Hopp til innhold
Forskriftsendring
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i TSE-forskriften og forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter

LTI/forskrift/2015-06-22-763·Kunngjort 30. juni 2015·Journalnr. 2015-0629

I kraft fra: 2015-06-22

I

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til forordning (EF) nr. 999/2001 etter forordning (EU) nr. 630/2013:

forordning (EU) nr. 1148/2014

I § 2 tilføyes forordning (EU) nr. 1148/2014 kronologisk til listen over endringsforordningene.

II

I forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2010/472/EU lyde:

(vedtak 2010/472/EU som endret ved beslutning 2012/411/EU, beslutning 2013/470/EU og beslutning 2014/802/EU)

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til vedtak 2010/470/EU etter beslutning 2013/470/EU:

og beslutning 2014/802/EU

Vedlegg D del A skal lyde: (pdf)

Vedlegg L del 1 skal lyde: (pdf)

III

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013 og forordning (EU) nr. 1148/2014. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

► M51 Forordning (EU) nr. 1148/2014 av 28. oktober 2014

Vedlegg II kapittel B punkt 1 og 2 skal lyde:

◄ M31 ► M51 1. Risikoanalysens struktur

Risikoanalysene skal omfatte en innførselsvurdering og en eksponeringsvurdering.

2. Innførselsvurdering (ekstern trussel)

Innførselsvurderingen skal omfatte en vurdering av sannsynligheten for at BSE-agensen er blitt innført i staten eller regionen gjennom varer som kan være kontaminert med BSE-agensen, eller at den allerede forekommer i staten eller regionen.

forekomst eller fravær av BSE-agensen i staten eller regionen, og dersom agensen forekommer, dens prevalens på grunnlag av resultatene av overvåkingsvirksomheten, produksjonen av kjøttbeinmel og fettgrever fra den stedegne drøvtyggerpopulasjonen, importert kjøttbeinmel eller fettgrever, storfe, sau og geit som er importert, fôr og fôringredienser som er importert, importerte produkter av drøvtyggeropprinnelse og beregnet på konsum, som kan ha inneholdt vev oppført i nr. 1 i vedlegg V, og som kan ha vært brukt som storfefôr, importerte produkter av drøvtyggeropprinnelse til bruk in vivo hos storfe.

Ved innførselsvurderingen skal det tas hensyn til særlige utryddelsestiltak, overvåking og andre epidemiologiske undersøkelser (særlig overvåking av BSE hos storfepopulasjonen) som er relevante for risikofaktorene oppført i nr. 2.1.

◄ M51

► M31

Vedlegg II kapittel D punkt 3 tabell 2 skal lyde:

◄ M31 ► M51 Tabell 2 Målverdier for ulike populasjonsstørrelser av voksent storfe i en stat eller region Målverdier for stat eller region Størrelse på populasjonen av voksent storfe (over 24 måneder) Overvåking av type A Overvåking av type B > 1 000 000 300 000 150 000 900 001–1 000 000 214 600 107 300 800 001–900 000 190 700 95 350 700 001–800 000 166 900 83 450 600 001–700 000 143 000 71 500 500 001–600 000 119 200 59 600 400 001–500 000 95 400 47 700 300 001–400 000 71 500 35 750 200 001–300 000 47 700 23 850 100 001–200 000 22 100 11 500 90 001–100 000 19 900 9 950 80 001–90 000 17 700 8 850 70 001–80 000 15 500 7 750 60 001–70 000 13 000 6 650 50 001–60 000 11 000 5 500 40 001–50 000 8 800 4 400 30 001–40 000 6 600 3 300 20 001–30 000 4 400 2 200 10 001–20 000 2 100 1 050 9 001–10 000 1 900 950 8 001–9 000 1 600 800 7 001–8 000 1 400 700 6 001–7 000 1 200 600 5 001–6 000 1 000 500 4 001–5 000 800 400 3 001–4 000 600 300 2 001–3 000 400 200 1 001–2 000 200 100 ◄ M51 ► M31

Vedlegg VII kapittel B punkt 2.2.1 første avsnitt skal lyde:

◄ M50 ► M51

Dersom BSE ikke kan utelukkes på grunnlag av resultatene av den sekundære molekylære undersøkelsen foretatt i samsvar med metodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c) ii), umiddelbar avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet til femte strekpunkt.

◄ M51

► M50

Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 1.2 bokstav g skal lyde:

◄ M50 ► M51

Bare embryoer/egg fra følgende sau og geit kan innføres: embryoer/egg fra donordyr som siden fødselen har blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav: de er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsenheten der de ble født, de har siden fødselen blitt holdt i driftsenheter der det ikke har vært noe bekreftet tilfelle av klassisk skrapesyke så lenge de har oppholdt seg der, de viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for oppsamling av embryoer/egg, embryoer/egg fra sau med minst ett ARR-allel.

◄ M51

► M50

Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 1.3 bokstav g skal lyde:

◄ M50 ► M51

Bare embryoer/egg fra følgende sau og geit kan innføres: embryoer/egg fra donordyr som siden fødselen har blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav: de er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsenheten der de ble født, de har siden fødselen blitt holdt i driftsenheter der det ikke har vært noe bekreftet tilfelle av klassisk skrapesyke så lenge de har oppholdt seg der, de viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for oppsamling av embryoer/egg, embryoer/egg fra sau med minst ett ARR-allel.

◄ M51

► M50

I Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 2 tilføyes nytt punkt 2.3: ◄ M50 ► M51

Østerrike.

◄ M51

► M50

Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 3.2 skal lyde:

◄ M50 ► M51

Danmark Finland Sverige Norge. 2

2 Norges nasjonal program for bekjempelse av skrapesyke er godkjent gjennom tilpasningstekst til EØS-avtalen, jf. EØS-komitébeslutning 161/2014.

◄ M51

► M50

Vedlegg VIII kapittel A avsnitt A punkt 4.2 punkt e skal lyde:

◄ M50 ► M51

når det gjelder embryoer fra sau, ha minst ett ARR-allel.

◄ M51

► M50

Etter vedlegg IX kapittel H punkt 2 (ii) fjernes ◄ M50 .

Vedlegg IX kapittel H punkt 2 (ii) skal lyde:

► M51

når det gjelder embryoer fra sau, at embryoene har minst ett ARR-allel.

◄ M51

Vedlegg X skal lyde:

► M51 Vedlegg X Referanselaboratorier, prøvetaking og metoder for laboratorieanalyse

Kapittel A Nasjonale referanselaboratorier

Det utpekte nasjonale referanselaboratoriet skal ha utstyr og kvalifisert personale slik at det til enhver tid, og særlig første gang den berørte sykdommen forekommer, kan påvise TSE-agensens type og stamme og bekrefte resultater som de regionale diagnoselaboratoriene har kommet fram til. Dersom det ikke kan karakterisere agensens stammetype, skal det utarbeide en rutine som sikrer at stammekarakteriseringen henvises til EUs referanselaboratorium, kontrollere de diagnostiske metodene som brukes ved de offisielle diagnoselaboratoriene, ha ansvar for å samordne diagnostiske standarder og metoder i medlemsstaten. Med henblikk på dette kan det levere diagnosereagenser til offisielle diagnoselaboratorier, skal det kontrollere kvaliteten på alle diagnosereagenser som brukes i medlemsstaten, skal det med jevne mellomrom organisere sammenlignende prøver, skal det oppbevare isolater av den berørte sykdommens agenser eller tilsvarende vev som inneholder slike agenser, fra bekreftede tilfeller i medlemsstaten, skal det bekrefte resultatene som er framkommet ved diagnoselaboratorier, samarbeide med EUs referanselaboratorium, blant annet delta i sammenlignende prøver som EUs referanselaboratorium organiserer jevnlig. Dersom et nasjonalt referanselaboratorium ikke består en sammenlignende prøve som organiseres av EUs referanselaboratorium, skal det umiddelbart iverksette nødvendige korrigerende tiltak for å rette opp situasjonen og oppnå tilfredsstillende resultat i forbindelse med gjentakelse av den sammenlignende prøven eller den neste sammenlignende prøven som organiseres av EUs referanselaboratorium. Som unntak fra nr. 1 skal imidlertid medlemsstater som ikke har et nasjonalt referanselaboratorium, benytte EUs referanselaboratorium eller nasjonale referanselaboratorier i andre medlemsstater eller i stater som er medlem av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). De nasjonale referanselaboratoriene er: Østerrike: Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit GmbH (AGES) Institut für veterinärmedizinische Untersuchungen Robert Koch Gasse 17 A-2340 Mödling Belgia: CERVA-CODA-VAR Centre d'Étude et de Recherches Vétérinaires et Agrochimiques, Centrum voor Onderzoek in Diergeneeskunde en Agrochemie, Veterinary and Agrochemical Research Centre Groeselenberg 99 B-1180 Bruxelles Bulgaria: Hациoналeн диагнocтичeн наyчнoизcлeдoватeлcки вeтeринарнoмeдицинcки инcтитyт 'Прoф. Д-р Гeoрги Павлoв' Hациoнална рeфeрeнтна лабoратoрия 'Tранcмиcивни cпoнгифoрмни eнцeфалoпатии' бyл. 'Пeнчo Cлавeйкoв' 15 Coфия 1606 National Diagnostic Veterinary Research Institute «Prof. Dr Georgi Pavlov», National Reference Laboratory for Transmissible Spongiform Encephalopathies, 15 Pencho Slaveykov Blvd., 1606 Sofia) Kroatia: Hrvatski veterinarski institut, Savska Cesta 143 10000 Zagreb Kypros: State Veterinary Laboratories Veterinary Services CY-1417 Athalassa Nicosia Tsjekkia: Státní veterinární ústav Jihlava (State Veterinary Institute Jihlava) National Reference Laboratory for BSE and Animal TSEs Rantířovská 93 586 05 Jihlava Danmark: Veterinærinstituttet Danmarks Tekniske Universitet Bülowsvej 27 DK-1870 Frederiksberg C National Veterinary Institute, Technical University of Denmark, 27, Bülowsvej, DK – 1870 Frederiksberg C ) Estland: Veterinaar- ja Toidulaboratoorium (Estonian Veterinary and Food Laboratory) Kreutzwaldi 30 Tartu 51006 Finland: Finnish Food Safety Authority Evira Research and Laboratory Department Veterinary Virology Research Unit- TSEs Mustialankatu 3 FI-00790 Helsinki Frankrike: ANSES-Lyon, Unité MND 31, avenue Tony Garnier 69 364 LYON Cedex 07 Tyskland: Friedrich-Loeffler-Institut Institute for Novel and Emerging Infectious Diseases at the Friederich-Loeffler-Institut Federal Research Institute for Animal Health Suedufer 10 D-17493 Greifswald Insel Riems Hellas: Ministry of Agriculture – Veterinary Laboratory of Larissa 6th km of Larissa – Trikala Highway GR-41110 Larissa Ungarn: Veterinary Diagnostic Directorate, National Food Chain Safety Office (VDD NFCSO) Tábornok u. 2 1143 Budapest Irland: Central Veterinary Research Laboratory Department of Agriculture, Food and the Marine Backweston Campus Celbridge Co. Kildare Italia: Istituto Zooprofilattico Sperimentale del Piemonte, Liguria e Valle d'Aosta – CEA Via Bologna, 148 I-10154 Torino Latvia: Institute of Food Safety, Animal Health and Environment (BIOR) Lejupes Str. 3 Riga LV 1076 Litauen: National Food and Veterinary Risk Assessment Institute J. Kairiūkščio str. 10 LT-08409 Vilnius Luxembourg: CERVA-CODA-VAR Centre d'Étude et de Recherches Vétérinaires et Agrochimiques, Centrum voor Onderzoek in Diergeneeskunde en Agrochemie, Veterinary and Agrochemical Research Centre Groeselenberg 99 B-1180 Bruxelles Malta: Veterinary Diagnostic Laboratory Department of Food Health and Diagnostics Veterinary Affairs and Fisheries Division Ministry for Rural Affairs and the Environment Albert Town Marsa Nederland: Central Veterinary Instutute of Wageningen UR Edelhertweg 15 8219 PH Lelystad P.O. Box 2004 NL-8203 AA Lelystad Polen: Państwowy Instytut Weterynaryjny (PIWet) 24-100 Puławy al. Partyzantów 57 Portugal: Setor diagnóstico EET Laboratório de Patologia Unidade Estratégica de Investigação e Serviços de Produção e Saúde Animal Instituto Nacional de Investigação Agrária e Veterinária Rua General Morais Sarmento 1500-311 Lisboa Romania: Institutul de Diagnostic și Sănătate Animală (Institute for Diagnosis and Animal Health) Department of Morphology Strada Dr Staicovici nr. 63, 5 București 050557 Slovakia: State Veterinary Institute Zvolen Pod dráhami 918 SK-960 86, Zvolen Slovenia: University of Ljubljana, Veterinary faculty National Veterinary Institute Gerbičeva 60 SI-1000 Ljubljana Spania: Laboratorio Central de Veterinaria (Algete) Ctra. M-106 pk 1,4 28110 Algete (Madrid) Sverige: National Veterinary Institute S-751 89 Uppsala Det forente kongerike: Animal Health and Veterinary Laboratories Agency Woodham Lane New Haw, Addlestone, Surrey KT15 3NB Norge: 1 Veterinærinstituttet Postboks 8156 Dep., N-0033 Oslo Island: 1 The Institute for Experimental Pathology University of Iceland, Keldur, 112 Reykjavik

1 Følger av tilpasningstekst.

Kapittel B EUs referanselaboratorium

EUs referanselaboratorium for TSE er: The Animal Health and Veterinary Laboratories Agency Woodham Lane New Haw Addlestone Surrey KT15 3NB Det forente kongerike EUs referanselaboratorium har følgende oppgaver og plikter: i samråd med Kommisjonen å samordne de metodene som brukes i medlemsstatene for å diagnostisere TSE og bestemme prionproteingenotypen hos sau, særlig ved å oppbevare og levere tilsvarende vev som inneholder TSE-agensen, for å utvikle eller utarbeide de relevante diagnoseprøvene eller for å karakterisere stammer av TSE-agenser, å levere standardsera og andre referansereagenser til de nasjonale referanselaboratoriene for å standardisere de prøvene og reagensene som brukes i medlemsstatene, å bygge opp og oppbevare en samling av tilsvarende vev som inneholder TSE-agensene og -stammene, å organisere med jevne mellomrom sammenlignende prøver av framgangsmåtene for å diagnostisere TSE og bestemme prionproteingenotypen hos sau på EU-plan, å samle inn og klassifisere data og opplysninger om de diagnostiske metodene som brukes, og resultatene av prøver som er gjennomført i EU, å karakterisere isolater av TSE-agensen ved å bruke de mest avanserte metodene for å oppnå økt kunnskap om sykdommens epidemiologi, å følge utviklingen globalt når det gjelder overvåking, epidemiologi og forebygging av TSE, å opprettholde sakkunnskap om prionsykdommer slik at det er mulig å stille en rask differensialdiagnose, å tilegne seg inngående kunnskap om tilrettelegging og bruk av diagnostiske metoder for å bekjempe og utrydde TSE, å bistå aktivt ved diagnostiseringen av TSE-utbrudd i medlemsstatene ved å undersøke prøver fra dyr som er angrepet av TSE, som sendes med sikte på å bekrefte diagnosen, karakterisering og epidemiologiske undersøkelser, å lette opplæringen eller videreutdanningen av sakkyndige i laboratoriediagnostisering for å harmonisere de diagnostiske metodene i hele EU.

Kapittel C Prøvetaking og laboratorieundersøkelser

Alle prøver som skal undersøkes for forekomst av TSE, skal tas etter metodene og protokollene fastsatt i siste utgave av «Manual for diagnostic tests and vaccines for Terrestrial Animals» fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) (heretter kalt «håndboken»). I tillegg til eller i mangel av OIEs metoder og protokoller, og for å sikre tilstrekkelig tilgjengelig materiale, skal vedkommende myndighet sikre at det brukes metoder og protokoller for prøvetaking som er i samsvar med retningslinjene utstedt av EUs referanselaboratorium.

Vedkommende myndighet skal særlig ta prøver av vev som i henhold til tilgjengelige vitenskapelige uttalelser og retningslinjene fra EUs referanselaboratoriums er relevante, for å sikre at alle kjente TSE-stammer hos småfe påvises. Minst halvparten av vevet som det tas prøver av, skal oppbevares kjølig, men ikke fryst, til det foreligger et negativt resultat av hurtigprøven. Dersom resultatet er positivt eller usikkert, skal restvevet gjennomgå en bekreftende prøve og deretter behandles i samsvar med retningslinjene fra EUs referanselaboratorium om skjelneprøving og klassifisering – «TSE strain characterisation in small ruminants: A technical handbook for National Reference Laboratories in the EU».

Prøvene skal være riktig merket, slik at dyret som prøven er tatt fra, kan identifiseres.

Alle laboratorieundersøkelser for TSE skal foretas i offisielle diagnoselaboratorier som er utpekt for dette formålet av vedkommende myndighet.

3. Metoder og protokoller

Tilfeller under mistanke Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken: immunhistokjemisk metode (IHC), Western blot, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi, histopatologisk undersøkelse, kombinasjon av hurtigprøver i henhold til tredje ledd. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra EUs referanselaboratorium – «OIE rules for the official confirmation of BSE in bovines (based on an initial reactive result in an approved rapid test) by using a second rapid test» og forutsatt at den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og en av de to hurtigprøvene er Western blot, og den andre hurtigprøven omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve, er av en annen type enn prøven som ble brukt til den første undersøkelsen, og dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og blot-bildet oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, må prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt, skal dyret anses som et positivt BSE-tilfelle. BSE-overvåking Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del I, skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve. Dersom resultatet av hurtigprøven er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken: immunhistokjemisk metode (IHC), Western blot, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi, histopatologisk undersøkelse, kombinasjon av hurtigprøver i henhold til fjerde ledd. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra EUs referanselaboratorium – «OIE rules for the official confirmation of BSE in bovines (based on an initial reactive result in an approved rapid test) by using a second rapid test» og forutsatt at den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og en av de to hurtigprøvene er Western blot, og den andre hurtigprøven omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve, er av en annen type enn prøven som ble brukt til den første undersøkelsen, og dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og blot-bildet oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Et dyr skal anses som et positivt BSE-tilfelle dersom resultatet av hurtigprøven er positivt eller usikkert, og resultatet av minst én av de bekreftende undersøkelsene nevnt i andre ledd punkt i)–v) er positivt. Videre undersøkelse av positive tilfeller av BSE Prøver fra alle positive tilfeller av BSE skal sendes til et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, og som med godt resultat har gjennomgått egnethetsprøving organisert av EUs referanselaboratorium i skjelneprøving av bekreftede tilfeller av BSE, der prøvene skal undersøkes videre i samsvar med de metoder og protokoller som er fastsatt i EUs referanselaboratoriums metode for klassifisering av TSE-isolater fra storfe (en metode med dobbeltblotting til foreløpig klassifisering av TSE-isolater fra storfe).

Tilfeller under mistanke Prøver fra sau og geit som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken: immunhistokjemisk metode (IHC), Western blot, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi, histopatologisk undersøkelse. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Hurtigprøver kan brukes til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke. Slike prøver kan ikke brukes til etterfølgende bekreftelse. Dersom resultatet av hurtigprøven som ble brukt til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke, er positivt eller usikkert, skal prøven gjennomgå en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–iv). Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt, skal dyret anses som et positivt TSE-tilfelle, og det skal utføres en ytterligere undersøkelse i samsvar med bokstav c). Overvåking av TSE Prøver fra sau og geit som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del II (Overvåking av sau og geit), skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve for å sikre at alle kjente TSE-stammer påvises. Dersom resultatet av hurtigtesten er usikkert eller positivt, skal vevet det er tatt prøve av, umiddelbart sendes til et offentlig laboratorium for bekreftende undersøkelser ved hjelp av histopatologi, immunohistokjemi, Western blot eller påvisning av karakteristiske fibriller med elektronmikroskopi, som nevnt i bokstav a). Dersom resultatet av den bekreftende undersøkelsen er negativt eller usikkert, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved immunohistokjemi eller Western blot. Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene er positivt, skal dyret anses som et positivt TSE-tilfelle, og det skal utføres en ytterligere undersøkelse i samsvar med bokstav c). Ytterligere undersøkelse av positive TSE-tilfeller Primær molekylær prøvetaking med skjelnende Western blot-metode Prøver fra kliniske tilfeller under mistanke og fra dyr som er undersøkt i samsvar med vedlegg III kapittel A del II nr. 2 og 3, som etter undersøkelsene nevnt i bokstav a) eller b) anses som positive TSE-tilfeller, men ikke er tilfeller av atypisk skrapesyke, eller som viser egenskaper som etter prøvingslaboratoriets vurdering gjør det nødvendig med undersøkelse, skal undersøkes med en skjelnende Western blot-metode oppført i retningslinjene for EUs referanselaboratorium av et offisielt diagnoselaboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, og som med godt resultat har gjennomgått egnethetsprøving organisert av EUs referanselaboratorium for bruk av denne metoden. Sekundær molekylær prøvetaking med ytterligere molekylære prøvingsmetoder TSE-tilfeller der den primære molekylære prøvetakingen nevnt i punkt i) ikke kan utelukke forekomst av BSE ifølge retningslinjene fra EUs referanselaboratorium, skal umiddelbart sendes til EUs referanselaboratorium sammen med alle relevante tilgjengelige opplysninger. Prøvene skal gjennomgå ytterligere undersøkelse og bekreftelse ved minst en alternativ metode som er immunokjemisk forskjellig fra den opprinnelige primære molekylære metoden, avhengig av mengden og arten av det oversendte materialet, som beskrevet i retningslinjene fra EUs referanselaboratorium. Disse ytterligere prøvene skal gjennomføres i følgende laboratorier som er godkjent for den aktuelle metoden: Agence Nationale de Sécurité Sanitaire de l'alimentation, de l'environnement et du travail 31, avenue Tony Garnier BP 7033 F-69342 Lyon Cedex Commissariat à l'Energie Atomique 18, route du Panorama BP 6 F-92265 Fontenay-aux-Roses Cedex Animal Health and Veterinary Laboratories Agency Woodham Lane New Haw Addlestone Surrey KT15 3NB Det forente kongerike Resultatene skal tolkes av EUs referanselaboratorium med bistand fra ekspertgruppen Strain typing Expert Group (STEG), som omfatter en representant for det relevante nasjonale referanselaboratoriet. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om resultatet av denne fortolkningen. Biologisk analyse med mus Prøver som viser BSE eller har et uvisst resultat etter sekundær molekylær undersøkelse, skal undersøkes videre ved hjelp av en biologisk analyse med mus for å bli endelig bekreftet. Utformingen av den biologiske analysen med mus kan bli påvirket av arten og mengden av tilgjengelig materiale, og skal godkjennes av EUs referanselaboratorium med bistand fra STEG i hvert enkelt tilfelle. Biologiske analyser med mus skal utføres av EUs referanselaboratorium eller av laboratorier utpekt av EUs referanselaboratorium. Resultatene skal tolkes av EUs referanselaboratorium med bistand fra STEG. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om resultatet av denne fortolkningen.

Laboratorieundersøkelser for å påvise TSE hos andre arter enn dem som er nevnt i nr. 3.1. og 3.2.

Der det er innført metoder og protokoller for undersøkelser som gjennomføres for å bekrefte mistanken om forekomst av TSE hos andre arter enn storfe, sau og geit, skal de minst omfatte en histopatologisk undersøkelse av hjernevev. Vedkommende myndighet kan også kreve at det brukes laboratorieundersøkelser som immunohistokjemi, Western blot-metode, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi eller andre metoder som er utarbeidet for å påvise den sykdomsrelaterte formen av prionproteinet. I alle tilfeller skal minst én annen laboratorieundersøkelse gjennomføres dersom den første histopatologiske undersøkelsen er negativ eller usikker. Dersom sykdommen forekommer for første gang, skal minst tre forskjellige undersøkelser med positivt resultat gjennomføres.

Særlig dersom BSE mistenkes hos en annen art enn storfe, skal tilfellene henvises til EUs referanselaboratorium for ytterligere karakterisering med bistand fra STEG.

immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av proteinase K-resistent fragment PrPRes (Prionics-Check Western-prøve), immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes (kort analyseprotokoll) gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve), mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteinase K-resistent PrPRes med monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA-prøve), immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen Test Kit, EIA og HerdChek BSE-Scrapie Antigen (IDEXX -laboratorier)), immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics Check PrioSTRIP), tosidig immunologisk analyse ved bruk av to ulike monoklonale antistoffer rettet mot to epitoper som finnes i fullt utfoldet PrPSc hos storfe (Roboscreen Beta Prion BSE EIA Test Kit),

immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes (kort analyseprotokoll) gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve), immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat Purification kit (Bio-Rad TeSeE Sheep/Goat-hurtigprøve), immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (HerdChek BSE Scrapie Antigen (IDEXX -laboratorier)), immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics – Check PrioSTRIP SR, visuell avlesningsprotokoll).

I alle hurtigprøver skal den vevsprøven som prøven skal utføres på, være i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Produsentene av hurtigprøvene må ha et kvalitetssikringssystem som er godkjent av EUs referanselaboratorium, og som sikrer at prøvens kvalitet ikke endres. Produsentene må framlegge prøveprotokollene for EUs referanselaboratorium.

Det kan foretas endringer av hurtigprøvene og prøveprotokollene bare dersom EUs referanselaboratorium er underrettet på forhånd, og forutsatt at EUs referanselaboratorium konkluderer med at endringen ikke påvirker hurtigprøvens følsomhet, nøyaktighet eller pålitelighet. Denne konklusjonen skal meddeles Kommisjonen og de nasjonale referanselaboratoriene.

(Fastsettes senere)

◄ M51