Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Gjøvik

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Gjøvik. Forskriften gir regler om opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen innenfor de program hvor høgskolen har rett til å tildele doktorgrad, herunder fellesgrader og cotutelle.

§ 2 . Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

godkjent vitenskapelig avhandling godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3 . Ansvaret for ph.d-utdanningen

Høgskolens styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen.

§ 4 . Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningen omfattes av høgskolens kvalitetssystem.

Del II. Opptak

§ 5 . Opptak

Høgskolens opptakskomité ledet av dekan fatter vedtak om opptak til ph.d.-utdanningen.

§ 5.1. Vilkår for opptak

For emner på masternivå skal gjennomsnittskarakteren være A eller B. Masteroppgaven skal ha karakteren A eller B.

Høgskolen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med høgskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil.

CV og dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. Prosjektbeskrivelse som omfatter faglig redegjørelse for prosjektet framdrift finansiering dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser eventuelle planer for opphold ved annen institusjon faglig formidling opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. Forslag på to veiledere, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden.

Kandidat og hovedveileder bør raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode.

Høgskolen praktiserer residensplikt på minimum 6 måneder. Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. § 5.3 i denne forskrift.

§ 5.2. Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av dekan. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom dekan og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 5.3. Opptaksvedtak

Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Rektor kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere.

I vedtaket skal normalt to (2) veiledere oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker og avklares i hvert enkelt tilfelle.

avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5.1 i denne forskrift.

ved alvorlige tilfeller av vitenskapelig uredelighet i tidligere arbeider ut fra en samlet vurdering av kandidatens søknad og høgskolens ressurssituasjon.

§ 5.4. Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års forskerutdanningsperiode.

Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Opptakskomiteen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad.

Ved innvilget forlengelse kan opptakskomiteen sette ytterligere betingelser.

Maksimal tid for gjennomføring av doktorgradsstudiet settes til åtte (8) år utenom lovfestede permisjoner.

Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 5.5. Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og dekan kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

§ 5.6. Tvungen avslutning

Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av framdriftsrapport, jf. § 9 i denne forskrift. Forsinkelse i framdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillitt som må foreligge mellom høgskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom framdriftssvikten eller forsinkelsen skyldes forhold som ph.d.-kandidaten selv rår over. Vedtak etter paragrafen her fattes av rektor. Klager behandles av høgskolens klagenemnd.

§ 5.7. Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen

Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan høgskolens klagenemnd vedta annullering, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-7. Dersom forholdet eller forholdene er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. samme lovs § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5 andre ledd, kan rektor vedta tvungen avslutning, jf. § 5-8 i denne forskrift.

Vedtak etter paragrafen her fattes av høgskolens klagenemnd. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-1 og forskrift i medhold av denne.

§ 5.8. Tvungen avslutning ved uredelighet eller andre brudd på forskningsetiske retningslinjer for fagområdet

Dersom en ph.d.-kandidat som gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5 andre ledd. Brudd på de forskningsetiske retningslinjene som gjelder for fagområdet.

Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.

§ 5.9. Oppsigelse og avskjed

En ph.d.-kandidat kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller ph.d.-kandidatens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15.

§ 6 . Ph.d.-avtalen

Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og dekan. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Høgskolens avtaleskjema benyttes.

For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, dekan og den eksterne part.

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

Del III. Gjennomføring

§ 7 . Veiledning

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Dekan og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 7.1. Oppnevning av veiledere

Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.

Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom opptakskomiteen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra høgskolen.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens kapittel II «Om ugildhet» (§ 6–§ 10) gjelder for veilederne.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.

Ph.d.-kandidat og/eller veileder kan be dekan om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved dekan.

§ 7.2. Veiledningens innhold

Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige framdriftsrapporteringen, jf. § 9 i denne forskrift.

Veilederne plikter å holde seg orientert om framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens framdriftsplan, jf. § 5.1 i denne forskrift.

Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8 . Opplæringsdel

§ 8.1. Formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.

Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk og vitenskapsteori. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og studieplanen for ph.d.-utdanningen.

Dekan bør tilse at ph.d.-kandidaten får veiledning om framtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.

Emner på bachelornivå og masternivå som anses som nødvendige forkunnskaper til emner i forskerutdanningen eller til forskningsoppgaven, må tas utenfor rammen på 30 studiepoeng.

Det forutsettes at emner/kurs som inngår i opplæringsdelen ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.

Opplæringen kan gis dels som regelmessige forelesninger/seminarer, dels som kortere, intensive samlinger eller i annen form godkjent av avdelingen. I de fag der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av kursprogrammet.

Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler § 3-4 første ledd.

Alle som er tatt opp til doktorgradsutdanning, skal følge opplæringsprogrammet. Det kreves dokumentasjon for at studenten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan gis gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesning, seminarundervisning eller i form av vitenskapelig og/eller populærvitenskapelig artikkel, konferanseforedrag, eller i annen form godkjent av studienemnda.

Dekan kan gi fritak for deltagelse i deler av opplæringsprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon som gir godkjent opplæring. I spesielle tilfeller kan det også gis helt eller delvis fritak for slik deltagelse dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres.

§ 8.2. Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14, § 14-10 fjerde ledd, og NAVs rundskriv til § 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006.

§ 8.3. Utenlandsopphold

Normalt skal doktorgradsstudenten tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forskningsarbeidet/avhandlingen.

§ 9 . Rapportering og midtveisevaluering

§ 9.1. Rapportering

Høgskolens system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal omfatte separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Framdriftsrapportering skal skje to ganger i året for kandidat og årlig for veileder.

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull framdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5.5 i denne forskrift. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Opptakskomiteen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 9.2. Midtveisevaluering

En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet vil normalt finne sted i tredje, fjerde eller femte semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to fagpersoner. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og framdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen, dekan og studie- og forskningsdirektør.

Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 10 . Ph.d.-avhandlingen

§ 10.1. Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen framstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske framstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å framstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet.

Dekan bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.

Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.

I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på engelsk eller norsk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal det være søkt om særskilt tillatelse til dette ved opptak, jf. § 5.1 i denne forskrift.

§ 10.2. Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Dekan kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13.1 i denne forskrift.

§ 11 . Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.

Høgskolens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved høgskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom dekan, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom høgskolen og ph.d.-kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 12 . Bedømmelse

§ 12.1. Grunnlag for bedømmelse

godkjent vitenskapelig avhandling godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 12.2. Tidsbruk fra innlevering til disputas

Høgskolen skal bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas.

Senest en måned før innlevering har hovedveileder ansvar for å gjøre studie- og forskningsdirektør oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 13 . Innlevering

§ 13.1. Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknaden skal være underskrevet av både hovedveileder og kandidaten.

Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer høgskolen har bestemt. Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5.1 i denne forskrift. Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10.1 i denne forskrift. Erklæring om at doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang og om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18.1 i denne forskrift.

§ 13.2. Behandling av søknaden

Studie- og forskningsdirektør behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13.1 i denne forskrift skal avvises.

Dekan kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 14 . Oppnevning av bedømmelseskomite

Studie- og forskningsdirektør fastsetter prosedyre for oppnevning. Rektor oppnevner etter forslag fra dekan en sakkyndig komite på minst tre (3) medlemmer som skal bedømme avhandling, prøveforelesning og disputas. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.

Forslag til komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.

begge kjønn er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til høgskolen minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Rektor utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Rektor kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15 . Bedømmelseskomiteens arbeid

§ 15.1. Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve framlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 15.2. Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 15.1 i denne forskrift, anbefale at rektor gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.

Tillater rektor en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Rektors vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 15.3. Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes studie- og forskningsdirektør som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal studie- og forskningsdirektør snarest underrettes skriftlig om dette.

Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes studie- og forskningsdirektør. Rektor fatter vedtak i saken i samsvar med § 16 i denne forskrift.

§ 15.4. Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.

Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 16 . Høgskolens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Rektor fatter vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Enstemmig innstilling:

Dersom bedømmelseskomiteen avgir enstemmig innstilling og rektor finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter rektor vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.

Dersom rektor finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal rektor søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Rektor fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

Delt innstilling:

Dersom komiteen avgir delt innstilling og rektor finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter rektor vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og rektor vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan rektor søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17 . Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at rektor har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak, jf. § 5 i denne forskrift.

§ 18 . Offentliggjøring av avhandlingen

§ 18.1. Krav til den trykte avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. § 13.1 i denne forskrift.

§ 18.2. Offentliggjøring

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15.2 i denne forskrift.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høgskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5.3 i denne forskrift.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19 . Doktorgradsprøve

§ 19.1. Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, jf. § 15 i denne forskrift, skal ph.d.-kandidaten forelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Prøveforelesningen avholdes normalt i forbindelse med disputas. Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, kan rektor oppnevne en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre opptakskomiteen godkjenner et annet språk.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.

Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 19.2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at rektor har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.

Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.

Den bedømmelseskomiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre rektor, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av rektor.

Disputasen ledes av den rektor bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen, andreopponenten avslutter opposisjonen. Rektor kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte bestemmelser for evaluering av norske doktorgrader).

Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til rektor der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

§ 20 . Godkjenning av doktorgradsprøve

Rektor fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Dersom prøveforelesningen ikke godkjennes, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke rektor har bestemt noe annet.

Dersom rektor ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 21 . Kreering og vitnemål

På grunnlag av rektors innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.

Vitnemål utstedes av høgskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Rektor fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 22 . Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Høgskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 23 . Klage

§ 23.1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.

Grunngitt klage sendes høgskolen. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til høgskolens klagenemnd for avgjørelse.

§ 23.2. Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».

Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk i opplæringsdelen følger høgskolens fastsatte rutiner for dette.

§ 23.3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.

Studie- og forskningsdirektør fastsetter prosedyre for klagebehandling. Grunngitt klage sendes studie- og forskningsdirektør.

Klage behandles av høgskolens klagenemnd.

Dersom høgskolens klagenemnd finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Bedømmelse av prøveforelesning og offentlig forsvar, som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Dersom disse ikke godkjennes, avholdes det ny prøveforelesning og nytt forsvar iht. § 20 i denne forskrift.

§ 23.4. Klage over vedtak om tvungen avslutning

Dersom en ph.d.-kandidat som gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5 2. ledd, kan rektor vedta tvungen avslutning. Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.

Rektor kan også vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen jf. § 5.6 i denne forskrift. Høgskolens klagenemnd er klageinstans for vedtak om tvungen avslutning etter dette ledd .

Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan høgskolens klagenemnd vedta annullering, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-7. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-1 og forskrift i medhold av denne.

§ 24 . Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 24.1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Høgskolen kan inngå avtaler med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i disse anbefalte retningslinjene, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.

§ 24.2. Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der høgskolen og partnerinstitusjon(er) i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom høgskolen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.

§ 24.3. Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygge på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

§ 24.4. Krav ved fellesgrader og cotutelle

Ved avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor dispensere fra forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved Høgskolen i Gjøvik. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor.

Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må også ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.

§ 25 . Utfyllende bestemmelser

Rektor fastsetter utfyllende bestemmelser til denne forskriften.

§ 26 . Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft fra og med 1. juni 2015. Samtidig oppheves forskrift 23. februar 2007 nr. 1822 for graden Philosophiae doctor (Ph.d.) ved Høgskolen i Gjøvik.