Forskrift om endring i forskrift om lisens til helsepersonell

I

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1379 om lisens til helsepersonell gjøres følgende endringer:

Overskrift til kapittel 2 skal lyde:

§ 6 første og andre ledd skal lyde:

Personer over 80 år kan etter søknad gis lisens for å utøve virksomhet.

Lisens gis for et nærmere bestemt tidsrom av inntil ett år av gangen.

§ 8 første ledd skal lyde:

Ved tildeling av lisens, skal søkerens egnethet vurderes i forhold til art og omfang av den virksomheten det er søkt om lisens for. Det skal legges stor vekt på hvordan søkeren har holdt og vil holde seg faglig oppdatert.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Dersom annet helsepersonell får kunnskap om slik endring i lisensinnehavers helsetilstand som nevnt i første ledd, eller til andre forhold av betydning for utøvelsen av virksomhet som det er utstedt lisens for, har vedkommende plikt til å underrette Fylkesmannen eller Statens helsetilsyn om dette. Legen som har utstedt legeattesten, jf. § 7 andre ledd, har også slik underretningsplikt, og kan gi underretningen uten hinder av taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 6.

II

Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.

Merknader

Endring av merknader til forskrift om lisens for helsepersonell, som følge av forskrift 25. juni 2015 nr. 769 om endring i forskrift om lisens til helsepersonell fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet:

Kapittel 2 Lisens etter fylte 80 år

Til § 6.

Hovedregelen er at autorisasjon eller lisens opphører ved fylte 80 år, jf. helsepersonelloven § 54. Personer vil etter fylte 80 år ikke være avskåret fra ethvert arbeid innenfor sin profesjon, og helsepersonelloven § 54 gir dem rett til å bruke yrkestittel også etter fylte 80 år. Personer over 80 år vil kunne ta oppdrag som sakkyndig samt drive undervisning m.m. Det er i første rekke den kliniske, pasientrettede virksomhet de vil være avskåret fra. Det er imidlertid gitt hjemmel i helsepersonelloven § 54 annet ledd til å gi forskrift om lisens til personer over 80 år, slik at vedkommende også kan yte helsehjelp.

Lisensperiodene er satt til inntil ett år.

Til § 7.

I første ledd bokstavene a) og b), fremgår det at det skal gis opplysninger om «art og omfang» av den virksomheten det søkes om lisens for å kunne drive. Med dette menes at det skal gis opplysninger om hva slags type virksomhet som skal drives, for eksempel virksomhet for å kunne være medisinsk rådgiver eller drive pasientrettet virksomhet. Det skal også gis opplysninger om hvilket omfang denne virksomheten skal ha. Omfang kan være et fast antall dager eller timer pr. uke, eller det kan være av mer tilfeldig karakter, avhengig av oppgavetilflyt og/eller ønske om kun periodevis virksomhet.

Etter andre ledd fremgår det at søker skal legge frem legeattest. Legeattesten skal utstedes av søkers fastlege eller annen lege med autorisasjon. I tillegg til å vurdere helsen til søker, skal utstedende lege også vurdere om søker er fysisk og psykisk i stand til å ivareta slik virksomhet som det søkes om lisens for. Utstedende lege må med andre ord gjøres kjent med hvilken type virksomhet søker har til hensikt å utøve/søker om lisens for å kunne drive, før legeattesten kan utstedes.

Til § 8.

Når utstedende myndighet skal vurdere den enkelte søknad om lisens, vil en henvendelse til fylkesmannen kunne være hensiktsmessig for å sjekke ut om tilsynsmyndigheten har kunnskap om det aktuelle helsepersonellet som kan få betydning for utstedelse av lisensen.

Bestemmelsens andre ledd åpner for at det skal kunne utstedes lisens uten forskrivningsrett eller lisens med full eller delvis forskrivningsrett. Det gis ikke eksakte grenser for i hvilke tilfeller det skal gis den ene eller den andre typen lisens. Det vil være opp til utstedende myndighets skjønn å vurdere om, og i tilfelle i hvilket omfang, det skal gis lisens med full/delvis forskrivningsrett. Bestemmelsen er utpreget skjønnsmessig i sin utforming, og utstedende myndighet skal legge vekt på art og omfang av tidligere virksomhet, hvilken virksomhet søker har til hensikt å utøve nå, hvordan søker har holdt og vil holde seg faglig oppdatert, samt andre forhold som kan ha betydning for lisensutstedelsen.

Kun leger med lisens med full forskrivningsrett kan forskrive medisiner på blåresept.

Til § 9.

Bestemmelsen pålegger lisensinnehaveren en aktivitetsplikt, eller andre som forstår eller burde forstå, når den endrede helsetilstanden gjør vedkommende uegnet til å inneha lisens som helsepersonell. Det er m.a.o. ikke enhver endring som skal meldes, kun endringer som «kan ha betydning for vedkommendes egnethet». Den samme plikten pålegges lege som har utstedt legeattest, jf. § 7 andre ledd. Helsepersonelloven § 17 pålegger en plikt for helsepersonell til å melde fra om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.

Det ligger i uttrykket «kan ha» at den endelige vurderingen av om en endring i helsetilstand begrunner tilbakekall av lisensen, ligger hos Statens helsetilsyn. Det kreves ikke at helsepersonellet selv eller den som blir oppmerksom på endringen skal forstå at den kan medføre administrative tiltak. Det er nok at endringen gir grunn til å vurdere dette nærmere. Helsetilsynet skal foreta den vurderingen, jf. helsepersonelloven § 57.