Forskrift om havnestatskontroll

Kapittel 1. Felles og innledende bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

lasteskip passasjerskip flyttbare innretninger

i næringsvirksomhet.

Forskriften gjelder ikke for primitivt bygde treskip.

§ 2 . Konvensjonskrav

Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS 74) Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966 (LL 66) Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, og tilhørende protokoll av 1978 (MARPOL)73/78) Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 (STCW 78/95) Konvensjonen om internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 (Colreg 72) Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969 (ITC 69) Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, 1992 (CLC 92) Den internasjonale konvensjon om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen) Den internasjonale konvensjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade (Bunkerskonvensjonen, 2001) Den internasjonale konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC).

§ 3 . Passasjerskip i innenriksfart i Norge eller i fart mellom havner på Svalbard

Denne paragrafen gjelder for passasjerskip som ikke har flagg i en EØS-stat og går i innenriksfart i Norge, herunder fart mellom havner på Svalbard.

Passasjerskip bygget 1. mai 2000 eller senere og passasjerskip med lengde 24 meter eller mer bygget før 1. mai 2000 og hurtiggående passasjerskip skal som minimum ha sertifikat som viser at de oppfyller kravene i direktiv 2009/45/EF som endret ved direktiv 2010/36/EU.

gyrokompass og GMDSS-utstyr for A2-området godkjente skadestabilitetsberegninger i henhold til SOLAS kapittel II-1 del B, eller kapittel II-1 del B i vedlegg 1 til direktiv 2009/45/EF, som endret ved direktiv 2010/36/EU redningsutstyr med termiske egenskaper til samtlige personer skipet er sertifisert for navigasjonsutstyr som er hensiktsmessig etter skipets operasjonsområde.

Kapittel 2. Havnestatskontroll

§ 4 . Gjennomføring av havnestatskontroll

Havnestatskontroll gjennomføres etter direktiv 2009/16/EF som endret ved direktiv 2013/38/EU (direktiv 2009/16/EF).

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56bc (forordning (EF) nr. 428/2010) om gjennomføring av artikkel 14 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/16/EF for så vidt angår utvidede inspeksjoner av skip. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56bd (forordning (EU) nr. 801/2010) om gjennomføring av artikkel 10.3 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/16/EC for så vidt angår flaggstatskriteriene. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56be (forordning (EU) nr. 802/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 1205/2012) om gjennomføring av artikkel 10.3 og 27 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/16/EF for så vidt angår rederiets prestasjoner.

Forordningene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til EØS- avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel 3. Rederiet og skipsførers plikter

§ 5 . Plikt til å melde fra om skipets planlagte ankomst

Når et skip kan bli gjenstand for eller skal gjennomgå en utvidet kontroll plikter rederiet eller skipsfører å melde inn skipets planlagte ankomst til en norsk havn eller ankerplass i SafeSeaNet Norway senest tre døgn før forventet ankomst.

Forventes reisen å vare kortere enn tre døgn skal melding om forventet ankomst senest registreres når skipet forlater havnen eller ankerplassen som det oppholder seg i.

skipets identifikasjon (navn, kjenningssignal, IMO-identifikasjonsnummer eller MMSI-nummer) bestemmelseshavn forventet tidspunkt for ankomst og forventet tidspunkt for avgang (ETA, ETD) informasjon om skipet planlegger oppankring (ankringsplass eller fortøyningsinnretning) samlet antall personer om bord planlagte operasjoner (lasting, lossing, annet) planlagte lovfestede tilsyn samt omfattende vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som skal utføres.

dato for siste utvidede inspeksjon i Paris MOU- og EØS-området konstruksjon: enkelt skrog, enkelt skrog med SBT, dobbelt skrog laste- og ballasttankenes tilstand: fullastede, tomme eller inerte lastemengde og type.

Rederiet eller skipsfører skal så raskt som mulig underrette norske myndigheter i SafeSeaNet Norway ved endringer i den innmeldte seilingsplanen.

§ 6 . Melding om faktisk ankomst- og avgangstid

Rederiet eller skipsfører plikter senest innen 1 time etter ankomst å melde fra om skipets faktiske ankomsttidspunkt i SafeSeaNet Norway. Som ankomsttidspunkt regnes tidspunktet når fartøyet er fortøyd eller anker lagt ut.

Rederiet eller skipsfører plikter senest innen 1 time etter at skipet har forlatt havn eller ankerplass å melde fra om skipets faktiske avgangstidspunkt i SafeSeaNet Norway.

§ 7 . Plikt til å sette av tid til utvidet kontroll

Når et fartøy kan eller skal gjennomgå utvidet kontroll, plikter rederiet eller skipsføreren å sette av tilstrekkelig tid til at kontrollen kan gjennomføres. Med mindre sikkerheten krever at skipet foretar sikringstiltak i løpet av gjennomføringen av den utvidede kontrollen, plikter rederiet skal sørge for at skipet blir liggende i havnen til kontrollen er gjennomført.

§ 8 . Plikt til å sette i gang tiltak

Når en inspeksjon er blitt utsatt etter § 4 jf. direktiv 2009/16/EF artikkel 19 nr. 5, skal rederiet eller skipsfører sørge for at nødvendige tiltak for å sikre at skipet oppfyller de relevante kravene i konvensjonene blir iverksatt.

§ 9 . Utgifter i forbindelse med opphevelse av forvaltningstiltak

en tilbakeholdelse et anløpsforbud.

Rederiet skal dekke alle utgifter ved tilbakeholdelse i havnen.

Kapittel 4. Forvaltningstiltak

§ 10 . Tilbakeholdelse og stansing av operasjoner

har mangler som klart utgjør en fare for helse, miljø eller sikkerhet ikke oppfyller krav om å ha ferdsskriver har arbeids- og levevilkår som utgjør en åpenbar fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse har alvorlige og gjentatt brudd på MLC, herunder arbeidstakers rettigheter vil bli tilbakeholdt eller få stanset operasjonen hvor mangelen ble påvist.

§ 11 . Anløpsforbud

Paris MOU sin svarteliste, og har vært tilbakeholdt eller fått utstedt forbud mot drift etter direktiv 1999/35/EF mer enn to ganger i løpet av de 36 foregående månedene i en havn eller på en ankerplass i en stat som har undertegnet Paris MOU, eller Paris MOU sin gråliste, og har vært tilbakeholdt eller fått utstedt forbud mot drift etter direktiv 1999/35/EF mer enn to ganger i løpet av de 24 foregående månedene i en havn eller på en ankerplass i en stat som har undertegnet Paris MOU.

§ 12 . Anløpsforbudets ikrafttredelse

Rederiet plikter å sørge for at skip som får utstedt anløpsforbud retter manglene som er funnet under havnestatskontrollen før skipet forlater havn eller ankerplass.

Anløpsforbudet trer i kraft når skipet har forlatt havn eller ankerplass hvor anløpsforbudet ble utstedt.

§ 13 . Virkning av tilbakeholdelse av skip med tidligere anløpsforbud

Et skip får anløpsforbud til alle norske havner og ankerplasser når skipet blir tilbakeholdt i en havn eller ankerplass i en stat som har undertegnet Paris MOU etter andregangs anløpsforbud

Anløpsforbudet etter første ledd gjelder tilsvarende for havner og ankerplasser i Paris MOU.

§ 14 . Permanent anløpsforbud

Et skip som ikke oppfyller kriteriene for opphevelse etter § 17, § 18 eller § 19 tjuefire måneder etter at anløpsforbudet ble utstedt, får permanent anløpsforbud til norske havner og ankerplasser.

Et skip får permanent anløpsforbud til alle norske havner og ankerplasser når skipet blir tilbakeholdt etter tredjegangs anløpsforbud i Paris MOU.

Anløpsforbudene etter første og annet ledd gjelder tilsvarende for havner og ankerplasser i Paris MOU.

§ 15 . Nektelse av adgang til havn ved brudd på vilkår

forlater havn eller ankerplass uten at fastsatte vilkår for tillatelsen er oppfylt, eller ikke går direkte til angitt reparasjonsverksted.

Kapittel 5. Opphevelse av tilbakehold, stansing av operasjoner og anløpsforbud

§ 16 . Opphevelse av tilbakehold og stansing av operasjoner

fare for passasjerenes eller besetningens helse og sikkerhet fare for andre skip at det foreligger en urimelig trussel for skade på miljøet.

Rederiet må i tillegg ha foretatt full innbetaling, eller gitt en tilstrekkelig garanti for refusjon, av utgiftene som eventuell kontroll for opphevelse medfører.

feil eller mangler er utbedret, eller Sjøfartsdirektoratet har godkjent skipets handlingsplan for korrigering av mangler og feil, og det er godtgjort at planen vil bli gjennomført snarest mulig.

§ 17 . Opphevelse av første anløpsforbud

Første anløpsforbud oppheves tidligst 3 måneder etter anløpsforbudet ble vedtatt.

rette formell anmodning til Sjøfartsdirektoratet om opphevelse av anløpsforbudet legge ved dokumentasjon fra flaggstaten som bekrefter at en autorisert inspektør godkjent av flaggstatens myndighet har vært om bord og konstatert at skipet fullt ut oppfyller gjeldende konvensjonskrav legge ved dokumentasjon fra skipets eventuelle klassifikasjonsselskap som bekrefter at inspektøren som har skrevet rapporten har vært om bord og konstatert at skipet overholder de klassifikasjonsstandardene som er spesifisert av selskapet dokumentere at det er gjennomført ny utvidet kontroll i en norsk havn, eller i en havn som Sjøfartsdirektoratet har godkjent, som bekrefter at skipet fullt ut oppfyller gjeldende konvensjonskrav ha foretatt full innbetaling, eller gitt tilstrekkelig garanti for refusjon, av utgiftene som den utvidede kontrollen medfører.

Ved gjennomføring av ny kontroll i Norge skal rederiet, dennes representant i Norge eller skipsføreren begjære ny kontroll senest 14 dager før kontrollen ønskes gjennomført. Skipet skal ikke laste eller losse i havnen før kontrollen er utført og anløpsforbudet er opphevet.

§ 18 . Opphevelse av andre anløpsforbud

Når skipet er ilagt anløpsforbud for annen gang, er fristen for tidligste opphevelse tolv måneder regnet fra tidspunktet når vedtaket om annet anløpsforbud ble truffet. Anløpsforbudet kan ikke oppheves før vilkårene i § 17 andre og tredje ledd er oppfylt.

§ 19 . Opphevelse av tredje anløpsforbud

vilkårene i § 17 andre og tredje ledd er oppfylt skipet seiler under et flagg som på grunn av sin tilbakeholdelsesprosent verken står på Paris MOUs svarteliste eller gråliste skipets lovfestede sertifikat og eventuelt klassesertifikat er utstedt av en organisasjon eller organisasjoner som er anerkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 391/2009 av 23. april 2009 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip skipet administreres av et rederi som har et høyt prestasjonsnivå i samsvar med bilag I, del I.1 til direktiv 2009/16/EF.

§ 20 . Opphevelse av nektelse av adgang til havn i medhold av § 15

Nektelse av adgang til havn ilagt i medhold av § 15, oppheves når rederiet har forelagt dokumentasjon på at skipet fullt ut oppfyller alle gjeldende konvensjonskrav.

Kapittel 6. Bekymringsmeldinger, tips og rett til å klage

§ 21 . Adgang til å påklage vedtak

Rederiet eller dennes representant i Norge kan påklage et vedtak om tilbakeholdelse eller anløpsforbud truffet av Sjøfartsdirektoratet. Klagen skal rettes til Sjøfartsdirektoratet.

Innsendelse av klage medfører ikke at tilbakeholdelsen eller anløpsforbudet oppheves.

§ 22 . Bekymringsmeldinger

Den som har sitt arbeid om bord kan melde inn bekymringer til Sjøfartsdirektoratet. Bekymringsmeldingene vil bli behandlet i samsvar med § 4 jf. direktiv 2009/16/EF artikkel 18 i og intern prosedyre.

§ 23 . Adgang til å klage på brudd på MLC

Den som har sitt arbeid om bord på laste- eller passasjerskip kan klage på manglende oppfyllelse av krav i MLC. Klagen rettes til havnestatsinspektør i havnen hvor skipet har anløpt.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 24 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

§ 25 . Opphevelse av og endring av andre forskrifter

Forskrift 30. desember 2010 nr. 1849 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn mv. oppheves med virkning fra 24. november 2014.