Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

(1) Forskriften gjelder fra 1. januar 2014 for opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsstudier, omtales i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

(2) Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1 . Opptakskrav

(1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til godkjent studieplan.

(2) Regler for opptak til betalings- og oppdragsstudier gis i studieplan eller i avtale om oppdrag.

§ 2-2 . Søknad om lokalt opptak

(1) Søknadsfrister til lokalt opptak gis av høyskoledirektør.

(2) Søknad, samt all nødvendig dokumentasjon, sendes i høyskolens elektroniske søknadssystem.

§ 2-3 . Rangering av søkere

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en utdanning bli adgangsregulert. Søkere rangeres innbyrdes etter rangeringsregler gitt i utfyllende bestemmelser.

§ 2-4 . Realkompetanse

(1) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og masterstudier, kreves nødvendige, faglige forutsetninger som minstekrav for opptak.

(2) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig i det påfølgende studieåret, og til den utdanningen det er gitt opptak til.

§ 2-5 . Minstekrav for opptak til masterutdanning

For opptak til masterutdanning må søker har karaktersnitt C eller bedre.

§ 2-6 . Opptak av søkere til forkurs for ingeniørutdanning

Fagbrev eller Vg1 og Vg2 fra andre studieretninger enn studiespesialisering i videregående skole. Grunnskole og minst fem års praksis, eller en kombinasjon av videregående skole og praksis. Generell studiekompetanse, uten den nødvendige kompetansen i matematikk og fysikk. Opptak kan kun gjøres hvis det er ledige studieplasser etter opptak fra gruppe a og b.

§ 2-7 . Betinget opptak til master-, etter- og videreutdanninger

For opptak til videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, kan det innvilges betinget opptak.

§ 2-8 . Reservert studieplass

(1) Innvilget studieplass kan søkes reservert i ett år, eller til neste ordinære opptak til studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt påfølgende år.

(2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått uforutsette og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste, eller lignende.

(3) Søkere som er gitt betinget opptak etter § 2-7, kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak.

Kapittel 3. Grader

§ 3-1 . Tildeling av grader

(1) Høyskolen tildeler gradene bachelor, master og philosophiae doctor (ph.d.) for de studieprogrammene høyskolen administrerer.

(2) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før 1. januar 2003, vil ikke få tildelt bachelorvitnemål.

§ 3-2 . Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning

(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram av minst 180 studiepoengs omfang.

Rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning av minst 180 studiepoengs omfang. Treårig studieprogram med omfang på 180 studiepoeng som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold, gir bachelorgrad. Yrkesrettet tverrfaglig studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt studieprogram eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng. Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller emnegrupper av minst 80 studiepoengs omfang, kombinert med emner eller emnegrupper av minst 30 studiepoengs omfang, innen et annet område. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner. Fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan.

§ 3-3 . Krav til mastergradens omfang og sammensetning

(1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift om krav til mastergrad.

(2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal fremgå av studieplanen for det enkelte masterprogram. Bestemmelser om veiledning og krav til masteroppgaven, fastsettes i egen avtale mellom fakultetet og studenten.

§ 3-4 . Overlapping i emneinnhold

(1) Dersom studenten har avlagt eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller delvis dekker hverandre, og disse skal inngå i ett og samme studium, skal det foretas reduksjon i antall studiepoeng. Instituttleder avgjør omfanget som skal reduseres.

(2) Overlapping i emneinnhold mellom emner eller studieprogram som inngår i grunnlaget for en bachelorgrad, kan ikke utgjøre mer enn ti studiepoeng totalt. Overlapping ut over ti studiepoeng må kompenseres med emner som er relevante for studieprogrammet.

(3) For masterprogram, videreutdanninger og andre studier av mindre omfang, kan overlappingen ikke utgjøre mer enn fem studiepoeng.

(4) Det kan ikke gis fritak for masteroppgaver på grunnlag av tilsvarende arbeid i en tidligere grad.

(5) I tilfeller som ikke dekkes av disse retningslinjer, gis det reduksjon i det emnet som har dårligst karakter.

Kapittel 4. Studier

§ 4-1 . Studierett

(1) Gyldig studierett etableres ved opptak, betaling av semesteravgift og registrering i høyskolens Studentweb. Studieretten gjelder fra opptak til to år etter utløp av normert studietid. Eksamener kan etter studierettens utløp kun avlegges etter nytt opptak som student, herunder som enkeltemnestudent, eller som privatist.

(2) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studium.

(3) Studieretten opphører når studenten bekrefter skriftlig at vedkommende trekker seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt eller ved tap av studierett, jf. § 8-3.

§ 4-2 . Enkeltemnestudent og privatist

(1) En person som fyller kravene til opptak, men som ikke har opptak til et studieprogram ved høyskolen, kan søke om opptak til enkeltemner.

(2) Personer som oppfyller kravene til opptak og andre krav for å avlegge eksamen, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta i offentlige forelesninger, og til å avlegge eksamen. Fakultetet med ansvar for emnet, kan bestemme om en privatist også kan gis adgang til annen undervisning.

(3) Søknad om status som enkeltemnestudent eller privatist, og oppmelding til eksamen, må foreligge innen 15. september og 15. februar. Semesteravgift og/eller eksamensvederlag kreves innbetalt i etterkant dersom søkeren finnes kvalifisert, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 2-1.

§ 4-3 . Utdanningsplan

(1) Det skal utarbeides en utdanningsplan i samarbeid mellom studenten og høyskolen for alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid.

(2) Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester for å være gyldig.

(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høyskolen og studenten.

§ 4-4 . Obligatorisk undervisning og praksis

Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske arbeidskrav og praksis skal fremgå av studieplanen.

§ 4-5 . Permisjon fra studier

(1) Studenten må sende skriftlig begrunnet søknad til studieadministrasjonen om permisjon fra studiet.

(2) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap, adopsjon og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5.

(3) Permisjon gis ved førstegangstjeneste, og kan også gis ved sykdom og andre tungtveiende grunner. Permisjon gis normalt for inntil ett år.

(4) Studenten har fortsatt studierett ved høyskolen. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjon, og det skal legges til rette for at studiene kan starte så raskt som mulig etter endt permisjon.

Kapittel 5. Eksamen

§ 5-1 . Vilkår for eksamen

(1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av studieplanen.

(2) Vilkår for eksamen kan være arbeidskrav, obligatoriske oppgaver, krav om avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller praksis som må være gjennomført, godkjent og/eller bestått for at studenten skal få avlegge eksamen eller fortsette studiet.

§ 5-2 . Oppmelding og avmelding til eksamen

(1) Studenter med utdanningsplan melder seg opp til ordinær eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb hvert semester. Studenter ved studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter, skal normalt melde seg til eksamen ved å registrere dette i Studentweb.

(2) Frister for bekreftelse av utdanningsplan og oppmelding til ordinær eksamen er 15. september for høstsemesteret, og 15. februar for vårsemesteret, dersom ikke annen frist er oppgitt.

(3) Privatister meldes opp til eksamen manuelt.

(4) Den enkelte student er selv ansvarlig for oppmelding til eksamen innen oppmeldingsfristen. Det samme gjelder ved avmelding fra eksamen.

(5) Unntaksvis kan det registreres eksamenspåmelding for studenter dersom eksamen avholdes før frist for bekreftelse av utdanningsplan har utløpt.

(6) En student ved høyskolen som ønsker å avlegge eksamen i emner tilhørende annet studieprogram hvor studenten ikke er innvilget studierett, vurderes etter § 4-2. Det kan ikke kreves eksamensavgift av student som er registrert som student ved høyskolen.

(7) Avmelding fra en eksamen skal normalt skje i Studentweb innen kunngjort frist, eller senest to uker før eksamensdato.

(8) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.

§ 5-3 . Fritak for eksamen og innpassing

(1) Søknad om godskrivning av beståtte emner eller eksamener fra andre universiteter og høyskoler avgjøres av dekan i samarbeid med aktuelt fagmiljø ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende eksamen eller prøve.

(2) Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av fritaksgrunnlaget. Antall studiepoeng skal også angis.

(3) Dokumentasjon av realkompetanse kan gi fritak. Prøve for kontroll av de dokumenterte kunnskapene eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.

(4) Dekan kan i studieplan gi bestemmelser om innpassing, fritak og godkjenning av bestemte grader, studieprogram, eller emner ved fakultetet.

§ 5-4 . Antall forsøk til eksamen

(1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil tre ganger, uansett om eksamen er bestått eller ikke. Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder totalt for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer, eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning.

(2) Etter skriftlig begrunnet og dokumentert søknad, kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk. Det er normalt bare omstendighetene rundt siste gangs forsøk i emnet som skal legges til grunn for vurderingen. De forhold som legges til grunn må ha vært tilstede på eksamenstidspunktet, eller umiddelbart før, og studenten må ha hatt rimelig grunn for ikke å ha benyttet seg av muligheten for avmelding eller legeattest for gyldig fravær, eventuelt sykemelding etter de regler som gjelder når sykdom oppstår på eksamensdagen.

(3) Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter.

har bestått eksamen trekker seg etter avmeldingsfristens utløp ikke møter til eksamen ikke leverer prosjektoppgave, semesteroppgave, hjemmeeksamen, rapport/case, presentasjonsmappe eller annen dokumentasjon som inngår i vurderingen får karakteren F/«ikke bestått» eller annen karakter som viser at eksamen er underkjent får sin eksamen annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-7.

(5) Bacheloroppgave, hovedprosjekt og andre større prosjektarbeider, som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare én gang. Ny oppgave må være omarbeidet, og leveres senest i påfølgende semester.

(6) En student kan levere ny eller bearbeidet masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til «ikke bestått». Det er adgang til å få vurdert en masteroppgave som er vurdert til «bestått» på nytt én gang, dersom oppgaven er vesentlig omarbeidet.

(7) Tidligere avlagt bachelor- eller masteroppgave kan ikke inngå i en ny grad.

§ 5-5 . Veiledet praksis

(1) Ved vurdering av praksisopplæring er det ekstern veileder eller praksislærer på praksisstedet og høyskolens faglærer som vurderer studentens praksis til «bestått»/«ikke bestått». Høyskolens faglærere skal kunne uttale seg om studentens forutsetninger for å bestå/ikke bestå praksis. Studenten har krav på veiledning underveis.

(2) Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten varsles skriftlig om dette senest halvveis i praksisperioden. Hvis det i siste halvdel av praksisperioden oppstår forhold som gjør at studenten står i fare for å få vurdert praksisperioden til «ikke bestått», skal studenten varsles om dette umiddelbart.

(3) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ut fra manglende oppfylling av arbeidskrav og tilstedeværelse.

(4) Ved fare for «ikke bestått» praksis, skal ekstern veileder eller praksislærer og høyskolens faglærere gi en skriftlig begrunnelse.

(5) Ved «ikke bestått» praksisperiode, kan studenten ta denne opp igjen bare én gang. Ved andre gang «ikke bestått» i samme praksisperiode, vil studenten miste studieretten.

§ 5-6 . Grunnlaget for vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser slik de er definert i plan for emnet.

§ 5-7 . Eksamensform og omfang

(1) Emnets eksamensform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener, samt varighet på skriftlig eksamen, skal fremgå av planen for det enkelte emnet.

skriftlig eksamen med tilsyn skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, semesteroppgaver, presentasjonsmapper, bacheloroppgaver og masteroppgaver muntlig eksamen praktisk eksamen.

(3) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, skal normalt leveres med kandidatnummer.

(4) Studenten har selv ansvar for å oppbevare arbeidskrav som skal leveres for evaluering i form av presentasjonsmapper.

(5) Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen for en student dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9 tredje ledd.

(6) En eksamen skal, som hovedregel, omfatte minst syv og et halvt studiepoeng, dersom dette ikke strider mot forskrift om rammeplan for de ordinære studietilbudene. Høyskoledirektør kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen, ut fra føringer i rammeplan eller særskilte faglige eller pedagogiske hensyn.

(7) Det skal fremgå av studieplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, og dersom bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre deleksamener.

§ 5-8 . Ordinær eksamen

(1) Ordinær eksamen er første eksamensavvikling, og skal som hovedregel avholdes innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Innenfor samme eksamensperiode skal det normalt arrangeres kun én ordinær eksamen i samme emne.

(2) Eksamensplan bør foreligge ved semesterstart. Enkelte videreutdanningstilbud kan avvike fra hovedregelen.

§ 5-9 . Ny eksamen

(1) En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, har rett til å gå opp til ny eksamen i påfølgende semester.

(2) Ny eksamen kan tilbys studenter med karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær på ordinær eksamen. Andre studenter som er kvalifisert for å ta eksamen kan også melde seg opp til ny eksamen når denne arrangeres. I studier med progresjonsbestemmelser der videre studier er avhengig av bestått eksamen, kan studenten gå opp til ny eksamen innenfor samme eksamensperiode, eller så tidlig som mulig i påfølgende semester.

(3) Samme studieplan som ved siste ordinære eksamen i emnet, gjelder ved ny eksamen i påfølgende semester. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere hvilken studieplan som gjelder ved senere oppmelding til eksamen i et emne. Det innebærer at eksamensform og vurderingsuttrykk kan være endret. Det kan i enkelte studieplaner være satt særskilte krav for å gå opp til ny eksamen.

(4) Studenter som får sin eksamen annullert, har adgang til å avlegge eksamen når eventuell utestenging er avviklet, dersom eksamen arrangeres.

(5) En student som ikke fullfører studiet innen normert tid, har rett til å fullføre etter opprinnelig studieplan i ett år etter at emnet ble undervist siste gang, hvis det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen.

(6) Når et emne tas ut av høyskolens undervisningstilbud, plikter høyskolen å gjennomføre ny eksamen i det påfølgende semesteret. Dersom det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne som er utgått, gjennomføres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester.

§ 5-10 . Språk og målform

(1) Eksamensoppgaven skal gis på undervisningsspråket. Dette gjelder for alle eksamensformer.

(2) Eksamensoppgaver utarbeides på den eller de målformer som samsvarer med målformen til de oppmeldte studentene.

(3) Studenten kan søke om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn undervisningsspråket, før oppmeldingsfrist til eksamen. Søknad skrives på skjema for tilrettelegging.

§ 5-11 . Hjelpemidler

(1) Tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være angitt i plan for det enkelte emnet, samt tydelig fremgå av eksamensoppgavens forside.

(2) Studenten har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som er tillatt, hvordan de virker, og ta disse med til eksamen.

(3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll under eksamen.

(4) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføringen av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 8-1.

§ 5-12 . Tilrettelegging ved eksamen

(1) Studenten kan søke om tilrettelegging av eksamen på eget skjema innen 15. september eller 15. februar. Unntak fra denne fristen gjøres kun i de tilfeller hvor det kan dokumenteres at behovet for tilrettelegging inntreffer etter fristens utløp.

(2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans, som for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal normalt søkes for hvert semester, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må inneholde en beskrivelse av behovet for tilrettelegging.

(3) Tilrettelegging må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles til eksamen.

(4) Øvrige regler er gitt i utfyllende bestemmelser.

§ 5-13 . Eksamenssted

(1) Eksamenssted er normalt høyskolens egne lokaler, eller andre lokaler hvor undervisning gjennomføres.

(2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å avlegge eksamen i høyskolens emner, må som hovedregel gjøre dette mens de oppholder seg i Norge.

(3) Det kan i særlige tilfeller søkes om dispensasjon med hensyn til fastsatt sted for eksamen. Søknad må være mottatt av eksamenskontoret senest innen 15. september eller 15. februar.

(4) Studenten kan ilegges en avgift som dekker merkostnadene, og må selv dekke eventuelle kostnader som den eksterne utdanningsinstitusjonen krever. Studenten må selv avtale med den eksterne utdanningsinstitusjonen, og oppgi kontaktinformasjon til høyskolen i forbindelse med søknad om dispensasjon.

(5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte høyskolen som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen hos høyskolen. Hvis dette innvilges, skal det betales et fastsatt gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt.

§ 5-14 . Fravær fra eksamen og utsettelse av innleveringer

(1) Studenter som uteblir fra en eksamen, eller ikke gjennomfører annen vurdering innen en gitt frist eller eksamensdato, og som påberoper seg gyldig grunn, må senest innen én uke etter eksamensdato, levere skriftlig dokumentasjon eller legeerklæring til eksamenskontoret. Ved egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon. Nevnte årsaker regnes som gyldig fravær. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær».

(2) Studenter som trekker seg etter fastsatt frist, eller som ikke møter til eksamen, vil bli registrert med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk.

(3) Studenter som ikke leverer eksamen innen innleveringsfristen uten gyldig dokumentasjon, regnes som å ha avlagt eksamen, og registreres med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk.

(4) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, må velge om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen gå til sensurering. Ved trekk må sykemelding som angir fraværsgrunn leveres eksamenskontoret innen én uke etter eksamensdato, for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk. Legeerklæringen bør være utstedt på eksamensdagen.

(5) Ved innlevering av hjemmeeksamen kan eksamenskontoret innvilge inntil 48 timer utsettelse, hvis det umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller ved annen etterprøvbar dokumentasjon kan dokumenteres at forsinkelsen for eksempel skyldes egen akutt sykdom eller sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie. Ved innlevering av mappevurderinger, hjemmeeksamen eller oppgaver av lengre varighet, vurderes søknad om forlenget frist i hvert tilfelle av eksamenskontoret i samarbeid med emneansvarlig.

Kapittel 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur

§ 6-1 . Karaktersystem

(1) Ved vurdering av eksamen eller prøve, skal det normalt benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

(2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke beskrivelser: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

§ 6-2 . Karakterfastsettelse

(1) Dersom endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må disse ha samme vurderingsuttrykk. Vektingen av den enkelte delvurderingen skal fremgå av planen for det enkelte emnet. Det skal gis og kunngjøres karakter på den enkelte deleksamen, og hver deleksamen skal bestå av én eksamensform. Deleksamener som inngår i samlet karakter for emnet, utløser normalt studiepoeng først når samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal fremgå av studieplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge.

(2) Vurderingsuttrykk «bestått» og «ikke bestått» kan benyttes i emner hvor annen karakterfastsetting er vanskelig eller uhensiktsmessig, og skal fremgå av planen for det enkelte emnet.

(3) I den teoretiske delen av studieprogrammet kan «bestått»/«ikke bestått» benyttes i et omfang som normalt ikke overstiger en fjerdedel av studiepoengene.

(4) Obligatoriske arbeider må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og få endelig karakter i et emne.

(5) Godkjenning av obligatoriske arbeider beskrives med «godkjent»/«ikke godkjent».

(6) Karakterfastsettelsen er i utgangspunktet individuell, også ved gruppeeksamener. Dersom det sannsynliggjøres at en eller flere av gruppedeltakerne ikke har bidratt til besvarelsen i henhold til forutsetningene, er det tilstrekkelig at én student ber om individuell karakterfastsetting. Dette må gjøres til eksamenskontoret umiddelbart etter innlevering, eller umiddelbart etter muntlig eller praktisk gjennomføring.

(7) Sensor kan kreve at det settes individuell karakter når det fremkommer at forutsetningen for gruppedeltagelse ikke er oppfylt. I slike tilfelle kan det i samråd med aktuell faglærer bestemmes at karakter fra gruppeoppgaver justeres individuelt etter muntlig eksaminasjon, selv om dette ikke er forutsatt i studieplan. Slik eksaminasjon regnes som eksamen i relasjon til bestemmelsene om sensur og offentlighet. Sensur for aktuell student tilbakeholdes til saken er avklart.

§ 6-3 . Oppnevning av sensorer

(1) Dekan oppnevner og godkjenner sensorer.

(2) Sensor ved ordinær eksamen sensurerer normalt også ny eksamen.

være ansatt på høyskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen aktuelt fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon i særlig tilfelle være kvalifisert innen vedkommende emne gjennom relevant yrkespraksis.

(4) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved høyskolen, eller ha hatt ansvar for undervisning i aktuelt emne ved høyskolen i samme studieår som vurdering finner sted.

§ 6-4 . Sensorordninger

(1) Det skal være ekstern evaluering av eksamen eller vurderingsordningene, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9 første ledd.

ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og i utforming av kriterier for vurderingen ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av eksamensoppgaver og eventuell sensorveiledning ekstern sensor sensurerer sammen med intern sensor alle eksamensbesvarelsene fra et emne eller emneområde.

(3) Ekstern sensor skal uttale seg om eksamensformen, enkeltvurderinger, pensum, kvalitet og vanskelighetsgrad, samt studieprogrammets oppbygning. Dette skal gjennomføres minst hvert tredje år, eller når et emne er nytt eller vesentlig omarbeidet.

ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad ved eventuell ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 om klage ved formelle feil ved eksamen, og ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5-3 om klage over karakterfastsettelse.

(5) Ved uenighet mellom to sensorer, skal det oppnevnes ny, ekstern sensor. Ny sensor skal gjøres kjent med forslagene til den opprinnelige sensur med begrunnelse.

(6) Ved bedømmelse av muntlig eller praktisk eksamen, og hvor studenten etter loven ikke har klagerett, skal det benyttes to sensorer, enten to interne, eller en intern og en ekstern.

(7) Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer på eksamener som ikke har ekstern sensur.

(8) Dekan kan fastsette retningslinjer for antall sensorer, samt bruk av eksterne sensorer i vurderingen.

§ 6-5 . Sensur

(1) Sensur kunngjøres i Studentweb. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.

(2) Sensurfrister skal kunngjøres for studenten i Studentweb.

(3) Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført, og senest etter dagens siste eksaminering.

(4) Sensur skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato. Høyskoledirektør kan gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil to uker i enkelte emner, dersom det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å gjennomføre sensur.

(5) Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor ved uforutsett forfall, eller uenighet ved felles sensurvedtak, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt.

(6) Sensurfrist for masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider på 30 studiepoeng eller mer, er seks uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider.

§ 6-6 . Begrunnelse for karakterfastsettelse

(1) Studenten har rett til begrunnelse for karakter på enhver oppgave som gir uttelling i studiepoeng, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 25. Sensor avgjør om begrunnelse gis skriftlig eller muntlig.

(2) Krav om begrunnelse fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen én uke etter kunngjøringsfrist. Høyskolens skjema skal benyttes.

(3) Sensors begrunnelse for karakter kan ikke påklages.

(4) Krav om begrunnelse ved muntlig eller praktisk eksamen må fremsettes umiddelbart etter at karakter er gitt.

(5) Krav om begrunnelse skal normalt ikke kunne føre til endring av karakter. Slik endring kan likevel foretas til gunst for studenten, dersom det er åpenbart at det har vært gjort formelle feil ved første gangs karakterfastsettelse.

Kapittel 7. Vitnemål

§ 7-1 . Gradstildeling og vitnemål

(1) For oppnådd grad utstedes vitnemål. På vitnemålet fremgår type grad og hvilke studier studenten har gjennomført. Vitnemål utstedes på norsk. For studieprogram på engelsk eller annet fremmedspråk utstedes vitnemål på engelsk. Utdanning og læringsutbyttebeskrivelse på studieprogramnivå skal fremgå av vitnemålet.

(2) For å få utstedt vitnemål, må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved høyskolen. Emner av inntil 30 studiepoengs omfang, avlagt ved utenlandsk universitet eller høyskole som en del av en utvekslingsavtale med høyskolen, kan inngå i nevnte 60 studiepoengs krav. Tilsvarende vil også kunne gjelde innenfor aktuelle fagfelt, der høyskolen har inngått en gjensidig samarbeidsavtale med et annet universitet eller høyskole.

(3) Vitnemål for oppnådd grad utstedes automatisk til de studentene som etter normert studietid oppfyller kravene.

(4) Studenter som avviker fra normert studietid, må selv fremsette søknad om vitnemål.

(5) Vitnemål for oppnådd selvkomponert, tverrfaglig eller yrkesrettet, tverrfaglig bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt, jf. § 2-2.

(6) For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, eller som del av grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning.

(7) Studenter som har vitnemål for utdanning med et omfang av 180 studiepoeng eller mer, kan ikke få tildelt ny bachelorgrad i samme fagområde. Studenten må opplyse om tidligere vitnemål utstedt fra andre universiteter eller høyskoler.

(8) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i ett eksemplar. Dersom det blir sannsynliggjort at vitnemål er tapt, utstedes duplikat mot vederlag.

§ 7-2 . Diploma supplement

Vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av studentens utdanning, læringsutbytte, og av høyere norsk utdanningssystem. Karakterutskrift på engelsk skal følge med diploma supplement.

§ 7-3 . Karakterutskrift

(1) Videreutdanning, studier av mindre omfang eller ikke fullførte utdanninger dokumenteres med karakterutskrift.

(2) Karakterutskrift skal inneholde en oversikt over emner studenten har bestått ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Kapittel 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett

§ 8-1 . Fusk

Bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i den enkelte plan for emnet. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler tilgjengelig i forbindelse med gjennomføring av eksamen, selv om det ikke kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk. Samarbeid med andre, utover det som er tillatt i plan for det enkelte emne. Plagiering, kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur, internettsider og eget eller andres arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning. Bruk av tidligere leverte oppgaver eller eksamener, som er skrevet av studenten selv, eller av andre. Dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, er svært lik en annen besvarelse, eller at den åpenbart er utarbeidet av andre.

(2) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på dette. Studenten velger selv om eksamen skal fullføres.

(3) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, prøve, obligatoriske arbeider eller kurs, utestenging fra høyskolen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner under lov om universiteter og høyskoler, i inntil ett år. Vedtak om annullering og utestenging fattes av høyskolens klagenemnd.

(4) Bestemmelsene om fusk omfatter både obligatoriske arbeider og eksamen, og vurderes likestilt.

(5) Studenten kan la seg bistå av fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen. Dersom høyskolen reiser sak om utestenging, har studenten rett til bistand fra advokat på høyskolens regning.

§ 8-2 . Skikkethet

(1) I studier som er underlagt skikkethetsvurdering, skal høyskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket i henhold til studieprogrammet studenten er tatt opp til. En student som ikke anses som skikket for yrket, kan utestenges fra studiet, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 og forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

(2) Skikkethetsnemnda innstiller til høyskolens klagenemnd, som fatter endelig vedtak.

(3) Ved studier som krever politiattest, må slik attest leveres til de frister som settes ved opptak og eventuelt i studietiden, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-9.

§ 8-3 . Tap av studierett og studieprogresjon

studenten ved tre eller flere forsøk ikke har bestått samme eksamen i samme emne, og ikke er innvilget dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk studenten to ganger ikke har bestått det samme praksisemne eller praksisperiode studenten bekrefter å ha trukket seg fra studieprogrammet før det er fullført studenten ikke har semesterregistrert seg og betalt semesteravgift eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan, jf. § 4-3 studenten i løpet av et år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget permisjon.

(2) Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner som inngår i dette. For å beholde studieretten, må studenten normalt ha en studieprogresjon som tilsvarer 50 prosent av normert progresjon.

(3) Studenter kan søke om endret utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker kan være funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, graviditet, sykdom, skade, førstegangstjeneste eller annen særlig grunn som er til hinder for deltakelse.

§ 8-4 . Søknad om nytt opptak etter tap av studierett

(1) En student som har mistet studieretten etter § 8-3 første ledd bokstav a og b, kan få opptak til samme studium ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold etter tre år.

(2) For antall forsøk til eksamen ved nytt opptak, gjelder § 5-5.

Kapittel 9. Klage

§ 9-1 . Klage på opptak

Begrunnet klage på vedtak om ikke innvilget lokalt opptak skal fremsettes skriftlig til klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

§ 9-2 . Klage på karakter

(1) En student kan klage over resultatet av sensur på alle oppgaver som gir uttelling i studiepoeng. Klageretten gjelder også for obligatoriske innleveringer og forprøver i forkant av eksamen, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-2 og § 5-3.

(2) Klage må fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen tre uker etter kunngjøringsfrist for sensur, eller fra det tidspunkt studenten har mottatt sensors begrunnelse. Høyskolens skjema skal benyttes.

(3) Bedømmelse av muntlig eller praktisk vurdering som ikke kan etterprøves, eller gjøres om igjen, kan ikke påklages, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 femte ledd.

(4) Ved klage på karakter på gruppevurdering må klagen være signert av alle gruppens medlemmer.

§ 9-3 . Behandling av klage på karakter

(1) Ved klage på karakter foretas ny sensur, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 fjerde ledd. Ny vurdering foretas av to nye sensorer, hvorav minst én sensor må være ekstern, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-9 femte ledd.

(2) Ved klage skal studentens besvarelse forelegges nye sensorer som vurderer hele eksamenen på nytt. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal derfor ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren, eller studentens eventuelle begrunnelse for klagen.

(3) Når karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig eller praktisk eksamen, og studenten får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av eksamen, skal det avholdes ny muntlig eller praktisk eksamen for fastsetting av endelig karakter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9.

(4) Ny karakter etter klage kan fastsettes både til gunst og ugunst for klager. Resultat av ny sensur etter klage kan ikke påklages, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 sjette ledd.

(5) Dersom klage gjelder et emne som er en del av et allerede utdelt vitnemål, må dette leveres tilbake til høyskolen i påvente av ny sensur.

(6) Ny sensur skal normalt foreligge innen tre uker, jf. § 6-4 tredje ledd.

§ 9-4 . Klage over formelle feil ved eksamen

(1) Den som har vært oppe til eksamen, kan klage over formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av en eller flere av studentenes prestasjoner.

(2) Begrunnet klage over formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at studenten er, eller burde ha vært kjent med det forhold som begrunner klagen.

(3) Ved gruppearbeider må klage på formelle feil være signert av alle gruppens medlemmer.

(4) Klage over formelle feil avgjøres av høyskolens klagenemnd. Karakterfastsetting ved eventuell ny sensur etter vedtak i klagenemnda kan påklages.

(5) Høyskoledirektøren kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn på klagerens egen karakter. Dersom høyskoledirektøren ikke gir klageren medhold, eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for flere enn klageren, skal saken forelegges høyskolens klagenemnd.

(6) Finner høyskoledirektøren eller klagenemnda at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klageren, eller for alle studenter som har avlagt vedkommende eksamen. Det kan også bestemmes at eksamen skal annulleres, og at det skal avholdes ny eksamen.

§ 9-5 . Annullering, bortvisning, utestengelse og tap av studierett

Vedtak om annullering, bortvisning, utestenging og tap av studierett, fattes av høyskolens klagenemnd.

§ 9-6 . Advarsel om bortvisning

Der hvor en student opptrer på en slik måte at det grovt forstyrrer høyskolens virksomhet, gis høyskoledirektøren fullmakt til å gi advarsel i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-8 første ledd.

Kapittel 10. Øvrige bestemmelser

§ 10-1 . Utfyllende bestemmelser

Høyskoledirektør kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.

§ 10-2 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2014. Samtidig oppheves forskrift 30. april 2009 nr. 554 om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold og forskrift 9. desember 2008 nr. 1391 om eksamen ved Høgskolen i Buskerud.