Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved høgskolen i Telemark

Del 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Denne forskriften gjelder utdanning som fører frem til graden philosopiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Telemark (HiT). Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder avtaler om fellesgrader og cotutelle.

§ 2. Mål

Ph.d.-utdanningen ved HiT skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for arbeid i næringsliv og offentlig sektor, hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

§ 3. Ph.d.-programmets innhold

et selvstendig forskningsprosjekt i samarbeid med veiledergruppen og eventuelt andre forskere. en godkjent opplæringsdel. deltakelse i aktive forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. faglig formidling som er nært knyttet til ph.d.-prosjektet. utarbeidelse av en ph.d.-avhandling basert på forskningsprosjektet.

§ 4. Ansvaret for ph.d.-utdanningen

Styret ved HiT har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningene, og skal sikre at de tverrfakultære og tverrfaglige dimensjonene og mulighetene ivaretas. Styret vedtar om det skal søkes om akkreditering og godkjenning av en ph.d.-utdanning, og fastsetter hvilket fakultet som skal forvalte utdanningen. For tverrfakultære ph.d.-utdanninger utpeker styret ett ansvarlig fakultet.

Forskningsutvalget ved HiT skal være strategisk, samordnende og rådgivende organ for styret og Høgskolen i Telemarks ledelse når det gjelder forskerutdanning. Styret fastsetter reglement for og sammensetning av forskningsutvalget.

Hver ph.d.-utdanning skal ha et ph.d.-programutvalg. Styret fastsetter reglement for og sammensetning av ph.d.-programutvalgene.

Med fakultet menes dekan eller den vedkommende bemyndiger.

§ 5. Kvalitetssikring

HiTs system for kvalitetssikring omfatter også ph.d.-programmene. Fakultetene skal kvalitetssikre ph.d.-programmene i tråd med dette systemet.

Del 2. Opptak – søknad og avtale

§ 6. Opptak

§ 6-1 . Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningene ved HiT må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jf. kvalifikasjonene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Annen likeverdig utdanning kan etter særskilt vurdering godkjennes som grunnlag for opptak. Det kan stilles ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige, og som er i tråd med HiTs rekrutteringspolitikk og faglige profil.

For å bli tatt opp skal søkeren normalt ha gjennomsnittskarakter fra høyere grad lik B eller bedre. Søkere med svakere grunnlag kan bare bli tatt opp når det foreligger dokumentasjon som sannsynliggjør at søkeren likevel er egnet for å gjennomføre ph.d.-utdanningen.

Dersom søkeren pålegges å gjennomføre enkelte emner for å kvalifisere seg for ph.d.-utdanningen, må disse emnene bestås med karakteren B eller bedre. I de tilfeller der det benyttes bestått/ikke bestått skal bestått være på nivå med B eller bedre.

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen 3 måneder etter oppstart. Oppstartstidspunkt defineres som tiltredelsesdato for stipendiater ansatt ved HiT, og som oppstartsdato for det forskningsprosjekt som skal lede frem til ph.d.-graden for søkere som ikke har et ansettelsesforhold ved HiT. Dersom det gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunktet, skal søkeren normalt avvises, jf. § 6.4.

Det kreves dokumenterte kunnskaper i engelsk.

§ 6-2 . Søknaden

Søknad om opptak sendes relevant fakultet på fastsatt søknadsskjema.

dokumentasjon for den utdanningen som ligger til grunn for opptaket. utdanningsplan foreløpig beskrivelse av forskningsprosjektet, som omfatter: faglig redegjørelse for forskningsprosjektet, fremdriftsplan, finansieringsplan, dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser, planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, institusjoner, opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter, foreløpig publiseringsplan. plan for opplæringsdelen, som omfatter: emner som skal inngå (innhold og omfang), fremdriftsplan. forslag til minst én veileder i tillegg til hovedveileder, samt angivelse av tilknytning til et aktivt forskningsmiljø. redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse skal avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre osv.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. redegjørelse for hvordan forskningsprosjektet passer inn i HiTs strategiske og faglige prioriteringer.

endelig beskrivelse for forskningsprosjektet, fremdriftsplan for gjennomføringen av forskningsprosjektet, planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, institusjoner, endelig publiseringsplan.

Fakultetet godkjenner utdanningsplanen. Dersom det i løpet av studietiden er behov for å gjøre vesentlige endringer i utdanningsplanen skal omarbeidet plan sendes fakultetet for godkjenning.

Endringer i veiledergruppen skal også godkjennes av fakultetet.

§ 6-3 . Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Beslutning om hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass, inngås avtale mellom fakultetet og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal normalt foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 6-4 . Opptaksvedtak

Fakultetet fatter vedtak om opptak til ph.d.-utdanning. Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden, der også HiTs strategiske og faglige prioriteringer skal legges til grunn ved rangering av søkere.

Opptak kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, utarbeidelse av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.

Forskningsutvalget kan fastsette overordnede kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet overstiger opptakskapasiteten.

I vedtaket skal veiledere oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden skal plasseres, og avtaleperiode fastsettes med start- og sluttdato. Startdato settes lik startdato tiltredelsesdato/oppstartstidspunkt for det forskningsprosjekt som skal lede frem til ph.d.-graden, jf. § 6-1, fjerde ledd. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.

avtaler med ekstern part er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av ph.d.-avhandlingen, de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at HiT ikke ønsker å medvirke i prosjektet, søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 6-1. finansiering ikke er sikret for hele perioden.

§ 7. Ph.d.-avtale, avtaleperiode og avslutning før avtaleperiodens utløp

§ 7-1 . Ph.d.-avtale

Opptak formaliseres i form av skriftlig avtale for ph.d.-utdanningen på fastsatt skjema. Avtalen inngås mellom ph.d.-kandidat, veileder(e) og det fakultet som har ansvar for den ph.d.-utdanningen kandidaten er tatt opp til, eventuelt også med eksterne institusjoner. Avtalen signeres av alle parter.

Avtalen skal regulere partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden, blant annet når det gjelder finansiering, veiledning, rapportering, publisering, meldeplikt om og eiendomsrett til resultater.

Dersom ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må HiTs retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatt skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen.

Dersom det i løpet av perioden oppstår vesentlige endringer i avtalte forhold, skal ny avtale utarbeides.

§ 7-2 . Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen ved HiT er normert til 3 års fulltidsstudier. Det kan avtales at utdanningen skal tas over 4 år med 25 % arbeidsplikt. Maksimal studietid er 6 år fra starttidspunkt til innlevering av ph.d.-avhandlingen til bedømmelse. Lovfestede permisjoner, lengre sykefravær, pliktarbeid og godkjente deltidsstudier medregnes ikke i de 6 årene. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Avtaleperioden kan forlenges etter begrunnet søknad. Dersom forlengelse av avtaleperioden innvilges, kan fakultetet stille ytterligere betingelser.

Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen. Ph.d.-kandidaten kan likevel søke om å få levere ph.d.-avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 7-3 . Avslutning før avtaleperiodens utløp

§ 7-3-1 . Frivillig avslutning

Fakultetet og ph.d.-kandidaten kan avtale at ph.d.-utdanningen skal avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning, skal det ved egen avtale fastsettes hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes ph.d.-kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal ph.d.-kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

§ 7-3-2 . Tvungen avslutning

vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen grunnet forhold som ph.d.-kandidaten selv rår over, gjentatte eller vesentlige brudd fra ph.d.-kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikten, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9, vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om ph.d.-kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innen avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over, brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter- og høyskoler § 4-7, opptreden fra en ph.d.-kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom HiT og ph.d.-kandidaten under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn m.m. § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15 i samme lov.

Del 3. Gjennomføring

§ 8. Veiledning, oppnevning av veiledere, veiledningens innhold og omfang

Arbeidet med den ph.d.-avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten er tilknyttet og deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 8-1 . Oppnevning av veiledere

Ph.d.-kandidaten skal minst ha to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal normalt være oppnevnt på opptakstidspunktet, jf. § 6-2, og normalt være ansatt ved det fakultet kandidaten er tatt opp ved.

Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom det oppnevnes ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra det fakultet kandidaten er tatt opp ved.

Alle veiledere skal ha en ph.d.-grad eller tilsvarende kompetanse innenfor relevant fagfelt, og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.

Ph.d.-kandidat og veileder(e) kan be om at det oppnevnes ny veileder. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om ph.d.-kandidatens og veilederens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn til behandling og avgjørelse ved fakultetet.

Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Habilitetsreglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 6 – § 10 kommer til anvendelse for veilederne.

§ 8-2 . Veiledningens innhold og omfang

Ph.d.-kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den halvårlige rapporteringen, jf. § 9.

Veiledere plikter å holde seg orientert om fremdriften i ph.d.-kandidatens arbeid og vurdere denne i forhold til utdanningsplanens fremdriftsplan.

Veiledere skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkning av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag, bruk av bibliotek, arkiv mv. Videre skal veiledere gi ph.d.-kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til ph.d.-avhandlingen.

§ 9. Fremdriftsrapportering og midtveisevaluering

Ph.d.-kandidat og veileder skal rapportere separat om fremdriften med forskningsprosjektet og opplæringsdelen. Begge har et likeverdig ansvar for rapporteringen. Rapportene skal leveres hhv. 15. oktober og 15. april.

Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. § 7-3-2. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret, jf. § 8-1.

Hver ph.d.-kandidat skal gjennomgå en midtveisevaluering. Fakultetet bestemmer tidspunkt og form og kan gi retningslinjer. Normalt skal midtveisevalueringen inkludere innspill fra forskere innenfor ph.d.-kandidatens eget fagfelt og/eller tilgrensende fagfelt.

Midtveisevalueringen, i likhet med den jevnlige rapporteringen, har som hovedformål å hjelpe ph.d.-kandidaten, ved å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet. Fakultetet, veiledere(e) og ph.d.-kandidat plikter å aktivt følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen, så langt det er mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme.

§ 10. Rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidat som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av ph.d.-kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 14, § 14-10 fjerde ledd.

§ 11. Residensplikt

Ph.d-kandidaten skal ha et opphold på minst ett år av ph.d.-utdanningen ved det fakultet som har ansvar for den ph.d.-utdanningen kandidaten er tatt opp til.

Krav om residensplikt skal tas inn i avtalen om opptak.

Fakultetet kan dispensere fra kravet om residensplikt.

§ 12. Rettigheter til bruk av resultater

Ph.d.-kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, meldeplikt, utnyttelse av patenterbare forbindelser, opphavsrettigheter m.m. er regulert av HiTs generelle regler på dette området samt i de regler som er fastsatt i lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.

HiT kan vederlagsfritt benytte de deler av ph.d.-avhandlingen som ph.d.-kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultatet av arbeidet med avhandlingen og som kandidaten alene har opphavsrett til, ved fremstilling av kopier til bruk i HiTs undervisnings- og forskervirksomhet. Ved slik bruk skal ph.d.-kandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal rettigheter til bruk av resultater, herunder regler om meldeplikt, fastsettes i egen avtale mellom fakultet, ph.d.-kandidat og ekstern arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende regler nedfelles i opptaksavtalen mellom fakultet og ph.d.-kandidat.

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal skje ved avtale.

§ 13. Opplæringsdelen

§ 13-1 . Formål, innhold og omfang

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med ph.d.-avhandlingen, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard. Dette innebærer trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.

Opplæringsdelen skal sammen med ph.d.-avhandlingen bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng på ph.d.-nivå. Det skal sikres 2,5 år til forskningsdelen av utdanningen. Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal det legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.

Emne på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-5 første ledd. Emne som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år på opptakstidspunktet.

For godkjent gjennomføring av opplæringsdelen kreves karakteren B eller bedre i alle emner, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse med tilsvarende krav. I de tilfeller der det benyttes bestått/ikke bestått skal bestått være på nivå med B eller bedre.

Fakultetet skal sikre at ph.d.-kandidaten tilbys veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetanse kandidaten har oppnådd gjennom arbeidet med ph.d.-avhandlingen.

§ 13-2 . Ph.d.-avhandlingen

Ph.d.-avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Ph.d.-avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap på området. Ph.d.-avhandlingen må kunne publiseres som del av fagets internasjonale vitenskapelige litteratur.

Ph.d.-avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, arbeider (artikler). Dersom avhandlingen består av flere mindre, arbeider, skal det i et innledningskapittel redegjøres for sammenhengen mellom dem, gis en gjennomgang av litteraturen på fagområdet og en gjennomgående analyse av eget arbeid.

Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom ph.d-avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.

Del av fellesarbeid godtas som ph.d.-avhandling i den grad kandidatens individuelle bidrag kan identifiseres og dokumenteres. Som dokumentasjon fremlegges en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

Ph.d.-avhandlingen skal normalt leveres på engelsk eller norsk. Dersom det av faglige grunner er behov for å benytte annet språk, skal det være søkt om dette ved opptak.

Ph.d-avhandlingen kan kun innleveres for bedømmelse ved HiT.

§ 13-3 . Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av arbeider som ph.d.-kandidaten har fått godkjent som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en ph.d.-avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data og analyser fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-avhandlingen.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av ph.d.-avhandling hvis de ved opptakstidspunktet er eldre enn 5 år fra publiseringsdato. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det.

Del 4. Fullføring

§ 14. Bedømmelse av ph.d.-avhandlingen

§ 14-1 . Søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt

Søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt kan først fremsettes etter at opplæringsdelen er godkjent.

ph.d.-avhandlingen i godkjent format og antall fastlagt av det fakultetet som har ansvar for den ph.d.-utdanningen kandidaten er tatt opptil. erklæring hvor eget bidrag i ph.d.-avhandlingen er beskrevet. erklæring fra medforfatter der dette er påkrevet iht. § 13-2. erklæring om at ph.d.-avhandlingen leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. erklæring om at ph.d.-avhandlingen ikke er levert til bedømmelse ved annen institusjon. erklæring om at HiT kan legge ph.d.-avhandlingen ut på institusjonsarkivet, TEORA, eventuelt om det er særlige grunner til ikke å gjøre dette. erklæring om gjennomgang av plagiatkontroll.

§ 14-2 . Behandling av ph.d.-avhandlingen

Fakultetet avgjør søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 14-1 skal avvises.

Fakultetene skal bestrebe seg på at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn 6 måneder fra innlevering til disputas.

Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 15. Oppnevning av bedømmelseskomité

Når søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt er godkjent, oppnevner fakultetet en bedømmelseskomité på minst 3 medlemmer, som skal bedømme ph.d.-avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen.

alle medlemmene skal ha ph.d.-utdanning/doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, begge kjønn skal, så fremt mulig, være representert, to av medlemmene er uten tilknytning til HiT, hvorav minst et av medlemmene bør komme fra en anerkjent utenlandsk institusjon, ett av medlemmene skal være ansatt i fast stilling ved HiT.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til ph.d.-avhandlingen, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Komiteens sammensetning skal begrunnes, og vise hvordan den samlet dekker ph.d.-avhandlingens fagfelt. Fakultetet utpeker komiteens leder.

Ph.d.-kandidaten skal underrettes om forslag til sammensetning av komiteen og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

Habilitetsreglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 6 – § 10 kommer til anvendelse for komiteens medlemmer.

§ 16. Bedømmelseskomiteens arbeid

§ 16-1 . Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale, og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med ph.d-avhandlingen.

§ 16-2 . Tilbaketrekking og retting av formelle feil i ph.d.-avhandlingen

En innlevert ph.d.-avhandling kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om den kan godkjennes for disputas.

Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må innleveres senest 4 uker før komiteens frist for levering av innstilling, og det kan bare skje én gang.

§ 16-3 . Omarbeiding av innlevert ph.d.-avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte ph.d.-avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide.

Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av ph.d.-avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn 3 måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Fakultetets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendig for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen ikke godkjenne ph.d.-avhandlingen.

§ 16-4 . Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt ph.d.-avhandlingen kan godkjennes for disputas. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest 3 måneder etter at komiteen har mottatt ph.d.-avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for kandidaten. Ph.d.-kandidaten gis en frist på 10 arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Dersom ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes om dette.

Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet, som fatter vedtak i samsvar med bestemmelsene i § 17.

§ 17. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen kan godkjennes for disputas. Kandidaten skal underrettes om utfallet av behandlingen.

§ 17-1 . Enstemmig innstilling

Dersom bedømmelseskomiteen avgir enstemmig innstilling og fakultetet finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.

Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne 2 nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

§ 17-2 . Delt innstilling

Dersom bedømmelseskomiteen avgir delt innstilling og fakultetet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultet vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne 2 nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om ph.d.-avhandlingen. Slike individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

Ph.d.-kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandlingen av uttalelsen fra de nye sakkyndige.

§ 18. Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er godkjent for disputas, kan bedømmes i omarbeidet utgave først 6 måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke godkjent for disputas.

§ 19. Offentliggjøring av ph.d.-avhandling

§ 19-1 . Krav til den trykte ph.d.-avhandlingen

Når ph.d.-avhandlingen er godkjent for disputas, skal ph.d.-kandidaten levere den trykte avhandlingen til fakultetet etter mal fastsatt av HiT, og i det antall fakultetet bestemmer.

Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av ph.d.-avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom ph.d.-avhandlingen verken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk.

§ 19-2 . Offentliggjøring av ph.d.-avhandlingen

Ph.d.-avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest 4 uker før dato for disputasen.

Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble levert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige merknader, jf. § 16-3.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av ph.d.-avhandlingen med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av dato for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuell ekstern part, som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-utdanningen ikke skal kunne offentliggjøres.

Ved publisering av ph.d.-avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

Sammendraget, jf. § 19-1, skal i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 20. Doktorgradsprøve

Doktorgradsprøven (ph.d.-prøven) består av prøveforelesning og disputas.

§ 20-1 . Prøveforelesning

Prøveforelesningen er en selvstendig del av ph.d.-prøven, og skal være over et oppgitt emne. Emnet kunngjøres for kandidaten 10 arbeidsdager før forelesningen. Emnet for prøveforelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet etter forslag fra bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk.

Prøveforelesningen skal vare i 45 minutter.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen bedømmes til «ikke bestått».

Prøveforelesningen skal være bestått før disputasen kan avholdes.

§ 20-2 . Offentlig forsvar av avhandlingen (Disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og bestått. Tid og sted for disputasen skal kunngjøres minst 10 arbeidsdager før den skal avholdes, sammen med opplysninger om hvordan ph.d.-avhandlingen er offentliggjort.

Disputasen skjer på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet etter forslag fra bedømmelseskomiteen godkjenner noe annet.

Den komiteen som opprinnelig har bedømt ph.d.-avhandlingen, bedømmer også disputasen.

Det skal normalt være 2 opponenter. De 2 opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet.

Disputasen ledes av dekan eller den vedkommende bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Ph.d.-kandidaten skal deretter normalt gis 30–45 minutter til å presentere ph.d.-avhandlingen.

Opponentene bestemmer selv fordeling av oppgaver mellom seg. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Disputasleder avslutter disputasen.

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert disputasen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales «ikke godkjent».

§ 21. Melding fra bedømmelseskomiteen

komiteens vurdering av ph.d.-avhandlingen, komiteens vurdering av ph.d.-avhandlingens nivå i internasjonal sammenheng, komiteens vurdering av prøveforelesningen, komiteens vurdering av det offentlige forsvaret av ph.d.-avhandlingen,

Av innberetningen fra bedømmelseskomiteen skal det gå frem om de ulike delene som danner grunnlaget for tildelingen av ph.d.-graden, er godkjent eller ikke godkjent.

§ 22. Tildeling av ph.d.-graden, vitnemål og diplom

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, ph.d.-avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen er godkjent, tildeles doktoranden graden philosophiae doctor av styret.

Vitnemål utferdiges fortløpende. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om tittelen på ph.d.-avhandlingen, tema for prøveforelesningen, godkjente emner i opplæringsdelen, veiledere og bedømmelseskomiteens medlemmer.

I tillegg tildeles diplom for å ha oppnådd ph.d.-graden. Diplomet skal angi tittelen på ph.d.-avhandlingen samt opplysninger om det faglige innholdet i opplæringsprogrammet.

Diploma Supplement utstedes samtidig i samsvar med gjeldende retningslinjer.

Vitnemålet undertegnes av dekan og paraferes av aktuell saksbehandler. Diplomet undertegnes av rektor.

Del 5. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 23. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 23-1 . Definisjoner

§ 23-1-1 . Fellesgrader

et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiedeltakerne, et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

§ 23-1-2 . Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat.

§ 23-2 . Krav til inngåelse av avtaler om fellesgrader og cotutelle

HiT kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

Avtaler om fellesgrader og cotutelle skal som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater.

I avtaler om fellesgrader og cotutelle kan det gjøres unntak fra denne forskriften dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet fremstå som fullt ut forsvarlige. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom HiT og minst én av de andre deltakerne i samarbeidet. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid.

Cotutelle-avtaler skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom HiT og den/de øvrige deltakerne i samarbeidet.

Avtaler om fellesgrader og cotutelle undertegnes av rektor, som også kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser innenfor rammen av denne paragraf.

Del 6. Klage, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse

§ 24. Klage

§ 24-1 . Klage over avslag på søknad om opptak, over vedtak om opphør av studierett og over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til HiTs klagenemnd for endelig avgjørelse.

§ 24-2 . Klage over bedømmelsen eller formelle feil ved eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt i opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-2 og § 5-3. Grunngitt klage sendes fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til HiTs klagenemnd for endelig avgjørelse.

§ 24-3 . Klage over avslag på søknad om bedømmelse, over ikke godkjent ph.d-avhandling, prøveforelesning eller disputas

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt kan påklages etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til HiTs klagenemnd for endelig avgjørelse.

Klageinstansen kan prøve alle sider av det påklagede vedtaket

Dersom fakultetet eller klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 25. Utfyllende bestemmelser

Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift.

§ 26. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Telemark.

Den som når denne forskriften trer i kraft er tatt opp ved ph.d.-utdanning etter forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Telemark, beholder de rettighetene som følger av den, dersom dette er til gunst for vedkommende.