Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for alle studier og emner ved Høgskolen i Bergen (HiB).

§ 1-2 . Definisjoner

Diploma Supplement: Vitnemålsvedlegg på engelsk som gir informasjon om kandidatens kvalifikasjon, utdanningens innhold, institusjonen som har gitt utdanningen og utdanningssystemet i Norge. Eksamen : betegnelse på en prøve eller vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet eller karakterutskriften eller innregnes i karakter på vitnemålet eller karakterutskriften. Emne : den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium. Emnegruppe : kombinasjon av emner som gjennom en fag-/program- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Fagplan : En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av rammeplan. Forprøve : obligatorisk test som ikke gir studiepoeng, men som må være godkjent eller bestått ifølge de kriterier som er bestemt for prøven, for å gå videre i studiet eller avlegge eksamen. Forskrift om rammeplan : en plan som definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram. Forskrift om rammeplan fastsettes av departementet. Læringsutbytte : kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha etter fullført studium. Mappe : Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studentens faglige refleksjoner og kompetansemessige utvikling. Vurderingsmappe består av et utvalg av elementer av mappen og som danner grunnlaget for vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke elementer i mappen som skal telle med i mappevurderingen skal fremgå av emnebeskrivelsen. Ny eksamen : vurdering som arrangeres for student som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Obligatoriske arbeidskrav : generell betegnelse for arbeidskrav, kontroll av læringsmappe eller andre krav, som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne, og som skal være gjennomført og godkjent før studenten får avlegge eksamen eller gå i praksisstudier eller fortsette studieprogresjonen (jf. «forprøve»). Ordinær eksamen : første gangs eksamen i et emne. Permisjon : Midlertidig fraskriving av studieretten. Praksisstudier : obligatoriske praksisperioder som studenten, i henhold til ramme-, fag- eller studieplan må bestå for å få vitnemål. Privatist : En person som avlegger eksamen etter bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven § 3-10, uten å være tatt opp ved studiet. Programplan : En konkretisering av det faglige innholdet i lærerutdanninger som er regulert av nasjonal rammeplan. Rammeplan : Se forskrift om rammeplan, (§ 1-2 g)). Student : En person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved Høgskolen i Bergen i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 3-6 og § 3-7. Studiebelastning : Forventet arbeidsinnsats av student i studiet. Studiepoeng : mål på omfanget av et emne eller andre typer studieenheter, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Studieplan : Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av rammeplan. Studierett : rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. Utdanningsplan : en avtalt plan mellom høgskolen og student som er tatt opp til et studieprogram på 60 studiepoeng eller mer. Utsatt eksamen : den prøve som arrangeres for student som har dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.

§ 1-3 . Motstrid med forskrift om rammeplan og andre nasjonale bestemmelser

Rammeplaner og andre nasjonale bestemmelser er overordnet denne forskriften. Ved eventuell motstrid gjelder rammeplanens bestemmelser foran forskriften. Tilsvarende gjelder for andre nasjonale bestemmelser.

Kapittel 2. Grader og utdanninger

§ 2-1 . Grader og utdanninger

Høgskolen i Bergen kan tildele følgende grader og yrkesutdanninger: Høgskolekandidat, normert studietid 2 år Bachelor, normert studietid 3 år Master, normert studietid 2 år Yrkesutdanning, grunnskolelærerutdanningene 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Høgskolen i Bergen gir videreutdanninger som bygger på avsluttet 3-årig eller 4-årig grunnutdanning. Høgskolen tilbyr også studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse eller tilsvarende.

§ 2-2 . Krav til sammensetning av graden bachelor

Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: Integrert yrkesrettet utdanning av minimum 180 studiepoengs omfang. Integrert yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram av minimum 120 studiepoengs omfang kombinert med påbygging av ytterligere fag, emner eller emnegruppe av 60 studiepoengs omfang. De to studieenhetene av 120 og 60 studiepoengs omfang må være formelt fastsatt som avsluttede utdanninger, fag, emne eller emnegruppe. Enheten på 60 studiepoeng kan erstattes av to studier á 30 studiepoeng. Avsluttet enhet på 15 studiepoeng kan også godtas som del av graden. Selvvalgt bachelorløp, med kombinert utdanning av fag eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang (fordypningsenhet) og ytterligere fag, emnegrupper eller studieprogram av minimum 30 studiepoengs omfang (breddeenhet). Enhetene må være formelt fastsatt som avsluttede utdanninger, fag eller emnegrupper. Avsluttet enhet på 15 studiepoeng kan også godtas som del av graden. Fullførte 3 første år (180 studiepoeng) av 4-årig grunnskolelærerutdanning/allmennlærerutdanning etter forskrift om rammeplan for utdanningen. Krav til studieplanen ved etablering av bachelorgradsstudium Studieplanen skal fastsette: Læringsutbyttebeskrivelse Studiets innhold og oppbygging Eksamensordning, prøve- og vurderingsformer Eventuelle særvilkår for å avlegge eksamen Filosofiske og/eller vitenskapsteoretiske emner av et omfang normalt på 15 studiepoeng Bacheloroppgave på 12–20 studiepoeng.

§ 2-3 . Tilleggsbetegnelse for graden høgskolekandidat og bachelor

Grad oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå (1. syklus) gis normalt betegnelsen «Høgskolekandidat/bachelor i <studiets navn>» Andre tilleggs betegnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. Grad oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med fordypningsenhet, gis betegnelsen «Bachelor med fordypning i <fagområde for studentens fordypningsenhet>». Grad oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med 2-årig integrert studieprogram, gis benevnelsen «Bachelor med integrert studieprogram i <fagområdet for studentens integrerte studieprogram>». Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «Bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn». Grad oppnådd på grunnlag av 3 første studieår i allmennlærerutdanning, gis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag» (jf. rammeplan for grunnskolelærerutdanningen). Engelsk gradsbenevnelse fastsettes av styre.

§ 2-4 . Krav til sammensetning av graden master

De generelle kravene til graden master er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Masteroppgaven skal være på 30–60 studiepoeng Ved Høgskolen i Bergen kan master av 1 ½ eller 2 års omfang (90 eller 120 studiepoeng) oppnås på grunnlag av studieprogram som er akkreditert av NOKUT. Alle studenter skal inngå veiledningskontrakt før arbeidet med masteroppgaven starter.

§ 2-5 . Tilleggsbetegnelse for graden master

For oppnådd mastergrad av 1 ½ eller 2 års omfang angis graden på vitnemålet som: «Master i <betegnelse på studieprogram>». Navnet på studiet inngår i NOKUTs akkreditering av studiet.

§ 2-6 . Tilknytningskrav for tildeling av grad og utskrivelse av vitnemål

For å kunne tildele en grad med vitnemål fra Høgskolen i Bergen må eksamen i fag/emner/emnegruppe/studieprogram av et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved høgskolen. (jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412). Det skrives ut vitnemål for praktisk pedagogisk utdanning, 1-årig dykkerutdanning og fullført utdanning som bachelor, master, grunnskolelærer, høgskolekandidat og jordmor. Beståtte emner utover det som kreves til graden eller fullført studium, dokumenteres ved karakterutskrift. Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres ved karakterutskrift. Student som ikke har fullført utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte eksamener eller prøver. På vitnemål og karakterutskrift skal det fremgå hvilket semester eksamen er avlagt. Ny eksamen som avlegges etter at studenten har fått utstedt vitnemål, dokumenteres ved karakterutskrift. Dersom privatist har fått sine kunnskaper og ferdigheter prøvd på en annen måte enn student som er tatt opp ved studiet, skal det angis på vitnemålet/karakterutskriften. Student som tidligere er tildelt en grad, må ha gjennomført minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes nytt gradsvitnemål. Ny bachelorgrad i ingeniørfag eller i økonomi og administrasjon tildeles ikke for gjennomført ny studieretning eller nytt valgfag innen samme studieprogram. Studenten har da bare krav på karakterutskrift. Vitnemål på fullført studium utstedes automatisk. Kandidater som ønsker vitnemål på bachelorgrad etter fullført 3 år på grunnskolelærerutdanning eller som har et selvvalgt bachelorløp, må søke om slikt vitnemål. Diploma Supplement på engelsk skal følge alle vitnemål. Vitnemål utstedes bare én gang. Ved tap av vitnemål kan avdelingen etter søknad og mot betaling utstede duplikat.

§ 2-7 . Godskriving og innpassing av annen utdanning. Fritak

Dekan avgjør søknader om godkjenning av utdanning og godskriving av studiepoeng fra andre institusjoner under loven. Dekan avgjør også søknader om fritak for eksamen eller prøve.

Kapittel 3. Studier – generelle og faglige bestemmelser

§ 3-1 . Faglig ansvar

Alle studier og emner skal ha tilhørighet i en fagavdeling.

§ 3-2 . Etablering og nedlegging av studier

Studier med omfang mer enn 30 studiepoeng etableres og legges ned av styret selv. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for fellesgrader. Dekan godkjenner etablering av studier opptil 30 sp.

§ 3-3 . Innhold i fag-, program- og studieplaner

Styret fastsetter mal for fag-, program- eller studieplaner, herunder begrepsbruk. Fag-, program- eller studieplaner skal godkjennes av dekan. Endringer i en vedtatt fag-, program- eller studieplan kan først gjelde fra nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan likevel gjøres underveis i studieåret.

§ 3-4 . Emnestørrelse – arbeidsbelastning

Student på fulltidsstudium skal hvert studieår kunne avlegge eksamener tilsvarende 60 studiepoeng innenfor det studieprogrammet vedkommende er tatt opp på. Ved deltidsstudium reduseres antall studiepoengproduksjon forholdsmessig. Emne skal ikke ha mindre omfang enn 5 studiepoeng. Styret kan tillate annen emnestørrelse dersom dette er nødvendig av hensyn til formalisert samarbeid med andre institusjoner. Til grunn for emnestørrelsen skal det beregnes et forventet arbeidsomfang for studenten på 1600 timer pr. studieår (60 sp.) eller 27 timer pr. studiepoeng. Den overordnete delen av fag-, program- eller studieplanen skal være godkjent innen 1. april. Emnebeskrivelsene skal være godkjent innen 1. juni. Pensumlister skal være godkjent innen studiestart.

§ 3-5 . Obligatorisk undervisning og praksis

Krav om obligatorisk studiedeltagelse skal framgå av fag-, program- eller studieplanen og/eller emnebeskrivelsen.

§ 3-6 . Studieåret

Studieåret ved Høgskolen i Bergen begynner medio august og avsluttes ultimo juni. Rektor fastsetter undervisningsterminer, jf. lov om universiteter og høgskoler § 3-8. Undervisning og ordinær eksamen avvikles innenfor studieåret.

§ 3-7 . Utdanningsplan

Student som tas opp til studier av 60 studiepoeng eller mer, skal ha utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplan kan endres etter avtale mellom student og studieenheten.

§ 3-8 . Språk

Undervisnings- og oppgavespråket ved Høgskolen i Bergen er normalt norsk, med mindre annet er fastsatt i fag-/program- eller studieplan. Eksamener kan også leveres på svensk eller dansk med unntak av eksamen der norskkompetanse blir prøvd.

Etter søknad fra student kan det vurderes om det også bør utarbeides oppgavetekst på engelsk og/eller om besvarelsen kan skrives på engelsk. Frist for slik søknad er 8 uker før eksamen. Eksamensoppgavene skal foreligge på både nynorsk og bokmål.

§ 3-9 . Tilretteleggelse av studie- og eksamenssituasjonen

Student kan på grunn av sykdom, funksjonshemming eller andre særlige forhold få tilrettelagt studie- og//eller eksamenssituasjonen (jf. lov om universiteter og høgskoler § 4-3(5)). Jf. forskriften § 5-7.

§ 3-10 . Vurderingsordning

Vurderingen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til beskrivelse av emnets læringsutbytte. Vurderingsformene skal være nedfelt i fag-/program- eller studieplanen for det enkelte studium/emne. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke vurderinger som har status som forprøve. Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på variasjon i vurderingsformer innen studiet/studieprogrammet. Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for flere emner for en og samme student. Individuell prøving skal utgjøre minst 50 % av vurderingene i det enkelte studium eller studieprogram. Masteroppgaven holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Det skal gå frem av fag-/program- eller studieplanen hvilke hjelpemidler som er tillatt under eksamen. Det kan fastsettes egen vurderingsform for privatister.

§ 3-11 . Sensur

Innlevert eksamensbesvarelse kan ikke unndras sensur. Sensureringstiden er inntil 3 uker ved ordinær sensur. Ved masteroppgaver er sensureringstiden inntil 6 uker. Når helligdag faller på en ukedag, forlenges sensurfristen tilsvarende. Ved klage på karakter legges forvaltningsloven § 11a til grunn for sensureringstid. Det skal oppnevnes to sensorer ved muntlig/praktisk eksamen. Styret oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig (jf. univl. § 3-9 punkt 2). Følgende kvalitetssikring skal inngå i sensureringsordningen: Emner der karakteren står selvstendig på vitnemålet skal ha ekstern og intern sensor ved den enkelte eksamen minimum hvert 3. år. Eksamensoppgavene skal kvalitetssikres ved at instituttleder/seksjonsleder eller ekstern sensor eller eksamenskommisjon godkjenner oppgavene. Sensor(ene) skal etter sensurering, skrive rapport på fastsatt skjema. Ved uenighet: mellom ekstern og intern sensor avgjør ekstern sensor resultatet mellom to interne sensorer avgjør den sensor som ikke har undervisningsansvaret ved uenighet på mer enn 2 karakterer, oppnevnes en 3. sensor.

§ 3-12 . Karakterskala. Utregning av endelig karakter

Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått eller gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Følgende kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene: Karakter Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus både ved sensur av deleksamen og ved fastsetting av endelig karakter. Bestått/ikke bestått fastsettes uavhengig av den graderte karakterskalaen. For vilkår for å gå opp til eksamen (forprøve) benyttes bestått/ikke bestått for prøver og aktiviteter som er gjenstand for vurdering, mens godkjent/ikke godkjent benyttes der det ikke kreves vurdering. Grensen mellom bestått/ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F. Alle deleksamener som inngår i felles karakter skal ha samme vurderingsuttrykk. I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen være bestått for å oppnå bestått resultat i emnet. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke deleksamener som må tas om igjen ved ikke bestått. Når resultatet av flere eksamener eller deleksamener inngår i en samlet karakter, benyttes flg. omregningsskala: A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter.

Kapittel 4. Studierett. Tap av studierett. Permisjon

§ 4-1 . Studierett

Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og eksamen i samsvar med godkjent fag-/program-/studieplan. Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten, for å beholde studieretten, bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatt frist. Studieretten opphører når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten selv trekker seg fra studiet. Jf. § 4-2 og § 5-11. Kandidat som har fullført et studieprogram, har adgang til å få åpnet studieretten for forbedring av karakter på individuell eksamen i inntil ett år etter at programmet er fullført. Det utstedes karakterutskrift for den nye karakteren. Ved senere ønske om forbedring av karakteren må kandidaten melde seg opp som privatist.

§ 4-2 . Tap av studierett

Vedtak om tap av studierett fattes av dekan. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. Studieretten kan opphøre når en student ikke har oppfylt forpliktelsene i henhold til § 4-1 andre ledd. 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på 2 år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studie- eller fagplan til grunn. Dette gjelder ikke for student som har fått innvilget permisjon (jf. § 4-4). har gjennomført obligatorisk praksis to ganger, uten bestått resultat og ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk (jf. § 5-12). har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne (jf. § 5-12). Ved vurdering om studenten skal miste studieretten etter (2) bokstav b, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for ikke å ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller studie-/fagplanen. I tilfeller der det fattes vedtak om utestenging av en student, gjelder egne bestemmelser, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-8, § 4-9 og § 4-10.

§ 4-3 . Pålegg om framvisning av originalvitnemål

Student må ved forespørsel fra høgskolen, framvise originaldokumenter som grunnlag for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Bergen. Student som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for kontroll, kan miste studieretten. Vitnemål fra Høgskolen i Bergen vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert.

§ 4-4 . Permisjoner

Med permisjon menes her at student sier midlertidig fra seg studieretten. Det innvilges normalt ikke permisjon i løpet av første semester etter opptak. Unntak er fødselspermisjon. I særlige tilfeller kan permisjon også innvilges ved skader/sykdom. Student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon skal også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner. Student som er toppidrettsutøver, kan innvilges permisjon i henhold til avtale med Olympiatoppen. Student med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte studieretten på et studium/studieprogram kommende semester, kan søke om permisjon. Høgskolen innvilger permisjon i inntil to semestre og kan i særlige tilfeller innvilge permisjon for inntil to år. Student i permisjon har adgang til å gå opp til eksamen dersom vedkommende fyller fag-, program- eller studieplanens krav for å avlegge eksamen. For student som har hatt permisjon, vil høgskolen så langt som mulig legge forholdene til rette slik at vedkommende kan komme tilbake til tilsvarende nivå som før permisjonen. Når det gjelder student som skal ha praksisstudier, er høgskolen avhengig av at det er ledig praksisplass. Student som har hatt permisjon på grunn av fødsel og omsorg for barn, har rett til å gjenoppta studiene på samme nivå som før permisjonen. Dersom studieprogrammet i mellomtiden er endret, må høgskolen og studenten sammen finne frem til et gunstig gjennomførbart studieløp. For alle studenter gjelder at studiet må gjennomføres i henhold til gjeldende fagplan på det tidspunktet som de gjenopptar studiet.

Kapittel 5. Eksamen

§ 5-1 . Tidspunkt for eksamen. Eksamensplan

Tidspunkt for den enkelte eksamen kunngjøres på høgskolens nettsider. Ev. endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner og i samråd med de oppmeldte studentene. Oversikt over eksamenssted skal være tilgjengelig via studentweb senest 1 uke før hver eksamen. Ved ordinær eksamen har studentene rett til lesedag mellom hver eksamensdag. Det er ikke krav om at lesedag er en virkedag. Tidspunkt for utsatt eksamen kunngjøres senest 2 uker forut for aktuell eksamen. Når det kreves at den aktuelle eksamen er bestått før videre studieprogresjon tillates, skal utsatt eksamen avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Utsatt eksamen skal normalt være avvikle innen utgangen av påfølgende semester. Ny eksamen (kontinuasjon) kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller bestemmes avviklet sammen med utsatt eksamen.

§ 5-2 . Vilkår for å gå opp til eksamen

Det kan i fag-/program- eller studieplan gis utfyllende regler om at visse eksamener ikke kan avlegges før andre eksamener/kurs/praksisopplegg med mer, er bestått eller godkjent. For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift i henhold til lov og forskrift om studentsamskipnader, og meldt seg opp til eksamen innen de fastsatte frister. Student som er fritatt fra betaling av semesteravgift, må for å kunne gå opp til eksamen, registrere seg innenfor de samme frister. For student på studier eller emner med deltakeravgift, er undervisnings- og eksamensmelding ikke gyldig før denne er betalt.

§ 5-3 . Oppmelding til eksamen

Studenten melder seg opp til eksamen via høgskolens StudentWeb i Felles Studentsystem (FS). Frist for oppmelding til eksamen er 15. februar i vårsemesteret og 15. september i høstsemesteret. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra fristen for oppmelding til eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. Student som ønsker å forbedre karakter, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen dersom denne blir arrangert (jf. § 4-1(4)).

§ 5-4 . Avmelding (trekk) fra eksamen

Student på studier med bestemmelse om studieprogresjon, kan ikke trekke seg fra ordinær eksamen. Trekk fra eksamen må skje senest 14 dager før eksamensdato. Trekk fra eksamen må skje på StudentWeb eller skriftlig. Trekk under eksamen regnes som ikke bestått med mindre dette skyldes sykdom. Sykdom under eksamen må dokumenteres ved legeattest.

§ 5-5 . Ordinær eksamen. Ny og utsatt eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag-/program- eller studieplanen. Eksamenskandidat som ikke har bestått ordinær eksamen, har krav på ny eksamen . Trekk under eksamen uten dokumentasjon på sykdom, regnes som ikke bestått, men gir ikke rett til ny eksamen med mindre slik eksamen arrangeres (jf. punkt (4)). Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidat som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær regnes også fravær som følge av gyldig fravær i praksis. Dette gjelder der praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet og det ikke er mulig å fullføre påbegynt praksisperiode eller å gjennomføre ny praksisperiode før eksamen.

Student som ikke møtte ved ordinær eksamen og som ikke har gyldig fravær, har ikke rett til å få satt opp utsatt eksamen, men kan melde seg opp dersom den arrangeres. Student som på grunn av utvekslingsopphold i regi av Høgskolen i Bergen ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få adgang til utsatt eksamen forutsatt at eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen er oppfylt. Det blir ikke arrangert ny eksamen for eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen. Disse må vente til neste gang det arrangeres eksamen i emnet. Eksamenskandidat som har fått eksamen eller prøve annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan tidligst gå opp på nytt ved neste ordinære eksamen eller prøve etter at bortvisningstiden er over. Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres med samme pensum som ved siste ordinære eksamen. Så langt det er praktisk mulig og annet ikke er nedfelt i fag-/program- eller studieplanen, gjennomføres eksamen med samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen.

§ 5-6 . Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn

Eksamenskandidat skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Eksamenskandidat som kommer for sent, kan få adgang til eksamen de første 60 minuttene etter at eksamen har begynt. Vesker og lignende plasseres etter anvisning fra eksamensvaktene. Det er ikke tillatt å bruke kommunikasjonsutstyr under eksamen. Slikt utstyr plasseres etter anvisning av eksamensvaktene (jf. § 6-1, fusk). Ingen kandidater får forlate eksamenslokalet de første 60 minuttene etter at eksamen har begynt. Eksamenskandidaten skal vise gyldig studentlegitimasjon aller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere på kandidatliste. I eksamenslokalet skal kandidaten rette seg etter anvisning fra eksamensvaktene. Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgavene er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut. Besvarelse skrevet på papir skal føres med penn som gir gjennomslag. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller med andre personer under eksamen. Dersom kandidaten har spørsmål, skjer henvendelse til en av eksamensvaktene. Kandidaten har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute gis det inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler. Det er kandidatens ansvar å påse at innleveringen er komplett. Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen. Etter at besvarelsen og ubrukt eksamenspapir og kladdepapir er levert, skal kandidaten forlate eksamenslokalet. Innlevert eksamensbesvarelse blir ikke under noen omstendigheter levert tilbake til kandidaten. Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.

§ 5-7 . Særordninger under eksamen

Kandidat som har behov for å få avlegge eksamen under særskilte vilkår, må levere dokumentert søknad innen de oppgitte fristene. Dokumentasjonen på kronisk tilstand skal normalt ikke være eldre enn 3 år. Dokumentasjon på annen tilstand skal være av ny dato. Eksempler på særordning ved eksamen kan være: Utvidet eksamenstid Anledning til lengre pauser, ev med mulighet for å hvile Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen og vice versa Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt Bruk av PC og andre tekniske hjelpemidler Skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp Overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift Høytlesning av oppgaveteksten. Utvidet eksamenstid kan normalt gis med 10 minutter pr. eksamenstime, maksimalt 1 time ved skriftlig skoleeksamen. Student med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker må ha attest fra logoped eller annen spesialist som beskriver hvilke særordninger det er behov for. Studenten kan etter ønske få vedlagt sin besvarelse en anonymisert attest fra logoped eller annen sakkyndig person som bekrefter dysleksien/dyskalkulien. Student med annet morsmål enn norsk kan etter søknad, bruke PC med retteprogram eller ordbok uten ordforklaringer under eksamen, med mindre faglige hensyn taler mot dette. Student med annet morsmål enn norsk kan, etter søknad, få utvidet eksamenstid inntil de 4 første semestrene vedkommende er registrert som student ved høgskolen. Dette gjelder også eksamenskandidat som har samisk som morsmål. Ved vurdering av eksamensbesvarelsen skal anonymiteten til kandidaten ivaretas så langt som mulig. Frist for å søke særordninger er 8 uker før eksamen. Behovet for særordning må dokumenteres med legeattest eller attest fra annen sakkyndig person. Er funksjonshemmingen oppstått etter fristens utløp, eller hvis andre særlige grunner tilsier det, kan avdelingen fravike denne fristen. Dersom behovet for særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent særordningen så lenge vedkommende er student ved HiB. Ved vektig grunn kan student få avvikle skriftlig skoleeksamen utenfor institusjonen. Dekan kan etter søknad godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen, når dette kan skje under betryggende kontroll. Eksamensstedet skal godkjennes av dekan på forhånd. Studenten ilegges en avgift som dekker merkostnadene. Frist for søknad er 8 uker før eksamen.

§ 5-8 . Gjennomføring av muntlig eksamen

Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen. Eksamenskandidaten kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan skje med eller uten hjelpemidler. Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 minutter. Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting. Sensorene i fellesskap er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften og emnebeskrivelsen. Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 3-12 (8) skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Hvis en kandidat trekker seg under muntlig eksamen, skal dette påføres sensurlisten.

§ 5-9 . Gjennomføring av gruppeeksamen

Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppen, skal det innhentes skriftlig, individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer og faglig veileder/fagansvarlig. Dekan kan fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg under eksamen.

§ 5-10 . Kunngjøring av eksamensresultater. Begrunnelse og Klage

Kunngjøring av eksamensresultater skjer vanligvis på StudentWeb. Ved kunngjøring av resultatet føres det kun opp kandidatnummer og karakter. Kandidat kan be om begrunnelse for karakteren på skriftlig eksamen innen 1 uke etter kunngjøringen. Begrunnelsen skal normalt være gitt innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det. Klagefristen er normalt 3 uker fra eksamensresultatet er kunngjort. Dersom kandidaten ber om begrunnelse, er klagefristen 3 uker fra kandidaten har fått begrunnelsen. Det er klagerett på karakterfastsettelse som etter sin art lar seg etterprøve. Ved klage sendes kandidatens besvarelse til nye sensorer. Vedlagt besvarelsen følger også sensorveiledningen. Klagen skal ikke være begrunnet – verken fra klager eller opprinnelig sensor. Dersom de nye sensorene ønsker det kan tre andre besvarelser – én A-besvarelse, én C-besvarelse og én E-besvarelse – legges ved for å eksemplifisere nivået på besvarelsene. Ved gruppeeksamen kan student klage individuelt på karakter. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for de studentene som har underskrevet den skriftlige klagen. Ved muntlig og praktisk eksamen må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Det kan ikke klages på karakteren ved muntlig og praktisk eksamen. Det kan klages på formell feil under eksamen. Klagefristen er 3 uker etter at kandidaten er kjent med det forholdet som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av klagenemnda (jf. forvaltningsloven § 32 og § 33).

§ 5-11 . Eksamensforsøk og forsøk i praksisstudier

En student kan fremstille seg til eksamen i samme eksamensemne inntil tre ganger. Etter søknad kan en student i spesielle tilfeller få avlegge eksamen for fjerde gang. Student har rett til ny praksisperiode dersom første periode vurderes til ikke bestått. I helt spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

Denne paragrafen gjelder ikke for forprøver.

§ 5-12 . Forsøk til eksamen ved nytt opptak til samme studieprogram

For student som har hatt opphold fra et studieprogram i tre år og fått nytt opptak til samme studieprogram, starter studiet på nytt med nye forsøk til eksamen og praksis etter denne forskrift § 5-11 og § 7-1. For student som har hatt opphold fra studiet i mindre enn tre år og som har fått nytt opptak til samme studieprogram, teller tidligere forsøk til eksamen og praksis. Student som er i karantene etter å ha mistet studieretten har ikke adgang til eksamen som privatist (jf. § 4-2 (3)).

§ 5-13 . Gjentak av masteroppgave, bacheloroppgave, og andre oppgaver

En student kan levere revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Ved ikke bestått vurdering kan en student levere forbedret versjon av bacheloroppgave, hovedprosjekt og andre større oppgaver på 10 studiepoeng eller mer med individuelt utformet problemstilling, til sensur én gang, med mindre annet er bestemt i fag-/program- eller studieplan. Det er anledning til ved ikke godkjent/ikke bestått vurdering, å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon ved ikke godkjent/ikke bestått, med mindre annet er nedfelt i fag-/program- eller studieplan.

§ 5-14 . Innlevering av hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende

Fag-/program- eller studieplan beskriver innleveringsform. Besvarelsen skal være innlevert på den måten og innen det tidspunkt og på angitt sted som er bestemt for den aktuelle eksamen. Kandidaten skal vise gyldig legitimasjon og signere ved innlevering av besvarelsen. Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha kopi. Kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk.

Kapittel 6. Fusk og forsøk på fusk

§ 6-1 . Fusk og forsøk på fusk

Konsekvenser av fusk og forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp til eksamen regnes bl.a.: Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen (jf. § 5-6). Å presentere andres arbeid som sitt eget (plagiat). Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelig kildehenvisninger (plagiat). Å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelig kildehenvisning. Å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktige grunnlag fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter. Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper. Å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen. En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller intern prøving er påbegynt. Eksamen eller intern prøving anses normalt å være påbegynt når oppgaveteksten er utlevert og/eller problemformulering er godkjent. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøve, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamen eller prøven. Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for student som ikke har fusket eller forsøkt å fuske. Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-7, teller som ett forsøk til eksamen eller prøve. En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å fremstille seg til eksamen eller prøve i det faget eller emnet som omfattes av mistanken, så lenge saken er under behandling. Bestemmelsen gjelder både ordinær og ny og utsatt eksamen eller prøve i vedkommende fag eller emne. Tilsvarende gjelder når det mistenkes fusk ved arbeidskrav. Dersom klagenemnda kommer frem til at det ikke foreligger fusk og besvarelsen da blir vurdert til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen eller prøve eller arbeidskrav.

Kapittel 7. Veiledet praksis

§ 7-1 . Praksisstudier

Studentenes taushetsplikt «En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde.» (Lov om universiteter og høyskoler § 4-6.) Politiattest «I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger frem politiattest ved opptak til, eller underveis i studiet. [...] Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.» (Lov om universiteter og høyskoler § 4-9.) Pliktmessig avhold «Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden.» (Helsepersonelloven § 8 første ledd.) «Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.» (Helsepersonelloven § 8 andre ledd.)

§ 7-2 . Vurdering av praksisstudier

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Dersom praksis er obligatorisk arbeidskrav vurderes perioden som godkjent/ikke godkjent. Vurderingsform skal fremkomme av fag-/emneplan. For utdanninger der gjennomføringen av praksisstudier er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder følgende: Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbytte for praksisperioden. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbytte for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og de som har gjennomført vurderingen. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå beskrivelsen av læringsutbyttet og bestå praksisperioden, må høgskolen kontaktes. Studenten kalles inn til møte. Dette møtet bør avholdes på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden. Studenten skal gis skriftlig melding om at det er tvil om vedkommende vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal i tillegg ha skriftlig melding om hva som må til for å bestå praksis . Dersom student på grunn av dokumentert fravær får avkortet praksisperiode slik at vedkommende ikke kan vurderes, må praksisperioden tas igjen. Dersom student på grunn av udokumentert fravær får avkortet praksisperiode slik at vedkommende ikke kan vurderes, vil det føre til karakteren ikke bestått. Studenten må gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne arrangeres. Dersom en praksisperiode vurderes til ikke bestått, må hele praksisperioden tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet avbrytes. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

§ 7-3 . Spesiell tilrettelegging av praksis

Student med spesielle behov kan, så langt det er mulig og rimelig, få tilrettelagt praksisperioden. Slik tilrettelegging kan være: Fysisk tilrettelegging under selve praksisoppholdet Fri for å amme Fortrinn ved valg av praksisplass. Tildeling vurderes etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge: Student med aleneansvar for barn under 18 år Egen behandlingstrengende sykdom med dokumentasjon på at nødvendig behandling må gjennomføres lokalt i den aktuelle tidsperioden Student med daglig omsorg for barn under 12 år Akutt/alvorlig sykdom eller funksjonsvansker i nær familie Toppidrettsutøver som er knyttet til Olympiatoppen eller som er 1) aktive på landslag, 2) utøver i øverste divisjon på lagidrett og 3) enkeltutøver på nasjonalt nivå Student som utøver kunst/kultur på nasjonalt nivå Verv i Studentparlamentets styre, studentråds styre eller høgskolestyret. Søknadsfrist er 1. april for praksisperioder som starter i høstsemesteret og 1. oktober for praksisperioder som starter i vårsemesteret. Ved praksis i løpet av første semester er søknadsfristen ved studiestart. Søknaden må være dokumentert.

Kapittel 8. Privatister

§ 8-1 . Privatistenes rettigheter

Privatistenes rettigheter er begrenset til adgang til å delta i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen. Styret kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette. Privatister skal i tillegg til semesteravgift til Studentsamskipnaden, betale vederlag fastsatt av styret selv. Privatistene må melde seg opp til eksamen, betale semesteravgift og vederlag innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generell studiekompetanse, realkompetanse og spesiell studiekompetanse må vedlegges oppmeldingen. Styret kan i helt spesielt tilfeller dispensere fra oppmeldingsfristen. Styret avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt, og kan etter søknad lempe på krav til forutdanning m.m. når det er sannsynliggjort at søkeren har de nødvendige kunnskaper. Student med studierett ved Høgskolen i Bergen skal ikke regnes som privatist når vedkommende avlegger eksamen i et emne eller i et annet studium enn hun/han er tatt opp til. Denne forskrift gjelder også for privatister så lenge bestemmelsene ikke strider mot innholdet i denne paragraf.

§ 9 . Utfyllende regler

Styret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.

§ 10 . Ikrafttredelse

forskrift 5. april 2006 nr. 398 om eksamen for Høgskolen i Bergen forskrift 8. mai 2002 nr. 1362 om bachelorgrad ved Høgskolen i Bergen.