Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

§ 2 . Om beregningen

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden. Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr legges normavlinger, jf. § 19.

Til grunn for beregningen legges avlingsmengde i kg. Dersom den aktuelle vekstens avlingsmengde i regnskaper og lignende dokumenteres på annen måte enn i kg, eller hvis det er fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse kan regnes som avlingssvikt, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i dokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner i stedet for avlingsmengde i kg. Foretakets priser og kostnader legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene.

Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen.

§ 3 . Søknad

31. oktober for erstatning etter avlingssvikt og ved svikt i honningproduksjonen 15. juli for tilskudd til utbedring av vinterskader på eng og erstatning for tap av innvintrede bikuber i produksjon.

Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.

Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.

Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning.

Kapittel 2 – Avlingssvikt

§ 4 . Generelle regler

Areal

Alt jordbruksareal benyttet til å dyrke vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.

Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.

Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.

Vekstgrupper

grovfôr korn og annet frø til modning frukt bær poteter grønnsaker.

Melding og kontroll

Foretaket må inngi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene.

Kommunen skal dokumentere meldedato. Kommunen skal utføre stedlig kontroll på minst 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Økologisk drift

Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.

Erstatningsmessig kvalitetsforringelse

Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.

§ 5 . Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og dernest skadeårets avling i kg. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg.

Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter første ledd for hver av disse og resultatet summeres.

Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter de foregående ledd.

§ 6 . Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.

Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.

Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.

for foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase ved dokumentert omlegging til ny drift der det er vesentlige avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår.

§ 7 . Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen.

Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

§ 8 . Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).

Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.

Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 19. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 16.

§ 9 . Skadeårets avling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 20. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.

Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.

Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon og tap av bikuber i produksjon

§ 10 . Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Erstatningen er produksjonssvikt pr. bikube i kg multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg og deretter antall bikuber i produksjon i skadeåret.

Produksjonssvikten beregnes som gjennomsnittsproduksjonen i kg pr. bikube fratrukket 30 % egenrisiko og deretter skadeårets produksjon i kg pr. bikube.

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert produksjon pr. bikube i kg de siste tre årene.

Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

§ 11 . Tap av innvintrede bikuber i produksjon

Erstatningen beregnes som antall tapte bikuber i produksjon fratrukket 30 % egenrisiko av totalt antall innvintrede bikuber i produksjon og deretter multiplisert med fastsatt sats.

§ 12 . Melding og kontroll

Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 15. september slik at kommunen kan gjennomføre kontroll.

Ved tap av innvintrede bikuber i produksjon skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold og senest innen 15. mai for at kommunen skal kunne kontrollere vinterskadene før opprydding. Kommunen dokumenterer meldedato.

Kapittel 4 – Beregning tilskudd vinterskadet eng

§ 13 . Tilskuddsberegning

Innvintret areal er engareal fra søknad om produksjonstilskudd pr. 31. juli året før skadeåret og gjenlegg etablert året før skadeåret, fratrukket høstpløyd engareal. Innmarksbeite og areal til produksjon av engfrø inngår ikke.

Bruker og en representant for kommunen måler opp skadet areal. Ved flekkvise skader kan en skjønnsmessig skadeprosent legges til grunn.

Tilskuddet beregnes som utbedret areal i dekar fratrukket 20 % egenrisiko og deretter multiplisert med fastsatt sats pr. dekar.

§ 14 . Melding og dokumentasjon

Foretaket skal gi melding til kommunen om vinterskader på engarealet uten ugrunnet opphold for at kommunen skal kunne kontrollere vinterskadene før utbedring. Kommunen dokumenterer meldedato. Innkjøp av såfrø til utbedring av arealet skal være dokumentert.

Utbedringsfrist er 15. juni. Når særskilte grunner tilsier det kan fylkesmannen fastsette senere utbedringsfrist for definerte geografiske områder.

Kapittel 5 – Kontroll

§ 15 . Kommunens ansvar for kontroll

Ved avlingssvikt og ved tap av innvintrede produksjonskuber skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved innmeldte vinterskader på eng skal kommunen før utbedring foreta stedlig kontroll av alle foretak det er mottatt melding fra. Etter utbedring skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene.

Kapittel 6 – Standardiserte satser og normer

§ 16 . Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt

Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Hvete 2,65 Rug/rughvete 2,50 Bygg 2,15 Havre 1,95 Oljefrø 5,25 Erter til modning og konserveserter 3,05 Bønner til konserves (høstet før modning) 3,85 Engfrø 29,50 Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon * Sats: kr 2,15 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats: kr 3,40 pr. FEm

* Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy. Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Potet til industri 2,05 Potet til konsum 2,70 Spesialpotet 4,70 Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Kålrot til konsum 4,50 Hodekål til konsum 3,80 Hodekål til industri 1,80 Blomkål til konsum 9,30 Blomkål til industri 6,05 Brokkoli 14,90 Rosenkål 11,50 Kinakål 7,00 Rødbeter 1,90 Knollselleri 6,15 Purre 10,85 Løk 3,60 Sylteagurk 5,00 Gulrot til konsum 2,90 Gulrot til industri 1,55 Salat på friland til konsum 29,75 Salat på friland til industri 15,45 Isbergsalat til konsum 12,20 Isbergsalat til industri 7,80 Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Epler 9,65 Pærer 10,20 Plommer 24,35 Moreller 43,25 Kirsebær 26,65 Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kg Jordbær 27,10 Bringebær til konsum 39,00 Bringebær til industri 26,35 Solbær 9,80 Honningproduksjon Sats, kr pr. kg Honning 40,00

§ 17 . Standardsats for erstatning ved tap av innvintrede bikuber i produksjon

For tap av innvintrede bikuber i produksjon er standardsatsen 1500 kroner pr. produksjonskube.

§ 18 . Standardsats for tilskudd til vinterskadet eng

For vinterskadet eng er standardsatsen 330 kroner pr. dekar utbedret areal.

§ 19 . Normavlinger for grovfôr i FEm/daa

Normavling gruppe 1 Normavling gruppe 2 Normavling gruppe 3 Normavling gruppe 4 Normavling gruppe 5 Fulldyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 210 310 390 540 580 700 Overflatedyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 211 250 310 430 460 560 Andre grovfôrvekster, jf. produksjonstilskudd 213 340 430 430 430 430

Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe Kommuner Normavlingsgruppe Østfold Alle kommuner 4 Akershus Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Eidsvoll 4 Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Hurdal 3 Oslo 4 Hedmark Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum 3 Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os 2 Oppland Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør-Aurdal 3 Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang 2 Buskerud Drammen, Lier, Røyken og Hurum 4 Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Flesberg 3 Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2 Vestfold Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy og Tjøme 4 Sande, Hof og Lardal 3 Telemark Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4 Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad og Kviteseid 3 Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2 Aust-Agder Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Lillesand 4 Gjerstad, Vegårshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes og Bygland 3 Valle og Bykle 2 Vest-Agder Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lindesnes og Lyngdal 4 Vennesla, Songdalen, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal 3 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy 5 Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Forsand, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3 Hordaland Alle kommuner 3 Sogn og Fjordane Alle kommuner 3 Møre og Romsdal Alle kommuner med unntak av Rindal 3 Rindal 2 Sør-Trøndelag Trondheim, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik og Selbu 3 Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal 2 Nord-Trøndelag Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Verran, Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Inderøy 3 Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2 Nordland Bindal, Sømna og Brønnøy 3 Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna og Brønnøy 2 Troms Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy og Lenvik 2 Tromsø, Lavangen, Bardu, Torsken, Berg, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 1 Finnmark Alle kommuner 1

§ 20 . Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak

Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm) Høy 1,6 Grassurfôr og «Andre grovfôrvekster» 5,2 Rundballer 4,7 Normer for fôropptak på grovfôrareal i vekstsesongen Melkekyr og ammekyr Øvrige storfe Søyer med lam Øvrige småfe Hester Grovfôr, FEm/dag 7,5 3,5 3 1 4

§ 21 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 20. januar 2012 nr. 83 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.