Forskrift om endring i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land

I

I forskrift 22. november 2010 nr. 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Ved bruk av telemedisin anses helsehjelpen mottatt i landet der tjenesteyteren er etablert.

§ 3 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir andre ledd, og § 3 skal i sin helhet lyde:

det gis stønad til etter folketrygdloven § 5-4 til § 5-12, § 5-14 og § 5-25 det gis bidrag til etter folketrygdloven § 5-22, begrenset til bidragsformålene hormonelle prevensjonsmidler og legemidler i forbindelse med infertilitetsbehandling gis helt eller delvis vederlagsfritt etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav a til d, jf. § 2-2 ytes helt eller delvis vederlagsfritt etter spesialisthelsetjenesteloven.

Stønad ytes ikke for substitusjonsbehandling for opioidavhengighet. Dette gjelder selv om medlemmet får legemiddelassistert rehabilitering i Norge.

Ny § 9a skal lyde:

pasienten har krav på stønad til utgifter for slik helsehjelp som pasienten vurderer å motta i et annet EØS-land, og den høyeste stønad som vil ytes for denne helsehjelpen.

Forhåndstilsagn etter første ledd gir pasienten rett til stønad til faktiske utgifter til slik helsehjelp som forhåndstilsagnet omfatter og med inntil det beløp som er angitt i forhåndstilsagnet.

§ 10 andre ledd skal lyde:

Søknad om forhåndstilsagn og krav om stønad settes frem for Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Vedtak kan påklages etter reglene i folketrygdloven § 21-12. Klage settes fram for den instans som fattet vedtaket. Klagefristen er seks uker. Klageinstansen er Helsedirektoratet. Et vedtak kan bare ankes inn for Trygderetten dersom det gjelder helsehjelp som nevnt i § 3 første ledd bokstav a i forskriften her, jf. forskrift 15. april 1997 nr. 324 om unntak fra anke til Trygderetten.

§ 15 oppheves.

II

Forskriften trer i kraft 1. mars 2015.