Endring i vedtekter for en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal

I

I vedtekter 9. desember 2014 nr. 5013 for en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal er det gjort en rekke endringer. Vedtektene lyder i sin helhet etter dette:

Deltakerkommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til 1. januar 1993.

Alle som med hjemmel i barnevernloven har blitt plassert i institusjoner, som barnehjem og spesialskole, og som har blitt utsatt for overgrep, omfattes av oppreisningsordningen.

Nemnd/sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfeller, når det foreligger svært gode grunner for det.

Eventuell oppreisning er ikke en erkjennelse av juridisk ansvar.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevner et felles oppreisningsutvalg.

Utvalgets skal ha tre medlemmer med relevant kompetanse. Leder for utvalget skal være jurist, fortrinnsvis med dommerkvalifikasjoner. I tillegg skal det utpekes tre vararepresentanter. Dersom noen av de ovenfor nevnte personer må fratre i løpet av virkeperioden skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevne nye medlemmer/vararepresentanter.

Det skal opprettes et felles sekretariat for oppreisingsutvalget. Sekretariatet skal besitte nødvendig faglig kompetanse som for eksempel psykologfaglig og/eller barnevernfaglig kompetanse samt juridisk kompetanse. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Møre og Romsdal fylkeskommune, men er faglig underlagt oppreisningsutvalget.

Personer som ble plassert i institusjon av deltakerkommunen i perioden fram til 1. januar 1993, og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan gis kommunal oppreisning når dette anses rimelig.

Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarlig for å etablere og drive offentlige barnevernsinstitusjoner i fylket i tidsrommet 1. januar 1980–1. januar 1993, kan gi oppreisning til personer som har vært plassert av deltakerkommunenes barnevern i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon i denne perioden, og som kan dokumentere å ha vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt fra ansatt eller annet personale med omsorgs- eller tilsynsansvar under oppholdet.

Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plasseringen iverksatt av det offentlige. Datidens normer for omsorg legges til grunn ved vurderingen av om omsorgssvikt har skjedd.

Oppreisningen ytes bare til søker. Dersom denne dør før vedtak er truffet bortfaller oppreisningen.

Personer som ble utsatt for overgrep eller opplevde omsorgssvikt, kan søke om kommunal oppreisning. Søknad om oppreisning fremsettes for sekretariat.

Søknaden må fremsettes skriftlig. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning, og vedlegge eventuell dokumentasjon. Sekretariatet skal på forespørsel bistå søkerne ved utforming av søknadene.

Dersom mottaker av oppreisning anlegger søksmål for domstolene mot deltakerkommunen/Møre og Romsdal fylkeskommune, skal tidligere mottatt oppreisningsbeløp fra kommunen/fylkeskommunen for samme forhold gå til fradrag fullt ut i tildømt erstatning.

Dersom det er nødvendig kan sekretariatet og/eller oppreisningsutvalget be søkerne om supplerende opplysninger for å sikre at søknaden blir så godt opplyst, at det er forsvarlig å treffe vedtak.

Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget.

Oppreisningsutvalget holder møte til behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes.

Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages.

En part kan i stedet kreve at vedtaket behandles på nytt i oppreisningsutvalget. Reglene om klage i forvaltningsloven § 29 til § 32, § 33 første ledd og § 34 gjelder tilsvarende ved krav om fornyet behandling. Vedtak som følge av fornyet behandling kan ikke kreves behandlet på nytt.

Saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig og skal uansett ikke overstige ett år.

Etter at oppreisningsordningen er avviklet, skal saksdokumenter behandles etter arkivlovens bestemmelser.

Oppreisning kan ytes med et maksimalt beløp på kr 400 000,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. Det skal legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring.

Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som blir tilkjent etter opphold i barneverninstitusjoner som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet 1. januar 1980–1. januar 1993.

Om vedkommende var utsatt for konkrete ulovlige og straffbare handlinger Omfanget av overgrep Graden av omsorgssvikt Om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som var plassert på barnevernsinstitusjon på samme tid Om deltakerkommunen er å bebreide.

Oppreisningen ytes ikke for økonomisk tap.

Dersom søkeren har mottatt erstatning/oppreisning fra annen kommunal, fylkesvis eller den statlige oppreisningsordning for det samme forhold skal det gjøres fullt fradrag for det beløp som er tilkjent tidligere.

Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen to (2) år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Det gis ikke oppreisning for fristoversittelse. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Etter dette faller ordningen bort.

II

Endringene trer i kraft straks.