Vedtak om endring i retningslinjer for bruk av liturgiske klær
I kraft fra: 2015-12-04
I
I retningslinjer 11. november 1988 nr. 4150 for bruk av liturgiske klær gjøres følgende endringer:
Regelsettets tittel skal lyde:
Regler for bruk av liturgiske klær
Punkt 1.1 skal lyde:
Liturgisk drakt bæres av prest, diakon, kateket og kantor under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag.
Stola er tegn på vigslet tjeneste. Liturgisk drakt for prest er alba med rettstilt stola. Liturgisk drakt for diakon, kateket og kantor er alba med skråstilt stola.
Liturgisk drakt for prestevikar er alba. Liturgisk drakt for diakonisse kan være diakonissedrakten.
Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere og for medliturger er enkel hvit kappe. Dersom liturgisk drakt ikke brukes, anvendes høvelig sivil drakt.
Liturgisk drakt brukes med eller uten hvitt singulum (belte). Til liturgisk drakt brukes sorte sko.
Punkt 1.2 skal lyde:
Alba godkjent til bruk i Den norske kirke er en fotsid hvit kappe med de presiseringer for utforming og valg av stoff som Kirkerådet fastsetter. Stoffet skal være ugjennomskinnelig og ha tyngde for å gi et mykt og godt fall.
Alba for prest har halslinning til krage, vide ermer og folder i ryggen. Når teologistudenter fungerer som prestevikarer, kan de bruke samme slags alba som prest.
Alba for diakon og kateket har trekantformet krage som går ned i spiss bak i nakken, vide ermer og folder i ryggen.
Alba for kantor har samme trekantformete krage, men smalere ermer og kappe egnet for kantorens tjenesteutøvelse. Kantor og organist kan bruke korkappe eller cassock med røklin der det er tradisjon for det.
Punkt 1.3 skal lyde:
Stola godkjent til bruk i Den norske kirke skal ha bredde 8–12 cm. Lengden skal være slik at stolaen slutter ca. 15 cm over albaens nedre kant. Stoffet skal være et fastvevd og holdbart materiale som faller godt.
Stola for prest legges rundt nakken og bæres slik at stolastolpene henger rett ned foran. Stola for diakon, kateket og kantor bæres over venstre skulder på albaen. Stolastolpene føres skrått over forsiden og baksiden av kroppen til motsatt side, hvor stolpene hektes sammen ved høyre hofte. Fra hoften faller stolpene rett ned.
Stolaen er et symbol i seg selv. Stola for prest skal ha kors i nakken. Stola for diakon, kantor og kateket skal være utstyrt med et kors på venstre skulder. Dersom det skal være flere symboler på stolaen, må det tilstrebes enkelhet. Symboler må være klare og samordnet i motivvalg og utførelse.
Fargen på stolaen bestemmes av kirkeåret og de kirkelige handlinger etter retningslinjer for liturgiske farger. Fargene er hvitt, rødt, fiolett og grønt. En stola kan ha én farge, eller være vendbar med to farger.
Ved bruk av messehagel, bæres stolaen alltid under messehagelen.
Punkt 1.4 skal lyde:
Messehagel (casula) lages helst av lett, mykt og holdbart materiale. Den bør ha god lengde (ca. 125 cm) og vidde. Messehagel skal bæres av forrettende prest under nattverdfeiring og på høytidsdager. En prest som assisterer ved nattverden, bærer alba og stola. Messehagel kan også bæres av forrettende prest i prosesjon og altertjeneste ved konfirmasjon, kirkejubileum og liknende kirkelige fester. Messehagel bæres ikke av andre enn prest og biskop.
Punkt 2.1 skal lyde:
Biskopen bemyndiges til å godkjenne stoff og utførelse for alba samt stoff, farge og symboler for stola etter de presiseringer som Kirkerådet gir. I tvilstilfelle legger biskopen saken frem for Kirkerådet til uttalelse.
Punkt 2.2 oppheves.
II
Endringene trer i kraft straks.