Forskrift om endring i forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon

I

I forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon gjøres følgende endring:

§ 3 skal lyde:

har godkjenning som allmennlege eller har gjennomført til sammen minst tre år veiledet tjeneste, jf. forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter, eller er under veiledning for å oppnå slik rett, og har gjennomført norsk turnustjeneste eller praktisk tjeneste i et annet land som i det vesentlige tilsvarer slik tjeneste.

er under veiledning for å oppnå slik rett, eller har søkt om godkjenning som allmennlege og ville oppfylt vilkårene etter den vedtakspraksis som forelå 1. oktober 2013.

Vilkårene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for allmennleger som ansettes i kommunale fastlegestilinger og i stillinger ved kommunal legevakt.

Kravet om minst tre års veiledet tjeneste gjelder ikke for leger som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet i fastlegehjemmel eller i stilling i kommunal legevakt. Kravet gjelder heller ikke for leger som deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid. Legene nevnt i første og andre punktum må oppfylle vilkårene i første ledd bokstav b eller andre ledd bokstav a eller b.

Første til fjerde ledd er ikke til hinder for at turnuslege som har gjennomført turnustjeneste i sykehus kan delta i kommunal legevakt og arbeide hos fastlege. Turnuslegen skal være underlagt veiledning og supervisjon.

II

Forskriften trer i kraft straks.

Merknader

Endring av merknader

Merknaden til forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon § 3 skal lyde:

Til § 3

privatpraktiserende leger som inngår fastlegeavtale med kommunen leger som ansettes i kommunale fastlegestillinger og leger som ansettes i kliniske stillinger ved kommunal legevaktordning.

Allmennleger som utfører pasientbehandling i rent privat virksomhet uten fastlegeavtale med kommunen og trygdefinansiering, faller utenfor kravet til veiledet tjeneste. I tillegg gjelder ikke kravet om veiledet tjeneste for leger som er ansatt i kommunale stillinger hvor offentlig legearbeid og annen virksomhet som det ikke ytes trygderefusjon for, utgjør hoveddelen av det daglige arbeidet. Dette kan for eksempel være leger som er ansatt ved sykehjem. Leger som har sitt daglige arbeid i bedriftshelsetjeneste, fengsler, forsvaret, legemiddelindustri, offentlig forvaltning, i forsknings- og undervisningsstillinger mv., omfattes heller ikke av kravet til veiledet tjeneste.

Bestemmelsen i § 3 gjelder retten til å utløse trygderefusjon.

Retten til selvstendig å utløse trygderefusjon gjelder i følge første ledd bokstav a leger med autorisasjon som har godkjenning som allmennlege eller som har gjennomført til sammen minst tre år veiledet tjeneste.

Direktiv 2005/36/EF gir adgang til å unnta personer som er i ferd med å gjennomføre særskilt opplæring til allmennpraktiserende lege (er under veiledning) fra kravet om å kunne fremlegge dokumentasjon på tre års veiledet tjeneste.

Første ledd bokstav b første alternativ gir leger med autorisasjon som har gjennomført norsk turnustjeneste rett til å utløse trygderefusjon hvis de er under veiledning.

Første ledd bokstav b andre alternativ gir leger med autorisasjon som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet land, som i det vesentlige tilsvarer norsk turnustjeneste, rett til å utløse trygderefusjon hvis de er under veiledning. Den enkelte leges praksis vurderes konkret. Svensk AT-tjeneste og dansk turnustjeneste anses å tilsvare norsk turnustjeneste i tilstrekkelig grad. Leger med slik praksis har derfor rett til å utløse trygderefusjon i Norge hvis de er under veiledning.

Det er ikke nødvendig for å få refusjon at leges praktiske tjeneste fra andre EØS-land regnes som veiledet tjeneste etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 28 av det aktuelle landets godkjenningsmyndigheter. Ved tvil om en leges praktisk tjeneste kan anses for å oppfylle vilkåret om i det vesentlige å tilsvare norsk turnustjenestes innhold, kan det legges vekt på om det aktuelle landet anser praksisen som veiledet tjeneste.

Leger som er under veiledning Leger som har søkt om godkjenning som allmennlege og som ville ha fått innvilget søknaden under den vedtakspraksisen som er stoppet. Leger som med utgangspunkt i ny praksis ikke vil ha tre års veiledet tjeneste vil måtte inngå ny veiledningsavtale for å få refusjon etter 1. mai 2014.

Forskriften, slik den lyder etter endringene vedtatt av departementet 19. desember 2013, er også ment å gjelde for tidligere opparbeidede refusjonskrav som avventer vedtak om godkjenning av veiledningsavtale, allmennlegegodkjenning etc. for utbetaling.

Bestemmelsen i § 3 fjerde ledd gjør enkelte unntak fra kravet til minst 3 års veiledet tjeneste for leger som deltar mer sporadisk i kommunal legevaktarbeid utenom sitt ordinære arbeid og leger som arbeider i kortidsvikariater. Unntakene har sammenheng med hensynet til rekrutteringen av fastleger til små kommuner i utkantstrøk. I motsetning til leger som på dagtid er ansatt ved legevaktsentraler, vil sporadisk deltagelse i legevaktarbeid på fritiden ikke kunne regnes som veiledet tjeneste, jf. § 4. Turnusleger som gjennomfører kommuneturnus er ansatt i kommunen og kan ikke selv ha rett til trygderefusjon. Dette er imidlertid ikke til hinder for at turnuslegene i turnusperioden kan ta arbeid i legevakt eller under veiledning av fastlege, se femte ledd.

Begrepet «fastlegehjemmel» omfatter i denne forskriften både leger som driver privat praksis med fastlegeavtale med kommunen og leger som er ansatt i kommunale stillinger.

Kravet til veiledet tjeneste etter § 3 berører ikke legers adgang til å forskrive legemidler for trygdens regning etter forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-1, jf. forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften).