Forskrift om endring i næringsmiddelhygieneforskriften og forskrift om kontroll av Salmonella mv.

I

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende i EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzj: (forordning (EU) nr. 1086/2011 og forordning (EU) nr. 209/2013).

§ 2 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzj (forordning (EF) nr. 2073/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1441/2007, forordning (EU) nr. 365/2010, forordning (EU) nr. 1086/2011, forordning (EU) nr. 209/2013 og forordning (EU) nr. 1019/2013) om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (mikrobiologiforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

I forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende i EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b: (forordning (EU) nr. 1086/2011).

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007 og forordning (EU) nr. 1086/2011) om kontroll av Salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Bestemmelser som endrer forordning (EU) nr. 2160/2003 er gitt i § 2 annet ledd jf. forordning (EU) nr. 517/2011.

III

Denne forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

I

I forskrift om næringsmiddelhygiene avsnitt «Forordninger» gjøres følgende endringer:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzj (forordning (EF) nr. 2073/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1441/2007, forordning (EU) nr. 365/2010, forordning (EU) nr. 1086/2011, forordning (EU) nr. 209/2013 og forordning (EU) nr. 1019/2013) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EF) nr. 2073/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1019/2013.

Konsolideringsoversikten skal lyde: ► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1441/2007 av 5. desember 2007 ► M2 Kommisjonsforordning (EU) nr. 365/2010 av 28. april 2010 ► M3 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1086/2011 av 27. oktober 2011 ► M4 Kommisjonsforordning (EU) nr. 209/2013 av 11. mars 2013 ► M5 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1019/2013 av 23. oktober 2013

► M4

definisjonen av «spirer» i artikkel 2 bokstav a) i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 208/2013 av 11. mars om krav til sporbarhet for spirer og frø beregnet på produksjon av spirer. * ◄ M4

* ► M4 EUT L 68 av 12.3.2013, s. 16. ◄ M4

I vedlegg I, Kapittel 1 gjøres følgende endringer: 1.18. Spirer (spiseferdige) ► M4 23 ◄ M4 Salmonella 5 0 Fravær i 25 g EN/ISO 6579 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ► M3 1.28 Ferskt fjørfekjøtt 20 Salmonella typhimurium 21 Salmonella enteritidis 5 0 Fravær i 25 g EN/ISO 6579 (for påvisning) White-Kaufmann-Le Minor skjema (for serotypebestemmelse) Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄ M3 ► M4 1.29 Spirer 23 Shigatoksinproduserende E. coli (STEC) O157, O26, O111, O103, O145 og O104:H4 5 0 Fravær i 25 g CEN/ISO TS 13136 22 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄ M4

► M4 Fotnote 12 fjernes. ◄ M4

► M3

20 Dette kriteriet gjelder for ferskt kjøtt fra avlsflokker av Gallus gallus , verpehøns, broilere og flokker av avls- og slaktekalkuner.

21 Når det gjelder monofasiske stammer av Salmonella typhimurium , tas bare 1,4,[5],12:i:– med. ◄ M3

► M4

22 Idet det tas hensyn til Den europeiske unions referanselaboratoriums siste tilpasning for Escherichia coli, herunder Verotoxigenic E. coli (VTEC), for påvisning av STEC O104:H4.

23 Unntatt spirer som har mottatt behandling som effektivt fjerner Salmonella spp. og STEC.◄ M4

I Vedlegg I, Kapittel 2 skal rad 2.1.5 med tilhørende fotnote 10 lyde:

► M3 2.1.5 Fjørfeskrotter av broilere og kalkuner Salmonella spp. 10 50 5 7 6 Fra 1.1.2012: c = 5 for broilere Fra 1.1.2013: c = 5 for kalkuner Ikke påvist i 25 g i en samleprøve av halsskinn EN/ISO 6579 (for påvisning) Skrotter etter kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene, dyrenes opprinnelse og biosikkerhetstiltakene i opprinnelsesenhetene ◄ M3 ► M3

10 Dersom Salmonella spp. blir funnet, skal det utføres ytterligere serotypebestemmelse på isolatene for Salmonella typhimurium og Salmonella enteritidis for å kontrollere samsvar med det mikrobiologiske kriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. ◄ M3

I Vedlegg I, Kapittel 3 skal avsnitt 3.2 lyde:

► M3

3.2. Bakteriologisk prøvetaking i slakterier og i lokaler for produksjon av kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt kjøtt

Regler for prøvetaking av skrotter av storfe, svin, sauer, geiter og hester

De destruktive og de ikke-destruktive prøvetakingsmetodene, utvelgingen av prøvetakingssteder og reglene for lagring og transport av prøver som skal brukes, er beskrevet i ISO-standard 17604.

Ved hver prøvetaking skal det tas prøver av fem tilfeldig utvalgte skrotter. Ved valg av prøvetakingssteder skal det tas hensyn til det enkelte anleggs slaktemetoder.

Ved prøvetaking for å analysere forekomsten av enterobacteriaceae og aerobe kimtall skal det tas prøver fra fire steder på hver skrott. Fire vevsprøver som utgjør totalt 20 cm 2 , tas med den destruktive metoden. Dersom den ikke-destruktive metoden benyttes til dette, skal prøvetakingsområdet dekke minst 100 cm 2 (50 cm 2 for skrotter av små drøvtyggere) per prøvetakingssted.

Ved prøvetaking for å analysere salmonella skal det benyttes en svamp med ru overflate. Områder med høyest sannsynlighet for forurensning skal velges. Det samlede prøvetakingsområdet skal dekke minst 400 cm 2 .

Når det tas prøver fra forskjellige prøvetakingssteder på skrotten, skal prøvene samles før de analyseres.

Prøvetakingsregler for fjørfeskrotter og ferskt fjørfekjøtt

► M4

Slakterier skal ta prøver av hele fjørfeskrotter med halsskinn for salmonellaanalyser. Nedskjæringsanlegg og bearbeidingsanlegg, unntatt de som er knyttet til et slakteri og som nedskjærer og bearbeider bare kjøtt som kommer fra dette slakteriet, skal også ta prøver for salmonellaanalyser. Ved prøvetakingen skal de prioritere hele fjørfeskrotter med halsskinn, om dette er tilgjengelig, men samtidig sørge for at porsjoner av fjørfe med skinn og/eller porsjoner av fjørfe uten skinn, eller med bare en liten mengde skinn, dekkes. Dette valget skal være risikobasert.◄ M4

Slakterier skal i sine prøvetakingsplaner ta med fjørfeskrotter fra flokker med ukjent salmonellastatus eller med en status som er kjent for å være positiv for Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium .

Ved prøving på grunnlag av prosesshygienekriteriet fastsatt i rad 2.1.5 i kapittel 2 for salmonella i fjørfeskrotter i slakterier skal det tas tilfeldige prøver fra halsskinn fra minst 15 fjørfeskrotter etter avkjøling i hver prøvetakingsrunde. Det skal tas en prøve på ca. 10 g av halsskinnet på hver skrott. Før undersøkelsen skal det hver gang samles prøver av halsskinnet fra tre fjørfeskrotter fra samme flokk, slik at det til slutt blir 5 prøver à 25 g. Disse prøvene skal også brukes til å kontrollere overholdelse av kriteriet for næringsmiddeltrygghet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. ► M4

For salmonellaanalyser av ferskt fjørfekjøtt, bortsett fra fjørfeskrotter, skal det samles inn fem prøver på minst 25 g fra samme parti. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe med skinn, skal inneholde skinn og en tynn skive overflatemuskel dersom mengden skinn ikke er nok til å utgjøre en prøveenhet. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe uten skinn, eller med bare en liten mengde skinn, skal i tillegg til eventuelt skinn inneholde en eller flere tynne skiver overflatemuskel for å utgjøre en tilfredsstillende prøveenhet. Kjøttskivene skal skjæres på en slik måte at så mye som mulig av overflaten av kjøttet er med. ◄ M4

Retningslinjer for prøvetaking

Nærmere retningslinjer for prøvetaking av skrotter, særlig med hensyn til prøvetakingssteder, kan innlemmes i retningslinjene for god praksis nevnt i artikkel 7 i forordning (EF) nr. 852/2004.

Prøvetakingsfrekvenser for skrotter, kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt

Driftsansvarlige for slakterier eller virksomheter som produserer kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt eller ferskt fjørfekjøtt skal ta prøver til mikrobiologisk analyse minst én gang per uke. Prøvetakingsdag skal endres hver uke for å sikre at alle ukedager dekkes.

Ved prøvetaking av kvernet kjøtt og bearbeidet kjøtt for å analysere forekomst av E. coli og aerobe kimtall, og ved prøvetaking av skrotter for å analysere forekomst av enterobacteriaceae og aerobe kimtall, kan frekvensen settes ned til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i seks sammenhengende uker.

Ved prøvetaking av kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, skrotter og ferskt fjørfekjøtt for å analysere for forekomst av salmonella kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i 30 sammenhengende uker. Prøvetakingsfrekvensen for salmonella kan reduseres også dersom det finnes et nasjonalt eller regionalt program for å bekjempe salmonella, og dersom dette programmet omfatter undersøkelser som erstatter prøvetakingen nevnt i dette avsnitt. Prøvetakingsfrekvensen kan settes ned ytterligere dersom det nasjonale eller regionale programmet for bekjempelse av salmonella viser at salmonellaprevalensen er lav hos dyr som er kjøpt av slakteriet.

Mindre slakterier og virksomheter som produserer kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt i små mengder, kan imidlertid unntas fra disse prøvetakingsfrekvensene dersom det er berettiget på grunnlag av en risikoanalyse og godkjent av vedkommende myndighet. ◄ M3

Nytt avsnitt 3.3 skal lyde:

► M4

3.3. Prøvetakingsregler for spirer

I dette avsnitt gjelder definisjonen for parti som er fastsatt i artikkel 2 bokstav b) i gjennomføringsforordning (EU) nr. 208/2013.

A. Allmenne regler for prøvetaking og undersøkelse

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal gjennomføre innledende undersøkelse på et representativt utvalg av alle frøpartiene. Et representativt utvalg skal utgjøre minst 0,5 % av frøpartiets vekt i delprøver på 50 g eller velges ut på bakgrunn av en strukturert prøvetakingsstrategi, som er statistisk likeverdig med det første alternativet, og kontrollert av vedkommende myndighet.

Ved gjennomføring av de innledende undersøkelsene skal den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak la frøene i den representative prøven spire under samme forhold som resten av frøpartiet som skal spires.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal ta prøver for mikrobiologisk undersøkelse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet.

Prøver av spirer skal analyseres i samsvar med kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1.

Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak som produserer spirer har en prøvetakingsplan, som omfatter framgangsmåter for prøvetaking og prøvetakingssteder for brukt vanningsvann, kan prøvetakingskriteriene i prøvetakingsplanene som er fastsatt i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1, erstattes med analyse av 5 prøver på 200 ml av vannet som ble brukt til vanning av spirene.

I dette tilfellet skal kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 få anvendelse på analysen av vannet som ble brukt til vanning av spirene, med fraværsgrensen for 200 ml.

Når et frøparti undersøkes for første gang, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak bringe spirer i omsetning bare dersom resultatene av den mikrobiologiske analysen er i samsvar med rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 eller med fraværsgrensen for 200 ml dersom det er brukt vanningsvann som analyseres.

Minst én gang i måneden skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, ta prøver for mikrobiologisk analyse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet.

B. Unntak fra innledende undersøkelse av alle frøpartiene fastsatt i nr. A.1 i dette avsnitt

vedkommende myndighet finner det godtgjort at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har innført et styringssystem for næringsmiddeltrygghet for anlegget, som kan omfatte trinn i produksjonsprosessen, som reduserer den mikrobiologiske risikoen, og, historiske data bekrefter at alle partier av forskjellige typer spirer som er produsert i anlegget oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet fastsatt i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 i minst seks sammenhengende måneder før tildeling av tillatelser. ◄ M4

II

I forskrift om kontroll med Salmonella mv. avsnitt «Forordninger» gjøres følgende endringer:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 2160/2003 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1003/2005, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1237/2007, forordning (EF) nr. 213/2009 og forordning (EU) nr. 1086/2011) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 2160/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1086/2011.

Konsolideringsoversikten skal lyde: ► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005 ► M2 Rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 av 20. november 2006 ► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1237/2007 av 23. oktober 2007 ► M4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 213/2009 av 18. mars 2009 ► M6 Kommisjonsforordning (EU) nr. 517/2011 av 25. mai 2011 ► M7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1086/2011 av 27. oktober 2011

► M6

Alle henvisninger i dette avsnitt til «Salmonella typhimurium» skal også omfatte monofasisk Salmonella typhimurium med antigenformel 1,4,[5],12:i:-,. ◄ M6

Vedlegg II del E nr. 1 skal lyde:

Fra 1. desember 2011 skal ferskt fjørfekjøtt fra dyrebestander oppført i vedlegg I oppfylle det relevante mikrobiologiske kriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005. * ◄ M7

* ► M7 EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1. ◄ M7