Forskrift om ballastsystem på flyttbare innretninger (ballastforskriften)
I kraft fra: 2016-02-01
§ 1 . Virkeområde
Forskriften gjelder for ballastsystem på norske flyttbare innretninger.
§ 2 . Plassering av rør- og operasjonssystemer
Rør- og operasjonssystemer som er tilknyttet ballastsystemet, skal plasseres utenfor skadeområder som følger av forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger (stabilitetsforskriften) § 25 til § 27.
§ 3 . Redundans og sikring av ballastsystemet
(1) Ballastsystemet skal ha minst to dedikerte, uavhengige pumper. Pumpene skal arrangeres slik at ballastering kan gjennomføres ved feil i hvilken som helst pumpe. Andre pumper enn dedikerte ballastpumper kan brukes til ballastering når disse alltid er tilgjengelige for slik bruk.
(2) Ved bortfall av hovedkraftkilden skal det være mulig å ballastere i henhold til første ledd i denne paragrafen og § 4 tredje ledd. Innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten, er unntatt fra dette kravet.
(3) Ballastsystemet skal arrangeres slik at ingen enkeltfeil i systemet eller en enkelt operatørfeil kan føre til utilsiktet fylling eller tømming av tanker.
(4) Ved vannfylling av ethvert rom på oppjekkbare innretninger og ethvert rom i søylene eller pongtongene på halvt nedsenkbare innretninger, skal ballastering i samsvar med § 4 andre ledd fortsatt være mulig.
§ 4 . Kapasitetskrav
(1) Ballastsystemet skal ha kapasitet til å bringe innretningen fra en hvilken som helst operasjons- eller forflytningsdypgang til dypgående for sikkerhetstilstand i løpet av tre timer.
(2) Ballastsystemet skal ha kapasitet til å bringe innretningen tilbake til null grader krengning innenfor operasjonsbegrensninger innen tre timer ved skade som nevnt i stabilitetsforskriften § 21.
(3) Med en hvilken som helst pumpe ut av drift skal ballastsystemet ha kapasitet til å bringe innretningen tilbake til null grader krengning innenfor operasjonsbegrensninger ved skade som nevnt i stabilitetsforskriften § 21. Ballastpumper og tilhørende deler som er installert i rom som etter skade er vannfylt, regnes som satt ut av drift hvis disse ikke er utformet for å tåle neddykking til aktuelt trykk. Innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten, og oppjekkbare innretninger, er unntatt fra dette kravet.
(4) En halvt nedsenkbar innretning i operasjonsdypgang skal kunne oppfylle kravene i andre og tredje ledd uten å ta inn ytterligere ballast. Motfylling kan utføres hvis det foreligger prosedyrer som dekker styrke og stabilitet.
§ 5 . Kontrollnivå
høyeste nivå (automasjonssystem); sekundært nivå, som er uavhengig av programvarebaserte kontrollsystemer; laveste nivå, som er lokalt på pumpene og ventilene. Innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten, er unntatt fra dette kravet.
(2) Lavere nivå skal kunne brukes uavhengig av høyere nivå.
(3) Ballastpumper og -ventiler som skal opereres lokalt, skal plasseres lett tilgjengelig.
(4) Utstyr for lokal operasjon skal være i tilstrekkelig antall og oppbevares slik at det raskt og enkelt kan tas i bruk i en nødsituasjon.
§ 6 . Plassering av høyeste og sekundært nivå
utenfor skadeområder, jf. § 2 over skadevannlinjer, jf. stabilitetsforskriften § 21 i lukket rom som er godt beskyttet mot miljøbelastninger.
(2) Det høyeste nivået skal i tillegg til kravet i første ledd plasseres over fribordsdekket og reserveoppdriftsvannlinjen, jf. stabilitetsforskriften § 22.
§ 7 . Ballastkontroll på høyeste nivå
(1) Ballastkontrollen på høyeste nivå skal plasseres i sentralt kontrollrom sammen med systemkontrollen for vanntette lukningsmidler.
kontroll- og indikeringssystem for ballastpumper og -ventiler indikatorsystem for krafttilførsel (hoved- og nødkraftkilde) indikatorsystem for hydraulisk eller pneumatisk trykk i ballastsystemet nødstopp tankpeilesystem indikatorsystem for dypgående to uavhengige metoder for krenge- og trimindikering.
§ 8 . Kontroll- og indikeringssystemer
(1) Kontroll- og indikeringssystemene skal være koblet til hoved- og nødkraft.
(2) Kontroll- og indikeringssystemene skal fungere uavhengig av hverandre, eller ha redundans som sikrer at feil ved ett system ikke påvirker andre systemer.
(3) Lokalt på ventilene, og på steder hvor ventilene kan opereres, skal det være en indikator som viser om ventilen er åpen eller lukket. Indikering skal være avhengig av ventilspindelens bevegelse eller fungere på annen måte med samme pålitelighet.
(4) Ventilene skal feile til lukket stilling ved tap av kontrollkraft eller styrestrøm. Ved reaktivering skal ventilene fortsatt være lukket til operatøren tar kontroll over systemet. Innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten, er unntatt fra dette kravet. Unntaket gjelder ikke sjøinntaksventiler.
§ 9 . Nødstopp
(1) Ballastsystemet skal ha nødstopp med fysisk aktiveringsknapp.
(2) Nødstopp skal isolere eller koble ut kraftforsyningen til kontrollsystemene og pumpene, slik at ventilene stenges og pumpene stoppes.
(3) Nødstopp skal være adskilt fra det ordinære kontrollsystemet.
(4) Innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten, og oppjekkbare innretninger, er unntatt fra krav om nødstopp.
§ 10 . Tankpeilesystem
(1) Tankpeilesystemet skal vise væskenivået i ballasttankene og i andre tanker som virker inn på innretningens stabilitet når de fylles eller tømmes.
(2) Det skal finnes et uavhengig sekundært tankpeilesystem.
§ 11 . Indikatorsystem for dypgående
Indikatorsystemet for dypgående skal vise dypgående i hvert hjørne av halvt nedsenkbare og oppjekkbare innretninger, forut og akter på skipsskrogsinnretninger, og i fire radielt motsatte punkter for sirkulære skrog.
§ 12 . Lufterør
(1) Ballasttanker skal ha lufterør som i antall og tverrsnittsstørrelser sikrer effektiv drift av ballastsystemet.
(2) Lufterørsåpninger skal plasseres over den minst gunstige vannlinjen som følger av stabilitetsforskriften § 21.
§ 13 . Sugeledninger og ballastrør
(1) Sugeledninger skal plasseres slik at mest mulig ballast kan pumpes ut ved krengning.
(2) Ballastrør som går gjennom ballasttanker, skal vurderes med tanke på korrosjon og annen forringelse.
§ 14 . Intern kommunikasjon
(1) Det skal finnes et toveis kommunikasjonssystem mellom sentralt kontrollrom og steder der ballastpumper, -ventiler og annet utstyr som er nødvendig for driften av ballastsystemet, kan styres.
(2) Kommunikasjonssystemet skal ha redundant strømtilførsel.
§ 15 . Krav til enkeltkomponenter
Enkeltkomponenter i ballastsystemet skal oppfylle en MOU-klasseinstitusjons krav til styrke, funksjonsdyktighet og arbeidsutførelse med hensyn til trykk, kapasiteter og belastninger som fremgår av denne forskriften.
§ 16 . Merking
Styrekomponenter, pumper, ventiler, ballastrør og lufterør skal tydelig merkes med sin funksjon. Merkingen skal i tillegg gi referanse til nummerering i styresystemet (tag-merking).
§ 17 . Overflatebehandling av ballasttanker
(1) Overflatebehandling av ballasttanker skal være i samsvar med IMO-resolusjon MSC.215(82) (Performance Standard for Protective Coatings for Water Ballast Tanks).
(2) Flyttbare innretninger som er sertifisert før 1. februar 2016, eller som har inngått kontrakt om bygging før 1. februar 2016, kan unnlate å følge kravet i første ledd.
§ 18 . Permanent tilkomst i ballasttanker
(1) Ballasttanker skal ha permanent tilkomst i samsvar med IMO-resolusjon MSC.133(76) (Technical provisions for means of access for inspections) som endret ved MSC.158(78). Produksjons- og lagerinnretninger (FPSO og FSO) skal følge tabell 1.
(2) Flyttbare innretninger som er sertifisert før 1. februar 2016, eller som har inngått kontrakt om bygging før 1. februar 2016, kan unnlate å følge kravet i første ledd.
§ 19 . Operasjonsprosedyre
normal bruk bruk av ballastsystemet etter at feil har oppstått, inkludert operasjon av ballastsystemet på høyeste, sekundært og laveste nivå bruk av nødstopp.
(2) For halvt nedsenkbare innretninger skal operasjonsprosedyren i tillegg til kravet i første ledd omfatte ballastering fra forflytningstilstand og operasjonstilstand til sikkerhetstilstand.
(3) Beredskapsdokumentet skal omfatte oppretting etter skade. For halvt nedsenkbare innretninger skal dokumentet i tillegg omfatte tiltak etter skade i vannlinjen og eventuell motfylling etter skade, jf. § 4 fjerde ledd.
§ 20 . Dispensasjon
Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når løsningen vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
(2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.
§ 21 . Overgangsbestemmelse
Flyttbare innretninger kan som alternativ til § 2 til § 19 følge vedlegg I frem til neste sertifikatutstedelse hvis kontrakt om bygging av innretningen er inngått før 1. februar 2016, eller innretningen er sertifisert før 1. februar 2016.
§ 22 . Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. februar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystem på flyttbare innretninger.
Vedlegg I
(Gjengivelse av forskrift 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystem på flyttbare innretninger, som oppheves som egen forskrift 1. februar 2016, jf. § 22)
Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister.
Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.
Anerkjent klasseinstitusjon : klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41: DNV GL Lloyd's Register of Shipping (LR) Bureau Veritas (BV) American Bureau of Shipping (ABS). Ballastsystem : Pumper, ventiler, rørsystemer o.l. med tilhørende kraftforsyning og kontrollsystemer som er nødvendig for å ballastere eller deballastere en innretning. Forflytningsdypgang (transitt) : Den dypgangen innretningen ligger på når den skifter posisjon, enten ved sleping eller ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri. IMO : «International Maritime Organization». Innretning : Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster ombord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. Kontrollstasjon : Rom hvor utstyr for overvåking, fjernbetjening og kontroll av innretningen er anbrakt. Inkluderer bl.a.: rom hvor radio, hovednavigasjonsutstyr, nødkraftkilde og sentral for interkommunikasjons-, alarm- og høytaleranlegg er anbragt. hvor utstyr for fjernbetjening og kontroll av ankersystemer, ballastsystem, branndører, dykkesystemer, dynamisk posisjoneringssystemer, fast opplagte brannslukningssystemer, nødkraftkilder og vanntette dører er anbragt. MODU-koden : IMO's «Code for the construction and equipment of Mobile Offshore Drilling Units» av 1989. MOU-klasseinstitusjon : Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er: American Bureau of Shipping (ABS), Det Norske Veritas (DNV), Lloyd's Register of Shipping (LRS). Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. Operasjonsdypgang : De dypgangene innretningen ligger på når den utfører sine normale arbeidsoppgaver. Rederiet : Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. Sikkerhetsstyringssystem : Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. Sikkerhetstilstand : Tilstanden når operasjonsbegrensningene (maks. tillatt vindhastighet) for aktuell operasjons- eller forflytningstilstand er overskredet, og/eller når nødvendige tiltak for tilstanden er iverksatt.
Rederiet, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenelige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte.
Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene.
Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.
Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.
§ 6 . (Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 i kraft 1 sept 1999.)
Innretninger skal være utstyrt med et pumpesystem som kan ballastere og deballastere enhver ballasttank under normale operasjons- og transittilstander. Kontrollert gravitasjonsfylling av tanker tillates. Ved vannfylling av et hvert rom på oppjekkbare innretninger og et hvert rom i søylene eller pontongene på halvt nedsenkbare innretninger, skal ballastering i henhold til § 11 nr. 2 fortsatt være mulig.
Det skal utføres en analyse av ballastsystemets evne til å fungere i henhold til kravene i denne forskrift.
Ballastsystemets enkeltkomponenter skal med hensyn til styrke, funksjonsdyktighet og arbeidsutførelse minimum følge regelkravet fra MOU-klasseinstitusjon for de trykk, kapasiteter og belastninger mv. som fremkommer i denne forskrift.
Det skal være installert et kommunikasjonssystem mellom kontrollstasjon og rom hvorfra ballastpumper, -ventiler og annet utstyr nødvendig for driften av ballastsystemet kan styres lokalt, jf. krav i § 18. Kommunikasjonssystemet skal være uavhengig av hovedkraftkilden.
Ballastsystemet skal ha kapasitet til å kunne bringe innretningen fra en hvilken som helst operasjons- eller forflytningsdypgang til dypgående for sikkerhetstilstand, i løpet av 3 timer. Med alle pumpene intakte, skal ballastsystemet ha kapasitet til, innen 3 timer, å kunne bringe innretningen tilbake til opprett tilstand og styrkemessig akseptabel dypgående, etter skade i henhold til stabilitetsforskriften § 21. 1 For innretninger som må benytte nødkraft for å tilfredsstille dette krav, aksepteres det at hovedkraft igjen benyttes når det er oppnådd en vinkel som hovedkraftkilden kan operere under. Det skal da kunne dokumenteres at hovedkraftkilden kan restartes ved denne vinkelen etter å ha vært krenget i henhold til kravene ovenfor. Med en hvilken som helst pumpe ute av drift, skal ballastsystemet kunne bringe innretningen tilbake til opprett tilstand og styrkemessig akseptabel dypgående, etter skade i henhold til stabilitetsforskriften § 21.1 Ved skade på rom der ballastpumper er installert forutsettes det at det er ballastpumpen(e) i dette rommet som er satt ut av drift. Tilhørende deler av ballastsystemet i det samme vannfylte rommet forutsettes også satt ut av drift, med unntak av komponenter som er konstruert for å tåle nedsenkning i vann og aktuelt trykk. For halvt nedsenkbare innretninger, med innretningen på operasjonsdypgang, skal krav i nr. 2 og 3 kunne utføres uten å ta inn ytterligere ballast. Motfylling kan vurderes brukt som operasjonelt tiltak, forutsatt at det foreligger godkjente prosedyrer som dekker områdene styrke og stabilitet.
1 Se forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.
Ballastsystemet skal være utstyrt med minst to uavhengige pumper arrangert slik at ballastering kan gjennomføres i tilfelle feil ved en hvilken som helst av pumpene. Det kan benyttes andre pumper enn rene ballastpumper til ballastering, forutsatt at disse er tilgjengelige for slik bruk til enhver tid. Ballastsystemet skal anordnes slik at ingen enkelt feil i systemet eller en operatørfeil kan føre til utilsiktet overføring av ballastvann fra en tank til en annen, eller utilsiktet fylling/ tømming av tanker. Nødkraftkilden skal kunne betjene ballastsystemet på en slik måte at krav i § 11 nr. 3 og § 12 nr. 1 er tilfredsstilt.
Alle ventiler og betjeningsorganer skal være tydelig merket med den funksjon de har. Lokalt på ventilen skal det være indikator som viser om en ventil er åpen eller lukket. Lufterør skal være installert til hver ballasttank, plassert utenfor skadeområder i henhold til krav i stabilitetsforskriftens § 23 til § 28 1 og være i tilstrekkelig antall og tverrsnittsstørrelser til å muliggjøre effektiv drift av ballastsystemet, under de forhold som er omtalt i denne forskrift. Lufterørsåpningene til de tanker som er planlagt benyttet for å rette opp innretningen etter skade, skal være plassert over ugunstigste vannlinje ved krengevinkler spesifisert i § 11 nr. 2, eller være arrangert på annen måte som sikrer luft til tankene ved utpumping. Sugeledning fra tanker nevnt i nr 3, plasseres slik at man har muligheter for å pumpe ut mest mulig vannballast ved aktuell krenging.
1 Se forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.
Fjernbetjenings- og indikatorsystemene skal være koblet til hoved- og nødtavlen. På hvert sted hvor en ventil kan fjernbetjenes, skal det finnes en anordning som viser om ventilen er åpen eller lukket. Indikatorens funksjon skal avhenge av ventilspindelens bevegelse, eller være anordnet på annet vis med tilsvarende pålitelighet.
Ballastkontrollen skal være utstyrt med følgende betjenings- og indikatorsystemer: fjernbetjeningssystem for ballastpumper indikatorsystem for ballastpumper fjernbetjeningssystem for ballastventiler indikatorsystem for ballastventiler fjernpeilesystem for tanknivå indikatorsystem for dypgående krenge- og trimindikatorer indikatorsystem for krafttilførsel (hoved- og nødkraftkilde) indikatorsystem for hydraulisk/pneumatisk trykk i ballastsystemet nødstopp. Ballastkontrollpanelets utforming og operatørenes arbeidsstilling skal være konstruert etter gode ergonometriske prinsipper.
Plassering av ballastkontrollen skal være i kontinuerlig bemannet kontrollstasjon, hvor også kontroll for vanntette lukningsmidler 1 skal være installert.
Nødstoppfunksjonen skal kunne isolere eller koble ut kraftforsyningen til fjernbetjeningssystemene og til pumpene. Ballastsystemet skal da gå til sikker posisjon dvs. ventiler stenges og pumper stoppes. Nødstoppsystemet skal være adskilt fra det ordinære fjernbetjeningssystemet.
Alle ballastpumper og ventiler skal i tillegg til fjernbetjening fra kontrollstasjonen, i tilfelle av feil ved fjernbetjeningen, være utstyrt med uavhengig lokal betjening. Den uavhengige lokale betjeningen av hver ballastpumpe og av dens tilhørende ballasttankventiler skal være plassert på samme sted.
Fjernbetjenings- og indikatorsystemene skal være adskilt og fungere uavhengig av hverandre, eller ha tilstrekkelig redundans slik at en feil ved ett system ikke gjør driften av noe annet system usikker. Ballastventilene skal feile til lukket stilling ved tap av kontrollkraft eller styrestrøm. Ved reaktivering skal ventilene forbli lukket inntil ballastkontrolloperatøren igjen overtar kontrollen av det reaktiverte systemet. Ballastventilsystemer som ikke feiler til lukket stilling ved tap av kontrollkraft/styrestrøm, aksepteres forutsatt at det kan dokumenteres at innretningens sikkerhet dtiverte systemet. Ballastventilsystemer som ikke feiler til lukket stilling ved tap av kontrollkraft/styrestrøm, aksepteres forutsatt at det kan dokumenteres at innretningens sikkerhet dermed ikke svekkes.
Tankpeilesystemet skal gjøre det mulig å: vise væskenivå i alle ballasttanker. Det skal finnes en sekundær metode til å fastslå nivået i ballasttankene, dvs. peilerør eller annet målesystem. ved krengevinkler i henhold til § 11 nr. 2, tilnærmet vise væskenivå ved sugeledningen i de ballasttanker som er planlagt benyttet til å rette opp innretningen. vise væskenivå i andre tanker, f.eks. brennolje-, ferskvanns- og borevanns/væsketanker som, når de fylles eller tømmes, virker inn på innretningens stabilitet.
Indikatorsystemet for dypgående skal vise dypgående i hvert hjørne av halvt nedsenkbare og oppjekkbare innretninger, og forut og akter for innretninger med skipsskrog.
Det skal utarbeides en skriftlig instruks om bruk av ballastsystemet i henhold til denne forskrift. Instruksen skal innarbeides i innretningens operasjonsmanual. Operasjonsinstruksen skal inneholde: kort informasjon om systemet og normal bruk av det for halvt nedsenkbare innretninger, prosedyrer for ballastering fra forflytningstilstand til sikkerhetstilstand og fra operasjonstilstand til sikkerhetstilstand 1 kort informasjon om mulighetene for bruk etter feil har oppstått (kan evt. stå i beredskapsmanualen). Dersom motfylling etter skade skal brukes som operasjonelt tiltak, skal rutiner for dette angis, jf. § 11 nr. 4.
1 Se krav om slike prosedyrer i forskrift av 20. desember 1991 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger, § 17, § 28 og § 49.
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1992.