Forskrift om endring av forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet

I

I forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet gjøres følgende endringer:

CO 2 -strømmer , massestrømmen av CO 2 og eventuelle tilfeldig medfølgende stoffer fra CO 2 -fangstprosesser, Lagringskompleks , lagringslokalitet og de geologiske omgivelser som kan ha betydning for sikkerheten ved lagringen, Lagringslokalitet , et bestemt område innenfor en geologisk formasjon som anvendes til geologisk lagring av CO 2 , og tilhørende overflate- og injeksjonsinnretninger, Undersjøisk reservoar , en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, som har inneholdt petroleum og/eller vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse. Departementet bestemmer i tvilstilfelle hva som skal anses å være et undersjøisk reservoar.

Hvis utbyggingen omfatter fangst, transport og lagring av CO 2 : en karakterisering av lagringslokaliteten og lagringskomplekset og en vurdering av forventet sikkerhet for lagring, forslag til overvåkningsplan, jf. vedlegg II til denne forskrift, forslag til plan for utbedrende tiltak ved vesentlige uregelmessigheter, jf. § 30g første ledd b), forslag til foreløpig plan for etterdrift, jf. § 30j og vedlegg II til denne forskrift.

Nytt kapittel 4a skal lyde:

Dette kapittel kommer til anvendelse på fangst, transport og lagring av CO 2 i petroleumsvirksomheten, som iverksettes i henhold til plan for utbygging og drift godkjent i medhold av loven § 4-2 første ledd etter denne forskriftens ikrafttredelse.

Et undersjøisk reservoars egnethet som lagringslokalitet skal bestemmes gjennom en karakterisering og vurdering av en potensiell lagringslokalitet og omkringliggende område i henhold til kriteriene angitt i vedlegg 1.

Et undersjøisk reservoar skal bare velges som lagringslokalitet dersom det under de forhold som foreslås for slik bruk ikke er vesentlig risiko for lekkasje, og det heller ikke anses å foreligge noen fare for helse- eller miljøskade av betydning.

Før oppstart av injeksjon og lagring av CO 2 i undersjøisk reservoar, må rettighetshaver ha samtykke til injeksjon og lagring av CO 2 . Et samtykke til injeksjon og lagring av CO 2 gis av departementet eller den det bemyndiger og av Arbeids- og sosialdepartementet eller den det bemyndiger, jf. forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg, med endringer.

Samtykket til injeksjon og lagring av CO 2 skal være kompatibelt med lagringstillatelse gitt av forurensningsmyndigheten i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 35. Det samme gjelder enhver senere endring av, unntak fra eller tillegg til slikt samtykke.

lagringslokalitetens og lagringskompleksets område og avgrensning, samt informasjon om det undersjøiske geologiske reservoar, herunder den hydrauliske enhet som samtykket til injeksjon og lagring skal gjelde for, injeksjonsoperasjonen, den mengde CO 2 som kan injiseres, grenseverdier for reservoartrykket og grenseverdier for injeksjonsrater og -trykk, volumer og grenseverdier for trykkoppbygging, operatørens overvåkningsplan jf. vedlegg II til denne forskrift, måling av CO 2 -injeksjonsrater, planer for eventuelle korrigerende tiltak, plan for nedstenging og etterdrift.

Olje- og energidepartementet eller den det bemyndiger skal underrettes ved lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter.

alle relevante krav i denne forskrift er oppfylt, rettighetshaver har den finansielle styrke, tekniske kompetanse og pålitelighet som anses påkrevet for å operere og kontrollere lagringslokaliteten, og alle kvalitetskrav til rettighetshaver og hans organisasjon er oppfylt, potensielle gjensidige trykkpåvirkninger mellom lagringslokaliteter i samme hydrauliske enhet er av en slik karakter at denne forskriftens krav kan oppfylles for begge lokaliteter samtidig.

sammenligne den faktiske og modellerte oppførselen til CO 2 og formasjonsvannet i lagringslokaliteten, identifisere vesentlige uregelmessigheter, følge migrasjon av CO 2 , oppdage lekkasje av CO 2 fra lagringskomplekset, oppdatere vurderingen av lagringskompleksets sikkerhet og integritet på kort og lang sikt, herunder om den lagrede CO 2 vil forblir sikkert lagret.

Overvåkningen skal foretas på grunnlag av en overvåkningsplan utarbeidet av operatøren i samsvar med kravene i vedlegg II til denne forskrift, og som departementet har samtykket til i medhold av § 30e.

Planen skal oppdateres i samsvar med kravene i vedlegg II til denne forskrift, og under enhver omstendighet hvert femte år. Dette for å ivareta eventuelle endringer i risikovurderingen knyttet til lekkasje og for miljøet, menneskers helse, ny vitenskapelig kunnskap eller teknologiske forbedringer. Oppdaterte planer er betinget av departementets samtykke i medhold av § 30e.

Departementet eller den det bemyndiger skal føre tilsyn med lagringslokaliteten minst en gang i året inntil tre år etter nedstengning, og deretter hvert femte år inntil ansvaret er overdratt til staten v/Olje- og energidepartementet. Ved tilsynet skal departementet eller den det bemyndiger undersøke relevante injeksjons- og overvåkningsanlegg, reservoarforhold, og eventuelle virkninger av lagringskomplekset på miljøet. Tilsynet skal så vidt mulig samordnes med tilsyn fra forurensningsmyndigheten i medhold av forurensningsforskriften (forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning) § 35-11.

Etter hvert tilsyn skal departementet eller den det bemyndiger utarbeide en rapport om tilsynsresultatene. I rapporten vurderes det hvorvidt bestemmelsene i denne forskrift er overholdt, og om ytterligere tiltak er nødvendig. Rapporten skal oversendes operatøren og gjøres tilgjengelig for offentligheten senest to måneder etter gjennomført tilsyn.

Ved fare for lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter skal operatøren straks underrette departementet eller den det bemyndiger og treffe de nødvendige utbedrende tiltak.

Utbedrende tiltak skal iverksettes i henhold til den plan for utbedrende tiltak som er utformet og godkjent i medhold av § 21 annet ledd bokstav n). Departementet eller den det bemyndiger kan til enhver tid pålegge operatøren å iverksette nødvendige utbedrende tiltak og tiltak for å beskytte menneskelig helse. Slike tiltak kan være i tillegg til, eller forskjellig fra de tiltak som er beskrevet i planen for utbedrende tiltak. Departementet eller den det bemyndiger kan også på ethvert tidspunkt selv iverksette utbedrende tiltak eller kreve injeksjonen stanset.

Hvis operatøren ikke iverksetter de nødvendige utbedrende tiltak, skal departementet eller den det bemyndiger selv iverksette disse og inndrive utgiftene hos rettighetshaver.

betingelsene som oppstilles for nedstengning i lagringstillatelsen gitt av forurensningsmyndigheten i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 35 og i samtykket til injeksjon og lagring er oppfylt, Kongen samtykker i nedstengning på grunnlag av søknad fra operatøren.

Etter nedstengning av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a) eller b) og frem til ansvaret for lagringslokaliteten overdras til staten v/Olje- og energidepartementet i medhold av § 30k første og sjette ledd, er operatøren fortsatt ansvarlig for overvåkning, rapportering og iverksettelse av utbedrende tiltak i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift. Operatøren er også ansvarlig for å forsegle lagringslokaliteten og fjerne injeksjonsanleggene.

Forpliktelsene i annet ledd oppfylles på grunnlag av en etterdriftsplan som er utarbeidet av operatøren basert på beste praksis på området, og i overensstemmelse med vedlegg II til denne forskrift. En foreløpig etterdriftsplan skal forelegges departementet eller den det bemyndiger for godkjennelse i medhold av § 21 annet ledd bokstav n).

Før nedstengning av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a) og b), skal den foreløpige etterdriftsplanen om nødvendig oppdateres i henhold til risikoanalyse, beste praksis og teknologiske forbedringer og deretter forelegges departementet eller den et bemyndiger for godkjennelse som den endelige etterdriftsplanen.

alle tilgjengelige opplysninger peker i retning av at den lagrede CO 2 vil forbli fullstendig og permanent innesluttet. Operatøren må blant annet kunne dokumentere at den faktiske oppførsel av injisert CO 2 stemmer overens med den modellerte oppførsel, at det ikke kan påvises lekkasje og at lagringslokaliteten utvikler seg mot en tilstand av varig stabilitet, en minimumsperiode fastsatt av departementet eller den det bemyndiger er utløpt. Denne minimumsperioden skal ikke være kortere enn 20 år, med mindre departementet eller den det bemyndiger etter søknad fra operatøren før eller på dette tidspunkt er overbevist om at kravet i bokstav a) er oppfylt før utløpet av denne perioden, de finansielle krav nevnt i § 30 m er oppfylt, lagringslokaliteten er forsvarlig forlatt og injeksjonsanleggene fjernet.

at den injiserte CO 2 faktisk oppfører seg i samsvar med den modellerte oppførselen, at ingen lekkasje kan påvises, at lagringsstedet utvikles i retning av en tilstand av langsiktig stabilitet.

Senest en måned etter at operatørens rapport er mottatt, skal departementet eller den det bemyndiger sende rapporten til EFTAs overvåkningsorgan.

Hvis departementet eller den det bemyndiger finner at vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, skal søknaden om ansvarsoverføring avslås. Avslaget skal begrunnes.

Hvis departementet eller den det bemyndiger finner at vilkårene i første ledd er oppfylt, skal et utkast til godkjennelse utformes. Utkastet skal spesifisere hvilken metode som er anvendt for å sikre at vilkårene i første ledd bokstav d) er oppfylt, samt eventuelle oppdaterte krav til forsegling av lagringslokaliteten og fjerning av injeksjonsanleggene. Departementet sender utkastet til godkjennelse av ansvarsoverføring til EFTAs overvåkningsorgan, som innen fire måneder kan avgi uttalelse.

Dersom EFTAs overvåkningsorgan beslutter å ikke avgi uttalelse, skal departementet innen en måned etter at utkastet til godkjennelse er mottatt informeres om dette og begrunnelsen for beslutningen om ikke å avgi uttalelse. Når departementet eller den det bemyndiger har forsikret seg om at vilkårene i første ledd bokstav a) til d) er oppfylt, skal ansvarsoverføringen godkjennes og operatøren informeres om dette. Godkjennelsen skal også notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan, med begrunnelse for hvorfor eventuelle merknader fra EFTAs overvåkningsorgan ikke er tatt til følge.

Etter ansvarsoverføringen innstilles det rutinemessige tilsyn i medhold av § 30h første ledd, og overvåkningen kan begrenses til et nivå som sikrer at lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter påvises. Dersom lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter påvises, skal overvåkningen intensiveres så langt det er nødvendig for å kunne vurdere omfanget av problemet og effektiviteten av de utbedrende tiltak.

Dersom operatøren uaktsomt eller forsettlig har begått feil, herunder levert mangelfulle data eller fortiet relevante opplysninger, skal staten v/Olje- og energidepartementet inndrive de kostnader som er påløpt etter ansvarsoverføringen hos den tidligere operatør. Med mindre den finansielle mekanisme nevnt i § 30m kommer til anvendelse, skal ytterligere kostnader ikke inndrives etter ansvarsoverføringen.

Ved søknad om tillatelse til injisering og lagring av CO 2 i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 35 skal operatøren på grunnlag av nærmere bestemmelser fastsatt av Miljødirektoratet, dokumentere at det kan foretas egnede disposisjoner i form av sikkerhetsstillelse eller tilsvarende for å sikre at alle forpliktelser som følger av nevnte forskrift kan oppfylles. Den finansielle sikkerhetsstillelsen skal være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter. Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet vil i fellesskap ta stilling til den finansielle sikkerhetstillelse.

Før ansvarsoverføring finner sted i medhold av § 30i skal operatøren stille et finansielt bidrag til rådighet for staten v/Olje- og energidepartementet etter departementets nærmere bestemmelse. Rettighetshavers bidrag skal ta hensyn til de kriterier som er nevnt i vedlegg I, og til elementer som vedrører den historiske lagring av CO 2 av relevans for fastsettelse av forpliktelsene etter overføringen. Det finansielle bidraget skal i det minste dekke forventede overvåkningsomkostninger i en periode på 30 år. Bidraget kan anvendes til å dekke statens omkostninger etter ansvarsoverføringen til sikring av at CO 2 er sikkert lagret etter ansvarsoverføringen.

Nytt vedlegg I skal lyde:

Beskrivelse og vurdering av den aktuelle lagringslokaliteten og omkringliggende områder nevnt i § 30d i denne forskrift skal foretas i tre trinn i samsvar med beste praksis på tidspunktet for vurderingen og basert på kriteriene nedenfor. Departementet kan tillate avvik fra ett eller flere av disse kriteriene, forutsatt at rettighetshaver har vist at dette ikke påvirker beskrivelsens og vurderingens egnethet som grunnlag for å treffe en beslutning i henhold til § 30d.

Trinn 1: Datainnsamling

Tilstrekkelige data skal samles inn for å etablere en volumetrisk og tredimensjonal statisk (3D) geologisk modell av lagringslokaliteten og lagringskomplekset, inkludert takbergarter og de omkringliggende områder – også hydraulisk tilknyttede områder.

Geologiske og geofysiske data, Reservoarberegninger (herunder volumetriske beregninger av porevolum for CO 2 -injeksjon og maksimal lagringskapasitet), Geokjemiske data (oppløsningshastighet, mineraliseringshastighet). Geomekaniske data (permeabilitet, oppsprekkingstrykk), Jordskjelvhyppighet, Nærvær og tilstand av naturlige og menneskeskapte strømningsveier for CO 2 , herunder brønner og borehull som kan danne lekkasjeveier.

Områder som omgir lagringskomplekset og som kan bli påvirket av lagringen av CO 2 – på lagringslokaliteten, Nærhet til verdifulle naturressurser, Aktiviteter rundt lagringskomplekset og mulige interaksjoner med disse aktivitetene (for eksempel undersøkelse etter, produksjon og lagring av hydrokarboner, geotermisk bruk av akviferer og bruk av undergrunnsvannreservoarer), Nærhet til den potensielle CO 2 -kilden eller CO 2 -kildene (herunder estimater av den totale mengde CO 2 som er økonomisk tilgjengelig for lagring) samt egnede transportmuligheter,

Ved å bruke dataene samlet inn i trinn 1 skal det ved hjelp av reservoarsimuleringsverktøy etableres en tredimensjonal geologisk modell, eller et sett av slike modeller av det foreslåtte lagringskomplekset, herunder takbergarter og hydraulisk tilknyttede områder og væsker.

Geologisk struktur av den fysiske fellen, Geomekaniske, geokjemiske og strømningsegenskaper av reservoarets overliggende lag (takbergarter, forseglinger, porøse og permeable lag) og omliggende formasjoner, Karakterisering av sprekker og forkastninger og nærvær av naturlige og menneskeskapte strømningsveier, Lagringskompleksets areal og vertikale utstrekning, Porevolum (herunder fordeling av porøsitet), Opprinnelig væskefordeling, Andre relevante karakteristikker.

Usikkerheten forbundet med hver av parametrene som er brukt til å bygge modellen skal være vurdert ved å utvikle en rekke scenarier for hver parameter og beregne tilhørende konfidensgrenser. Enhver usikkerhet forbundet med modellen i seg selv skal også vurderes.

Trinn 3: Karakterisering av lagringens dynamiske utvikling, følsomhet og risikovurdering

Karakteriseringene og vurderingene skal være basert på dynamiske modeller som omfatter tidssimuleringer av CO 2 -injeksjoner i lagringslokaliteten ved å bruke tredimensjonal geologisk regnemodell som er etablert for lagringskomplekset iht. trinn 2.

Trinn 3.1: Karakterisering av dynamiske forhold i lagringslokaliteten

Mulige injeksjonsrater og CO 2 -strømmens egenskaper, Effekten av koplede prosessmodelleringer (dvs. hvordan forskjellige enkeltvise effekter i regnemodellen virker sammen), Reaktive prosesser (dvs. hvordan reaksjoner mellom injisert CO 2 og de tilstedeværende komponentene (substansene) gir tilbakekopling i modellen), Reservoarsimuleringsmodellen som er benyttet (flere simuleringer kan være påkrevet for å validere visse funn), Kort- og langtidssimuleringer (for å etablere hva som skjer med den injiserte CO 2 og utvikling over årtier og årtusener, herunder oppløsningshastighet av CO 2 i vann),

Trykk og temperatur i lagringsformasjonen som en funksjon av injeksjonshastighet og akkumulert injisert mengde over tid, Areal og vertikal utbredelse av CO 2 over tid, CO 2 -strømmen i reservoaret, herunder fasene den opptrer i, CO 2 -felle mekanismer og hastigheter (herunder overfyllingspunktet) og laterale og vertikale forseglinger, Sekundære innesluttingssystemer for hele lagringskomplekset, Lagringskapasitet og trykkgradienter for lagringslokaliteten, Risiko for sprekkdannelser i lagringsformasjonene og takbergartene, Risiko for CO 2 -inntrengning i takbergartene, Risiko for lekkasje fra lagringslokaliteten (f.eks. gjennom forlatte eller utilstrekkelig forseglede brønner), Migrasjonshastighet (i ikke-innelukkede reservoarer), Sprekkforseglingshastighet, Forandringer i formasjonenes væskekjemi og påfølgende reaksjoner (f.eks. pH-endringer, mineraldannelse) og anvendelse av modellering av reaksjoner for å vurdere konsekvensene, Erstatning av formasjonsvæsker, Økt seismisitet og overflateheving.

Trinn 3.2: Følsomhetskarakteristikk

Flere simuleringer skal utføres for å identifisere følsomhet av vurderingene av valgte forutsetninger for særskilte parametre. Simuleringene skal baseres på ulike parametre i den/de geologiske modellen(e), og på skiftende hastighetsfunksjoner og forutsetninger i den dynamiske modelleringen. Enhver vesentlig følsomhet skal tas i betraktning i risikovurderingen.

Trinn 3.3: Risikovurdering

Risikovurderingen skal blant annet omfatte følgende:

3.3.1. Farekarakteristikk

Potensielle lekkasjeveier, Potensiell størrelse på lekkasje fra identifiserte lekkasjeveier (flukshastigheter), Kritiske parametre som påvirker potensiell lekkasje (f.eks. maksimum reservoartrykk, maksimum injeksjonsrate, temperatur, sensitivitet for varierende antakelser i den eller de geologiske modellene etc.), Sekundæreffekter av lagringen, herunder fortrengt formasjonsvæske og nye substanser dannet ved lagring av CO 2 , Enhver annen faktor som kan innebære risiko for helse eller miljø (f.eks. fysiske strukturer assosiert med prosjektet).

Farekarakteristikken skal omfatte hele spekteret av potensielle operasjonsbetingelser for å teste lagringskompleksets sikkerhet.

3.3.2. Eksponeringsvurdering

Denne skal være basert på karakteristikk av miljøet og aktiviteter over lagringskomplekset, og på den potensielle oppførsel og hva som skjer med CO 2 som lekker fra de potensielle lekkasjeveier som er identifisert under trinn 3.3.1.

3.3.3. Effektvurderinger

Disse skal baseres på følsomheten hos spesielle arter eller habitater koplet til potensielle lekkasjehendelser identifisert under trinn 3.3.1.

Hvis relevant skal vurderingene omfatte effekter av eksponering for forhøyede CO 2 -konsentrasjoner i biosfæren (herunder jord, sedimenter i sjøvann og bentisk vann (oksygenmangel, forhøyet CO 2 -innhold i blodet) og redusert pH i disse miljøene som følge av utlekket CO 2 ). Den skal også omfatte en vurdering av effekter av andre substanser som kan være tilstede i utlekket CO 2 (enten som urenheter tilstede i injeksjonsstrømmen eller nye substanser dannet gjennom lagring av CO 2 ). Disse effektene skal vurderes for forskjellig varighet og arealomfang og koples til lekkasjer av forskjellig størrelsesorden.

3.3.4. Risikokarakterisering

Denne skal omfatte en vurdering av sikkerhet og integritet av lagringslokaliteten på kort og lang sikt, herunder en vurdering av risiko for lekkasje under de foreslåtte bruksbetingelser, og som verst-tenkelige miljø- og helsekonsekvenser.

Risikokarakteriseringen skal utføres basert på fare-, eksponerings- og effektvurderinger. Den skal omfatte en vurdering av kildene for usikkerhet som er identifisert gjennom trinnene i karakteriseringen og av lagringslokaliteten og, når det er mulig, en beskrivelse av mulighetene til å redusere usikkerhet.

Nytt vedlegg II skal lyde:

1. Etablering og oppdatering av overvåkingsplan

Overvåkingsplanen nevnt i § 30g annet ledd skal utarbeides i samsvar med risikovurderingsanalysen som er foretatt i trinn 3 i vedlegg I. Overvåkningsplanen skal oppdateres for å møte kravene fastsatt i § 30g første ledd i samsvar med følgende kriterier:

1.1. Etablere planen

Overvåkingsplanen skal inneholde detaljer om overvåkingsprogrammet som vil bli gjennomført på alle hovedtrinn i prosjektet, herunder grunnlagsdata, operasjonell fase og i etterdriftsfasen.

De parametre som skal overvåkes, De overvåkingsteknikker som skal anvendes og begrunnelse for valg av overvåkningsteknikker, Overvåkingslokasjoner og begrunnelse for valgte prøvetakingssteder, Prøvetakingsfrekvens og begrunnelse for denne.

Diffuse utslipp av CO 2 -utslipp ved injeksjonsinnretningen, CO 2 volumstrøm ved injeksjonsbrønnhodene, CO 2 -trykk og -temperatur ved injeksjonsbrønnhodene (for å bestemme massestrøm), Kjemisk analyse av injeksjonsstrømmen, Reservoartemperatur og -trykk (for å bestemme CO 2 -fasenes oppførsel og tilstand).

Teknologier som kan detektere nærvær, sted og migreringsvei for CO 2 i undergrunnen og på overflaten, Teknologier som kan gi informasjon om utviklingen av trykk og volum og areal/vertikal metning av CO 2 -skyen (plumen) for å forbedre numeriske 3D-simuleringer relatert til 3D geologiske modeller av lagringsformasjonen etablert i henhold til denne forskriftens § 30d og vedlegg I, Teknologier som kan dekke et vidt areal for å hente informasjon om tidligere uoppdagede potensielle lekkasjeveier over arealdimensjonene av hele lagringskomplekset og over, i tilfelle vesentlige irregulariteter eller migrering av CO 2 ut av lagringskomplekset.

1.2. Oppdatering av planen

Data som er innhentet fra overvåkingen skal samles og tolkes. De observerte resultatene skal sammenlignes med oppførsel som er forutsagt i den dynamiske simuleringen av 3D-trykkvolum og metningsoppførsel foretatt i forbindelse med sikkerhetskarakteristikk i samsvar med denne forskriftens § 30d og vedlegg I trinn 3.

Ved vesentlige avvik mellom observert og forutsagt oppførsel skal 3D-modellen kalibreres for å reflektere den observerte oppførselen. Kalibreringen skal være basert på dataobservasjoner fra overvåkingsplanen, og der det er nødvendig for å styrke kalibreringsantagelsene skal det samles inn ytterligere data.

Trinn 2 og 3 i vedlegg I skal gjentas ved å bruke den kalibrerte 3D-modellen for å generere nye farescenarier og fluksrater og for å revidere og oppdatere risikovurderingen.

For nye CO 2 -kilder, lekkasjeveier og fluksrater eller ved observerte vesentlige avvik fra tidligere vurderinger identifisert ved sammenligning med historiske data, tilpasning og kalibrering av modellen, skal overvåkingsplanen oppdateres i samsvar med dette.

2. Overvåking etter nedlukking

Overvåking etter at lagringslokaliteten er nedlukket skal baseres på informasjonen som er samlet og modellert under gjennomføring av overvåkingsplanen i § 30g annet ledd og i ovennevnte nr. 1.2 i dette vedlegg. Den skal særlig tjene til å gi informasjonen som kreves for å treffe en beslutning i samsvar med denne forskriften § 30j første ledd.

II

Forskriften trer i kraft straks.