Forskrift om endring i forskrift om uføretrygd fra folketrygden

I

I forskrift 5. desember 2014 nr. 1602 om uføretrygd fra folketrygden gjøres følgende endringer:

§ 3-2 nytt andre ledd skal lyde:

For en uføretrygdet som har rett til barnetillegg skal den samme inntekten heller ikke føre til reduksjon av barnetillegget.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 3-3 skal lyde:

Det er inntekt for hele kalenderåret som legges til grunn ved reduksjon i uføretrygd og barnetillegg. En uføretrygdet som informerer Arbeids- og velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret før året starter, får en jevn reduksjon i uføretrygden hele kalenderåret. Dersom den uføretrygdede informerer Arbeids- og velferdsetaten om en inntektsendring i løpet av kalenderåret, skal reduksjonen fordeles på gjenværende del av året. Endringer i uføretrygden foretas fra måneden etter at den uføretrygdede gir slik informasjon.

Når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger fra A-ordningen om at den uføretrygdede har tjent over inntektsgrensen eller forventet inntekt, kan uføretrygden reduseres. Endringen foretas fra måneden etter at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om slike overskridelser fra A-ordningen.

Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for fastsettelse av tidspunkt og fordeling av reduksjon på barnetillegget. Ved barnetillegg til felles barn gjelder første punktum likt for begge foreldre.

Reduksjon av uføretrygd og gjenlevendetillegg baserer seg på pensjonsgivende inntekt som framgår av folketrygdloven § 3-15, jf. folketrygdloven § 12-14. Behovsprøving av barnetillegg baserer seg på inntekt som framgår av folketrygdloven § 12-16.

I inngangsår eller opphørsår for uføretrygd skal det tas utgangspunkt i perioden for rett til uføretrygd og inntekten i samme periode. Dersom perioden for barnetillegg avviker fra perioden for uføretrygd, skal det for barnetillegget tas utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden for uføretrygd.

§ 4-1 skal lyde:

Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye etter folketrygdloven kapittel 12 eller forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7, skal Arbeids- og velferdsetaten foreta etteroppgjør, jf. folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd andre punktum. Etteroppgjøret foretas uten hensyn til hva som er årsaken til at den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye.

Når etteroppgjøret gjelder flere ytelser jf. første ledd, skal for mye eller for lite utbetalt uføretrygd beregnes først, deretter gjenlevendetillegg og så barnetillegg. For mye eller for lite utbetalt i den enkelte ytelse, fastsatt etter tredje til sjette ledd, summeres mot hverandre før det vurderes om etteroppgjør foretas.

Etteroppgjøret foretas etter at ligningen for kalenderåret foreligger.

Tilbakekreving av for mye utbetalt uføretrygd kan unnlates for person som ikke har hatt inntekt eller som har hatt inntekt under inntektsgrensen (se folketrygdloven § 12-14 første ledd) i begynnelsen av året og deretter begynner i arbeid med en årlig arbeidsinntekt som overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet, se folketrygdloven § 12-14 tredje ledd. Det er et vilkår at dette anses som et enkeltstående arbeidsforsøk og ikke gjentas år etter år.

Har den uføretrygdede fått for mye utbetalt barnetillegg, skal dette ikke kreves tilbake dersom ett barn dør samme år etteroppgjøret gjelder for eller før etteroppgjøret er gjennomført det påfølgende år. For mye utbetalt barnetillegg legges i slike tilfeller heller ikke til grunn ved summering av for mye eller for lite utbetalte ytelser, se andre ledd andre punktum.

Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene.

Etteroppgjør skal unnlates hvis for lite utbetalt er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Etteroppgjøret skal også unnlates hvis for mye utbetalt er mindre enn ett rettsgebyr.

Den uføretrygdede skal få melding om resultatet av etteroppgjøret og få en frist til å gi uttalelse. Melding om vedtak om etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder fra om endrede forhold eller ikke har andre innsigelser til varselet om etteroppgjøret.

Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen. Hvis etteroppgjøret innbefatter barnetillegg for felles barn, gjelder første punktum likt for begge foreldre.

§ 4-2 første ledd første punktum skal lyde:

For mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd kan avregnes i (framtidig) uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 15, 16 og 17, ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven § 3-26 og § 12-16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, AFP i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven.

§ 4-2 første ledd siste punktum oppheves.

§ 4-2 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Ved uføretrygd og gjenlevendetillegg skal det avregnede beløpet beregnes før inntektsreduksjon etter folketrygdloven § 12-14. Den uføretrygdede har rett til å betale tilbake for mye utbetalt i sin helhet eller med høyere sats enn det som er fastsatt etter første og annet punktum.

§ 4-2 andre ledd siste punktum oppheves.

§ 4-2 tredje ledd skal lyde:

Dersom det ikke er en ytelse som nevnt i første ledd å avregne i, kan for mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd inndrives av Arbeids- og velferdsetaten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

§ 5-2 skal lyde:

En uføretrygdet mottar ett barnetillegg dersom vedkommende har rett til barnetillegg for enten felles- eller særkullsbarn. Dersom den uføretrygdede har rett til barnetillegg for både felles- og særkullsbarn, er det to barnetillegg.

Med fellesbarn menes et barn som bor sammen med begge sine foreldre. Med særkullsbarn menes et barn som bor sammen med én av sine foreldre.

Nåværende § 5-4 blir § 5-3.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2016.