermentino di Sardegna (IT) | Vermentino | Italia, Australia | 59 | Vernaccia di San Gimignano (IT) | Vernaccia di Oristano (IT) Vernaccia di Serrapetrona (IT) | Vernaccia | Italia, Australia | 60 | Zala (HU) | Zalagyöngye | Ungarn

Forklaring: – kursiv: henvisning til synonymet til druesorten – «°» intet synonym – fet skrift: kolonne 3: druesortens navn kolonne 4: staten der navnet svarer til en druesort og henvisning til druesorten – normal skrift: kolonne 3: navn på synonymet til en druesort kolonne 4: navn på staten som bruker synonymet til en druesort

1 For de berørte statene gis unntak i henhold til dette vedlegg bare for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er framstilt av de berørte druesortene.

2 Kan brukes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 22 nr. 4 i avtalen av 1. desember 2008 mellom Det europeiske fellesskap og Australia om handel med vin (EUT L 28 av 30.1.2009, s. 3).

◄ M1

Vedlegg XVI Angivelser som er tillatt ved merking av vin i henhold til artikkel 66 nr. 2

Gjæret på fat Modnet på fat. Lagret på fat gjæret på fat av [...] [angi tresort] modnet på fat av [.. ] [angi tresort] lagret på fat av [...] [angi tresort] gjæret på fat modnet på fat lagret på fat

Vedlegg XVII Forbehold med hensyn til visse flasketyper

Type: glassflaske som består av en rett, sylindrisk kropp med lang hals, med tilnærmet følgende forhold: total høyde/bunndiameter = 5:1, høyde på den sylindriske flaskekroppen = total høyde/3, for viner som er framstilt av druer som er høstet i Frankrike, er denne flasketypen forbeholdt viner med følgende opprinnelsesbetegnelser: «Alsace» eller «vin d'Alsace», «Alsace Grand Cru», «Crépy», «Château-Grillet», «Côtes de Provence», rød og rosé, «Cassis», «Jurançon», «Jurançon sec», «Béarn», «Béarn-Bellocq», rosé, «Tavel», rosé. For denne flasketypen skal begrensningen av bruken gjelde bare for viner som er produsert av druer som er høstet i Frankrike.

Type: glassflaske med kort hals og tykkmaget, men avflatet kropp. Flaskens bunn og tverrsnitt på punktet der kroppen er mest konveks, er elliptisk, forholdet mellom den lange og den korte aksen i det elliptiske tverrsnittet = tilnærmet 2:1, forholdet mellom høyden på den konvekse flaskekroppen og den sylindriske flaskehalsen = tilnærmet 2,5:1, viner som denne flasketypen er forbeholdt: tyske viner med opprinnelsesbetegnelsene: Franken, Baden: med opprinnelse i Taubertal og Schüpfergrund, med opprinnelse i følgende deler av kommunen Baden-Baden: Neuweier, Steinbach, Umweg og Varnhalt, italienske viner med opprinnelsesbetegnelsene: Santa Maddalena (St. Magdalener), Valle Isarco (Eisacktaler), framstilt av sortene Sylvaner og Müller-Thurgau, Terlaner, framstilt av sorten Pinot bianco, Bozner Leiten, Alto Adige (Südtiroler), framstilt av sortene Riesling, Müller-Thurgau, Pinot nero, Moscato giallo, Sylvaner, Lagrein, Pinot blanco (Weissburgunder) og Moscato rosa (Rosenmuskateller), Greco di Bianco, Trentino, framstilt av sorten Moscato, greske viner: Agioritiko, Rombola Kephalonias, viner med opprinnelse på øya Kefalonia, viner med opprinnelse på øya Paros, viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Peloponnes. portugisiske viner: roséviner og bare de andre vinene med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som det er påvist at ble korrekt og tradisjonelt presentert på flasker av typen «Cantil» allerede før de ble klassifisert som viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse.

Type: glassflaske med kort hals og et innhold på 0,62 liter, som består av en sylindrisk kropp med påsatte brede skuldre som gir flasken et firskåret utseende, og med tilnærmet følgende forhold: total høyde/bunndiameter = 2,75:1, høyde på den sylindriske delen = total høyde/2, viner som denne flasketypen er forbeholdt: franske viner med opprinnelsesbetegnelsene: Côte du Jura, Arbois, L'Etoile, Château Chalon.

Type: en rett, fargeløs glassflaske som består av en sylindrisk kropp med følgende forhold: høyde på den sylindriske flaskekroppen = 1:2,7, total høyde/bunndiameter = 1:3,6, rominnhold: 500 ml, 375 ml, 250 ml, 100 ml eller 187,5 ml (ved eksport til en tredjestat), et segl framstilt av samme materiale som flasken, som viser til vinområdet eller produsenten, kan plasseres på flasken, viner som denne flasketypen er forbeholdt: ungarske og slovakiske viner med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene:

Tokaj, Vinohradnícka oblasť Tokaj

◄ M1

utfylt med følgende tradisjonelle betegnelser: aszú/výber, aszúeszencia/esencia výberova, eszencia/esencia, máslas/mášláš, fordítás/forditáš, szamorodni/samorodné. For denne flasketypen skal begrensningen av bruken gjelde bare for viner som er produsert av druer som er høstet i Ungarn eller Slovakia.

Vedlegg XVIII Tilgang til de metodene og elektroniske skjemaene som er nevnt i artikkel 70a nr. 1 bokstav b)

► M3

Det er fri tilgang til de metodene og elektroniske skjemaene som er nevnt i artikkel 70a nr. 1 bokstav b) gjennom den elektroniske databasen «E-Bacchus», som Kommisjonen har opprettet innenfor sitt informasjonssystem. http://ec.europa.eu/agriculture/markets/wine/e-bacchus/.

Vedlegg XIX Praktiske regler for oversending og utlevering av opplysninger i henhold til artikkel 70a nr. 2

For å få opplysninger om hvilke praktiske regler som gjelder for tilgang til informasjonssystemene og for meddelelser og utlevering av opplysninger, skal de myndigheter og personer som er berørt av denne forordning, henvende seg til Kommisjonen på følgende adresse:

Funksjonell postkasse: AGRI-CONTACT-BACCHUS ec.europa.eu ◄ M3

Forordning (EU) nr. 1022/2010

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1022/2010 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 12.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1022/2010

av 12. november 2010

om tillatelse til å heve anrikingsgrensene for vin som framstilles av druer som er høstet i 2010 i visse vindyrkingssoner

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007 av 22. oktober 2007 om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en felles markedsordning), 1 særlig artikkel 121 tredje ledd, og

I del A.3 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007 er det fastsatt at medlemsstatene kan anmode om at grenseverdiene for økning av alkoholstyrken i volumprosent (anriking) i vin heves med opptil 0,5 % i år med uvanlig ugunstige værforhold. Belgia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Ungarn, Nederland, Østerrike, Polen, Slovenia, Slovakia og Det forente kongerike har anmodet om slik heving av grenseverdiene for anriking av vin framstilt av druer som er høstet i 2010, ettersom værforholdene i vekstsesongen har vært uvanlig ugunstige i visse geografiske områder. På grunn av de uvanlig ugunstige værforholdene i 2010 kan det, med de grenseverdiene for økning av den naturlige alkoholstyrken som er fastsatt i del A.2 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007, i visse vindyrkingsområder ikke framstilles vin med en total alkoholstyrke som det normalt er etterspørsel etter. Det er derfor rimelig å tillate en heving av anrikingsgrensene for vin som framstilles av druer som er høstet i 2010, i visse vindyrkingsområder. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles markedsordning for landbruksvarer –

1 EUT L 299 av 16.11.2007, s. 1.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

3 vol.-% i vindyrkingssone A omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, 2,5 vol.-% i vindyrkingssone B omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, 2,0 vol.-% i vindyrkingssone C omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007.

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 12. november 2010. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

Vedlegg Geografiske områder der det i henhold til artikkel 1 er tillatt å heve anrikingsgrensen

Medlemsstat Geografiske områder (vindyrkingssone) Belgia Alle vindyrkingsområder (sone A) Tsjekkia Alle vindyrkingsområder (sone A og B) Danmark Alle vindyrkingsområder (sone A) Tyskland Alle vindyrkingsområder (sone A og B) Ungarn Alle vindyrkingsområder (sone C I) Nederland Alle vindyrkingsområder (sone A) Østerrike Alle vindyrkingsområder (sone B) Polen Alle vindyrkingsområder (sone A) Slovenia Podravje og Posavje (sone B) Slovakia Alle vindyrkingsområder (sone B og C I) Det forente kongerike England, Wales (sone A)

Forordninger i pdf

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1234/2007, forordning (EF) nr. 491/2009, forordning (EF) nr. 436/2009, forordning (EF) nr. 606/2009, forordning (EF) nr. 1166/2009, forordning (EU) nr. 53/2011, forordning (EF) nr. 607/2009, forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011, forordning (EU) nr. 670/2011 og forordning (EU) nr. 1022/2010.

Forordning (EF) nr. 1234/2007

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EF) nr. 491/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EF) nr. 436/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EF) nr. 606/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EF) nr. 1166/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EU) nr. 53/2011

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EF) nr. 607/2009

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EU) nr. 401/2010

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EU) nr. 538/2011

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EU) nr. 670/2011

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)

Forordning (EU) nr. 1022/2010

Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen: (pdf)