Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 2-20 skal lyde:

De som importerer, setter sammen, distribuerer eller omsetter bensin og autodiesel med eller uten innblandet biodrivstoff til bruk i motorvogner, skal oppfylle kravene til kvalitet i vedlegg IV (tabell 1 og 2) til dette kapitlet. Forsvarets bruk av flydrivstoff til drift av bakkeutstyr omfattes ikke.

Med bensin menes alle flyktige mineraloljer som kan anvendes i forbrenningsmotorer med styrt tenning for framdrift av kjøretøyer og som omfattes av tolltariffnumrene 27.10.1231, 27.10.1232, 27.10.1233, 27.10.1241 og 27.10.1242.

Med autodiesel menes gassoljer som kan anvendes i motorvogner, og gassoljer til bruk i ikke-veigående maskiner og landbrukstraktorer som omfattes av tolltariffnummer 2710.19.41.

Kravene til bensin framgår av tabell 1 i vedlegg IV til dette kapitlet. Fra 1. januar 2009 skal maksimalt svovelinnhold i bensin være 10 mg/kg.

For bruk av bensin i bevaringsverdige kjøretøyer tillates maksimalt blyinnhold på 0,15 gram pr. liter bensin. Bensinen skal også oppfylle kravet til benzeninnhold som vist i tabell 1 i vedlegg IV til dette kapitlet. Salget skal ikke overskride 0,5 % av det totale årlige bensinsalget.

Kravene til autodiesel framgår av tabell 2 i vedlegg IV til dette kapitlet. Fra 1. januar 2009 skal maksimalt svovelinnhold i autodiesel være 10 mg/kg. Autodiesel til bruk i ikke-veigående maskiner og landbrukstraktorer er unntatt fra kravene i tabell 2 i vedlegg IV til dette kapitlet. Kravet til maksimalt svovelinnhold for autodiesel til bruk i ikke-veigående maskiner og landbrukstraktorer er 10 mg/kg fra 1. januar 2009.

Ved innblanding i autodiesel skal biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) tilfredsstille kravene i NS EN 14214.

På utsalgssteder der biodrivstoff blandet i fossilt drivstoff overstiger 10 volumprosent skal dette merkes ved salgssted.

De ansvarlige etter første ledd skal gjennomføre drivstoffkontroll etter gjeldende CEN-standarder eller på en tilsvarende måte. Kontroll av drivstoffkvalitetene skal utføres i henhold til krav og analysemetoder gitt i tabellene 1 og 2 i vedlegg IV til dette kapitlet.

De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere resultatene av forrige års drivstoffkontroll til Miljødirektoratet.

Nytt kapittel 3 skal lyde:

Formålet med kapittelet er å fremme omsetning av biodrivstoff til veitrafikk og fremme bærekraft for biodrivstoff og flytende biobrensler.

biomasse: den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester av biologisk opprinnelse fra landbruk, skogbruk, fiske, akvakultur og tilhørende næringer, samt den biologisk nedbrytbare delen av industriavfall og kommunalt avfall, likevel ikke avfall av fossilt opphav. biodrivstoff: flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse. flytende biobrensel: flytende brensel til andre energiformål enn transport, herunder til elektrisitet og oppvarming og kjøling, produsert av biomasse. avfall: ethvert stoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall. rester: restprodukter fra landbruk, havbruk, fiskeri og skogbruk, samt prosesseringsrester. Et prosesseringsrestprodukt er et stoff som er fremstilt i en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet. omsetter: den som er ansvarlig for innbetaling av særavgift knyttet til drivstoffet eller flytende biobrensel slik de er angitt i særavgiftsforskriften § 5-1 og § 5-2, jf. § 2-1, også dersom drivstoffet eller de flytende biobrenslene er unntatt for særavgifter. støtteordning: alle virkemidler som EØS-stater eller en gruppe EØS-stater benytter for å fremme bruken av energi fra fornybare kilder ved å redusere kostnaden ved denne energien, øke prisen den kan selges for eller ved hjelp av en forpliktelse om fornybar energi eller på annen måte, øke kjøpsvolumet av slik energi. forpliktelse om fornybar energi: nasjonal støtteordning som krever at en gitt andel av energiprodusentenes produksjon utgjøres av energi fra fornybare kilder, at en gitt andel av energileverandørenes leveranser utgjøres av energi fra fornybare kilder, eller at en gitt andel av energiforbrukernes forbruk utgjøres av energi fra fornybare kilder. arealbruksendring: endring i bruken av et areal mellom følgende sju kategorier: de seks arealbrukskategoriene som benyttes av FNs klimapanel (skog, gressmark, dyrket mark, våtmark, bebyggelse og annet), samt en sjuende kategori for jordbruksareal med flerårige vekster, det vil si flerårige vekster hvis stamme normalt ikke høstes årlig, slik som høstingsskog i korte omløp og oljepalmer.

De som omsetter drivstoff skal sørge for at minimum 3,5 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år består av biodrivstoff. Kravet kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet.

For oppfyllelse av kravet i første ledd, kan det bare medregnes drivstoff som oppfyller bærekraftskriteriene i § 3-6 til § 3-9 jf. § 3-5.

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i § 3-3, skal biodrivstoff fremstilt av avfall og rester, lignocellulosemateriale, eller celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel, telle dobbelt sammenliknet med andre biodrivstoff.

regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, eller er omfattet av økonomiske støtteordninger,

skal, uavhengig av råstoffets opprinnelsesland, oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-6 til § 3-9.

Biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, skal bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp i § 3-6.

Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2017 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 1. januar 2017 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2018. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

skog og annet tresatt areal med hjemmehørende arter der det ikke er noen synlige tegn på menneskelig aktivitet, og de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret, arealer som er utpekt: ved lov eller av relevant myndighet for naturvernformål, eller for vern av sjeldne eller utryddelsestruede økosystemer eller arter anerkjent i internasjonale avtaler eller oppført på lister utarbeidet av mellomstatlige organisasjoner eller Den internasjonale naturvernorganisasjonen, og som er anerkjent i henhold til EØS-avtalen med mindre det kan dokumenteres at produksjonen av råstoffet ikke kommer i strid med disse naturvernformålene, gressmark med stort biologisk mangfold som er naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker fortsatt vil være gressmark og som opprettholder naturlig artssammensetning og økologiske særtrekk og prosesser, eller ikke-naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker vil opphøre å være gressmark og som er artsrik og ikke forringet, med mindre det kan dokumenteres at innhøsting av råstoffet er nødvendig for å opprettholde arealets status som gressmark.

våtmarksområder, det vil si arealer som er dekket eller mettet av vann i hele eller en stor del av året, sammenhengende skogkledde områder, det vil si arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mellom 10 og 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, med mindre det kan dokumenteres at karbonlagrene i arealet før og etter omleggingen er slike at vilkårene i § 3-6 fortsatt vil bli oppfylt når metoden i vedlegg II del C blir anvendt.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke dersom arealet, på det tidspunktet råstoffet ble hentet ut, hadde samme status som i januar 2008.

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke fremstilles av råstoff fra arealer som var torvmark i januar 2008, med mindre det kan dokumenteres at dyrking og innhøsting av råstoffet ikke innebærer drenering av tidligere udrenert jord.

Råstoff fra landbruk innenfor EØS-området og som brukes til produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal hentes ut i samsvar med krav og standarder i bestemmelsene referert til i punktene 1–5 og 9 i vedlegg II til rådsforordning (EF) nr. 73/2009 1 fra 19. januar 2009 og artikkel 6 nr. 1 i samme forordning.

1 På grunn av manglende tilpasningstekst gjelder kravene formelt sett norske produsenter. Men i og med at forordningene/direktivene det vises til ikke er omfattet av EØS-avtalen, vil kravene likevel ikke kunne håndheves overfor norske produsenter.

tillater at partier med råstoff eller biodrivstoff med ulike bærekraftsegenskaper kan blandes, krever at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelsen på partiene i bokstav a forblir knyttet til blandingen, og fastsetter at summen av alle partier som trekkes ut av blandingen skal beskrives som å ha de samme bærekraftsegenskapene i de samme mengdene som summen av alle partier som tilføres blandingen.

Rapportering etter første ledd skal også inkludere relevante opplysninger om tiltak som er truffet for vern av jord, vann og luft, utbedring av forringet mark, unngåelse av overdrevent vannforbruk i arealer der vann er en knapp ressurs, og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for å ta hensyn til forholdene nevnt i vedlegg III i dette kapittelet.

Med unntak av biodrivstoff og flytende biobrensler omfattet av § 3-5 andre ledd, skal rapporteringen også oppgi hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som følge av bruk av biomasse fra utbedret forringet mark nevnt i vedlegg II, del C, punkt 7 og 8, og hvorvidt det er benyttet faktor for beregning av utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning i vedlegg II, del C, punkt 1 og 10, jf. vedlegg IV.

Hvis biodrivstoff eller flytende biobrensler som er omfattet av § 3-5 andre ledd er benyttet, skal mengden fremgå av rapporten og det skal vedlegges dokumentasjon på at biodrivstoffet eller biobrenselet er omfattet av § 3-5 andre ledd.

Omsettere kan velge å benytte godkjente frivillige ordninger eller avtaler til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Omsettere skal vedlegge dokumentasjon om hvorvidt forsendelsen av biodrivstoff eller flytende biobrensler er omfattet av en godkjent frivillig ordning, samt navnet på den frivillige ordningen.

Omsettere som fremlegger dokumentasjon eller data i samsvar med godkjente frivillige ordninger eller avtaler, trenger ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene eller opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuelle bærekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen eller avtalen. Det skal oppgis om den godkjente frivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle bærekraftskriteriene som er relevante for det aktuelle biodrivstoffet eller flytende biobrenselet, herunder for de miljømessige og sosiale forholdene nevnt i andre ledd.

Ved eventuell felles oppfyllelse av omsetningskravet i § 3-3 skal opplysninger om omsatt mengde biodrivstoff og oppfyllelse av bærekraftskriteriene fra den enkelte omsetter fremkomme.

Rapporteringsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet skal benyttes ved rapporteringen. Underliggende data skal være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.

Rapporteringen etter § 3-10 skal ha vært gjenstand for en uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet.

har tilstrekkelig generelle ferdigheter og kompetanse: revisoren har god generell kompetanse innen gjennomføring av revisjoner, og har relevante spesifikke ferdigheter og kompetanse: revisoren skal ha de nødvendige ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre revisjonen av den spesifikke aktuelle produksjonskjeden og til å vurdere oppfyllelsen av de aktuelle bærekraftskriterier og relevant regelverk.

Revisoren skal benytte anerkjent, relevant standard for slik revisjon.

Revisjonen skal verifisere at systemene som brukes er nøyaktige, pålitelige og sikret mot svindel. Revisjonen skal vurdere prøvetakingens hyppighet og metode, og dataenes pålitelighet.

Dokumentasjon på gjennomført revisjon og at revisor oppfyller kravet i andre ledd fremlegges Miljødirektoratet sammen med rapportering etter § 3-10.

Ny overskrift skal lyde:

Vedlegg I til kapittel 3 skal lyde:

For oppfyllelse av kravet til klimagassreduksjon i § 3-6 skal klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel beregnes på følgende måte: ved å bruke en standardverdi for hele produksjonsprosessen dersom en slik verdi er fastsatt i del A eller B i vedlegg II. Standardverdi for hele produksjonsprosessen kan bare benyttes dersom netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring (verdien e l ) er lik eller mindre enn 0 som beregnet etter punkt 7 i del C av vedlegg II, ved å bruke en faktisk verdi beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, eller ved å bruke en verdi beregnet som summen av faktorene i formelen i punkt 1 i del C av vedlegg II, der de disaggregerte standardverdiene i del D eller E i vedlegg II kan brukes til enkelte faktorer, og faktiske verdier beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, for alle andre faktorer. Standardverdiene for biodrivstoff i del A av vedlegg II, og de disaggregerte standardverdiene for dyrking i del D av vedlegg II for biodrivstoff og flytende biobrensel, kan bare brukes hvis råstoffet er dyrket utenfor EØS, dyrket innenfor EØS i områder som er inkludert i lister utarbeidet av EØS-medlemsstater over områder hvor typiske klimagassutslipp fra dyrkingen av råstoff kan forventes å være lavere eller lik den tilsvarende standardverdien for dyrking i del D av vedlegg II, avfall eller rester, unntatt rester fra landbruk, akvakultur eller fiskeri. For biodrivstoff og flytende biobrensel som ikke hører inn under punktene a, b eller c skal det brukes faktiske verdier for dyrking.

Vedlegg II til kapittel 3 skal lyde:

Produksjonsprosess for biodrivstoff Standard reduksjon av klimagassutslipp Etanol fra sukkerbete 52 % Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 16 % Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 16 % Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjele) 34 % Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 47 % Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 69 % Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 49 % Etanol fra sukkerrør 71 % Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Biodiesel fra rapsfrø 38 % Biodiesel fra solsikke 51 % Biodiesel fra soyabønner 31 % Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 19 % Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 56 % Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk * avfallsolje 83 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 47 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 62 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) 26 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 65 % Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 57 % Biogass fra organisk kommunalt avfall, som komprimert naturgass 73 % Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 81 % Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 82 %

* Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, jf. EFT L, 273 av 10.10.2002, s. 1.

Produksjonsprosess for biodrivstoff Standard reduksjon av klimagassutslipp Etanol fra hvetehalm 85 % Etanol fra treavfall 74 % Etanol fra dyrket skog 70 % Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 95 % Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 93 % Dimetyleter (DME) fra treavfall 95 % Dimetyleter (DME) fra dyrket skog 92 % Metanol fra treavfall 94 % Metanol fra dyrket skog 91 % Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt.

Klimagassutslipp fra produksjon og bruk av transportdrivstoff, biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik: E = e ec + e l + e p + e td + e u – e sca – e ccs – e ccr – e ee, Der: E = samlet utslipp fra bruk av brenselet e ec = utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff e l = utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring e p = utslipp fra foredling e td = utslipp fra transport og distribusjon e u = utslipp fra bruk av brenselet e sca = utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning e ccs = utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon e ccr = utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon e ee = utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme. Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr skal ikke medregnes. Klimagassutslipp fra brensel, E, skal uttrykkes i gram CO 2 -ekvivalenter per MJ drivstoff, g CO 2eq /MJ. Som unntak fra nr. 2 kan verdier som beregnes i form av g CO 2eq /MJ for drivstoff, justeres for å ta hensyn til forskjellene mellom drivstoff når det gjelder utført nyttearbeid, uttrykt som km/MJ. Slike justeringer kan gjøres bare dersom forskjellen i utført nyttearbeid kan dokumenteres. Reduksjon av klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik: REDUKSJON = (E F – E B )/ E F, Der: E B = samlet utslipp fra drivstoffet eller flytende biobrensel, og E F = samlet utslipp fra fossilt brensel som de sammenlignes med. De klimagassene som omfattes av nr. 1, er CO 2 , N 2 O og CH 4 . For beregning av CO 2 -ekvivalens skal følgende verdier brukes for disse gassene. CO 2 = 1 N 2 O = 296 CH 4 = 23 Utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff, e ec, skal omfatte utslipp fra selve utvinnings- eller dyrkingsprosessen, fra innsamlingen av råstoff, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved utvinning eller dyrking. CO 2 -fangst ved dyrking av råstoff skal ikke regnes med. Sertifiserte reduksjoner av klimagassutslipp fra gassavbrenning ved oljeproduksjonsanlegg overalt i verden skal trekkes fra. Beregninger av utslipp fra dyrking kan utledes fra bruken av gjennomsnitt beregnet for mindre geografiske områder enn dem som er brukt ved beregningen av standardverdiene, som et alternativ til å bruke faktiske verdier. Utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring, e l, skal beregnes ved å fordele samlede utslipp likt over 20 år. Til beregning av disse utslippene skal følgende regel gjelde: e l = (CS R – CS A ) × 3,664 × 1/20 × 1/P – e B *, * = Kvotienten som framkommer ved å dele molekylvekten av CO 2 (44,010 g/mol) med molekylvekten av karbon (12,011 g/mol), er lik 3,664. Der: e l = Klimagassutslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring (målt som masse CO 2 -ekvivalenter per enhet biodrivstoffenergi), CS R = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet referansearealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). Referansearealbruken skal være arealbruken i januar 2008 eller 20 år før råstoffet ble hentet ut, avhengig av hva som er senest, CS A = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet den faktiske arealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). I tilfeller der karbonlageret akkumuleres over mer enn ett år, skal verdien som tilskrives CS A , være det beregnede lageret per arealenhet etter 20 år, eller når avlingen er moden, avhengig av hva som er tidligst, P = Avlingens produktivitet (målt som biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets energiinnhold per arealenhet per år), og e B = Bonus på 29 g CO 2eq /MJ biodrivstoff eller flytende biobrensel dersom biomassen hentes ut fra utbedret forringet mark på de vilkårene som er fastsatt i nr. 8. Bonusen på 29 g CO 2eq /MJ skal tildeles dersom det kan dokumenteres at arealet: Ikke ble brukt til landbruksformål eller noen annen virksomhet i januar 2008, og hører inn under én av følgende kategorier: kraftig forringet mark, herunder slik mark som tidligere ble brukt til landbruksformål, sterkt forurenset mark. Bonusen på 29 g CO 2eq /MJ skal gjelde for et tidsrom på inntil 10 år fra den datoen da omleggingen av arealet til landbruksformål skjedde, forutsatt at det sikres en regelmessig økning av karbonlagrene og en betydelig reduksjon av erosjon for mark som hører inn under i), og at jordforurensingen for mark som hører inn under ii), blir redusert. Kategoriene nevnt i nr. 8 bokstav b), defineres slik: «Kraftig forringet mark» mark som i et betydelig tidsrom enten har hatt en betydelig saltopphopning eller har hatt et særlig lavt innhold av organisk materiale og har vært sterkt erodert, «Sterkt forurenset mark» mark som er uegnet til dyrking av næringsmidler og fôr på grunn av jordforurensing. Slik mark skal omfatte mark som har vært gjenstand for et kommisjonsvedtak i samsvar med artikkel 18 nr. 4 fjerde ledd. Som grunnlag for beregning av karbonlagre i jorden gjelder beregningsmetode i vedlegg IV. Utslipp fra foredling, e p, skal omfatte utslipp fra selve foredlingen, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved foredling. Ved innregning av forbruket av elektrisitet som ikke er produsert i brenselproduksjonsanlegget, forutsettes intensiteten i klimagassutslippet ved produksjon og distribusjon av denne elektrisiteten å være lik gjennomsnittlig utslippsintensitet ved produksjon og distribusjon av elektrisitet i en definert region. Som unntak fra denne regelen kan produsenter bruke en gjennomsnittsverdi for et enkelt elektrisitetsverks produksjon av elektrisitet, dersom dette verket ikke er koplet til elektrisitetsnettet. Utslipp fra transport og distribusjon, e td, skal omfatte utslipp fra transport og lagring av råstoff og halvfabrikater, og fra lagring og distribusjon av ferdige varer. Utslipp fra transport og distribusjon som skal medregnes under nr. 6, skal ikke omfattes av dette nummer. Utslipp fra bruk av brenselet, e u, skal antas å være null for biodrivstoff og flytende biobrensel. Utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon, e ccs , som ikke allerede er medregnet i e p, skal begrenses til utslipp som er unngått gjennom fangst og lagring av CO 2 -utslipp som er direkte knyttet til utvinning, transport, foredling og distribusjon av brenselet. Utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon, e ccr , skal begrenses til utslipp som unngås gjennom fangst av CO 2 der karbonet kommer fra biomasse, og som brukes til å erstatte fossilt avledet CO 2 som brukes i kommersielle produkter og tjenester. Utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme, e ee , skal medregnes i forhold til den overskuddselektrisiteten som produseres ved brenselproduksjonsanlegg som bruker kraftvarme, unntatt når brenselet som brukes til kraftvarmen, er et annet biprodukt enn rester fra landbruksvekster. Ved innregning av denne overskuddselektrisiteten forutsettes størrelsen på kraftvarmeanlegget å være det minste som er nødvendig for at kraftvarmeanlegget skal kunne levere den varmen som kreves for å produsere brenselet. Reduksjonen av klimagassutslipp som er knyttet til denne overskuddselektrisiteten, skal antas å være lik mengden klimagassutslipp som ville blitt sluppet ut når en lik mengde elektrisitet ble produsert i et kraftanlegg med samme brensel som i kraftvarmeanlegget. Dersom en brenselproduksjonsprosess produserer en kombinasjon av det brenselet som utslippene beregnes for og ett eller flere produkter (biprodukter), skal klimagassutslippene deles mellom brenselet eller dets mellomprodukt og biproduktene sett i forhold til deres energiinnhold (bestemt ved den nedre brennverdien når det gjelder andre biprodukter enn elektrisitet). Når det gjelder beregningen nevnt i nr. 17, skal utslippene som skal deles, være e ec + e l + de fraksjonene av e p , e td og e ee som skjer fram til og med prosesstrinnet der et biprodukt blir produsert. Dersom en fordeling av biprodukter har skjedd ved et tidligere prosesstrinn i livssyklusen, skal fraksjonen av disse utslippene som i det siste av disse prosesstrinnene er knyttet til produksjonen av mellomproduktet, brukes til dette formål i stedet for de samlede utslippene. Når det gjelder biodrivstoff og flytende biobrensel skal alle biprodukter, herunder elektrisitet som ikke hører inn under virkeområdet i nr. 16, medregnes med hensyn til den beregningen, unntatt for rester fra landbruksvekster, herunder halm, belger, maiskolber og nøtteskall. Biprodukter som har et negativt energiinnhold, skal anses å ha et energiinnhold på null når det gjelder beregningen. Avfall, rester fra landbruksvekster, herunder halm, bagasse, belger, maiskolber og nøtteskall, samt rester fra foredling, herunder råglyserin (glyserin som ikke er raffinert), skal anses å ha klimagassutslipp på null i de prosessene i deres livssyklus som skjer før innsamlingen av disse materialene. Når det gjelder brensel produsert i raffinerier, skal raffineriet brukes som den enheten som legges til grunn for beregningen nevnt i nr. 17. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder biodrivstoff, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F, være det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen av bensin og diesel som er brukt i EØS, som rapportert i henhold til direktiv 98/70/EF. Dersom ingen slike data foreligger, skal verdien som brukes, være 83,8 g CO 2eq /MJ. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til elektrisitetsproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F, være 91 g CO 2eq /MJ. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til varmeproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F , være 77 g CO 2eq /MJ. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til kraftvarme, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F , være 85 g CO 2eq /MJ.

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete 12 Etanol fra hvete 23 Etanol fra mais, produsert i EØS 20 Etanol fra sukkerrør 14 Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Biodiesel fra rapsfrø 29 Biodiesel fra solsikke 18 Biodiesel fra soyabønner 19 Biodiesel fra palmeolje 14 Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje * 0 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 30 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 18 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje 15 Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 30 Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 0 Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 0 Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 0

* Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete 26 Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 45 Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 45 Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel) 30 Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 19 Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 1 Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 21 Etanol fra sukkerrør 1 Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Andelen fra fornybare kilder i tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Biodiesel fra rapsfrø 22 Biodiesel fra solsikke 22 Biodiesel fra soyabønner 26 Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 49 Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 18 Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 13 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 13 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 13 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) 42 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 9 Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 5 Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 20 Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 11 Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 11

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete 2 Etanol fra hvete 2 Etanol fra mais, produsert i EØS 2 Etanol fra sukkerrør 9 Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Biodiesel fra rapsfrø 1 Biodiesel fra solsikke 1 Biodiesel fra soyabønner 13 Biodiesel fra palmeolje 5 Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 1 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 1 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 1 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje 5 Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 1 Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 3 Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 5 Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 4

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete 40 Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 70 Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 70 Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel) 55 Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 44 Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 26 Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 43 Etanol fra sukkerrør 24 Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt Biodiesel fra rapsfrø 52 Biodiesel fra solsikke 41 Biodiesel fra soyabønner 58 Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 68 Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 37 Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 14 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 44 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 32 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) 62 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 29 Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 36 Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 23 Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 16 Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 15

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra hvetehalm 3 Etanol fra treavfall 1 Etanol fra dyrket skog 6 Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 1 Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 4 Dimethylether (DME) fra treavfall 1 Dimethylether (DME) fra dyrket skog 5 Metanol fra treavfall 1 Metanol fra dyrket skog 5 Andelen fra fornybare kilder i metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra hvetehalm 7 Etanol fra skog 17 Fischer-Tropsch-diesel fra skog 0 Dimethylether (DME) fra skog 0 Metanol fra skog 0 Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra hvetehalm 2 Etanol fra treavfall 4 Etanol fra dyrket skog 2 Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 3 Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 2 Dimethylether (DME) fra treavfall 4 Dimethylether (DME) fra dyrket skog 2 Metanol fra treavfall 4 Metanol fra dyrket skog 2 Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO 2eq /MJ) Etanol fra hvetehalm 13 Etanol fra treavfall 22 Etanol fra dyrket skog 25 Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 4 Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 6 Dimethylether (DME) fra treavfall 5 Dimethylether (DME) fra dyrket skog 7 Metanol fra treavfall 5 Metanol fra dyrket skog 7 Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanolen som er brukt

Vedlegg III til kapittel 3 skal lyde:

Samfunnsmessige konsekvenser i produsentland Tilgjengeligheten av næringsmidler til overkommelige priser, særlig for mennesker i utviklingsland Andre generelle utviklingsspørsmål Landrettigheter Oppfølging av kravene i følgende konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO): Konvensjonen om tvangsarbeid (nr. 29), Konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (nr. 87), Konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger (nr. 98), Konvensjonen om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av likt verd (nr. 100), Konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid (nr. 105), Konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke (nr. 111), Konvensjonen om minstealder for adgang til sysselsetting (nr. 138), Konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for avskaffelse av de verste former for barnearbeid (nr. 182), og Cartagena-protokollen om biosikkerhet, Konvensjonen om internasjonal handel med ville dyre- og plantearter som er truet av utryddelse (CITES).

Vedlegg IV til kapittel 3 skal lyde:

I disse retningslinjene fastsettes reglene for beregning av karbonlagre i jorden, både for referansearealbruken ( CS R , som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF) og den faktiske arealbruken ( CS A , som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF).

I nr. 2 angis regler som skal sikre ensartet bestemmelse av karbonlagre i jord. I nr. 3 angis den generelle regelen for beregning av karbonlagre, som omfatter to deler: organisk karbon i jorden og karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden.

I nr. 4 angis detaljerte opplysninger for bestemmelse av lageret av organisk karbon i jorden. For mineraljord er det mulig å velge en metode som tillater bruk av verdier fra retningslinjene, samtidig som det også er mulig å bruke alternative metoder. For organisk jord er det beskrevet metoder, men retningslinjene inneholder ikke verdier for bestemmelse av lageret av organisk karbon i organisk jord.

I nr. 5 angis detaljerte regler for karbonlageret i vegetasjon, men disse er bare relevante dersom det besluttes å ikke bruke de verdiene for karbonlageret i vegetasjon over og under jorden som er angitt i nr. 8 i retningslinjene (det er ikke obligatorisk å bruke verdiene angitt i nr. 8, og i visse tilfeller kan egnede verdier mangle).

I nr. 6 angis reglene for valg av egnede verdier dersom det besluttes å bruke retningslinjenes verdier for organisk karbon i mineraljord (disse verdiene er angitt i nr. 6 og 7). I disse reglene vises det til datalag om klimasoner og jordtyper, som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen på Internett som er innført ved direktiv 2009/28/EF. Disse detaljerte datalagene utgjør grunnlaget for figur 1 og 2 nedenfor.

I nr. 8 angis verdier for karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden og relaterte parametrer. I nr. 7 og 8 angis verdier for fire forskjellige kategorier av arealbruk: dyrket mark, flerårige vekster, gressmark, skogmark.

Forklaring: Forklaring: 1 = Tropisk fjellklima, 2 = Tropisk vått klima, 3 = Tropisk fuktig klima, 4 = Tropisk tørt klima, 5 = Varmtemperert fuktig klima, 6 = Varmtemperert tørt klima, 7 = Kaldtemperert fuktig klima, 8 = Kaldtemperert tørt klima, 9 = Borealt fuktig klima, 10 = Borealt tørt klima, 11 = Polarklima, fuktig, 12 = Polarklima, tørt.

Forklaring: 1 = Organisk jord, 2 = Sandjord, 3 = Våtmarksjord, 4 = Vulkansk jord, 5 = Podsoljord, 6 = Leirjord med høy aktivitet, 7 = Leirjord med lav aktivitet, 8 = Andre områder.

Hele det arealet som karbonlagrene i jorden beregnes for, skal ha samme biofysiske forhold med hensyn til klima og jordtype, forvaltningshistorie med hensyn til jordbearbeiding, historie med hensyn til tilførsel av karbon til jorden. Det karbonlageret som tilsvarer den faktiske arealbruken, CS A , skal forstås som i tilfelle tap av karbon: det beregnede stabiliserte karbonlageret i jorden med den nye bruken, i tilfelle akkumulering av karbon: det beregnede karbonlageret etter 20 år eller når avlingen er moden, avhengig av hva som inntreffer først.

CS I = karbonlageret per arealenhet tilknyttet arealbruken i (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon), SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 4, C VEG = karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5 eller i samsvar med egnede verdier i nr. 8, A = faktor for skalering til aktuelt areal (målt som hektar per arealenhet).

SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar), SOC ST = standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget ned til en dybde på 30 cm (målt som masse karbon per hektar), F LU = arealbrukfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den faktiske arealbruken og standardverdien for organisk karbon i jorden, F MG = forvaltningsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den hovedsaklige forvaltningspraksisen og standardverdien for organisk karbon i jorden, F I = tilførselsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved forskjellige nivåer av karbontilførsel til jorden og standardverdien for organisk karbon i jorden.

For SOC ST gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 6.

For F LU , F MG og F I gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 7.

Som et alternativ til formelen ovenfor, kan andre egnede metoder, herunder målinger, brukes for å bestemme SOC . Dersom slike metoder ikke er basert på målinger, skal de ta hensyn til klima, jordtype, arealdekke, arealforvaltning og tilførsel.

Ved bestemmelse av SOC skal det brukes egnede metoder. Slike metoder skal ta hensyn til hele dybden av det organiske jordlaget samt klimaet, arealdekket, arealforvaltningen og tilførselen. Metodene kan omfatte målinger.

Når det gjelder karbonlagre som påvirkes av jorddrenering, skal det tas hensyn til karbontap etter drenering med egnede metoder. Slike metoder kan være basert på årlige karbontap etter drenering.

C VEG = karbonlageret i vegetasjon over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), C BM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1, C DOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.

For C DOM kan verdien 0 brukes, men ikke når det gjelder skogkledde områder (med unntak av skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %.

C BM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), C AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.1, C BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.2.

C AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), B AGB = vekten av levende biomasse over jorden (målt som masse tørrstoff per hektar), CF B = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av B AGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse over jorden under produksjonssyklusen.

For CF B kan verdien 0,47 brukes.

C BGB = B BGB × CF B der: C BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), B BGB = vekten av levende biomasse under jorden (målt som masse tørrstoff per hektar), CF B = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff). For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av B BGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse under jorden under produksjonssyklusen. For CF B kan verdien 0,47 brukes. C BGB = C AGB × R der: C BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), C AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), R = forholdet mellom karbonlageret i levende biomasse under jorden og karbonlageret i levende biomasse over jorden. For R kan det brukes egnede verdier fra nr. 8.

C DOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), C DW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.1, C LI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.2.

C DW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar), DOM DW = vekten av død ved (målt som masse tørrstoff per hektar), CF DW = karbonandelen av tørrstoffet i død ved (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CF DW kan verdien 0,5 brukes.

C LI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar), DOM LI = vekten av strø (målt som masse tørrstoff per hektar), CF LI = karbonandelen av tørrstoffet i strø (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CF LI kan verdien 0,4 brukes.

Fra tabell 1 skal det velges en verdi for SOC ST som tilsvarer klimasonen og jordtypen for det aktuelle området, som angitt i nr. 6.1 og 6.2.

(tonn karbon per hektar) Klimasone Jordtype Leirjord med høy aktivitet Leirjord med lav aktivitet Sandjord Podsoljord Vulkansk jord Våtmarksjord Borealt klima 68 – 10 117 20 146 Kaldtemperert tørt klima 50 33 34 – 20 87 Kaldtemperert fuktig klima 95 85 71 115 130 87 Varmtemperert tørt klima 38 24 19 – 70 88 Varmtemperert fuktig klima 88 63 34 – 80 88 Tropisk tørt klima 38 35 31 – 50 86 Tropisk fuktig klima 65 47 39 – 70 86 Tropisk vått klima 44 60 66 – 130 86 Tropisk fjellklima 88 63 34 – 80 86

Hvilken klimasone det skal velges en SOC ST -verdi for, bestemmes på grunnlag av de datalagene om klimasoner som er tilgjengelige gjennom den åpenhetsplattformen som er innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF.

Jordtypen skal bestemmes i samsvar med figur 3. De datalagene om jordtype som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF, kan brukes som veiledning ved bestemmelse av jordtypen.

Egnede verdier for F LU , F MG og F I skal velges fra tabellene i dette nummer. Ved beregning av CS R er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjaldt i januar 2008. Ved beregning av CS A er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjelder nå og som fører til likevekt for det aktuelle karbonlageret.

7.1. Dyrket mark

Klimasone Arealbruk ( F LU ) Forvaltning ( F MG ) Tilførsel ( F I ) F LU F MG F I Temperert/borealt tørt klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,8 1 0,95 Middels 0,8 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,8 1 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 0,8 1 1,04 Redusert jordbearbeiding Lav 0,8 1,02 0,95 Middels 0,8 1,02 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,8 1,02 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 0,8 1,02 1,04 Ingen jordbearbeiding Lav 0,8 1,1 0,95 Middels 0,8 1,1 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,8 1,1 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 0,8 1,1 1,04 Temperert/borealt, fuktig/vått klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,69 1 0,92 Middels 0,69 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,69 1 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 0,69 1 1,11 Redusert jordbearbeiding Lav 0,69 1,08 0,92 Middels 0,69 1,08 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,69 1,08 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 0,69 1,08 1,11 Ingen jordbearbeiding Lav 0,69 1,15 0,92 Middels 0,69 1,15 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,69 1,15 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 0,69 1,15 1,11 Tropisk tørt klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,58 1 0,95 Middels 0,58 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,58 1 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 0,58 1 1,04 Redusert jordbearbeiding Lav 0,58 1,09 0,95 Middels 0,58 1,09 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,58 1,09 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 0,58 1,09 1,04 Ingen jordbearbeiding Lav 0,58 1,17 0,95 Middels 0,58 1,17 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,58 1,17 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 0,58 1,17 1,04 Tropisk fuktig/vått klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,48 1 0,92 Middels 0,48 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,48 1 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 0,48 1 1,11 Redusert jordbearbeiding Lav 0,48 1,15 0,92 Middels 0,48 1,15 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,48 1,15 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 0,48 1,15 1,11 Ingen jordbearbeiding Lav 0,48 1,22 0,92 Middels 0,48 1,22 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,48 1,22 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 0,48 1,22 1,11 Tropisk fjellklima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,64 1 0,94 Middels 0,64 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,64 1 1,41 Høy, uten husdyrgjødsel 0,64 1 1,08 Redusert jordbearbeiding Lav 0,64 1,09 0,94 Middels 0,64 1,09 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,64 1,09 1,41 Høy, uten husdyrgjødsel 0,64 1,09 1,08 Ingen jordbearbeiding Lav 0,64 1,16 0,94 Middels 0,64 1,16 1 Høy, med husdyrgjødsel 0,64 1,16 1,41 Høy, uten husdyrgjødsel 0,64 1,16 1,08

Tabell 3 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 2 og 4.

Forvaltning/tilførsel Retningslinjer Omfattende jordbearbeiding Vesentlig forstyrrelse av jorden med fullstendig vending og/eller hyppig jordbearbeiding (i løpet av ett år). På plantetidspunktet er bare en liten del (f.eks. < 30 %) av overflaten dekket av rester. Redusert jordbearbeiding Primær og/eller sekundær jordbearbeiding, men med redusert forstyrrelse av jorden (vanligvis på liten dybde og uten fullstendig vending av jorden). På plantetidspunktet er normalt > 30 % av overflaten dekket av rester. Ingen jordbearbeiding Direktesåing uten primær jordbearbeiding, og bare med minimal forstyrrelse av jorden i området hvor det sås. Til bekjempelse av ugress brukes normalt ugressmidler. Lav Lav tilbakeføring av rester på grunn av fjerning av rester (oppsamling eller brenning), hyppig brakklegging, produksjon av avlinger som gir liten mengde rester (f.eks. grønnsaker, tobakk, bomull), ingen bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster. Middels Typisk for ettårige avlinger av korn, hvor alle avlingsrester føres tilbake til åkeren. Dersom rester fjernes, tilføres supplerende organisk materiale (f.eks. husdyrgjødsel). Krever også bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster i vekselbruk. Høy, med husdyrgjødsel Betydelig høyere karbontilførsel enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, på grunn av ytterligere regelmessig tilførsel av husdyrgjødsel. Høy, uten husdyrgjødsel Representerer betydelig større tilførsel av avlingsrester enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, noe som skyldes ytterligere tiltak, som produksjon av avlinger som gir store mengder rester, bruk av grønngjødsel, dekkvekster, brakkmark med forbedret vegetasjon, vanning, hyppig bruk av flerårig gress i ettårig vekselbruk, men uten bruk av husdyrgjødsel (se delen ovenfor).

7.2. Flerårige vekster

Klimasone Arealbruk ( F LU ) Forvaltning ( F MG ) Tilførsel ( F I ) F LU F MG F I Temperert/borealt tørt klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,95 Middels 1 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,04 Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,02 0,95 Middels 1 1,02 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,02 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,02 1,04 Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,1 0,95 Middels 1 1,1 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,1 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,1 1,04 Temperert/borealt, fuktig/vått klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,92 Middels 1 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,11 Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,08 0,92 Middels 1 1,08 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,08 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,08 1,11 Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,15 0,92 Middels 1 1,15 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,15 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,15 1,11 Tropisk tørt klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,95 Middels 1 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,04 Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,09 0,95 Middels 1 1,09 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,09 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,09 1,04 Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,17 0,95 Middels 1 1,17 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,17 1,37 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,17 1,04 Tropisk fuktig/vått klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,92 Middels 1 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,11 Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,15 0,92 Middels 1 1,15 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,15 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,15 1,11 Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,22 0,92 Middels 1 1,22 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,22 1,44 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,22 1,11 Tropisk fjellklima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,94 Middels 1 1 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,41 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,08 Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,09 0,94 Middels 1 1,09 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,09 1,41 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,09 1,08 Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,16 0,94 Middels 1 1,16 1 Høy, med husdyrgjødsel 1 1,16 1,41 Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,16 1,08

Tabell 3 i nr. 7.1 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 4.

7.3. Gressmark

Klimasone Arealbruk ( F LU ) Forvaltning ( F MG ) Tilførsel ( F I ) F LU F MG F I Temperert/borealt tørt klima Gressmark Forbedret Middels 1 1,14 1 Høy 1 1,14 1,11 Minimalt forvaltet Middels 1 1 1 Moderat forringet Middels 1 0,95 1 Kraftig forringet Middels 1 0,7 1 Temperert/borealt, fuktig/vått klima Gressmark Forbedret Middels 1 1,14 1 Høy 1 1,14 1,11 Minimalt forvaltet Middels 1 1 1 Moderat forringet Middels 1 0,95 1 Kraftig forringet Middels 1 0,7 1 Tropisk tørt klima Gressmark Forbedret Middels 1 1,17 1 Høy 1 1,17 1,11 Minimalt forvaltet Middels 1 1 1 Moderat forringet Middels 1 0,97 1 Kraftig forringet Middels 1 0,7 1 Tropisk fuktig/vått klima Savanne Forbedret Middels 1 1,17 1 Høy 1 1,17 1,11 Minimalt forvaltet Middels 1 1 1 Moderat forringet Middels 1 0,97 1 Kraftig forringet Middels 1 0,7 1 Tropisk tørt fjellklima Gressmark Forbedret Middels 1 1,16 1 Høy 1 1,16 1,11 Minimalt forvaltet Middels 1 1 1 Moderat forringet Middels 1 0,96 1 Kraftig forringet Middels 1 0,7 1

Tabell 6 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 5.

Forvaltning/tilførsel Retningslinjer Forbedret Representerer gressmark som forvaltes på en bærekraftig måte med moderat beitetrykk, og som er gjenstand for minst ett forbedringstiltak (f.eks. gjødsling, artsforbedring, vanning). Minimalt forvaltet Representerer ikke-forringet og bærekraftig forvaltet gressmark, men uten vesentlige forvaltningsforbedringer. Moderat forringet Representerer overbeitet eller moderat forringet gressmark med noe redusert produktivitet (i forhold til opprinnelig eller minimalt forvaltet gressmark), som ikke får tilførsel gjennom forvaltning. Kraftig forringet Innebærer stort langvarig tap av produktivitet og plantedekke som følge av alvorlig mekanisk skade på vegetasjonen og/eller alvorlig jorderosjon. Middels Gjelder dersom det ikke er utført ytterligere tilførsler gjennom forvaltning. Høy Gjelder for forbedret gressmark hvor det er utført en eller flere ytterligere tilførsler/forbedringer gjennom forvaltning (utover det som kreves for klassifisering som forbedret gressmark).

7.4. Skogarealer

Klimasone Arealbruk ( F LU ) Forvaltning ( F MG ) Tilførsel ( F I ) F LU F MG F I Alle Naturskog (ikke-forringet) Ikke relevant 1 Ikke relevant 1 Alle Forvaltet skog Alle Alle 1 1 1 Tropisk fuktig/tørt klima Svedjebruk – kort brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 0,64 Svedjebruk – full brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 0,8 Temperert/borealt, fuktig/tørt klima Svedjebruk – kort brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 1 Svedjebruk – full brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 1

1 I disse tilfellene skal F MG og F I ikke brukes, og for beregning av SOC kan følgende formel brukes: SOC = SOC ST × F LU .

Tabell 8 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 7.

Arealbruk Retningslinjer Naturskog (ikke-forringet) Representerer naturskog eller langsiktig, ikke-forringet og bærekraftig forvaltet skog. Svedjebruk Permanent svedjebruk, hvor tropisk skog eller skogarealer ryddes for dyrking av ettårige vekster i en kort periode (f.eks. 3-5 år) og deretter får vokse til igjen. Full brakkleggingstid Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen innhenter seg fullstendig eller nesten fullstendig før den ryddes på nytt for å brukes som dyrket mark. Kort brakkleggingstid Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen ikke innhenter seg innen den ryddes på nytt.

For C VEG eller R kan de egnede verdiene i dette nummer brukes.

8.1. Dyrket mark

Klimasone C VEG (tonn karbon per hektar) Alle 0

Sone Klimasone Miljøsone Kontinent C VEG (tonn karbon per hektar) Tropisk Tropisk tørt klima Tropisk tørr skog Afrika 4,2 Asia (kontinent, øyer) 4 Tropisk krattmark Asia (kontinent, øyer) 4 Tropisk fuktig klima Tropisk fuktig løvskog Afrika 4,2 Mellom- og Sør-Amerika 5 Tropisk vått klima Tropisk regnskog Asia (kontinent, øyer) 4 Mellom- og Sør-Amerika 5 Subtropisk Varmtemperert tørt klima Subtropisk steppe Nord-Amerika 4,8 Varmtemperert fuktig klima Subtropisk fuktig skog Mellom- og Sør-Amerika 5 Nord-Amerika 4,8

8.2. Flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Klimasone C VEG (tonn karbon per hektar) Temperert klima (alle fuktighetsgrader) 43,2 Tropisk tørt klima 6,2 Tropisk fuktig klima 14,4 Tropisk vått klima 34,3

Klimasone Veksttype C VEG (tonn karbon per hektar) Alle Kokosnøtt 75 Jatropha 17,5 Jojoba 2,4 Oljepalme 60

8.3. Gressmark

Klimasone C VEG (tonn karbon per hektar) Borealt tørt og vått klima 4,3 Kaldtemperert tørt klima 3,3 Kaldtemperert vått klima 6,8 Varmtemperert tørt klima 3,1 Varmtemperert vått klima 6,8 Tropisk tørt klima 4,4 Tropisk fuktig og vått klima 8,1

Sone Klimasone Miljøsone Kontinent C VEG (tonn karbon per hektar) Subtropisk Varmtemperert tørt klima Subtropisk tørr skog Europa 10 Nord-Amerika 14,9 Subtropisk steppe Nord-Amerika 14,9

Sone Kontinent C VEG (tonn karbon per hektar) Tropisk Afrika 46 Nord- og Sør-Amerika 53 Asia (kontinent) 39 Asia (øyer) 46 Australia 46 Subtropisk Afrika 43 Nord- og Sør-Amerika 50 Asia (kontinent) 37 Europa 37 Asia (øyer) 43 Temperert Globalt 7,4

8.4. Skogarealer

Sone Miljøsone Kontinent C VEG (tonn karbon per hektar) R Tropisk Tropisk regnskog Afrika 40 0,37 Nord- og Sør-Amerika 39 0,37 Asia (kontinent) 36 0,37 Asia (øyer) 45 0,37 Tropisk fuktig skog Afrika 30 0,24 Nord- og Sør-Amerika 26 0,24 Asia (kontinent) 21 0,24 Asia (øyer) 34 0,24 Tropisk tørr skog Afrika 14 0,28 Nord- og Sør-Amerika 25 0,28 Asia (kontinent) 16 0,28 Asia (øyer) 19 0,28 Tropiske fjellområder Afrika 13 0,24 Nord- og Sør-Amerika 17 0,24 Asia (kontinent) 16 0,24 Asia (øyer) 26 0,28 Subtropisk Subtropisk fuktig skog Nord- og Sør-Amerika 26 0,28 Asia (kontinent) 22 0,28 Asia (øyer) 35 0,28 Subtropisk tørr skog Afrika 17 0,28 Nord- og Sør-Amerika 26 0,32 Asia (kontinent) 16 0,32 Asia (øyer) 20 0,32 Subtropisk steppe Afrika 9 0,32 Nord- og Sør-Amerika 10 0,32 Asia (kontinent) 7 0,32 Asia (øyer) 9 0,32 Temperert Temperert oseanisk skog Europa 14 0,27 Nord-Amerika 79 0,27 New Zealand 43 0,27 Sør-Amerika 21 0,27 Temperert kontinental skog Asia, Europa (≤ 20 år) 2 0,27 Asia, Europa (> 20 år) 14 0,27 Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 7 0,27 Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 16 0,27 Tempererte fjellområder Asia, Europa (≤ 20 år) 12 0,27 Asia, Europa (> 20 år) 16 0,27 Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 6 0,27 Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 6 0,27 Borealt Boreal barskog Asia, Europa, Nord-Amerika 12 0,24 Boreal tundraskog Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 0 0,24 Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 2 0,24 Boreale fjellområder Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 2 0,24 Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 6 0,24

Sone Miljøsone Kontinent C VEG (tonn karbon per hektar) Tropisk Tropisk regnskog Afrika 204 Nord- og Sør-Amerika 198 Asia (kontinent) 185 Asia (øyer) 230 Tropisk fuktig løvskog Afrika 156 Nord- og Sør-Amerika 133 Asia (kontinent) 110 Asia (øyer) 174 Tropisk tørr skog Afrika 77 Nord- og Sør-Amerika 131 Asia (kontinent) 83 Asia (øyer) 101 Tropiske fjellområder Afrika 77 Nord- og Sør-Amerika 94 Asia (kontinent) 88 Asia (øyer) 130 Subtropisk Subtropisk fuktig skog Nord- og Sør-Amerika 132 Asia (kontinent) 109 Asia (øyer) 173 Subtropisk tørr skog Afrika 88 Nord- og Sør-Amerika 130 Asia (kontinent) 82 Asia (øyer) 100 Subtropisk steppe Afrika 46 Nord- og Sør-Amerika 53 Asia (kontinent) 41 Asia (øyer) 47 Temperert Temperert oseanisk skog Europa 84 Nord-Amerika 406 New Zealand 227 Sør-Amerika 120 Temperert kontinental skog Asia, Europa (≤ 20 år) 27 Asia, Europa (> 20 år) 87 Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 51 Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 93 Tempererte fjellområder Asia, Europa (≤ 20 år) 75 Asia, Europa (> 20 år) 93 Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 45 Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 93 Borealt Boreal barskog Asia, Europa, Nord-Amerika 53 Boreal tundraskog Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 26 Boreale fjellområder Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 35 Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 32 Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 53

Sone Miljøsone Kontinent C VEG (tonn karbon per hektar) R Tropisk Tropisk regnskog Afrika, løvtrær > 20 år 87 0,24 Afrika, løvtrær ≤ 20 år 29 0,24 Afrika, Pinus sp. > 20 år 58 0,24 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 17 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 58 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 87 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 70 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 44 0,24 Asia, løvtrær 64 0,24 Asia, annet 38 0,24 Tropisk fuktig løvskog Afrika, løvtrær > 20 år 44 0,24 Afrika, løvtrær ≤ 20 år 23 0,24 ≤ 20 år Afrika, Pinus sp. > 20 år 35 0,24 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 12 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 26 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 79 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 35 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 29 0,24 Asia, løvtrær 52 0,24 Asia, annet 29 0,24 Tropisk tørr skog Afrika, løvtrær > 20 år 21 0,28 Afrika, løvtrær ≤ 20 år 9 0,28 Afrika, Pinus sp. > 20 år 18 0,28 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 6 0,28 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 27 0,28 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 33 0,28 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 27 0,28 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 18 0,28 Asia, løvtrær 27 0,28 Asia, annet 18 0,28 Tropisk buskmark Afrika, løvtrær 6 0,27 Afrika, Pinus sp. > 20 år 6 0,27 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 4 0,27 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 18 0,27 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 18 0,27 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 15 0,27 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 9 0,27 Asia, løvtrær 12 0,27 Asia, annet 9 0,27 Tropiske fjellområder Afrika, løvtrær > 20 år 31 0,24 Afrika, løvtrær ≤ 20 år 20 0,24 Afrika, Pinus sp. > 20 år 19 0,24 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 7 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 22 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 29 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 23 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 16 0,24 Asia, løvtrær 28 0,24 Asia, annet 15 0,24 Subtropisk Subtropisk fuktig skog Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 42 0,28 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 81 0,28 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 36 0,28 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 30 0,28 Asia, løvtrær 54 0,28 Asia, annet 30 0,28 Subtropisk tørr skog Afrika, løvtrær > 20 år 21 0,28 Afrika, løvtrær ≤ 20 år 9 0,32 Afrika, Pinus sp. > 20 år 19 0,32 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 6 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 34 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 34 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 28 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 19 0,32 Asia, løvtrær 28 0,32 Asia, annet 19 0,32 Subtropisk steppe Afrika, løvtrær 6 0,32 Afrika, Pinus sp. > 20 år 6 0,32 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 5 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 19 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 19 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 16 0,32 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 9 0,32 Asia, løvtrær > 20 år 25 0,32 Asia, løvtrær ≤ 20 år 3 0,32 Asia, barskog > 20 år 6 0,32 Asia, barskog ≤ 20 år 34 0,32 Subtropiske fjellområder Afrika, løvtrær > 20 år 31 0,24 Afrika, løvtrær ≤ 20 år 20 0,24 Afrika, Pinus sp. > 20 år 19 0,24 Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 7 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 22 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 34 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 23 0,24 Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 16 0,24 Asia, løvtrær 28 0,24 Asia, annet 15 0,24 Temperert Temperert oseanisk skog Asia, Europa, løvskog > 20 år 60 0,27 Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år 9 0,27 Asia, Europa, barskog > 20 år 60 0,27 Asia, Europa, barskog ≤ 20 år 12 0,27 Nord-Amerika 52 0,27 New Zealand 75 0,27 Sør-Amerika 31 0,27 Temperert kontinental skog og tempererte fjellområder Asia, Europa, løvskog > 20 år 60 0,27 Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år 4 0,27 Asia, Europa, barskog > 20 år 52 0,27 Asia, Europa, barskog ≤ 20 år 7 0,27 Nord-Amerika 52 0,27 Sør-Amerika 31 0,27 Borealt Boreal barskog og boreale fjellområder Asia, Europa > 20 år 12 0,24 Asia, Europa ≤ 20 år 1 0,24 Nord-Amerika 13 0,24 Boreal tundraskog Asia, Europa > 20 år 7 0,24 Asia, Europa ≤ 20 år 1 0,24 Nord-Amerika 7 0,24

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2014.