Forskrift om endringer i forskrift 10. desember 2010 nr. 1605 om utskrivning og verneplikt (vernepliktforskriften)

I

I forskrift 10. desember 2010 nr. 1605 om utskrivning og verneplikt (vernepliktforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 1-3 nytt femte og sjette ledd skal lyde:

Med rulleførende enhet menes enhetene i totalforsvaret som har ansvar for å forvalte tildelt utskrivingspliktig, vernepliktig og tjenestepliktig personell. Vernepliktsverket er rulleførende enhet for alt militært personell. Andre rulleførende enheter er Sivilforsvaret og Politiet.

Med øvde vernepliktige menes vernepliktige, tjenestepliktige og heimevernspliktige som har fullført førstegangstjeneste eller tilsvarende, både befal og menige.

§ 2-2 skal lyde:

bosetter seg fast i utlandet tilsettes i vernepliktsfri stilling fradømmes verneretten klassifiseres som ikke tjenestedyktig overføres til sivil tjenesteplikt fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

Overskriften mellom § 2-8 og § 2-9 skal lyde:

Fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner

§ 2-9 skal lyde:

En søknad om fritak for militærtjeneste etter militærnekterloven, behandles etter forskrift 25. mai 2012 nr. 464 om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter lov 19. mars 1965 nr. 3.

Befal som søker fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner skal tilbakeføres til menig grad, og befalskategori skal slettes ved innvilgelse av slikt fritak. Tilbakeføres vedkommende til en militær stilling, skjer dette til menig grad. Eventuell gjenoppretting av befalsstatus og grad vurderes etter Forsvarets behov.

proster og prosters faste stedfortreder

Nåværende § 3-6 andre ledd oppheves.

Overskriften mellom § 4-5 og § 4-6 skal lyde:

Vernepliktig akademisk befal

§ 4-6 skal lyde:

Vernepliktige og frivillige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov på mastergradsnivå eller høyere, kan innkalles til tjeneste som vernepliktig akademisk befal. Ved slik tjenestegjøring skal vedkommende dekke funksjoner i samsvar med deres sivile opplæring både i faglig innhold og utdanningsnivå.

§ 5-14 til § 5-16 oppheves

Kapittel 6 skal lyde:

Vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov kan pålegges oppdeling av den samlede ordinære tjenesten. Under slik opplæring kan de dessuten pålegges utsettelse med tjenesten inntil den sivile opplæringen er fullført.

Vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov kan kalles inn til informasjon og fysiske og medisinske tester over en periode på inntil en ukes varighet før den sivile utdanningen er fullført. Dette regnes som en del av den ordinære tjenesten. Offiserskurs og fagopplæring gjennomgås sammenhengende etter fullført sivil utdanning. Resterende del av tjenesten gjennomføres etter Forsvarssjefens bestemmelser. Selv om tjenesten utføres ved enhet som er kalt inn til repetisjonstjeneste, kan ikke tjenesten godskrives som utført repetisjonstjeneste før den samlede tjenestegjøringen er av varighet som ordinær førstegangstjeneste. Tjenesten påbegynnes innen utgangen av det år den vernepliktige fyller 33. Avvik kan skje når spesielle hensyn krever det samt etter søknad når militære hensyn gjør det forsvarlig.

Vernepliktige som med bakgrunn i sivil opplæring får sin ordinære tjenestetid oppdelt, følger de bestemmelser for gjennomføring av tjenesten som gjelder ved innkalling til tjeneste etter fullført sivil utdanning.

For vernepliktig akademisk befal godskrives frivillig tjeneste i operasjoner i utlandet med inntil seks måneder i forhold til den totale tjenesteplikten.

Forsvarssjefen kan gi utfyllende bestemmelser for tjenestegjøringen som vernepliktig akademisk befal.

I nytt kapittel 8A skal følgende bestemmelser lyde:

Øvde vernepliktige som blir innkalt til tjeneste i Forsvaret og som samtidig dekker samfunnskritiske funksjoner kan søke om fritak for fremmøte i Forsvaret ved krise, konflikt eller krig.

Med en samfunnskritisk funksjon menes en funksjon i en samfunnskritisk virksomhet, som må opprettholdes eller opprettes ved krise, konflikt eller krig for å dekke samfunnets grunnleggende behov, befolkningens trygghet samt verne om liv og helse. En samfunnskritisk funksjon kan være basert på lov, forskrift, avtaler, nasjonale eller fylkesvise sivile beredskapsplaner, Forsvarets planer for beredskap, logistikk og operativ aktivitet eller det sivile samfunnets støtte til Forsvaret ved krise, konflikt eller krig.

Med samfunnskritisk virksomhet menes sivil offentlig myndighet, etat, instans eller bedrift og foretak som har ansvaret for en eller flere samfunnskritiske funksjoner.

Bedrifter og foretak som yter støtte til, har leveranseavtaler med eller som ved krise, konflikt eller krig blir rekvirert av Forsvaret, kan anses som samfunnskritisk virksomhet med samfunnskritisk funksjon og gi grunnlag for fritak etter første ledd.

Hvert departement utpeker innenfor sin beredskapssektor et eller flere forvaltningsorgan som koordinerer den sivile delen av fritaksordningen, melder fra til vernepliktsforvaltningen om hvem som er koordinerende forvaltningsorgan og om endringer ved koordinerende forvaltningsorgan.

Forsvarsdepartementet koordinerer fritaksordningen og søker sammen med hvert departement å løse saker der det ikke oppnås enighet mellom det koordinerende forvaltningsorganet og vernepliktsforvaltningen.

melde til vernepliktsforvaltningen hvilke samfunnskritiske virksomheter som skal inngå i ordningen, dokumentere at de ivaretar samfunnskritiske funksjoner og melde fra når de utgår som samfunnskritisk virksomhet behandle i samarbeid med vernepliktsforvaltningen de sakene hvor det ikke oppnås enighet mellom en samfunnskritisk virksomhet og rulleførende enhet.

å dokumentere for rulleførende enhet at den innkalte dekker en samfunnskritisk funksjon å informere rulleførende enhet om endringer som får betydning for den innkaltes fritak.

Vernepliktsforvaltningen forvalter fritaksordningen og skal holde nødvendige verktøy, oversikt over koordinerende forvaltningsorgan og samfunnskritisk virksomhet oppdatert og tilgjengelig for rulleførende enhet, koordinerende forvaltningsorgan og samfunnskritiske virksomheter.

Vernepliktsforvaltningen skal i samarbeid med koordinerende forvaltningsorgan behandle de sakene hvor det ikke oppnås enighet mellom en samfunnskritisk virksomhet og rulleførende enhet.

Rulleførende enhet skal behandle søknader om fritak, og forvalte det personellet som er gitt fritak etter gjeldende regelverk.

Så lenge vilkårene for fritak er oppfylt, gjelder et fritak for fremmøte i Forsvaret ved krise, konflikt eller krig for tre år eller til det foreligger vedtak om at fritak ikke skal gis. Hvis hensynet til landets forsvar gjør det nødvendig, kan et fritak oppheves etter nærmere beslutning fra Forsvarsdepartementet.

Øvde vernepliktige som fritas for fremmøte i Forsvaret, vil så lenge fritaket gjelder også være fritatt for all ordinær og ekstraordinær tjeneste i fred. De skal ikke pålegges ekstra fredstjeneste når forutsetningene for fritaket opphører og de igjen kan disponeres for tjeneste i Forsvaret.

I krig gjelder et fritak inntil Kongen bestemmer noe annet.

registrert som ansatt i Forsvaret registrert med en kompetanse Forsvaret ikke kan unnvære er gitt militærmedisinsk utdanning av Forsvaret registrert som fartøysbefal i Sjøheimevernet registrert som områdesjef i Heimevernet registrert med kontrakt med Forsvaret registrert som polititjenestepersonell på Forsvarets kvote.

Stillingen har krav til politifaglig bakgrunn. Stillingen krever kritisk kompetanse, ikke politifaglig, som polititjenestepersonell har.

En samfunnskritisk virksomhet kan klage på et avslag på en søknad om fritak for fremmøte. Klagen skal være sendt senest tre uker etter at samfunnskritisk virksomhet er eller burde vært kjent med avslaget. Klagen sendes til rulleførende enhet med gjenpart til det koordinerende forvaltningsorganet.

Opprettholder den rulleførende enheten avslaget, skal vernepliktsforvaltningen og det koordinerende forvaltningsorganet søke å komme til enighet i saken. Blir de ikke enige sendes saken til Forsvarsdepartementet, som i samråd med fagdepartementet avgjør klagen.

Vernepliktsforvaltningen underretter den samfunnskritiske virksomheten skriftlig om utfallet i saken, med gjenpart til den rulleførende enheten og det koordinerende forvaltningsorganet.

Vernepliktsforvaltningen kan bestemme at iverksettingen av kravet om fremmøte kan utsettes inntil klagen er avgjort.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste i forbindelse med fritaksordningen, og som i denne sammenheng får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold, er underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13.

Forsvarssjefen kan gi utfyllende regler om prosedyrer for forvaltning av ordningen fritak for fremmøte i Forsvaret ved krise, konflikt eller krig.

II

Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 9. august 1974 nr. 6 om fritak for og utsettelse med fremmøte i Forsvaret ved mobilisering.