Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Telemark (HiT). Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsstudier omtales i forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om graden philosophiae doctor (ph.d). Dersom denne forskrift strider mot gjeldende nasjonal rammeplan eller andre nasjonalt fastsatte bestemmelser, går de nasjonalt fastsatte bestemmelsene foran denne forskrift.

§ 2 . Definisjoner

Arbeidskrav: Obligatoriske krav som i henhold til emnebeskrivelsen må være godkjent for at studenten kan skal få vurdering i emnet. Eksamen: Vurdering av studentens prestasjon som et av grunnlagene for fastsettelse av karakter i et emne. Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering. Emnebeskrivelse: Synliggjør sammenhengen mellom læringsutbytte og arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer. Emnekarakter: Karakter i et emne, og som skal føres på vitnemål eller karakterutskrift. Emnekarakteren fremkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i emnet, der hvor slike delkarakterer benyttes. Enkeltemnestudent: Student som ikke er tatt opp til et studieprogram, men som er gitt studierett til ett eller flere emner. Fagplan: Plan for det faglige innholdet i et studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan. Fagområde: Samling av beslektede emner som kan inngå i en bachelorgrad. Fellesgrad: Samarbeid om studier mellom en eller flere institusjoner, og som innebærer at disse i fellesskap eier et studieprogram og den tilhørende graden. Grunnutdanning: Utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring, og som ikke bygger på eller har annen høyere utdanning som del av opptakskravet. Løpende vurdering: Vurderingen av studenten over tid, og hvor det fastsettes en samlet karakter for studentens prestasjoner i perioden. Masteroppgave: Selvstendig arbeid som inngår som del av mastergradsstudiet. Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 3-10, uten å være tatt opp som student ved et studieprogram eller et enkeltemne. Programplan: Fellesbetegnelse for beskrivelsen av et studieprogram, uavhengig av om studieprogrammet er regulert av nasjonal rammeplan eller ikke. Prøve: Vurderingsform som kan inngå som en del av samlet emnekarakter, eller fremkommer som et vilkår for å avlegge eksamen (forprøve). Student: En person som har studierett ved et studieprogram eller ved enkeltemner ved HiT, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-6 og § 3-7. StudentWeb: Nettportal som brukes til å administrere studentens utdanning. Studieplan: Plan for det faglige innholdet i et studieprogram som ikke er regulert av nasjonal rammeplan. Studiepoeng: Mål for omfanget av et emne. 60 studiepoeng tilsvarer ett års heltidsstudium. Studieprogram: Studium som det er særskilt opptak til og som har et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan. Et studieprogram består normalt av flere emner. Studierett: Rett til å følge alle typer arbeids- og undervisningsformer som omfattes av det studieprogram studenten er tatt opp til. Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av et studieprogram, avtalt mellom høgskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. uhl: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Vurdering: Prøvingen av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i et emne og omfatter alle vurderingsformer som gir grunnlag for fastsettelse av karakter emnet.

Kapittel 2 – Opptak

§ 3 . Opptakskrav

(1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til godkjent studie- og fagplan.

(2) Regler for opptak til betalings- og oppdragsstudier gis i kurs- eller emnebeskrivelsen, eller i avtale om oppdrag.

§ 4 . Minstekrav

(1) For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder opptakskrav i henhold til rammeplanen. For utdanning som har emnebeskrivelse, gjelder opptakskrav nedfelt i denne.

(2) Der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning og antall år ikke er angitt, gjelder 1 års yrkesutøvelse i full tid. Deltidsstilling omregnes til andel av fulltid.

(3) Ved utdanning som ikke inngår i høgskolens ordinære studieprogram (f.eks. oppdragsutdanning), kreves i utgangspunktet generell studiekompetanse for å avlegge eksamen.

(4) Søkere som fyller minst 25 år i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av dokumentert realkompetanse i forhold til det studium det søkes opptak til.

(5) Søkere med utenlandsk utdanning som har annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, må minimum oppfylle de samme krav til norskkunnskap som til opptak til høgskolens grunnstudier. Det kan i utfyllende bestemmelser være satt strengere tilleggskrav for enkelte studium. Dette gjelder ikke for studium hvor det undervises på engelsk.

§ 5 . Generelle konkurranseregler

(1) Er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser, rangeres søkerne til videreutdanning etter konkurransepoeng på bakgrunn av karakterer fra utdanning knyttet til opptakskravet, og høyere utdanning ut over opptakskravet. For utdanning der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning, skal i tillegg praksis ut over minstekravet legges til grunn for rangeringen.

(2) Til mastergradsstudier rangeres søkerne etter konkurransepoeng på bakgrunn av karakterer fra utdanning knyttet til opptakskravet, utdanning utover opptakskravet og eventuell praksis/utøvende virksomhet.

(3) Når flere søkere har lik poengsum, avgjøres rekkefølgen av søkernes fødselsår (eldre foran yngre). Dersom søkerne er født i samme kalenderår, avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.

§ 6 . Kvotering av søkerne

(1) Når særlige forhold gjør det ønskelig, kan rektor gi fortrinnsrett i form av kvoter for et bestemt antall studieplasser for kvalifiserte søkere med bestemt bakgrunn (geografisk, faglig, erfarings- eller tilsettingsmessig, nasjonale og/eller internasjonale avtaler).

Sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatet ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner, kan gi grunnlag for vurdering på særskilt grunnlag.

(3) Søkere som ønsker å bli vurdert på særskilt grunnlag, må be om det i søknaden og legge ved begrunnelse og dokumentasjon på forholdet som anføres. Søkere som får avslag på søknad om studieplass på særskilt grunnlag, konkurrerer om studieplass på vanlig måte etter bestemmelsene i dette kapittel.

§ 7 . Spesielle konkurranseregler

(1) Søkere med lærerutdanning har fortrinnsrett til alle halvårs- og årsenheter som kan tas som videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.

Studenten som har lærerutdanning fra HiT Lærere som søker videreutdanning Studenten som ikke har lærerutdanning fra HiT.

Søkere med mastergrad som er kvalifisert for fagdidaktikk i 2 – to – fag Søkere med mastergrad som kun er kvalifisert for fagdidaktikk i ett fag Søkere uten mastergrad som er kvalifisert for fagdidaktikk i 2 – to – fag Søkere uten mastergrad som kun er kvalifisert for fagdidaktikk i ett fag.

§ 8 . Rangering på bakgrunn av konkurransepoeng

karakterpoeng praksispoeng poeng for høyere utdanning utover opptakskravet.

Utgangspunktet for poengberegningen er et vektet gjennomsnitt av karakterene for opptaksgrunnlaget.

Det gis poeng etter følgende skala:

Søkere med gjeldende bokstavkarakterer: A gir 53 poeng B gir 48 poeng C gir 43 poeng D gir 38 poeng E gir 33 poeng

Søkere med tallkarakterer: 1,0 gir 60 poeng 1,1 gir 59 poeng 1,2 gir 58 poeng 3,9 gir 31 poeng 4,0 gir 30 poeng

Søkere med eldre bokstavkarakterer: S.tf. gir 60 poeng M.tf. gir 50 poeng Tf. gir 40 poeng Ng.tf. 30 poeng

Videreutdanninger Det gis kun praksispoeng for utdanning der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning, jf. § 5 nr. 1. Det gis ikke poeng for ikke-relevant praksis og praksis som inngår i opptakskravet. Det gis 4 poeng pr. år fulltidspraksis. For praksis av varighet mellom ½ og 1 år gis 2 poeng. Praksis av kortere varighet gir ikke poeng. Deltidsarbeid omregnes etter statens regler om ansiennitetsberegning av deltidstjeneste. Det kan maksimalt gis 16 poeng for praksis. Mastergradsstudier Det kan gis tilleggspoeng for relevant praksis/utøvende virksomhet ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng per halvår i inntil 2 år. Praksisutøving må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.

Videreutdanninger For videreutdanninger gis det maksimalt 2 poeng for høyere utdanning ut over minstekravet for opptak. 60 studiepoeng gir 2 poeng. 30–59 studiepoeng gir 1 poeng. Mastergradsstudier Det gis tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng.

§ 9 . Opptak av søkere som ikke kan poengberegnes (realkompetanse)

Søkere som ikke kan poengberegnes, vurderes i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på bakgrunn av poengberegning.

§ 10 . Opptak av søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med utenlandsk utdanning konkurrerer om studieplass på linje med søkere som har norsk forutdanning når den utenlandske utdanningen er sammenlignbar og den, etter eventuell omregning, kan poengberegnes på samme måte som norsk utdanning.

Søkere med utenlandsk utdanning som ikke kan beregnes etter tilsvarende regler som for norsk utdanning, behandles etter reglene i § 6.

§ 11 . Tidlig opptak

Kvalifiserte søkere som har et dokumentert behov for tidlig opptak, kan søke om dette. Tidlig opptak kan gis til søkere med høy poengsum, minimum over medianen ved fjorårets opptak, dersom nærmere fastsatte vilkår for dette foreligger.

§ 12 . Søknadsfrist

Søknadsfrist, krav til dokumentasjon og frist for innsending av dokumenter følger regler fastsatt av rektor.

§ 13 . Klage

Klage på opptak behandles av høgskolens klagenemnd.

Kapittel 3 – Grader

§ 14 . Tildeling av grader

Høgskolen tildeler gradene høgskolekandidat, bachelor, master og philosophiae doctor (ph.d.) for de studieprogrammene høgskolen administrerer. Kravene til ph.d. følger av forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om graden philosophiae doctor (ph.d.).

§ 15 . Krav til bachelorgraden

(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram av et omfang på minimum 180 studiepoeng.

Integrert yrkesrettet utdanning av minimum 180 studiepoeng, som i henhold til nasjonalt fastsatt rammeplan gir bachelorgrad. Integrert yrkesrettet utdanning fastlagt av HiT av minimum 180 studiepoeng med fordypning i fag eller emner av minimum 80 studiepoeng. Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller emnegrupper på minimum 80 studiepoengs omfang innenfor et fagområde som tilbys av HiT, kombinert med emner eller emnegrupper av minimum 30 studiepoengs omfang innenfor et annet fagområde. Dekan kan gi dispensasjon fra kravene til den faglige sammensetningen. Fullført 3 (tre) første år (180 studiepoeng) av 4-årig lærerutdanning.

(3) I grunnlaget for graden skal det finnes identifiserbare innslag av temaer som gir innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål, tilsvarende 10 studiepoeng. I bachelorgrader som har motstykker ved universitetene og der universiteter har ex.phil/ex.fac. eller tilsvarende som obligatorisk del av programmet, skal HiT også ha det.

(4) I grunnlaget for graden skal det inngå en bacheloroppgave på minimum 15 studiepoeng, med mindre annet er fastsatt i studie- eller fagplanen. Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven, som kan skje individuelt eller i grupper. Omfang av obligatorisk veiledning fremkommer i emnebeskrivelsen.

(5) Det gis ikke uttelling i studiepoeng for faglig overlapping mellom fag/emner/studieprogram i en bachelorgrad.

(6) For et 3-årig integrert studium som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover det som følger av rammeplanen.

§ 16 . Krav til innhold i mastergraden

(1) Krav til innhold i mastergraden følger av sentralt fastsatt forskrift, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad, og suppleres av nedenstående bestemmelser.

(2) Det fremgår av emnebeskrivelsen hvor mange av studiepoengene som må være fullført ved HiT før studenten kan starte på masteroppgaven.

30 studiepoeng, eller 45 studiepoeng, eller 60 studiepoeng.

(4) Dekan kan gi bestemmelser om hvor lenge studentene maksimalt kan jobbe med samme problemstilling for masteroppgavene.

(5) Omfanget av det selvstendige arbeidet som skal inngå i mastergraden følger av forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 6. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

(6) Masteroppgaven ved HiT skal avsluttes med presentasjon og eksaminasjon innenfor sensurfristen. Dekan kan dispensere fra denne bestemmelsen for studentene på et gitt studieprogram dersom en slik gjennomføring ikke er hensiktsmessig ut fra kravene til ekstern sensurering, eller dersom det foreligger andre tungtveiende grunner som gjør en slik avslutning vanskelig gjennomførbar.

(7) Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Veiledning kan skje individuelt eller i grupper. Omfanget av obligatorisk veiledning skal opplyses om i emnebeskrivelsen for masteroppgaven, eller på annen hensiktsmessig måte.

(8) Bestemmelser om veiledning, fremdriftsplan og nærmere krav til masteroppgaven tas inn i separat avtale mellom fakultetet og mastergradsstudenten.

(9) Det tillates ingen faglig overlapping i mastergradsprogram på 90 og 120 studiepoeng.

§ 17 . Gradsbenevnelser

Ved fullført gradsgivende studieprogram skal grad og studieprogram fremgå av vitnemålet. Den enkelte gradsbenevnelse fremgår av retningslinjer fastsatt av rektor.

§ 18 . Tildeling og godskriving

(1) For at HiT skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som inngår i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved HiT. Ved utstedelse av selvkomponert grad skal minst 80 studiepoeng være tatt innenfor et fagområde som tilbys ved HiT.

(2) Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller en yrkesutdanning, må studenten ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes nytt vitnemål eller tildeles en ny grad.

(3) Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave eller tilsvarende arbeid i en tidligere grad.

Kapittel 4 – Arbeidsomfang, emner og vurderingsformer

§ 19 . Arbeidsomfang

Forventet arbeidsomfang ved HiT er 60 studiepoeng pr. år. Arbeidsomfanget i det enkelte emne er normert til ca. 27 timer brutto arbeidstid pr. studiepoeng/40 timer pr. uke, dvs. 1 600 timer pr. 60 studiepoeng.

§ 20 . Emnestørrelse

(1) Emnene skal normalt ha et omfang av 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng.

(2) Rektor kan etter søknad tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan, øvrige nasjonale bestemmelser eller formalisert samarbeid med andre institusjoner.

§ 21 . Vurderingsformer

(1) Vurderingen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til emnets læringsutbytte.

(2) Vurderingsformen for den gjeldende eksamen, prøve eller bedømmelse, herunder vekting og omfang, skal være angitt i emnebeskrivelsen.

(3) Ved valg av vurderingsform skal det legges vekt på variasjon.

Skriftlig eksamen eller prøve Muntlig eksamen eller prøve Praktisk oppgaveløsning Oppgave Løpende vurdering.

Dekan kan etter søknad innvilge individuell eksamen for studenter med særskilte behov.

(6) Alternative vurderingsformer utover de som ovenfor er nevnt, kan benyttes for eksamenskandidater som på grunn av kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform fastsatt i emnebeskrivelsen. Dekan beslutter alternativ vurderingsform i slike tilfeller.

(7) Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner.

(8) Innenfor et studieprogram skal individuell vurdering, utover masteroppgaven, normalt utgjøre minst 50 % av vurderingsgrunnlaget.

(9) Dersom det i det aktuelle emnet gis flere eksamener for å måle studentens læringsutbytte, skal avsluttende eksamen normalt utgjøre maksimalt 60 % av totalen.

(10) HiT kan benytte alle innleverte eksamensarbeider til undervisnings- og forskningsformål. Arbeidene kan ikke utgis eller brukes til andre formål uten særskilt avtale mellom HiT og studenten.

Kapittel 5 – Karaktersystem, arbeidskrav og veiledet praksis

§ 22 . Karaktersystem

Følgende generelle kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene: Karakter Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

(2) Bokstavkarakterer skal brukes i et omfang som omfatter minst halvparten av antall studiepoeng for studieprogrammet som helhet.

(3) Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvordan delkarakterer vektes ved beregning av sluttkarakter. Ved omregning av delkarakterer til samlet karakter legges det til grunn at karakteren A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, og at vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren presenteres som bokstavkarakter.

(4) Delvurderinger som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting, skal vurderes etter samme vurderingsuttrykk.

(5) Etter justerende muntlig eksamen kan emnekarakteren justeres med maksimalt én karakter.

§ 23 . Arbeidskrav

(1) Det kan stilles krav i emnebeskrivelsen om at obligatoriske aktiviteter må være oppfylt før studenten kan få vurdering i emnet. Dette skal fremgå av emnebeskrivelsen, og omfang av nærværsplikt skal oppgis i prosent.

(2) Obligatorisk aktivitet resulterer i godkjent/ikke godkjent.

(3) Det kan ikke klages på resultatet.

§ 24 . Praksis

(1) Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidatens prestasjoner. Studenten har krav på vurdering underveis i praksisperioden.

(2) Dersom en student tegner til å få sin praksisperiode vurdert til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Den skriftlige vurderingen skal kommunisere grunnlaget for eventuell «ikke bestått».

Kapittel 6 – Studierett, privatister og permisjon

§ 25 . Studierett

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studieprogrammet vedkommende er tatt opp til.

(2) Studieretten kan beholdes i inntil to år i tillegg dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert tid, og i inntil ett år for å forbedre karakter. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging og innvilgede permisjoner.

(3) For årsstudier kan studieretten beholdes i inntil ett år.

(4) Bestemmelsen gjelder ikke enkeltemnestudier eller oppdragsstudier av kortere varighet.

§ 26 . Opphør av studierett

Studieretten opphører automatisk etter at studiet er fullført.

§ 27 . Forlenget studierett

En student kan etter søknad få innvilget forlenget studierett utover det som er angitt i § 25. Grunnlag for utvidet studietid kan være helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på studiegjennomføringen. Søknad om utvidet studierett sendes til det aktuelle fakultet.

§ 28 . Tap av studierett

dersom studenten ikke har semesterregistrert seg, og/eller ikke betalt semesteravgiften innen fastsatte frister. dersom studenten over en periode på minst to år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i henhold til utdanningsplanen. dersom en student har strøket tre ganger på samme obligatoriske emne og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk. Dette gjelder tap av studieretten for det aktuelle emnet. dersom en student har strøket to ganger på samme praksisperiode/kliniske studier og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et tredje forsøk.

(2) Fakultetet fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekreftelse av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne frist gjelder med virkning fra og med påfølgende semester. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før slikt vedtak treffes.

(3) Studenter må ved forespørsel fra høgskolen fremvise originaldokumentene som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Studenter som ikke fremviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten.

§ 29 . Privatister

(1) Privatistenes rettigheter ved Høgskolen i Telemark er normalt begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler.

(2) Privatister har normalt ikke anledning til å ta eksamen i emner som har krav om godkjente øvinger, semesteroppgaver, arbeidskrav eller lignende.

(3) Privatister som ikke fyller fastsatte krav har ikke adgang til eksamen.

§ 30 . Permisjon

(1) Studenter som ønsker å søke om permisjon, må gjøre dette skriftlig før semesterstart.

(2) Permisjon gis ved førstegangstjeneste, sykdom, utenlandsstudier som er en integrert del av utdanningen ved høgskolen og andre tungtveiende grunner, i inntil to semestre.

(3) I særlige tilfeller kan det innvilges permisjon for mer enn to semestre.

(4) Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn etter universitets- og høyskoleloven § 4-5. I permisjonsperioden har studenten fortsatt rett til status som student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Rett til permisjon har også student som adopterer barn eller som er innkalt til førstegangstjeneste eller lovpålagte offentlige verv.

(5) Permisjon fra studiet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen.

(6) Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak til et studieprogram.

(7) Studenten har, så langt det er mulig, ved utløpet av permisjonstiden rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen.

Kapittel 7 – Utdanningsplan og semesteravgift

§ 31 . Utdanningsplan

(1) Mellom høgskolen og student som tas opp til et studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det inngås avtale om en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.

(2) Rektor kan bestemme at også studenter på studieprogram med omfang under 60 studiepoeng, skal ha utdanningsplan.

(3) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiene i henhold til studie- eller fagplan for vedkommende studieprogram. Utdanningsplanen kan på nærmere vilkår fastsatt av rektor, endres etter avtale mellom fakultet og student.

Oppgaver og eksamener som inngår i vurderingen, skal være gjennomført innen utgangen av det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Rektor kan gjøre unntak fra dette i enkelttilfeller.

§ 32 . Semesteravgift

(1) Studenter, ph.d.-studenter på kvoteprogram og privatister skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist.

(2) Under delstudier i utlandet har studenten fortsatt studierett ved HiT, og skal betale semesteravgift etter fastsatte satser.

Kapittel 8 – Internasjonalisering/delstudier i utlandet

§ 33 . Studier i utlandet og utenlandske studenter

Studenter ved HiT skal gis anledning til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet, i et omfang på 3–12 måneder. På samme måte skal HiT tilby utenlandske studenter delstudier ved høgskolen.

§ 34 . Forhåndsgodkjenning

(1) Før utreise skal studenten få vurdert hvorvidt delstudiene kan innpasses i studieprogrammet ved HiT. Endelig godkjenning gis når delstudiene er avsluttet, dersom studenten fullfører og består de emnene som er forhåndsgodkjent.

(2) Under utenlandsstudier må studenten straks gjøre HiT oppmerksom på endringer i studieopplegget og eventuelt be om ny forhåndsgodkjenning.

§ 35 . Kriterier for delstudier i utlandet

ha minst ett års utdanning ved HiT eller annen høyere utdanningsinstitusjon, tilsvarende 60 studiepoeng bør ha fulgt normal studieprogresjon må oppfylle kravene hos mottakerinstitusjonen oppfylle de til enhver tid øvrige vilkårene fastsatt i utfyllende bestemmelser for delstudier i utlandet.

Kapittel 9 – Eksamen og øvrig vurdering

§ 36 . Vilkår og tidspunkt

(1) For å få kunne avlegge eksamen må eksamenskandidaten være oppmeldt til vurdering, samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper og øvrige vilkår for å få vurdering som fastsatt i emnebeskrivelsen.

(2) Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes, med det til enhver tid gjeldende pensum.

(3) Studenter og privatister som ikke har betalt semesteravgift og evt. eksamensavgift innen fristen, har ikke rett til å avlegge eksamen.

§ 37 . Registrering og oppmelding

(1) Studenter som har godkjent utdanningsplan og har meldt seg opp til valgfrie emner innen fastsatte frister, blir automatisk meldt opp til vurdering. Studenter på studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal melde seg til vurdering ved selv å registrere dette i StudentWeb innen fastsatt frist hvert semester. Frist for oppmelding til eksamen fastsettes av rektor.

(2) Eksamensplan skal normalt foreligge ved semesterstart.

(3) Den enkelte student er selv ansvarlig for å kontrollere at vurderingsmeldingen er korrekt.

(4) Privatister melder seg til vurdering manuelt.

§ 38 . Eksamensavgift

(1) Privatister skal betale eksamensavgift. Styret fastsetter avgiftens størrelse.

(2) Dersom en student er gitt rett til å ta eksamen i emner tilhørende annet studieprogram enn studenten har studierett til, skal det ikke kreves eksamensavgift. Studenten er i slike tilfeller å anse som enkeltemnestudent.

§ 39 . Antall eksamens- og praksisforsøk

(1) Det er adgang til å fremstille seg til eksamen i samme emne inntil tre ganger. I særlige tilfeller kan det, etter søknad, gis dispensasjon for et fjerde forsøk.

(2) Bestemmelsen gjelder tilsvarende for oppgaver og arbeidskrav som er et vilkår for å gå opp til eksamen, dersom ikke annet er bestemt.

(3) For master- og bacheloroppgave kan det leveres revidert eller ny versjon én gang dersom oppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med resultat bestått.

(4) I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode to ganger. I særlige tilfeller kan det etter søknad gis dispensasjon for et tredje forsøk.

(5) Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen denne er meldt opp til uten gyldig fravær, teller det som ett forsøk. Dette gjelder også praksis.

(6) Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som et forsøk.

(7) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

(8) Når det har skjedd vesentlige pensumendringer eller når emnet har utgått i sin helhet fra studieprogrammet, kan en student som har avlagt eksamen i vedkommende emne kreve å få avlegge eksamen etter samme pensum i inntil ett år etter at undervisning i emnet er gitt for siste gang.

§ 40 . Trekk fra eksamen

(1) En student har anledning til å trekke seg fra eksamen i et emne, med mindre det foreligger krav til progresjon innenfor det aktuelle studieprogram. Dette skal skje senest 14 dager før planlagt eksamen via StudentWeb. For bachelor- og masteroppgaver kreves det at trekk fra eksamen skjer minimum 4 uker før planlagt eksamen.

(2) Trekker studenten seg fra en eksamen som er et vilkår for å gå opp til senere eksamen, anses denne for å ha trukket seg også fra gjenværende deleksamen.

(3) Trekker studenten seg etter fastsatt frist eller unnlater å gjennomføre eksamen, teller det som ett forsøk.

§ 41 . Tidspunkt og omfang for eksamen

(1) Foreløpig eksamensplan kunngjøres elektronisk ved semesterstart. Eksamensdato for den enkelte eksamen kunngjøres i StudentWeb. Endelig eksamensdato kunngjøres i StudentWeb innen rimelig tid før eksamen blir avholdt. Normalt innen 1. september og 1. februar.

(2) Eksamenskandidatene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

(3) For å få adgang til justerende muntlig eksamen, må eksamenskandidaten ha bestått den forutgående vurderingen.

§ 42 . Ordinær eksamen

(1) Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i emnebeskrivelsen.

(2) Hvis en student fremstiller seg til eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt for denne eksamen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter et annet pensum.

§ 43 . Utsatt eksamen ved gyldig fravær

(1) Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær ved ordinær eksamen regnes også fravær som følge av gyldig fravær i praksis. Dette gjelder der praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet, og det ikke er mulig å fullføre påbegynt praksisperiode eller gjennomføre ny praksisperiode før eksamen.

(2) Dekan avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlige tilfeller.

(3) Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller tilsvarende dokumentasjon, og må være datert senest på eksamensdagen. For at studenten skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjon være levert fakultetet eller poststemplet senest 7 dager etter at eksamen skulle vært avlagt, eller 7 dager etter fristen for innlevering av et skriftlig arbeid. Dekan kan i særskilte tilfeller dispensere fra disse fristene.

(4) Dersom studie- eller fagplanen eller emnebeskrivelsen tilsier at aktuell eksamen må være bestått før videre studieprogresjon tillates, kan studenter som har hatt gyldig fravær kreve at utsatt eksamen avholdes i forbindelse med oppstart av påfølgende semester.

(5) En student som er gravid har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnefar har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel.

(6) Utsatt eksamen gjennomføres med samme pensum og samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen.

§ 44 . Ny eksamen/kontinuasjonseksamen

(1) Ny eksamen arrangeres for studenter som ikke besto ordinær eksamen i et emne, dersom minst 5 av de som strøk ved siste eksamen krever dette. I øvrige tilfeller avgjør dekan om det likevel skal settes opp ny eksamen.

(2) Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen og ønsker å forbedre karakteren, har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres og studenten melder seg innen fastsatte frister.

(3) Studenter som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har adgang til ny eksamen dersom slik eksamen arrangeres og studenten melder seg innen fastsatte frister.

(4) For emner som er et vilkår for å gå videre i studiet i påfølgende semester, kan dekan fastsette at ny eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester.

(5) Ny eksamen arrangeres normalt innen utgangen av det påfølgende semesteret og gjennomføres med samme pensum og samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen.

§ 45 . Ekstraordinær eksamen og prøve

(1) Når fag- eller studieplanen blir endret eller emner blir vesentlig endret/lagt ned, blir siste eksamen etter gammel ordning arrangert inntil ett år etter at den gamle ordningen ble avviklet. Dersom en kandidat har godkjent sykefravær når slik eksamen blir arrangert, og vedkommende ikke har bestått den aktuelle eksamenen, kan det etter søknad arrangeres enda en ny eksamen etter gammel ordning. Dekan ved eksamensansvarlig fakultet avgjør søknaden.

(2) Dekan avgjør hvorvidt ekstraordinær eksamen skal settes opp dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen.

(3) For prøver som er et vilkår for å gå opp til eksamen, arrangeres så langt det er praktisk gjennomførbart, en ekstra prøve i tillegg til ordinær prøve. For adgang til den ekstra prøven gjelder tilsvarende bestemmelse som ved ordinær prøve.

§ 46 . Utsatt praksis

(1) For studenter som har gyldig fravær under praksis i et emne og hvor praksis må være gjennomført før videre studieprogresjon, kan dekan ved eksamensansvarlig fakultet etter søknad innvilge utsatt praksis.

(2) For at utsatt praksis skal kunne innvilges må dette være praktisk gjennomførbart i forhold til eventuelle eksterne praksisplasser. Slik godkjenning kan ikke gis dersom dette går på bekostning av øvrige studenters studieprogresjon, og hvor denne kommer i konflikt med studentens øvrige studieprogram i det aktuelle semesteret.

(3) Dekan avgjør når studenter med gyldig fravær i praksis må ta hele praksisperioden om igjen og når studenter kan fullføre en påbegynt praksisperiode.

§ 47 . Gjentak av praksisrelaterte oppgaver

(1) Det er adgang til å levere ny eller revidert praksisrelatert oppgave dersom oppgaven er vurdert til ikke bestått.

(2) Det er anledning til å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt.

(3) For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon.

§ 48 . Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn

(1) Eksamenskandidatene skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter.

(2) Eksamenskandidater som kommer for sent, kan i særlige tilfeller få adgang til eksamen de første 30 minuttene etter at eksamen har begynt.

(3) Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 30 minuttene etter at eksamen har begynt.

(4) Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere kandidatliste.

(5) I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisningene fra inspektørene.

(6) Under eksamen skal kandidatene ikke ha annet enn skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat på plassen sin. Vesker, yttertøy, avslåtte mobiltelefoner og lignende skal plasseres på anvist sted i lokalet. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater tillates kun der hvor dette er avtalt med eksamensvakten.

(7) Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgavene er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut.

(8) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller andre personer under eksamen. Dersom kandidatene har spørsmål, skal dette skje ved henvendelse til eksamensvakten.

(9) Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute har kandidaten ikke adgang til å skrive på besvarelsen. Det gis inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler. Studenten skal levere to eksemplarer av besvarelsen.

(10) Kandidater som avbryter eksamen uten å levere besvarelse, skal levere ark påført kandidatnummer, emnekode, emnenavn og antallet leverte ark. Kandidater som avbryter eksamen på grunn av sykdom må levere legeerklæring senest 7 dager etter eksamen.

(11) Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.

(12) Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene straks forlate eksamenslokalet.

(13) Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet levert tilbake til kandidaten.

(14) Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal kunne tilkalles under eksamen.

(15) Denne bestemmelsen gjelder for digital skoleeksamen så langt den passer.

§ 49 . Gjennomføring av muntlig eksamen

(1) Tid og sted for gjennomføringen av muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene, normalt via StudentWeb.

(2) Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsettingen.

(3) Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av dekan.

§ 50 . Tilrettelegging under eksamen

(1) Studenter som av medisinske årsaker eller av andre særlige grunner har behov for tilrettelegging i forbindelse med eksamen, skal søke om dette på eget skjema. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra relevante sakkyndige (for eksempel psykolog, logoped m.m.). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging i eksamenssituasjonen.

(2) Frist for søknad om tilrettelegging er 15. september eller 15. februar, og gjelder for inneværende semester. Dekan kan dispensere fra fristen når behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens utløp dersom dette dokumenteres. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfeller.

(3) Tilrettelegging som vil medføre reduksjon i de faglige krav som stilles ved det enkelte studium, kan ikke innvilges.

(4) For kandidater med kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra kravet om å fremme søknad hvert semester.

Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt én time, ved skriftlig eksamen under tilsyn. I særlige tilfeller kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden. Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt leveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som godkjennes. Utsatt leveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut. Eksamenskandidater med lese- og skrivevansker kan blant annet gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker. Ved skriftlig skoleeksamen kan kandidater med lese- og skrivevansker og andre med tilsvarende dokumenterte behov, gis anledning til å benytte PC med programvare tilpasset dyslektikere eller andre hjelpemidler dekan finner hensiktsmessig å innvilge. Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke to-språklige ordbøker. For eksamen hvor undervisningsspråket er norsk, kan eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student ved institusjoner under uhl. Dette gjelder også eksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater med norsk 3-årig videregående skole behandles som om de har norsk morsmål. I særlige tilfeller kan andre former for tilrettelegging enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførbart og faglig forsvarlig.

(6) Dekan kan bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn det som fremkommer i emnebeskrivelsen.

§ 51 . Hjelpemidler

(1) Det skal opplyses om hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen. Informasjon om dette skal gis ved emnestart, og i tilknytning til den enkelte eksamen.

(2) Det skal gå klart frem av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt.

(3) Studenten har selv ansvar for å gjøres seg kjent med tillatte hjelpemidler, og gjøre disse tilgjengelige for eventuell kontroll under eksamen.

(4) Under eksamen er det ikke tillatt med elektronisk samband eller kommunikasjon internt i eksamenslokalet eller med omverdenen, med mindre noe annet er bestemt jf. (1).

§ 52 . Fusk – Annullering av eksamen eller prøve og utestenging

(1) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk kan være annullering og/eller utestenging og reguleres av universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8. Konsekvensene av forsettlig medvirkning til fusk kan være utestenging og reguleres av universitets- og høyskoleloven § 4-8.

ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen eller prøve fremstille andres arbeid som sitt eget sitere kilder eller på annen måte nytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger sitere eller på annen måte nytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved oppgave og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper handle i strid med denne forskrift, eller på annen måte bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den enkelte prøve eller oppgave.

(3) En student kan anses for å ha fusket dersom vedkommende har ulovlige hjelpemidler med seg inn i eksamenslokalet ved gjennomføring av eksamen. Det kan gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før eksamen starter. Ved løpende vurdering eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert til veiledning.

(4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøven.

(5) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for studentene som ikke er omfattet av dette.

(6) Ved annullering av eksamen teller dette som ett forsøk.

(7) Rektor kan gi skriftlig advarsel til studenter som har utvist simpel uaktsomhet ved handlinger som defineres som fusk. Skriftlig advarsel kan også gis studenter som forsettlig medvirker til fusk. Den skriftlige advarselen skal klart angi hvilke forhold som ligger til grunn for en slik reaksjon.

(8) Vedtak om utestenging og vedtak om annullering, bortvisning og utestenging etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10 fattes av høgskolens klagenemnd.

§ 53 . Elektronisk innlevering og bruk av plagiatkontroll

HiT foretar plagiatkontroll av skriftlige eksamensbesvarelser, herunder for digitale eksamensbesvarelser ved bruk av ePhorus eller tilsvarende plagiatprogrammer.

§ 54 . Innpassing/fritak

(1) Studenten kan innen fastsatte frister søke om å få innpasset emner avlagt ved andre institusjoner og/eller søke om fritak fra f.eks. obligatorisk praksis, undervisning etc.

(2) Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak.

(3) Det er dekan for det fakultet hvor studenten har studierett, som fatter vedtak i søknader om innpassing/fritak etter tilråding fra fakultetet.

(4) Innpassing av ekstern utdanning skal framgå av vitnemål og karakterutskrift.

(5) Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan dekan selv gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av dekan og som vurderes som vurderes til bestått.

Kapittel 10 – Sensorordning og sensur

§ 55 . Sensorordningen

ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og utforming av kriterier for vurderingen ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av eksamensoppgaver og eventuell sensorveiledning ekstern sensor sensurerer eksamensbesvarelsene fra et emne eller emneområde sammen med intern sensor.

(2) Ekstern sensor kan etter bokstav a) og b) vurdere og uttale seg om blant annet eksamensform, enkeltvurderinger, pensum, kvalitet, vanskelighetsgrad, kriterier for karakterfastsetting.

ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2 nr. 2 ved klage over karakterfastsettelse, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 nr. 4 ved sensur av fritt emne/spesialpensum.

(4) Emneansvarlig eller hovedveileder vil normalt være interne sensorer.

(5) Ved bedømmelse av muntlig prestasjon, praksisopplæring, ferdighetsprøver og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være to sensorer.

(6) Utover dette kan det gjennomføres ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering av den totale sensuren i emnet. Dette besluttes av dekan.

Dersom sensorene ikke blir enige om karakterfastsettingen, skal sensureringen suppleres med en tredje sensor hvor dennes vurdering vil være utslagsgivende. Denne sensoren skal være ekstern.

§ 56 . Ekstern sensor

Ekstern sensor skal ikke være tilsatt ved Høgskolen i Telemark i deltidsstilling eller ha hatt undervisningsoppgaver av vesentlig omfang i samme semester eller studieår som eksamen finner sted.

være tilsatt på minimum høgskolelektor-/amanuensis-/eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon innen vedkommende fagområde på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen vedkommende fagområde gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fagområde.

§ 57 . Sensur

(1) Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren, herunder dato for kunngjøring. Sensuren kunngjøres i StudentWeb.

(2) Sensuren skal foreligge innen 3 uker (15 virkedager) fra eksamens-/prøvedato hvis ikke særlige grunner taler for lengre frist.

(3) Sensuren for gradsoppgaver og andre større skriftlige arbeider tilsvarende 30 studiepoeng eller mer skal foreligge innen 6 uker fra innleveringsfristen.

i enkeltvedtak for enkelteksamener, eller i midlertidig forskrift når det ikke er mulig å skaffe det nødvendige antall kvalifiserte sensorer.

(5) Ved muntlig og praktisk eksamen skal sensuren normalt kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført.

Kapittel 11 – Vitnemål

§ 58 . Vitnemål og karakterutskrift

(1) HiT utsteder vitnemål og Diploma Supplement for fullført grad eller yrkesutdanning, med de begrensninger som følger av § 17.

(2) For øvrige studier utstedes normalt karakterutskrift. Utstedelse av vitnemål fra HiT forutsetter at minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget er avlagt ved Høgskolen i Telemark, jf. forskrift om godkjenning av høyere utdanning § 2.

(3) Vitnemål utstedes normalt på norsk. For studier som tilbys på engelsk, utstedes vitnemål på engelsk.

(4) Innholdet på vitnemålet skal følge de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjene for dette.

(5) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er bortkommet, kan det utstedes nytt vitnemål. Hver side stemples med «DUPLIKAT». Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom karakterutskrift.

Kapittel 12 – Klage

§ 59 . Klage over formelle feil ved eksamen

(1) En student som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av klagenemnda ved Høgskolen i Telemark.

(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne paragraf skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. § 56 (5) bokstav b). Hvis feilen ikke kan rettes opp ved ny sensurering, skal det holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer.

(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra eksamenskandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

(4) Finner styret eller klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere eksamenskandidaters prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.

§ 60 . Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen av sine egne prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller prøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom studenten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren er kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. Krav om begrunnelse skal normalt ikke føre til endring av karakter. Slik endring kan likevel foretas til gunst for studenten, dersom det er dokumentert at det har vært gjort formelle feil ved første gangs karakterfastsettelse.

En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering etter denne paragraf benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil ved oppgavegivingen eller gjennomføring av sensur fremsatt, løper klagefristen etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering og mappevurdering foreligger klagerett når endelig karakter i emnet er kunngjort. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. Endring etter klage kan gjøres både til gunst og til ugunst for student. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og karakterfastsettingen endres etter klage, skal det holdes ny muntlig prøve for fastsetting av karakteren. Ved ny sensurering etter klage over karakterfastsetting benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakter eller klagers begrunnelse for klagen. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig og kan ikke påklages. Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage.

§ 61 . Register for informasjonsutveksling om utestengte studenter (RUST)

Informasjon om utestenging av studenter i medhold av universitets- og høyskoleloven § 3-7 åttende ledd, § 4-8 første til tredje ledd og § 4-10 tredje ledd skal registreres i Register for utestengte studenter.

Kapittel 13 – Øvrige bestemmelser

§ 62 . Dispensasjon og utfyllende bestemmelser

Styret kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og gi utfyllende retningslinjer.

§ 63 . Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra og med studieåret 2015–16.

Samtidig oppheves: Forskrift 15. desember 2005 nr. 1651 om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark. Forskrift 15. desember 2005 nr. 1649 om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark. Forskrift 15. desember 2005 nr. 1650 om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark.