Forskrift om endringer i forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager

I

I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:

§ 3 Moderasjonsordninger

Nytt tredje til sjette ledd skal lyde:

Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen.

Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt.

Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet.

II

Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. mai 2015.

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 3:

Tredje ledd

Kommunene plikter, jf. første punktum, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen, og kan også velge å tilby fritak for foreldrebetaling (friplass).

Ordninger for fritak for foreldrebetaling har kommunen også gjennom øvrig regelverk. I høringsnotat av 23. desember 2003 om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehager, vises det blant annet til friplass med hjemmel i barnevernloven. Bestemmelsen berører ikke ordninger for fritak og moderasjon etter annet regelverk. Departementet har oppfordret kommunene til å videreføre slike ordninger, jf. Prop.1 S (2014–2015).

Av andre punktum fremgår at kommunens reduksjon i foreldrebetalingen fastsettes som en nasjonalt satt prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf § 1. Kommunen skal tilby inntektsgradert reduksjon slik at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. for første barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak.

Inntekten foreldrebetalingen skal beregnes ut fra er husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Dette medfører at skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. ikke skal inkluderes. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, jf. § 3 første ledd. Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og tredje eller flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn. Dette betyr at dersom en får innvilget reduksjon i foreldrebetaling for første barn, skal reduksjon også gis for resten av barna i husholdningen, med søskenmoderasjon i tillegg.

Det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for å oppfylle foreldrenes rett til reduksjon i foreldrebetalingen. Ordningen bør innrettes slik at foreldre med rett på reduksjon med barn i private barnehager skal slippe å først søke om reduksjon til kommunen, motta giro for full pris i barnehage og deretter få refundert reduksjonen fra kommunene. Kommunene må gi informasjon til de private barnehagene om hva de med rett på reduksjon skal betale slik at de private barnehagene i sin fakturering tar hensyn til en innvilget søknad om reduksjon. Kommunene må deretter refundere de private barnehagene for inntektstapet på samme måte som de gjør i dag.

Departementet har lagt til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag, jf. Prop 1.S (2014–2015). Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon. Kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunene må følge føringene for ordningen for reduksjon som fastsettes i forskriften, men står fortsatt fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser.

Fjerde ledd

Ordninger for reduksjon skal fortsatt være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av gangen. Foreldre søker til kommunen som beregner foreldrebetaling ut i fra husholdningens inntekt. Dersom noen som etter tredje ledd har rett på reduksjon i foreldrebetalingen får barnehageplass underveis i barnehageåret, må det samtidig kunne søkes om reduksjon i foreldrebetaling. Ved søknad om reduksjon på slutten av et barnehageår kan siste tilgjengelige selvangivelse benyttes som dokumentasjon. Dokumentasjonen blir da det samme som for neste barnehageår, og vedtak om foreldrebetaling kan i slike tilfeller gjelde for mer enn et år.

Ved at ikrafttredelse av ny moderasjonsordning finner sted fra 1. mai 2015, vil tilsvarende gjelde for perioden mai–juli 2015. Vedtak om moderasjon i perioden mai–juli 2015 behandles således med tilsvarende dokumentasjonsgrunnlag som saker for barnehageåret 2015/2016.

Femte ledd

Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er som hovedregel siste års selvangivelse. Selvangivelsen inneholder opplysninger som er innrapportert av tredjeparter, f.eks. arbeidsgiver, NAV, forsikringsselskaper, aksjeselskaper, verdipapirforetak, VPS og banker. Arbeidsinntekt, sykepenger, uføretrygd, etterlattepensjon, renteinntekter, aksjeutbytte vil normalt være forhåndsutfylt. Skattepliktige kapitalinntekter blir og i stor grad innrapportert. Skattepliktige inntekter som ikke er innrapportert, er man pliktig å beregne og fylle ut før selvangivelsen leveres. Det gjelder f.eks. utleieinntekt i regnskapslignet bolig, lønnsinntekt i utlandet, beregnet personinntekt i selvstendig næringsvirksomhet, renteinntekter fra privat utlån og renter fra formue i utlandet. Dersom søkere har skattepliktige kapital- eller personinntekter som ikke står på den forhåndsutfylte selvangivelsen er man pliktig å opplyse om disse ved søknad om reduksjon i foreldrebetaling, slik at inntektsgrunnlaget gjenspeiles i den faktiske skattepliktige person- og kapitalinntekten.

Som det angis i andre punktum kan kommunen unntaksvis godta annen dokumentasjon for inntekt. Dersom vedkommende ikke kan legge frem selvangivelse, for eksempel som følge av kort botid i landet, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Ved vesentlig og varig endring i inntekt sammenlignet med siste års selvangivelse kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Med vesentlig og varig endring i inntekt menes stort inntektstap i form av langtidsarbeidsledighet, endring i husholdningens sammensetning eller lignende.

Sjette ledd

Angir hvordan husholdningens sammensetning er å forstå, jf. tredje ledd.