Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning

§ 1 . Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1.

Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning som er profesjonsrettet og basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skal ha høy faglig kvalitet og skape helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen.

Utdanningen skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

§ 2 . Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonal og internasjonalt perspektiv.

Ferdigheter

kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak.

Generell kompetanse

kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket.

§ 3 . Struktur og innhold

30 studiepoeng pedagogikk 30 studiepoeng fagdidaktikk Minst 60 arbeidsdager praksisopplæring som inngår som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk.

Fagdidaktikken skal knyttes til fag i studentens fagkrets som gir undervisningskompetanse.

Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. I siste semester skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar.

Studentene skal ha praksis både på grunnskole og i videregående opplæring. Studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike utdanningsprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. For studenter med fagbakgrunn i utøvende kunstfag kan inntil 50 prosent av praksis foregå i kulturskolene og inngå i kravet om 60 dager.

§ 4 . Nasjonale retningslinjer, kjennetegn og programplan

Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning og indikatorer for hva som kjennetegner praktisk-pedagogisk utdanning av høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplan for praktisk-pedagogisk utdanning med bestemmelser om faglig innhold, herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger.

Programplanen skal vedtas i institusjonens styre.

§ 5 . Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak må omfatte praksisopplæring.

§ 6 . Opptak

en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14 en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget eller en bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget.

§ 7 . Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften trer i kraft straks. § 6 om opptak trer i kraft for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2017.

Studenter som følger forskrift 13. desember 2005 nr. 1454 til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2019. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr. 1454 til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.