Forskrift om endring i forskrift til lov om straffegjennomføring

I

I forskrift 22. februar 2002 nr. 183 til lov om straffegjennomføring gjøres følgende endringer:

§ 1-1 skal lyde:

Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt, personer som politiet har pågrepet og samfunnsstraff. For strafferettslige særreaksjoner gjelder forskriften så langt den passer med forskrift om gjennomføring av forvaring. For overgangsboliger gjelder forskriften med utfyllende retningslinjer gitt av Kriminalomsorgsdirektoratet.

§ 2-1 annet og tredje ledd skal lyde:

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknad om permisjon fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år når regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet tidligere har innvilget ordinær permisjon og den har vært gjennomført uten svikt.

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknader etter straffegjennomføringsloven § 12, § 13, § 20, § 33 og § 35 fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år, men som ikke er idømt sikring eller forvaring og som etter beslutning av regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet er overført til fengsel med lavere sikkerhetsnivå.

§ 2-2 skal lyde:

For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått en nærmere fastsatt fengselsbetjentutdanning. Kriminalomsorgsdirektoratet gir forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen og prøver.

§ 3-11 tredje ledd skal lyde:

Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler, vises det til straffegjennomføringsloven § 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet før de tas i bruk.

§ 3-13 første og fjerde skal lyde:

Inntekten av det arbeid som utføres i fengslene tilfaller staten. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt. Kriminalomsorgsdirektoratet regulerer årlig dagpengenes størrelse og fastsetter nærmere vilkår.

Innsatte som av hensyn til helbredstilstand eller arbeidsevne skjønnes uegnet til beskjeftigelse innen fengselets ordinære virksomhet, skal tilstås et mindre beløp i stønadspenger etter satser som bestemmes av Kriminalomsorgsdirektoratet, jf. første ledd.

§ 3-30 annet ledd skal lyde:

Domfelte kan i tillegg til korttidspermisjon innvilges et ordinært samlet permisjonsfravær i året (permisjonskvote) på inntil 18 døgn, med tillegg av nødvendig reisetid. Etter nærmere retningslinjer fra Kriminalomsorgsdirektoratet kan domfelte i særlige tilfeller innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn. Permisjonskvoten løper fra første ordinære permisjon gjennomføres. I overgangsbolig gjelder egne bestemmelser om permisjonskvote.

§ 3-41 overskrift skal lyde:

Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreligge

§ 3-41 fjerde ledd oppheves.

§ 3-42 første, annet og tredje ledd skal lyde:

Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgskontoret fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte ved friomsorgskontoret. Domfelte skal møte presis.

Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Lengden på perioden med møteplikt kan settes for en lengre periode enn 1 år dersom hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes for en kortere periode, men ikke under 1 måned. I tillegg til en egen saksbehandler ved friomsorgskontoret, kan det benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgskontoret.

Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om det nærmere innholdet i perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret livssituasjon.

§ 3-43 skal lyde:

Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse, men ikke utover 1 år. I tilfeller der hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet, kan regionalt nivå likevel forlenge perioden med møteplikt utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges ut over prøvetidens utløp.

den fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelse friomsorgskontoret bestemmer det det avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker møteplikt oppdraget overføres til annet land.

§ 3-44 skal lyde:

Friomsorgskontoret skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan sikre denne kontroll.

§ 3-45 skal lyde:

Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd. Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig, eller det foreligger særlig formildende omstendigheter.

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet kan overføres til et annet fengsel etter anmodning fra politi- eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn.

§ 5-2 første og femte ledd skal lyde:

Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om innholdet i samfunnsstraffen.

Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraffen. Friomsorgskontoret skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.

§ 5-4 tredje ledd skal lyde:

Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig.

§ 8-1 annet ledd skal lyde:

Kriminalomsorgsdirektoratet gir nærmere retningslinjer til straffegjennomføringsloven og denne forskrift.

II

Forskriften trer i kraft straks.