Forskrift om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole

Kap. 1. Virkeområde og definisjoner

§ 1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskrift gjelder for alle studier og eksamener ved Diakonhjemmet Høgskole. Dersom denne forskrift strider mot nasjonale rammeplaner, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

Student

Person som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne ved Diakonhjemmet Høgskole i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-6 og § 3-7.

Studierett

Rettighet knyttet til å gjennomføre et studium eller et enkeltemne i tråd med den aktuelle fag- eller studieplanen eller emnebeskrivelsen.

Privatist

Person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp som student ved Diakonhjemmet Høgskole.

Rammeplaner

Nasjonale planer som beskriver mål, innhold og organisering i enkelte utdanninger. Rammeplanene fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

Fagplaner

Planer utarbeidet ved høgskolen som gir utfyllende beskrivelse av studier som følger nasjonal rammeplan. Fagplaner beskriver mer detaljert mål, innhold og organisering av fag/studier/utdanninger som reguleres av rammeplaner.

Studieplaner

Planer utarbeidet ved høgskolen som beskriver mål, innhold og organisering av studier som ikke reguleres av nasjonal rammeplan.

Emnebeskrivelse

Oversikt over faglig innhold, forventet læringsutbytte, organisering og arbeidsmåter, vurderingsformer, pensum, eventuell nærværsplikt og forkunnskapskrav for et emne. Alle emner skal ha en emnebeskrivelse.

Studieprogram

Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Emne

Studiepoenggivende enhet i studieprogram og/eller grad, eller frittstående studiepoenggivende enhet.

Emnekombinasjon

Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.

Utdanningsplan

En gjensidig forpliktende avtale om plan for studieprogresjon mellom høgskolen og hver enkelt student som er tatt opp til et studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Studenten må godkjenne utdanningsplanen innen fastsatt frist hvert semester for å få gå opp til eksamen.

Eksamen

En prøve av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse innenfor hele eller deler av et emne hvor karakteruttrykket er A–F eller bestått/ikke bestått.

Utsatt eksamen

En eksamen som arrangeres for studenter som har hatt dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen eller som har strøket ved ordinær eksamen.

Ekstraordinær eksamen

En eksamen som arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig. Instituttleder avgjør i henhold til forskriftens § 16 nr. 5 om ekstraordinær eksamen skal arrangeres.

Obligatorisk aktivitet

En studieaktivitet som må være gjennomført og godkjent for å gå opp til eksamen i et emne eller for å bestå et emne, men der vurderingen ikke inngår i beregningsgrunnlaget for karakteren som angis på vitnemål/karakterutskrift. Obligatoriske aktiviteter angis i emnebeskrivelsen.

Praksisstudier

Praksisperioder som en student, i henhold til ramme-, fag- eller studieplan, må ha bestått for å få vitnemål.

Kap. 2. Generelle faglige bestemmelser

§ 3 . Grader og videreutdanninger. Overgangsregler

Bachelor, normert studietid 3 år Master, normert studietid 2 år Philosophiae doctor, normert studietid 3 år.

De generelle kravene til gradene bachelor, master og philosophiae doctor er fastsatt i egne forskrifter. For øvrig framgår kravene til den enkelte grad av fag- eller studieplan for det aktuelle studiet.

§ 4 . Godskriving og godkjenning av annen utdanning. Fritak

Instituttleder avgjør søknader om godkjenning av utdanning fra andre institusjoner, som går under lov om universiteter og høyskoler, og som skal godskrives studenten og inngå i graden som vedkommende student tar ved Diakonhjemmet Høgskole. Tilsvarende avgjør instituttleder søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved Diakonhjemmet Høgskole. Dokumentert søknad om fritak for eksamen eller prøve fremsettes overfor instituttet. Fritak skal gis når det er dokumentert at eksamen eller prøve som er avlagt ved samme eller annen institusjon kan erstatte hele eller deler av eksamen i det aktuelle emnet. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5. Fritak for emner etter denne forskriftens § 4 nr. 1 og 2 skal framgå av vitnemålet med resultat «innpasset». Fritak for emner på bakgrunn av realkompetanse skal framgå på vitnemålet med resultatet «fritatt».

Dersom en student avlegger eksamen i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette som hovedregel føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Studiepoengreduksjonen gis i det emnet hvor studenten sist har avlagt eksamen.

Kap. 3. Studierett, utdanningsplan, permisjon, evaluering, studieåret

§ 5 . Studierett

En student som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid/den fastsatte studieprogresjon for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet han/hun er tatt opp til. En student med studierett til et definert studium skal som hovedregel følge studieprogresjonen som er fastsatt for studieprogrammet for å beholde studieretten. Studenten kan søke om å inngå avtale med høgskolen om endret studieprogresjon, som dog ikke kan innebære at studenten bruker mer enn 50 % utover normert studietid (jf. § 5 nr. 3 i denne forskriften), eller søke permisjon jf. denne forskriftens § 7. Studieretten kan som hovedregel beholdes i inntil 50 % utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon. I tidsberegningen på 50 % inngår ikke utsatt studiestart, utestenging fra høgskolen eller permisjoner etter forskriftens § 7. Studenten mister studieretten på et studium han/hun er tatt opp til i følgende tilfeller: Studenten har overskredet den fastsatte grensen på inntil 50 % utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til fag- eller studieplan og til forskrift om studier og eksamen. Studenten har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av de to siste studieår, og har ikke permisjon. Studenten har ikke kontaktet høgskolen innen angitt frist før permisjonstidens utløp. Studenter i permisjon er selv ansvarlig for å gi skriftlig tilbakemelding om tilbakekomst til studiet eller å gi skriftlig tilbakemelding om oppsigelse av studieplass. Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet. Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt. I særskilte tilfeller kan det gjøres unntak fra punkt 4. Søknad om unntak avgjøres av instituttleder. Instituttleder fatter vedtak om tap av studierett. En student som har mistet studieretten, kan søke nytt opptak til studiet ved Diakonhjemmet Høgskole, såframt overordnede bestemmelser gir anledning til dette. Studenter som har mistet studieretten etter denne forskrifts § 5 nr. 4 b kan ikke søke nytt opptak til studiet før det har gått to år etter siste eksamensforsøk.

§ 6 . Utdanningsplan

Det skal utarbeides en utdanningsplan mellom høgskolen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal vise at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid eller fastsatt studieprogresjon som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen beskriver hvilke emner studenten skal gjennomføre i de ulike semestrene studiet varer. Studenten må kontrollere og godkjenne utdanningsplanen hvert semester innen gitte frister.

§ 7 . Permisjon

En student som får barn under studiet, har rett til permisjon fra studiet under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner. Permisjonssøknader skal dokumenteres. Permisjon innvilges som hovedregel for ett år av gangen. I ekstraordinære tilfeller gis det mulighet for å søke om ytterligere ett års permisjon. Som hovedregel kan maksimal permisjonstid som innvilges totalt ikke overskride to år i løpet av studietiden. Søknad om permisjon av andre grunner enn de nevnte, blir normalt ikke innvilget. Permisjon innvilges normalt ikke før studenten har gjennomført minst et halvt års studier. En student kan avlegge eksamen i permisjonstiden og må da betale semesteravgift for det semesteret eksamen gjennomføres. Studieseksjonen avgjør søknader om permisjon.

§ 8 . Evaluering av utdanningsvirksomheten

Diakonhjemmet Høgskole skal gjennomføre evalueringer i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem, jf. lov om universiteter og høyskoler § 1-6 (1).

§ 9 . Studieåret

Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-8.

Kap. 4. Eksamen

§ 10 . Vilkår for å gå opp til eksamen

Betalt studie- og semesteravgiften. Gjennomgått og fått godkjent de obligatoriske aktiviteter som kreves i henhold til fag- eller studieplan eller emnebeskrivelse, herunder forkunnskapskrav i det aktuelle emnet.

§ 11 . Oppmelding

En student er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. Studenten melder seg som hovedregel selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. En student som ikke har utdanningsplan, blir innenfor normal studieprogresjon automatisk oppmeldt til ordinær eksamen. En student som skal forbedre karakter melder seg selv opp til ordinær eksamen. En student som tar utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister og selv kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert. Tidspunkt for den enkelte eksamen fastsettes av instituttleder. Eventuelle endringer i tidspunktet skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlige grunner.

§ 12 . Antall forsøk til eksamen

En student har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag, kurs eller emne mer enn tre ganger. Instituttleder kan ut fra særlige grunner dispensere fra bestemmelsene i dette punktet og innvilge en student et fjerde og siste forsøk. For å få innvilget et nytt forsøk kreves det at studenten sannsynliggjør at han/hun har et bedre grunnlag for å bestå eksamen enn ved tidligere forsøk.

§ 13 . Vurderingsformer

Studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse skal prøves. Dette kan skje i form av løpende vurdering, eksamen ved emnets avslutning, en kombinasjon av disse, praksisvurdering, eller på annen måte, slik det framgår av fagplanen, studieplanen eller emnebeskrivelsen. Privatister skal ha samme vurderingsform som en ordinær student.

§ 14 . Veiledet praksis og antall forsøk

Studenten har rett til fortløpende veiledning og tilbakemelding på hvordan han/hun fungerer i forhold til målene for praksisperioden. For hver praksisperiode skal det foretas en avsluttende vurdering av i hvilken grad læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden er nådd. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Ved uenighet mellom høgskolens veileder og praksisveileder om en student skal få bestått eller ikke bestått i praksis, er det instituttleder som har det endelige beslutningsansvaret. Det er ikke anledning til å trekke seg fra obligatoriske praksisstudier uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest, jf. § 19, eller annet dokumentert tvingende fravær. Fraværet må meldes høgskolen umiddelbart. Fravær fra obligatoriske praksisperioder uten gyldig grunn teller som et praksisforsøk i det aktuelle emnet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet som hovedregel avbrytes. Studenten kan søke om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode, dersom det foreligger særlige grunner, forutsatt at rammeplanen gir anledning til dette. Dette avgjøres av instituttleder.

Kap. 5. Gjennomføring av eksamen

§ 15 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag- eller studieplanen eller emnebeskrivelsen. Dato for eksamen fastsettes av instituttleder og kunngjøres via studentweb.

§ 16 . Utsatt og ekstraordinær eksamen

En student har rett til å gå opp til utsatt eksamen i følgende tilfeller: Studenten har hatt gyldig fravær ved ordinær eksamen. Fraværsårsaken må dokumenteres gjennom legeerklæring eller annen relevant dokumentasjon og skal leveres eller sendes til Studieseksjonen. Studenten har strøket ved ordinær eksamen. Studenten har på grunn av utvekslingsopphold/delstudier i utlandet ikke kunnet gå opp til ordinær eksamen. En student som ikke gjennomfører eller ikke består utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også en student som har hatt gyldig fravær ved utsatt eksamen. Ved endring av fag- eller studieplan, har en student rett til å gå opp til utsatt eksamen etter gammel ordning, inntil ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en siste eksamen. Utsatt eksamen skal gjennomføres senest innen utgangen semesteret etter at ordinær eksamen er gjennomført. Når det skal arrangeres ekstraordinær eksamen og ved tilpasning av eksamensordning for utvekslingsstudenter, avgjør instituttleder i hvert enkelt tilfelle hvilke vilkår som må være oppfylt for å få adgang til eksamen/få karakter i emnet, og hvilket pensum som ligger til grunn ved eksamen.

§ 17 . Forbedre eksamenskarakter

En student som ønsker å forbedre en karakter, kan som hovedregel bare melde seg opp ved ordinær eksamen. Studenten avkreves en eksamensavgift for dette. Under forutsetning at det avholdes en utsatt eksamen kan en avgangsstudent som ønsker å forbedre en karakter melde seg opp til utsatt eksamen.

§ 18 . Avmelding fra eksamen

Dersom en kandidat ønsker å melde seg av eksamen, må det skje senest to uker før eksamensdato. En student som er avmeldt en eksamen, regnes som ikke å ha vært oppmeldt til vedkommende eksamen, og kan ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen.

§ 19 . Fravær fra eksamen under tilsyn, trekk og levering av blank besvarelse

En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, registreres som «ikke møtt». Dette teller som et eksamensforsøk. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen, må legeerklæring som omfatter eksamensdagen foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter eksamensdagen. En kandidat som velger å avbryte eksamen skal undertegne oppmøtelisten og hovedinspektøren krysser av for trekk på oppmøtelisten. Kandidaten må levere tilbake eksamensoppgaven og alt utlevert materiale. Det er ikke tillatt å forlate eksamenslokalet før det har gått 30 minutter. Trekk regnes som eksamensforsøk. En kandidat som blir syk under eksamen under tilsyn kan velge å trekke seg. Kandidaten skal undertegne oppmøtelisten og hovedinspektøren krysser av for trekk på oppmøtelisten. Kandidaten må levere tilbake eksamensoppgaven og alt utlevert materiale. Dersom kandidaten leverer legeerklæring som gjelder for eksamensdagen innen 7 dager, regnes det ikke som et eksamensforsøk. For en kandidat som leverer blankt, blir oppgavebesvarelsen behandlet som trekk og kandidaten har da brukt et eksamensforsøk.

§ 20 . Fravær fra skriftlig eksamen uten tilsyn (hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer)

En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt». Dette teller som et eksamensforsøk. Dersom sykdom forhindrer studenten i å levere eksamensbesvarelsen innen fristen, må legeerklæring som omfatter hele eller deler av eksamensperioden foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på innleveringsdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter innleveringsdagen.

§ 21 . Hjelpemidler

Instituttleder gir utfyllende regler om hvilke hjelpemidler som kan nyttes under eksamen. Hjelpemidler kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator og eventuelt tegneutstyr. Det skal ved eksamen under tilsyn, framgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen. I enkelte fag gjelder spesielle regler for lovlige kalkulatortyper. Dette skal være oppgitt på forhånd. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle eksamener og prøver dersom annet ikke er fastsatt av instituttleder.

§ 22 . Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn

Kandidaten skal vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde når kandidatnummer blir tildelt. En kandidat som ikke kan legitimere seg får ikke avlegge eksamen. Kandidaten skal undertegne oppmøtelisten når besvarelsen leveres. Studieseksjon kan etter søknad godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen når dette kan skje under betryggende kontroll. Eksamenslokalet må godkjennes av Studieseksjonen. Kandidaten må selv dekke kostnadene for en desentralisert eksamen.

§ 23 . Innlevering av besvarelse ved hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer

Besvarelsen skal være innlevert på den måten og innen den fristen som er bestemt. Besvarelser til hjemmeeksamener, mappeeksamener og andre skriftlige hjemmeoppgaver skal kun leveres digitalt. Unntatt fra dette er masteroppgaver, bacheloroppgaver og fordypningsoppgaver. Slike oppgavetyper skal både leveres digitalt og i to papireksemplarer. Ved digital innlevering av eksamener er kandidaten selv ansvarlig for å ha tilstrekkelig kunnskap om IKT-systemene høgskolen bruker til å kunne levere. Kandidaten er selv ansvarlig for nettilgang for å kunne levere besvarelsen. En kandidat som ikke leverer besvarelsen på den måten og innen den fristen som er bestemt, får registrert karakteren ikke møtt . Dette teller som ett eksamensforsøk.

§ 24 . Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer

En kandidat som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Dersom behovet for tilrettelegging er permanent, kan det søkes om å få godkjent tilretteleggingen for hele studieperioden. Tilrettelegging av eksamen kan være: Utvidet eksamenstid, hyppigere pauser, eget eksamensrom og bruk av hjelpemidler som døvetolk, PC, etc. En kandidat som har behov for å få avlegge eksamen under særskilte vilkår, må sende dokumentert søknad om alternativ vurderingsform til vedkommende avdeling eller institutt senest innen 4 uker før eksamen/eksamensperioden.

§ 25 . Eksamen på annet språk enn norsk

Instituttleder kan fastsette at enkelte eksamener kan avholdes på annet språk enn norsk. Instituttleder kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn norsk.

Kap. 6. Sensur, klage, vitnemål, privatist

§ 26 . Sensur

Instituttleder skal utarbeide en plan for ekstern kvalitetssikring av instituttets vurderingsordninger, eksamener og andre vurderingsaktiviteter. Ved eksamen oppnevner instituttleder sensorer. Ved eksamener som sensureres av en intern og en ekstern sensor og det ikke blir oppnådd enighet om karakterfastsetting, avgjør ekstern sensor. Ved eksamener som sensureres av to interne sensorer avgjør instituttleder på forhånd hvem av sensorene som har det avgjørende ordet dersom det ikke blir oppnådd enighet om karakterfastsetting. En student som ikke har bestått en eksamen som inngår som en del i en avsluttende, sammensatt vurdering, skal som hovedregel gå opp til nytt eksamensforsøk i den ikke-beståtte delen. Tilsvarende gjelder når studenten framstiller seg for å forbedre eksisterende karakter i en del av en sammensatt vurdering. For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig prøve, kan en student som ikke har bestått skriftlig prøve, ikke framstille seg til muntlig prøve. En student som deltar i prosjektgrupper/gruppeeksamen, og som har unndratt seg arbeid og forpliktelser i den sammenheng, kan få eksamen vurdert til dårligere karakter enn resten av gruppen eller til ikke bestått. Det forutsettes at unndragelsen er dokumentert eller klart sannsynliggjort. Sensuren skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig med utvidet frist. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9, fjerde ledd. For masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider er sensurfristen 6 uker fra innlevering. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.

§ 27 . Klage på formelle feil

Formelle feil kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-2 og behandles i tråd med retningslinjer for behandling av klagesaker og saker som ender i vedtak om annullering, bortvisning og utestengning av studenter ved Diakonhjemmet Høgskole.

§ 28 . Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Likeledes kan sensur påklages i samsvar med § 5-3. Ved klage på karakterfastsetting på en gruppeeksamen må hvert enkelt medlem av gruppen påklage karakterfastsettingen individuelt. Eventuell endring i karakterfastsettingen etter klagesensur gjelder kun for den kandidaten eller de kandidatene som har påklaget karakterfastsettingen.

§ 29 . Fusk

Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av høgskolens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8. Styret fastsetter retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk. Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-7, teller som ett forsøk til eksamen.

§ 30 . Privatist

En person som fyller kravene til opptak, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke instituttet om adgang til å gå opp til eksamen i et emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta på forelesninger og til å gå opp til eksamen. Instituttet som har ansvaret for emnet, kan bestemme om en privatist også skal gis adgang til annen undervisning. Privatister skal betale et privatistgebyr i samsvar med den ordning som er fastsatt av styret for Diakonhjemmet Høgskole. Søknad om status som privatist, oppmelding til eksamen og innbetaling av privatistgebyr må foreligge innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generelle og eventuelle spesielle opptakskrav skal vedlegges søknaden. Forskrift om studier og eksamen gjelder også for privatister.

§ 31 . Vitnemål

Instituttleder utsteder vitnemål etter avsluttet grad og studier av minimum 60 studiepoengs omfang. Ikke fullførte gradsstudier og studier av mindre omfang enn 60 studiepoeng dokumenteres ved karakterutskrift. Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål etter fullført bachelor- eller mastergrad. Utformingen av vitnemålene skal følge Universitet- og høgskolerådets mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. En student som har forbedret karakterer som inngår i et allerede utstedt vitnemål, kan kreve å få utstedt en oppdatert karakterutskrift som dokumentasjon på karakterforbedringene. Dersom den nye karakteren inngår som del av en samlekarakter, kan det etter søknad utstedes nytt vitnemål. Dersom en student ønsker å forbedre én eller flere karakterer på emner som inngår i en grad som studenten har fullført, kan studenten innen angitt frist reservere seg mot utstedelse av vitnemål i inntil ett år etter at vedkommende student har fullført graden. Når det sannsynliggjøres at et vitnemål er tapt, kan det etter søknad utstedes nytt vitnemål. Slikt nytt vitnemål skal tydelig merkes DUPLIKAT. Studenten avkreves et gebyr for dette. Eksamener eller forprøver som inngår i en større sammensatt vurdering i et emne, skal som hovedregel ikke spesifiseres på vitnemål eller karakterutskrifter.

§ 32 . Utfyllende bestemmelse

Rektor kan fastsette felles retningslinjer innenfor rammen av denne forskrift.

Kap. 7. Ikrafttredelse

§ 33 . Ikrafttredelse

Forskriften erstatter forskrift 16. september 2008 nr. 1023 om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole. Forskriften trer i kraft straks.