Forskrift om endring i forskrift om tilretteleggingstilskudd

I

I forskrift 19. desember 2003 nr. 1671 om tilretteleggingstilskudd gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for ansatte i virksomheter som har inngått samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og honorar til bedriftshelsetjenesten (forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar)

§ 1 skal lyde:

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd skal bidra til å stimulere og støtte opp under forebyggende- og tilretteleggende tiltak i virksomheter som har undertegnet samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Bruken av tilskuddet skal understøtte målene i IA-avtalen.

Tilskuddet skal bidra til å stimulere til gjennomføring av forebyggende og tilretteleggende tiltak gjennom å redusere sykefraværet og hindre frafall fra arbeidslivet.

Tilskuddet skal gi en tidsbegrenset kompensasjon for virksomhetens merutgifter og merinnsats i tilknytning til tiltak. Formålet med tiltaket kan enten være å forebygge eller tilrettelegge, eller være rettet mot begge formålene samtidig.

Tilskudd til bedriftshelsetjenesten (BHT-honorar) skal stimulere til at arbeidsgivere legger til rette for at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan opprettholde arbeidsforholdet, og inkludere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

§ 2 skal lyde:

Det kan ytes tilskudd til arbeidsgiver som iverksetter tiltak med det formål å forebygge sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet.

Tilskudd kan ytes til tiltak for én arbeidstaker og til grupper av arbeidstakere som har det samme behovet for forebyggende og tilretteleggende tiltak, og som står i fare for å bli sykmeldt, er sykmeldt og mottar sykepenger, eller mottar arbeidsavklaringspenger.

Det kan også ytes fortsatt tilskudd dersom arbeidstakeren blir friskmeldt uten at tiltaket er fullført der dette anses nødvendig.

§ 3 skal lyde:

Tilskudd kan ytes til individtiltak og gruppetiltak som kompensasjon for virksomhetens merutgifter og merinnsats. Tiltaket må vurderes som nødvendig og hensiktsmessig.

Opplæring i nye arbeidsoppgaver eller annen form for tilrettelegging, som tilskudd til kurs og kortere opplæringstiltak og arbeidsutprøving. Transport til og fra arbeidsplassen der tilrettelagt arbeid bare er mulig på en annen arbeidsplass innenfor virksomheten enn der arbeidstaker til daglig arbeider. Bruk av ekstrapersonell når arbeidstaker må avlastes eller endre oppgaver, uten å være sykmeldt eller ved siden av en gradert sykmelding. Kjøp eller leie av gjenstander og arbeidshjelpemidler. Annet fysisk utstyr og tiltak som kan virke tilretteleggende og forebyggende, utover det som kan forventes at arbeidsgiver stiller til rådighet. Bistand fra godkjent bedriftshelsetjeneste i tilknytning til tidlig avklaring, oppfølging av eller tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å bli eller allerede er sykmeldte. Bistand fra godkjent bedriftshelsetjeneste i tilknytning til kartlegging av risikofaktorer og utredning av behov for forebygging og tilrettelegging av arbeidsplassen for at personer kan beholde eller komme tilbake til arbeid. Opplæringstiltak som kurs i risikovurdering, konflikthåndtering, kommunikasjonstrening, jobbmestring eller arbeidsstillinger. Opplæring av ansatte, representanter for ansatte som tillitsvalgte, og leder for å heve kompetansen i å forebygge sykefravær. Lovpålagte HMS-kurs omfattes ikke. Både utgifter i forbindelse med opplæringstiltaket og utgifter knyttet til bruk av ekstraressurser for å sikre en normal drift under opplæringen støttes. Andre tiltak som kan forebygge sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet.

Behandling. Hjelpemidler som kan dekkes etter folketrygdloven § 10-5, jf. § 10-7. Tiltak som følger av arbeidsmiljøloven. Generelle velferdstiltak som frukt og grønt, sunn mat og sosiale arrangementer.

§ 4 skal lyde:

Arbeidsgiver må i søknaden dokumentere at tiltaket eller tiltakene vil medføre merutgifter eller merinnsats som minst tilsvarer tilskuddssatsene, se § 5.

Søknad om individtiltak skal være utarbeidet i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den individuelle oppfølgingsplanen, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd, skal legges ved søknaden. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av det eller de tiltakene som planlegges gjennomført, og hvordan tiltaket eller tiltakene er planlagt evaluert

Søknad om gruppetiltak skal utarbeides i et samarbeid med tillitsvalgt eller ansattrepresentant, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av det eller de tiltakene som planlegges gjennomført, og hvordan tiltaket eller tiltakene er planlagt evaluert.

§ 5 skal lyde:

Tilskudd til tiltak for enkeltpersoner kan ytes med lav eller høy dagsats i en tidsbegrenset periode på inntil 12 uker. En ny periode på inntil 12 uker kan innvilges, dersom evaluering og ny søknad viser at fortsatt tiltak er nødvendig og hensiktsmessig. Perioden kan utvides ytterligere med 12 uker dersom det foreligger særlige grunner til det. Tilskudd til enkeltpersoner er begrenset til et maksimalbeløp som tilsvarer høy dagsats i 36 uker (180 dager). Tilskudd til tiltak som omfatter grupper av arbeidstakere med samme behov, kan ytes med lav eller høy dagsats ganger antall tiltaksdeltakere i en tidsbegrenset periode på inntil 12 uker. En ny periode på inntil 12 uker kan innvilges, dersom evaluering og ny søknad viser at fortsatt tiltak er nødvendig og hensiktsmessig. Tilskudd til gruppetiltak er begrenset til et maksimalbeløp som tilsvarer høy dagsats i 24 uker (120 dager). Tilskudd til gjenstander og arbeidshjelpemidler, jf. § 3 andre ledd bokstav d, og annet fysisk utstyr, jf. § 3 andre ledd bokstav e, er begrenset til et maksimalbeløp som tilsvarer høy dagsats for en person i 12 uker (60 dager). Tilskudd til bedriftshelsetjeneste (BHT-honorar) er begrenset til seks timer per oppdrag, inklusive deltakelse på dialogmøte for inntil to timer per oppdrag.

Satsene reguleres årlig av departementet.

§ 6 skal lyde:

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer i Arbeids- og velferdsetaten, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5. Organet behandler søknaden.

Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans.

§ 7 skal lyde:

Arbeids- og velferdsetaten skal kontrollere at tiltaket er gjennomført og tilskuddet benyttet som beskrevet i søknaden. Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake den økonomiske kompensasjonen til arbeidsgiver, dersom tiltaket ikke er gjennomført som forutsatt ved innvilgelsen av den.

§ 8 oppheves. Nåværende § 9 blir ny § 8.

II

Forskriften trer i kraft 1. september 2014.