Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften)

Del 1. Generelle bestemmelser og behandlingsansvar

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1 . Formål

Formålet med politiregisterloven og forskriften er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger.

Når behandling av opplysninger nødvendiggjør en avveining mellom hensynet til personvern og hensynet til kriminalitetsbekjempelsen, skal det ved avveiningen foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf. også § 4-2 annet ledd.

§ 1-2 . Definisjoner

personopplysning: biologisk materiale, som blod, spytt, hår med videre anses som personopplysning dersom materialet er analysert eller på annen måte er identifisert, slik at det kan knyttes til en person. En opplysning anses ikke som personopplysning dersom det må brukes uforholdsmessig mye arbeid, tid eller ressurser for å identifisere personen, og straffesak: omfatter også sivile krav som behandles etter straffeprosesslovens regler fordi de blir fremsatt i forbindelse med en straffesak, herunder krav om erstatning fra gjerningspersonen som følge av den straffbare handlingen. Det samme gjelder krav om erstatning for uberettiget forfølgelse.

§ 1-3 . Virkeområde

for politisambandsmenn og andre som utfører tjeneste i utlandet for politiet og påtalemyndigheten, ansatte i Politidirektoratet, ansatte og studenter ved Politihøgskolen og personer som gjør tjeneste ved politiet og påtalemyndigheten uten å være tilsatt, for utenlandske tjenestemenn som i henhold til internasjonale avtaler deltar i etterforskning eller annet politimessig arbeid i Norge, når opplysninger behandles delvis til politimessige og delvis til forvaltningsmessige formål ved behandling som nevnt i politiregisterloven § 14, når politiet og påtalemyndigheten behandler opplysninger i medhold av spesiallovgivning så langt ikke annet følger av spesiallovgivningen som regulerer behandlingsmåten, for behandling av supplerende opplysninger som nevnt i SIS-loven § 11, og for behandling av opplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, herunder automatisert eller datamaskinbasert opptak av lyd og bilder som er søkbare.

Kapittel 2. Behandlingsansvar

§ 2-1 . Hvem som har behandlingsansvaret

Riksadvokaten for behandling ved Riksadvokatembetet, Embetslederne for behandling ved statsadvokatembetene, Politimestrene for behandling i politidistriktene, Sysselmannen for behandling på Svalbard, og Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste og lederne for særorganene for behandling i disse organene.

§ 2-2 . Behandlingsansvarets innhold

Den behandlingsansvarlige har ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks, og at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med gjeldende regelverk.

§ 2-3 . Delegering av det daglige behandlingsansvaret

Den behandlingsansvarlige kan delegere det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter.

§ 2-4 . Delt behandlingsansvar

Behandlingsansvaret kan deles mellom behandlingsansvarlige som nevnt i § 2-1.

Med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften fastsettes delt behandlingsansvar av overordnet organ i form av instruks.

Del 2. Krav til behandlingen av opplysninger

Kapittel 3. Formålsbestemthet

§ 3-1 . Behandling av opplysninger til politimessige formål

Opplysninger som er innhentet til et politimessig formål kan behandles til det formålet de er innhentet for eller til andre politimessige formål.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom det i lov eller i medhold av lov er bestemt at retten til behandling av opplysninger til politimessige formål er begrenset.

§ 3-2 . Behandling av opplysninger til andre formål enn politimessige

Opplysninger som er innhentet til politimessige formål kan bare behandles til andre formål dersom det er bestemt i lov eller i medhold av lov, eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.

Kapittel 4. Nødvendighetskravet

§ 4-1 . Virkeområde for nødvendighetskravet

Nødvendighetskravet gjelder for alle deler av en behandling, jf. politiregisterloven § 2 nr. 2, herunder ved vurderingen av hvilke opplysninger som skal registreres, hvilke personer som skal få tilgang til opplysningene, hvor lenge opplysningene skal oppbevares og hvem opplysningene kan utleveres til.

§ 4-2 . Vurderingen av nødvendighetskravet

Hva som skal anses som nødvendig beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved vurderingen av hva som er nødvendig skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering, der det blant annet skal legges vekt på formålet med behandlingen, hvilke opplysninger som skal behandles, om behandlingen gjelder alvorlig eller mindre alvorlig kriminalitet og antallet personer som får tilgang til opplysningene.

Nødvendighetskravet for behandling av opplysninger i registre eller behandling som nevnt i politiregisterloven § 14 og i straffesaker, er nærmere regulert i del 7 og 11 i denne forskriften.

§ 4-3 . Særlig om strengt nødvendig

Dersom det i politiregisterloven eller i denne forskriften stilles krav om at behandlingen må være strengt nødvendig, kan behandling av opplysninger bare finne sted dersom dette er den eneste muligheten til å oppnå formålet med behandlingen eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.

Kapittel 5. Krav til opplysningens kvalitet

§ 5-1 . Krav om tilstrekkelighet og relevans

Kravet om tilstrekkelighet innebærer at opplysningene må være fullstendige, det vil si utfyllende og detaljerte, og at man så vidt mulig unngår at opplysningene gir et misvisende eller uriktig bilde av en person eller situasjon.

Opplysninger er relevante når de har tilknytning til formålet og er nødvendige for behandlingen. Dersom formålet med behandlingen også kan oppnås ved å behandle færre og mindre sensitive opplysninger, skal denne fremgangsmåten benyttes.

§ 5-2 . Kravet til korrekthet og oppdatering

Kravet til korrekthet er oppfylt når opplysningene fremstår som riktige på grunnlag av de opplysningene som foreligger. I referatsituasjoner er kravet til korrekthet oppfylt når opplysningene er en riktig gjengivelse av det som ble sagt.

Kravet om oppdaterte opplysninger innebærer at opplysningene også skal være fullstendige, jf. § 5-1 første ledd, etter tidspunktet for registrering.

§ 5-3 . Behandling av særlige kategorier av personopplysninger

Behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig for formålet med behandlingen. Dette vil blant annet være tilfelle ved etterlysing av en person som har begått kriminalitet, når opplysningen er av vesentlig betydning for hvorfor eller hvordan et lovbrudd ble begått eller antas å bli begått eller når formålet med behandlingen ikke kan oppnås uten at slike opplysninger behandles.

§ 5-4 . Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans

Opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 skal enten holdes atskilt fra opplysninger som oppfyller lovens alminnelige vilkår eller merkes særskilt.

Før slike opplysninger behandles, skal det foretas en vurdering av om opplysningene er av en slik art at de kan oppfylle kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans, jf. politiregisterloven § 4, § 5 nr. 2 og § 6 første ledd nr. 1.

Tidsfristen på fire måneder begynner å løpe fra det tidspunktet opplysningen blir registrert.

Utlevering av slike opplysninger og behandling av disse i den enkelte straffesak er regulert i henholdsvis § 7-6 og § 26-2 annet ledd.

Kapittel 6. Behandling av opplysninger grunnet samtykke

§ 6-1 . Samtykke som selvstendig rettsgrunnlag

Med mindre noe annet er særskilt bestemt kan behandling av opplysninger finne sted når den opplysningene gjelder samtykker, selv om politiregisterlovens vilkår ikke er oppfylt. Slik behandling bør likevel ikke finne sted dersom det er grunn til å tro at opplysningene ikke er korrekte eller dersom opplysningene åpenbart ikke er relevante i forhold til et politimessig formål. Dersom samtykke senere trekkes tilbake, kan opplysningene likevel behandles videre dersom de er nødvendige for å oppnå det politimessige formålet de ble brukt til.

Utlevering av opplysninger kan uten hinder av bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 5 og 6 finne sted når den opplysningen gjelder samtykker. Slikt samtykke kan likevel ikke danne grunnlag for utlevering av opplysninger i forbindelse med vandelskontroll i henhold til politiregisterloven kapittel 7.

§ 6-2 . Saksbehandlingsregler

Når behandling av opplysninger utelukkende er basert på samtykke, skal den som samtykker informeres om dette og om hvilke konsekvenser behandlingen kan medføre, herunder om betydningen av tilbakekall av samtykke, jf. § 6-1 første ledd tredje punktum.

Samtykke skal være frivillig og uttrykkelig. Samtykkeerklæringen skal som hovedregel gis skriftlig og være undertegnet og datert av den som gir samtykke. Dersom dette ikke er mulig, skal den behandlingsansvarlige nedtegne hvem som har gitt samtykke, hvilken behandling det er gitt samtykke til og hva som er årsaken til at samtykket ikke kan gis i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere at samtykke foreligger.

Opplysninger som behandles utelukkende basert på samtykke skal merkes.

Del 3. Tilgang, utlevering og taushetsplikt

Kapittel 7. Generelle bestemmelser

§ 7-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene til registrene i forskriften del 11.

Politiets og påtalemyndighetens plikt til å utlevere opplysninger må være særskilt hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.

§ 7-2 . Forholdet mellom reglene om taushetsplikt og utlevering av opplysninger

Politi og påtalemyndighet kan utlevere opplysninger dersom disse enten ikke omfattes av politiregisterlovens taushetspliktbestemmelser eller dersom vilkårene for unntak fra taushetspliktbestemmelsene i politiregisterloven kapittel 6 er oppfylt.

Ved utlevering av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 annet ledd og § 20 må i tillegg vilkårene som der nevnes være oppfylt før utlevering kan finne sted, jf. også forskriften § 7-6 og § 7-5.

§ 7-3 . Noens personlige forhold

Opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 er alltid å anse som noens personlige forhold i politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1.

Utover dette vil vurderingen av om opplysninger er å anse som «noens personlige forhold» bero på en konkret vurdering av om opplysningene kan røpe forhold som må anses personlig eller beskyttelsesverdig, herunder klientforhold.

§ 7-4 . Særlig om utlevering av opplysninger om gjenstander

For utlevering av opplysninger om gjenstander gjelder politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt bare i den grad opplysningene omfattes av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1, jf. politiregisterloven § 3 fjerde ledd. Ved vurderingen av om opplysninger om gjenstander er å anse som noens personlige forhold gjelder § 7-3 tilsvarende.

Opplysninger om gjenstander som er frastjålet eller på annen måte er gjenstand for lovbrudd eller ble brukt til å begå lovbrudd er som hovedregel ikke å anse som noens personlige forhold.

§ 7-5 . Særlig om utlevering av ikke-verifiserte opplysninger

Opplysninger skal så vidt mulig søkes verifisert før utlevering.

Ikke-verifiserte opplysninger kan likevel utleveres dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene, jf. § 4-2, eller dersom det er nødvendig for å avverge eller forebygge lovbrudd, jf. § 4-2.

Utlevering av ikke-verifiserte opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i annet ledd, skal kun skje dersom det er strengt nødvendig av vesentlige samfunns- eller sikkerhetsmessige hensyn, jf. § 4-3.

Ved muntlig utlevering av ikke-verifiserte opplysninger kan det i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning unnlates å gjøre oppmerksom på at opplysningene er ikke-verifiserte dersom det er nødvendig for å oppnå formålet med utleveringen.

Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 gjelder tilsvarende.

§ 7-6 . Utlevering av opplysninger underlagt tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans

Utlevering av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig, jf. § 4-3, for å avklare om kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er oppfylt. Slike opplysninger kan ikke utleveres til andre formål enn kontrollen, herunder heller ikke i forbindelse med dokumentinnsyn etter straffeprosesslovens regler.

Kapittel 8. Tilgang til opplysninger

§ 8-1 . Hvem kan gis tilgang (rett til direkte søk)

Tilgang til opplysninger kan kun gis til ansatte i politi, påtalemyndigheten, Politidirektoratet, Justisdepartementet og personer som nevnt i § 1-3 nr. 1 og 2.

Tilgang til andre organer enn de som er nevnt i bestemmelsens første ledd kan kun gis dersom det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.

§ 8-2 . Til hvilke formål tilgang kan gis

behandling av opplysninger til politimessige formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13, behandling av opplysninger i straffesaker, herunder også påtalemessige formål, jf. også politiregisterloven § 5 nr. 2, å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med politiregisterloven og tilhørende forskrift, jf. også § 2-2, drift og administrasjon av informasjonssystemet, opplæring, å utføre oppgaver knyttet til vandelskontroll, jf. kapittel 7 i politiregisterloven, formål som nevnt i politiregisterloven § 32 om statistisk bearbeiding mv., og andre formål når det er særskilt bestemt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.

I tillegg skal det gis tilgang til overordnet organ i forbindelse med organets klagebehandling, kontroll- og tilsynsvirksomhet uavhengig av eventuelle tilgangsbegrensninger som er fastsatt i denne forskriften. Det samme gjelder for andre tilsynsorganer når det er fastsatt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Bestemmelsen i § 8-4 tredje ledd om bemyndigelse gjelder ikke for tilgang i kontroll- og tilsynsøyemed.

§ 8-3 . Vilkår for tilgang

Direkte søk skal kun finne sted dersom det foreligger tjenestemessig behov og det er nødvendig for å oppnå de formål som nevnt i § 8-2.

Vilkåret tjenestemessig behov er oppfylt dersom tjenestemannen vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste, enn om vedkommende ikke hadde hatt tilgang til opplysningene.

§ 8-4 . Kvalifikasjonskrav og bemyndigelse

Tilgang til opplysninger skal kun gis til personer som har gjennomgått opplæring. Den behandlingsansvarlige utarbeider retningslinjer om de nærmere kvalifikasjonskravene.

Tilgang til opplysninger som er undergitt tilgangsbegrensning etter politiregisterloven § 21 annet ledd skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Slik bemyndigelse skal bare gis til kvalifiserte personer som har gjennomgått opplæring.

Bemyndigelse gis av riksadvokaten, embetslederen ved statsadvokatembetene, den stedlige politimester eller sjefen for vedkommende særorgan.

De som har gitt bemyndigelse plikter å gi behandlingsansvarlig melding om at en bemyndigelse er trukket tilbake.

Kapittel 9. Utlevering av opplysninger

§ 9-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11.

Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.

§ 9-2 . Utlevering av opplysninger for å avverge lovbrudd

Ved utlevering av opplysninger i medhold av politiregisterloven § 27 første ledd må politiet og påtalemyndigheten inneha konkret og troverdig informasjon som tilsier at et lovbrudd vil bli begått, at utførelsen kommer innen forholdsvis kort tid og at utlevering av opplysningen er nødvendig for å kunne avverge den straffbare handlingen.

§ 9-3 . Utlevering av opplysninger for å forebygge lovbrudd

Etter politiregisterloven § 27 annet ledd kan det utleveres opplysninger til andre offentlige organer dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd, jf. § 4-2. Ved vurderingen av kravet om nødvendighet skal det legges vekt på om politiet har objektive holdepunkter for at lovbrudd av en viss alvorlighet vil bli begått, og det er grunn til å tro at utlevering av angjeldende opplysning til et annet offentlig organ vil bidra til at lovbruddet ikke vil bli begått.

Det kan utleveres opplysninger til private dersom politiet anser det som strengt nødvendig for å forebygge lovbruddet, jf. § 4-3.

I medhold av politiregisterloven § 27 fjerde ledd kan det utleveres opplysninger til offentlige organer og institusjoner dersom det er nødvendig for generell forebyggende virksomhet, jf. § 4-2.

§ 9-4 . Utlevering av opplysninger til politiets andre oppgaver

Etter politiregisterloven § 28 kan politiet utlevere opplysninger dersom det er nødvendig, jf. § 4-2.

Med politiets andre oppgaver menes ordenstjeneste og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13 bokstav a og b.

§ 9-5 . Utlevering av opplysninger til politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål

Utlevering av opplysninger etter politiregisterloven § 29 kan også finne sted i form av direkte tilgang, jf. § 8-2 første ledd nr. 8, når slik tilgang er hjemlet i forskriften til registrene i del 11. Med forvaltningsgjøremål menes for eksempel oppgaver knyttet til passforvaltningen, våpenforvaltningen, førerkortforvaltningen, utlendingsforvaltningen og kontroll med vaktvirksomheten. Med sivile gjøremål menes blant annet namsfogdsvirksomheten.

Før opplysninger utleveres skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om politiet som forvaltningsorgan vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene.

§ 9-6 . Utlevering av opplysninger til andre offentlige organer i deres interesse

skatteetaten for skatte- og avgiftsmessige formål og folkeregisterformål, og den kommunale skatteoppkreveren i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen og skatteinnkrevingen, toll- og avgiftsetaten for toll- og avgiftsmessige formål, kontrollen med vareførselen og bistand i utlendingskontrollen, virksomheter som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, Statens innkrevingssentral til bruk i innkrevingsvirksomheten og i forbindelse med innhenting og videreformidling av opplysninger til andre namsmyndigheter, tilsynsorganer for å fremme deres oppgaver etter lov og forskrift gitt i medhold av lov, etterretningstjenesten for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål, barnevernmyndighetene i forbindelse med barneverntjenestens ivaretakelse av sine oppgaver etter barnevernloven, arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder NAV i forbindelse med ivaretakelsen av oppgaver etter folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, utlendingsmyndighetene, for deres bruk i saker etter utlendingsloven og statsborgerskapsloven, som for eksempel saker om visum, beskyttelse, oppholdstillatelse, statsborgerskap, tilbakekall, bortvisning, utvisning og frivillig retur, kriminalomsorgen for straffegjennomføringsmessige formål, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og klareringsmyndighetene til formål personkontroll, og kommunene i forbindelse med vurdering av om salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger skal gis.

Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakerorganet vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene.

Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

§ 9-7 . Utlevering av opplysninger til private i deres interesse

banker og finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, private virksomheter som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, vaktselskaper.

Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakeren vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om de ikke hadde mottatt opplysningene.

Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

Med private menes alle som ikke faller innunder begrepet «offentlige organer», herunder personer, private organisasjoner og private selskaper.

§ 9-8 . Utlevering av opplysninger til allmennheten i straffesak

medvirke til en saklig og nøktern reportasje og omtale i massemedia om strafforfølgning og behandling av straffesaker, korrigere uriktigheter eller usanne rykter og opplysninger som er egnet til å skade omdømmet til noen person, organisasjon, institusjon, virksomhet mv., eller for å skape nødvendig balanse i en omtale, advare mot fare og for å oppklare lovbrudd, eller fremme alminnelig lovlydighet.

Opplysninger som lett kan røpe identitet, herunder navn, skal ikke utleveres med mindre dette er påkrevd ut fra formålet med meddelelsen, eller navnet allerede må antas å være velkjent i forbindelse med saken, eller nærmere identifisering er nødvendig for å unngå at mistanke kan rettes mot uskyldige.

Opplysninger om og innholdet i anmeldelser skal ikke utleveres før disse er vurdert og nærmere undersøkt og prøvet.

Opplysninger om innholdet i innstillinger til overordnet ledd i påtalemyndigheten skal ikke utleveres før tidligst etter at påtalespørsmålet er avgjort.

Opplysninger, herunder meddelelse om påtalevedtak (henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltale) bør ikke utleveres før den eller de anmeldte eller mistenkte har fått underretning om avgjørelsen. Hvorvidt det skal gis kopi av vedtatte forelegg må blant annet bero på hva saken gjelder og hvilke sensitive personopplysninger gjerningsbeskrivelsen inneholder.

Det skal vises varsomhet med utlevering av for detaljerte opplysninger om foreløpige siktelser.

Det kan utleveres opplysninger om avgjørelser og forføyninger som er truffet, om direktiver som er gitt til politiet om sakens behandling og om administrative forhold i forbindelse med sakens innbringelse for retten.

§ 9-9 . Utlevering av opplysninger til utenlandske myndigheter og organisasjoner

Bestemmelsene om utlevering av opplysninger til utlandet i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd gjelder bare i den grad ikke noe annet er bestemt i avtaler mv. som nevnt i politiregisterloven § 22 annet ledd.

Adgangen til å utlevere opplysninger i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd gjelder også når lovbruddet skal etterforskes, avverges eller forebygges i utlandet.

Før opplysninger utleveres i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2. I nødvendighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på hvordan opplysningene vil bli brukt eller behandlet i mottakerlandet, herunder om mottakerlandet har tilfredsstillende personvernlovgivning.

Kapittel 10. Underretningsplikt

§ 10-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet regulerer politiets og påtalemyndighetens plikt til å utlevere opplysninger etter eget tiltak.

Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.

§ 10-2 . Underretning til kommunens barneverntjeneste om etterforsking mot unge personer

Når etterforsking settes i gang mot person under 18 år og saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet straks underrette kommunens barneverntjeneste. Er barnet i institusjon skal også institusjonen underrettes.

Kommunens barneverntjeneste skal i saker som nevnt i første ledd, underrettes om avhør av mistenkte dersom det er høve til det.

Når kommunens barneverntjeneste har bedt om det, skal den også gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres.

§ 10-3 . Underretning til kommunens barneverntjeneste om lovbrudd begått mot barn

Dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med, skal det straks gis underretning om dette til kommunens barneverntjeneste. Tilsvarende gjelder hvor politiet får kjennskap til eller mistanke om at barnet har vært utsatt for sedelighetsforbrytelser fra en av de nevnte personer.

Kommunens barneverntjeneste skal i saker som nevnt i første ledd underrettes om bruk av tvangsmidler eller andre etterforskingsskritt hvis det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak overfor barnet eller andre familiemedlemmer og det ikke er utilrådelig å gi slik underretning av hensyn til etterforskingen.

§ 10-4 . Underretning til tingretten om siktelse eller tiltale mot gjenlevende forelder

Dersom gjenlevende forelder siktes eller tiltales for forsettlig eller overlagt å ha voldt den annen forelders død, skal politiet straks underrette tingretten om dette, jf. barneloven § 38 og § 60a.

§ 10-5 . Underretning til kriminalomsorgens organer

iverksatt etterforsking mot personen, at en person som er under straffegjennomføring har brutt vilkårene for gjennomføringen, og oversikt over straffbare forhold en person tidligere er dømt for i utlandet i forbindelse med overføring til varetekt eller straffegjennomføring.

§ 10-6 . Underretning til vedkommende offentlige myndighet om etterforsking mot en offentlig tjenestemann m.m.

Blir en embetsmann eller en offentlig tjenestemann i tilsvarende høy stilling siktet for et lovbrudd av slik art at det antas å kunne få konsekvenser for hans stilling som embetsmann eller tjenestemann, skal politiet underrette vedkommendes etatsleder. Antar politiet at det vil kunne bli spørsmål om suspensjon av vedkommende, skal underretning gis allerede når etterforskingen settes i verk.

Blir en student ved Politihøgskolen siktet for et lovbrudd, skal politiet underrette skolens ledelse om dette. Underretning skal gis allerede når det iverksettes etterforsking mot studenten, dersom det ved en eventuell domfellelse vil antas å gjøre vedkommende uskikket til polititjeneste.

Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune, skal det gis opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg eller uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere. Dersom det er gitt opplysning om siktelse eller tiltale, skal det også gis underretning om sakens avgjørelse.

§ 10-7 . Underretning til offentlig myndighet om etterforsking mot person som driver virksomhet m.m. med offentlig tillatelse

Blir en person som driver virksomhet med offentlig tillatelse siktet for et lovbrudd som kan få betydning for tillatelsen, skal politiet straks underrette vedkommende offentlige myndighet om dette. Det samme gjelder når virksomheten blir drevet av et foretak og det er en av foretakets ledende ansatte som er siktet for handlingen.

Vedkommende offentlige myndighet skal også underrettes når siktede har våpen o.a. hvor det er påkrevd med offentlig tillatelse og hvor siktelsen gjelder en handling som kan få betydning for tillatelsen.

I alvorlige tilfeller skal underretning som nevnt gis allerede når etterforsking iverksettes.

Det skal gis underretning om sakens avgjørelse.

§ 10-8 . Underretning om rettighetstap etter straffeloven § 29 og ekteskapsloven § 89

Når det foreligger endelig dom på tap av rettighet som nevnt i straffeloven § 29 skal det straks gis underretning til den myndighet som rettighetstapet vedrører (foresatt i offentlig tjeneste, vedkommende offentlige bevillingsmyndighet, militær utskrivningsmyndighet, sjøfartsinspektør, formannskap, foretaksregisteret mv.) om domfeltes navn og for øvrig nødvendig personalia, samt om rettighetstapet, dets varighet og fra hvilket tidspunkt det inntrådte. Når retten til ektefellepensjon er bortfalt etter ekteskapsloven § 89, skal det straks gis underretning til pensjonsordningen.

§ 10-9 . Underretning til militære myndigheter om strafferettslige forføyninger mot militærpersoner

når befalingsmann (fastlønnet, vernepliktig eller utskrevet), menig som er i tjeneste eller sivil i tjeneste i forsvaret dømmes eller vedtar forelegg (unntatt forenklet forelegg) for et lovbrudd, eller pågripes eller tiltales for et lovbrudd eller settes i fengslig forvaring for en ordensforstyrrelse, når straffeforfølgning innstilles mot person som nevnt i nr. 1 såfremt avdelingen eller annen kompetent militær myndighet har inngitt anmeldelse mot vedkommende, eller det er gitt melding etter nr. 1 bokstav b, når noen som ellers tilhører det militære forsvaret dømmes eller vedtar forelegg for overtredelse av den militære straffelov, idømmes fengselsstraff for en forbrytelse mot rikets sikkerhet, for en grovere voldsforbrytelse eller for overtredelse av narkotikalovgivningen, dømmes til forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern, eller mister eller gjeninnsettes i retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt.

Dersom ikke politiet allerede er i kontakt med en bestemt militær enhet angående saken, sendes underretningen til Vernepliktsverket (VPV).

Underretning om dom gis snarest mulig etter at dommen er rettskraftig.

§ 10-10 . Underretning til militær myndighet om forhold av betydning for utdeling av militært våpen

Politiet skal gi underretning til vedkommende militære myndighet når en tjenestepliktig i forsvaret eller tjenestepliktig eller frivillig til Heimevernet kommer under straffeforfølgning og det avdekkes forhold som gjør det betenkelig at vedkommende har eller kan komme i besittelse av militært våpen. Underretning kan sendes til Vernepliktsverket (VPV), eller for heimevernspersonells vedkommende til vedkommendes HV-distrikt dersom dette er kjent.

§ 10-11 . Underretning til Kripos

Politiet skal sende underretning til Kripos om avgjørelser i straffesaker, om personer, lovbrudd og stjålne gjenstander etter nærmere bestemmelser gitt av sjefen for Kripos.

§ 10-12 . Underretning om tiltak og straff mot eller ombord i utenlandsk fartøy

Når politiet skal foreta pågripelse, ransaking, beslag eller avhør om bord i utenlandsk fartøy i norsk farvann og skipet fører flagget til en stat som har sluttet overenskomst med Norge om konsulære funksjoner, skal flaggstatens konsul for området – når dette ikke på grunn av sakens presserende karakter viser seg umulig – gis underretning på forhånd slik at han kan være til stede når politiet går om bord. Dersom konsulen ikke har vært til stede, skal politiet snarest gi ham underretning om det som er skjedd.

Når politiet ellers vil treffe tiltak som nevnt i første ledd overfor person om bord på utenlandsk skip i norsk farvann, bør vedkommende lands konsul for området underrettes i rimelig tid på forhånd. Har dette ikke kunnet skje, skal konsulen snarest gis underretning om de skritt som tas.

Når det ellers foretas tiltak overfor utenlandske fartøyer, herunder oppbringelse eller tilbakeholdelse, skal politiet omgående underrette flaggstatens konsul om det tiltak som er truffet. Tilsvarende underretning skal gis om enhver straff som senere er ilagt.

Dersom vedkommende flaggstat ikke har konsulær representasjon i Norge, skal politiet kontakte Utenriksdepartementet.

§ 10-13 . Underretning til utlendingsmyndighetene når det foreligger straffbare forhold som kan ha betydning for behandling av sak om beskyttelse eller utlendings oppholdsstatus

Politiet skal informere utlendingsmyndighetene ved kopi av siktelsen når utlending, som har søkt beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 28, får stilling som siktet etter straffeprosessloven § 82 og søknaden om beskyttelse ikke er endelig avgjort.

Når dom eller forelegg er rettskraftig oversendes kopi av dommen eller forelegget, sammen med annen informasjon som er nødvendig for å behandle saken i følgende tilfeller:

1. Utlendingen kan vurderes bortvist, jf. utlendingsloven § 17 eller § 121.

2. Utlendingen kan vurderes utvist, jf. utlendingsloven § 66 til § 68 eller § 122.

3. Utlendingen har søkt permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62, og politiet forbereder saken, jf. utlendingsloven § 65 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 13-3.

§ 10-14 . Underretning til folkeregistermyndighetene

Dersom politiet avdekker falske identiteter plikter de å underrette folkeregistermyndighetene.

§ 10-15 . Underretning om brann og andre ulykker

Når det settes i verk etterforsking om årsaken til brann og andre ulykker, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd, skal politiet gi underretning til berørte offentlige myndigheter.

§ 10-16 . Underretning etter annen lovgivning

Underretningsplikt kan også følge av bestemmelser i andre lover, for eksempel straffeprosessloven § 183, barnevernloven § 6-4, alkoholloven § 1-15 og serveringsloven § 11.

Kapittel 11. Saksbehandlingsregler og pålegg om taushetsplikt

§ 11-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskrift, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11 og bestemmelsene om vandelskontroll i del 8.

Saksbehandlingen i forbindelse med utøvelsen av informasjonsplikten ved utlevering etter politiregisterloven § 48, er regulert i § 12-3.

§ 11-2 . Hvem som treffer beslutning om utlevering

utenlandske myndigheter, jf. politiregisterloven § 22, forebyggende virksomhet, jf. politiregisterloven § 27 annet ledd, politiets andre oppgaver, jf. politiregisterloven § 28, politiets forvaltningsvirksomhet mv., jf. politiregisterloven § 29, offentlige organer i deres interesse, jf. politiregisterloven § 30, private i deres interesse, jf. politiregisterloven § 31, eller allmennheten i straffesak, jf. politiregisterloven § 34.

Utlevering av opplysninger til forskning besluttes av de myndigheter som nevnt i politiregisterloven § 33 annet ledd.

Utlevering eller bruk av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 25, § 26, § 27 første ledd og § 32 kan besluttes av den enkelte tjenestemann.

§ 11-3 . Formkrav ved utlevering av opplysninger

utenlandske myndigheter og organisasjoner, jf. politiregisterloven § 22, offentlige organer i deres interesse, jf. politiregisterloven § 30, eller private i deres interesse, jf. politiregisterloven § 31.

Kravet om skriftlighet i første ledd nr. 1 kan fravikes dersom skriftlighet ville hindre formålet med utleveringen. Ved utlevering av opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i første ledd nr. 1 kan kravet om skriftlighet fravikes dersom det av tidsmessige eller andre grunner anses hensiktsmessig. Ved vurderingen av om opplysningene skal utleveres skriftlig eller muntlig skal det særlig legges vekt på opplysningens art og hvem som er mottaker, jf. også bestemmelsene i forskriften kapittel 4.

Opplysninger kan utleveres muntlig i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning når formålet er å verifisere ikke-verifiserte opplysninger eller å kontrollere ikke kvalitetssikrete opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8.

§ 11-4 . Nedtegnelse av opplysninger som utleveres

utenlandske myndigheter og organisasjoner, jf. politiregisterloven § 22, avvergende og forebyggende virksomhet, jf. politiregisterloven § 27, offentlige organer i deres interesse, jf. politiregisterloven § 30, eller private i deres interesse, jf. politiregisterloven § 31.

hvem opplysningene er utlevert til, det rettslige grunnlaget for utleveringen, årsaken til utlevering, herunder om opplysningene ble utlevert etter anmodning eller av eget tiltak, hvilke opplysninger som er utlevert, og opplysningene er ikke-verifiserte eller ikke kvalitetssikret, jf. politiregisterloven § 6 annet ledd og § 8.

§ 11-5 . Saksbehandlingen ved pålegg om taushetsplikt

hva som er det rettslige grunnlaget for taushetsplikten, hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikten, og at brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 121.

Den behandlingsansvarlige skal forvisse seg om at taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for dem det gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

Del 4. Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting

Kapittel 12. Informasjonsplikt

§ 12-1 . Generelt

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 første ledd er ikke til hinder for at den behandlingsansvarlige kan informere den registrerte om utlevering av opplysninger i andre tilfeller enn de som er nevnt der.

Informasjon utenom de lovpålagte tilfellene bør vurderes dersom utlevering av opplysninger til andre formål enn politiregisterloven § 30 og § 31 må antas å medføre ulemper for den registrerte, jf. § 12-2 tredje ledd. Dette gjelder særlig ved utlevering av opplysninger i de tilfellene der politiregisterloven § 27 tredje ledd annet punktum kommer til anvendelse.

§ 12-2 . Unntak fra informasjonsplikten

Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 kommer til anvendelse dersom den behandlingsansvarlige enten av eget tiltak eller etter anmodning fra andre har plikt til å utlevere opplysninger. Dersom det er tvilsomt om hjemmelsgrunnlaget gir anvisning på en plikt eller en rett til å utlevere opplysninger, kommer unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 ikke til anvendelse.

Ved avgjørelsen av om unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 2 kommer til anvendelse skal det foretas samme vurdering som for de tilsvarende unntakene fra innsyn i politiregisterloven § 49 tredje ledd nr. 1, 4 og 5.

Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 3 kommer ikke til anvendelse dersom det er grunn til å anta at utlevering av opplysninger vil kunne påføre den registrerte skade eller ulempe av økonomisk eller annen art, eller dersom utlevering av opplysninger vil være krenkende.

§ 12-3 . Saksbehandlingsregler

Informasjonsplikten etter politiregisterloven § 48 første ledd utføres ved at den registrerte gis skriftlig underretning om hvilke opplysninger som vil bli utlevert og til hvem, samt om det rettslige grunnlag for utleveringen.

Underretning som nevnt i første ledd bør gis før opplysningene utleveres. I så fall skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på adgangen til å be om utsatt iverksetting av utleveringen og klageadgangen i § 18-1 første ledd nr. 5. Fristen for å be om utsatt iverksetting fastsettes av den behandlingsansvarlige.

Kapittel 13. Innsyn

§ 13-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre.

§ 13-2 . Innsynsrettens innhold og omfang

Innsynsretten etter politiregisterloven § 49 annet ledd gir rett til innsyn i opplysninger om seg selv eller gjenstander vedkommende eier. Innsynsretten gjelder uavhengig av om opplysningene er registrert i eller utenfor registre som nevnt i forskriften del 11.

Innsynsretten som nevnt i første ledd omfatter ikke opplysninger om andre eller rett til dokumentinnsyn.

Innsyn i opplysninger i den enkelte straffesak, herunder opplysninger som behandles som ledd i politiets og påtalemyndighetenes interne saksbehandling i tilknytning til straffesaker, reguleres utelukkende av bestemmelsene om dokumentinnsyn i straffeprosessloven, jf. også kapittel 24 til 26 i forskriften del 7.

§ 13-3 . Særlig om innsyn i opplysninger som er utlevert

Politiregisterloven § 49 tredje ledd gir ikke rett til innsyn i de opplysninger som er utlevert, men bare rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert, i hvilken sammenheng opplysningene ble utlevert eller hvilken sak de utleverte opplysningene gjelder.

Kapittel 14. Retting av opplysninger

§ 14-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre.

§ 14-2 . Hvilke feil som kan rettes

Den registrerte kan bare begjære retting av opplysninger om seg selv eller om gjenstander som vedkommende eier.

det er registrert uriktige opplysninger, den registrerte opplysningen er ufullstendig, slik at registreringen fremstår som misvisende, behandlingen av opplysningen ikke er i samsvar med politiregisterloven § 4 til § 8 eller § 64 og § 65, eller vedtak eller beslutning som ligger til grunn for registreringen er endret eller omgjort.

Begjæring om retting kan ikke begrunnes med at det hefter feil ved den beslutning eller den avgjørelsen som ligger til grunn for registreringen, som for eksempel avgjørelser som registreres i reaksjonsregisteret. I slike tilfeller skal den som begjærer retting henvises til å benytte seg av de klageregler som gjelder på vedkommende område.

Ved vurderingen av om en opplysning er beheftet med feil skal det tas utgangspunkt i forholdene på registreringstidspunktet. Dersom behandlingen av opplysningen opprinnelig var lovlig, men det senere viser seg at vilkårene for behandlingen ikke lenger er oppfylt, skal opplysningen slettes eller sperres i samsvar med politiregisterloven § 50.

§ 14-3 . Retting av feil etter begjæring eller av eget tiltak

Dersom det er behandlet opplysninger som ikke er i samsvar med politiregisterloven, jf. også § 14-2 annet ledd, skal den behandlingsansvarlige etter begjæring av den registrerte sørge for at opplysningene rettes, suppleres eller oppdateres. Det samme gjelder dersom den behandlingsansvarlige selv eller annen myndighet oppdager feil eller blir gjort oppmerksom på mangelfulle registreringer.

§ 14-4 . Hvordan uriktige eller mangelfulle opplysninger rettes

Opplysninger kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen ikke kan ha betydning som dokumentasjon og dersom vilkårene for sletting er oppfylt, jf. også § 16-4.

Dersom uriktige eller mangelfulle opplysninger suppleres eller oppdateres skal retting skje ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Det samme gjelder dersom uriktige opplysninger kan ha betydning som dokumentasjon.

Dersom det er vanskelig å fastslå hvorvidt en opplysning er mangelfull eller uriktig, for eksempel der opplysningen er en vurdering eller en hypotese, bør andre vurderinger eller hypoteser tilføyes i den grad de kommer til uttrykk.

Opplysninger som er beheftet med feil som ikke lar seg reparere, som for eksempel at behandlingen av opplysningen ikke er hjemlet i politiregisterloven, skal markeres med angivelse av hva feilen består i.

Kapittel 15. Sperring av opplysninger

§ 15-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med de presiseringer som fremgår av forskriften del 8 om vandelskontroll og del 11 om politiets registre.

§ 15-2 . Sperring av opplysninger

Sperring av opplysninger innebærer at den fremtidige behandlingen av opplysningene begrenses til visse formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 10. Sperrede opplysninger kan bare brukes til det eller de formål som gjorde at opplysningen ikke ble slettet. Når en opplysning sperres skal grunnen til at opplysningen ikke ble slettet nedtegnes, jf. også § 15-4 første ledd.

Opplysninger som er sperret skal holdes atskilt. Tilgang til opplysninger som er sperret skal begrenses til så få personer som mulig, og bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse, jf. også § 8-4 annet ledd. Når lagring av sperrede opplysninger ikke lenger er nødvendig, skal de slettes etter § 16-5.

For opplysninger som er sperret fordi de ikke skal brukes til vandelskontroll, jf. § 15-4 første ledd nr. 2, gjelder bare første ledd første og annet punktum.

§ 15-3 . Hvilke opplysninger som skal sperres

de ikke lenger er nødvendige for formålet, men kan tjene som dokumentasjon, jf. politiregisterloven § 50 første ledd, de ikke kan rettes og vilkårene i politiregisterloven § 51 annet ledd er oppfylt, eller den behandlingsansvarlige mener at opplysningen kan tjene som dokumentasjon, eller det i denne forskriften er fastsatt at opplysninger i politiets registre skal sperres.

Dersom det er tvil om en opplysning skal sperres eller slettes skal opplysningen sperres.

§ 15-4 . Videre behandling av sperrede opplysninger

dokumentasjon i den registrertes eller den behandlingsansvarliges interesse, politimessige formål når sperring er begrunnet i at opplysningen ikke skal brukes til vandelskontroll, eller til andre formål dersom sperring er begrunnet i den registrertes interesse og den registrerte samtykker, jf. § 6-1.

Sperrede opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet som gjorde at de ikke ble slettet, jf. § 16-5.

Kapittel 16. Sletting av opplysninger

§ 16-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre.

§ 16-2 . Nærmere om begrepet sletting

Sletting etter politiregisterloven eller denne forskriften innebærer at opplysningen skal fjernes fra registre eller andre systemer.

tilintetgjøres, dersom de kan arkivbegrenses, kasseres etter vedtak av Riksarkivaren, eller bevares og avleveres til Arkivverket, jf. arkivloven § 9 og § 10.

Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 skal likevel alltid tilintetgjøres når vilkårene for videre behandling ikke er oppfylt eller etter at fristen i § 8 første ledd er utløpt.

§ 16-3 . Sletting av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet

Opplysninger om personer og gjenstander skal slettes når formålet med behandlingen er oppnådd. Det samme gjelder dersom den registrerte opplysning ikke lenger kan anses nødvendig for å oppnå formålet eller det av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig å oppbevare opplysningen.

Sletting etter første ledd skal foretas i tilknytning til at opplysningen behandles eller senest innenfor de særskilte slettefrister som er fastsatt for politiets registre i forskriften del 11.

Den behandlingsansvarlige plikter å etablere rutiner for å sikre at behovet for å slette registrerte opplysninger blir jevnlig vurdert.

§ 16-4 . Sletting av opplysninger som er rettet eller som er mangelfulle

Mangelfulle opplysninger som er rettet etter politiregisterloven § 51 første ledd, jf. også § 14-4, kan bare slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1 og 2 dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon eller på annen måte kan antas å kunne påvirke den registrertes legitime interesser. Opplysninger som kan ha slik betydning skal sperres, jf. § 15-3.

Første ledd gjelder tilsvarende for mangelfulle opplysninger som ikke kan rettes, jf. § 14-4 fjerde ledd.

§ 16-5 . Sletting av opplysninger som er sperret

Opplysninger som er sperret etter politiregisterloven § 50 og § 51 kan slettes når de ikke lenger er nødvendig for formålet som gjorde at opplysningene ikke ble slettet. Når sperrede opplysninger skal slettes etter § 15-4 annet ledd, skal de fjernes fra de registre eller systemer der sperrede opplysninger er lagret. Etter at opplysningene er fjernet skal de slettes i henhold til de regler som gjelder for denne typen opplysninger før de ble sperret, jf. § 16-2 annet ledd.

Kapittel 17. Saksbehandlingsregler for begjæringer om innsyn, retting, sperring og sletting

§ 17-1 . Generelt

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften, herunder særlig i del 11 om politiets registre.

§ 17-2 . Begjæring om innsyn

Begjæring om innsyn kan fremsettes av den registrerte eller den som antar å være registrert.

Begjæringen skal fremsettes skriftlig eller i samsvar med § 36-2. Bestemmelsene i § 36-2 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Den som begjærer innsyn må identifisere seg i samsvar med § 36-3, § 36-4 og § 36-5.

Begjæringen må angi hvilket register eller hvilken sak det søkes innsyn i.

Begjæring om innsyn kan enten fremsettes for den behandlingsansvarlige, den myndighet som har besluttet registrering eller i det politidistrikt hvor vedkommende har sin adresse.

§ 17-3 . Behandling av innsynsbegjæringer

Begjæring om innsyn avgjøres i første instans av den behandlingsansvarlige i samsvar med politiregisterloven § 49.

Er begjæringen fremsatt for den behandlingsansvarlige, skal begjæringen oversendes til den myndighet som har besluttet registrering med anmodning om uttalelse med mindre det er åpenbart at begjæringen kan tas til følge. Er begjæringen fremsatt for den myndighet som har besluttet registrering, skal denne videresende begjæringen til den behandlingsansvarlige med medfølgende uttalelse.

Den behandlingsansvarlige avgjør om innsyn gis i form av utskrift eller om det gis et skriftlig utdrag av de registrerte opplysningene.

Dersom innsynsbegjæringen ikke tas til følge fordi søkeren ikke er registrert eller fordi unntaksbestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd kommer til anvendelse, skal det alltid gis en alternativ begrunnelse, slik at begrunnelsen ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering som det ikke kan gis innsyn i.

Utover dette gjelder saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54.

§ 17-4 . Behandling av begjæringer om retting, sperring og sletting

Begjæring om retting, sperring og sletting skal bare behandles dersom den registrerte tidligere har fått innsyn i eller underretning om den registreringen begjæringen gjelder.

Begjæringen skal angi hva feilen består i.

Dersom begjæringen om retting, sperring eller sletting ikke etterkommes, skal den registrerte gis underretning om dette med angivelse av begrunnelsen for avslaget. Dersom begjæringen helt eller delvis tas til følge, skal det gis underretning om at opplysningene er sperret eller slettet, eller hvilke rettelser som ble foretatt. I disse tilfellene skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på erstatningsreglene i politiregisterloven § 56.

Utover dette gjelder bestemmelsene i § 17-2 annet og fjerde ledd og § 17-3 første, annet og femte ledd tilsvarende.

Del 5. Klage og erstatning

Kapittel 18. Klage

§ 18-1 . Gjenstand for klagebehandling

avgjørelse om innsyn, jf. politiregisterloven § 49, avgjørelse om retting, sletting og sperring, jf. politiregisterloven § 50 og § 51, avgjørelse om erstatning, jf. politiregisterloven § 56, avgjørelse om vandelskontroll, jf. politiregisterloven kapittel 7, og avgjørelse om utlevering av opplysninger dersom det er besluttet utsatt iverksetting i de tilfellene som nevnt i politiregisterloven § 48, avgjørelse om rett til utskrift og utlån av straffesaksdokumenter i en avsluttet straffesak, jf. straffeprosessloven § 28 og forskriften § 27-3.

Avgjørelser som er truffet i medhold av politiregisterloven kapittel 4 og 10 om informasjonssikkerhet og internkontroll og meldeplikt er ikke gjenstand for klagebehandling. Det samme gjelder avgjørelser om krav om erstatning som behandles etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31, jf. politiregisterloven § 56 tredje ledd og forskriften § 19-2 annet ledd.

Politiets sikkerhetstjenestes vedtak om avvisning av begjæring om innsyn, jf. § 22-1, kan ikke påklages.

Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages. Det samme gjelder for Riksadvokatens avgjørelser. For klageinstansens avvisningsvedtak gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven § 28 tredje ledd annet punktum bokstav a til c tilsvarende.

§ 18-2 . Særlig om klage på brudd på taushetsplikt, informasjonsplikt mv.

brudd på taushetsplikt, jf. politiregisterloven § 22 og kapittel 6 med de særlige behandlingsregler som følger av § 18-8 første ledd fjerde punktum, brudd på informasjonsplikt, jf. politiregisterloven § 48, brudd på bruk av opplysninger som er sperret, jf. politiregisterloven § 52, og brudd på politiets handleplikt, jf. politiregisterloven § 53.

§ 18-3 . Hvem som kan klage

Avgjørelser som nevnt i § 18-1 første ledd nr. 1 til 5 kan bare påklages av den registrerte, herunder eieren av en registrert gjenstand, eller den som antar å være registrert. Det samme gjelder for klage som nevnt i § 18-2.

Ved vandelskontroll kan likevel mottakeren av vandelsvurdering, politiattest og straffattest påklage avgjørelsen i saker der de gitte opplysningene ikke er i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for vandelskontrollen.

§ 18-4 . Klageinstans

politiet påklages til Politidirektoratet, påtalemyndigheten til nærmeste overordnete påtalemyndighet, Politidirektoratet påklages til Justisdepartementet, og Politiets sikkerhetstjeneste påklages til Justisdepartementet.

Politidirektoratet er klageinstans for klage som gjelder erstatning, uavhengig av om vedtak i første instans ble truffet av politiet eller påtalemyndigheten.

§ 18-5 . Forholdet til tilsynsmyndighetens kontroll

Den registrertes adgang til å be tilsynsorganet om kontroll, jf. politiregisterloven § 59 og § 68, begrenses ikke ved at det er fremsatt en klage om samme sak eller ved at klagesaken er avgjort.

Begrensningen i § 18-1 annet ledd første punktum gjelder heller ikke for begjæring om kontroll som nevnt i første ledd.

§ 18-6 . Klagefrist, klagens form og innhold mv.

I klagesaker som nevnt i § 18-1 gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 til § 32 om klagefrist, fremsettelse av klagen, oversitting av klagefristen, klagens adressat, form og innhold tilsvarende.

I klagesaker som nevnt i § 18-2 må klagen være fremsatt senest 1 år etter at det forhold som ligger til grunn for klagen, jf. § 18-2 nr. 1 til 4, har funnet sted. Utover dette gjelder forvaltningsloven § 32, med unntak av bestemmelsens første ledd bokstav d, tilsvarende, likevel slik at det med vedtak her siktes til det forhold som ligger til grunn for klagen.

§ 18-7 . Saksbehandlingsregler for klage som nevnt i § 18-1

I klagesaker som nevnt i § 18-1 skal klagen undergis behandling i samsvar med forvaltningsloven § 33 annet ledd. Dersom den behandlingsansvarlige ikke finner grunn til å endre vedtaket eller til å avvise klagen, sendes klagen videre til klageorganet sammen med sakens dokumenter og medfølgende uttalelse. Kopi av uttalelsen skal sendes til klageren, med mindre bestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd er til hinder for det. I klagesaker som gjelder innsyn har klageren ikke rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter eller medfølgende uttalelse. Det samme gjelder i klagesaker som gjelder at en begjæring om retting, sperring og sletting ikke ble tatt under behandling fordi klageren tidligere ikke har fått innsyn, jf. § 17-4 første ledd.

I klagesaker som nevnt i § 18-3 annet ledd gjelder forvaltningsloven § 33 tredje ledd tilsvarende ved at den som er gjenstand for vandelskontroll anses som motpart.

For behandling av klagen hos klageorganet gjelder forvaltningsloven § 33 femte ledd og § 34 om klageinstansens kompetanse tilsvarende med unntak av annet ledd tredje punktum. Utover dette gjelder politiregisterloven § 54 tredje ledd og første ledd fjerde og femte punktum i denne bestemmelsen tilsvarende.

Forvaltningsloven § 36 og § 42 om sakskostnader og utsatt iverksetting av vedtak gjelder tilsvarende.

§ 18-8 . Saksbehandlingsregler for klage som nevnt i § 18-2

I klagesaker som nevnt i § 18-2 skal den behandlingsansvarlige foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger skal den behandlingsansvarlige avvise klagen. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 31 gjelder ikke. Klager som gjelder brudd på taushetsplikt, jf. § 18-2 nr. 1, skal sendes til Spesialenheten for politisaker for vurdering av om det foreligger et straffbart forhold før de tas under behandling, med mindre det er åpenbart at klageren ikke ønsker en strafferettslig forfølgning.

Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen ikke er berettiget, skal klagen sendes til klageorganet sammen med den behandlingsansvarliges uttalelse om det forhold som ligger til grunn for klagen.

Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen er berettiget, skal klageren gis meddelelse om det. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å sende klagen videre til klageorganet.

Utover dette kommer bestemmelser i forvaltningsloven kapittel VI ikke til anvendelse.

Kapittel 19. Erstatning

§ 19-1 . Krav om erstatning

Krav om erstatning kan bare fremsettes av den registrerte eller eieren av en registrert gjenstand som ble påført skade som følge av at opplysninger er behandlet eller brukt i strid med reglene for behandling av opplysninger i politiregisterloven og i denne forskriften.

Kravet skal være skriftlig og undertegnet, og fremsettes for den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen av opplysninger som ligger til grunn for erstatningskravet skal ha funnet sted. Den som fremsetter krav om erstatning må dokumentere sammenhengen mellom den lovstridige behandlingen av opplysninger og tapets størrelse.

Erstatningskravet må være fremsatt innen det er foreldet, jf. lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.

§ 19-2 . Saksbehandlingsregler

Krav om erstatning avgjøres i første instans av den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen skal ha funnet sted.

Når krav fremsettes etter at en person har vært siktet i en straffesak og siktelsen har bakgrunn i den lovstridige behandlingen, gjelder behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31, samtidig som bestemmelsene i politiregisterloven § 56 kommer til anvendelse. Straffeprosessloven § 444 til § 446 og § 448 gjelder ikke for krav om erstatning etter politiregisterloven.

Dersom den lovstridige behandlingen har bakgrunn i utveksling av opplysninger i henhold til rettsaktene som nevnt i del 12, skal utenlandsk myndighet gis adgang til å uttale seg før kravet avgjøres av den behandlingsansvarlige eller Politidirektoratet, jf. blant annet § 70-5.

Del 6. Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Kapittel 20. Generelle bestemmelser

§ 20-1 . Virkeområde

Forskriften gjelder for behandling av opplysninger i PST når PST utfører oppgaver som nevnt i § 20-2 med de særbestemmelser som følger av kapitlene i denne delen av forskriften.

For behandling av opplysninger i straffesaker kommer bestemmelsene i del 7 i forskriften til anvendelse.

§ 20-2 . Formål med behandling av opplysninger i PST

å forebygge straffbare forhold, tjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger, samarbeidet med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester, personkontroll og akkreditering, og notoritet for å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er utlevert.

PST kan bare behandle opplysninger til de formål de er innhentet for og til andre politimessige forhold eller virksomhet i tjenesten som nevnt i § 20-1 første ledd.

Formålet med behandlingen av opplysninger skal angis konkret i forbindelse med opprettelse av forebyggende sak eller ved første gangs behandling av opplysningen.

§ 20-3 . Definisjoner

overskuddsinformasjon: informasjon som er uten selvstendig interesse for PST, men som kan være av betydning for andre offentlige myndigheter, registrert og objekt: fysisk eller juridisk person, samt grupper, organisasjoner og andre virksomheter, som det er knyttet opplysning til, rolle: kategori personer som det er behandlet opplysninger om, jf. § 21-2 annet ledd, forebyggende sak: sak som opprettes når det er grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å forebygge, arbeidsregistreringer: behandling av opplysninger som anses nødvendige for PSTs oppgaveløsning og som ikke kvalifiserer til opprettelse av forebyggende sak, utlevering: enhver videreformidling av opplysninger fra PST til andre utenfor tjenesten både skriftlig og muntlig, akkreditering: undersøkelse av personer som skal ha kontakt med objekter som krever særskilt beskyttelse, og personkontroll: PSTs arbeid med sikkerhetsklarering i tilknytning til sikkerhetsloven kapittel 6 og forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet.

§ 20-4 . Behandlingsansvar og daglig ansvar

Sjef PST er behandlingsansvarlig og har ansvaret for at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandlingen skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks.

Sjef PST har det daglige ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet. Den lokale politimester og sysselmannen på Svalbard har det daglige ansvar for behandling av opplysninger i sine distrikter og har ansvar for implementering og oppfølging av rutiner for oppfyllelse av kravene til behandling av opplysninger som følger av forskriften.

Sjef PST kan delegere daglig ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet.

Kapittel 21. Særlige bestemmelser om behandling av opplysninger i PST

§ 21-1 . Nødvendighetskriteriet

I forebyggende sak: Opplysninger som kan behandles må ha en saklig tilknytning til saken. For nærmere regulering og krav til opprettelse av forebyggende sak, vises til § 21-5. Arbeidsregistreringer: Behandling av opplysninger som i forebyggende øyemed anses nødvendig i forhold til PSTs arbeidsoppgaver. Ved trusler mot myndighetspersoner kan det bare behandles opplysninger som er nødvendige for å ivareta den enkelte myndighetspersons sikkerhet. For å ivareta enkelte personers sikkerhet kan det ved utarbeidelse av trusselvurderinger behandles opplysninger om personer som representerer en særskilt sikkerhetsrisiko og opplysninger om den person som er truet. Etter anmodning fra andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester kan innhenting og annen behandling av opplysninger kun skje når PST har grunnlag for å behandle opplysningene etter politiloven § 17b, § 17c og § 17d første ledd bokstav c, og det er grunn til å tro at opplysningene kan utleveres til det aktuelle land. I forbindelse med personkontroll og akkreditering kan det kun behandles opplysninger som er av betydning for spørsmålet om klareringen i en aktuell sak, herunder opplysninger om en allerede sikkerhetsklarert person dersom dette er nødvendig for å vurdere vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Det kan ikke behandles opplysninger utelukkende fordi opplysningene kan være av betydning for en fremtidig personkontroll. For å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er utlevert, kan det bare behandles opplysninger knyttet til hvilken informasjon som er utlevert, hvem som er mottaker av opplysningene samt hvorfor opplysningene utleveres.

§ 21-2 . Hvem det kan behandles opplysninger om

Person som det i forebyggende øyemed anses nødvendig å behandle opplysninger om, jf. politiloven § 17b og § 17d første ledd bokstav c. Dette gjelder selv om personen er under den kriminelle lavalder. Person omfatter også utlending der det etter en konkret sikkerhetsmessig vurdering anses nødvendig å behandle slike opplysninger, samt referansepersoner i Norge for slike utlendinger, jf. politiregisterloven § 64. Ved nødvendighetsvurderingen må det tas i betraktning om behandlingen er forholdsmessig ut fra om utlendingen kommer fra land eller områder som det i henhold til aktuell trusselvurdering knytter seg risiko til, eller forholdene for øvrig. Person som har særlig tilknytning til slik person som er nevnt i nr. 1. Person som har blitt eller det er grunn til å tro at vil bli utsatt for, en straffbar handling. Person som er utsatt for eller det er grunn til å tro vil bli utsatt for, fremmed etterretning. Person som er kilde eller kontakt. Person som er underlagt undersøkelse med sikte på sikkerhetsklarering eller akkreditering. Person som har gitt samtykke til behandling, jf. § 6-1.

Den enkelte person skal merkes med den rolle vedkommende har som registrert.

§ 21-3 . Opplysninger som kan behandles

Det kan bare behandles opplysninger som nevnt i denne paragrafen dersom vilkårene i § 20-2, § 21-1 og § 21-2 er oppfylt og den konkrete saken tilsier at opplysningen bør behandles.

alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, rolle, kjønn, fødselsnummer, fødested eller statsborgerskap, kontaktopplysninger, herunder teledata, førerkort og passnummer, utlendingsidentifikasjon, signalement, bilde, sivil status, yrke eller arbeidsforhold, økonomiske forhold eller foretaksopplysninger, kjøretøy eller transportmiddel, straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, måten å operere på (modus operandi), relasjoner eller kontaktpersoner, eller andre foreliggende opplysninger innhentet gjennom PSTs alminnelige virksomhet knyttet til den registrerte.

Det kan behandles ikke-verifiserte opplysninger dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Ikke-verifiserte opplysninger skal merkes.

For behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 gjelder forskriften § 5-3 tilsvarende.

§ 21-4 . Særlig om arbeidsregistreringer

Ved første gangs behandling skal det formuleres en konkret arbeidshypotese, jf. § 20-2 tredje ledd, der den faglige vurderingen knyttet til formålsbestemthet, relevans og nødvendighet knyttet til politiloven § 17b eller § 17d første ledd bokstav c fremgår. Ved vurderingen skal det særskilt legges vekt på trusselsituasjonen.

§ 21-5 . Særlig om forebyggende saker

Forebyggende sak skal opprettes når det er grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å forebygge. Det skal gis skriftlig ordre om opprettelse og avslutning av forebyggende sak.

trusselsituasjonen, opplysningenes art, blant annet om de er verifiserte, og om omfanget av forebyggende tiltak står i forhold til trusselsituasjonen.

Ved opprettelse av forebyggende sak skal formålet med saken være dokumentert. Det skal foreligge notoritet rundt de vurderinger som er gjort ved opprettelsen av saken. I tillegg skal forebyggende saker holdes à jour slik at det gis et fullstendig bilde av relevante opplysninger, sentrale vurderingstema og sakens omfang. Sakens dokumenter må vise fremdriften i saken.

Opprettelse av forebyggende sak skal godkjennes av Sjef PST eller den denne bemyndiger når saken er opprettet ved Den sentrale enhet. Når saken er opprettet av PST-enhetene i politidistriktene er myndigheten til å godkjenne opprettelsen tillagt politimesteren eller den denne bemyndiger.

Forebyggende saker skal i tillegg til krav i § 22-3 første ledd gjennomgås hvert år. Dersom det ikke foreligger grunn til å opprettholde den forebyggende saken skal denne avsluttes, jf. også § 22-3. Avgjørelse om å videreføre den forebyggende saken skal i hvert enkelt tilfelle tas av sjef PST eller den denne bemyndiger når saken er opprettet ved Den sentrale enhet. Når saken er opprettet av PST-enhetene i politidistriktene er myndigheten tillagt politimesteren eller den denne bemyndiger. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet.

§ 21-6 . Kontroll av kvalitet, tidsbegrenset unntak

Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante i forhold til formålet.

For behandling av opplysninger i henhold til politiregisterloven § 65 gjelder forskriften § 5-4 tilsvarende.

§ 21-7 . Utlevering av opplysninger

Politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3 gjelder tilsvarende for PST med mindre noe annet følger av sikkerhetsloven med forskrift.

Graderte opplysninger og opplysninger mottatt fra samarbeidende tjenester kan bare utleveres etter samtykke fra avgivende myndighet eller tjeneste.

Kapittel 22. Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting

§ 22-1 . Informasjonsplikt og innsyn

PST har ingen informasjonsplikt knyttet til den behandling av opplysninger som skjer hos tjenesten, jf. politiregisterloven § 66.

Den registrerte har ikke rett til innsyn i behandling av opplysninger om seg selv hos PST, jf. politiregisterloven § 66 første og annet ledd.

Innsyn kan likevel gis dersom behandling av opplysninger beror på samtykke, jf. § 6-1.

Begjæring om innsyn etter annet ledd skal avvises.

For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med sikkerhetsklarering gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.

§ 22-2 . Retting og sperring av opplysninger

Opplysninger som er mangelfulle skal rettes. Opplysningene skal rettes ved at de mangelfulle opplysningene markeres og om mulig suppleres med korrekte opplysninger.

Dersom opplysninger er beheftet med feil som ikke lar seg rette, skal disse av notoritetshensyn sperres.

Dersom PST får kunnskap om at tidligere utleverte opplysninger er uriktige eller mangelfulle, skal mottaker varsles om feilen uten unødig opphold, jf. politiregisterloven § 53.

§ 22-3 . Sletting og sperring av opplysninger

Opplysninger skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysninger som kan ha betydning som dokumentasjon skal ikke slettes, men skal av notoritetshensyn sperres.

Opplysninger behandlet i dokumenter underlagt krav til journalføring og arkivering følger arkivlovas bestemmelser om oppbevaring og kassasjon.

Arbeidsregistreringer som ikke er tilført nye opplysninger etter 5 år skal gjennomgås. Opplysningene skal slettes dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet. Avgjørelse om å beholde arbeidsregistreringer ut over 5 år skal i hvert enkelt tilfelle tas av sjef PST eller den denne bemyndiger. Beslutningen skal være skriftlig.

Ved avslutning av forebyggende sak, jf. § 21-5, skal opplysningene av notoritetshensyn ikke slettes, men sperres. Før opplysningene sperres skal det tas stilling til om enkelte av opplysningene i saken er nødvendige for forebyggende virksomhet generelt, og derfor skal viderebehandles som arbeidsregistreringer. Beslutning om slik videre behandling skal i hvert enkelt tilfelle tas av sjef PST eller den denne bemyndiger. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet.

Ved behandling av opplysninger i forbindelse med personkontroll og akkreditering følger reglene om oppbevaring og sletting av sikkerhetsloven med forskrift.

Kapittel 23. Informasjonssikkerhet og internkontroll

§ 23-1 . Krav til informasjonssikkerhet

Sjef PST er ansvarlig for at det til enhver tid er iverksatt tiltak for nødvendig sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for opplysninger som behandles i PST, i samsvar med bestemmelsene i sikkerhetsloven med tilhørende forskrift og beskyttelsesinstruksen.

§ 23-2 . Internkontroll

Bestemmelsene i kapittel 39 gjelder tilsvarende for PST så langt de passer.

tildeling av roller, jf. § 21-2, gjennomføring av arbeidsregistreringer, jf. § 21-4, og opprettelse, gjennomføring og avslutning av forebyggende sak, jf. § 21-4.

Del 7. Nærmere om behandling av opplysninger i straffesaker

Kapittel 24. Generelt

§ 24-1 . Generelt

Politiregisterloven gjelder for behandling av opplysninger i straffesaker, jf. politiregisterloven § 2 nr. 11, med mindre noe annet fremgår av straffeprosessloven eller denne forskriften.

Bestemmelsene for behandling av opplysninger i straffesaker gjelder fra det tidspunkt det er åpnet etterforskning. De gjelder også for behandling av opplysninger som ledd i vurderingen av om det skal åpnes etterforskning, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

§ 24-2 . Oversikt over bestemmelser i politiregisterloven som er særskilt utformet med tanke på behandling av opplysninger i straffesaker

nødvendighetskravet, jf. politiregisterloven § 5 første ledd nr. 1, slik at det i den enkelte straffesak kan behandles opplysninger i samsvar med reglene om straffeprosessloven, krav til opplysningens kvalitet, jf. politiregisterloven § 6 fjerde ledd, bl.a. at kravet til korrekte opplysninger er oppfylt når opplysningene er gjengitt slik kilden oppga dem, nødvendighetskravet for behandling av særlige kategorier av personopplysninger, jf. politiregisterloven § 7, med unntak av opplysninger gjengitt slik kilden oppga dem, ingen tidsbegrensning for unntak fra kravene om formålsbestemthet, nødvendighet og relevans, jf. politiregisterloven § 8 annet ledd og innsyn, jf. politiregisterloven § 49 første ledd, slik at dokumentinnsyn reguleres av straffeprosessloven.

For behandling av opplysninger som er inntatt i straffesaksdokumenter gjelder i tillegg § 25-2.

For behandling av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll og romavlytting gjelder politiregisterloven så langt den passer med de begrensninger som følger av straffeprosessloven og forskrift 31. mars 1995 nr. 281 om kommunikasjonskontroll.

Kapittel 25. Behandling av opplysninger som er inntatt i straffesakens dokumenter

§ 25-1 . Straffesakens dokumenter

Begrepet straffesakens dokumenter er sammenfallende med forståelsen av begrepet sakens dokumenter i straffeprosessloven § 242.

§ 25-2 . Retting, sperring og sletting

Bestemmelsene i politiregisterloven § 50 og § 51 gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter med mindre noe annet er bestemt i straffeprosessloven.

Politiregisterloven § 54 gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter, med unntak av begjæringer om utlån av straffesaksdokumenter i henhold til bestemmelsene i kapittel 27 i forskriften.

§ 25-3 . Oppbevaring av dokumenter i straffesaker

Dokumenter i straffesaker oppbevares ved politidistriktet på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskningen har vært ledet. Når saken arkiveres, skal personaliarapporten, jf. påtaleinstruksen § 8-15, med utskrift av reaksjonsregisteret, personundersøkelse, jf. påtaleinstruksen kapittel 14, og psykiatriske erklæringer tas ut og arkiveres særskilt. Det samme gjelder for andre dokumenter som inneholder opplysninger av særlig personlig art om siktede.

Dokumenter i saker som bare eller hovedsakelig gjelder militærpersons overtredelse av den militære straffelov, vernepliktsloven, heimevernsloven eller lov om forsvarshemmeligheter, arkiveres ved den siktedes eller dømtes rulleførende enhet. Er vedkommende yrkesbefal, eller ikke i de militære ruller, arkiveres dokumentene ved Forsvarsdepartementet.

Dokumenter i private straffesaker oppbevares ved rettens kontor.

Dokumentene skal overleveres Arkivverket i henhold til de regler som er fastsatt om dette.

Kapittel 26. Behandling av opplysninger utenfor straffesakens dokumenter

§ 26-1 . Generelt

Behandling av opplysninger i politiets og påtalemyndighetenes straffesakssystemer og registre til bruk i straffesaker er regulert i del 11 i forskriften.

§ 26-2 . Intern saksbehandling i straffesaker

Som ledd i den interne saksbehandlingen i tilknytning til straffesaker kan det behandles opplysninger, herunder også i saksbehandlingsregistre, i samsvar med bestemmelsene som gjelder for behandling av opplysninger i straffesaker, jf. § 24-2 første ledd. For disse registrene gjelder ikke politiregisterloven § 14 om krav om forskriftsregulering av registeret. Det kan blant annet behandles opplysninger som er hentet fra straffesaksdokumenter, opplysninger om aktiviteter under etterforskningen, vurderinger og arbeidshypoteser.

Opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 og som ikke er gjengitt i referat skal bare behandles i registre som nevnt i første ledd. Slike opplysninger skal markeres eller holdes atskilt fra andre opplysninger.

Kapittel 27. Utskrift og utlån av dokumentene i en avsluttet straffesak

§ 27-1 . Rett til utskrift av dokumenter i en avsluttet straffesak

Fornærmede og etterlatte kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke personaliarapporten og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt. Bestemmelsen gjelder heller ikke for dokumenter som inneholder taushetsbelagte personopplysninger fra annet offentlig organ som organet ikke har innhentet for bruk i straffesaken. Fornærmede og andre kan ikke uten rettslig interesse kreve utskrift av andre dokumenter med personopplysninger som ikke går frem av dom i saken.

Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter straffeprosessloven § 28 tredje ledd, innsyn i domsslutningen. Tilsvarende gjelder også for kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan alltid avslås hvis avgjørelsen er eldre enn 5 år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dom eller kjennelse kan gis selv om de inneholder gjengivelse fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i straffeprosessloven § 100 a skal ikke gis.

Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes for hvert enkelt dokument.

For øvrig kommer bestemmelsene i straffeprosessloven § 28 tredje ledd til anvendelse.

§ 27-2 . Utlån og gjennomsyn av dokumentene i en avsluttet straffesak

Dokumentene i en avsluttet straffesak kan lånes ut til politi, påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgsmyndighetene til bruk for strafferettspleien.

Begjæring fra andre offentlige myndigheter om utlån av dokumentene bør som regel etterkommes når lån av dokumentene anses nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. Dokumenter som nevnt i straffeprosessloven § 28 tredje ledd femte og sjette punktum og § 27-1 annet ledd, skal likevel bare lånes ut når særlige grunner taler for det.

Begjæring fra andre om utlån eller gjennomsyn av dokumentene i en avsluttet straffesak kan bare etterkommes dersom vedkommende har saklig grunn for lån eller gjennomsyn av dokumentene. Utlån skal alltid nektes i de tilfeller som er nevnt i straffeprosessloven § 28 tredje ledd. Personaliarapport og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt, kan bare lånes ut eller overlates til gjennomsyn til den som dokumentene angår eller med hans samtykke. Andre enn advokater og forsikringsselskaper bør normalt bare gis adgang til kontrollert gjennomsyn av dokumentene.

For utlån av dokumentene til forskingsformål gjelder reglene i politiregisterloven § 33 og forvaltningsforskriften § 9 om foreleggelse av saken for Rådet for taushetsplikt og forskning så langt de passer.

Dokumenter som er lånt ut i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes til det formål som begrunner utlånet. Det kan bare tas kopi av dokumentene i den grad det er nødvendig av hensyn til dette formålet. Ved utlån av dokumentene til advokat kan dokumentene eller kopi av disse bare overlates til advokatens klient når politiet har samtykket. Det kan for øvrig settes de vilkår og begrensninger med hensyn til bruken av utlånte dokumenter som politiet finner nødvendig for å hindre misbruk.

Det bør normalt settes frist for tilbakelevering av utlånte dokumenter, og politiet skal påse at fristen overholdes.

§ 27-3 . Behandling av begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter i en avsluttet straffesak

Begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter avgjøres av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor dokumentene oppbevares, se § 25-3 første ledd. Oppbevares dokumentene av militær myndighet, jf. § 25-3 annet ledd, avgjøres spørsmålet av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskingen har vært ledet.

I begjæringen skal det opplyses hva de aktuelle dokumentene skal brukes til. Det kan kreves at begjæringen blir nærmere begrunnet.

Avslås en begjæring om utskrift etter reglene i § 27-1, kan vedkommende kreve at spørsmålet blir forelagt retten til avgjørelse. I så fall skal politiet sørge for at dette blir gjort. Den som ber om utskrift, kan også påklage avslag på utlån til overordnet påtalemyndighet, jf. politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18. Reglene i første og annet punktum gjelder ikke dersom utskrift er nektet etter reglene i straffeprosessloven § 28 tredje ledd femte punktum første alternativ eller sjette punktum. Politiet skal informere den som har fått avslag på en begjæring om utskrift, om rettighetene som nevnt i leddet her.

Avslås en begjæring om utlån eller gjennomsyn etter reglene i § 27-2, skal vedkommende gjøres kjent med at avslaget kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Det samme gjelder dersom det er satt spesielle vilkår eller begrensninger for bruken av utlånte dokumenter.

Del 8. Vandelskontroll og akkreditering

Kapittel 28. Generelle bestemmelser og krav om botid ved utstedelse av politiattest for utlendinger mv.

§ 28-1 . Generelt om vandelskontroll

Vandelskontroll kan bare foretas i form av utstedelse av politiattest, straffattest eller gjennom vandelsvurdering, jf. politiregisterloven § 36 første ledd.

Bestemmelsene om vandelskontroll i politiregisterloven og forskriften kan likevel fravikes dersom det følger av folkerettslige forpliktelser.

§ 28-2 . Generelt om politiattest

Politiattest kan bare utstedes når det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Med politiattest menes norsk politiattest med opplysninger fra politiets registre. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles med norsk politiattest i de tilfeller hvor det er hjemlet krav om botid, jf. politiregisterloven § 36 annet ledd.

Politiattest utstedes til bruk i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1.

§ 28-3 . Definisjoner

andre strafferettslige reaksjoner: betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 og § 70, overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, dom på overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, overføring til barneverntjenesten, inndragning, andre tiltak som følge av lovbrudd: personundersøkelse og beslutning om judisiell observasjon i saker hvor det i rettskraftig avgjørelse konstateres straffeskyld, er under straffeforfølgning: verserende saker hvor saken ikke er rettskraftig avgjort, det vil si siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig, mottaker av politiattest: den som kan kreve fremlagt politiattest, bruker: tidligere mottaker av politiattest som kan be om fornyet vandelskontroll, 6. søker: den politiattesten gjelder, og akkreditering: behandling av opplysninger om personer som skal ha kontakt med objekter som krever særskilt beskyttelse.

§ 28-4 . Krav om botid ved utstedelse av politiattest for utlendinger mv.

Krav om botid som er fastsatt i henhold til politiregisterloven § 36 annet ledd gjelder bare for utlendinger som har oppholdt seg i Norge i kortere tid enn fastsatt botid. Kravet om botid kan også gjøres gjeldende for utlendinger med tidligere opphold i Norge, dersom fraværet er av et slikt omfang at det ikke kan gjennomføres tilfredsstillende vandelskontroll. Det samme gjelder når utlendingen har fått norsk statsborgerskap etter gjenbosettingen i Norge.

For EØS-borgere regnes tidspunktet for botid fra den dato vedkommende har oppholdt seg i Norge. Dersom det ikke finnes et entydig innreisetidspunkt har EØS-borgeren selv bevisbyrden for å dokumentere at kravet om botid er oppfylt. For tredjelandsborger skal tidspunktet for botid regnes fra den dato vedtak om oppholdstillatelse er registrert hos utlendingsmyndigheten eller fra den dato vedkommende melder om innreise i medhold av utlendingsloven § 19 dersom vedkommende har fått oppholdstillatelse før innreise.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.

Kapittel 29. Ulike typer politiattest

§ 29-1 . Generelt

Hvilken type politiattest som kan utstedes er avhengig av hva som er bestemt i hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest. Dersom det i hjemmelsgrunnlaget ikke gis særskilt anvisning på hvilken type politiattest som kan kreves, skal det utstedes ordinær politiattest.

Det kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov bestemmes at både ordinær og uttømmende politiattest kan være avgrenset og utvidet, jf. også § 29-4 og § 29-5.

§ 29-2 . Ordinær politiattest

På ordinær politiattest anmerkes reaksjoner i samsvar med politiregisterloven § 40, med mindre det etter politiregisterloven § 42 er bestemt at det skal anmerkes færre opplysninger.

§ 29-3 . Uttømmende politiattest

På uttømmende politiattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, jf. § 28-3 bokstav a og b. Tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40 gjelder ikke, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1.

På uttømmende politiattest skal det likevel ikke anmerkes reaksjoner som nevnt i kapittel 30, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a til c. Det samme gjelder dersom det i henhold til politiregisterloven § 42 er bestemt at det skal anmerkes færre opplysninger.

§ 29-4 . Avgrenset politiattest

På avgrenset politiattest anmerkes bare nærmere bestemte typer lovbrudd i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest.

Avgrenset politiattest skal utstedes som ordinær politiattest (avgrenset ordinær politiattest), med mindre det fremgår uttrykkelig av hjemmelsgrunnlaget at politiattesten skal være uttømmende (avgrenset uttømmende politiattest).

§ 29-5 . Utvidet politiattest

På utvidet politiattest anmerkes verserende saker, jf. § 28-3 nr. 3. Verserende saker kan anmerkes på både ordinær og uttømmende politiattest i samsvar med bestemmelsene i kapittel 31.

Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest.

Kapittel 30. Forhold som ikke skal anmerkes på uttømmende politiattest og vandelsvurdering

§ 30-1 . Konfliktrådsbehandling

Overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal ikke anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff 2 år etter konfliktrådsbehandlingen.

Utgangspunktet for beregning av fristen etter første ledd er datoen for godkjent avtale. Fristen avbrytes også dersom vedkommende har en verserende sak, jf. § 28-3 nr. 3. Dersom en verserende sak avsluttes uten at vedkommende ilegges reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff beregnes fristen igjen fra datoen for godkjent avtale.

Opplysninger om overføring til konfliktråd som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering, skal slettes i reaksjonsregisteret, jf. også forskriften § 44-13.

§ 30-2 . Forenklet forelegg

Forenklet forelegg anmerkes ikke på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering.

§ 30-3 . Unge lovbrytere

Uttømmende politiattest og vandelsvurdering skal utstedes i samsvar med bestemmelsene om ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40, dersom ilagt reaksjon gjelder lovbrudd begått før fylte 18 år, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav c.

er ilagt reaksjon for lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 3 år; er ilagt reaksjon for 5 eller flere lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i inntil 1 år, eller 3 eller flere lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 1 år. Reaksjon anmerkes uansett dersom vedkommende er ilagt reaksjon for til sammen 5 lovbrudd før fylte 18 år uavhengig av lovbruddets øvre strafferamme; er ilagt reaksjon for nytt lovbrudd etter fylte 18 år som ble begått innenfor de fristene reaksjonen skal vises på ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 nr. 5 og 7.

Dersom vilkårene i annet ledd nr. 1, 2 eller 3 er oppfylt, skal ilagt reaksjon anmerkes i samsvar med bestemmelsene om uttømmende politiattest i politiregisterloven § 41 nr. 1 første og annet punktum.

Fristen som nevnt i annet ledd nr. 3 avbrytes dersom vedkommende har en verserende sak som avsluttes med en rettskraftig avgjørelse som ilegger en reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff. Dersom en verserende sak ikke avsluttes med slik rettskraftig avgjørelse beregnes fristen igjen fra det opprinnelige tidspunktet for beregningen av fristen.

Reaksjon som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes i henhold til tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40, skal sperres. Slike opplysninger kan ikke lenger anmerkes på politiattest.

Kapittel 31. Nærmere om anmerkning av verserende saker

§ 31-1 . Generelt

Med verserende saker menes siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig avgjort, jf. § 28-3 nr. 3.

Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest. For øvrig anmerkes verserende saker i samsvar med § 31-2 til § 31-4.

§ 31-2 . Anmerkning av siktelse

Før siktelse anmerkes på politiattest skal saken forelegges ansvarlig påtalemyndighet. Ved vurdering av om siktelse skal anmerkes skal det blant annet legges vekt på hvor gammel saken er, fremdrift i saken og sannsynlighet for videre straffeforfølgning. Påtalemyndighetens beslutning om ikke å anmerke en siktelse skal nedtegnes.

Ved anmerking av siktelse på politiattest skal det gis en kort forklaring på hva siktelsen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen.

§ 31-3 . Anmerkning av tiltale mv.

Ved anmerkning av tiltale på politiattest skal det fremgå hva tiltalen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen, hvem som har tatt ut tiltale, datoen for tiltale, og om saken er berammet eller når den antas å bli avholdt. Det samme gjelder for ikke vedtatt forelegg, dog slik at fristen for vedtakelse anmerkes.

§ 31-4 . Anmerkning av reaksjon som ikke er rettskraftig

Ved anmerkning av reaksjon som ikke er rettskraftig skal det fremgå hvilken reaksjon som er ilagt, datoen for ileggelsen og om saken er anket eller påklaget.

Kapittel 32. Anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest

§ 32-1 . Anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest

Reaksjoner som nevnt i politiregisterloven § 40 nr. 2 bokstav a, b og d skal anmerkes på politiattest dersom reaksjonen er ilagt overfor norsk statsborger, norsk foretak eller person som arbeider eller oppholder seg i Norge og reaksjonen er registrert i reaksjonsregisteret, jf. § 44-5.

Kapittel 33. Politiattest i særlige tilfeller og anmerkning av færre opplysninger

§ 33-1 . Midlertidig hjemmel for utstedelse av politiattest

Politidirektoratet kan treffe vedtak i henhold til politiregisterloven § 38 tredje ledd etter at saken har blitt forelagt ansvarlig departement for uttalelse. Slikt vedtak skal bare fattes unntaksvis og hvor det på grunn av tidsaspektet ikke fremstår som forsvarlig å avvente et lovvedtak. Vedtaket skal være tidsbegrenset og ikke overstige 15 måneder. Vedtaket kan ikke fornyes. Når tidsfristen utløper bortfaller det midlertidige hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest.

Vedtak om midlertidig hjemmel for utstedelse av politiattest kan ikke gå ut på vandelskontroll av enkeltpersoner.

§ 33-2 . Politiattest til bruk i utlandet mv.

Ved utstedelse av politiattest til formål som nevnt i politiregisterloven § 38 første ledd, må den som begjærer politiattest godtgjøre behovet for vandelskontrollen.

§ 33-3 . Myndighet til å beslutte anmerkning av færre opplysninger på politiattester

Politidirektoratet kan beslutte at færre opplysninger skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet med politiattesten, jf. politiregisterloven § 42.

Kapittel 34. Politiattest på områder uten lovregulering

§ 34-1 . Politiattest til person som skal utføre oppgaver i frivillig organisasjon

Frivillige organisasjoner kan kreve fremleggelse av politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

§ 34-2 . Politiattest til person som ansettes ved Det Kongelige Hoff

Det Kongelige Hoff kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest av fysisk person som skal ansettes ved Hoffet.

§ 34-3 . Politiattest ved tildeling av ordener mv.

Det kan utstedes uttømmende politiattest i forbindelse med tildeling av ordener og andre utmerkelser fra H.M. Kongen.

Begjæring om slik politiattest kan fremsettes av andre enn den person politiattesten gjelder uten vedkommendes samtykke. Politiattesten sendes direkte til den som har begjært den. Bestemmelsene i dette ledd er ikke til hinder for at den som er gjenstand for vandelskontroll på et senere tidspunkt gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert.

§ 34-4 . Politiattest til person som skal utføre oppgaver i incestsentre mv.

Incestsentre og ressurssentre for voldtatte skal kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, skal utføre oppgaver for sentrene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.

§ 34-5 . Politiattest til vertsfamilie for utvekslingsstudent

Skoler, organisasjoner eller andre institusjoner som administrerer utvekslingsprogram for mindreårige studenter skal kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha omsorgen for den mindreårige utvekslingsstudenten. Det kan også kreves fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av andre som bor hos vertsfamilien.

§ 34-6 . Politiattest til foretak til bruk i utlandet

Det kan utstedes politiattest til foretak i forbindelse med etablering og drift av virksomhet i utlandet. Det kan utstedes attest som nevnt i politiregisterloven § 41 dersom det anses nødvendig og relevant ut fra de krav som er stilt i vedkommende lands nasjonale bestemmelser.

§ 34-7 . Politiattest til låsesmeder og alarmmontører

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal tas opp i Foreningen Norske Låsesmeder og ved ansettelse i foreningens medlemsbedrifter.

Det samme gjelder personer som skal jobbe som montører av alarmanlegg, samt selgere av alarmanlegg hvor arbeidet medfører befaring av eiendommer eller lokaler der alarmen skal monteres.

§ 34-8 . Politiattest til personer som er aktuelle for funksjon som honorær konsul

Det kan utstedes uttømmende politiattest til personer som er aktuelle for godkjenning som fremmed lands honorære konsul i Norge.

§ 34-9 . Politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som ivaretar arkivhåndtering og informasjonssikkerhetssystemer

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som ivaretar arkivhåndtering og informasjonssikkerhetssystemer for offentlige og private virksomheter når det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn.

Det samme gjelder dersom senere endring i en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver gjør at sikkerhetsmessige grunner tilsier at det fremlegges politiattest. I slike tilfeller kan det utstedes politiattest også etter ansettelse.

§ 34-10 . Politiattest til personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter.

§ 34-11 . Politiattest til personer som skal ansettes hos kortprodusenter

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som skal produsere pass, førerkort, oppholdskort eller andre offentlig utstedte kort.

§ 34-12 . Politiattest til personer som skal ansettes i eller ha oppgaver for fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer

Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide eller ha oppgaver i fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

§ 34-13 . Politiattest til personer som skal drive organisert treningsvirksomhet for barn i samarbeid med det offentlige

Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som i samarbeid med det offentlige skal arbeide eller ha oppgaver knyttet til trening for barn utenfor frivillige organisasjoner, og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

§ 34-14 . Politiattest til personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- eller mentorordninger for mindreårige

Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- og mentorordninger og som ikke faller inn under leksehjelpsordningen i opplæringslova.

§ 34-15 . Politiattest til personer som skal tjenestegjøre som tolk for politiet eller påtalemyndigheten

Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal tjenestegjøre som tolk for politiet eller påtalemyndigheten.

Kapittel 35. Fornyet vandelskontroll

§ 35-1 . Vilkår for fornyet vandelskontroll

Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted dersom vilkårene for den opprinnelig utstedte politiattest fortsatt er til stede, og dersom brukeren, jf. § 28-3 nr. 5, er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4.

Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted for enkeltpersoner og ikke for grupper personer som omfattes av hjemmelen for vandelskontroll.

§ 35-2 . Saksbehandlingen ved begjæring om fornyet vandelskontroll

Begjæringen kan fremsettes skriftlig eller muntlig. Fornyet vandelskontroll kan bare foretas når politiet finner det godtgjort at brukeren er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4.

§ 35-3 . Opplysninger som kan utleveres ved fornyet vandelskontroll

Det kan bare utleveres opplysninger som de som fremgikk av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige politiattesten. Dette gjelder også dersom det aktuelle hjemmelsgrunnlaget i ettertid ble endret til å omfatte flere forhold som kan vises. Dersom hjemmelsgrunnlaget i ettertid er endret slik at bare færre forhold kan vises, utleveres det opplysninger i henhold til dette fra ikrafttredelse av den aktuelle endringen. Annet og tredje punktum gjelder med mindre noe annet fremgår av det aktuelle hjemmelsgrunnlaget.

Dersom det foreligger nye opplysninger som kan utleveres i henhold til første ledd, skal disse utleveres brukeren skriftlig med kopi til den som er gjenstand for fornyet vandelskontroll. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, skal brukeren underrettes skriftlig eller muntlig. Varslingsplikten i første punktum gjelder ikke.

Kapittel 36. Saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest

§ 36-1 . Hvem kan få utstedt politiattest

oppfyller vilkår som er oppstilt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov som hjemler krav om politiattest, identifiserer seg på en tilstrekkelig måte ved gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 til § 36-5, og har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon, eller til den som i medhold av lov eller forskrift gitt i medhold av lov avkreves fremleggelse av politiattest til et annet tidspunkt.

§ 36-2 . Begjæring om å få utstedt politiattest

Begjæring om å få utstedt politiattest skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å utstede politiattesten, fortrinnsvis i samsvar med blankett fastsatt av Politidirektoratet. Begjæringen skal dateres og underskrives av søkeren.

Begjæringen kan fremsettes ved personlig fremmøte, ved bruk av post eller ved elektroniske kommunikasjonsmidler. Dersom begjæringen fremsettes på annen måte enn ved personlig fremmøte skal det vedlegges kopi av gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 og § 36-5, eller benyttes gyldig legitimasjon som nevnt i § 36-4.

§ 36-3 . Krav til legitimasjon for fysiske personer

er utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer.

For fysisk person som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokumenter i tillegg til de kravene som følger av første ledd inneholde fødselsdato, fødselssted og kjønn.

§ 36-4 . Krav til elektronisk legitimasjon for fysisk personer

Gyldig legitimasjon for fysiske personer er elektronisk signatur som oppfyller kravene i forskrift 21. november 2005 nr. 1296 om frivillig selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere § 3 og som er oppført på publisert liste i henhold til § 11 første ledd i nevnte forskrift.

§ 36-5 . Krav til legitimasjon for juridiske personer

Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder.

Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret, er utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysninger om enheten, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 5 og § 6 annet ledd, og som ikke er eldre enn 3 måneder.

Gyldig legitimasjon for juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men i annet offentlig register, er attest eller utskrift fra registeret som gir opplysninger om navn, adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer. Det skal fremgå hvilket offentlig register som kan bekrefte opplysningene.

§ 36-6 . Utstedelse og forsendelse av politiattest

Politiet skal utstede politiattest på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

Politiattesten skal sendes til søkeren. Attesten sendes til søkerens adresse som er registrert i folkeregisteret, med mindre særlig grunner foreligger.

Politiattesten kan likevel sendes til andre enn søkeren dersom det foreligger skriftlig samtykke. I disse tilfellene sendes en kopi til søkeren dersom politiattesten utstedes med anmerkning.

Kapittel 37. Bekjentgjøring av kravet om politiattest og oppbevaring av politiattest

§ 37-1 . Bekjentgjøring av kravet om politiattest

Dersom det oppstilles krav om vandel bør annonserte stillinger, virksomheter, aktiviteter eller andre funksjoner bekjentgjøre slikt krav ved at det opplyses hvilken type politiattest som kreves.

§ 37-2 . Oppbevaring av politiattest hos mottakeren

Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Kapittel 38. Vandelsvurdering, straffattest og akkreditering

§ 38-1 . Vandelsvurdering

Vandelsvurdering gis til en mottaker som i henhold til lov eller forskrift gitt i medhold av lov har rett til å innhente opplysninger om en person, som er eller vil bli undergitt særlige plikter etter lov, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 2.

På vandelsvurdering skal det anmerkes de samme reaksjoner som på uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 og forskriften § 29-3, jf. kapittel 30, med mindre det fremgår av hjemmelsgrunnlaget for vandelsvurderingen at det skal anmerkes færre opplysninger eller opplysninger om verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Bestemmelsene i kapittel 31 gjelder tilsvarende.

Den som er gjenstand for vandelsvurdering skal etter begjæring gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert i forbindelse med vandelsvurderingen, jf. politiregisterloven § 49 tredje ledd.

§ 38-2 . Saksbehandlingsregler for vandelsvurdering

Politiet skal utstede vandelsvurdering på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

Vandelsvurderingen sendes til den som har begjært den.

§ 38-3 . Straffattest

Straffattest kan utstedes til bruk i straffesak.

På straffattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som følge av lovbrudd. Forenklet forelegg anmerkes ikke.

Opplysninger som gjelder foretak kan bare brukes i attest som gjelder foretaket, jf. politiregisterloven § 46 annet ledd.

§ 38-4 . Saksbehandlingsregler for straffattest

Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene kan fremsette begjæring om straffattest om navngitt person til bruk i den enkelte straffesak, jf. politiregisterloven § 46 første ledd.

Politiet skal utstede straffattest på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

Straffattesten sendes til den som har begjært den.

§ 38-5 . Akkreditering

Behandling av opplysninger i forbindelse med akkreditering av person kan foretas når vedkommende skal gis adgang til bestemte områder hvor det av sikkerhetsmessige eller tungtveiende ordensmessige grunner er nødvendig med en kontroll av personen, eller hvor det av samme grunner er nødvendig med en begrensning i antallet personer som skal ha tilgang til et sted.

Ved akkrediteringen kan politiet bare legge vekt på opplysninger som er relevante i forhold til formålet med akkrediteringen. Sak om akkreditering skal forelegges Politiets sikkerhetstjeneste for uttalelse.

Akkreditering gis i form av tilbakemelding til sikkerhetsansvarlig for arrangementet mv., og skal bare gi uttrykk for om personen akkrediteres eller ikke. Slik tilbakemelding er ikke gjenstand for klagebehandling etter politiregisterloven § 55. Informasjonsplikten i politiregisterloven § 48 gjelder ikke.

Del 9. Internkontroll, informasjonssikkerhet og sporbarhet

Kapittel 39. Internkontroll

§ 39-1 . Plikt til internkontroll

Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak (internkontroll) som er nødvendig for å oppfylle kravene i politiregisterloven og bestemmelser gitt i medhold av politiregisterloven.

Internkontroll innebærer at den behandlingsansvarlige blant annet skal ha kjennskap til gjeldende regler om behandling av opplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå.

Internkontrollen skal dokumenteres, og nivået og omfanget av interkontrollen må tilpasses omfanget av behandlingen og hvilke opplysninger som behandles. Internkontrollen skal bestå av en styrende, gjennomførende og kontrollerende del.

Internkontroll for å ivareta krav om informasjonssikkerhet følger av kapittel 40.

§ 39-2 . Internkontroll styrende del

Den behandlingsansvarlige skal fastsette hvordan arbeidet med internkontroll skal gjennomføres, og føre en oversikt over behandlingen av personopplysninger med tilhørende ansvar, organisering og plikter.

hvordan politiet og påtalemyndigheten er organisert, hvilke behandlinger som finner sted hos den behandlingsansvarlige, det rettslige grunnlaget for behandlingen, hvem som er behandlingsansvarlig, hvem som har det daglige behandlingsansvaret og eventuelt delegert myndighet, og de krav i og i medhold av gjeldende lovgivning som gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger.

§ 39-3 . Internkontrollens gjennomførende del

oppfyllelse av krav om at opplysninger kun kan behandles når dette er nødvendig for å fremme formålet med behandlingen av opplysningene, jf. politiregisterloven § 5 og § 64, kvalitetskontroll av opplysningene, jf. politiregisterloven § 6, merking av opplysninger der politiregisterloven og forskriften gir anvisning på det, sletting og sperring av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet, jf. politiregisterloven § 50, retting og sperring av opplysninger som har feil eller mangler, jf. politiregisterloven § 51, dokumentasjon for utlevering av opplysninger, innhenting og kontroll av de registrertes samtykke, jf. § 6-1, oppfyllelse av begjæringer om innsyn og informasjon, jf. politiregisterloven § 49 og § 48, oppfyllelse av begjæringer om retting, sperring og sletting, bruk av opplysninger som er sperret, jf. politiregisterloven § 52, informasjonssikkerhet, jf. politiregisterloven § 15, og oppfyllelse av meldeplikt, jf. politiregisterloven § 57.

§ 39-4 . Internkontrollens kontrollerende del

avviksbehandling, revisjon av om internkontrollen følges, og regelmessig gjennomgang av internkontrollen.

§ 39-5 . Internkontroll hos databehandler

Databehandlere som behandler personopplysninger på oppdrag fra behandlingsansvarlige, skal behandle opplysningene i samsvar med rutiner den behandlingsansvarlige har oppstilt.

Kapittel 40. Informasjonssikkerhet

§ 40-1 . Pålegg om sikring av opplysninger

Datatilsynet kan gi pålegg om sikring av opplysninger og herunder fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger i politiets og påtalemyndighetens informasjonssystemer.

§ 40-2 . Sikkerhetsledelse

Den behandlingsansvarlige har ansvar for at bestemmelsene i dette kapittelet følges.

Formålet med behandling av opplysninger og overordnede føringer for bruk av informasjonsteknologi, skal beskrives i sikkerhetsmål.

Valg og prioriteringer i sikkerhetsarbeidet skal beskrives i en sikkerhetsstrategi.

Bruk av informasjonssystemene skal jevnlig gjennomgås for å klarlegge om den er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.

Resultat fra gjennomgangen skal dokumenteres og benyttes som grunnlag for eventuell endring av sikkerhetsmål og -strategi.

§ 40-3 . Risikovurdering

Det skal føres oversikt over hva slags opplysninger som behandles. Virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger.

Ved etableringer og endringer som har betydning for informasjonssikkerheten skal risikovurdering gjennomføres for å klarlegge sannsynligheten for, og konsekvenser av sikkerhetsbrudd.

Resultat fra risikovurdering skal sammenlignes med fastlagte kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger.

Resultat av risikovurdering skal dokumenteres.

§ 40-4 . Sikkerhetsrevisjon

Sikkerhetsrevisjon av bruk av informasjonssystemet skal gjennomføres jevnlig.

Sikkerhetsrevisjon skal omfatte vurdering av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av kommunikasjonsparter og leverandører.

Dersom sikkerhetsrevisjon avdekker bruk av informasjonssystemet som ikke er forutsatt, skal dette behandles som avvik, jf. § 40-5.

Resultat fra sikkerhetsrevisjon skal dokumenteres.

§ 40-5 . Avvik

Bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, og sikkerhetsbrudd, skal behandles som avvik.

Avviksbehandlingen skal ha som formål å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse.

Dersom avviket har medført uautorisert utlevering av opplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, eller ved mistanke om slik utlevering, skal Datatilsynet varsles.

Resultat fra avviksbehandling skal dokumenteres.

§ 40-6 . Organisering

Det skal etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk av informasjonssystemet.

Ansvars- og myndighetsforhold skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige.

Informasjonssystemet skal konfigureres slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.

Konfigurasjonen skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige.

Bruk av informasjonssystemet som har betydning for informasjonssikkerheten, skal utføres i henhold til fastlagte rutiner.

§ 40-7 . Personell

Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal kun bruke informasjonssystemet for å utføre pålagte oppgaver, og selv være autorisert for slik bruk, jf. § 8-4 i forskriften.

Medarbeiderne skal ha nødvendig kunnskap for å bruke informasjonssystemet i samsvar med de rutiner som er fastlagt.

All bruk av informasjonssystemet skal registreres.

§ 40-8 . Taushetsplikt

Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal gjøres kjent med politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt for opplysninger i informasjonssystemet. Taushetsplikten skal også omfatte annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

§ 40-9 . Fysisk sikring

Det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr benyttet for behandling av opplysninger etter denne forskriften.

Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert adgang til annet utstyr med betydning for informasjonssikkerheten.

Utstyr skal installeres slik at ikke påvirkning fra driftsmiljøet får betydning for behandlingen av opplysninger.

§ 40-10 . Sikring av konfidensialitet

Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i opplysninger i informasjonssystemet.

Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert innsyn i annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

Opplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.

Lagringsmedium som inneholder opplysninger fra informasjonssystemet, skal merkes slik at behovet for konfidensialitet fremgår.

Dersom lagringsmediet ikke lenger benyttes for behandling av slike opplysninger, skal opplysningene slettes fra lagringsmediet.

§ 40-11 . Sikring av tilgjengelighet

Det skal treffes tiltak for å sikre tilgang til opplysninger hvor tilgjengelighet er nødvendig.

Sikkerhetstiltakene skal også sikre tilgang til annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

Alternativ behandling skal forberedes for de tilfeller informasjonssystemet er utilgjengelig for normal bruk.

Det skal opprettes kopier av opplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal bruk.

§ 40-12 . Sikring av integritet

Det skal treffes tiltak mot uautorisert endring av opplysninger i informasjonssystemene der integritet er nødvendig.

Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert endring av annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

Det skal treffes tiltak mot ødeleggende programvare.

§ 40-13 . Sikkerhetstiltak og sporbarhet

Sikkerhetstiltak skal hindre uautorisert bruk av informasjonssystemet, og gjøre det mulig å oppdage forsøk på slik bruk.

Sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre.

Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.

Hver bruk av opplysninger skal registreres og kunne spores for å kunne kontrollere om søkene er tillatt eller ikke. Registreringer skal gjennomgås regelmessig med formål å avdekke uautorisert tilgang til opplysningene.

Registreringer kan bare brukes til formål som nevnt i politiregisterloven § 17 annet ledd og slettes tidligst etter 1 år og senest etter 3 år.

Sikkerhetstiltak skal dokumenteres.

§ 40-14 . Sikkerhet hos andre virksomheter

Den behandlingsansvarlige skal bare overføre opplysninger elektronisk til kommunikasjonsparter som tilfredsstiller kravene i dette kapittelet.

Leverandører som gjennomfører sikkerhetstiltak eller annen bruk av informasjonssystemet, på vegne av den behandlingsansvarlige, skal tilfredsstille kravene i dette kapittelet.

Den behandlingsansvarlige skal etablere klare ansvars- og myndighetsforhold overfor kommunikasjonsparter og leverandører. Ansvars- og myndighetsforhold skal beskrives i særskilt avtale eller instruks.

Den behandlingsansvarlige skal ha kunnskap om sikkerhetsstrategien hos slike virksomheter, og jevnlig forsikre seg om at strategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.

§ 40-15 . Dokumentasjon

Rutiner for bruk av informasjonssystemene og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal dokumenteres.

Dokumentasjon skal lagres i minimum 5 år fra det tidspunkt dokumentet ble erstattet med ny gjeldende utgave.

Registrering av autorisert bruk av informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, skal lagres minimum 1 år. Registreringer av alle hendelser med betydning for informasjonssikkerheten skal lagres i minimum 1 år.

Del 10. Meldeplikt, tilsyn og personvernrådgiverordning

Kapittel 41. Meldeplikt

§ 41-1 . Meldepliktens omfang

behandling av opplysninger i registrene som nevnt i forskriften del 11, og behandling av opplysninger i lokale registre som ikke er tilsluttet et sentralt register.

I tillegg til behandlinger som er meldepliktige i henhold til første ledd skal det sendes melding for politiets og påtalemyndighetens saksbehandlingssystemer.

§ 41-2 . Unntak fra meldeplikten

behandling av opplysninger i den enkelte straffesak og som er en del av straffesaksdokumentene, behandling av opplysninger som nevnt i § 26-2, selv om behandlingen faller inn under registerbegrepet, jf. politiregisterloven § 2 nr. 3, sammenstilling av opplysninger fra registre som omfattes av forskriften del 11 dersom behandlingen følger reglene som gjelder for kilderegisteret, behandling av opplysninger som ikke er regulert i forskriften del 11, eller behandling av opplysninger i Politiets sikkerhetstjeneste.

§ 41-3 . Meldingens form og innhold

Melding skal sendes på fastsatt skjema for meldinger som nevnt i § 41-4. Skjemaene fastsettes av Politidirektoratet.

Innholdet i meldingen utformes i henhold til politiregisterloven § 57 femte ledd annet punktum, og slik at opplysningene i meldingen gjør det mulig å kontrollere om behandlingen holder seg innenfor rammen av den forskriften som hjemler behandlingen.

§ 41-4 . Ulike former for melding

For registre, som ikke er sentrale registre, sendes melding som nevnt i § 41-3.

For sentrale registre sendes hovedmelding og tilslutningsmelding. Hovedmeldingen skal inneholde opplysninger som nevnt i § 41-3 annet ledd. Kravet til tilslutningsmelding er oppfylt når den behandlingsansvarlige for det sentrale registeret gir en oversikt over hvilke andre behandlingsansvarlige, som for eksempel politidistrikter og statsadvokatembeter, er sluttet til det sentrale registeret.

Endringsmelding skal sendes når det gjøres endringer i den behandlingen som tidligere er meldt. Slik melding skal sendes før endringen iverksettes.

§ 41-5 . Saksbehandlingsregler

I meldingen skal det tydelig markeres hvilke opplysninger eller hvilke deler av meldingen som må unntas fra Datatilsynets offentlige fortegnelse på grunn av de hensyn som nevnt i politiregisterloven § 57 sjette ledd annet punktum.

Meldingen kan sendes elektronisk dersom sikkerhetstiltakene er tilfredsstillende.

Den behandlingsansvarlige skal sende kopi av meldingen, herunder de opplysninger som eventuelt er unntatt, til Politidirektoratet. Gjelder meldingen registre underlagt påtalemyndigheten, skal Politidirektoratet sende kopi av meldingen til riksadvokaten.

Kapittel 42. Datatilsynets tilsyn- og kontrollvirksomhet

§ 42-1 . Datatilsynets tilsynskompetanse

Datatilsynet har tilsynskompetanse for all behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, herunder for behandling av opplysninger i den enkelte straffesak, med unntak av opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste, jf. politiregisterloven § 58, og politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter straffeprosessloven kapittel 16a og § 216m, jf. straffeprosessloven § 216h. For ASK-registeret fører Datatilsynet bare tilsyn i samsvar med § 52-14.

§ 42-2 . Datatilsynets påleggskompetanse

Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av opplysninger i strid med politiregisterloven og denne forskriften skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven og denne forskriften, med unntak av behandling av opplysninger som nevnt i § 42-3, jf. også politiregisterloven § 60 første ledd.

Dersom Datatilsynets vedtak påklages, jf. politiregisterloven § 60 tredje ledd, skal klagen gis oppsettende virkning.

§ 42-3 . Datatilsynets kompetanse til å gi anmerkning

behandling av opplysninger i den enkelte straffesak, jf. bl.a. forskriften del 7, når den registrerte nektes innsyn, jf. politiregisterloven § 49 tredje ledd, overholdelse av reglene om utlevering, jf. politiregisterloven kapittel 5, overholdelse av reglene om taushetsplikten, jf. politiregisterloven kapittel 6, overholdelse av reglene om vandelskontroll, jf. politiregisterloven kapittel 7.

I anmerkningen bør det fremgå hvilke bestemmelser i politiregisterloven eller forskriften behandlingen strider mot og hvordan behandlingen bør innrettes for å komme i samsvar med loven og forskriften.

Anmerkningen sendes til den behandlingsansvarlige med gjenpart til behandlingsansvarliges nærmeste overordnete organ, jf. § 18-4. Anmerkning som gjelder behandling der riksadvokaten er behandlingsansvarlig sendes til Justisdepartementet.

Den behandlingsansvarlige skal innen 3 uker etter at anmodning er mottatt underrette Datatilsynet om hvordan anmerkningen er fulgt opp, eller eventuelt meddele at angjeldende behandling ikke anses å være i strid med politiregisterloven og forskriften. Gjenpart av underretningen sendes til organ som nevnt i tredje ledd.

§ 42-4 . Datatilsynets kontroll etter begjæring fra den registrerte

Begjæring om kontroll i henhold til politiregisterloven § 59 skal besvares snarest mulig og senest innen 30 dager. Dersom saken ikke kan behandles innen fristen, skal den som har begjært kontroll underrettes om dette med angivelse av når kontrollen kan antas å bli gjennomført. Bestemmelsene i politiregisterloven § 54 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Begjæring om kontroll kan avvises av Datatilsynet dersom samme forhold ble kontrollert tidligere, og det ikke foreligger holdepunkter for at det er foretatt nye registreringer.

Dersom begjæring om kontroll gjelder opplysninger som det ikke er gitt innsyn i skal Datatilsynets svar utformes i samsvar med § 17-3 fjerde ledd.

Begjæring om kontroll som gjelder opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste skal avvises eller sendes til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten for behandling, jf. politiregisterloven § 58 annet punktum.

§ 42-5 . Taushetsplikt

Personer som gjennom tilsyn får tilgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven kapittel 6, er underlagt samme taushetsplikt.

Kapittel 43. Personvernrådgiverordning

§ 43-1 . Personvernrådgivernes oppgaver

å bistå andre tjenestemenn for å sikre at bestemmelsene i politiregisterloven og forskriften blir fulgt, å påse at behandlingsansvarlig har et system for internkontroll som tilfredsstiller politiregisterloven § 16, jf. forskriften kapittel 39, å påpeke brudd på politiregisterloven eller forskriften overfor behandlingsansvarlig, å gi råd og veiledning til behandlingsansvarlig om behandling av opplysninger og reglene for dette, å bistå de registrerte med å ivareta deres rettigheter etter reglene om behandling av opplysninger, å gi Datatilsynet opplysninger dersom tilsynet ber om det, herunder foreta undersøkelser i konkrete saker, og å holde seg orientert om utviklingen innen personvern.

Den behandlingsansvarlige sørger for å underrette Datatilsynet om at det er etablert en ordning med personvernrådgiver.

Del 11. Politiets registre

Kapittel 44. Reaksjonsregisteret

Generelle bestemmelser

Formålet med reaksjonsregisteret er å ivareta politiets og påtalemyndighetens behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som følge av lovbrudd i forbindelse med forebygging, straffeforfølgning og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.

Det rettslige grunnlaget for reaksjonsregisteret er politiregisterloven § 9.

Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i reaksjonsregisteret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

dom på betinget og ubetinget fengsel, dom på forvaring, eventuelt sikring, dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, dom på ungdomsstraff, dom eller vedtatt forelegg på betinget og ubetinget bot, dom på rettighetstap, dom og forelegg på militær arrest betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 og § 70, overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, overføring til barneverntjenesten, inndragning, tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37f annet ledd, og personundersøkelse og beslutning om rettspsykiatrisk undersøkelse med eventuelle tilleggserklæringer. Registreringen begrenses til tidspunktet for undersøkelsen eller observasjonen, samt hvilke sakkyndige som har medvirket og resultatet av observasjonen.

eventuelle særvilkår knyttet til reaksjonen, endring av avgjørelse som nevnt i første ledd, herunder ved gjenåpning, benådning eller ved brudd på fastsatte vilkår, fullbyrdelse av reaksjoner, herunder opplysninger om utsettelse, innsetting, overføringer, permisjoner og andre endringer, også om endring i beregning av reaksjonens varighet samt om løslating, og andre reaksjoner som er blitt registrert der i henhold til tidligere ordninger.

Til formål som nevnt i § 44-1 kan det registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 dersom reaksjonene er avsagt overfor norsk statsborger, norsk foretak eller person som arbeider eller oppholder seg i Norge og reaksjonen er ilagt i annet land som Norge har inngått avtale med om meddelelse av slike opplysninger.

Det skal registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd avsagt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag når domfelte skal fullbyrde straffen i Norge.

Tilgang og utlevering

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til reaksjonsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.

Utlevering av opplysninger til vandelskontroll følger reglene i politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæringen skal alltid etterkommes. Opplysningene skal gis muntlig med mindre det foreligger særskilte forhold.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i reaksjonsregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.

Opplysninger som er sperret i henhold til § 30-3 femte ledd og § 44-12 kan bare brukes til politimessige formål, jf. § 15-4 første ledd nr. 2.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

ilagt bot etter 15 år, og annen ilagt reaksjon enn bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 3 år etter 20 år.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende er ilagt ny reaksjon for lovbrudd. Bestemmelsene om fristberegning i § 30-3 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Opplysninger skal slettes senest 5 år etter at vedkommende er død.

Opplysninger om overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal slettes i henhold til § 30-1 tredje ledd.

Sletting av opplysninger følger reglene i § 16-2 annet ledd nr. 3.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 45. DNA-registeret

Generelle bestemmelser

Det skal føres et DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Formålet med registeret er å bidra til å oppklare kriminalitet ved å legge til rette for sammenligning av DNA-profiler til identifiseringsformål i strafferettspleien.

Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i DNA-registeret om personer som ikke har tilknytning til den straffbare handling.

DNA-profil: resultatet av en analyse av biologisk materiale for å fastslå en persons identitet. DNA-profilen uttrykkes ved en tallkombinasjon. Profiler registrert i DNA-registeret omtales som identitetsprofiler, etterforskningsprofiler og sporprofiler, identitetsprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 fjerde ledd, jf. politiregisterloven § 12 (besluttet registrert), etterforskningsprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 første ledd (skjellig grunn til mistanke), referanseprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 annet ledd (samtykke), og sporprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet fra for eksempel gjenstander, beslag og på personer.

Det rettslige grunnlaget for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret er politiregisterloven § 12 og straffeprosessloven § 158.

Kripos er behandlingsansvarlig for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret.

Kripos og politimestrene har delt behandlingsansvar for prøver, person- og saksopplysninger som sendes analyseinstitusjoner for DNA-analyse.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Databehandler, herunder analyseinstitusjoner, kan ikke behandle opplysninger på annen måte enn det som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller behandling.

Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenligne sporprofil med etterforskningsprofilsikret i samme sak. Det samme gjelder sporprofil som ikke er egnet for registrering i DNA-registeret med identitets- eller etterforskningsprofil.

Analyseinstitusjonen skal gjennomføre analyse av det materialet som oversendes fra politiet. Oppdraget skal gis skriftlig. Oppdragsgiver er ansvarlig for at vilkårene for innhenting og analyse av materialet er til stede.

Behandling av opplysninger

I DNA-registeret kan det registreres følgende opplysninger:

1. I identitetsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler fra personer som nevnt i politiregisterloven § 12 annet ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia. Beslutning om registrering direkte i identitetsregisteret treffes av påtalemyndigheten i politiet. Beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret treffes av Kripos med mindre påtalemyndigheten beslutter at registrering ikke skal skje.

2. I etterforskningsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler som nevnt i politiregisterloven § 12 tredje ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia.

Før sporprofiler registreres i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.

I DNA-registeret kan det også registreres sakskorrespondanse, opplysninger om straffesaken DNA-profilen ble innhentet i og saker profilen treffer i DNA-registeret.

Ved Kripos føres et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale. Profiler registrert i eliminasjonsregisteret omtales som eliminasjonsprofiler.

Registrering i eliminasjonsregisteret er frivillig og forutsetter skriftlig samtykke fra den registrerte.

Profiler i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare.

DNA-profil fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere.

Profiler fra saknede, antatt døde personer kan overføres fra DNA-registeret til saknetregisteret for registrering og søk med henblikk på identifisering.

Identitetsprofil og etterforskningsprofil sendes DNA-registeret ved Kripos for registrering og søk fortløpende og uavhengig av om det foreligger spormateriale til analyse.

Sporprofil sendes DNA-registeret for registrering og søk fortløpende med mindre det foreligger tilgjengelig referanseprofil i samme sak, jf. § 45-10, og uavhengig av om det foreligger ytterligere spormateriale til analyse i saken.

Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenlikne sporprofil med identitets- og etterforskningsprofil, jf. § 45-5 annet ledd.

Innhentede referanseprøver skal sendes til analyse sammen med det øvrige spormaterialet i saken. Formålet er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til den straffbare handling blir registrert i sporregisteret.

Dersom det foreligger referanseprøver i saken skal analyseinstitusjonen sammenlikne disse med sporprofilene før analyseresultatet sendes til Kripos for registrering.

Dersom det ikke foreligger referanseprøver i saken skal spormaterialet analyseres og sporprofilen oversendes Kripos straks for registrering i sporregisteret.

Referanseprøver som innhentes i ettertid skal sammenlignes med sporprofilene i saken ved analyseinstitusjonen. Dersom disse samsvarer med uidentifiserte profiler som Kripos har mottatt, skal analyseinstitusjonen skriftlig varsle Kripos slik at profilen slettes fra sporregisteret.

Tilgang og utlevering

Tilgang til opplysninger i DNA-registeret skal kun gis til ansatte i politiet og påtalemyndigheten med tjenestemessig behov. Tilgang til DNA-registerets profildatabase skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i databasen ved tjenestemessig behov.

Opplysninger fra DNA-registeret kan ikke utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 med mindre dette skjer til formål som nevnt i politiregisterloven § 22, § 26 og § 33.

Informasjonsplikt og innsyn

Den som blir registrert i identitetsregisteret skal gis underretning om dette uten ugrunnet opphold.

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysninger i § 45-12.

For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæringen skal alltid etterkommes.

Retting, sperring og sletting

Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 samt forskriften kapittel 14 til anvendelse med unntak av § 14-4 første ledd.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes etter gjenåpning. For øvrig skal identitetsprofil slettes senest 5 år etter at vedkommende er død. Sletting av identitetsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Sletting av øvrige opplysninger gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 3.

Opplysninger i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte rettskraftig frifinnes eller saken avsluttes på annen måte uten at vilkårene for registrering i identitetsregisteret er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Ved død skal etterforskningsprofil slettes senest etter 5 år. Sletting av etterforskningsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Sletting av øvrige opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Eliminasjonsprofil skal slettes når referansepersonen trekker samtykket tilbake eller etter at tilsettingsforholdet er avsluttet. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.

Referanseprofil skal slettes når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.

Biologisk materiale som har vært analysegrunnlag for DNA-profiler skal destrueres så snart registrering av profilen har funnet sted eller formålet med undersøkelsen er oppnådd, jf. straffeprosessloven § 158 annet ledd.

Spormateriale som antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak kan oppbevares så lenge det finnes hensiktsmessig.

DNA-profil kan bare oppbevares hos behandlingsansvarlig og den som foretar DNA-analysen med mindre noe annet er særskilt bestemt.

Klageadgang

Påtalemyndighetens beslutning om registrering i DNA-registeret og den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Kripos sin beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan påklages til overordnet påtalemyndighet.

Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 46. Fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret

Generelle bestemmelser

Det skal føres et register for foto og fingeravtrykk som er innhentet i medhold av straffeprosessloven § 160 eller i henhold til samtykke, jf. § 6-1. Fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Opplysningene behandles for å bidra til sammenligning, gjenkjennelse og identifikasjon av personer for politimessige formål, herunder også til verifisering av identitet.

Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i registeret for foto og fingeravtrykk om personer som ikke har tilknytning til den straffbare handling.

Det rettslige grunnlaget for fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret er politiregisterloven § 13.

Kripos er behandlingsansvarlig for fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

fingeravtrykk, både fingre og håndflate, andre kroppsavtrykk, foto, video, tilhørende personalia, og straffesaken foto og fingeravtrykk ble innhentet i og saker disse treffer.

settes inn til soning av dom på ubetinget frihetsstraff eller forvaring, begjæres varetektsfengslet, overføres til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, og er besluttet utvist.

er ilagt en reaksjon som nevnt i § 44-4 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering, på grunn av reglene i straffeloven § 44 eller § 46 ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld, er norsk statsborger eller som arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 15, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, er siktet for straffbar handling i Norge og forholdet overføres en annen stat for straffeforfølgning, begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende eller er besluttet utlevert til annen stat.

I etterforskningsregisteret kan registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som er mistenkt eller siktet for en handling som kan medføre frihetsstraff.

I sporregisteret kan registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak.

Før registrering av opplysninger i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.

I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 innhentet etter samtykke av ansatte i politiet og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale.

Opplysninger i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet.

Foto og fingeravtrykk fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere.

Opplysninger innhentet etter samtykke kan bare sammenlignes med spor innhentet i samme sak. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet.

Tilgang og utlevering

Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.

Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.

For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæring skal alltid etterkommes.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Foto og fingeravtrykk i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes. For øvrig skal sletting skje senest 5 år etter at vedkommende er død. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Foto og fingeravtrykk i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte får sin sak endelig avgjort på en måte som ikke tilkjennegir at han er skyldig. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Foto og fingeravtrykk innhentet etter samtykke skal slettes når formålet med undersøkelsen er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Klageadgang

Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Avgjørelse om registrering etter straffeprosessloven § 160 tredje punktum kan påklages til Politidirektoratet.

Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 samt forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 47. Kriminaletterretningsregistret

Generelle bestemmelser

Formålet med kriminaletterretningsregistret er å forebygge kriminalitet, avdekke og stanse kriminell virksomhet, samt å ivareta den enkeltes sikkerhet.

Det rettslige grunnlaget for kriminaletterretningsregisteret er politiregisterloven § 11, jf. § 5 nr. 2 og nr. 3.

Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale kriminaletterretningsregistre.

Før øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå straffbare handlinger, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere straffbare handlinger eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for kriminell virksomhet, har en særlig tilknytning til personer som nevnt i nr. 1, herunder familiemedlemmer, venner, arbeidskolleger eller samarbeidspartnere i det kriminelle miljøet mv., dersom tilknytningen antas å være av betydning for politiets mulighet til å følge med på virksomhet som nevnt i nr. 1, er blitt, eller det er sannsynlig vil bli utsatt for straffbar handling, som gir informasjon til politiet, eller har gitt samtykke til behandling, jf. § 6-1.

Opplysninger om personer som nevnt i første ledd skal merkes, slik at det fremgår hvilken kategori personer den registrerte tilhører.

alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, rolle, kjønn, fødselsnummer, fødested og statsborgerskap, kontaktopplysninger, herunder teledata, utlendingsidentifikasjon, signalement, bilde, sivil status, yrke eller arbeidsforhold, økonomiske forhold eller foretaksopplysninger, kjøretøy eller transportmiddel, straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, måten å operere på (modus operandi), organisasjon, relasjoner eller kontaktpersoner, opplysninger av betydning for politiets sikkerhet ved kontakt med vedkommende, eller opplysninger om hendelser knyttet til et antatt lovbrudd.

For behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kommer forskriften § 5-3 til anvendelse.

Kravene i politiregisterloven § 6, jf. forskriften kapittel 5 kommer til anvendelse.

Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante for formålet.

Dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen, kan det behandles ikke-verifiserte opplysninger, med mindre politiet vet at opplysningene er feilaktige.

Opplysningene som registreres skal vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningens holdbarhet. Blant annet kan kilden vurderes som pålitelig, vanligvis pålitelig, vanligvis ikke pålitelig eller pålitelighet kan ikke bedømmes, mens informasjonen kan vurderes som sann, opplysningene er kjent av kilden personlig, opplysningene er ikke kjent av kilden personlig, men styrkes av andre opplysninger eller opplysningenes troverdighet kan ikke vurderes (4x4-prinsipp). Resultatet skal anmerkes.

For behandling av opplysninger i henhold til politiregisterloven § 8 gjelder forskriften § 5-4 tilsvarende. Opplysninger som behandles uten at kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er avklart, skal merkes.

Tilgang og utlevering

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til reaksjonsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Opplysninger fra kriminaletterretningsregistret kan ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i § 47-1 og politiregisterloven § 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det.

en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, jf. § 47-6, hvorvidt opplysningene er verifisert eller ikke, og tidspunktet for når opplysningene er innhentet.

For utlevering av opplysninger underlagt tidsbegrenset unntak, jf. politiregisterloven § 8, kommer § 7-6 til anvendelse.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 47-9.

Begjæring om innsyn avgjøres av Kripos. Innsyn i kriminaletterretningsregisteret gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag.

Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse med unntak av § 14-4 første ledd.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysningene skal, med unntak av de tilfellene som nevnt i annet ledd, senest slettes i registeret når det har gått 5 år fra registreringstidspunktet og det i dette tidsrommet ikke er registrert nye opplysninger om vedkommende. Soning eller forvaring medregnes ikke i femårsfristen. Det samme gjelder dersom vedkommende er etterlyst. Opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Opplysningene kan oppbevares lenger enn 5 år dersom opplysningene gjelder seksualforbrytelser og vilkårene i politiregisterloven § 5, jf. forskriften § 47-1 fortsatt er oppfylt.

Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 og som det ikke er grunnlag for å behandle videre skal senest 4 måneder etter at opplysningen ble registrert, slettes i henhold til § 16-2 annet ledd nr. 1 og tredje ledd.

Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 samt forskriften kapittel 16.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet, internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 48. Straffesaksregisteret

Generelle bestemmelser

Formålet med straffesaksregisteret er å bidra til politiets kriminalitetsbekjempelse og til en hensiktsmessig og effektiv behandling av straffesaker.

Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighetens straffesaksregister. For behandling av opplysninger i den enkelte straffesak kommer bestemmelsene i forskriften del 7 til anvendelse.

Det rettslige grunnlaget for straffesaksregisteret er politiregisterloven § 4.

Kripos er behandlingsansvarlig for straffesaksregisteret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

det anmeldte forhold, gjerningsdato, gjerningssted, navn, personalia for involverte personer, involvert gods, modus, ansvarlige for behandling av straffesaken, status for etterforskningen, ekspedisjoner, og saksavgjørelser.

Tilgang og utlevering

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til straffesaksregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

Det kan gis tilgang til ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet i den utstrekning det er nødvendig i forbindelse med statistikk eller analysearbeid, eller i forbindelse med videreutviklingen av straffesaksregisteret.

Opplysninger som behandles i forbindelse med straffesak som ikke ender med straff eller andre strafferettslige reaksjoner skal etter 3 år undergis særskilt tilgangsbegrensning.

Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Opplysninger kan utleveres dersom det følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.

Utlevering av opplysninger til vandelskontroll følger politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

Innsyn i straffesaksregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

Begjæring om innsyn i straffesaksregisteret skal angi det forhold den antatte registreringen bygger på.

Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i straffesaksregisteret skal foretas i henhold til politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14, men likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendig for formål som nevnt i § 48-1.

Sletting av opplysninger i straffesaksregisteret skal foretas etter reglene i § 16-2 annet ledd nr. 3.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet hvor registrering er besluttet.

Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 49. Personidentitet- og politiopplysningsregisteret

Generelle bestemmelser

Formålet med behandlingen er å sikre at behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak og gi oversikt over tiltak som er rettet mot personen eller foretaket til bruk i kriminalitetsbekjempelsen og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.

Det rettslige grunnlaget for personidentitet- og politiopplysningsregisteret er politiregisterloven § 4 og § 9.

Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

Til formål som nevnt i § 49-1 kan det registreres person- og foretaksopplysninger og politiopplysninger, herunder:

navn, oppnavn og aliasnavn, fødselsnummer og kjønn, statsborgerskap, fødested og fødeland, adresse- og kontaktinformasjon mv., andre ID-er, som for eksempel referanse til utlendingssak, utenlandsk ID, fiktive og misbrukte identiteter, signalement; herunder utseende og særkjenne, informasjon om registrert biometri (foto, DNA, fingeravtrykk med mer), øvrige opplysninger fra personaliarapporten i den grad det anses nødvendig, jf. påtaleinstruksen § 8-15, jf. politiregisterloven § 5, foretaksinformasjon.

melding om anmeldelse mot person eller foretak tiltak som gir den registrerte status som siktet i straffesak, jf. straffeprosessloven § 82 første ledd opplysning om at person er etterlyst opplysning om at det er gjennomført bekymringssamtale rettskraftig avgjørelse av straffesaken tidspunkt, varighet og lokasjon i forbindelse med pågripelse tidspunkt, varighet og lokasjon i forbindelse med varetekt beregnet varetektsfradrag informasjon om utvisning, bortvisning, utlevering og uttransportering, herunder opplysninger om varetekt etter forvaltningsvedtak om utvisning på tidligere registrerte personer informasjon om besøks- og oppholdsforbud, og om personer som skal beskyttes ved ilagt forbud melding om bøtesoning av forenklede forelegg informasjon om hvorvidt vedkommende har våpen informasjon om personer som er mistenkt eller siktet i samme sak.

Det kan også registreres tilsvarende tiltak iverksatt i utlandet rettet mot norsk statsborger eller utenlandsk borger som arbeider eller oppholder seg i Norge.

Tilgang og utlevering

Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.

Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.

For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

Innsyn i personidentitet- og politiopplysningsregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.

Opplysninger skal slettes samtidig med at opplysninger slettes i det registeret vedkommende er registrert.

Sletting av opplysninger følger reglene i § 16-2 annet ledd nr. 2.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 50. Saknetregisteret

Generelle bestemmelser

Formålet med saknetregisteret er å ivareta politiets oppgaver med hensyn til å identifisere saknede personer.

Det rettslige grunnlaget for saknetregisteret er politiregisterloven § 4.

Kripos er behandlingsansvarlig for saknetregisteret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

generelle opplysninger om den saknede og omstendigheter rundt forsvinningen, generelle opplysninger om liket, likundersøkelsen og funnstedet, opplysninger om personens bekledning, smykker og eiendeler mv., opplysninger om personens ytre fysikk, for eksempel høyde, vekt, hår og øyenfarge, tatoveringer, arr, føflekker, fingeravtrykk mv., opplysninger om personens helse innhentet fra helsepersonell/helseinstitusjon, for eksempel om medisinbruk, sykdommer, implantater, operasjoner mv., DNA-opplysninger, jf. § 50-5, odontologiske opplysninger, herunder tannlegejournaler, røntgenbilder, annet bildemateriell og modeller, og øvrige opplysninger som antas å kunne bidra til å identifisere vedkommende.

Kripos kan føre et register tilknyttet saknetregisteret som inneholder DNA-profilene til uidentifiserte lik eller likdeler og DNA-profiler av saknede og dennes pårørende etter samtykke.

Den pårørende kan samtykke, jf. § 6-1, til å avgi biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse dersom dette kan bidra til å identifisere den saknede. DNA-profiler i saknetregister er gjensidig søkbare. DNA-profil fra pårørende og saknede kan utelukkende søkes mot DNA-profiler i saknetregisteret. DNA-profil fra lik og likdeler kan søkes mot DNA-registeret, jf. § 45-8 annet ledd.

Tilgang og utlevering

Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.

Når saknet person kommer til rette skal opplysningene underlegges særskilt tilgangsbegrensning.

Utlevering av opplysninger kan bare skje til identifiseringsformål.

Utover dette gjelder politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.

For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæring skal alltid etterkommes.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i saknetregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Ved identifikasjon av lik skal opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 3 senest 5 år etter at vedkommende er identifisert, med unntak av kjerneinformasjon som muliggjør gjenfinnelse av arkivert sak. Når saknet person kommer til rette, skal opplysningene slettes senest 5 år etter at vedkommende er kommet til rette, og det ikke er foretatt nye registreringer på vedkommende. Opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 3. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 51. Etterlysningsregistre

Generelle bestemmelser

Formålet med etterlysningsregistre er å formidle informasjon om nasjonale etterlysninger i politiet og sikre notoritet om hvilke personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst i forbindelse med straffeforfølgning eller ved politiets øvrige oppgaver.

Dette kapittel gjelder for nasjonale etterlysninger.

Det rettslige grunnlaget for etterlysningsregistre er politiregisterloven § 4.

Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale etterlysningsregistre.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

person, herunder personalia, foto og øvrige signalementsopplysninger, aliaser og misbrukte identiteter, kjøretøy, kjennemerke, båt eller båtmotor, dokumenter, både blankodokumenter og utstedte ID-dokumenter, herunder bl.a. pass, visumetiketter, oppholdstillatelser, førerkort, vognkort og registreringsbevis, pengesedler, våpen, luftfartøy, industrielt verktøy, containere og andre gjenstander.

I tillegg kan relevant informasjon fra saksdokumentene, etterlysningsgrunn, tiltak og resultatet av etterlysningen registreres.

Tilgang og utlevering

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til etterlysningsregistre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Opplysninger kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3.

Opplysninger om for eksempel etterlyste kjøretøy, båter og båtmotorer som er stjålet eller underslått kan gjøres samlet tilgjengelig for allmennheten dersom det sikres at opplysningene til enhver tid er oppdaterte og korrekte.

Beslutning om utlevering fra etterlysningsregistrene treffes av den behandlingsansvarlige.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse. Utlevering som nevnt i § 51-7 annet ledd omfattes likevel ikke av informasjonsplikten.

Innsyn i etterlysningsregistre gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i etterlysningsregistrene skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Opplysningene skal slettes når formålet med etterlysningen er oppnådd eller når etterlysningen av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig, som for eksempel at den straffbare handlingen vedkommende er etterlyst for er foreldet.

Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 3

Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 52. Hvitvaskingsregisteret

Generelle bestemmelser

registrering, mottak og systematisering av informasjon som EFE mottar og innhenter i henhold til hvitvaskingsloven og forskrifter fastsatt i medhold av hvitvaskingsloven, registering, mottak og systematisering av informasjon som knytter seg til mistanke om hvitvasking, tilknyttet straffbar virksomhet og terrorfinansiering og som EFE mottar og innhenter fra andre enn rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven, systematisering, bearbeiding og sammenstilling av mottatt og innhentet informasjon med annen relevant og tilgjengelig informasjon med sikte på uttak og prioriteringer for nærmere analyse (strategisk analyse), systematisering, bearbeiding og sammenstilling av mottatt og innhentet informasjon med annen relevant og tilgjengelig informasjon med sikte på analyse (operativ analyse), og formidling av informasjon til relevante mottakere nasjonalt og internasjonalt.

Det rettslige grunnlaget for ASK er politiregisterloven § 4, jf. også lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) § 18 og § 29.

ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for opplysninger i ASK.

Behandling av opplysninger

informasjon som knytter seg til mistanke om hvitvasking, terrorfinansiering eller tilknyttet straffbar virksomhet som EFE mottar fra andre enn rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven, informasjon som EFE innhenter som ledd i nærmere analyse av mottatt informasjon, eller informasjon som inngår i utenlandske finansielle etterretningsenheters forespørsler om informasjon fra EFE (requester) til bruk i deres virksomhet.

hendelser og forhold som begrunner mistanken, hvilke straffbare forhold mistanken antas å være knyttet til, kontoopplysninger og opplysninger om bevegelser på konto, transaksjonsinformasjon, herunder opplysninger om transaksjonens art, størrelse, hvorvidt transaksjonen er gjennomført, til hvem midlene skal overføres og midlenes opprinnelse, alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, rolle, kjønn, fødsels- og identifikasjonsnummer, fødested og statsborgerskap, adresseinformasjon, herunder bo- og oppholdsinformasjon og elektronisk kontaktinformasjon, signalement, bilde, sivil status, yrke eller arbeidsforhold, økonomiske forhold og foretaksopplysninger, kjøretøy eller transportmidler, straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, måten å operere på (modus operandi), og relasjoner og kontaktpersoner.

Ikke-verifiserte opplysninger kan lagres når det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.

Opplysninger som innrapporteres av rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven § 18 og som mottas av utenlandske finansielle etterretningsenheter registreres og lagres i den form de er kommet inn, jf. § 52-1 nr. 1 og 2.

Tilgang og utlevering

ØKOKRIMs ledelse og ansatte i EFE skal ha tilgang til ASK.

I tillegg kan andre ansatte i ØKOKRIM som har et tjenestemessig behov, gis tilgang etter skriftlig tillatelse fra behandlingsansvarlig. ØKOKRIM utarbeider nærmere retningslinjer om ytterligere tilgangsbegrensninger, tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, krav til opplæring mv.

Til andre deler av politiet enn de som har tilgang etter § 52-5 kan det bare utleveres opplysninger til bruk i politiets virksomhet med å bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet. Til andre offentlige organer kan det bare utleveres opplysninger i følgende tilfeller: som ledd i bekjempelse av hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet, herunder i henhold til politiregisterloven § 26 og § 27 når det er nødvendig for å innhente informasjon til EFEs analysearbeid eller når EFE etter nærmere analyse har kommet til at det bør undersøkes nærmere om det har forekommet straffbare forhold innenfor det respektive organets ansvarsområde, eller når utlevering er særlig hjemlet i hvitvaskingsloven § 30. Utlevering av opplysninger til utlandet kan bare skje til samarbeidende utenlandske finansielle etterretningsenheter (FIUs) til bruk i deres arbeid.

Ved muntlig utlevering av opplysninger fra ASK får § 11-4 anvendelse. Skriftlig utlevering av opplysninger fra ASK skal ikke skje ved utskrift eller kopi av lagrede dokumenter, men ved skriftlig rapport med bearbeidet informasjon og som angir hvorvidt opplysningene er verifiserte eller ikke.

Utlevering besluttes av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert myndighet til å foreta beslutning om at opplysninger skal utleveres.

Uavhengig av begrensningene i denne bestemmelsen kan opplysninger fra ASK som kan få betydning for relevante tilsynsmyndigheters tilsyn med rapporteringspliktiges overholdelse av hvitvaskingslovens forpliktelser, utleveres til relevante tilsynsmyndigheter når disse kan få betydning for deres tilsynsvirksomhet.

For utlevering etter fjerde ledd gjelder ingen formkrav.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse.

Begjæring om innsyn avgjøres av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert ansvar for å avgjøre spørsmål om innsyn. Dersom begjæringen tas til følge, gis innsyn i form av et skriftlig utdrag over hvilke faktiske opplysninger som er registrert om vedkommende. Det gis ikke innsyn i rapporteringspliktiges eller andres vurdering og/eller beskrivelse av de forhold som begrunner mistanken.

Utover dette kommer politiregisterloven § 49 og § 54 og forskriften kapittel 13 og 17 til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i ASK skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Alle opplysninger som registreres i ASK slettes i tråd med bestemmelsene i hvitvaskingsloven § 29.

Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Tilsyn

Med de unntak som følger av annet ledd fører Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking, jf. hvitvaskingsloven § 31 (Kontrollutvalget), tilsyn med at ØKOKRIMs behandling av opplysninger i ASK skjer i samsvar med bestemmelsene i politiregisterloven og politiregisterforskriften, samt med bestemmelsene om behandling av opplysninger i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften.

Datatilsynet fører tilsyn med at ØKOKRIMs forvaltning av ASK skjer i samsvar med bestemmelsene i politiregisterloven § 15 og § 17 og forskriften kapittel 40, samt med at ØKOKRIMs internkontroll for å oppfylle kravene i disse bestemmelsene er i samsvar med politiregisterloven § 16 og forskriften kapittel 39.

Kontrollutvalget og Datatilsynet behandler begjæring om kontroll med ØKOKRIMs behandling av opplysninger i ASK innenfor sine respektive myndighetsområder, jf. § 52-14.

For Datatilsynets kontroll med ASK gjelder § 42-4. Begjæring om kontroll som skal utføres av Kontrollutvalget reguleres i forskrift 13. mars 2009 nr. 303 om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking.

Eventuelle feilsendinger skal oversendes rett kontrollorgan.

Kapittel 53. Politioperativt register og lydlogg

Generelle bestemmelser

bidra til en forsvarlig planlegging og gjennomføring av polititjenesten, herunder å ivareta politiansattes sikkerhet, sikre notoritet om alle vesentlige forhold og opplysninger vedrørende ordning, planlegging og utførelse av polititjenesten, og bidra til utøvelse av politiets ordenshåndhevelse, forvaltningsoppgaver og kriminalitetsbekjempende virksomhet.

bidra til forsvarlig oppfølging av aktuelle hendelser og henvendelser til politiet, og danne grunnlag som bevis i straffesak eller annen undersøkelsessak.

politioperativt register: register som anvendes for å administrere polititjenesten på vedkommende sted, og lydlogg: automatisert og fortløpende opptak av samtaler på telefon og annet sambandsutstyr.

Det rettslige grunnlaget for politioperativt register og lydlogg er politiregisterloven § 10.

Kripos er behandlingsansvarlig for politioperativt register og behandling av opplysninger i lydlogg.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

om aktuelle hendelser, nødmeldinger og andre henvendelser til- og kommunikasjon med og i politiet, av betydning for, planlegging og gjennomføring av den operative polititjenesten, knyttet til oppfølging av en hendelse, henvendelse eller oppdrag, eller av betydning for å ivareta den enkeltes sikkerhet.

Politiet skal ha lydlogg tilknyttet telefon og radio- og telefoniutstyr sambandsutstyr ved politiets operasjonssentraler. Innkomne telefonhenvendelser til politiets sentralbord kan lydlogges når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-2.

Tilgang og utlevering

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politioperativt register i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. § 9-5, jf. politiregisterloven § 29.

Lydlogg skal kun være tilgjengelig for den behandlingsansvarlige eller den han bemyndiger.

Opplysninger fra politioperativt register kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.

Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgang til å utlevere opplysninger i § 53-8 første ledd.

Innsyn i politioperativt register gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.

Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn.

Innsyn i lydlogg kan bare gis i tilfeller som nevnt i § 53-15 annet ledd.

I tillegg til kravene i kapittel 17 må en begjæring om innsyn i politioperativt register og lydlogg angi tid, sted og hendelse eller på annen måte identifisere den antatte registreringen det søkes innsyn i.

Innsyn i politioperativt register skal ikke gis ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir de opplysninger som det kan kreves innsyn i.

Innsyn i lydlogg skal som hovedregel ikke gis i form av kopi av lydlogg, men i form av utskrift eller adgang til å lytte til lydloggen hos politiet.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i politioperativt register skal foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Sletting av opplysninger i politioperativt register følger reglene i § 16-2 annet ledd nr. 3.

Opplysninger i lydlogg skal slettes automatisk, jf. § 16-2 annet ledd nr. 1, etter 90 dager med mindre det foreligger en anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter som tilsier at lydloggen vil få betydning som bevis i straffesak eller annen form for dokumentasjon. Beslutning om fortsatt behandling treffes av den behandlingsansvarlige. Bestemmelsen i § 15-4 annet ledd gjelder tilsvarende.

Utover dette kommer politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16 til anvendelse.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 54. Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest

Generelle bestemmelser

bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved politiets innbringelser og bruk av politiarrest, og sikre notoritet om innbringelser, arrestopphold, arrestantens eiendeler og politiets oppgaveløsning.

Formålet med lyd og bildeopptak i politiets arrester er å ivareta arrestantenes liv og helse.

arrestjournal: system som anvendes for å administrere politiets oppgaveløsing ved innbringelser og bruk av politiarrest, og arresterte: personer som er pågrepet i medhold av straffeprosessloven eller utlendingsloven eller innbrakt etter politiloven.

Det rettslige grunnlaget for arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest er politiregisterloven § 10, jf. straffeprosessloven § 183, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 749 om bruk av politiarrest § 2-2.

Kripos er behandlingsansvarlig for arrestjournal og behandling av opptak av lyd og bilde.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

I politiets arrestjournal kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 54-1, herunder opplysninger om den arresterte, arrestantens eiendeler, grunnlaget for frihetsberøvelsen, andre involverte i saken, samt arrestoppholdet og politiets oppgaveløsning.

Opptak av lyd og bilde i celle i politiarrest kan kun finne sted når det er begrunnet i hensynet til arrestantens liv og helse, likevel slik at opptak av lyd og bilde alltid skal benyttes overfor arrestanter som nevnt i politiloven § 9 og § 12.

Tilgang og utlevering

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til arrestjournalen i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

Ut over dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Opptak av lyd og bilde i arrest som lagres utover en måned, jf. § 54-12 tredje ledd, skal undergis særskilt tilgangsbegrensning.

Opplysninger kan utleveres i henhold politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31, likevel slik at utlevering kan skje til Kriminalomsorgen, jf. § 9-6 første ledd nr. 10. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.

Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse med unntak av ved utlevering av opplysninger til Kriminalomsorgen, jf. § 54-7 første ledd.

Innsyn i arrestjournalen gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i arrestjournalen skal alltid foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i arrestjournalen skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16. Opplysninger skal uansett slettes senest 5 år etter registreringen og det ikke senere er foretatt nye registreringer på vedkommende.

Sletting av opplysninger i arrestjournalen følger reglene i § 16-2 annet ledd nr. 3.

Opptak av lyd og bilde i politiarrest skal slettes etter en måned med mindre det foreligger anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter tilsier at opptakene vil være av betydning som bevis i straffesak. Fortsatt lagring kan også skje dersom arrestanten klager på arrestoppholdet og samtykker til fortsatt lagring. Beslutning om fortsatt lagring treffes av den behandlingsansvarlige. Når formålet med den videre behandlingen er oppnådd, skal lyd- og bildeopptakene slettes.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 55. Grensekontrollregisteret

Generelle bestemmelser

bidra til at grensekontroll utøves i samsvar med nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, herunder å bidra til å opprettholde ro og orden og forebygge og bekjempe grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring, bidra til effektiv oppgaveløsning ved inn- og utreisekontroll og utlendingskontroll på territoriet, og sikre notoritet om vesentlige forhold ved inn- og utreisekontrollen.

Det rettslige grunnlaget for grensekontrollregisteret er politiregisterloven § 4, jf. forskriften § 1-3 nr. 3.

Kripos er behandlingsansvarlig for grensekontrollregisteret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

navn, fødselsdato, kjønn, statsborgerskap, adresse, aliasnavn, reisedokumentnummer, visumnummer, type visum, utløpsdato visum, innreiseinformasjon, delegasjonsnummer, oppholdssted i Norge, politidistrikt ved oppholdssted, reisens formål og planlagt hjemreisedato, transportmiddel, kjøretøygruppe, registreringsnummer, merke, type og farge, transportselskap, garantist eller referanse; navn, firma, adresse, telefonnummer, opplysninger om registreringen, politidistrikt, registrert av, grensepasseringstidspunkt, dato og tid, opplysninger om kontrollen, kontrolltype, kontrolltidspunkt og kontrollsted, opplysninger som antas å være relevante for gjennomføring av inn- og utreisekontroll, herunder om godtgjøring av midler til oppholdet, gjenstander, pengesedler, yrke, arbeidsgiver, og tiltaksbeskrivelse.

Tilgang og utlevering

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til registeret for grensekontroll i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets oppgaver etter utlendingsloven, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

Opplysninger kan utleveres i henhold politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.

Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse.

Når politiet i egenskap av utlendingsmyndighet formidler opplysninger til utlendingsmyndighetene er dette ikke å anse som utlevering som nevnt i politiregisterloven § 30. Slik formidling kan skje ved elektronisk overføring.

Informasjonsplikt og innsyn

Informasjonsplikten gjelder ikke ved formidling av opplysninger som nevnt i § 55-6 tredje ledd.

Utover dette gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12.

Innsyn i grensekontrollregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i grensekontrollregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 samt forskriften kapittel 16.

Sletting av opplysninger følger reglene i § 16-2 annet ledd nr. 3.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 56. Utlendingsregisteret

Generelle bestemmelser

bidra til politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, bidra til en effektiv løsning av politiets oppgaver etter utlendingsloven, bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved politiets utlendingsinternat, og sikre notoritet om forhold i nr. 2 og 3.

Det rettslige grunnlaget for utlendingsregisteret er politiregisterloven § 4, jf. forskriften § 1-3 nr. 3, utlendingsloven § 107 syvende ledd og utlendingsinternatforskriften § 14.

Politiets utlendingsenhet er behandlingsansvarlig for utlendingsregisteret.

Bestemmelsene i forskriften kapittel 2 kommer til anvendelse.

Behandling av opplysninger

asylregistrering, identitetsfastsettelse, iverksetting av vedtak, tvangsmidler, opphold ved utlendingsinternatet, og kontroll etter utlendingsloven § 21.

Tilgang og utlevering

Behandling av opplysninger som nevnt i § 56-4 nr. 5 skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Sjefen for Politiets utlendingsenhet fastsetter nærmere bestemmelser om tilgangsnivå.

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til utlendingsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Utlevering av opplysninger fra utlendingsregisteret kan i tillegg til slik adgang som følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften kapittel 9, skje til hjemlandets myndigheter for å få verifisert utlendingens identitet eller for å få utstedt nødvendig reisedokument i forkant av en uttransportering, jf. politiregisterloven § 22 første ledd.

Når politiet i egenskap av utlendingsmyndighet formidler opplysninger til utlendingsmyndighetene er dette ikke å anse som utlevering som nevnt i politiregisterloven § 30. Slik formidling kan skje ved elektronisk overføring.

Informasjonsplikt og innsyn

Informasjonsplikten gjelder ikke ved formidling av opplysninger som nevnt i § 56-6 annet ledd.

Utover dette gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12.

Innsyn i utlendingsregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i utlendingsregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i utlendingsregisteret skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51, jf. forskriften kapittel 16. Opplysninger som nevnt i § 56-4 nr. 5 skal slettes senest 3 år etter registreringen.

Sletting av opplysninger følger reglene i § 16-2 annet ledd nr. 3.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 57. Informantregisteret

Generelle bestemmelser

Formålet med informantregisteret er å forebygge og etterforske kriminalitet, jf. politiregisterloven § 4, samt å sikre krav til opplysningenes kvalitet, jf. politiregisterloven § 6 tredje ledd.

Informantregisteret skal gi en nasjonal oversikt over informanter.

Det rettslige grunnlaget for informantregisteret er politiregisterloven § 5 nr. 2 bokstav d.

Kripos er behandlingsansvarlig for det sentrale informantregisteret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

Behandling av opplysninger

fødselsnummer, etternavn, fornavn, aliasnavn, kjønn, bopel, status, geografisk virkeområde, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse, etnisk miljø, omgangskrets eller miljø, kriminalitetskategori, og kommunikasjon med informanten.

Tilgang og utlevering

Tilgang til opplysninger i informantregisteret skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i registeret ved tjenestemessig behov. Tilgang til opplysninger om informantens reelle identitet skal underlegges særskilt tilgangsbegrensning, jf. politiregisterloven § 21 annet ledd.

Tilgang til informantregisteret gis av den behandlingsansvarlige. Den behandlingsansvarlige utarbeider nærmere retningslinjer om tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, opplæring mv.

Det skal ikke utleveres opplysninger fra informantregisteret med mindre vedkommende samtykker, jf. § 6-1.

Informasjonsplikt og innsyn

Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 57-6.

Innsyn i informantregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger i informantregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger skal sperres i samsvar med politiregisterloven § 50, § 51 og forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger i informantregisteret skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 58. Bekymringssamtaler

Generelle bestemmelser

Formålet med behandling av opplysninger i forbindelse med bekymringssamtalen er å forebygge kriminalitet.

Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i forbindelse med politiets gjennomføring av bekymringssamtaler, jf. politiloven § 13 fjerde ledd og § 2 nr. 2.

Det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger i forbindelse med bekymringssamtalen er politiregisterloven § 4, jf. politiloven § 13 fjerde ledd og forskriften § 6-1.

Kripos er behandlingsansvarlig.

Behandling av opplysninger

tid og sted for pålegg om eller invitasjon til samtale og resultatet av denne, hvem som var til stede under samtalen og inviterte som ikke møtte, den mindreåriges og foresattes personalia, navn, fødselsnummer, kjønn, fødeland eller statsborgerskap, sivilstand, kontaktopplysninger, opplysninger gitt i samtalen om familiens livssituasjon, herunder skole, fritidsaktiviteter, arbeidsforhold, økonomisk situasjon, opplysninger gitt i samtalen om lovbrudd eller uønsket atferd og mulig bakgrunn for lovbruddsatferd, opplysninger om personer som har særlig tilknytning til mindreårig som nevnt i nr. 3, og oppfølgingstiltak.

For opplysninger som nevnt i første ledd nr. 7 må i tillegg vilkårene i politiregisterloven § 5 nr. 2 bokstav b være oppfylt.

Tilgang og utlevering

Behandling av opplysninger fra bekymringssamtalen skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Referatet fra bekymringssamtalen skal kun være tilgjengelig for et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse.

Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.

Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale kan utleveres når underretningsplikt følger av § 10-2 og § 10-3 samt i andre tilfeller hvor det foreligger lovbestemt opplysningsplikt for politiet.

Skriftlig utlevering skal skje i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.

Innsyn

Den registrerte har ubetinget rett til innsyn i referatet fra bekymringssamtalen. For øvrig gis innsyn i registrerte opplysninger i tilknytning til bekymringssamtalen i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Retting, sperring og sletting

Retting av opplysninger fra bekymringssamtaler skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.

Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale skal slettes etter 5 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden.

Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale hvor barn og foresatte ikke er pålagt møteplikt etter politiloven § 13 fjerde ledd, og hvor det ikke har vært behov for iverksetting av tiltak, skal slettes etter 1 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden.

Sletting skal skje i henhold til § 16-2 annet ledd nr. 2.

Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse. Begjæringer om sletting skal etterkommes.

Klageadgang

Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.

Informasjonssikkerhet og internkontroll

Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.

Kapittel 59 til 69. Åpne kapitler

Del 12. Behandling av opplysninger i henhold til internasjonale rettsakter

Kapittel 70. Den europeiske unions råds rammebeslutning av 27. november 2008 (beslutning 2008/977/JIS), om vern av personopplysninger i forbindelse med politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker

I. Generelle bestemmelser ved utveksling av personopplysninger

I dette kapittelet gjennomføres de bestemmelsene i rådets rammebeslutning om vern av personopplysninger i forbindelse med politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker, som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.

medlemsland: stater som er forpliktet etter denne rammebeslutning, tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter denne rammebeslutning.

Bestemmelsene i dette kapittelet får virkning ved utveksling av personopplysninger mellom Norge og medlemslandene. Bestemmelsene får kun virkning ved utveksling med tredjeland når dette er spesielt angitt.

Kapittelet berører ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.

Dette kapitlet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med tredjeland og som var gjeldende før vedtagelsen av rammebeslutningen den 27. november 2008.

Ved anvendelse av bilaterale eller multilaterale avtaler som nevnt i første ledd, skal personopplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland utleveres til tredjeland i samsvar med § 70-15 første ledd nr. 3.

I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i rammebeslutningen artikkel 19 og politiregisterloven § 56.

II. Utlevering av personopplysninger fra norsk politimyndighet

Politiet skal treffe alle rimelige tiltak for å sikre at personopplysninger som er uriktige, ufullstendige eller ikke oppdaterte, ikke utleveres eller stilles til rådighet. For dette formålet skal politiet så vidt mulig kontrollere kvaliteten på personopplysningene før de utleveres eller stilles til rådighet. I forbindelse med all utlevering av opplysninger skal tilgjengelig informasjon så vidt mulig vedlegges opplysningene slik at mottakeren kan bedømme graden av riktighet, fullstendighet, aktualitet og påregnelighet. Dersom personopplysningene ikke er verifisert, skal dette fremgå særskilt.

Dersom det konstateres at politiet har utlevert uriktige opplysninger, eller at opplysningene er overført ulovlig, skal mottakeren straks underrettes om dette.

Politiet kan ikke utlevere opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 første ledd.

Ved utlevering kan politiet anmode mottakerlandet om ikke å gi den registrerte informasjon eller innsyn om den behandling og utveksling som har funnet sted, uten at mottakerlandet på forhånd har fått politiets tillatelse til dette. Det kan ikke fastsettes andre begrensninger enn hva som fremgår av politiregisterloven § 48 annet ledd og § 49 fjerde ledd.

Er det i henhold til norsk lovgivning fastsatt begrensninger i politiets adgang til utlevering til norske myndighetsorganer, skal politiet fastsette og varsle om tilsvarende begrensninger til mottakerlandet samtidig med at utlevering finner sted. Politiet kan ikke fastsette andre begrensninger enn de som gjelder mellom norske myndigheter.

Utlevering av personopplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Personopplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifiserte, skal dette fremgå særskilt.

Nedtegnelser som nevnt utleveres etter anmodning til tilsynsmyndigheten i mottakerlandet.

III. Behandling av personopplysninger som er mottatt av et medlemsland

Når politiet mottar personopplysninger uoppfordret fra annet medlemsland, skal politiet straks kontrollere om opplysningene er nødvendige for formålet de ble overført for.

Politiet sørger for overholdelse av begrensinger fastsatt av det enkelte medlemsland når personopplysninger har blitt utlevert til Norge, så som fastsatte slettefrister, begrensninger i overføring mellom nasjonale myndigheter, unntak fra informasjonsplikten eller andre typer begrensninger ved politiets bruk.

Politiet skal nedtegne begrensningene straks personopplysningene mottas.

Har et medlemsland anmodet om at den registrerte ikke gis informasjon eller innsyn om utleveringen og behandlingen av personopplysningene, påser politiet at informasjon og innsyn etter politiregisterloven § 48 første ledd og § 49 første til tredje ledd ikke gis uten at medlemslandet på forhånd har gitt samtykke.

Dersom politiet mottar underretning om at opplysninger mottatt fra utlandet er uriktige eller overført ulovlig, må opplysningene korrigeres, slettes eller sperres omgående i samsvar med politiregisterloven § 50 og § 51.

Er mottatte personopplysninger tatt inn i straffesaksdokumenter, skal det skrives rapport om hvilke opplysninger som er uriktige.

Opplysninger slettes eller sperres i samsvar med den frist som ble oppgitt da politiet mottok opplysningene.

Plikten til å slette eller sperre de mottatte personopplysningene gjelder likevel ikke dersom opplysningene er nødvendige i den enkelte straffesak, herunder til etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll. Dersom det ikke er oppgitt frister for sletting, gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 50 og § 51.

å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge andre straffbare handlinger eller fullbyrde andre strafferettslige sanksjoner enn de som opplysningene ble overført eller stilt til rådighet for, andre rettslige og administrative prosedyrer som er direkte knyttet til forebygging, etterforskning, avdekking eller rettsforfølgning av straffbare handlinger eller fullbyrdelse av strafferettslige sanksjoner, å avverge en overhengende og alvorlig trussel mot offentlig sikkerhet, eller ethvert annet formål utelukkende med forutgående samtykke fra medlemslandet som overfører opplysningene eller med den registrertes samtykke gitt i samsvar med nasjonal rett.

det er nødvendig for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, den myndighet i tredjelandet eller i det internasjonale organ som mottar opplysningene, har ansvaret for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, det medlemsland der opplysningene er innhentet fra har gitt sitt samtykke til overføringen i samsvar med sin nasjonale lovgivning, og det berørte tredjeland eller internasjonale organ sørger for en tilstrekkelig grad av beskyttelse for den aktuelle behandling av opplysningene.

Dersom utleveringen av opplysningene er avgjørende for å kunne avverge en overhengende og alvorlig trussel mot et medlemslands eller et tredjelands offentlige sikkerhet eller mot et medlemslands vesentlige interesser, og et forutgående samtykke ikke kan innhentes i tide, er utlevering uten forutgående samtykke som nevnt i første ledd nr. 3 tillatt.

Den myndighet som har ansvaret for å gi samtykke, skal underrettes omgående.

når slik utlevering etter lovgivningen i det utleverende land er begrunnet i bestemte og legitime interesser hos den registrerte, eller tungtveiende legitime interesser, særlige viktige offentlige interesser, eller tredjelandet eller det internasjonale organ som mottar opplysningene, gir sikkerhetsgarantier som det aktuelle medlemsland anser som tilstrekkelige i henhold til sin nasjonale lovgivning.

Vurderingen av om graden av beskyttelse er tilstrekkelig, jf. første ledd nr. 4, gjøres på grunnlag av alle forhold knyttet til én eller flere overføringer av opplysninger. Det skal spesielt tas hensyn til opplysningenes art, den eller de påtenkte behandlingenes formål og varighet, opprinnelseslandet og det land eller det internasjonale organ som er sluttmottaker for opplysningene, gjeldende rettsregler – både generelle regler og sektorregler – i vedkommende tredjeland eller internasjonale organ og de yrkesregler og sikkerhetstiltak som får anvendelse.

kompetent myndighet i medlemslandet hvor opplysningene ble mottatt fra har samtykket til utleveringen, bestemte og legitime interesser hos den registrerte ikke er til hinder for utlevering, og utlevering av opplysninger i særlige tilfeller er avgjørende for at politiet skal kunne utføre en oppgave som politiet er pålagt ved lov, forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, avverge en overhengende og alvorlig trussel mot offentlig sikkerhet, eller forhindre alvorlig krenkelse av enkeltpersoners rettigheter.

Ved utlevering til private, skal politiet informere den private mottaker om hvilke formål opplysningene utelukkende kan brukes til.

Etter anmodning skal politiet informere det utleverende land om behandlingen av opplysningene, og resultatet av behandlingen.

Kapittel 71. Den europeiske unions råds rammebeslutning av 18. desember 2006 (beslutning 2006/960/JIS), om forenkling av utvekslingen av opplysninger og etterretninger mellom medlemslandenes rettshåndhevende myndigheter

I. Generelle bestemmelser ved utveksling av opplysninger og etterretninger

I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets rammebeslutning om forenkling av utvekslingen av opplysninger og etterretninger mellom medlemslandenes rettshåndhevende myndigheter, som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.

medlemsland: stater som er forpliktet etter denne rammebeslutning, tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter denne rammebeslutning, ansvarlig myndighet: politimyndighet eller annen myndighet som etter norsk lovgivning har til oppgave å avdekke, forebygge og etterforske lovbrudd og kriminell aktivitet, utøve myndighet og anvende tvangsmidler i forbindelse med denne typen oppgaver, og hastesak: anmodning om utlevering av opplysninger hvor det samtidig er bedt om hastebehandling.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved etterforskning og kriminaletterretning.

Kapittelet gjelder ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.

Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med andre medlemsland, med tredjeland, eller med EU, om gjensidig bistand til rettsanmodninger eller gjensidig anerkjennelse av rettsavgjørelser i straffesaker. Kapittelet berører heller ikke eventuelle begrensninger fastsatt av et tredjeland når det gjelder videre utlevering av opplysninger som politiet har mottatt fra tredjeland.

Politiet kan benytte eksisterende kanaler for internasjonalt rettslig samarbeid ved utveksling av opplysninger etter dette kapittelet. Politiet skal da bruke det arbeidsspråk som den valgte informasjonskanalen selv bruker.

I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.

II. Utlevering av opplysninger og etterretninger fra norsk politimyndighet

Politiet sørger for at opplysninger og etterretninger utleveres til ansvarlig myndighet i medlemslandene i samsvar med bestemmelsene i romertall II. Utlevering skjer etter anmodning fra medlemslandets ansvarlige myndighet, jf. § 71-2 nr. 3, og som gjennomfører en etterforskning eller kriminaletterretningsoperasjon.

er innhentet ved bruk av tvangsmidler etter straffeprosessloven fjerde del, eller skal brukes som bevis i en straffesak.

Opplysninger som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, kan likevel utleveres til medlemsland med de begrensninger som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Politiet kan ikke fastsette andre begrensninger i utvekslingen av opplysninger og etterretninger, enn de begrensninger som allerede gjelder mellom norske myndigheter.

Opplysninger lagret i en database som politiet har direkte tilgang til skal utleveres innen 8 timer fra det tidspunkt en hastende anmodning om opplysninger innkom fra medlemslandet. Er utlevering innen 8 timer en uforholdsmessig stor byrde, skal medlemslandet straks varsles om at utlevering vil bli utsatt. Deretter utleveres opplysningene snarest, og innen 3 dager fra anmodningen innkom.

Dersom anmodningen ikke er en hastesak, er fristen én uke. Utenlandsk myndighet skal varsles når det viser seg at politiet ikke er i stand til å utlevere innen fristen, og utsettelsen skal begrunnes, jf. § 71-15 annet ledd.

Fristene i første og annet ledd gjelder kun for straffbare forhold som nevnt i § 71-9.

Gjelder anmodningen opplysninger fra registre om andre straffbare forhold enn de som nevnt i § 71-9, eller opplysninger utenfor registre, er fristen 14 dager fra det tidspunkt anmodningen innkom. Varslingsplikten ved forsinkelse i første ledd siste punktum gjelder tilsvarende.

Utleveringsfristene i § 71-8 første og annet ledd gjelder straffbare forhold som nevnt i avtale av 28. juni 2006 mellom Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge, om overleveringsprosedyrene mellom medlemslandene i Den europeiske union og Island og Norge artikkel 3 nr. 4.

Forhindres politiet i å utlevere opplysninger til et medlemsland på grunn av et lovbestemt krav om avgjørelse fra norsk domstol eller forvaltningsorgan utenfor politi og påtalemyndighet som kan gi politiet den nødvendige tilgang, skal politiet på medlemslandets vegne fremsette begjæring om tilgang.

I avgjørelsen av politiets begjæring på vegne av medlemslandet, skal ikke domstolen eller forvaltningsorganet anvende de unntak som følger av § 71-12 første ledd.

Opplysninger som politiet har mottatt fra et annet medlemsland eller tredjeland, kan bare utleveres til andre medlemsland dersom opprinnelseslandet har samtykket.

kunne skade vesentlige nasjonale og offentlige sikkerhetsinteresser, kunne være til skade for en etterforskning eller kriminaletterretning, kunne sette en persons sikkerhet i fare, eller være åpenbart uforholdsmessig, eller ikke relevant, i forhold til det angitte formål for utleveringen.

Politiet kan nekte utlevering av opplysninger når anmodningen gjelder opplysninger knyttet til straffbart forhold med øvre strafferamme på opptil 1 års fengsel.

Politiet skal av eget tiltak utlevere opplysninger til et medlemsland når det er konkrete eller objektive holdepunkter til å anta at utlevering vil kunne bidra til avdekking, forebyggelse eller etterforskning av lovbrudd i medhold av § 71-9.

Det skal bare utleveres opplysninger som er nødvendige og relevante for avdekking, forebygging eller etterforskning.

Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene. Politiet kan også be medlemslandet rapportere tilbake om utfallet av den etterforskning eller etterretningsoperasjon som politiet har utlevert opplysninger til.

Utlevering av opplysninger og etterretninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt.

Er ikke politiet i stand til å besvare medlemslandets anmodning innenfor de frister som fremgår av § 71-8, skal vedlegg A til forskriften anvendes.

III. Behandling av opplysninger og etterretninger som er mottatt av et medlemsland

hvilke faktiske grunner som ligger til grunn for anmodningen, hvilket formål opplysningene skal innhentes for, hvilken tilknytning angjeldende person har til formålet, og de konkrete holdepunkter som ligger til grunn for anmodningen.

Anmodninger skal under enhver omstendighet inneholde opplysninger som nevnt i vedlegg B til dette kapittelet.

Politiet skal ikke be om flere opplysninger enn, eller sette kortere tidsfrister enn hva som er nødvendig for formålet.

For opplysninger som er mottatt fra andre medlemsland gjelder bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 6 tilsvarende, med mindre noe annet er bestemt av avgivende medlemsland.

Politiet skal innhente samtykke før opplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland føres som bevis i en straffesak. Slikt samtykke er likevel ikke nødvendig dersom medlemslandet allerede ved utvekslingen av opplysningene ga samtykke til bruk som nevnt.

Når et medlemsland fastsetter begrensninger ved utleveringen av opplysninger, skal politiet nedtegne begrensningene straks opplysningene er mottatt. Er de mottatte opplysninger ikke-verifiserte, skal også dette nedtegnes.

Må politiet av hensyn til kontroll av overordnet myndighet eller Datatilsynets kontroll med politi og påtalemyndighet gjøre unntak fra de begrensninger som medlemslandet fastsatte, skal medlemslandet uttale seg, og medlemslandets interesser og syn skal oppfylles så langt som mulig.

Kapittel 72. Avtale mellom Den europeiske union og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615/JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, og rådsbeslutning 2008/616/JIS om gjennomføring av beslutning 2008/615/JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet (Prümavtalen)

I. Generelle bestemmelser ved utveksling av opplysninger

I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets beslutning om intensivering av det grenseoverskridende samarbeid, om bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet som følger av vår avtale med EU om tilknytning til Prüm-beslutningene og som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.

medlemsland: stater som er forpliktet etter Prümavtalen, tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter Prümavtalen, elektronisk søk: en direkte adgang til en elektronisk database i et annet organ hvor resultatet av søket fremgår helt elektronisk, og det norske DNA-registeret: identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret.

vilkår og prosedyrer ved elektronisk overføring av DNA-profiler, fingeravtrykksopplysninger og opplysninger fra nasjonale motorvognregistre, vilkår ved utveksling av opplysninger i ved store arrangementer av et grenseoverskridende omfang, og vilkår for utveksling av opplysninger med henblikk på forebygging av terrorforbrytelser.

Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med tredjeland.

ikke er uforenlig med Prümavtalens formål, og hadde trådt i kraft senest ved vedtagelse den 26. november 2009 av Avtale mellom Den europeiske union og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615/JIS mv.

Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til Prümavtalen.

I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.

II. Utlevering av opplysninger fra norsk politimyndighet

Medlemslandene sikres tilgang til det norske DNA-registeret ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Adgangen til elektroniske søk omfatter identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret. Medlemslandene skal ikke gis tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til direkte å identifisere den registrerte.

referansenummeret til DNA-profil i det norske registeret, dersom dette er identisk med verdiene til den DNA-profil som lå til grunn for søket, eller melding om at verdiene til den DNA-profil som lå til grunn for søket, ikke var identisk med noen av DNA-profilene i det norske registeret.

Etter godkjenning fra det norske kontaktpunkt, sikres adgang til å foreta elektronisk sammenligning av uidentifiserte DNA-profiler, mot DNA-profilene i det norske DNA-registeret.

Etter sammenligningen mot det norske DNA-registeret gir politiet varsel som nevnt i § 72-7 annet ledd.

Medlemslandene sikres tilgang til det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Medlemslandene skal ikke ha noen direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte.

Norsk nasjonalt kontaktpunkt skal bekrefte om de fingeravtrykk som det ble søkt med, er identisk med fingeravtrykk som er registrert i det norske fingeravtrykkregisteret. For dette formålet skal referansedata utveksles elektronisk.

Politiet utleverer nødvendige personopplysninger eller andre opplysninger for å avverge eller forebygge lovbrudd og for å sikre den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med et grenseoverskridende preg.

Personopplysninger kan likevel bare utleveres dersom rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte vil begå lovbrudd under arrangementet eller at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.

Det kan foretas utlevering både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak.

Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorforbrytelser, jf. annet ledd, kan politiet utlevere navn, fødselsdato og fødested, og en beskrivelse av de forhold som utgjør grunnlaget for utleveringen av opplysningene.

Som terrorforbrytelser regnes straffbare forhold som nevnt i Den europeiske unions råds rammebeslutning av 13. juni 2002 (beslutning 2002/475/JIS), om bekjempelse av terrorisme artikkel 1 til 3.

Det kan utleveres både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak.

Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene.

III. Behandling av opplysninger som er mottatt av et medlemsland

Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands DNA-registre.

Ved søk i andre medlemslands DNA-registre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.

Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektronisk sammenligning av DNA-profiler som politiet ikke har vært i stand til å identifisere (sporregisteret), mot DNA-profilene i andre medlemslands registre.

Sammenligning som nevnt kan foretas når politiet og det aktuelle medlemsland gjensidig har godkjent dette.

Dersom det ved elektroniske søk etter § 72-12 og § 72-13 kan konstateres at to DNA-profiler stemmer overens, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedataene.

Med formål å etterforske og forebygge straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands fingeravtrykkregistre.

Ved elektroniske søk i andre lands fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven. Dersom det konstateres at to fingeravtrykksopplysninger stemmer overens med hverandre, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedata.

Med formål å forebygge straffbare handlinger og opprettholde den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med en grenseoverskridende dimensjon, kan politiet anmode andre medlemsland om utlevert opplysninger, herunder personopplysninger.

Det skal bare anmodes om personopplysninger når rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.

Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorforbrytelser, jf. § 72-11 annet ledd, kan politiet anmode om at annet medlemsland utleverer opplysninger om etternavn, fornavn, fødselsdato og fødested. Anmodningen skal inneholde en beskrivelse av de omstendigheter som har gitt grunnlag for å etterspørre opplysningene.

Personopplysninger som politiet har mottatt fra annet medlemsland skal kun behandles av de myndigheter som har ansvar for etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll i straffesaker.

Utlevering av personopplysninger til organ som ikke har de nevnte oppgaver som sitt ansvarsområde, må kun skje etter forutgående samtykke fra medlemslandet personopplysningene kommer fra.

Etter anmodning skal politiet informere det utleverende land om behandlingen av opplysningene, og resultatet av behandlingen.

Kapittel 73. Den europeiske unions råds rammebeslutning av 23. juni 2008 (beslutning 2008/633/JIS), om tilgang til søk i visuminformasjonssystemet (VIS) for de myndigheter medlemslandene har utpekt og for Europol med sikte på å forebygge, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger

I. Generelle bestemmelser ved søk i VIS

I dette kapittelet gjennomføres de bestemmelsene i rådets rammebeslutning om tilgang til søk i visuminformasjonssystemet (VIS) for de myndigheter medlemslandene har utpekt og for Den europeiske politienhet (Europol) med sikte på å forebygge, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger, som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven eller utlendingsloven.

medlemsland: stater som er forpliktet etter denne rammebeslutning, tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter denne rammebeslutning, utpekte myndigheter: norsk politi og påtalemyndighet som har ansvaret for å forebygge, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger, og Forvaltningsmyndigheten: det organ i Den europeiske union som har ansvaret for den operasjonelle driften av det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene, jf. Den europeiske unions råds rammebeslutning av 9. juli 2008, vedrørende visuminformasjonssystemet VIS artikkel 26, 29, 50 flg.

Rammebeslutningen fastsetter vilkårene for at de utpekte myndigheter i medlemslandene og Europol kan få tilgang til å søke i visuminformasjonssystemet (VIS) med henblikk på å forebygge, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige handlinger.

Med alvorlige straffbare handlinger regnes straffbare forhold som nevnt i avtale av 28. juni 2006 mellom Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge, om overleveringsprosedyrene mellom medlemslandene i Den europeiske union og Island og Norge artikkel 3 nr. 4.

Med terrorhandlinger regnes straffbare forhold som nevnt i Den europeiske unions råds rammebeslutning av 13. juni 2002 (beslutning 2002/475/JIS), om bekjempelse av terrorisme artikkel 1 til 4.

Det sentrale tilkoplingspunkt for tilgang til VIS er Kripos. PST er sentralt tilkoplingspunkt innenfor sitt myndighetsområde.

Datatilsynet foretar minst hvert fjerde år en revisjon av behandlingen av personopplysninger etter dette kapittel, i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder der det er relevant.

Politiet skal foreta nedtegning av alle behandlinger som følger av tilgangen til VIS etter dette kapittelet, slik at det er mulig å kontrollere om søkene er tillatt, om behandlingen er lovlig og for å utføre internkontroll og sikre datakvalitet og datasikkerhet og at systemet fungerer korrekt.

det presise formålet med tilgangen for søk etter utlendingsloven § 102e første og annet ledd, herunder type terrorhandling eller annen alvorlig straffbar handling, jf. § 73-4, og med hensyn til Europol det presise formålet med tilgangen for søk etter § 73-10 første ledd, hvilket av politiets registre som er berørt, dato og nøyaktig tidspunkt for tilgangen, når det påstås å være fare ved opphold, om fremgangsmåten nevnt i § 73-15 tredje ledd er fulgt, hvilke opplysninger som er anvendt ved søket, hvilken type opplysninger det er søkt i, og i samsvar med politiregisterloven § 17, angi hvem som har utført søket og hvem som har beordret søk eller overføring.

Nedtegninger som inneholder personopplysninger skal bare brukes for å kontrollere at behandlingen av personopplysningene er lovlig og for å garantere datasikkerheten. For overvåkning og evaluering omhandlet i § 73-8 kan kun nedtegninger som inneholder opplysninger som ikke er personopplysninger benyttes.

Nedtegningene skal slettes 1 år etter at lagringsperioden angitt i utlendingsloven § 102 c tredje ledd første punktum er utløpt, med mindre nedtegningene er nødvendige for kontroll som nevnt i tredje ledd som allerede er innledet.

Forvaltningsmyndigheten og EU-kommisjonen skal gis den informasjon de trenger for å utarbeide rapport som nevnt i rammebeslutning 2008/633/JIS artikkel 17 nr. 3 og 4. Informasjonen må ikke sette arbeidsmetoder i fare eller inneholde opplysninger som avslører kilder, medarbeidere eller etterforskning hos de utpekte myndigheter.

Departementet koordinerer arbeidet med informasjonsinnhenting som nevnt i første ledd.

I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.

II. Utlevering av personopplysninger fra norsk politimyndighet

de spesifikke analysene omhandlet i rådsbeslutning 2009/371/JHA artikkel 14, eller for å gjennomføre en analyse av generell og strategisk karakter som omhandlet i rådsbeslutning 2009/371/JHA artikkel 14, forutsatt at Europol anonymiserer VIS-opplysningene før en slik behandling, og at opplysningene oppbevares i en form som ikke lenger gjør det mulig å identifisere de registrerte personene.

Utlendingsloven § 102e tredje ledd gjelder tilsvarende for Europols søk i VIS.

Personopplysninger som politiet har innhentet fra VIS etter dette kapittelet, kan ikke utleveres til et tredjeland eller en internasjonal organisasjon.

I presserende unntakstilfeller kan likevel slike personopplysninger utleveres for et tredjeland eller en internasjonal organisasjon utelukkende med det formål å forebygge og avdekke terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger og på de vilkår som fremgår av utlendingsloven § 102e, forutsatt at det medlemsland som la inn personopplysningene i VIS samtykker og at utleveringen skjer i samsvar med norsk lov.

Begrensningene i politiets adgang til å foreta utlevering som nevnt i første og annet ledd gjelder likevel ikke dersom personopplysningene ble lagt inn i VIS av norske myndigheter.

Utlevering av personopplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Personopplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt.

Nedtegnelser som nevnt utleveres etter anmodning til berørt tilsynsmyndighet.

III. Behandling av personopplysninger som er mottatt av et medlemsland

Opplysninger innhentet fra VIS kan lagres i politiets registre når det er nødvendig i enkelttilfeller og nødvendig for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger. Bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 2 gjelder tilsvarende.

Første ledd første punktum gjelder ikke lagring av opplysninger innhentet fra VIS som norske myndigheter selv har lagt inn i VIS.

Kripos fører en liste over de driftsenheter innenfor politi og påtalemyndighet som er innvilget tilgang til VIS gjennom Kripos som det sentrale tilkoplingspunkt. PST fører en tilsvarende liste over de driftsenheter som er innvilget tilgang til VIS gjennom PST.

Er vilkårene i utlendingsloven § 102e oppfylt, kan politi og påtalemyndighet som er innvilget tilgang, jf. § 73-14, fremsette en begrunnet anmodning om tilgang til VIS til Kripos som det sentrale tilkoplingspunkt.

Kripos kontrollerer at vilkårene i utlendingsloven § 102e er oppfylt. Er vilkårene oppfylt, oversender Kripos de opplysninger som det gis tilgang til på en måte som ikke setter opplysningens sikkerhet i fare.

Når det er fare ved opphold kan politi og påtalemyndighet oversende en anmodning skriftlig, elektronisk eller muntlig. Kripos skal straks oversende de opplysninger som det skal gis tilgang til. Kontroll av at vilkårene i utlendingsloven § 102e er oppfylt foretas i etterkant, men uten unødig opphold.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for PSTs saksbehandling ved tilgang til VIS.

Kapittel 74. Ikrafttredelse

§ 74-1 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.