Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Virkeområde og øvrig regelverk

Forskriften gjelder alle doktorgradsutdanninger ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

I tillegg til forskriften skal det inngås ph.d.-avtale med hver enkelt ph.d.-kandidat, samt med ekstern institusjon der hvor dette er aktuelt. Ph.d.-avtalene skal være utformet med utgangspunkt i høyskolens felles mal.

Ph.d.-utdanningene skal inngå i høyskolens kvalitetssystem.

§ 2 . Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse formulert i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 3 . Ansvaret for ph.d-utdanningen

Høyskolens styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen.

Hver ph.d.-utdanning skal ha et programstyre oppnevnt av rette fakultets dekan. Programstyret har ansvaret for den faglige gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Prorektor for forskning skal ha møterett i hvert programstyre, samt holdes løpende orientert om dets arbeid. Programstyret bør dessuten ha et eller flere medlemmer fra utenlandsk universitet eller høyskole.

Kapittel II. Opptak

§ 4 . Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Høyskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.

Høyskolen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med høyskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Høyskolen kan dessuten stille krav til en søkers språklige ferdigheter, og kreve fremlagt bestått anerkjent språktest som grunnlag for søknaden.

Ph.d.-utdanningen er en organisert forskerutdanning, og kandidaten skal normalt tilbringe ett (1) årsverk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (residensplikt). Residensplikten kan fordeles over to–tre perioder. Residensplikten kan reduseres dersom det kan dokumenteres at kandidaten er i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til veiledning blir ivaretatt.

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises

§ 5 . Søknaden

Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket, samt de nødvendige språkkunnskaper på den enkelte utdanning. Prosjektbeskrivelse som i det minste bør omfatte: foreløpig beskrivelse av prosjektet fremdriftsplan finansieringsplan dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser faglig formidling opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket og eventuelle planer om opphold ved annen institusjon. Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares.

Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden.

Høyskolen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.

Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Programstyret kan utsette denne gjennomgangen til passende tidspunkt basert på innholdet i det enkelte program.

§ 6 . Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelse av hva som er nødvendig infrastruktur for gjennomføring fattes i opptaksvedtaket.

For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom høyskolen og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt.

§ 7 . Opptaksvedtak

Vedtak om opptak fattes av det enkelte programstyre basert på en samlet vurdering av søknaden. Det enkelte programstyre kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.

I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt sett i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.

avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen; de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høyskolen ikke bør medvirke i prosjektet; søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen.

Programstyret kan gi betinget opptak også dersom enkelte vilkår for opptak på opptakstidspunktet ikke er oppfylt. Programstyret skal i slikt vedtak gi søker en tidsfrist som ikke er lenger enn tre (3) måneder for å oppfylle de manglende vilkår.

§ 8 . Ph.d.-avtalen

Opptak til høyskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at det inngås skriftlig avtale mellom ph.d.-kandidat, veileder(e) og høyskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i studiet og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.

Høyskolen utarbeider mal for avtale, som skal benyttes ved avtaleinngåelse. Avtaleinngåelse skal skje ved oppstart, eller senest tre uker etter.

For ph.d.-kandidater med finansiering eller tilsetting ved en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom kandidaten, høyskolen og den eksterne part.

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høyskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen.

§ 9 . Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Fakultetet kan gi bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Høyskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan programstyret sette ytterligere betingelser.

Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høyskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 10 . Avslutning før avtalt tid

Kandidaten og programstyret kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport. Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 4-7. Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høyskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold.

Vedtak om tvungen avslutning fattes av høyskolens klagenemnd, etter innstilling fra programstyret.

Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15.

Kapittel III. Gjennomføring

§ 11 . Veiledning

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Høyskolen og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 12 . Oppnevning av veiledere

Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.

Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom høyskolen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra den gradsgivende institusjon.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6 til § 10) gjelder for veilederne.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.

Ph.d.-kandidat og veileder kan be programstyret om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Oppnevning av ny veileder skal skje innen rimelig tid. Fakultetet har ansvaret for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon e.l.

Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved høyskolen dersom dette er inngått i ph.d.-avtalen.

§ 13 . Veiledningens innhold

Kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø.

Veileder skal gi råd og oppfølging av kandidaten i tråd med retningslinjer for dette fastsatt av Universitets- og høyskolerådet.

§ 14 . Opplæringsdelens formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.

Høyskolen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.

Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler § 3-5 første ledd.

§ 15 . Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden.

§ 16 . Rapportering

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programstyret om kandidatens arbeid og progresjon. Programstyret fastsetter rapporteringens hyppighet og innhold etter individuell vurdering. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Høyskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 17 . Midtveisevaluering

En midtveisevaluering av ph.d.-arbeidet skal finne sted, normalt i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av programstyret. Evalueringsgruppen skal ta stilling til ph.d.-arbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og programstyret.

Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 18 . Krav til Ph.d.-avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Kandidaten plikter å lagre forskningsdata i henhold til høyskolens retningslinjer og på høyskolens forskningsserver.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige arbeider. Dersom avhandlingen består av flere arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet.

Høyskolen bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.

Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.

I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling.

§ 19 . Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Programstyret kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det.

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested.

§ 20 . Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Arbeidsgiverhøyskolens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved høyskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom høyskolen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom høyskolen og ph.d.-kandidaten.

Kapittel IV. Fullføring

§ 21 . Grunnlag for bedømmelse

vitenskapelig avhandling gjennomført opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse doktorgradsprøve bestående av prøveforelesning over oppgitt emne offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 22 . Tidsbruk fra innlevering til disputas

Høyskolen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas.

Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høyskolen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 23 . Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.

Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer høyskolen har bestemt. Dokumentasjon av nødvendige tillatelser. Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd. Erklæring om ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. Erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.

Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holde høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas.

§ 24 . Behandling av søknaden

Programstyret behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 23 skal avvises.

§ 25 . Oppnevning av bedømmelseskomité

Når programstyret har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.

begge kjønn er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til høyskolen minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner minst ett av medlemmene er fast ansatt ved høyskolen alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Høyskolen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Programstyret utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Den av komiteens medlemmer som er fast ansatt ved høyskolen er komiteens administrator.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Programstyret kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 26 . Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 27 . Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at programstyret gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.

Tillater programstyret en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Vedtak etter denne bestemmelsen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Dersom komiteen finner at omfattende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 28 . Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programstyret som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal programstyret snarest underrettes skriftlig om dette.

§ 29 . Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.

Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 30 . Høyskolens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Programstyret fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.- avhandlingen er verdig til å forsvares.

Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og programstyret finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter programstyret selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.

Dersom programstyret finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal programstyret selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Programstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

Dersom komiteen avgir delt innstilling og programstyret finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter programstyret vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og programstyret vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan programstyret søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 31 . Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at høyskolen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

§ 32 . Offentliggjøring av avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høyskolen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser.

Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 33 . Offentliggjøring

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høyskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 34 . Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, skal ph.d.-kandidaten forelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Dersom man velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner programstyret en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.

Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 35 . Disputas

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at programstyret har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret.

Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av programstyret.

Disputasen ledes av den fakultetet bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen.

Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte bestemmelser for evaluering av norske doktorgrader).

komiteens vurdering av avhandlingen komiteens vurdering av prøveforelesningen komiteens vurdering av forsvaret av avhandlingen i en offentlig disputas komiteens vurdering av avhandlingens nivå i internasjonal sammenheng.

Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal særlig grundig begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

§ 36 . Godkjenning av doktorgradsprøve

Programstyret fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Dersom programstyret ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk.

Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke programstyret har bestemt noe annet.

Dersom programstyret ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 37 . Kreering og vitnemål

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.

Vitnemål utstedes av høyskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høyskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 38 . Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Høyskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Kapittel V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 39 . Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Begrunnet klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda.

§ 40 . Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 og § 5-3. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger bestemmelsene i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og dens utfyllende bestemmelser.

§ 41 . Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda. Klagenemnda skal prøve alle sider ved saken. Dersom nemnda finner det nødvendig for sakens opplysning, skal det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 42 . Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Høyskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av avtale om fellesgrader eller cotutelle-avtaler. Dersom slik avtale medfører at en eller flere bestemmelser i denne forskrift må fravikes, skal avtale fremlegges høyskoledirektør for endelig godkjenning. Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom høyskolen og minst en av de andre konsortiedeltakere.

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

§ 43 . Utfyllende bestemmelser

Høyskoledirektør kan gi utfyllende bestemmelser på administrativt nivå til de enkelte bestemmelser i denne forskrift.

Dekan kan gi utfyllende bestemmelser for det enkelte program til de enkelte bestemmelser i denne forskrift.

§ 44 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juni 2014. Samtidig oppheves forskrift 23. juni 2011 nr. 677 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) og forskrift 20. desember 2010 nr. 1870 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud.